NO136379B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av stenger, staver, skinner eller liknende, særlig av uberoliget eller delvis beroliget stål, og anordning til fremgangsmåtens

utførelse.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av stenger, staver,

skinner eller liknende egnet som halvfabrikata

til fremstilling av båndmateriale og/eller rør

av metalliske smelter, særlig av uberoliget

eller delvis beroliget stål, ved strengestøpe-metoder der smeiten før istøpingen i strenge-støpekokillen, ved fremmatningen, føres gjennom en avgasningsbeholder som står under

høyt vakuum og her kommer inn i form av en

stråle i den del av avgasningsbeholderen som

befinner seg over smeltens væskespeil.

Stenger, staver og liknende som er egnet

som halvfabrikata til fremstilling av høyver-dig båndmateriale og/eller sveisede presisjons-rør må foruten å ha en meget god sveisbarhet

og en god evne til å dyptrekkes ha en over-fate som er godt egnet til å foredles galva-nisk, og for å oppnå disse egenskaper må stålet foruten å ha en bestemt sammensetning,

ha en stor renhetsgrad med hensyn til ikke-metalliske inneslutninger, ha en segringsfri

tett kjerne og en for risser, porer, slaggdan-nelser og glødeskallfri overflate samt et lavt

kvelstoffinnhold. For at stålet skal få disse

egenskaper må det avgasses under høyt vakuum og forskjellige fremgangsmåter til slik

avgasning er tidligere foreslått. Blant annet

er det i britisk patent nr. 763 872 beskrevet

en fremgangsmåte til avgasning der metallsmelten kontinuerlig bringes inn i en avgasningsbeholder med meget lavt trykk, slik at

innesluttede gasser i metallet unnviker og kan trekkes ut.

En ulempe ved de tidligere kjente fremgangsmåter til avgasning med innføring av det smeltede metall oventil er at det smeltede metall må heves forholdsvis høyt for å kunne komme inn i avgasningsbeholderen. En slik innføring oventil således at strålen av smeltet metall blir rettet vertikalt ned som i britisk patent nr. 763 872, fører til at avgasningsan-legget får en stor byggehøyde slik at det kre-ver stor plass, og dessuten blir det vanskelig å bygge om allerede eksisterende anlegg fordi det kreves en ekstra høyde på to til fire meter. Et strengestøpeanlegg uten vakuum avgasning har som regel en betydelig høyde allerede og det vil da selvfølgelig være av stor betydning om denne høyde skal måtte økes med bare to meter.

Denne loddrette innføring av det smeltede metall fører imidlertid til langt større vanskeligheter når det gjelder selve virkemåten. Blant annet vil tyngdens akselerasjon virke i samme retning som den akselerasjon partiklene får på grunn av trykkforskjellen ved utside og innside av innløpsåpningen til avgasningsbeholderen, og derved vil partiklene i metallstrålen få stor hastighet og dermed kort oppholdstid i rommet over smeiten i avgasningsbeholderen. Strålen blir videre kom-pakt slik at man får forstøvning av denne bare i de ytre soner, og ved at utløpet for avgassene ligger lavere enn innløpet for metall som skal avgasses vil det bli liten avstand mellom dette utløp og den forstøvede metall-stråle, slik at metallstøv suges ut og man får, en dårlig fordeling av partiklene i strålen over smeltens speil. Den korte oppholdstid i rommet over smeltens speil resulterer i at man vil få ganske stor avgassing av metallet et-terat dette er kommet ned i smeiten, noe som igjen fører til spruting og uro i badet. Resul-tatet av dette er en lav gjennomgangshastig-het og i enkelte tilfelle så lav at ekstra varme-tilførsel er nødvendig for å hindre metallet fra å størkne. Gjennomgangstiden i de kjente anordninger, for eksempel i britisk patent nr. 763 872 kan selvfølgelig økes ved å utføre anlegget tilsvarende større, men da innfører man atter igjen de ulemper som søkes unn-gått ved foreliggende oppfinnelse.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således i første rekke å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning til avgasning av metaller som skal anvendes til fremstilling av stenger, staver, skinner eller liknende egnet som halvfabrikata for båndmateriale og/eller rør av metalliske smelter, særlig av uberoliget eller delvis beroliget stål, der man unngår de ulemper som er nevnt ovenfor og også andre ulemper.

I henhold til oppfinnelsen er dette opp-nådd ved at smeiten innføres fra siden i avgasningsbeholderen i form av en omtrent horisontalt, fortrinsvis radialt rettet stråle.

