NO781974L - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av ring- eller roerformede arbeidsstykker av metall - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og anlegg for fremstilling

au ring- eller rørformede emner, au metall

( Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av ring- eller rørformede emner av metall av en plan metallbane, et anlegg for utførelse av fremgangsmåten samt en anv/endelse av samme.

Fremgangsmåter ved fremstilling av sømløse ringer

eller rør av metall er kjent i stort antall. For fremstilling av rør anvendes som utgangsmateriale røremner for det meste av valsede støpestykker eller.avskårne stykker som forsynes med gjennomgående hull enten ved hjelp av en innpresset dor eller ved å valses mellom to skråttstilte valser. For fremstilling av ringer og metallfelger anvendes som utgangsmateriale støpte ringer som valses til sitt endelige profil i ringvalseverk,

eller utvalsede profiler som bøyes og sveises sammen. Da ut-gangsmaterialet som følge av sin store materialtykkelse har de kjente uheldige egenskaper, såsom utskill eiser av legerings-eller tilstedeværende elementer, og store strukturforskjeller over tverrsnittet, må emnet ved fremstillingen knas intenst, hvilket betinger et høyt materialforbruk og tidsbehov, som i tillegg også kan innebære kostbar og tidkrevende varmebe-handlinger for at det ferdige emne skal få de ønskede teknologiske egenskaper.

Også fremstillingen av rør ved forming av valsede

bånd med derpå følgende sammensve ising av den oppstående fuge,, krever et betydelig, arbeide så snart der stilles bestemte krav til emnets egenskaper, hvilket nødvendiggjør en termisk og mekanisk behandling av sv.eisesømmen.

En fremgangsmåte er også kjent (se DT-05 24 06 252),

ved hvilken der på en beveget kjøleflate som.fuktes av en metallsmelte, bringes et skikt av smeiten til stivning og deretter trekkes av kjøleflaten. I det minste to- sådanne

skikt legges på hinannen og ued en etterfølgende vandring gjennom en presse, presses sammen. Ued hjelp av denne fremgangsmåte kan der riktignok fremstilles strengmateriale som har stor tykkelse og utmerker seg ved en høy strukturell homogenitet, .men omkostningene er for store som følge av den kjøleflate som trenges for et skikt, hvortil kommer at fremgangsmåten ikke kan anvendes direkte ved fremstilling av ring- og rørformede emner..

Hensikten med oppfinnelen er å skaffe en fremgangsmåte ved fremstilling av ring- eller rørformede', metalliske emner av en metallbane på en sådan måte at det ved fremgangsmåten også er mulig å fremstille sømløse ring- eller rør-formede emner, særlig med høye og/eller tilsiktede forandringer, hvilket skal skje ved lavere omkostninger"enn."ved de hittil kjente fremgangsmåter. Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen ved at metallbanen vikles i lag og sveises sammen ved samtidig sammenpressing av lagene til et ring- eller rør-formet emne, hvis veggtykkelse er større enn metallbanens tykkelse, idet metallbanen6temperatur reguleres ved tilførsel eller, bortledning av varme.

Et anlegg ifølge oppfinnelsen for utførelse av denne fremgangsmåte omfatter en tilførselsinnretning for metallbanen, til hvilken der slutter seg en vikleinnretning med minst ett valsepar, av huilkeitpar den ene valse kan drives og den annen valse er forskyvbart lagret i forhold til den første.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen omfatter vikleinnretningens valsepar en dorrull og en kjølt valse,

idet dorrullen er adskillbar i sin lagring.

En anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter fremstillingen av halvfabrikata for valsing av blikk, bånd, staver, trådet eller lignende,, f. eks. valsede emner, platesmner eller lignende, idet de ring- eller rørformede emner skjæres opp og rettes.ut.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser to utførelseseksemplerfor et anlegg for^ utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 v/iser sett fra siden et anlegg for fremstilling . au ring- eller rørformede emner av/en streng som er utvunnet direkte av en smelte, fig. 2 viser anlegget ifølge fig. 1 sett ovenfra, fig. 3 viser en del av anlegget sett fra siden, fig. 4

viser et vertinalsnitt av anlegget ifølge fig. 1, og fig. 5 viser skjematisk et annet anlegg for fremstilling av ring- eller ' rørformede emner.

