NO781475L - Fremgangsmaate og anordning for maaling av forholdet mellom de spesifikke varmer ved hhv. konstant trykk og temperatur for et reelt fluidum - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for måling av forholdet mellom de spesifikke varmer ved hhv. konstant trykk og temperatur for et reelt fluidum.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for måling

av forholdet mellom de. spesifikke varmer av en reell gass ved konstant trykk Cp og ved konstant volum C ved en gitt temperatur og ved et gitt trykk. Oppfinnelsen vedrører også en anordning for måling av ovennevnte forhold mellom de spesifikke varmer.

I henhold til termodynamisk teori er forholdet av de spesifikke varmer ved hhv. konstant trykk og konstant volum lik forholdet mellom isoterm kompressibilitet og adiabatiske kompressibilitet

(Reech's ligning):

Verdien av~r ble først bestemt nær atmosfærisk trykk ved hjelp

av fremgangsmåten til F. Clement og C.B. Desormes (1812) .

Ifølge denne kjente metode blir en gass under et trykk

høyere enn atmosfæretrykk ført inn i en stor beholder forsynt med en ventil og en trykkmåler. Initialtrykket P, måles, og ventilen åpnes slik at trykket i beholderen kan synke og nå verdien av atmosfæretrykket V ^. Ventilen lukkes så umiddelbart. Under denne praktisk talt adiabatiske ekspansjon vil temperaturen gå fra en verdi til T2som er lavere enn T^, og når gassen

i beholderen igjen når temperaturen T^, vil dens trykk være lik P|.

Dersom V, settes lik volumet av et molgassundertykk P^, og V2representerer volumet etter adiabatisk ekspansjon når trykket når verdien P2, vil følgende ligning (1) gjelde:

Når temperaturen igjen er nådd etter adiabatisk ekspansjon, vil gasstrykket være lik P|, og siden et mol av gassen opptar et volum V2i eksper.imentapparatet, idet beholderen er blitt lukket etter ekspansjonen, vil følgende ligning (2) gjelde: Etter eliminering av og V2 mellom ligningene (1) og (2) fås følgende ligning:

(Thermodynamic for Chemists, by Samuel Glasstonne, utgitt av

D. Van Nostrand Inc. 1947, Princetown, New Jersey, utgave 1960, side 59). Den ekspansjonsprosess som benyttes i denne fremgangsmåte er adiabatisk, men. ikke reversibel på grunn av det faktum at gassmassen ikke er konstant da deler av gassen utstøtes fra beholderen under ekspansjonen. Under disse forhold kan verdien av T kun bestemmes tilnærmelsesvis.

I det senere er ~r -koeffesienten for reelle gasser blitt bestemt ved hjelp av tilstandsligninger.

Det bør erindres at verdiene av de spesifikke varmer ved null trykk C° kan bestemmes ved analyse av spektroskopiske data og at spesifikke varmeverdier ved null trykk Cp kan utledes av forholdet Cp - C° = R, hvor R er den ideelle gasskonstant, dvs. 8,314 joules/mol/°K.

Ekstra polering av verdiene av de spesifikke varmer til andre trykk oppnås ved å benytte de termodynamiske lover

(samme henvisning "Thermodynamic for Chemists", side 168 (2jl.l2) og side 171 (21.19).'

Dersom man kjenner C° og C° og forskjellen (Cp- C°) og (Cv~ C°), er det mulig å beregne:

Disse differanser (Cp- C°) og (Cy- C°) beregnes fra to derivasjoner fulgt av en integrasjon av tilstandsligningen:

Det finnes mange tilstandsligninger som er mer eller mindre egnet for løsning av de spesielle problemer som forskeren kon-fronteres med på termodynamikkens forskjellige domener. Generelt sett er disse formlene komplekse; den mest benyttede er formelen til M. Benedict, G.B. Webb, L.C. Ribin gitt i sin opprinnelige versjon i J. Chem. Phy. 8, 334 (1940).

De operasjoner som utføres på disse formler, to suksessive derivasjoner fulgt av en integrasjon, er delikate operasjoner i seg selv og fører til resultater som varierer avhengig av hvilken ligning som benyttes.

Forholdet mellom de spesifikke varmer kan også utledes fra hastigheten av .ultrasoniske bølger i gassene.

