NO782469L - Beleggelement med enkeltstener fordannet ved svekningssoner - Google Patents

Description

Beleggelement med enkeltstener fordannet ved hjelp av svekningssoner.

Oppfinnelsen vedrorer et beleggelement ifolge krav 1. Beleggelement gjennomtrukket med svekningssoner har den fordel at på den ene siden av flater som skal befestiges - med dem kan legges meget rasjonelt, da med .enhver fortrinnsvis mekanisert avlegning kan legges en relativt stor belegg-flate og at på den annen side er bruddforlop fordannet således at.belegg elementene f.eks. ved bearbeiding med vibratorer, termisk påkjenning eller ved trafikkpåkjenning ikke kan brekke på ikke foreskrevne steder, men dertil foreskrevne steder i enkeltstener. Da ved beleggelementet ifolge oppfinnelsen minst en del av svekningssonene forloper ikke-rettlinjet, således at på hele beleggelementflaten er fordannet fordelt minst to i format forskjellige typer av enkeltstener fremkommer det tilsammen en forstivning av beleggelementet, hvilket spesielt er viktig ved håndtering med beleggelementet, f.eks. ved fremstilling og legning for å unngå utilsiktet brudd.

Fortrinnsvis er svekningssonene anordnet således at minst'i en retning ikke er tilstede rettlinjet fra en kant av beleggelementet til den overforliggende kant av beleggelementet forlopende svekningssoner. For det meste er det foretrukket et forlop' av svekningssonene hvor i ingen retning er tilstede rettlinjet gjennom hele beleggelementet forlopende svekningssoner. Da den tilstrebede forstivning spesielt er viktig i.beleggelementets midtområde, sorges fortrinnsvis der spesielt for et ikke-rettlinjet forlop av svekningssonene.

Det ifolge oppfinnelsen ikke-rettlinjede forlop av svekningssonene under fordannelse av forskjellige enkeltstenformater er å atskille fra ikke-rettlinjede svekningssonefor-lop som bare kommer istand ved at de fordannede enkeltstener har et forbandstenomriss, altså ved sin omkrets har forspring og tilbaketrekninger i forhold til en tenkt grunnlinje hvormed en enkeltsten kan sammenklamre to naboplaserte enkeltstener. Ifolge oppfinnelsen må de fordannede enkeltstener ikke ha forbandstenomriss,• ennskjont det også i tillegg er mulig. Ved oppfinnelsen kan man velge graden av awikning fra rettlinjet-het av svekningssonene meget fritt og er ikke bundet til det mål hvormed ved forbandstener tilbakespringene vanligvis er forskjovet i forhold til fremspringene.

Fortrinnsvis folger beleggelementene ifolge oppfinnelsen de forskjellige enkeltstenformater på hverandre i regelmessig veksling. Beleggelementene gir tiltalende, levende og dekorativt utseende.

Svekningssonene kan f.eks. være dannet ved at det mellom de fordannede enkeltstener fra beleggelementets ovre .flateside strekker seg synbare fuger eksempelvis loddrett inn i det indre av beleggelementet. Disse synbare fuger kan lokalt innta hele beleggelementets hoyde således at enkelte for-bindelsessteg blir stående mellom enkeltstenene.

Fortrinnsvis er noen avsnitt av svekningssonene eller samtlige svekningssoner tilsammen dannet ved hjelp av under beleggelementets flateside endende steg mellom enkeltstener. Disse steg kan kontinuerlig gjennomgående danne, en svekningssone eller være anordnet som rekker av i gjensidig avstand anordnede steg. Fortrinnsvis ender stegene så dypt under den ovre flateside av beleggelementet at sand innbragt i fugene mellom enkeltstenene over stegene fullstendig dekker stegene. På denne måte er hverden det brutte eller ved ubrut-te steg ved lagt belegg synlig at det er fremstilt av beleggelementer med svekningssoner. Det gir mere det optiske inn-trykk at det ferdige belegg skulle bestå av enkeltlagte enkeltstener av forskjellig format. Dette er en vesentlig ifolge oppfinnelsen oppnådd fordel da avtakeren foretrekker når forbindelsene mellom enkeltstenene, spesielt forbindelsene innen de senere omtalt grupper av enkeltstener ikke er synlige.

