NO154368B - Fremgangsmaate til overvaakning av mellomregeneratorer samt mellomregenerator til gjennomfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til overvåkning

av mellomregeneratorer som inneholder en digitalsignal-regenerator og en telemetrisignal-regenerator mellom to lednings-terminaler hos et digitalt overføringssystem, hvor telemetrisignaler separat for hver overføringsretning overføres over samme signalvei som de digitale datasignaler, men i et annet frekvensleie, og hvor der fra den første telemetrisignal-regenerator som ikke mottar noe telemetrisignal, syklisk utsendes et eget telemetrisignal og fra telemetrisignal-regeneratoren hos hver etterfølgende mellomregenerator blir frem-

bragt et telemetrisignal som slutter seg til det siste mottatte telemetrisignal og formidler resultater av en feilovervåkning, samt hvor en overvåkning av det mottatte og utsendte telemetrisignal blir gjennomført og mellomregeneratorene blir lokalisert ved den mottagningssidige lednings-' terminal ved opptelling av telemetrisignalene.

I digitale overføringssystemer er det nødvendig å anvende mellomregeneratorer. For lokalisering av defekte regeneratorer finnes der prinsipielt forskjellige klasser av lokaliseringssystemer. Ved en av disse klasser er det for lokalisering av feil nødvendig å avbryte overføringen av informasjoner. Til denne klasse hører også alle metoder med sløyfeslutning i de enkelte mellomregeneratorer. Disse metoder er meget økonomiske og muliggjør en eksakt lokalisering av feil. Imidlertid kan de kreve et lengre driftsavbrudd når det gjelder feil som bare opptrer sjelden eller kortvarig.

Ved den annen klasse av lokaliseringssystemer skjer feil-lokaliseringen under drift. Det har den fordel at der ikke for oppsøkningen av en feil behøves noe driftsavbrudd, og at man ennvidere kan fastslå en langsom forringelse av en eller flere regeneratorer allerede lengre tid før driften faller ut. Disse lokaliseringssystemer behøver et redundant overføringssignal som på grunnlag av en feilbestemmende kode tillater en lokal feil-tolkning, samt et telemetrisystem til overføring av resultatene til en tolkende stasjon. Likeledes kan selvsagt også fullstendig utfall av det digitale mottagningssignal eller av strømforsyn-ingen bli overført. Disse lokaliseringssystemer har riktignok ulempen av større omkostninger til utstyr i de enkelte mellomregeneratorer, men til gjengjeld byr de på så mange fordeler når det gjelder driften, at de blir anvendt i tiltagende grad, særlig ved bredtbåndsystemer. Fra litteraturen er slike metoder allerede kjent.

Således er der i tidsskriftet "Philips Telecomunication

Review", vol. 37, nr. 3, august 1979 på side 144 - 169 beskrevet et såkalt "koaksialtransmisjonssystem" som arbeider med 140 Mbit pr. sekund og er utrustet med en overvåkningsinnretning. Fra en hovedstasjon kan informasjonen om feil utkalles fra de enkelte

mellomregeneratorer via et tastatur.

Ved denne fremgangsmåte behøves en adressering av de enkelte mellomregeneratorer. Dette krever kostbare prosedyrer og fører til unødige forsinkelser av feilmeldingen. Dessuten må der ved mellomregeneratorene innstilles forskjellige adresser.

Fra fransk patentskrift 2 276 744, resp. britisk patentskrift 1 497 740 er der kjent et adressefritt overvåknings-system for pulsregeneratorer hvor et rammenøkkelord (eller rammemarkeringsord) blir utsendt fra den første intakte regenerator, hver gang etterfulgt av en feilblokk med informasjon om overføringsstrekningens feilrater. For hver regenerator er der anordnet et tidsavsnitt eller en kanal som tjener til overvåkning av den for en begynnelses- eller sluttmarkering frie feilblokk. Her blir det dessuten kontrollert om feilblokkene blir korrekt dannet og sammenføyet. Imidlertid skjer der ingen overvåkning av den forhåndenværende kodekontroll-innretning, og en slik overvåkning kan under visse forhold - når regeneratoren overholder kodereglene - heller ikke oppfattes av neste regenerator.

Oppfinnelsens oppgave er å gi anvisning på en adressefri fremgangsmåte til overvåkning av mellomregeneratorer hvor også mellomregeneratorene og deres overvåkningsinnretninger til stadighet blir kontrollert.

Oppgaven blir løst ved at hver telemetrisignal-regenerator frembringer et telemetrisignal med minst én startblokk, en feilblokk og en prøveblokk, at resultater av overvåkningen av overføringsstrekningen og av den respektive digitalsignal-regenerator på i og for seg kjent måte blir overført i feilblokken hos det tilhørende telemetrisignal, at der foretas en selvovervåkning av feilovervåkningsinnretninger for digital-signal-regeneratoren ved simulering av feil, og at resultatet av selvovervåkningen overføres i prøveblokken hos det til-hørende telemetrisignal.