I det på fig. 1-4 viste anlegg fremstilles ring-eller rørformede emner direkte fra en'smelte som tilføres fra en støpebeholder i som har en utgangsåpning med en skjematisk

vist stengeinnretning 2, fra hvilken smeiten 3 renner ut gjennom en åpning 4 til en smeltebeholder 6 som kan svinges om en hori-sontal akse 5. Smeltebeholderen svinges ved hjelp av en på undersiden angripende løfteinnretning 7, såsom en hydraulisk stempel-sylinder som er understøttet på anleggets fundament 8.

På dette fundament hviler også to siderammer 9 og 10, mellom hvilke der er ånordnet en båndstøpeinnretning Ilsom har et støpebånd 16 som har en tilhørende kjøleinnretning 17 og løper over valser 13, 14 og 15. Båndet danner mellom valsene 13 og 14 en oppad skrånende kjøleflate 17, på hvilken der er anordnet en smeltef o rd.eler .20 som er forbundet med smeltebeholderen 6 over et rørdreieledd 21. Smeltefordeleren 20 har to sideveggar ;. 22 og 23 som er tilpasset kjøleflaten 17, samt en' avsluttende vegg 24 med et smelteinnløp 25. En neddykket vegg 26. er anordnet mellom sideveggene 22 dg 23 og tjener til å holde eventuelle slaggdeler eller andre forurensninger tilbake. Oventil er smeltefordeleren 20 dekket ved hjelp av et deksel 27. En beholder 28 som er anordnet i nærheten av veggen 24, inneholder, et smøremiddel henholdsvis et middel som hindrer smelteskiktet i å klebe seg fast i båndet 16. Veggene 22, 23 og 24.og den ned-dykkede vegg 26 samt dekslet 27 er fremstilt av et varmefast materiale.

Rørdreieleddet 21 omfatter et formlegeme 30 som er forbundet med sideveggen 20 og i hvis trauf.ormede ytterside der er lagret et annet formlegeme 21 som ved enden har en tet-. ninejsring 32 som samvirker med en tetningsring ' 33 som er festet til beholderen 6. Formlegemene 30 og 31 er omgitt av to flens-støtter '34 og 35 som er skrudd sammen og av hvilke støtten 34 er festet til sideveggens 10 formlegeme 30. Støtten 35 bærer en vaiselagerring 36 som over kuler 38 samvirker med en. lage r-ring 37 som på sin side er. festet til beholderen 6. Ved sving-ning av smeltebeholderen 6 beveges den dermed forbundne tetningsring 33 og lagerringen 37, mens de øvrige deler av leddet 21 er forbundet med sideveggens 10 formlegeme 30 og følgelig er stasjonære.

Halsene .13, 14 og 15 er lagret i siderammer 9 og 10,

f. eks. ved hjelp av stående lagre 18 og 19.

I stedet for den viste støpeinnretning 11 kan der- også anvendes, andre innretninger, f. eks. en roterende trommel som fuktes av smellen. På fig. 1 4 er for oversiktens skyld ikke vist de innretninger som anvendes ved støping av tynne skikt,

f. eks. for å hindre at smeiten trer ut gjennom fuger og for å styre smeltens utbredelse på kjøleflaten; Ennvidere viser figurene ikke noen spesielle forholdsregler for å hindre en risstendens som oppstår som følge av krympning, idet dette kan oppnås ved hjelp av en annen anordning av smeltefordeleren 20 eller ved hjelp av en kjølt støpetrommel, ved hvis omkrets smeltefordeleren er anordnet.