Ved at strålen rettes horisontalt inn i rommet over smeiten oppnås en rekke bemer-kelsesverdige fordeler, og blant annet får man en redusert løftehøyde for det smeltede metall sammenliknet med løftehøyden for anlegg der metallet innføres på toppen. Denne fordel er spesielt viktig i forbindelse med allerede bestående strengestøpeanlegg uten avgasnings-utstyr idet man uten vanskeligheter og med en forholdsvis liten økning av byggehøyden kan anvende fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Virkemåten blir dessuten langt bedre når metallet innføres fra siden i en omtrent horisontalt rettet stråle idet man da får en langt bedre forstøvning og en betydelig bedre fordeling av den smelte som tilføres avgasningsbeholderen enn når strålen kommer loddrett. Ved horisontal innføring vil tyngdens akselerasjon av partiklene selvfølgelig være loddrett, men den akselerasjon som skyldes trykkforskjellen ved innløpet til avgasningsbeholderen vil virke horisontalt, og partiklene vil da til-bakelegge en større veilengde før de treffer overflaten av smeiten og strålen får tid til å spre seg ut slik at den kan fordeles jevnere i rommet over smeiten i avgasningsbeholderen. Derved får man en langt bedre avgasning enn tilfellet er når smeiten innføres som en vertikal nedadrettet stråle, man får mindre avgasning nede i smeiten og man kan, i motsetning til tidligere, avgasse uberoliget stål på denne måte.

Hvis noe av metallet som innføres i strålen fra siden ikke skulle ha blitt tilstrekkelig findelt under sin passering av rommet over metallsmelten vil den lille rest av strålen som ennu ikke er forstøvet eller fordelt treffe den beholdervegg som står overfor innløpsåpnin-gen, slik at man her vil få rikosjettering og dermed også en findeling av de deler av strålen som på dette tidspunkt ikke var tilstrekkelig findelt.

Man får således, ved foreliggende oppfinnelse, en mer effektiv og hurtigere avgasning av smeiten enn tilfellet er ved kjente fremgangsmåter. Metallets oppholdstid kan bli vesentlig mindre slik at det ikke vil være nød-vendig med noen ekstra varmetilførsel for å hindre smeltet metall fra å størkne.

Ved vertikal innføring av smeiten, som ved de kjente fremgangsmåter, må man for å få størst mulig høyde fra innføringen til me-tallbadet legge utløpet for avgassene lavere enn innføringsåpningen, som nevnt ovenfor, men ved innføring av metallet i en horisontal stråle som fortrinsvis rettes radielt inn i rommet over smeiten i avgasningsbeholderen blir det naturlig å anbringe utløpet for avgassene høyere enn innløpet for metallet og virknin-gen av gassavsugningen på det innkommende metall blir, i motsetning til tidligere, fordel-aktig, blant annet ved at forstøvningen for-bedres og partiklene holdes svevende i lengre tid før de faller ned i det smeltede bad. På grunn av den store avstand man kan ha mellom innføringen av metallet og avsugningen vil det ikke foreligge muligheter for at man suger ut partikler fra smeiten sammen med de gasser som utvikles i strålen når den kommer inn i rommet der det hersker meget lavt trykk. Avsugningen vil således medvirke til en særlig jevn fordeling av det innførte smeltede metall, og den forstøvede stråle virker i stor utstrekning som en skjerm overfor spruting og bobling i metallsmelten i avgasningsbeholderen slik at også uberoliget stål kan behandles på denne måte. Skjermen av metallpartikler vil nemlig, selv ved kraftige bevegelser i smeiten, hindre partikler fra å bli slynget så høyt opp at de suges vekk.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til fremstilling av stenger, staver, skinner eller liknende, egnet som halvfabrikata til fremstilling av båndmateriale og/eller rør av metalliske smelter, særlig av uberoliget eller delvis beroliget stål, ved strengstøpeme-toder, der smeiten før istøpningen i streng-støpekokillen, ved fremmatningen, føres gjennom en avgasningsbeholder som står under høyt vakuum og her kommer inn som en stråle i den del av avgasningsbeholderen som befinner seg over smeltens væskespill, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at smeiten innføres fra siden i avgasningsbeholderen i form av en omtrent horisontalt, fortrinsvis radialt rettet stråle.

Videre angår oppfinnelsen en anordning til utførelse av denne fremgangsmåte, med en evakuert avgasningsbeholder anordnet over strengstøpekokillen, hvilken avgasningsbeholder har ildfaste foringer på veggene og minst en innløpsåpning for den smelte som skal avgasses såvel som minst et rørformet utløp for den avgassede smelte i sin nedre del, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at innløpsåpningen for den smelte som skal avgasses er dannet av en i det vesentlige horisontalt og fortrinsvis omtrent radialt til avgasningsbeholderen stående, omtrent rørfor-met utsparing som er anordnet i den ildfaste forede sidevegg i avgasningsbeholderen.