Begrenset til lave frekvenser og lave amplituder er lydhastigheten u i en gass med volumetrisk masse p og adiabatiske kompressibilitet kg gitt av forholdet

Fra ovennevnte formel av Reech utleder man ks=kT/*y~ , slik at slik at<1>° = u 2.. kT . p , og siden p= l/V får man at

Lydhastigheten u måles, V er kjent og jj^jj bestemmes ved hjelp av en enkelt derivasjon av tilstands-ligningen.

Således vil denne fremgangsmåte synes å være mer pålitelig enn den foregående dersom man ikke måtte ta hensyn til det faktum at lydhastigheten varierer som en funksjon av bølgefre-kvensen.

Det er også mulig å ty til kalorimetriske metoder hvor mengden av varme som tilføres gassen og den tilsvarende temperatur-stigning måles etter tur:

Ved konstant volum: dQ = CydT

og ved konstant trykk: dQ = CpdT

Det er vanskelig å benytte denne metode over et større område av temperaturer og trykk fordi i de forskjellige apparater vil varmekapasiteten av beholderen alltid være høyere enn dens undersøkte innhold.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen reduserer ulempene ved de forskjellige metoder beskrevet i det foregående i og med at den består i å beregne koeffisienten ved direkte bruk av Reéch's formel uttrykket i form av et trykkdifféranseforhold, hvor trykkene kan måles med meget høy følsomhet samtidig med at apparatet tillater utførelse'av målingene innen et vidt område av temperaturer og trykk.

i I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvis formål er å måle

forholdet mellom de spesifikke varmer av et fluidum ved konstant trykk Cp og ved konstant volum Cy, tilsvarende en gitt

temperatur TQ og et gitt trykk P , blir en bestemt masse av nevnte fluidum komprimert adiabatisk, det maksimale trykk

Pg bestemmes og dets'verdi måles, trykkstabiliseringsverdien P„ måles, og trykkdifferansforholdet P - P /P - P beregnes.

I denne fremgangsmåte følger en konstant gassmasse en termodynamisk kurve som suksessivt omfatter en adiabatisk og reversibel, og således isentropisk utvikling, mellom en begynnelses-tilstand P V T og en sluttilstand P V T fulgt av en utvikling ved konstant volum, eller isometrisk utvikling, mellom Pg Vg Tg og PT Vg T , idet det siste figurative punkt er plassert på isotermen av det figurative punkt ved begynnelsen av kurven.

Reech's formel lyder som følger:

I eksperimentell adiabatisk utvikling og i henhold til den isoterme kurve som forbinder endepunktet av den isometriske utvikling og begynnelsespunktet for den adiabatiske utvikling, er volumvariasjonene like.

For små trykkvariasjoner forblir koeffisienten konstant, noe som betyr at foregående ligning kan skrives som følger: eller

For at kompresjonen skal kunne anses som en adiabatisk kompre-sjon, må den oppnåes i et tidsintervall av noen få hundredeler av et sekund. For å sikre en tilstand av reversibilitet blir gassen utsatt for en volumreduksjon som er i høyden en hundredel . ' av det opprinnelige volum. For å sikre at trykket PT måles under tilstrekkelig stabilisasjonsforhold til å sikre at gasstempera-turen er kommet praktisk talt tilbake til initialtemperaturen T , måles PT etter tidsintervall som er tilstrekkelig til å sikre nevnte stabilisasjon.

En anordning ifølge oppfinnelsen for måling av forholdet mellom de spesifikke varmer av en gass ved konstant trykk Cp og ved konstant volum Cv,tilsvarende en gitt temperatur Tq og et gitt trykk P , omfatter en lukket beholder som er laget av elastisk materiale og har en termisk ledningsevne som er lavere enn 10 watt/cm C . Beholderen inneholder fluidet og plasseres

i et kvikksølv inneholdende rom under trykk, i hvilket er inri-førbart et massivt stempel med justerbar slaglengde ved virk-ningen av en momentant frigjørbar låseinnretning. Beholderen omfatter videre en trykkregistrerende innretning som er forbundet med innsiden av den elastiske beholder, idet den totale innretning er neddykket i et bad hvis temperatur holdes konstant.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen utgjøres den elastiske, beholder av en sylindrisk membran, av hvilken et parti er belge-formet.

I denne samme utførelse er det massive stempel dannet i ett

med et pneumatisk stempel av større diameter som beveges i en tilhørende sylinder fra en foreløpig stilling hvor det. holdes av en momentant utløsbar låseinnretning, til en kompresjonsstilling.