Forholdsregler for styring av smeltens utbredelse

med sikte på å unngå at der oppstår krymperiss, er f. eks. en annen anordning av den avsluttende vegg 24 enn vertikalt til bevegelsesretningen, f. eks. på skrå, spisst, i siksak eller bølgeformet for at stivningen av metallbanen ikke skal inntreffe samtidig. Den samme virkning kan f. eks. også oppnås ved hjelp av gasstråler eller elektromagnetiske krefter som holder smeiten tilbake i delområder av banens bredde.

Vesentlig for anlegget er imidlertid en vikleinnretning 40 som er bygget opp på de to siderammer 9 og 10 i tilslutning til båndstøpeinnretningen 11. Vikleinnretningen 40

omfatter to' rammer 29 som er svingbart lagret på forlengede lagertapper 49 for en valse 50 som er lagret i lågere 52 på de to sidevegger 9 og 10. Hver ramme 29 omfatter t<q>søyler 41 som er forbundet . med . hinannen over et øvre åk 42 og et nedre åk 43 og langs hvilke der er glidbart lagret et lagerhus 44 med et lager 45 for dreibar lagring av en dorrull 46. Den midtre del 43' av de nedre åk 43 er utformet som lageraksel og svingbart lagret i et lagerskjold 47 som ved hjelp av et lager 48

er svingbart understøttet på de forlencpde lagertapper 49.