I videreutforming av oppfinnelsen er forbindelsene mellom de enkelte stener av beleggelementet dimensjonert forskjellig tykt. Hvor tykk dimensjoneringen velges på bestemte steder av beleggelementet retter seg etter den ventede lokale påkjenning ved transport og i lagt tilstand. Forbindelsene

bor på den ene side tåle transportpåkjenningene og på den andre side fastlegge bruddforlopet ved tilsvarende påkjenninger, eksempelvis ved transportlast eller ved termisk påkjenning. Den forskjellige dimensjonering behbver ikke bare å begrense seg

til valg av sterkere forbindelser mellom enkeltstenene av de senere omtalt grupper og svakere forbindelser mellom gruppene, men det kan eksempelvis også mellom gruppene være anordnet forskjellig tykke forbindelser f.eks. spesielt tykke forbindelser i midten av beleggelementet. Spesielt kan man sorge for at ved fremadskriden langs en svekningssone på den korteste vei fra én kant av beleggelementet til den overforliggende kant er det tilstede såvel relativt svake som også relativt

sterke svekningssoneavsnitt resp. steg. Dette gjelder spesielt for svekningssoner i spesielt bruddtruede områder.

Fortrinnsvis er det hver gang mellom to naboplaserte enkeltstener bare anordnet et eneste steg. Man kan imid^lertid også istedenfor et eneste steg mellom to naboplaserte enkeltstener anordne et storre antall steg og/eller på enkelte steder, spesielt mindre påkjente steder, utelate steg mellom naboplaserte enkeltstener.

En spesielt foretrukket videreutforming av oppfinnelsen fremgår av krav 7. Herved oppnås et så å si avtrinnet bruddforhold av beleggelementet: Ved belastninger av en bestemt størrelsesorden brekker i fbrste rekke svekningssoneavsnittene. mellom gruppene og det blir tilbake i seg selv sammenhengende grupper av flere enkeltstener, hvis forbindelsesvirkning med naboplaserte grupper vanligvis er bedre enn forbindelsesvirk-ningen av enkeltstenene med hverandre. Forst ved ennu storre belastninger kan da også svekningssoneavsnittene mellom enkeltstenene av de eventuelle grupper brytes, hvorved bruddforlopet hver gang er fastlagt innen gruppen. Gruppene kan eksempelvis bestå av 2, 3, 4 eller ennu flere enkeltstener. Fortrinnsvis'foreskrives som grupper par som består av en erikeltsten av storre format og en enkeltsten av mindre format. Dette gir et optisk tiltalende beleggelement og forer til langaktige grupper -som er spesielt gunstig for tilstanden etter fbrste bruddtrinn når bare.svekningssoneavsnittene mellom gruppene er brutt. Spesielt mellom enkeltstenene av en gruppe foreskriver man et relativt sterkt steg hvis tverrsnittsflate som er synlig ved et snitt av den ovre flateside til den nedre flateside av beleggelementet, fortrinnsvis inntar mer enn halvparten av del-en av sideflaten av en enkeltsten, hvilken del ligger overfor den tilknyttede enkeltsten av gruppen.

Fortrinnsvis velges enkeltstener med et i oppriss hjorneholdig omriss, idet hjijrnevinkelen målt ut fra enkelt-stenmidten alle er mindre enn 180°, fortrinnsvis mellom 90° og 180°. Slike hjorner av enkeltstener er mindre folsomme overfor utilsiktede brudd. Mellom hjornene kan sidene av enkeltstenene være dannet ved hjelp av en plan flate, flere i vinkel til hverandre stående flater eller buede flater. I sistnevnte tilfelle kan de buede flater også gå over i hverandre således at det overhode ikke opptrer utpregede hjorner.

En spesielt foretrukket utforelsesform av beleggelementet ifolge oppfinnelsen viser en regelmessig veksling av kvadratiske og åttekantede enkeltstener. Denne utforelsesform forer spesielt tydelig for oye at også helt enkle enkelt-stenoppriss er det oppnådd ifolge oppfinnelsen tilsiktede virkninger.