I forskjellige utførelseseksempler utgjøres den momentant ut-løsbare låseinnretning av en såkalt "ulvetannmekanisme".

For å gi repetérbare målinger for et gitt eksperimenttrykk, har det kvikksølvinneholdende rom under trykk en temperaturvariasjon på mindre enn 5.10 ^ °C/time. For å oppnå tilstrekkelig presisjon i hver trykkmåling er trykkregistreringsinnretningen av den pisoelektriske type og er i stand til å registrere trykkvariasjoner så små som en tusendedel av det målte trykk med en responstid som er. kortere enn et tusendedels sekund.

I

I de forskjellige utførelser beveger enden av det massive stempel son entrer cellen, seg i en sylinder som åpner inn i cellen, . hvilken sylinder utgjør det indre parti av en passasje som

er anordnet langs aksen av en plugg icellen, idet det øvrige parti av passasjen utgjøres av et parti som har redusert tverrsnitt oi som tjener til å styre stempelet mens nevnte celleplugg begrenser det indre volum av den kvikksølvinneholdende celle,

av et parti av overflaten av nevnte sylinder og av en ringformet flate som omgir åpningen gjennom hvilken nevnte sylinder, åpner inn i cellen.

I et foretrukket utførelseseksempel på oppfinnelsen har den ringformede flate som omgir åpningen gjennom hvilken sylinderen åpner inn i cellen, form av en avkortet kjegle hvis toppunkt er rettet utad i forhold til cellen og hvor en gassavtappnings-ventil er anordnet ved bunnen av sylinderen like før det parti av ovennevnte passasje med redusert diameter.

Oppfinnelsen skal beskrives i større detalj i det følgende

under henvisning til vedføyede tegninger.

Fig. 1 er et termodynamisk diagram (trykk-volum-diagram).

Fig. 2 viser trykket som funksjon av tid.

Fig. 3 viser en forenklet skisse av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser et détaljert snitt av anordningen.

Fig. 5 viser drivspaken med drivring.

Fig. 6 viser en låsepal i oppriss.

Fig.-7 viser låsepalen i snitt.

Trykk-volum-diagrammet på fig. 1 viser den figurative termodynamiske kurve som representerer tilstandene av et fluidum under undersøkelse. Med utgangspunkt i begynnelsestilstanden P0V0T0representert ved punktet A, følger gassen en adiabatisk

og reversibel utvikling, dvs. en isentropisk utvikling, fra

i

■ A til B som representerer tilstanden pgVsTg slik at:

Gassen utsettes så for en forandring ved konstant volum fra

B til C hvor den har tilstanden PmV^T .

T S o

Punkt C er plassert på isoterm Tq som forløper gjennom punkt A.

Fig. 2 viser forandringen av trykk som funksjon av tid under forandringene beskrevet i forbindelse med fig. 1. Tidsintervallet for kompresjonsfasen fremgår tydelig: At har verdien av flere hundrededeler av et sekund. Tidsintervallet At' er også angitt, hvilket tidsintervall må forløpe før måling av Pj. for å sikre at sistnevnte praktisk talt er plassert på isotermen T . Tidsintervallet At' må være minst 100 sekunder,

og denne verdi av At' tilsvarer spredning av minst 99% av den energi som overføres til gassen under kompresjonsfasen. Fig. 3 er en skjematisk skisse som viser prinsippet for anordningen for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser en beholder 1 som har et indre hulrom 2 som inneholder et fluidum som skal undersøkes.

Beholderen 1 er laget av et elastisk materiale hvis termiske ledningsevne er lavere enn 10 -2 watt/cm/grad C, så som teflon, (reg. varemerke), et i og for seg kjent produkt.-

Beholderen 1, som i den viste utførelse har sylindrisk fasong, utgjøres delvis av en belg 3 som tjener til å bedre dens eks-pansjonsevne uten i særlig grad å øke dens ytterflate. Beholderen 1 er plassert i en stålcelle 4 hvis indre rom 5 omfatter to koaksiale sylindriske rompartier, et romparti 51 som har en indre diameter som er litt større enn ytterdiameteren av beholderen 1 og et romparti 5" som har en diameter som er litt større enn diameteren av et stempel 6 som er lengdeveis bevegelig' i retning av den felles akse for rommene 5' og 5".