Derved kan rammene 29 på den ene side beveges fra hinannen ved hjelp av en hydraulisk sprikeinnretning 53Qg på den annen side svinges om valsens 50 akse 51. Båndstøpeinnretningen 11 og valsen 50 drives av en motor 56 over et drev 57* ;Lagerskjoldene 47 har over de nedre åk 43 utkragede ' lagerlasker 54 som er forbundet med en løfteinnrétning 55, ;f. eks. i form av en hydraulsyl.ihder som er understøttet på rammen 8. valsen 50 er, se fig. 4, utformet med hulrom 58, gjennom huilke der på ikke nærmere vist måte strømmer en kjøle-væske. ;Fremstillingen av et ring- eller rørformet emne kan best forklares under henvisning til fig. 4. På båndstøpeinn-retningens 11 kjøleflate 17 dannes der ved stivning av smeiten en forholdsvis tynn metallbane 61 som ved hjelp av ikke viste ledei nnretninger styres rundt dorrullen 46, på hvilken banen vikles opp i lag til et ring- eller rørformet emne 60. Oppviklingen i lag kan skje på forskjellig måte, således kan lagene legges på hverandre slik at hvert lag betinger en tilsvarende økning av emnets 60 veggtykkelse, eller lagene vikles på hverandre med delvis overlapping, således at der oppstår et emne med i skruelinjeform oppviklet metallbane. Av vesentlig betydning er det da at metallbanen med den ønskede sammensetning vikles oppved så høy temperatur at de av valsen 50 sammenpres-sede, til hverandre støtende .lag av banen 61 i løpet av oppviklingen sveises sammen til en ring med en veggtykkelse som er større enn tykkelsen av selve banen 61 og kan utgjøre et multiplum av denne tykkelse. Derved får emnet 60 en gjennomgående jevn sammensetning som tilsvarer sammensetningen av den oppviklede bane 61. Inhomogeniteter og utskillelser som ofte er å finne i et støpt produkt før det varmeformes, er således ikke å frykte. Sammenpressingen.av emnet 60 skjer ved hjelp au.kraftoverførings- , innretninger 63 som er anordnet i forbindelse med de øvre åk 43 og f. eks. kan utgjøres av hydraulsylindre som. trykker de på søylene 41 forskyvbare lagerhus 44 med den deri lagrede dorrull 46 mot valsen 50.. ;Fremstillingen av emner 60 på den beskrevne måte er særlig prisgunstig,da den metallbane 61 som fremstilles i. bånd- støpeinnretningen 11, kan'vikles opp og sveises umiddelbart etter at den forlater båndstøpeinnretningen, således at emnets. 60 struktur blir finkornet og dets sammensetning homogen som følge av hurtig stivning. Doren 46 kan være utf ormet-, som rør under fremstillingen av emnet 60 og sveises sammen med metallbanen 61. Hvis overflatene av den metallbane 61 som fremstilles i bånd-støpeinnretningen 11, ikke skulle være tilstrekkelig plane for oppnåelse av intim kontakt under oppviklingen, kan der mellom støpeinnretningen 11 og vikleinnretningen 40 anordnes et par glatte-valser. ;Den oppviklende bane kan også være et valset bånd,;i hvilket tilfelle båndstøpeinnretningen 11- bortfaller. Oppviklingen og sammensveisingen av metallbanen skjer imidlertid på nøyaktig samme måte som når banen fremstilles ved støping. Riktignok må metallbanen før oppviklingen befris for eventuelle forurensninger, såsom rust, og bringes opp på en temperatur som er nødvendig for sammensvei.sing ved det trykk som står til disposisjon. ;For fremstillingen av ringformede emner med stor;indre diameter er det mer hensiktsmessig, i stedet for et enkelt valsepar, som vist på fig. 1-4, å anvende flere valsepar som er.lagret i et bur 62, som vist på fig. 5 og som anvendes ved oppviklingen av emnet 60. l/ed hjelp av en roterende støpetrommel 64 som fuktes av smeiten og danner båndstøpeinnretningen 40,. dannes en metallbane 61 som vikles mellom de to valser 65 og 66. De valser 66 og 67 som ligger an mot emnets- 60 innerside, er understøttet av en holder 69 som er lagret i buret 62 som på sin side er forskyvbart lagret-på et kjørbart understell 77 ;for at det skal kunne forskyves etter hvert som emnet 60 vokser. De indre valser 66 og 67 kan være innstillbare for å fastlegge emnets indre diameter., mens de ytre valser 65 kan være utstyrt med løfteinnretninger 68 som i det viste tilfelle er hydrauliske. Ved hjelp av en innretning 75 for tilførsel eller bortledning ;av varme, kan temperaturen på ringens overflate holdes på den ønskede verdi. På siden anordnede føringsruller 76 tjener til føring og/eller sidesamment.rykning av emnet 60. ;Ved anlegget ifølge fig.. 5 kan buret 62 ikke alltid svinges opp som ved anlegget i henhold til