NO782815L - Forvarmingssystem med gass-resirkulasjon - Google Patents

Description

Forvarmingssystem med gass- resirkulasjon.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer varmesystemer, spesielt en

ny anordning for forvarming av tilslagsmateriale, som metall-. skrap, for utdrivning av flyktige stoffer fra materialet for dette smeltes.

US patentskrift 3 383 099 viser et forvarmingssystem som er egnet for oppvarming av metallskrap for dette går til smelteovn. Ved dette system holdes en beskikning metallskrap i et kar og hete gasser fra et sett gass- eller oljebrennere drives gjennom chargen. Dette har vist seg å fore til meget hurtig og effektiv foroppvarming av metaller. Brennerne for slike for-varmere kan dessuten drives ved meget hoye temperaturer i lan-ge tidsperioder uten at det blir behov for utskiftning. De brennbare, flyktige stoffer som drives ut under forvarmingen kan også forbrennes i prosessen og deres forbrenningsvarme kan til en viss grad gjenvinnes. Systemet er dog noe ineffektivt for så vidt som det krever oppvarming av store mengder forbrenningsluft, som deretter går ut som varmetap.

Det er også foreslått å bruke elektriske varmesystemer av en type som er vist og beskrevet i sokerens US patentskrift (soknad 701 013 av 30. juni 1976) for forvarming av metallskrap. Ved et slikt elektrisk forvarmingssystem benyttes varmeelemen-ter som varmes til hoye temperaturer ved at det sendes sterke elektriske strommer gjennom dem. Den varme som utvikles i disse elementer stråles så ut på metallskapet. Et slikt elektrisk varmesystem er•effektivt, idet det ikke krever oppvarming av forbrenningsluften. Men det er i denne forbindelse ikke mulig å utnytte forbrenningsvarmen fra de brennbare, flyktige stoffer som drives ut av metallskrapet på en effektiv måte. i ' Foreliggende oppfinnelse har fordelen ved forvarmesystemet av j strålevarmetypen. Samtidig tillater det effektiv utnyttelse av varmen som oppstår ved forbrenning av de flyktige stoffer som drives ut av det forvarmede materiale.

Ifolge oppfinnelsen blir materiale som inneholder fordampbare, forbrennbare bestanddeler forvarmet ved at materialet blir på-fort tilstrekkelig varme til fordampning av de flyktige stoffer. De fordampede, brennbare stoffer blandes med luft for dannelse av en brennbar blanding og blandingen ledes gjennom en ledning i nærheten av det materiale som oppvarmes. Den brennbare blanding tennes i og rundt ledningen for generering av ytterligere varme som ledes fra ledningen mot det materiale som skal varmes opp.

Ved en foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen anbringes metallskap som skal forvarmes i en beholder med åpen topp, som plasseres under en forvarmerhette. Langs innsiden av hetten forloper gass-stromningsledninger. Det er anordnet vifter for uttrekking av gasser fra innsiden av hetten og for å lede dem tilbake gjennom ledningene i form av en brennbar blanding. Ledningene er elektrisk ledende og det er sorget for organer som sender elektrisk strom gjennom dem, slik at de oppvarmes. Denne varme stråles fra ledningene mot metallskrapet. Samtidig varmes den brennbare blanding i ledningene til en temperatur ovenfor dens tenningstemperatur. Dette fremkaller forbrenning av blandingen og forbrenningsproduktene ledes gjennom åpninger i ledningene ned over metallskrapet for å bidra til forvarmingen. I hver ende av ledningene er det anordnet ekshaust- og resirkulasjonsspjeld, og disse justeres for å opprettholde be-stemte trykk og temperaturer i systemet.