Oppfinnelsen gir også anvisning på en mellomregenerator til bruk ved gjennomførelse av fremgangsmåten som nærmere angitt i patentkrav 14.

Den angitte fremgangsmåte gjør det mulig å arbeide uten rammemarkeringsord, da hvert telemetrisignal som frembringes av en telemetrisignal-regenerator, oppviser en startblokk. Telemetrisignal-regeneratorenes virkemåte forblir den samme uansett om det dreier seg om en første eller en vilkårlig etterfølgende regenerator. Selvovervåkningen gjør det mulig å sondre mellom forstyrrelser av overføringsstrekningen og av mellomgeneratorene. Selvovervåkningens resultat blir overført i prøveblokken.

Ved denne fremgangsmåte er det særlig gunstig om der

for selvovervåkning av mellomregeneratorenes feilovervåkningsinnretninger under overvåkningen av et telemetrisignal tilordnet en eller flere feilblokker tilføres feilovervåkningsinnretningene et styresignal for selvovervåkning.

Mens resultatet av kontrollen av overføringsstrekningen blir overført i en feilblokk, blir der gjennomført en selvovervåkning av mellomregeneratorenes overvåkningsinnretning.

Likeledes er det gunstig om telemetrisignalet inneholder minst én sluttblokk.

Ved signaliseringen av begynnelse og slutt av et telemetrisignal er det mulig på enkel måte å la telemetrisignalene fra forskjellige mellomregeneratorer følge på hverandre.

Fremgangsmåten blir særlig enkel ved at egenutsendelsen

av et telemetrisignal blir utløst ved mangel på begynnelses-markeringer i tilslutning til et telemetrisignal.

Denne fremgangsmåte har den fordel'at siste telemetrisignal lett kan oppfattes av regeneratoren og det egne telemetrisignal utsendes i tilslutning hertil.

Ved denne fremgangsmåte er det videre særlig gunstig

om et rammemarkeringsord som ikke kan forespeiles feilaktig,

for synkronisering av alle telemetrisignal-regeneratorene blir utsendt av første intakte mellomregenerator og plassert foran første telemetrisignal.

Ved hjelp av rammemarkeringsordet skjer en rask synkronisering av telemetrisignal-regeneratorene. Rammemarkeringsordet er valgt slik at det ikke kan forespeiles av et annet digitalsignal. Dette ,blir oppnådd ved at der i telemetrisignalets startmarkering forekommer kombinasjoner som ikke opptrer i rammemarkeringsordet. Hensiktsmessig blir rammemarkeringsordet plassert foran første telemetrisignal.

Det er også gunstig om det mottatte rammemarkeringsord blir regenerert i hver mellomregenerator og der, når der ikke er mottatt noe rammemarkeringsord, blir utsendt et nygenerert rammemarkeringsord på samme tidspunkt innen varigheten av en syklus.

Med denne forholdsregel blir det oppnådd at rammemarkeringsordet blir utsendt på samme plass selv i tilfellet at der ikke mottas noe rammemarkeringsord. Til rammemarkeringsordet slutter så telemetrisignalet seg automatisk.

Ytterligere gunstige utformninger av oppfinnelsesgjenstan-den er angitt i øvrige underkrav.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et prinsippkoblingsskjerna for et overvåknings-system som er utført i samsvar med oppfinnelsen og inngår i et digitalt overføringssystem. Fig. 2 er et tidsdiagram med eksempel på et telemetrisignal i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 3 er et prinsippkoblingsskjema for en telemetrisignal-generator.

Fig. 4 viser en kode-overvåkningskobling for AMI-kode.

Fig. 5 viser en annen kode-overvåkningskobling i en regenerator for pBqT-kode. Fig. 6 viser oppbygningen av et alternativt telemetrisignal. Fig. 7 er et tidsdiagram for forskjellige alternative telemetrisignal-regeneratorer, og

fig. 8 er et blokkoblingsskjema for en alternativ telemetrisignal-regenerator .

I det digitale overføringssystem som er vist i prinsipp-skjemaet på fig. 1, er der mellom sendedelen LES av en første ledningsterminal og mottagningsdelen LEE av en annen ledningsterminal innkoblet mellomregeneratorer ZWR1ZWR(n-1) og ZWR(n) som er forskjellige avhengig av den anvendte kabels

lengde og egenskaper. Utgangen fra sendedelen LES av lednings-terminalen er f.eks. via en koaksialkabel KK forbundet med inngangen EZW til en første komplett mellomregenerator ZW1.