For mange anvendelsestilfeller det har vist seg gunstig å anordne enkeltstenene av mindre format'litt fordypet i forhold til den resterende ovre flateside av beleggelementet. I slike tilfeller forstås som ovre flateside av beleggelementet den fra oversiden av de ikke fordypet anordnede enkeltsteder dannede flate. Forholdsregelen med fordypet anordning av enkeltstener av mindre format er spesielt gunstig med hensyn til unngåelse av beskadigelse av enkeltstener av mindre format ved innrystning av beleggelementet i underlaget, vanligvis en sandleiring.

Når det ved nominelle bruddsoneavsnitt av hbyere fasthet er dannet avlange enkeltstengrupper, kan man anordne disse avlange enkeltstengrupper i det minste i det indre av beleggelementet fortrinnsvis i et fiskebenmonster. Dette gir nettopp i det spesielt bruddtruede indre av beleggelementet et spesielt forlop av svekningssonene mellom gruppene som avviker sterkt fra det rette forlop. Også en anordning av enkeltstengrupper i andre forbandmonstre, f.eks. lopeforband, dvs. anordning i rekker, idet fra rekke til rekke er det an ordnet en lengdeforskyvning av gruppene, eller parkettforband, er mulig hvor hver gang ved to med sine lengdesider ved siden av hverandre liggende grupper frontsidig tilslutter to likeledes grupper dreiet 90°.

Når enkeltstenene i oppriss har hjorner, forskriver man fortrinnsvis ved hjornene ingen forbindelser mellom enkeltstenene for å unngå uonsket brudd resp. beskadigelser ved hjornene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det folgende-ved hjelp av delvis skjematisk fremstilling av et utforelses-eksempel.

På tegningen viser

fig. 1 et oppriss av et beleggelement,

fig. 2 et stegtverrsnitt langs II-II på fig. 1 av

et steg mellom enkeltstengrupper, og

fig. 3 et stegtverrsnitt langs III-III på fig av

et steg mellom enkeltstener av gruppene i storre målestokk enn fig. 2.

Det på fig.'1 viste beleggelement 2 er oppbygget

av 32 enkeltstener 4, nemlig av seksten åttehjornede enkeltstener 6 og seksten kvadratiske enkeltstener 8. De åtte-hjornede enkeltstener 6 kan man tenke seg dannet av kvadratiske enkeltstener, hvor de fire hjorner er avkuttet under 45° således at av det qpp_rinnelige__kyadrat forblir stående sider av en lengde som tilsvarer sidelengden av de kvadratiske enkeltstener 8. Således slutter de kvadratiske enkeltstener 8 seg gunstig til de "gjenblivende" sider av de åttekantede enkeltstener 6.

Hver åttehjornet enkeltsten 6 er sammenfattet med en naboplasert kvadratisk enkeltsten 8 til en gruppe 10 ved at det mellom dem er.anordnet.et steg.12 som danner et svekningssoneavsnitt idet stegets tverrsnitt inntar mer enn halvparten av det umiddelbart overforliggende sideflateområde av enkeltsten. 6 og 8 av dette par (sammenlign fig. 3)- Man kan; også sammenfatte mere enn to enkeltstener 4 til en gruppe 10, f.eks. en åttehSrnet enkeltsten 6 med to, tre eller fire kvadratiske enkeltstener 8, eller en kvadratisk enkeltsten 8 med to, tre eller fire åttehjornede enkeltstener 6. Beleggelementet 2 be står av fire lengderekker av enkeltstener 4 og åtte tverr-rekker av enkeltstener 4. Andre rekketall er mulig, idet det er foretrukket like antall. Den på fig. 1 venstre lengderekke begynner på fig. 1 oventil med en åttehjbrnet enkeltsten 6 og ender nedentil med en kvadratisk enkeltsten 8. Den til hoyre dertil sluttende lengderekke begynner oventil med en kvadratisk enkeltsten 8 og ender nedentil med en åttehjornet enkeltsten 6. Den dertil til hoyre tilknyttede tredje lengde-rekk er med hensyn til dette oppbygget som forste lengderekke mens den på fig. 1 helt til hoyre fjerde lengderekke med hensyn til dette er oppbygget som annen lengderekke. Går man på fig. 1 gjennom den helt til venstre plaserte lengderekke ovenfra og nedad, så folger et steg 12 av stort tverrsnitt, to steg 18 av lite tverrsnitt, et steg 12 av stort tverrsnitt, et steg av lite tverrsnitt, et steg av stort tverrsnitt og et steg av lite tverrsnitt i rekkefolge. Ved annen lengderekke er folgende rekkefolge tilstede: tre steg av lite tverrsnitt, et steg av stort tverrsnitt, et steg av lite tverrsnitt, et steg av stort tverrsnitt og et steg av lite tverrsnitt. I tredje rekke er det tilstede folgende: to svake steg,'et sterkt steg, et svakt steg, et sterkt steg, et svakt steg og et sterkt steg. Ved fjerde rekke foreligger folgende: et sterkt steg, et .svakt steg, et sterkt steg, et svakt steg, et sterkt steg, et svakt steg, et sterkt steg. Betrakter man nu tverrekkene av enkeltstenene 4, så fremkommer folgende rekkefolge. Ved forste, ovre tverrekke fra venstre mot hoyre: et svakt steg, et sterkt steg, et svakt■steg. Analogt betraktet ved annen tverrekke: et svakt steg, et sterkt steg, et svakt steg. Ved tredje tverrekke: et sterkt steg, et svakt steg, et svakt steg. Analogt betraktet ved fjerde, femte, sjette og syvende tverrekke: hver gang tre svake steg. Ved den nederste tverrekke analogt: et sterkt steg, to svake steg.