Det er videre et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen at innløpsåpningen for den smelte som skal avgasses er anordnet omtrent på midten av avgasningsbeholderens høyde såvel som i god avstand under innmunningen av avsugningsledningen når det i den øvre del av avgasningsbeholderen munner ut minst en avsugningsledning ved hjelp av hvilken avgasningsbeholderen kan holdes under høyt vakuum.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i det følgende forklares nær-mere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 skjematisk og i snitt viser den øvre del av et strengstøpeanlegg,

fig. 2 viser et snitt gjennom en annen utførelsesform av et strengstøpeanlegg og

fig. 3 viser et strengstøpeanlegg i henhold til fig. 1, med et etter dette anbrakt planetvalseverk. Figuren er delt i to deler 3a og 3b, der 3b kan være fortsettelse av valseverket.

I den på fig. 1 viste utførelsesform blir den ca. 1600° C varme smelte av uberoliget karbonstål ført fra en gass- eller oljevarmet panne 1 til en mellompanne 2 som er stasjo-nært anbrakt ved siden av en avgasningsbeholder 3. Avgasningsbeholderen har et øvre, omtrent sylindrisk parti 3a med hvilket det er forbundet et konisk nedover avsmalnende parti 3b som er i forbindelse med et loddrett stående, i forhold til de andre deler koaksialt utløpsrør 3c. Den aksiale lengde av utløps-røret 3c i den på fig. 1 viste utførelsesform, svarer i motsetning til målforholdene på tegningen omtrent til den aksiale lengde av det øvre beholderparti 3a. Utløpsrørets 3c inn-vendige diameter utgjør ved denne utførelses-form ca. 15—20 % av diameteren av det øvre parti 3a.

Mellompannen 2 er forbundet med avgasningsbeholderens øvre del 3a ved en omtrent horisontalt, i avgasningsbeholderen innmun-nsnde innløpsåpning 4 som kan stenges ved en på tegningen bare skjematisk vist stopper 5. Ved å regulere stopperens høydestilling ved hjelp av på tegningen ikke viste, eventuelt automatisk arbeidende betjeningsanordninger kan man regulere den til avgasningsbeholderen 3 tilførte mengde av smeltet metall. Det smeltede metall skal i henhold til oppfinnelsen innføres horisontalt i avgasningsbeholderen 3 i form av en stråle som kommer inn i rommet over smeiten 6 og radielt inn i delen 3a, og på grunn av det lave trykk, helt ned til 1—3 torr, blir strålen fordelt jevnt over hele tverrsnittet av den øvre beholderdel 3a.

Ved den øvre ende av avgasningsbeholderen 3 er det tilsluttet minst en forbindelses-stuss 7 til en ikke vist vakuumpumpe som fortrinsvis styres automatisk på en slik måte at det inne i avgasningsbeholderen 3 oppretthol-des et konstant vakuum på ca. 1—3 torr. Smeltens temperaturfall mellom støpepannen 1 og avgasningsbeholderen 3 går bare opp til ca. 20° C slik at smeiten etter den antatte ut-gangstemperatur på ca. 1600° C vil få en temperatur på 1580° C når den kommer inn i avgasningsbeholderen.

Den nedre ende av avgasningsbeholderens utløpsrør 3c har en utløpsdyse 8 med et betydelig mindre tverrsnitt enn utløpsrøret 3c. Dysen 8 er anbrakt koaksialt med og i liten avstand over en rent skjematisk vist streng-støpekokille 9 av materiale med stor varme-ledningsevne, f.eks. kobber, som kjøles ved hjelp av på tegningen ikke viste anordninger. Videre utføres strengstøpekokillen 9 i en pa-rallelt med dens lengdeakse rettet oscillerende bevegelse hvis slaglengde kan være 25—50 mm.