De viktigste trekk ved oppfinnelsen er skissert i grove trekk ovenfor. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil bli omtalt nedenfor. Fagfolk vil innse at den erkjennelse beskrivelsen base-rer seg på lett kan benyttes som utgangspunkt for andre utforel-ser for gjennomfbring av fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen.

i Det er valgt et utfbreiseseksempel som skal illustrere oppfin- i

: nelsen i tegningen, hvor

i fig. 1 er et sideriss av et forvarmingssystem for metallskrap, hvor foreliggende oppfinnelse er virkeliggjort,

fig. 2 er tatt etter linjen 2-2 i fig. 1,

fig. 3 er tatt etter linjen 3-3 i fig. 1,

fig. 4 er tatt etter linjen 4-4 i fig. 3,

fig. 5 er et snitt i storre målestokk, som viser det indre av forvarmesystemet som vist i fig. 3,

fig. 6 er tatt etter linjen 6-6 i figæ 5 og

fig. 7 er et skjema i perspektiv av en styreanordning for forvarmesystemet ifolge fig. 1.

Forvarmesystemet som vist i fig. 1 drives for klargjoring av metallskrap for tilforsel til en smelteovn, f.eks. en induksjons-ovn. Under slik beskikning foreligger det allerede en betydelig mengde smeltet metall i smelteovnen. På grunn av den hoye temperatur i smelteovnen, er det viktig at metallskrapets temperatur forhoyes for beskikningen. Denne forvarming vil fore til at flyktige stoffer, som olje, vann m.v. drives ut fra metallskrapet. Hvis disse flyktige bestanddeler forelå på metallskrapet, når dette senkes ned i metallsmelten i ovnen, ville de forårsake voldsomme og meget farlige utbrudd i ovnen. Det har også vist seg at smelteovnen kan drives meget effektivt, hvis metallskrap forvarmes for det fores til smelteovnen.

Ved forvarmesystemet ifolge fig. 1 fores metallskrap forst til en veietrakt 10 ved hjelp av et hensiktsmessig transportorgan, f.eks. en skraptransportmagnet 12. Når metallskrap med en bestemt vekt er avgitt til veietrakten, blir det helt ut (som antydet med stiplede streker) i en torkevogn 14. Torkevognen bæres av en boggi 16, som i sin tur ruller på skinner 18, fra en laste-stilling A, vist med full strek, til forvarme- hhv. tippestil-ilinger B hhv. C, som er gjengitt i stiplede linjer. j Når torkevognen 14 har mottatt sin metallskrap-ladning, kjores \ den langs skinnene 18 til forvarmestillingen B under torkehet-' ten 20. Som nærmere omtalt nedenfor, blir metallskrapet i torkevognen 14 forvarmet til en bestemt temperatur, f.eks. 371°C,. mens vognen befinner seg under torkehetten 20. Når metallskrapet er forvarmet som nevnt, drives vognen 14 tilbake til tip-pestillingen C. Som vist i fig. 2, tippes torkevognen 14 deretter, slik at det forvarmede metallskrap faller ned i et be-skikningskar 22. Beskikningskaret overfores deretter med hen-siktsmessige midler (ikke vist) til en smelteovn.

Som vist i fig. 1 og 3, er torkehetten 20 avstottet på et ram-meverk 24 over skinnene 18. Det er også anordnet en fordeler-stang 26, som forloper langs rammeverket 24 og torkehetten 20 samt denne stang er dreibart opphengt i rammeverket ved hjelp av stottearmer 28. Når torkevognen 14 beveges på plass under torkehetten 20, vil metallskrapet i vognen forst komme i kon-takt med fordelingsstangen 26 og bli utplanert i vognen, slik at det kan passere under hetten. Hvis noe skrap skulle sette seg fast og svinge fordelingsstangen 26 mot hetten, vil denne bevegelse utlose en detektorkontakt 30, som reverserer vognens bevegelsesretning.

Som vist i fig. 1, er en resirkulasjonsblåser 32 av sentrifugal-blåsertypen montert på rammeverket 24 ovenfor hetten 20. En drivmotor 34 for blåseren er også montert på rammeverket 24 og er med et tannhjulsett 36 koplet til blåseren for drift av denne. Et inntaksrom 38 for blåseren forloper opp fra hetten 20 og er koplet til blåserens 32 inntak. Blåserens uttak er, som vist i fig. 3 og 4, koplet til en gass-resirkuleringskanal 40, som forloper ned til et manifoldhus 42 langs hetten 20. En ekshaustkanal 44 med isolert dobbelt vegg strekker seg opp fra manifoldhuset 42 og kan koples til en passende avgasspipe (ikke vist).