Via en første frekvenspense Wl er der tilkoblet en digitalsignal-regenerator DR; og via en annen utgang fra frekvenspensen Wl er en telemetrisignal-regenerator TR tilkoblet med sin inngang. Frekvenspensen Wl skiller telemetrisignalet^ som overføres i et annet frekvensområde^ fra det digitale datasignal. Utgangene fra begge regeneratorene er ført sammen via en annen frekvenspense W2 og koblet til mellomregeneratorens utgang AZW. Ved noen overføringsinnretninger kan frekvenspensene Wl, W2 erstattes med et avgreningspunkt og et sammenføringspunkt. I mellomregeneratoren ZW1 forekommer denne anordning en gang for hver overfø-ringsretning. Byggegruppene for den motgående retning er for-synt med samme betegnelse med tillegg av en apostrof (')• Foruten en komplett mellomregenerator ZWl er bare de deler ZWR(n-1) og ZWR(n) av mellomregeneratoren som Virker i den ene retning, vist som rektangulære blokker. Mottagningsdelen LEE av den annen ledningsterminal inneholder igjen en frekvenspense W og en feilbestemmende innretning FE.

På koaksialkabelen KK blir foruten det digitale signal også telemetrisignalene overført. I en frekvenspense ved inngangen til en mellomregenerator blir telemetrisignalene avgrenet og til-ført en telemetrisignal-regenerator. Telemetrisignal-regeneratoren har til oppgave å regenerere de mottatte telemetrisignaler, kontrollere de digitale signaler såvel som digitalsignal-regeneratoren og overføre prøveresultatene i telemetrisignalet til tolk-ningsstedet, altså den feilbestemmende innretning. Er der tale om telemetrisignalet fra en mellomregenerator; så dreier det seg om det telemetrisignal som frembringes av dens telemetrisignal-regenerator TR. Det digitale signal blir regenerert og sendt videre i mellomregeneratorens digitalsignal-regenerator uavhengig av telemetrisignalet. Mellom digitalsignal-regeneratoren og telemetrisignal-regeneratoren finnes der forbindelser som prøvesigna-lene overføres over. Utgangssignalene fra begge regeneratorene blir ved forskjellig frekvensleie sammenfattet via den annen frekvenspense W2. Spenningsforsyningen via en fjernmatningspense er ikke vist.

På fig. 2 ses oppbygningen av et telemetrisignal TS og sam-menføyningen av flere telemetrisignaler. Et telemetrisignal TS omfatter f.eks. to startblokker Sl og S2. Til disse slutter seg en feilblokk Fl som overføres to ganger, den annen gang invertert. Feilblokken Fl inneholder f.eks. det overførte digitale datasig-nals feilrate. Til annen feilblokk slutter seg en prøveblokk P som likeledes overføres to ganger, annen gang i invertert form. I prøveblokken overføres prøveresultatet av en selvprøvning

av mellomregeneratorens overvåkningsdel. Til prøveblokken slutter seg to sluttblokker El,l og E2,l.

Fremgangsmåten vil nå bli belyst under henvisning til fig.

2. Det skal i den forbindelse antas at strømforsyningen av de tre mellomregeneratorer ZWR1, ZWR2 og ZWR3 kobles fra. Etter innkoblingen blir der først fra alle mellomregeneratorene sendt ut en varig kombinasjon istedenfor et telemetrisignal. Etter en på forhånd gitt ventetid T2 Z. Tl (Tl = syklustid) begynner første mellomregenerator med utsendelsen av første telemetrisignal TS1,1. Ved mottagningen av en varig kombinasjon eller et telemetrisignal under tilbakestillingstiden T3-^T2 forhindres egensendingen av telemetrisignaler. Isteden gir annen mellomregenerator ZWR2 det første telemetrisignal fra første mellomregenerator ZWR1 videre. Etter mottagning av første sluttegn El,l begynner annen mellomregenerator ZWR2 med utsendelsen av startblokken Sl,2 av sitt første telemetrisignal. Da der under tiden for utsendelse av første startblokk blir mottatt en annen sluttblokk E2,l, blir også de følgende blokker av første telemetrisignal TS1,2 fra annen mellomregenerator ZWR2 sendt ut. På samme måte slipper tredje mellomregenerator ZWR3 de første telemetrisignaler fra første og annen mellomregenerator ZWR1, resp. ZWR2, igjennom. Etter mottagning av et annet sluttsignal E2,2 blir dens første telemetrisignal TS1,3 sendt ut. Blir der ikke sendt ut noe prøve-signal, blir der igjen hensiktsmessig sendt ut et bestemt signal, f.eks. et 1 : 1-skift. Ved mottagningen av dette varige signal for en tilbakestillingstid T3* eT2 blir utsendelsen av et eget telemetrisignal forbudt mellomregeneratoren, og isteden blir det mottatte signal gitt videre. En selvstendig utsendelse av det egne telemetrisignal, altså et signal som ikke er utløst av telemetrisignalet fra foregående mellomregenerator, kommer først i stand når der i løpet av en prøvetid T>Tl ikke blir mottatt noe telemetrisignal, noen varig kombinasjon eller to suksessive sluttblokker.

Den telemetrisignal-regenerator TR som er vist i prinsippet på fig. 3, får ved sin inngang ET telemetrisignalet tilført.