Smeiten går gjennom utløpsdysen 8 inn i strengstøpekokillen 9 i form av en lukket stråle. Støpestrålen 10 er da rettet koaksialt i forhold til strengstøpekokillen 9 og avskjermet i forhold til den ytre luft ved en beskyttende gassatmosfære. Denne beskyttende gas-atmosfære får man i det eksempel som er vist på fig. 1 av en ringformet gassbrenner 11 som er anbrakt over strengstøpekokillen 9. Gass-brenneren har mange dyseformede utløp fol-den brennbare gass slik at støpestrålen 10 i hele sin lengde er avskjermet mot den omgivende luft. En slik beskyttende gassatmosfære rundt støpestrålen 10 kan naturligvis også frembringes på annen måte og også uten for-brenning av gasser. Speilet 6 for smeiten i avgasningsbeholderen 3 holdes under avgasningen konstant i samme høyde ved hjelp av hel- eller halvautomatisk styring. For dette formål kan som f.eks. vist på fig. 3a, avgasningsbeholderen 3 utstyres med minst en radioaktiv strålings-kilde 37 (f.eks. kobolt 60) omtrent i sin mid-lere speilhøyde, mens det fortrinsvis på den diametralt motsatte side av avgasningsbeholderen 3 anbringes et måleapparat for radioaktiv stråling, f.eks. en geigerteller 37a. For at speilhøyden 6 skal kunne tilpasses til for-andrede forhold er strålingskilden 37 og måleapparatet 37a innstillbare i høyderetningen som antydet ved piler på fig. 3a. Måleapparatet 37a styrer via et på tegningen bare skjematisk antydet, i og for seg kjent forsterker-rele 38 og ledningen 38a og 38b en elektro-motor 29 som driver en trykkvæskepumpe 39a. Denne står i forbindelse med en samlebe-holder 39b hvorfra pumpen 39a suger trykkvæske. Trykkvæskepumpen 39a er forbundet med en dobbeltsidig påvirkbar hydraulisk sy-linder 40 gjennom to ledninger 40a resp. 40b som etter valg kan tjene som trykk- resp. tilbakestrømningsledning. Gjennom disse ledninger kan etter valg det øvre resp. nedre kammer i sylinderen 40 tilføres trykkvæske slik at det i sylinderen værende stempel, med stempelstang 40c, kan beveges opp resp. ned. Ved sin øvre ende er sylinderen 40 festet, eventuelt svingbart, ovenfor mellombeholderen 4 og den nedre ende av stempelstangen 40c er forbundet, fortrinsvis utløsbart, med mellombeholderens 4 stopper 5. Ved hjelp av strålingskilden 37 og strålemåleapparatet 37a samt forsterkerreleet 38 og ledningene 38a og 38b blir ikke bare pumpemotoren 39 innkoplet resp. utkoplet alt etter speilets 6 høyde, men ved hjelp av styresleide eller liknende forbindes enten ledningen' 40a eller ledningen 40b med pumpen 39, mens den annen av ledningene 40a resp. 40b forbindes med samlebe-holderen 39b. Alt etter om det er det øvre eller det nedre kammer i sylinderen 40 som derved tilføres trykkvæske heves eller senkes mellombeholderens 4 stopper 5 automatisk i avhengighet av speilets 6 høyde til enhver tid. På denne måte kan den til avgasningsbeholderen 3 tilførte og dermed den fra denne ut-strømmende mengde smeltet metall holdes konstant med en tilfredsstillende nøyaktighet. Endring av støpehastigheten resp. tilpasning av denne til vekslende forhold kan skje ved å regulere høydestilling av den radioaktive strå-lingskilde 37 resp. måleapparatet 37a, som antydet med piler på fig. 3a. Som det fremgår av fig. 1 er speilets 6 høyde over dysens 8 utløpsåpning slik avpasset at det ferrostatiske trykk, det vil si vekten av stålsøylen pr. flateenhet, er større enn det herskende barometer-trykk. Hvis det ferrostatiske trykk inne i avgasningsbeholderen var nøyaktig lik det baro-

metriske trykk ville det smeltede metall ved

det vakuum det her er tale om strømme bare langsomt og ujevnt ut gjennom dysen 8. For å oppnå en jevn utformning av støpestrålen 10 og en til den ønskede støpehastighet svarende utløpsmengde må speilet 6 i avgasningsbeholderen 3 ligge noe høyere enn det i og for seg er nødvendig for å utlikne barometer-trykket. Den fra dysen 8 utstrømmende mengde velges videre slik at speilet 12 inne i streng-støpekokillen 9 alltid befinner seg i sistnevnte øvre parti og bare varierer lite i høyden. Ved å forandre høyden h mellom speilet 6 og dysen 8 kan man regulere den metallmengde som

strømmer ut gjennom dysen og dermed også støpehastigheten.

Ved innløpet til strengstøpekokillen 9 har støpestrålen 10 i det foreliggende eksempel en temperatur på ca. 1550° C. Kokillen 9 har en tverrsnittsform som svarer til tverrsnittet av det halvfabrikata som til enhver tid skal fremstilles, slik at det ved kokillens nedre ende går ut en sammenhengende streng 13. Når denne streng forlater kokillen 9, har de stivnede kantpartier av strengen en temperatur på ca. 1200—1300° C, mens kjernen består av flytende metall. På grunn av den ved av-kjølingen bevirkede tverrsnittskontraksjon løf-tes strengen 13 bort fra kokillens 9 innervegg.