På rammeverket 24 er det videre montert en elektrisk transfor-mator 46. Som nærmere omtalt nedenfor, avgir transformatoren elektrisk kraft for forvarming under hetten 20.

Som vist i fig. 5, har torkevognen 14 et innvendig gulv 48 og i

[ ien innvendig vegg 50 i noen avstand fra bunnen og en side av i 1 vognen for begrensning av en undermatingskanal 52. Metallskrap

54 som skal oppvarmes er avstottet på det innvendige gulv og

oppvarmede gasser fra undermatingskanalen .52 passerer opp gjennom åpninger 56 i det innvendige gulv 48 til metallskrapet 54.

Torkehetten 20 er som vist i fig. 5 og 6, av en dobbeltveg-get konstruksjon og omfatter en ovre vegg 58, sidevegger 60, en endevegg 62 i en ende og manifoldhuset 42 i motstående ende. Hetten er åpen nedad over torkevognen 14. Ovre vegg 58 er forsynt med en åpning:59, som leder fra hettens indre til blåserens inntaksrom 38.

Et antall gassledninger 64 av U-rorform strekker seg langs tor-kerens 20 indre mellom manifoldhuset 42 og endeveggen 62. En ende av hver U-rorledning 64 munner i en felles avgassmanifold 66 inne i manifoldhuset 42. Som vist i fig. 4 og 5, kommuniserer denne felles avgassmanifold med avgasskanalen 44. Den andre enden av hver U-rorledning 64 munner i en felles gass-resirkula-sjonsmanifold 68 i manifoldhuset 42. Gass-resirkulasjonsmani-folden kommuniserer i sin tur med gass-resirkulasjonskanalen 40. Den buede ende av hver U-rorledning 64 er forsynt med en stotte-arm 70, som hvilker på en avsats 7 2, som er utformet i endeveg-gens isolasjonsmateriale. Gassutlopsåpninger 74 er fordelt langs nedre flate av hver U-rorledning 64.

Som vist i fig. 5 og 6, er U-rorledningene 64 plassert ved si-den av hverandre i hetten 20 og de er noe skråstilt, slik at hver ledningsgren er direkte utsatt for metallskrapet 54 i torkevognen under hetten. Skjont det viste utforelseseksempel omfatter tre U-rorledninger, kan det anordnes et storre antall slike ledninger for storre systemer. Nedre ende av hver ledning 64 passerer gjennom og er forbundet med en felles, horisontal, elektrisk ledende jordplate 76 som er montert på hetten 20. Motstående eller ovre ende av hver ledning 64 passerer gjennom og er forbundet med tilordnede elektrisk ledende forbindelsesplate 78. Disse forbindelsesplater forloper ned fra og er direkte koplet til trefase-sekundærviklingen eller uttaket fra transformatoren 46.

' Ledningene 64 er fremstilt av et elektrisk ledende, varmebe-standig materiale og kan f.eks. bestå av krom, nikkel-stål-legeringer, som omtalt i ovenstående patentsøknad.

En forsyningsledning 80 for undermating forloper ut fra den boyde ende av hver U-rorledning 64 og ned til undermatingskanalen 52 i torkevognen 14, når denne er plassert under hetten. Slik kan en del av de hete gasser som strommer gjennom ledningene 64 passere gjennom kanalen 52, åpningene 56 og opp gjennom metallskrapet 54.