fig. 1 - 4.. Viklet innretningen med sitt bur 62 kan derfor være utført således at den kan.fjernes fra kjøreunderstel.let 7 0 og skiftes ut mot en annen lignende vikleinnretning. På denne måte kan det ferdige emne 60 på den fjernede vikleinnretning driv/es videre rundt og eventuelt presses sammen for fullførelse av sveiseprosessen. V/ed hjelp av riet beskrevne anlegg kan der også fremstilles et emne med ønsket materialskikting i én operasjon, ;såsom ringer eller valser med slitefaste indre og ytre skikt eller rør av vanlig rørstål med et indre og et ytre skikt av rustfritt stål. Metallbanene består i så fall av strimler av bestemt lengde med forskjellig sammensetning alt etter den ønskede skikting og forbindes med hverandre, hvorpå strimlene vikles og sveises sammen. ;vesentlig ved oppfinnelsen er at den oppviklede bane har .den for utførelsen av trykksveisingen riktige temperatur, idet der i så fall kan anvendes for skjellige fremgangsmåter. ;Inn mellom to lag som ved oppviklingen danner en vinkel, kan;der rettes flammer eller stråler, f. eks. fra en gassbrenner, plasmabrenner eller en laser som hurtig vil bringe flatene opp ;på sveisetemperatur, særlig hvis strengen allerede er forvarmet. For det meste vil man imidlertid'foretrekke en elektrisk, fortrinnsvis induktiv oppvarmning, som muliggjar en nøyaktig auto-matisk temperaturregulering og som ikke bevirker at båndet på-virkes av en omgivende atmosfære. En oksydasjon av de flater som skal sveises sammen og som ville hindre en fullstendig metallisk binding, må unngås, hvorfor fremstillingen av emnet 60 fortrinnsvis utføres i et lukket rom med ikke-oksyderen.de atmosfære, som beskrevet i det følgende. ;I stedet for å foreta en oppvarmning av de til hinannen støtende flater av metallbanens lag til sveisetemperatur, kan det i visse tilfelle være nødvendig med en gjennomvarmning av metallbanen før denne .vikles opp og sveises sammen med de tilstøtende lag, særlig når det dreier seg om metaller med høy varmeledningsevne og ved store banetykkelser. Ellers ville ikke bare' varmen.-bli ledet, bort for hurtig fra de overflater som skal sveises sammen til banens indrehvilket ville ha til følge en dårlig sammensveising, men der kunne også oppstå varmespennirrger som fører ti 1 rissdannelser. For forvarmning egner seg i sådanne tilfelle f., eks. et smeltebad au salt som eventuelt også ville befri strengens flater for forurensninger dg oksyder og som er anordnet foran v/ikleinnretningen 40. ;Det er ikke alltid nødvendig å bringe de enkelte lags overflater til en.perfekt metallisk binding i smelte-flytende tilstand. Bindingen kan også tilveiebringes ved ep interkrystallinsk diffusjon i den faste fase, forutsatt at de to overflater er i god kontakt med hinannen og temperaturen er tilstrekkelig høy.. Da diffusjonen vanskeliggjøres ved tilstede-værelsen av en gassfilm som kleber til overflaten, ville det være gunstigere å foreta en samm.ensvei.sing under vakuum, men forutsatt at valse- eller smitemperaturen er normal, vil det være tilstrekkelig med et passende presstrykkfor oppnåelse av en god sammensveising. Selve sammensveisingen skjer, hurtigere, desto høyere temperaturen er. De færreste metalliske stoffer utsettes i nærheten av smeltepunktet for en nevneverdig deformasjon som er forårsaket av trykk, uten at der danner seg ;riss i strukturen, således at trykket må bli å tilpasses ved-kommende, materiales plastisitet. Hvis emnet skal ha for-skjellige egenskaper i de enkelte skikt >og av den grunn må fremstilles av forskjellig materiale^er det i visse tilfelle ikke ønskelig at der forekommer en for vidtgående diffusjon av et materiale inn- i det annet. I dette tilfelle lar man sammensveisingen skje ved forholdsvis lav temperatur, men under et høyere trykk. ;Sammensveising ved inter krystallinsk diffusjon i fast form ved passende trykk er en prosess som for sin utførelse trenger en viss tid; jo høyere temperaturen og trykket er, desto kortere blir denne tid. Det kan ikke utelukkes, særlig ved reaksjonstrege metaller og metallegeringer, at en fullstendig sammensveising ikke er avsluttet innenfor oppviklings-tiden ved den rådende temperatur og det til diskusjon* stående trykk, men at der trenges en lengere oppholdstid av emnet ved høy temperatur og/eller en ytterligere varmebearbeidelse, hvilket letter den interkrystallinske diffusjon som følge av de oppstående gitterbeuegelser.