Ved det utførelseseksempel som er vist på fig. 2 er det på samme måte som i det først beskrevne eksempel anbrakt en streng-støpekokille 9 koaksialt med avgasningsbeholderen og en oventil åpen mellombeholder 14 hvis bunn har en i forhold til kokillen ko-aksial utstrømningsdyse 15. Mellombeholderen

14 er her innkoplet mellom den høyereliggende

avgasningsbeholder 16 og strengstøpekokillen 9. Avgasningsbeholderen 16 omfatter på samme måte som avgasningsbeholderen 3 på fig. 1, en øvre sylindrisk beholderdel 16a med et konisk mellomstykke 16b og et vertikalt ut-løpsrør 16c.

Innføringen av smeltet metall til avgasningsbeholderen 16 foregår gjennom innløpet 18 som er slik anbrakt i avgasningsbeholderens 16 vc-gg at metallstrålen rettes horisontalt og fortrinsvis radielt inn i rommet over smeiten 21. Utløpet kan stenges ved hjelp av en skjematisk antydet stopper 20 i pannen 19, og stopperen 20 kan styres automatisk som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 1.

Gjennom det i mellombeholderen 14 inn-ragende og omtrent koaksialt med denne og med strengstøpekokillen 9 anbrakte utløpsrør 16c strømmer den avgassede smelte fra avgasningsbeholderen 16 inn i mellombeholderen 14. Høyden av speilet 22 i beholderen 14 holdes her stadig høyere enn den nedre ende av utløpsrøret 16c slik at dette stikker ned i smeiten i mellombeholderen 14. Høydefor-skjellen h-, mellom badspeilet 21 i avgasningsbeholderen 16 og badspeilet 22 i mellombeholderen 14 reguleres, eventuelt automatisk, ved styring av den til avgasningsbeholderen 16 tilførte mengde smelte slik at denne høyde-forskjell alltid vil være større enn det, under hensyntagen til det vakuum som hersker i avgasningsbeholderen 16, ville være nødvendig for å utlikne det til enhver tid herskende barometriske trykk. Det ferrostatiske trykk inne i avgasningsbeholderen 16 er imidlertid fremdeles så meget høyere som svarende til den pr. flateenhet virkende vekt av stålsøylen (av høyden h2) som befinner seg mellom speilet 22 og den nedre ende av utløpsrøret 16c, slik at det ferrostatiske trykk i avgasningsbeholderen 16 blir større enn summen av det atmosfæriske trykk og av det utenfra på rø-rets 16c utløpsåpning innvirkende ferrostatiske trykk av den i mellombeholderen 14 værende smelte. Herved, samt på grunn av den tilstrekkelig dype inndypning av utløpsrøret 16c i smeiten i mellombeholderen 14 blir det for det ene hindret at luft kan trenge neden-fra inn i avgasningsbeholderen og for det annet sikres at det til enhver tid flyter den ønskede mengde stål fra avgasningsbeholderen 16 inn i mellombeholderen 14.

Smeiten som befinner seg i mellombeholderen 14 skjermes mot den omgivende luft ved hjelp av en beskyttelsesgass. Dette foregår på fig. 2 ved hjelp av en i liten avstand over mellombeholderen 14 anbrakt ringformet gassbrenner 23 som har et stort antall ikke viste utløpsdyser. I stedet for en slik gassbrenner 23 kan det selvfølgelig anvendes en annen innretning som over badets speil 22 frembrin-ger en mot den ytre luft skjermende atmos-fære av beskyttelsesgass. Støpehastigheten be-stemmes i denne utførelsesform av høyden h3 av speilet over mellombeholderens 14 utløps-dyse 15, slik at man ved en eventuell hel- eller halvautomatisk styring av speilets høyde h3 kan regulere støpehastigheten på den til enhver tid ønskede måte.

Den fra mellombeholderens 14 utløpsdyse 15 koaksialt i forhold til strengstøpekokillen utstrømmende støpestråle 10 er på samme måte som fig. 1, også avskjermet mot den ytre luft ved hjelp av den beskyttende gassatmosfære som frembringes av en ringformet gassbrenner 11.