I fig. 5 og 6 ses videre at overkantene av torkevognen 14, når denne er plassert under hetten 20, samvirker med hettens under-kanter for å begrense en luftåpning 81 med begrenset storrelse, gjennom hvilken luft fra omgivelsene i begrensede mengder kan stromme inn i innelukket som begrenses av vognen og hetten. Denne luften blir innenfor hetten sammenblandet med de brennbare gasser som drives ut av metallskrapet 54 for dannelse av en brennbar blanding. Fig. 7 viser et skjema av de elektriske og stromningsforbindel-sene for U-rorledningene 64. Som det vil ses, trekkes gasser fra hettens 20 indre opp gjennom blåser-inntaksrommet 38 og sendes av blåseren 32 gjennom resirkulasjonskanalen 40 til re-sirkulasjonsgassmanifolden 68. Derfra presses gassene gjennom U-rorledningene 64 og tilbake til avgass-manifolden 66. Gassene samles i avgass-manifolden og slippes deretter ut gjennom avgasskanalen 44. I mellomtiden tilfores trefaset strom fra transfor-matorens 46 sekundærvikling gjennom forbindelsesplatene 78 til en ende av hver U-rorledning 64. De andre ledningsender er elektrisk koplet sammen via jordplaten 46 for dannelse av en mot-standstrådaktig elektrisk belastning. Elektrisk strom fra transformatoren passerer langs hver U-rorledning og forer til oppvarming av dem. Fig. 7 viser også styreanordningene for gassene som strommer gjennom systemet. Som vist i fig. 7, er det anbrakt et resirkulasjonsspjeld 82 i resirkulasjonskanalen 40 og et avgass-spjeld 84 er anbrakt i avgasskanalen 44. Temperaturfolere 86 for U-rorledningene er (fig. 5 og 7) anbrakt i manif oldhuset 42 og strek<1->I j j ker seg inn i utlopsenden for hver U-rorledning 64. Disse tem-,: peraturfolere genererer elektriske signaler som svarer til temperaturen av gassene som strommer gjennom ledningene. Signaler fra temperaturfolerne 86 sammenlignes i en sammenlikningskrets 87 med elektriske signaler fra en temperatur-fastsettende en-het 88. Det resulterende differansesignal går til en resirkulasjonsspjeld-styring 89. Resirkulasjonsspjeld-styringen er i sin tur koplet for justering av resirkulasjonsspjeldet 82. Det er også anordnet en trykkfoler 90 i hetten 20 og denne trykkfoler genererer trykksignaler som sammenliknes i en sammenlikningskrets 92 med et signal for innstilt verdi som tilfores fra en trykk-innstillings.-anordning 94. Det resulterende dif f eransesignal fra sammenlikningskretsen 92 sendes til en avgass-spjeldsty-ring 96 som i sin tur er koplet for justering av avgass-spjeldet 84. Andre trykk- og temperaturfolere kan anordnes for varsling og/eller stromutkopling, hvis driftsbetingelsene kommer over visse fastsatte nivåer. En resirkulasjons-temperaturfoler 96 kan f.eks. anbringes i blåser-inntaksrommet 38.og kan være koplet til en utkoplingsbryter 98, som kopler fra transformatoren 46, hvis temperaturen i hetten 20 stiger over et trygt nivå.

Ved drift av forvarmesystemet lastes vognen 14 forst med chargen 54 av metallskrap eller annet materiale som skal forvarmes og vognen anbringes deretter under hetten 20, som vist i fig. 5. Når vognen 14 befinner seg under hetten 20, settes blåseren 38

i gang for å drive gasser under hetten 20 rundt gjennom resirkulasjonskanalen 40 og gjennom U-rorledningene 64. Samtidig tilfo-rer transformatoren 46 elektrisk strom, som passerer langs U-rorledningene og varmer disse.