Ved en rull med tilstrekkelig stor diameter kan

man ikke bare oppnå det nødvendige trykk for tilpressing av det nettopp pppviklede lag, men også en materialfly ting som begunstiger en fullførelse av sveiseprosessen..En varme-deformasjon bevirker at der oppnås finere korn og en utjev-ning av strukturen, av hvilken grunn en valsing eller smiing i tilslutning til sammensveisingen, f. eks. en stuking over endeflatene eller en annen formgivelse, også bidrar til en for-bedring av sammensveisingen. Som følge av den uønskede korn-vekst som oppstår når emnet holdes lengere tid på høy temperatur, dimensjoneres emnet under oppviklingen hensiktsmessig så stort at en deformasjon som bevirker kornreduksjon, kan foretas inntil den ferdige ,d imens jon er oppnådd, i det minste ved emner, til hvilke der stilles høye kvalitetskrav.

Av fig. 2, 3 og 5 fremgår det at båndstøpeinnret-ningen 11 og vikleinnretningen 40 er omgitt av en tildekning 70, innenfor hvilken det lar seg gjøre å opprettholde en ikke-oksyderende atmosfære.

Så snart emnet 60 er ferdig oppviklet, bringes rammene 29 i anlegget ifølge fig. 1-4 til den på fig. 3 viste, til-nærmet vertikale stilling, i hvilken de føres fra hinannen ved hjelp av sprikeinnretningen 53, således at dorrullen 46 blir fri og kan tas ut sammen med emnet 60 over en rampe 71 i en beholder 72 med skrå.bunn 73 og ut under tildekningen 70 på-utsiden av beholderen 72 som er fylt med en sperrevæske 74 .som virker som sluse.

Dorrullen 46 føres gjennom en sluse 80 inn i vikleinnretningen 40, hvilken sluse er utformet som en beholder

med et lokk som svinger om hengsler 81 og som på fig. 2 er vist i helt åpen stilling. Den tomme dorrulle 46 legges inn

i slusen 80, hvorpå lokket lukkes og et annet lokk 82 ved enden, åpnes i pilretningen. Dette lokk ligger an mot tildek-ført ningens 70 vegg-.. Dorrullen 46 blir derpå / inn langs en skinne 83, hvoretter vikleinnretningen 40 svinges til arbeidsstilling ved hjelp av hydraulsylinderen 55. Deretter lukkes sprikeinnretningen 53 således at dorrullens 46 ender opptas i lagrene 53. • Dermed er vikleinnretningen 40 igjen klar for -oppvikling av en -ny metallbane.

Så snart emnet 60 har nådd.den ønskede størrelse og veggtykkelse, av/br<y>tes tilf ørselen av metallbanen til vikleinnretningen 40. Hvis metallbanen■61 dannes i båndstøpe-innretningen 11, betyr dette at støpeprosessen, dvs. bane-dannelsen, bringes til opphør. Dette skjer ved at den svingbare smeltebeholder 60 senkes, således at den ennå ikke stivnede smelte- renner fra smeltefordeleren 20 inn i smeltebeholderen 6 .

Tilførselen av metallbanen kan også avbrytes på

annen måte,.f. eks., ved at der tilveiebringes en trykkforskjell mellom smeltebeholderen 6 og det rom som befinner seg innenfor tildekningen .70, i hvilket tilfelle det ikke er nødvendig å anordne kjøleflaten 17 på skrå oppad i metallbanens 61 beve-gelsesretning.

Ved praktisk drift er det hensiktsmessig å anvende

tb eller flere avvekslende arbeidende vikleinnretninger 40

i forbindelse med en ' båndstøpeinnretning 11, således at sist-nevnte kan drives kontinuerlig. Omskiftingen til en annen vikleinnretning skjer etter at den kontinuerlig frembragte bane ér blitt-skår e/t over.

Hvis metallbanen 61 mister for meget varme, såsom

på grunn av en stor avstand mellom støpeinnretningen 11 og vikleinnretningen 40, trenges, som allerede nevnt, eh innretning for hurtig opphetning av støtflatene. Ved anvendelse av flere avvekslende arbeidende vikleinnretninger kan den innretning som inneholder et ferdig-viklet emne,uten å for-styrre' arbeidsgangen, kjøres vekk. f. eks. med et forhøyet rulletrykk for fullførelse av sveiseprosessen som ennå ikke er blitt avsluttet under oppviklingen.