Både i fig. 1 og 2 trer den ved sin overflate til ca. 1200—1300° C avkjølte streng 13 fra strengstøpekokillen 9 inn i en nedenunder anordnet kjølestrekning 24 som fortrinsvis er utformet som et besprøytningskammer, se fig. 3a. I dette senkes strengoverflatens temperatur til ca. 1000—1150° C ved hjelp av et stort antall kjølevannstråler, som rettes mot strengens overflate. Ved å forandre den til kammeret 24 tilførte mengde kjølevann resp. å forandre støpehastigheten kan den i kammeret 24 bevirkede temperatursenkning forandres.

Etter å ha forlatt kjølestrekningen 24 har strengen 13 en så meget stivnet randsone at den ved store strengtverrsnitt fremdeles flytende kjerne ikke lenger kan trenge gjennom randsonen.

Den fra kjølestrekningen 24 omtrent vertikalt nedover uttredende streng 13 styres av drivvalser 25 som virker mot begge sider av strengen.

I den på fig. 3a viste utførelsesform blir strengen 13 nedenfor drivvalsens 25 kontinuerlig ombøyet ca. 90° til omtrent horisontal retning, fortrinsvis ved hjelp av en bare av en valse 26 bestående ombøyningsinnretning. Om-bøyningen skjer mens det overholdes en stor bøyradius på flere meter, slik at de i strengens 13 randsone inntredende strekk- og trykkpåkjenninger blir små. Strengen 13 ledes herunder med stort sidespillrom gjennom en varmeisolerende kanal 27 som består av ild-fast materiale og skal hindre temperaturfall på grunn av varmeutstråling. Tverrsnittet av denne kanal 27 er så stort at det uten videre kan foregå avvikelser fra den på tegningen viste bueform av strengen 13.

Fra den varmeisolerende kanal 27 ledes strengen 13 mellom på begge sider angripende rettevalser 28 og derfra omtrent vannrett gjennom en gjennomløpsovn 29. Ved hjelp av sistnevnte som kan opphetes induktivt eller ved hjelp av olje eller gass, heves strengens temperatur, som i området ved rettevalsene 28 er blitt bare ca. 950—1000°, til den for den etterfølgende varmvalsing nødvendige temperatur på ca. 1150° C.

Like bak gjennomløpsovnen 29 er det anbrakt en innretning 30 i hvilken strengens 13 overflate befris for glødeskall. Denne kontinuerlig arbeidende innretning kan f.eks. være utformet som en varmfreseanordning som fjerner glødeskallene mekanisk fra strengen. Det kan i stedet derfor også anvendes en med trykkvann arbeidende innretning som leder trykkvannstråler med et trykk på ca. 200 atmosfærer mot strengen og derved fjerner glødeskallene.

Etter innretningen 30 er det anordnet et bare skjematisk antydet planetvalseverk 31, fig. 3b, som i det vesentlige består av et inn-føringsvalsesett 32 og et planetvalsesett 33.

Ved hjelp av de drevne innføringsvalser 32 minskes strengens 13 tverrsnitt med ca.

10 til 15%. Planetvalsesettet 33 bevirker

deretter en mange ganger større tverrsnitt-forminskelse avstrengen 13, slik at denne forlater dette valsesett i form av et tynt stål-bånd 34.

Planetvalsesettet 33 består på kjent vis av to med stor hastighet i de ved piler an-gitte retninger roterende støttevalser 33a, om-kring hvilke det drives, fordelt langs støtte-valsenes omkrets, et flertall av planetvalser 33b med en hastighet som er mange ganger større enn den hastighet med hvilken strengen 13 tilføres til planetvalsesettet 33. Antallet av planetvalser 33b som er tilordnet til hver støttevalse 33a er betydelig større enn vist på fig. 3b. Det kan f.eks. anvendes 0—25 planetvalser pr. støttevalse, og planetvalsenes diameter kan være tilsvarende mindre og f.eks. utgjøre ca. 75 mm.

De i forhold til strengens 13 bevegelse med vesentlig større periferihastighet roterende planetvalser 33b utøver til en viss grad en slipevirkning på strengens overflate, hvor-ved det bevirkes en meget stor tverrsnittsforminskelse. Herunder blir strengen valset praktisk talt bare i sin lengde, mens den på grunn av planetvalseverket bevirkede økning av strengens bredde er meget liten, praktisk talt lik null.

I alt kan det ved hjelp av det av inn-føringsvalsene 32 og planetvalsene 33 bestående valseverk bevirkes en tverrsnittsnedset-telse på f.eks. 95—98 % og mere, hvilket praktisk talt tilsvarer en tilsvarende minskning av strengens tykkelse, da dens bredde blir så overordentlig lite forøket.