Åttehjornede enkeltstener 6 og kvadratiske enkeltstener 8 folger såvel i lengderetning som også i tverrretning av beleggelementet 2 på hverandre i regelmessig veksling. Hver kvadratisk enkeltsten 8 er - foruten ved kanten av .beleggelementet 2 - omgitt av fire åttehjornede enkeltstener 6 mens hver åttehjornet enkeltsten 6 - foruten ved kanten av beleggelementet 2 - er omgitt av fire kvadratiske enkeltstener 8 og overfor

sine "avkuttede hjorner" av fire åttehjornede enkeltstener 6.

Tilsvarende omrisset av de åttehjornede enkeltstener 6 og de i format mindre kvadratiske enkeltstener 8 har det på

fig. 1 viste beleggelement 2 sikksakkformede kanter. 14. Bort-sett fra denne 'sikksakkform,er det viste beleggelement 2 fir-kantet. Ved lengdekantene.av beleggelementet 2 står fire

åttehjornede enkeltstener 6 lett frem, mens ved tverrkantene to åttehjornede enkeltstener 6 er lett' fremstående. Når man skyver en lengdekantkontur av beleggelementet 2 parallelt med seg selv inn til den' overfbrliggende iengdekantkontor, da dekker disse to konturer seg i det vesentlige. Likeledes for-holder det seg med tverrkantkonturene. Etter en halvdel av

lengdekanten samt etter en halvdel av tverrkanten vender hver gang samme sikksakkformede kontur identisk tilbake. Såvel i'lengderetning som også i tverretning .kan altså naboplaser-.te beleggelement 2 uten videre anlegges passende. Også en legning med forskyvning en halv byggelementlengde eller en halv byggelementbredde er mulig. Man kan også anordne enkeltstenene 4 således at beleggelementet 2 er lagt i fiskebenmonster.

Enkeltstenene 4 fordannes ved hjelp av svekningssoner 16 som forloper sikksakkformet fra tverrkant til tverrkant og fra lengdekant til lengdekant av beleggelementet 2 og for tydeliggjøring er det inntegnet som linjer på to steder. Svekningssonene dannes av en etter hverandre rekke av som steg 12 resp. 18 utformede svekningssoneavsnitt. Det er nemlig ved alle fire lengre sider av de åttehjornede enkeltstener 6 anordnet et steg til-en naboplasert kvadratisk enkeltsten 8. De kortere skråsider av de åttehjornede enkeltstener 6 er fri for steg. På de steder, for hver gang en åttehjornet enkeltsten 6'sammenfattes med en eneste naboplasert kvadratisk enkeltsten 8 til et par eller en gruppe 10, er det anordnet et steg 12 av forholdsvis stort tverrsnitt, mens ved de resterende forbindelsessteder til naboplaserte"kvadratiske enkeltstener 8 er det anordnet steg 18 av mindre tverrsnitt (jfr. fig. 2). Stegene 18 må imidlertid ikke. overalt i beleggelementet 2 ha samme tverrsnitt, men kan på steder med ventet hoyere påkjenning ha et storre tverrsnitt enn ved steder med lavere ventet påkjenning.