Det kommer via en demodulator DE og en regenerator RE til en inngang til en innskuddskobling ES. Til utgangen fra regeneratoren RE er der dessuten koblet en første overvåkningsinnretning UE1. En første utgang fra denne overvåkningsinnretning fører til et tilkoblingspunkt AST, en annen utgang er koblet til en tilbake-setningsinngang 2 til en feilteller FZ, og en tredje utgang fra denne første overvåkningsinnretning er forbundet med inngangen

3 til en signalgenerator SG. Feiltelleren FZ er forbundet med signalgeneratoren over en databus FB. Feiltelleren FZ er videre forbundet med utgangen fra en kode-overvåkningsinnretning UEC hvis inngang EF er forbundet med datasignalregeneratoren DR.

Via en ytterligere inngang EU er der til datasignalregeneratoren koblet en annen overvåkningskobling UE2 som overvåker dens utgangssignal. Utgangen fra annen overvåkningskobling UE2 er forbundet med en annen inngang til signalgeneratoren SG. Signalgeneratoren er i sin tur via en databus SB forbundet med innskuddskoblingen ES. Signalgeneratorens utgang og innskuddskob-lingens utgang er dessuten forbundet med en tredje overvåkningskobling UE3, hvis utgang er forbundet med en inngang 2 - styreinngang - til en modulator MO, mens utgangen fra innskuddskoblingen ES er forbundet med signalinngangen 1 til modulatoren MO. Mo-dulatorens utgang er ført til et tilkoblingspunkt AT som er forbundet med annen frekvenspense W2 (fig. 1) hos mellomregeneratoren ZWR. Dessuten er der på fig. 3 vist en taktsentral TZ som får et signal fra demodulatoren DE. Taktutganger fra taktsentralen er forbundet med signalgeneratoren, innskuddskoblingen og modulatoren. Fra første overvåkningskobling UE1 er der dessuten ført en styreledning til taktsentralen TZ.

Etter den frekvensmessige fraskillelse i frekvenspensen Wl blir telemetrisignalet tilført demodulatoren DE via inngangen ET. Det demodulerte signal blir i en regenerator regenerert med hensyn til amplitude og tid. Det regenererte telemetrisignal blir tilført første overvåkningsinnretning UEl og tolket der. Således blir f.eks. startsignalet tolket,idet en tilsvarende binærkombi-nasjon blir konstatert med en portkobling. Er et telemetrisignal mottattj så blir det under passering av innskuddskoblingen ES til-ført modulatoren og sendt videre uforandret. Konstaterer først overvåkningskoblingen UEl derimot første sluttblokk, blir der avgitt et signal til signalgeneratoren SG, som genererer en startblokk og leverer den videre til innskuddskoblingen ES. Innskuddskoblingen inneholder en parallell-serieomformer, f.eks. et skiftregister. Istedenfor annen sluttblokk av det mottatte telemetrisignal blir der nå overført en startblokk. Konstaterer første overvåkningskobling UEl en annen sluttblokk, overføres en annen startblokk og i tilslutning til denne en feilblokk - f.eks. dob-belt. Derpå blir der så overført to prøveblokker. Informasjonen for feilblokker og prøveblokker uttas fra feiltelleren og annen overvåkningskobling UE2. Mens feiltelleren f.eks. inneholder informasjon om overføringsfeilraten, kontrollerer annen overvåkningskobling UE2 om utgangssignalet.fra digitalsignal-regeneratoren er feilfritt. Under utsendelsen av feilblokkene blir der fra første overvåkningskobling UEl ved tilkoblingspunktet AST avgitt et signal hvormed overvåkningsinnretningen i digitalsignal-regeneratoren blir testet. Ved hjelp av dette signal blir der f.eks. simulert kodefeil. Disse kodefeil kommer som feilpulser igjen til feiltelleren, så der kan gjennomføres en selvkontroll av overvåkningsinnretningene. Ved slutten av det egengenererte telemetrisignal blir der overført to sluttblokker. Tredje overvåkningskobling UE3 kontrollerer antall sluttblokker avgitt av innskuddskoblingen. Blir en sluttblokk nr. 2 sendt ut av innskuddskoblingen uten å være generert av signalgeneratoren SG,

så beror det på en feilfunksjon av telemetrisignal-regeneratoren. Utsendelsen av denne annen, defekte sluttblokk blir derfor for-hindret av tredje overvåkningsinnretning. Herved blir der ikke hengt noe ytterligere telemetrisignal på av den etterfølgende telemetrisignal-regenerator, og den defekte telemetrisignal-regenerator kan fastslås.