Eksempelvis er det med et slikt planetvalseverk uten videre mulig i en eneste gjen-nomgangsoperasjon å valse en med et tverrsnitt på 320 x 80 mm i valseverket innført streng til et tverrsnitt på 320 x 1 mm, hvilket svarer til en tverrsnittsforminskelse på nesten 99 %. Hvis strengen 13 herunder går inn i planetvalseverket med en hastighet av 2 m/ min. andras utløpshastigheten av håndjernet 34 som forlater planetvalseverket til ca. 160 m/min.

På grunn av den slipende bearbeidelse av valsegodsets overflate fra planetvalsene 33b fås det visse ujevnheter på båndoverflaten, hvilke kan fjernes ved et etter planetvalseverket 31 anbrakt glattevalsesett 35. Disse glattevalser drives med en slik hastighet at de understøtter trekkingen av valsegodset gjennom planetvalseverket 31.

Båndjernet 34 som forlater glattevalsene 35 kan deretter på kjent vis vikles kontinuerlig opp ved hjelp av en trommel 36.

Det på denne måte fremstilte håndjern egner seg særlig godt til fremstilling av lengdesveisede presisjonsstålrør, da det i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte kontinuerlig, i vakuum avgassede, strengstøpte stål ikke bare er meget godt sveisbart og dyptrekkbart, men også på grunn av den pore- og slaggfri overflate, kan overflateforedles godt, er fritt for seigringer og lameringer og på grunn av sitt lave nitrogeninnhold er meget aldrings-bestandig.

Ved den i fig. 3b viste utførelsesform er planetvalseverket 31 anbrakt nedenfor streng-støpeanlegget 3, 9, 24, 25, men dog sidefor-skjøvet slik at den i omtrent vertikal retning fra strengstøpeanlegget uttredende streng 13 må ombøyes ca. 90° til horisontal retning før den innføres i valseverket 31, men hvis det står tilstrekkelig bygghøyde til forføyning kan planetvalseverket 31 også anbringes direkte under strengstøpeanlegget 3, 9, 24, 25, slik at den i omtrent vertikal retning fra strengstøpeanlegget uttredende streng 13 kan innføres direkte, uten retningsforandring i valseverket. Da ombøyningsinnretningen 26 og rettevalsene 28 bortfaller i dette siste tilfelle er den mellom drivvalsene 25 og planetvalseverket inntredende senkning av strengens temperatur så liten at det i de fleste tilfeller blir unødvendig å mellominnkople en gjen-nomløpsovn. Derimot kan man her ved pas-sende regulering av kjølestrekningen styre strengens temperaturavtagning slik at strengen ved sin inntreden i valseverket, uten mellomopphetning, har den for valsingen hel-digste temperatur av ca. 1150° C. Da det ved en slik direkte etterkopling av valseverket også inntrer mindre dannelse av glødeskall på strengens overflate, kan man som regel også sløyfe fjernelse av glødeskall fra strengen før denne valses.

I de på tegningen viste utførelseseksemp-ler blir det av den fra støpepannen 1 resp. 19

til strengstøpeanlegget strømmende smelte bare støpt en enkelt streng 13, men det er klart at man, om det ønskes, kan ordne seg slik at smeiten innføres samtidig i to eller

flere ved siden av hverandre anbrakte streng-støpekokiller 9. Herunder kan enten hver strengstøpekokille 9 tilordnes en særkilt avgassingsbeholder 3 resp. en avgassingsbeholder 16 med mellombeholder 14, hvorunder

det eventuelt for flere avgassingsbeholdere 3 resp. 16 kan anordnes en felles mellompanne 2. I de tilfelle hvor mellompannen 2, som i fig. 1, er anbrakt til siden for avgas-singsbeholderen 3, kan denne mellompanne 2 være plasert mellom to eller flere med innbyrdes avstand ved siden av hinannen anbrakte avgassingsbeholdere 3, og mellompannen 2 være forbundet med hver av beholderne

3 gjennom en innløpsåpning 4, og tilførselen

av smelte til hver av avgasningsbeholderne 3 reguleres ved stoppere 5 som styres uavhengig av hverandre.

En annen mulighet består deri at det for flere strengstøpekokiller 9 anordnes bare en felles avgassingsbeholder 3, som er utstyrt med et til antallet av strengstøpekokiller 9 svarende antall ved siden av, men i avstand fra hverandre beliggende utløpsrør 3c, som eventuelt kan skråne i en nedad åpen vinkel i forhold til hverandre. Den til hver streng-støpekokille 9 tilordnede utløpsdyse 8 er herunder anordnet koaksialt med strengstøpe-kokillens 9 lengdeakse, slik at støpestrålen 10 er rettet mot midten av vedkommende kokille 9.