I det rom som er innesluttet i tildekningen 70, kan .der eventuelt også foretas ytterligere operasjoner i tilslutning til ■ oppviklingen. Emnet 60 kan f. eks. på et sted langs den skrå bane 71 befris for dorrullen 46 for å kunne bli bearbeidet med valse-, press- eller smiinnretninger, eller for å til- ■•' føres en varmeovn som er tilkoblet i det lukkede roms for-■ lengelse. Dnder visse forhold kan det da være hensiktsmessig ikke' å trekke den dorrulle 46 som skal anvendes under den vekselvise fremstilling, ut av rommet henholdsvis inn i rommet gjennom en sluse, men etter at den er blitt støtt ut av emnet bringe den i sideretningen ut forbi vikleinnretningen 40 til den nye vikleinnretning langs en tilbakeføringsbane som samtidig kan tjene som magasin og kjøleanlegg for dorrullen 46. Innskyvningen av dorrullen 46 på ny inn i vikleinnretningen 40 kan foretas ved hjelp av stenger som er ført gasstett gjennom tildekningens 70 vegg og drives pneumatisk eller elektro-motorisk.

Det er av vesentlig betydning for det beskrevne anlegg at metallbanen 61 som frembringes ved valsing eller kontinuerlig støping, når vikleinnretningen 40 med ønsket temperatur. I tillegg til den beskrevne innretning for økning av banens temperatur, kan der også finnes midler for kjøling av banen, f. eks. ved hjelp av væske'eller gass. • De emner 60 som frembringes i det beskrevne anlegg, kan også med fordel tjene som utgangsmateriale for valsing av blikk, bånd, staver, tråder eller lignende, samt for strengpressing og smiing. Hvis der fremstilles ringer av en meget tynn streng, kan der oppnås en høy produksjon ved gunstige omkostninger fra smelte ■ til mellomprodukt som følge av de lave investeringer som anlegget ifølge oppfinnelsen betinger. Hvis der'ikke står til disposisjon valseverk for utvalsing av endeløse baner, f. eks. ra.dialvalseverk,

blir ringene skåret og kuttet opp til stykker, staver eller lignende for etterfølgende utvalsing. Den produktivitet som kan oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, avhenger av valseinnretningens ytelse henholdsvis den stivnede metall-mengde pr. tidsenhet ved båndstøpeinnretningen 11. ved stø-ping av meget tynne metallbaner 61 kan produktiviteten bli meget høyere.enn ved et konvensjonelt strengstøpeanlegg. Dertil har det mellomprodukt som fremstilles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,en mer. finkornet struktur : enn det materiale som fremstilles ved konvensjonell streng-støpning og er fritt for primærseigeringer, hvor det for oppnåelse av de teknologiske normer som vanligvis gjelder for valsede produkter, bare trenger å utsettes.for mindre defor-masjoner og.derfor kan fremstilles i mindre dimensjoner og ferdigvalaes ved færre valsegjennomganger, enn et mellomprodukt som er fremstilt etter de kjente fremgangsmåter.

Innenfor oppfinnelsens ramme ér det, særlig ved fremstillingen av røjemner, ofte en fordel i stedet for en dor å anvende rørlengder som har en lengde tilsvarende bånd-bredden og som sveises sammen med emnet. Disse rørlengder. kan enten bestå av det samme materiale som emnet, eller av et annet materiale.

Flere baner med samme eller forskjellig bredde kan sveises sammen ved hjelp av én og samme vikleinnretning. Disse baner .kan, dersom de er sluttet, være støpt som separate baner på en felles kjøleflate eller være deler aw en i lengde-retningen oppskåret, bredere bane.

ved fremstillingen av ringer kan banen,'særlig når det gjelder ringer med store diametre, være skåret opp i delstykker med en lengde Tt x ringdiameteren, hvilke delstykker etter' tur vikles på hverandre og sveises sammen til en oppskåret ring. I stedet fox de . indre ruller 66 og 67 kan. der anvendes en trommel.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av ring- eller rør-formede emner av metall av en plan metallbane, karakterisert ved at metallbanen vikles ilag og sveises såpen ved samtidig sammenpressing avlagene til et ring-eller rørformet emne, hvis veggtykkelse er større enn metallbanens tykkelse,' idet metallbanens temperatur reguleres ved tilførsel eller bortledning av,varme.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at metallbanens temperatur reguleres til trykksveisetempera.tur .