I den kode-overvåkningsinnretning UEC1 for en AMI-kode som er vist på fig. 4, blir de positive pulser av AMI-signalet via en første inngang EDI tilført D-inngangen til et første D-kipptrinn KDl. Via en annen inngang ED2 blir de negative pulser av AMI-signalet tilført D-inngangen til et annet kipptrinn KD2. Pulsene samples av en mottagningstakt TE som er ført til taktirin-gangene til de to kipptrinn KDl og KD2. Q-utgangen fra første D-kipptrinn KDl er forbundet med setteinngangen til et SR-kipptrinn K3. Q-utgangen fra annet D-kipptrinn KD2 er forbundet med tilbakesetningsinngangen R til kipptrinnet K3. Via et første forsinkelsesledd VI (forsinkelsestid én bitlengde) er Q-utgangen fra kipptrinnet K3 forbundet med inngang 1 til en tredje OG-port U3. Q-utgangen fra tredje kipptrinn K3 er via et første forsinkelsesledd forbundet med første inngang til en fjerde OG-port U4. Som forsinkelsesledd kan der her også anvendes bistabile kipptrinn som påstyres av takten TE. Takten TE er via et gangtids-ledd LZ ført til den respektive tredje inngang til tredje og fjerde OG-port U3, U4. Den annen inngang til tredje OG-port U3 er forbundet med utgangen fra en første ELLER-port 01, hvis første inngang er forbundet med setteinngangen til kipptrinnet K3, og hvis annen inngang er forbundet med utgangen fra f.ørste OG-port Ul. På samme måte er annen inngang til fjerde OG-port forbundet med utgangen fra en annen OG-port, hvis første inngang er forbundet med tilbakesetnings inngangen til tredje kipptrinn K3, <p>g hvis annen inngang er forbundet med utgangen fra en annen OG-port U2. Utgangene fra tredje og fjerde OG-port U3, U.4 er forbundet med inngangene til en tredje OG-port U3 hvis utgang er ført til et punkt AF. Ved denne utgang avgis feilpulser, og tilkoblingspunktet AF er forbundet med inngang 1 til feiltelleren på fig. 3. Første inngang til første OG-pprt er forbundet med første inngang til tredje OG-port, dvs. med utgangen fra første forsinkelsesledd VI. Den annen, inverterende inngang til første OG-port er forbundet med Q-utgangen fra annet D-kipptrinn KD2. Første inngang til annen OG-pprt er forbundet med første inngang til fjerde OG-port. Den annen, inverterende inngang til annen OG-port U2 er forbundet med Q-utgangen fra 'første D-kipptrinn KDl. De tredje innganger til første og annen OG-port Ul, U2

er sammenkoblet og ført til et tilkoblingspunkt EST, som er forbundet med tilkoblingspunktet AST for telemetrisignal-regeneratoren på fig. 3. Via forsinkelsesleddene VI og V,2 blir til en-hver tid polariteten av ,den forutgående bit sammenlignet med polariteten av den sist overførte bit. Er der mottatt to inn-gangspulser med samme polaritet^ blir der over tredje <p>g fjerde OG-port avgitt en feilpuls. Skjer derimot det forskriftsmessige skift, dvs. at der på en positiv puls følger en negativ puls, blir der ikke avgitt noen feilpuls. Ved styreinngangen EST blir logisk ETT tilført for kontroll. Derved blir OG-pprtene Ul, resp. U2, bragttil likeledes å avgi feilpulser når der etter en mottagningspuls ikke følger noen ytterligere puls. En ytterligere k<p>blingsvariant til kontroll av feiltelleren i telemetrisignal-regeneratoren ville f.eks. være mulig ved stadig avgivelse av feilpulser fra kode-overvåkningskobl.ingen. På fig. 4 er for det første utgangene Q fra første D-kipptrinn KDl <p>g Q fra ,annet D-kipptrinn KD2 ført ut. Disse utganger, betegnet ADS1, behøves for en kodetransparent AMI-regenerator. Dessuten er Q- og Q-utgangen fra tredje kipptrinn K3 - betegnet ADS2 - ført ut. Disse utganger blir anvendt ved en ikke kodetransparent AMI-regenerator.

Med den kode-overvåkningskobling UEC2 for pBqT-kode som

er vist på fig. 5, blir der via en første inngang EDll tilført et første D-kipptrinn KDll positive skrittomslag. De negative skrittomslag blir invertert, altså likeledes som positive pulser, tilført et annet D-kipptrinn KD12 via en annen inngang ED12. Q-utgangen fra dette kipptrinn er forbundet med første inngang til en LDS-overvåkningskobling. Q-utgangen fra første kipptrinn KDll er via en ELLER-port Oll forbundet med en annen inngang til LDS-overvåkningskoblingen. Takten TE er ført både til de to kipptrinns taktinnganger og til LDS-overvåkningskoblingens taktinngang. Utgangen fra en OG-port UIO er forbundet med en annen inngang til ELLER-porten Oll. OG-porten UIO har en inverterende inngang som er forbundet med Q-utgangen fra kipptrinnet KD12. Annen inngang til OG-porten er ført til et tilkoblingspunkt EST som er forbundet med punktet AST på fig. 3. Utgangen fra overvåkningskoblingen LDS-UE er ført til et tilkoblingspunkt AF som er forbundet med inngang 1 til feiltelleren FZ på fig. 3.