Ennvidere kan den i henhold til oppfinnelsen foreslåtte fremgangmåte også utføres på den måte at det for flere, fortrinsvis paral-lelle og med innbyrdes avstand ved siden av hverandre anbrakte strengstøpekokiller 9 anordnes en felles avgassingsbeholder 16 og en felles mellombeholder 14 som er forsynt med flere, koaksialt med lengdeaksen av hver til-hørende kokille 9 anordnede utløpsdyser 15. Tilførselen av smeiten skjer i dette tilfelle for samtlige kokiller 9 fra en eksempelvis som stoppepanne utformet støpepanne 19 over den for alle strenger 13 felles avgassingsbeholder 16 og den felles mellombeholder 14.

Selvfølgelig kan også i de tilfelle hvor man i strengstøpeanlegget støper to eller flere strenger 13 samtidig av vakuumavgasset stål, hver streng 13 i støpevarm tilstand og uten oppdeling føres direkte til et etterkoplet, kontinuerlig arbeidende valseverk, spesielt et planetvalseverk. I dette tilfelle anordnes det et særskilt valseverk 31 for hver streng 13. Hvis de fra strengstøpeanlegget uttredende strenger føres til de kontinuerlig arbeidende valseverk uten retningsforandring, samt fortrinsvis uten mellomopphetning og overflatebear-beidelse, blir disse valseverk anordnet ved siden av hverandre under strengstøpeanlegget. Når det støpes flere strenger samtidig er det dog som regel hensiktsmessig at de fortrinsvis i vertikal retning fra strengstøpeanlegget uttredende strenger før innføringen i de dem tilordnede valseverk, ombøyes kontinuerlig f.eks. til horisontale retninger. I dette tilfelle kan de til de forskjellige strenger 13 tilordnede valseverk være plasert sideforskjøvet i forskjellige retninger i forhold til strengstøpe-anlegget samt under dette. Ennvidere blir det for hver streng anordnet en særskilt innretning for ombøyning til horisontal retning, en særskilt anordning for retting av den om-bøyde streng, samt en gjennomløpsovn og en kontinuerlig arbeidende glødeskallfjernende innretning.

Sideinnføringen av det smeltede metall i avgasningsbeholderen byr på de fordeler som er behandlet i beskrivelsens innledning og, som nevnt, er det særlig viktig at man kan avgasse uberoliget stål fordi dette stål har meget gode egenskaper som er av interesse for senere fremstilling av lengdesveisede pre-sisjonsstålrør, men det skal også påpekes at ikke bare stål, men også aluminium eller mes-sing kan behandles i vakuumavgasningsbe-holderen med oppnåelse av de samme fordeler ved hjelp av sideinnføringen av det smeltede metall.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av stenger, staver, skinner eller liknende, egnet som halvfabrikata til fremstilling av båndmateriale og/eller rør av metalliske smelter, særlig av uberoliget eller delvis beroliget stål, ved strengstøpemetoder der smeiten før istø-pingen i strengstøpekokillen, ved fremmatningen, føres gjennom en avgasningsbeholder som står under høyt vakuum og her kommer inn som en stråle i den del av avgasningsbeholderen som befinner seg over smeltens væskespeil, karakterisert ved at smeiten innføres fra siden i avgasningsbeholderen (3 på fig. 1) i form av en omtrent horisontalt, fortrinsvis radialt rettet stråle.

2. Anordning til utførelse av fremgangsmåten i henhold til påstand 1, med en evakuert avgasningsbeholder anordnet over strengstøpe-kokillen, hvilken avgasningsbeholder har ildfaste foringer på veggene og minst en inn-løpsåpning for den smelte som skal avgasses såvel som minst et rørformet utløp for den avgassede smelte i sin nedre del, karakterisert ved at innløpsåpningen (4) for den smelte som skal avgasses er dannet av en i det vesentlige horisontalt og fortrinsvis omtrent radialt til avgasningsbeholderen (3) stående, omtrent rørformet utsparing som er anordnet i den ildfaste forede sidevegg i avgasningsbeholderen (3).

3. Anordning som angitt i påstand 2, der det i den øvre del av avgasningsbeholderen munner ut minst en avsugningsledning ved hjelp av hvilken avgasningsbeholderen kan holdes under høyt vakuum, karakterisert ved at innløpsåpningen (4) for den smelte som skal avgasses er anordnet omtrent på midten av avgasningsbeholderens (3) høyde såvel som i god avstand under innmunningen av avsugningsledningen (7).