De oppvarmede U-rorledninger 64 stråler varme ned på chargen 54. Etter hvert som chargen varmes opp, vil flyktige stoffer, som hydrocarboner o.l. som måtte foreligge på overflatene og i hul-rom i chargen 54, fordampe og drives ut fra chargen. Resirkula-sjonsblåseren 38 opprettholder et negativt, dvs atmosværisk un-dertrykk, i hettens 20 indre, ovenfor chargen 54. Folgelig trekkes frisk luft inn under hetten via åpningene 81 (fig. 5 og 6) mellom overkantene av torkevognen 14 og underkantene av hetten 20. Luften blandes med de flyktige stoffer som er drevet ut fraiskrapchargen 54 for dannelse av en brennbar blanding. Den brenn- ; bare blanding drives deretter av blåseren tilbake gjennom re- j i ' sirkulasjonskanalen 40 og gjennom de oppvarmede U-rorledningeri 64. Fordi ledningene 64 er elektrisk oppvarmet, ligger deres innvendige temperatur over tenningstemperaturen for den brennbare blanding som passerer gjennom dem. Folgelig brenner hydro-carbonene og andre brennbare stoffer i blandingen i U-rorledningene. Forbrenningsvarmen bidrar til å opprettholde den hoye temperatur av U-rorledningene og dermed utnyttes varmeinnholdet i de flyktige stoffer for forvarming av ytterligere deler av chargen 54. Åpningene 81 slipper bare inn tilstrekkelig luft for forbrenning av.gassene som drives ut fra chargen 54, slik at det ikke går energi tapt for oppvarming av store luftmengder, som bare går ut i atmosfæren ved en hby temperatur.

Forbrenningen som finner sted i U-rorledningene 64 produserer også en ekspansjon av forbrenningsproduktene. De ekspanderende, hete gasser sendes ut gjennom gassutlopsåpningene 74 og skaper ytterligere varmeoverfbring til skrapchargen 54. I tillegg passerer en del av de varme, ekspanderende gasser ned gjennom undermatingslédningene til undermatningskanalen 52 i torkevognen 14. De sistnevnte gasser passerer deretter gjennom åpningene 56 i det indre gulv 48 til skrapchargen 54 nedenfra. På denne måte forvarmes chargen 54 til en tilnærmet jevn temperatur.

Etter at chargen 54 er forvarmet til en bestemt temperatur, trekkes torkevognen 14 tilbake fra hetten til stilling C (fig. 1). Torkevognen 14 tippes deretter som vist i fig. 2, for tbmming av den forvarmede charge i beskikningskaret 22. Torkevognen 14 returneres deretter til stilling A, hvor den mot-tar en ny charge for forvarming.

Det er bnskelig at det opprettholdes et negativt eller under-trykk under hetten 20 under forvarmingen. Dette negative trykk forer til at forbrenningsluft trekkes inn i systemet og blandes med de brennbare gasser som er drevet ut av chargen 54. Samtidig vil det negative trykk under hetten 20 hindre at rbyk trer ut under hetten. Det negative trykk, som fortrinnsvis opprettholdes på en verdi som svarer til 0,32-0,64 cm vannsbyle, styres ved justering av avgass-spjeldet 84. Skulle trykket under hetten 20 stige mot atmosfæretrykk, vil denne trykkstigning registreres

.av trykkfbleren 90. Trykkfbleren genererer da et elektrisk sig-j

! : nal som, når det i sammenlikningskretsen 92 sammenliknes med signalet som genereres av trykkstyreorganet 94, vil fore til at avgass-spjeldstyringen 96 åpner avgass-spjeldet 84. Derved kan en storre andel av de resirkulerende gasser i U-rorledningene 64 unnvike fra systemet. Folgelig reduseres trykket i hetten 20. Hvis trykket under hetten 20 skulle reduseres for langt under atmosfæretrykket, vil de resulterende trykksignaler fore til lukking av avgass-spjeldet 84, slik at en stor-- re andel av de resirkulerende gasser tvinges tilbake under hetten 20 og således oker trykket der.