Ved pBqT-koden blir der benyttet bestemte dannelseslover for å opprettholde likevekt av overførte negative og positive pulser. I LDS-overvåkningskoblingen blir forløpet ifølge denne dannelseslov kopiert. Blir dannelsesloven ikke overholdt^så avgir LDS-overvåkningskoblingen en feilpuls. LDS-overvåkningskoblingen består i enkleste tilfelle av en forlengs-baklengsteller. Forblir den digitale sum ikke innen et bestemt område, så avgir LDS-overvåkningskoblingen en puls. Via styreinngangen EST blir der imidlertid tilført LDS-overvåkningskoblingen et overvåknings-signal. For annen inngang til LDS-overvåkningskoblingen blir der forespeilet positive skrittomslag, selv om der ikke blir mottatt noe skrittomslag. Overvåkningssignalet opptrer i den forbindelse f.eks. under utsendelsen av feilblokkene F.

Det alternative telemetrisignal TS som er vist på fig. 6, består av en startmarkering A og en informasjonsdel IT. Startmarkeringen tjener til sondring med hensyn til om der mottas eller ikke mottas noe telemetrisignal, og i informasjonsdelen IT blir der overført overvåkningsdata. Således kan f.eks. feilrate, signalutfall eller melding om tap av synkronisme bli over-ført.

Forløpet av fremgangsmåten vil i det følgende bli belyst ved det tidsdiagram for de forskjellige telemetrisignal-regeneratorer som er vist på fig. 7. Den første viste telemetrisignal-4 4

regenerator TR (n-1) i mellomregeneratoren ZWR (n-1) utsender først rammemarkeringsordet RKW. Så følger første telemetrisignal TS'1 f ra første mellomregenerator. Til disse signaler slutter seg telemetrisignalene fra de ytterligere telemetrisignal-regeneratorer. Det egne telemetrisignal TS 4(n-1) overføres sist. Neste telemetrisignal-regenerator TR (n) gir etter en forsinkelse rammemarkeringsordet RKW og telemetrisignalene TS 4 1 til TS' 4(n-1) videre. Etter siste mottatte telemetrisignal TS 4(n-1) blir der ikke lenger konstatert noen startmarkering A. Nå blir det egne telemetrisignal TS 4' (n) sendt ut. Men da det mottatte telemetrisignal ble forsinket med startmarkeringen svarende til forsinkel-sen f i gangtidslageret LS, slutter det egne telemetrisignal seg-til de mottatte og videreleverte telemetrisignaler uten mellomrom. Den samme prosess blir gjentatt ved alle følgende telemetrisignal-regeneratorer. I den overvåkede mottagningssidige ledningsterminal LEE blir tilhørigheten til mellomregeneratorene til-veiebragt ved opptelling av de mottatte telemetrisignaler. Ved intakt overføringsstrekning inneholder første telemetrisignal således etter rammemarkeringsordet informasjon om første mellomregenerator og siste telemetrisignal informasjon om siste regenerator, altså om den som ligger nærmest mottageren hos ledningsende-terminalen LEE.

Får f.eks. den alternative mellomregenerator TR 4(n+1) ikke lenger noe mottagningssignal, så sender den av seg selv rammemarkeringsordet ut på samme tid og føyer så sitt eget telemetrisignal direkte til. Telemetrisignalene fra de følgende telemetri-signalregeneratorer slutter seg så igjen til dette.

Blokkskjemaet på fig. 8 viser den alternative telemetrisig-nalregenerator TR 4 som er tilordnet digitalsignal-regeneratoren DR. Inngangen EZW til den alternative mellomregenerator ZWR</ >svarer til inngangen EZW på fig. 1. Her opptrer det samlede overførte signal, altså det digitale datasignal og telemetrisignalet. Tilkoblingspunktet EZW er forbundet med en inngang til et avgreningspunkt Wl. En første utgang fra avgreningspunktet Wl er ført til en inngang til en digitalsignal-regenerator DR, og en annen utgang fra avgreningspunktet er forbundet med inngangen ET til en demodulator DE i telemetrisignal-regeneratoren TR 4. Demodulatorens utgang er ført til en synkroniseringsinnretning SY og også til en datainngang ED til gangtidslageret LS. Utgangen fra synkroniseringsinnretningen SY er forbundet med en syn-kroniseringsinngang ESY til en frekvensdeler RT hvis taktinngang ET er koblet til utgangen fra en oscillator OS. Som gangtidslager LS kan der benyttes et digitalt skiftregister. Til parallellutgangene fra dette skiftregister er der koblet en start-slutt-bestemmende kobling AEK, hvis utganger griper inn i styringen STE. Med en inngang EF er en kode-overvåkningsinnretning UEC koblet til digitalsignal-regeneratoren DR. Kodeovervåkningen kontrollerer f.eks. motstrid til overføringskoden. Likeledes er det mulig å kontrollere feilrate, signalutfall, taktutfall av digitalsignal-regeneratoren osv. Utgangen fra kodeovervåkningen er forbundet med en koder AK som tolker resultatet av kodeovervåkningen og omsetter det til en binær form egnet for overføringen. Utgangen fra koderen AK er forbundet med datainngangen ED til et telemetrisignal-register TRE. Utgangen fra dette register og utgangen fra gangtidslageret LS er ført til et ELLER-ledd OD. Via en styreledning SL er gangtidslageret LS og telemetrisignal-registeret TRE forbundet med styre-enheten STE. ELLER-leddets utgang er forbundet med en modulator MO, hvis utgang AT er koblet til det utgangssidige sammenføringspunkt W2 for digitalsignal-regeneratoren DR. En taktutgang fra frekvensdeleren RT er ført til taktinngangen til gangtidslageret LS, til styre-enheten STE og til telemetrisignal-registeret TRE. Mellomregeneratorens utgang AZW stemmer overens med utgangen med samme betegnelse på fig. 1.