Typiske dimensjoner av beleggelementene 2 ifolge oppfinnelsen er ca. 50 cm bredde og knapt dobbelt så stor lengde. Antall av enkeltstener 4 pr. beleggelement 2 ligger typisk omtrent mellom 12 og 40. Vekten av beleggelementet avhenger foruten av dets- storrelse av tykkelsen av enkeltstenene 4. Typisk er vekter mellom ca. 40 og 120 kp. Beleggelementet 2 av denne storrelse kan ennu legges med en karré uten maskinell hjelp. Ved ennu storre beleggelementer 2 går hensikts-messig over til maskinell legning.

Når man anordner de kvadratiske enkeltstener 8 fordypet i forhold til en resterende ovre flateside av beleggelementet 2, har det vist seg egnet dybdesetning av oversiden at de kvadratiske enkeltstener 2 med ca. 2 mm.

Det på fig. 2 viste tverrsnitt av steget 18 består av et kvadrat med påsatt likebenet-trekant, idet hjornene ved .overgangen fra kvadratet__tiljtrekanten og ved spissen av tre-kanten er avrundet og sidene av kvadratet er anordnet ikke strengt vertikalt, men svakt avsmalnende oppad. På steder hvor det ventes mindre belastning kan steget 18 utfores smalere, således at dets nedre del blir_firkantet med lett oppad avsmalnende sider.

Det på fig. 3 viste steg 12 er i tverrsnitt likeledes oppbygget av en nedre firkant med påsatt likebenet trekant. Riktignok avsmalner firkanten seg ikke oppad og strekker seg sideveis omtrent til hjornet av den kvadratiske enkeltsten 8 som ved hjelp av steget 12 skal sammenfattes med en naboplasert åttehjornet enkeltsten 6 til et par resp. en gruppe 10. Tverrsnittsfirkanten av steget 12 inntar mer enn halvparten av hbyden av enkeltstenen 4. Den med stor radius av-rundede spiss av den likebenede tverrsnittstrekant rekker relativt tett til den ovre flateside 20 av beleggelementet 2. Det blir tilbake ennu imidlertid tilstrekkelig .plass til å avdekke steget 12 ovenifra med sand i fugen 22. Også den sideveis overgang mellom tverrsnittstrekanten dg tverrsnittsfirkanten er avrundet.

På fig. 2 og 3 ser man også at de over stegene 12 resp.. 18 mellom enkeltstenene 4 tilstedeværende fuger av av-faset ved overgangen i den ovre flateside 20 av beleggelementet 2. Såvel ved siden av stegene 12, som også ved siden av stegene 18 går fugene 22 mellom naboplaserte enkeltstener 4. gjennom fra den ovre flateside 20 av beleggelementet 2 til den nedre flateside.

Såvel stegene 18 som også jspesielt stegene 12 kan man trekke opp'omtrent eller fullstendig til foten av den ovenfor omtalte fase og også begrense i tverrsnitt ved en ovre vannrett linje. Da forblir som fuge 22 over stegene bare et hakk .fra dybden av fasen. Da steget 12 ifolge fig. 3 ikke helt har bredden av den kvadratiske enkeltsten 8, fremkommer i oppriss en vepsetaljelignende innsnevring mellom den åttehjornede enkeltsten 6 og. den kvadratiske enkeltsten 8 av hver gruppe 10. Man kan også utforme stegene 12 nbyaktig<:>så brede som de kvadratiske enkeltstener 8.

Stegene 12 og 18 ender nedad med den nedre flateside av beleggelementet 2.

Man ser på fig. 1 at nettopp i lengde-midtområdet

av beleggelementet 2 er fordelingen av stegene 12 av tykkere tverrsnitt foretatt således at etter stegene 18 med mindre tverrsnitt folgende tverrsvekningssone 16 ikke bare avviker, tilsvarende formatforskjellen av enkeltstenen 4 fra et rettlinjet forlop, men med graden av avstanden av to lengre sider av en åttehjornet enkeltsten 6. Dette tjerner til forstivning av beleggelementet 2 nettopp i dette kritiske område.