Det er også fordelaktig at temperaturen i U-rdrledriingene styres under forvarmingen, slik at nedbrytning hindres, samtidig som forvarming kan skje med passende hastighet. U-rorledningene bor fortrinnsvis holdes ved en driftstemperatur i området 650-879°C. Denne temperatur styres ved justering av resirkulasjons-spjeldet S2. Hvis temperaturen i U-rorledningene 64 oker over en fastsatt verdi, registreres dette av temperaturfoleren 86, som genererer elektriske signaler for sammenlikning med signalet fra temperaturstyringsorganet 88 i sammenlikningskretsen 87. Det resulterende signal påtrykkes styreorganet 89 for resirkulasjonsspjeldet 89 for åpning av resirkulasjons-spjeldet 82. Derved kan mer luft trekkes inn i systemet av resirkulasjons-blåseren 32 og denne tilleggsluft passerer gjennom og kjoler U-rorledningene 64. Skulle U-rorledningenes temperatur avta under en fastsatt verdi, som er fastsatt av temperatur-styreorganet 88, vil det resulterende signal som påtrykkes styreorganet 89 for resirkulasjons-spjeldet, virke i retning av lukking av spjeldet 82. Mengden av resirkulasjonsluft reduseres derved.

Det bemerkes at ettersom både resirkulasjons-spjeidet 89 og avgass-spjeldet 84 delvis befinner seg i samme gass-stromnings-bane, kan de i en viss grad samvirke. I enkelte tilfelle kan det være onskelig å anordne passende dempingsjusteringer på styreorganene 89 og 96 for at oscillering av systemet skal hindres. Det kan også være onskelig å anordne ytterligere trykk-.og temperaturfolere på passende steder i systemet med tilstrek-kelige sikkerhetssperringer, slik at det f.eks. sikres at skrapchargen ikke overopphetes eller at torkevognen ikke brin- ! ges på plass under hetten 14, for hetten er kommet opp i drifts-i i temperatur.

Det vil fremgå av det ovenstående at systemet ifolge foreliggende oppfinnelse tillater effektiv og hurtig forvarming av metallskrap o.l. med minimal forurensning. De brennbare, flyktige stoffer i materialet som varmes, blir fordampet og blandet med en styrt luftmengde, slik at de forbrenner fullstendig i U-rorledningene. Varmepotensialet i disse flyktige stoffer utnyttes til selve forvarmingen og de resulterende avgasser fra systemet består hovedsakelig av carbondioksyd og vanndamp. Foruten å være effektivt når det gjelder energiforbruk, er systemet således også fordelaktig som et grunnleggende, ikke-forurensende system.

På bakgrunn av ovenstående beskrivelse av oppfinnelsen under henvisning til en foretrukket utforelsesform av denne, vil det være innlysende for fagfolk at de kan gjores forskjellige end-ringer og modifikasjoner innenfor oppfinnelsens ramme, slik denne er angitt i kravene.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for oppvarming av materiale som inneholder fordampbare, brennbare bestanddeler, karakterisert ved at materialet påfores tilstrekkelig varme for fordampning av de brennbare stoffer, at de således fordampede brennbare stoffer blandes med luft for dannelse av en brennbar blanding og at den brennbare blanding ledes gjennom en ledning som er anordnet nær det materiale som skal varmes opp, at den brennbare blanding varmes opp til en temperatur over dennes tenningstemperatur i ledningen for varmegene-rering i ledningen og at varme fra ledningen ledes til materialet som skal varmes opp.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, k a r a k teri sert. ved at den brennbare blanding varmes i nevnte ledning ved at det sendes en elektrisk strom langs ledningen for okning av dennes temperatur.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at varme ledes fra ledningen ved at i det minste en del av forbrenningsproduktene blåses gjennom åpninger i ledningen mot materialet som skal varmes opp.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte andel av forbrenningsproduktene resirkuleres gjennom nevnte ledning.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at resten av forbrenningsproduktene blåses ut fra nevnte ledning.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at mengden av uttomte forbrenningsprodukter styres ved betjening av et avgass-spjeld ved lednin-gens utlop.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at ledningen varmes opp av at det sendes elektrisk strom gjennom den og at strålevarme fra ledningen i r■ ettes mot materialet som skal varmes opp. <!> j