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, k' a r a k t e - r i s e r t ved at metallbanen dannes ved stivning av en smelte på en beveget kjøleflate og derpå,vikles opp.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at emnet dannes av strengav snitt av forskjellig materiale.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, k a r a k t e ri s e r-t ved at emnets plane metallbane etter avsluttet oppvikling presses sammen i ytterligere varme, f. eks. ved en smitemperatur eller derover.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakten r i s e r t ved at emnets plane metallbane etter avsluttet oppvikling utsettes for en diffusjonsglødning ved eller over sin rekrystallisasjonstemperatur.

7. Anlegg for utførelse av fremgahgsngmåten i henhold til krav 1, karakterisert ved at den omfatter en .tilførselsinnretni.ng for metallbanen (61), til hvilken der slutter seg en vikleinnretning (40) med minst ett valsepar (46, 50; 65, 66), av hvilket par den ene valse kan drives og den annen valse er forskyvbart lagret i forhold til den første.

8. -Anlegg i henholdtil krav 7, karakterisert ved at vikleinnretningens (40) valsepar omfatter en dorrull (46) og en kjølt valse (50), idet dorrullen -(46) eradskillbar i sin lagring (44, 45).

9. Anlegg i henhold til.krav/ 8,. karakterisert ved at rullen (46). er lagret i rammer (29) som er svingbare om valsens ( 50 ) . d.reieakse (51), idet. dorrullen (46) er forskyvbar ved hjelp av kraftoverføringsinnretninger (63) som hviler mot rammene (29), og rammene er svingbare ut fra hinannen ved hjelp av en sprikeinnretning (53) om en akse loddrett på rullens dreieakse, så meget at dorrullen (46) kan skilles fra sin lagring (44, 45).

10. Anlegg i henhold til krav 7, karakterisert ved at vikleinnretningen (40) omfatter flere valsepar (65, 66) som er anordnet i et bur (62) og av hvilke den indre valse (66) og etter valg ytterligere innvendig liggende valser (67) tjener som dorruller.'

11. Anlegg i henhold til krav 10, karakterisert ved at vikleinnretningere (40) bur.(62) er utstyrt med et kjørbart understell (7. 7).

12. Anlegg i henhold til krav 8, karakterisert ved at tilførselsinnretnin.gen omfatter en kjølé-flate (17) som tjener til strengdannelse og beveges.i retning av vikleinnretningen (40), en smeltebeholder (6) som er an-bragt foran kjøleflaten og har hev- og senkbart smeltenivå, samt en smeltefordeler (20) som ligger an mot kjøleflaten.

13. Anlegg i henhold til krav.8, karakterisert ved at smeltebeholderen (6) er svingbar om .en akse (5), i hvilken smeltebeholderen er forbundet méd smeltefordeleren (20). ved hjelp av et rø.rdreieledd (.32. - 38 ). • .

14. Anlegg i henhold til krav 12, k a r a' k t e r i - s e r. t ved at kjøleflaten (17) er en trommel (64) som er dreibar i retning av vikleinnretningen (40).

15. Anlegg i henhold til krav 8, karakterisert ved at rammene er svingbare mot en rampe (.71), på hvilken en fra rammene adskilt dorrull (46) sammen med emnet (60) kan rulles ned i en beholder (72) som er utformet som sluse med en sperrevæske (74) og kan transporteres til yttersiden av en tildekning (70 ) som omgir emnet.

16. Anlegg-i henhold til krav 8, karakterisert ved at der i forbindelse med tildekningen (70) er anordnet en sluse (80), gjennom hvilken en tom dorrulle.

(46) kan føres inn i vikleinnretningen (40) langs en skinne (83).

17. Anvendelse . av fremgangsmåten, i henhold, til krav .1 ved fremstilling av.mellomprodukter, særlig stenger, flate skinner eller lignende for valsing av blikk, bånd,' staver, tråder samt for strengpressing og smiing, k år.akteri- s e r t ved at de ring- og rørformede emner (60) skjæres opp og rettes ut.