Ved inngangen EZW til den alternative mellomregenerator ZWR opptrer det samlede overførte signal. Mens det digitale datasignal fra digitalsignal-regeneratoren blir regenerert, kommer det avgrenede telemetrisignal via en inngang ET til en demodulator DE. Ved dennes utgang opptrer telemetrisignalet i digital, for det meste binær form. Så snart synkroniseringsinnretningen SY har konstatert rammemarkeringsordet RKW, setter den frekvensdeleren RT i utgangsstilling. Synkroniseringsinnretningen inneholder i det vesentlige portkoblinger. Frekvensdeleren RT er utført slik at den svarende til syklustiden hvormed rammemarkeringsordet blir utsendt, på ny avgir et signal. Den inntegnede taktutgang fra frekvensdeleren RT har bare symbolsk karakter, idet der behøves forskjellige takter for styringen. Det signal som avgis av demodulatoren, kommer inn på et gangtidslager som særlig enkelt kan være et skiftregister. Til parallellutgangene fra dette skiftregister er den start-slutt-bestemmende enhet AEK koblet. Gangtidslagerets forsinkelse tilsvarer lengden av telemetrisignalets startmarkering A. Det mottatte telemetrisignal TSE blir med forsinkelse via gangtidslageret LS sendt ut igjen via ELLER-leddet OD og modulatoren MO. Hvis der ikke mottas noe ytterligere telemetrisignal, avgir den start-slutt-bestemmende enhet en kommando til styreenheten STE. Denne gir en kommando videre til koderen AK, som genererer en startmarkering og skriver den inn i telemetrisignal-registeret TR. Etter at det mottatte telemetrisignal har forlatt gangtidslageret^ blir startmarkeringen utløst fra telemetrisignal-registeret TR og sendt ut over ELLER-leddet OD. Derpå blir informasjonsdelen IT av det egne telemetrisignal sendt ut. Blir der ikke lenger mottatt noe rammemarkeringsord RKWj så sørger frekvensdeleren RT for at der allikevel blir sendt ut et rammemarkeringsord på samme plass. Dette er tilfellet hver gang frekvensdeleren RT passerer en nullstilling. Rammemarkeringsordet blir f.eks. generert i koderen og sendt ut over telegrafisignal-registeret.