8. Apparat for oppvarming av materiale som omfatter fordampbare, brennbare bestanddeler, karakterisert ved at apparatet omfatter en avlukke for nevnte materiale, minst en ledning som forloper innenfor nevnte avlukke, en blåser som skal trekke fordampede, brennbare bestanddeler fra kammeret og rette de nevnte bestanddeler sammen med forbrenningsluft, i form av en brénnbar blanding, gjennom nevnte ledning og organer for tenning av den brennbare blanding i nevnte ledning.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at organene for tenning av den brennbare blanding i ledningen omfatter elektriske kretser som sender en elektrisk strom gjennom ledningen for å varme opp ledningen til en temperatur over blandingens tenningstemperatur.

10. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at ledningen er utstyrt med åpninger for å lede forbrenningsprodukter, hvilket skjer i ledningen, ut mot materialet.

11. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at en ende av ledningen er forbundet med uttaket for blåseren og at den andre ende av ledningen er koplet til et utlop.

12. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at avlukket er utformet med åpninger for tilforsel av luft, slik at luften kan blandes med de fordampede, brennbare bestanddeler og danne nevnte brennbare blanding.

13. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at det er anordnet spjeld langs gassens strom-ningsbane, mellom blåseren og ledningen.

14. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at det er anordnet spjeld mellom ledningen og utlopet. i

15. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at det er anordnet et flertall ledninger med en ende av hver ledning koplet til en felles resirkulasjonsma-nifold og den andre ende av hver ledning koplet til en felles avgass-manifold.

16. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at det omfatter organer som danner en gass-kanal, som strekker seg fra ledningen til bunnen av avlukket, hvorved gasskanalen har åpninger langs bunnen av avlukket for at het gass som er dannet i ledningen skal ledes opp gjennom materialet fra bunnen.

17. Elektrisk varmesystem, karakterisert ved at det omfatter en beholder som er åpen overst for materiale som skal varmes opp, en hette som strekker seg over beholderen for dannelse av et avlukke, et flertall ledninger som strekker seg langs innsiden av hetten, en blåser for å trekke gasser fra innsiden av hetten og lede gassene gjennom de nevnte ledninger i form av en brennbar blanding, hvorved ledningene er elektrisk ledende og befinner seg i en elektrisk krets, slik at elektrisk strom flyter langs ledningene og varmer dem opp til tilstrekkelig temperatur for tenning av den brennbare blanding som strommer gjennom dem.

18. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 17, karakterisert ved at avlukket er utformet med en åpning for tilforsel av frisk luft utenfra, som blandes med fordampet, brennbart materiale i avlukket, slik at den brennbare blanding dannes.

19. • Elektrisk varmesystem som angitt i krav 18, karakterisert ved at åpningen dannes av spalter mellom beholderen og hetten.

20. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 17, karakterisert ved at ledningene er forsynt med åpninger for at forbrenningsprodukter, som oppstår ved forbrenning i ledningen, skal ledes ut mot materialet. t i ; 1

21. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 20, ' karakterisert ved at en ende av hver ledning er koplet til en felles resirkulasjons-manifold og at den andre ende av hver ledning er koplet til en felles avgass-manifold.

22. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 21, karakterisert ved at hetten er utformet med en åpning som leder til inntaket til blåseren og hvor utlopet fra blåseren er forbundet med resirkulasjons-manifolden.

23. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 22, karakterisert ved at det er anordnet et resirkulasjons-spjeld i resirkulasjons-manifolden.

24. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 21, karakterisert ved at en avgass-kanal er koplet til avgass-manifolden og at et avgass-spjeld er anordnet i avgasskanalen.

25. Elektrisk varmesystem som angitt i krav 17, karakterisert ved at beholderen er utformet med en undermatingskanal i stromningsforbindelse med ledningene, at undermatingskanalen delvis begrenses av en bunn i beholderen, på hvilken materialet som skal varmes opp er anbrakt, hvorved nevnte bunn har åpninger for at hete gasser fra kanalen skal rettes opp gjennom materialet i beholderen.