Beleggelementet 2 ifolge oppfinnelsen tjener for-trirmsvis til belegg av gater, veier, innkjbrsler, parkerings-plasser, leiringer for vannlbp o.l. De består fortrinnsvis av betong. Stegene 12 og 18 fog fugene 22 kan medformes under fremstillingen ved tilsvarende fremspring på formings-stemplene resp. tilsvarende formingsblikk mellom enkeltstenene 4 ved fremstilling av beleggelementet 2.

Generelt anordner man enkeltstenene 4 av forskjellig format i forhold til hverandre således at omrisset av enkeltstenene 4 av mindre format på ingen side flukter med omrisset av naboplaserte enkeltstener 4 av storre format. Fortrinnsvis er en "midtre" anordning av enkeltstener 4 av mindre format i forhold til naboplaserte enkeltstener 4 av storre format, spesielt sammenfalling av eventuelle symmetriakser av de naboplaserte enkeltstener hvorav den ene er en enkeltsten 4 av storre format og den andre.en enkeltsten 4 av et mindre format. Vanligvis har beleggelementet 2 ifolge oppfinnelsen et fler-tall av enkeltstener 4. Stegene, resp. svekningssoneavsnittene, mellom enkeltstenene 4 bor fortrinnsvis gi en så sterk tverrsnittssvekning på de tilsvarende steder av beleggelementet 2 at det faktisk under tilsvarende hbybelastning også er dannet brytende nominelle bruddsoner.

Claims (11)

1. Beleggelement til gulvbefestigelse, spesielt av betong, hvor snert naboplaserte enkeltstener er dannet ved hjelp av svekningssoner hvorav minst en del i oppriss på beleggelementet forlbper ikke rettlinjet fra én kant av beleggelementet til overforliggende kant av beleggelementet,

- karakterisert ved at ved hjelp av svekningssoner (16) på hele beleggelementflaten er fordannet fordelt minst to i format forskjeligge typer av enkeltstener (4).

2. Beleggelement ifolge krav 1, karakterisert ved at for dannelsen av svekningssoner (16) er det anordnet under den ovre flateside (20) av beleggelementet (2) endende steg (12; 18) mellom enkeltstenene.(4).

3. Beleggelement ifolge krav 2, karakterisert ved at alle steg (12; 18) ender under den ovre flateside (20) av beleggelementet (2).

4. Beleggelement ifolge et av kravene 1 - 3>karakterisert ved at en rekke av i.gjensidig avstand anordnede steg (12; 18) danner en svekningssone (16).

5. Beleggelement ifolge eta/ kravene 1 - 4, karakterisert ved at det er anordnet steg (12; 18) av forskjellig dimensjonering.

6: Beleggelement ifolge et av kravene 1-5, karakterisert ved at mellom to naboplaserte enkeltstener (4) er det rhver gang anordnet et enkeltsteg (12; 18)

7. Beleggelement ifolge et av kravene 1.-6, karakterisert ved at hver gang flere på forhånd dannede enkeltstener (4) <*> er sammenfattet således til en gruppe (10) at den hver gang mellom to fordannede enkeltstener (4) av gruppen (10) liggende svekningsoneavsnitt (12) er mindre svakt enn svekningsavsnittene (18).mellom to nabo plaserte forskjellige grupper (10) tilhbrende enkeltstener (4).

8. Beleggelement ifolge krav 7, karakterisert ved at en enkeltsten (6) av storre format og en enkeltsten (8) av mindre format er sammenfattet som par til en gruppe (10)

9. Beleggelement ifolge krav 7 eller 8, karakterisert ved at svekningsspneavsnittet (18) mellom hver gang to enkeltstener (4) av gruppen.(10) i tverrsnitt inntar mer enn halvparten av den til den tilsluttende enkeltsten,(4) av gruppen (10) overforliggende del av omrissflaten av en enkeltsten.

10. Beleggelement ifolge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det er foreskrevet enkeltstener (8) med kvadratisk omriss og enkeltstener (6) med åttehjornet omriss.

11. Beleggelement ifolge et av kravene 1-10, karakterisert ved at enkeltstener (4) med et i oppriss hjbrneholdig omriss er anordnet og at ved hjornene fra den ovre flateside til den nedre flateside av beleggelementet (2) er der tilstede gjennomgående fuger (22).