Bak modulatoren MO blir det digitale datasignal og telemetrisignalet så igjen sammenfattet i sammenføringspunktet W2.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til overvåkning av mellomregeneratorer (ZWR) som inneholder en digitalsignal-regenerator (DR) og en telemetrisignal-regenerator (TR) mellom to lednings-terminaler hos et digitalt overføringssystem, hvor telemetrisignaler separat for hver overførings-retning overføres over samme signalvei som de digitale datasignaler, men i et annet frekvensleie, og hvor der fra den første telemetrisignal-regenerator (TR) som ikke mottar noe telemetrisignal, syklisk utsendes et eget telemetrisignal og fra telemetrisignal-regeneratoren (TR) hos hver etterfølgende mellomregenerator (ZWR) blir frem-bragt et telemetrisignal som slutter seg til det siste mottatte telemetrisignal og formidler resultater av en feilovervåkning, samt hvor en overvåkning av det mottatte og utsendte telemetrisignal (TS) blir gjennomført og mellomregeneratorene (ZWR) blir lokalisert ved den mottagningssidige ledningsterminal ved opptelling av telemetrisignalene, karakterisert ved at hver telemetrisignal-regenerator (TR) frembringer et telemetrisignal (TS) med minst én startblokk (S), en feilblokk (F) og en prøveblokk (P), at resultater av overvåkningen av overføringsstrekningen og av den respektive digitalsignal-regenerator (DR) på i og for seg kjent måte blir overført i feilblokken (F) hos det tilhørende telemetrisignal, at der foretas en selvovervåkning av feilovervåkningsinnretninger (UEC, UE2) for digitalsignal-regeneratoren (DR) ved simulering av feil, og at resultatet av selvovervåkningen overføres i prøve-blokken (P) hos det tilhørende telemetrisignal (TS).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der for selvovervåkning av mellomregeneratorenes feilovervåkningsinnretninger (UEC, UE2) under overvåkningen av et telemetrisignal tilordnet en eller flere feilblokker (F) tilføres feilovervåkningsinnretningene et styresignal for selvovervåkning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at telemetrisignalet inneholder minst én sluttblokk (E).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at der i telemetrisignalene . inneholdes to start- og/eller to sluttblokker og feil- og kontroll-informasjonen hos feil- og sluttblokken overføres redundant.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at annen mottatte sluttblokk (E2) over-dekkes med første utsendte startblokk (S1) hos det følgende telemetrisignal, og at utsendelsen av et eget telemetrisignal forhindres når der ikke blir mottatt noen annen sluttblokk (E2).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at utsendelse av to sluttblokker bare skjer når det dreier seg om et selvgenerert telemetrisignal.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at der når telemetrisignalet fra foregående mellomregenerator uteblir i en prøve-tid større enn syklustiden (T1), automatisk utsendes en varig bitkombinasjon, hvori telemetrisignalet fullstendig inn-blendes i avstand lik syklustiden.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at der som varig bitkombinasjon tjener et varig-ett eller et ett-null-skift.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at første innblending av et telemetrisignal etter uteblivelse av en varig bitkombinasjon eller av et telemetrisignal tidligst skjer etter en ventetid T2 < T1, og at mottagningen av et inngangssignal (varig kombinasjon, telemetrisignal) innen et tilbakestillingstidsrom T3 < T2 forhindrer egensending av et telemetrisignal.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at telemetrisignalet består av en til startblokken (S) svarende begynnelsesmarkering (A) og en informasjonsdel, og at selvutsendelsen av et slikt telemetrisignal (TS ) utløses ved hjelp av et telemetrisignal (TR ) nar der etter mottagning av et telemetrisignal (TS ) ikke mottas noen ytterligere begynnelsesmarkering.

11. Fremgangsmåte som a~ngitt i krav 10, karakterisert ved at et rammemarkeringsord (RKW) som ikke kan forespeiles feilaktig, for synkronisering av alle telemetrisignal-regeneratorene utsendes av første intakte mellomregenerator og plasseres foran første telemetrisignal (TS 1 ) .

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at en telemetrisignalrege-nerator (TR ) nar den ikke har mottatt noe rammemarkeringsord (RKW), selv genererer et rammemarkeringsord (RKW) og utsender det på samme tidspunkt som det tidligere mottatte innen varigheten av en syklus.

13. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at telemetrisignalene sendes over en sløyfekobling via frem- og tilbakekobling av det digitale overføringssystem.

14. Mellomregenerator (ZWR) til gjennomførelse av en fremgangsmåte i et av kravene 1-9, omfattende en digitalsignalregenerator (DR) til regenerering av det digitale signal og en telemetri-signalregenerator (TR) hvis inngang får telemetrisignalet (TS) tilført over en første frekvenspense (Wl), og som via en demodulator (DE) er forbundet med en regenerator (RE), en kodeover-våkningsenhet (UEC) for det digitale signal og en til denne koblet feilteller (FZ), en modulator (MO) og en annen frekvenspense (W2) over hvilken telemetrisignalet (TS) igjen innmates, karakterisert ved at telemetrisignalregenera-toren (TR) inneholder en signalregenerator (SG) hvori der gene-reres telemetrisignaler (TS), hvert med minst én startblokk (S), en feilblokk (F), en prøveblokk (P) og to sluttblokker (E), at en første overvåkningskobling (UEl) er tilkoblet utgangen fra regeneratoren (RE), som via en utgang (AST) under mottagning av feilblokker avgir et signal til selvovervåkning til digitalsignalregeneratoren (DR), at en styreutgang fra første overvåkningskobling (UEl) er forbundet med en inngang (3) til signalregeneratoren (SG), som forårsaker gjennomkobling av det mottatte signal eller utsendelse av et eget telemetrisignal over en databuss (SB) og en innskuddskobling (ES) hvis reelle inngang er tilkoblet regeneratorens (RE) utgang, og hvis utgang er tilkoblet modula-torens (MO) inngang (1), at der er anordnet en annen overvåkningsinnretning (UE2) til å overvåke mellomregeneratorens utgangssignal, og at innganger til en tredje overvåkningskobling (UE3) er tilkoblet utgangen fra signalregeneratoren (SG) og utgangen fra innskuddskoblingen, som kontrollerer telemetrisignalet og griper inn i modulatoren (MO) via en styreinngang (2) samt forhindrer feilaktig videregivelse av en annen sluttblokk (E2).