Det således begrensede rom 5 er fylt med kvikksølv. Stempelet

6 er dannet i ett med et koaksialt stempel 7 hvis diameter er større enn diameteren av stempelet 6. Stempelet 7 er bevegelig i en sylinder 8 og deler denne sylinder i to avlukker, av hvilke det ene 9 motsatt stempelet 6 inneholder et gassvolum og er forbundet med en ytre trykkilde (ikke vist), mens det andre avlukket 10 på samme side som stempelet 6 står i forbindelse med atmosfæren. En trykkregistreringsinnretning 11 av piso-elektrisk type er forbundet med det indre rom 2 av beholderen 1. Hele innretningen er neddykket i et bad hvis temperatur T kontrolleres.

Fig. 4 er et lengdesnitt for måling av koefisienten<y>(forholdet mellom de spesifikke varmer ved konstant trykk C og konstant volum Cv) av en reell gass det samme arrangement og de samme elementer som ble beskrevet med henvisning til den forenklede skisse på fig. 3 vil gjenfinnes på fig. 4.

Den sylindriske beholder 1 har en ytre diameter som er litt mindre enn innerdiameteren av cellen 4, som også har sylindrisk fasong.

Beholderen 1 er forsynt med en åpning 12 som omgis av en krave

13 som ved i for seg kjente midler er festet til innerveggen av en plugg 14 som tetter en ende av den sylindriske celle 4.

Pluggen 14 er forsynt med en tetningsring 15 plassert i et

spor anordnet på pluggens omkrets, og pluggen er festet ved hjelp av midler så som bolter 16. Pluggen 14 omfatter to ut-sparinger, og den ene av disse, nemlig utsparingen 17, er innrettet til å oppta en trykkregistreringsinnretning 11 som åpner inn i det indre hulrom 2, mens den andre utsparing 18 danner en innløps- og utløpspassasje for den gass som skal under-søkes. Utsparingen 10 er for dette formål forbundet med .en åpning 19 som i sin tur er forbundet med en ledning (ikke vist) og omfatter en lukkeanordning med en ventilnål 20.

Den sylindriske celle 4 er i den motsatte ende av pluggen 14

og beholderen 1 begrenset av en celleplugg og stempelunder-støttelse 21. Pluggen 21 er forsynt med en tetningsring 22

og festeinnretninger så som bolter 23.

i Pluggen 21 har en aksial passasje 24 som forløper gjennom pluggen

I og omfatter et sylindrisk parti 25 som begrenser et indre

rom 5" som utgjør del av det indre rom 5 i cellen 4. Det sylindriske parti 25 åpner videre inn i rommet 5' gjennom en. sirkulær munning 26. Den aksiale passasje 24 omfatter videre et sylindrisk parti 27 som er en forlengelse av det sylindriske parti 25 og har en diameter som er noen hundredels millimeter større enn diameteren av stempelet 6. Dette sylindriske parti 27

utgjør den del i hvilken stempelet 6 glir.

Et spor inneholdende en tetningsring 28.er anordnet i innerveggen av det parti av den sylindriske passasje som har redusert diameter.

Pluggen 21 står i kontakt med kvikksølvet som inneholdes i

cellen 4 langs innerflaten av sylinderen 25 og langs en ringformet flate 2 9 som omgir åpningen 2 6 hvormed sylinderen 2 5

åpner inn i cellen.

Den ringformede flate 2 9 har form av en avkortet kjegle hvis toppunkt er.plassert på aksen av sylinderen 2 5 og peker bort

fra beholderen 1.

Åpningen for en kanal 30 som er forbundet med en gassavtappnings-anordning er plassert i bunnen av sylinderen 25 like før partiet 27 med redusert diameter.

Stempelet 6 er dannet i ett med stempelet 7, som har større diameter enn stempelet 6. Stempelet 7 beveger seg i en sylinder 8 og deler denne sylinder i to avlukker. Det ene av disse

avlukker 9 motsatt stempelet 6 inneholder et gassvolum og er forbundet via en åpning 31 til en ekstern trykkilde (ikke vist), mens det andre avlukket 10 inntil stempelet 6 står i forbindelse med atmosfæren via åpninger 321 og 32". I kammeret 9 er det et parti som har redusert diameter og strekker seg■i retning motsatt cellen 4 slik at det danner et stoppanslag 33 som begrenser slaglengden av stempelet 7 til en slik verdi at stempelet 6 ender flere millimeter fra begynnelsen av partiet 27

med redusert diameter når stempelet befinner seg i øvre

i stilling (orientert som på fig. 4).

Stempelet 6 dannet i ett med stempelet 7 er også dannet i ett med en koaksial stang 34 som beveger seg i en sylinder 35 utenfor sylinderen 8 med en klaring på flere hundrededels millimeter. Sylinderen 35 er isolert fra sylinderen 8 ved hjelp av en tetningsring 36.

En frigjørbar låseanordning kjent som en "ulvetannmekanisme"

er montert på stangen 34.

I en slik momentant utløsbar låseanordning samvirker anslaget 37', 37", 37'<1>', av hvilke kun de to første er synlig på fig. 4, med et tilsvarende antall sperrehaker så som den som er vist med 38' i oppriss på fig. 6 og i snitt på fig. 7. Hver sperre-hake er forsynt med en sylindrisk tapp 39' som er montert ved presspassning i en sylindrisk utsparing på en slik måte at hver tapp rager opp fra den øvre flate på sperrehaken. Det frem-springende parti av tappen er glidbart opptatt i et tilsvarende antall rettlinjede spor 40' i undersiden av en drivring som er anordnet til å drive sperrehakene og som er forsynt med en drivspak 42.

Fig. 5 viser drivringen 41 med spaken 42. Det vil ses at en vinkel dannes mellom sporene 40' og den sirkel som er kon-sentrisk med ringen og passerer gjennom sentrum av hvert spor. Denne vinkel er omtrent ti seksagesimal grader. På grunn av denne vinkel vil tappens sentrum i sine endestillinger befinne seg i avstandene r^og r~fra ringens sentrum, og disse avstander er valgt slik . at r-^- r~er større enn dybden på anslaget 37' på stangen 34.

Når koeffisienten T for en reell gass skal måles ved et bestemt trykk, gjøres følgende: - Innretningen bestående av de bevegelige stempler 6, 7, 34 undersøkes for å sikre at den befinner seg i hvilestilling mot anslaget 33; - beholderen 1 fylles med den reelle gass under forhold tilsvarende utgangstilstanden' P T ; - lufttrykket i avlukket 9 økes til den verdi som er nødvendig for å bringe- stempelet 6 til å ut- øve trykket Pg i cellen 4 på meget kort tid. Slaglengden av stempelet 6 justeres;

- ved hjelp av spaken 42 og ulvetannmekanismen frigjøres stangen 34, hvorved trykket i gassen inneholdt i beholderen 1 bringes.til verdien Pg innen et tidsintervall på 4t.

Kompresjoristiden A t kan kontrolleres av følere som registrerer stempelets forskyvning og kan måles ved hjelp av et kvartsur.

A t måles direkte på den kontinuerlige registrering av trykk-profilen som angitt på fig. 2.

Etter at en periode på 100 sekunder har forløpt, måles PT.

En enkelt trykkregistreringsinnretning tillater måling av forholdet T" = A Pg/4<p>rjy og det er således ikke nødvendig å kali-brere trykkregistreringsinnretningen. Oppløsningsevnen for

-4

den pisoelektriske pick-up'en må være høyere enn 10 . Pick-upen, som er analog med en bro bestående av strekklapper, til-føres strøm frå en meget stabil strømkilde. En stabilisert spenningskilde må brukes for å motbalansere signalet som pro-duseres av pick-up'en og virke på forsterkerens dynamikk.

For å oppnå signalet, er det mulig bare å bestemme toppunktet A Pg av den adiabatiske trykktoppen og den asymptotiske APT,'eller hele forløpet kan registreres. Førstnevnte metode nød-vendiggjør bruk av en anordning av den type som benyttes for bestemmelse av hurtige kromatografiske toppunkter (crest detector) og gir et mål på trykkvariasjonene. Den andre av ovennevnte metoder nødvendiggjør bruk av raske ultrafiolette eller magnetiske registreringsinnretninger, men tillater visualisering av det undersøkte fenomen. Sistnevnte metode tillater også direkte måling på registreringen av verdiene av A Pg og /) P,p (og således T ), og verdien av kompresjonstiden ^ t.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er helt og holdent eksperimentell og involverer ikke på noe tidspunkt bruk av en til-standsligning eller teoretisk beregning som det ikke vil være mulig å kontrollere direkte. Fremgangsmåten kan derfor.be-Lnyttes som hjelpemiddel for å bestemme verdien av T pg n som

I

er involvert i beregninger ved transaksjoner vedrørende volumer-I, av naturgass eller andre gasser.

Det faktum at de verdier som er blitt oppnådd ligger i gjennom-snittsområdet for de resultater som er blitt oppnådd ved forskjellige andre metoder ved undersøkelse av rene gasser, fortolkes ikke på noen måte som et bevis; dette faktum viser bare a postériori den koherente natur av de benyttede tilstandsligninger.

Denne eksperimentelle bestemmelse av IT fører til beregning

av en på basis åv eksperimentelt bestemte verdier av • T og Z. Den tidligere verdi for n for alle naturgasser som inneholder hovedsakelig metan er:

For gitte verdier for PQ og TQog en målt "V -verdi på 1.49, finnes n lik 1.347. For en gitt naturgassforekomst vil dette gi en økning i utbyttet på

dette vil gi betydelig utslag for transaksjoner som varer over lengere tid.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de-ovenfor beskrevne eksemp-ler, idet modifikasjoner og variasjoner vil kunne utføres av fagmannen uten å avvike fra oppfinnelsens ramme slik den er definert i påfølgende krav.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for måling av forholdet V mellom de spesifikke varmer av et fluidum ved konstant trykk Cp og konstant volum Cv tilsvarende en gitt temperatur Tq og et gitt trykk PQrkarakterisert ved at det omfatter adiabatisk komprimering av en forutbestemt masse av nevnte fluidum, registrering av maksimumsverdien for trykket Pg, måling av nevnte maksimumstrykk Pg, måling av stabili-seringstrykket PT og beregning av forholdet mellom de spesifikke varmer i henhold til ligningen:

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte fluidum komprimeres adiabatisk i mindre enn 0.1 sekunder ved redusering av volumet av nevnte fluidum med ikke mer enn en hundrededel av dets opprinnelige volum, hvoretter volumet P^, måles etter en hensiktsmessig tidsperiode.

3. Apparat for måling av forholdet "V mellom, de spesifikke varmer av et fluidum ved konstant trykk Cp og ved konstant volum Cv tilsvarende en gitt temperatur Tq og et gitt trykk . P, karakterisert ved at det om- o fatter en beholder av elastisk materiale som har en termisk ledningsevne på mindre enn 10 watt/cm"C°, hvilken beholder er innrettet til å inneholde nevnte fluidum og plasseres i en celle under trykk inneholdende kvikksølv; et massivt stempel med justerbar slaglengde, hvis ene ende er innrettet til å trenge inn i cellen under trykk ved bruk av en momentant ut-løsbar låseinnretning; og en trykkregistreringsinnretning forbundet med det indre rom av den elastiske beholder; idet alle ovennevnte elementer er neddykket i et bad med konstant temperatur.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert I I v e d at den elastiske beholder utgjøres av en sylindrisk1 membram som delvis har form av en belg.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert •ved at nevnte massive stempel er forbundet med et pneumatisk stempel som har større dimensjoner enn det massive stempel og som er bevegelig i en tilhørende sylinder fra en utgangsposisjon, hvor det holdes av nevnte momentant utløsbare låseinnretning, til en kompresjonsstilling.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte momentant utløsbare låseinnretning ut-gjøres av en ulvetannmekanisme.

7. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at temperaturen av nevnte celle som er under trykk og inneholder kvikksølv varierer med mindre enn 5 • 10~ <2> C°/t.

8. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte trykkregistreringsinnretning er en piso-elektrisk pick-up som er i stand til å registrere trykkvariasjoner som er så små som en titusendedel av det trykk som måles.

9. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den ende av det massive stempel som er innrettet til å trenge inn i cellen, beveger seg i en sylinder som åpner inn i cellen, hvilken sylinder definerer et indre parti av en passasje som strekker seg i retning av aksen av en plugg som tetter cellen, idet det øvrige parti av passasjen har redusert tverrsnitt og tjener til å styre stempelet, at nevnte plugg er innrettet til å begrense det indre volum av cellen som inneholder kvikksølv ved et parti av overflaten av nevnte sylinder og ved en ringformet flate som omgir åpningen av nevnte sylinder inn i cellen.

10. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den ringformede flate som omgir åpningen av sylinderen inn i cellen, har form av en avkortet kjegle hvis toppunkt er orientert .bort fra cellen, og at en gassavtappnihgsinnretning er plassert i bunnen av sylinderen før nevnte parti med redusert i diameter og i den umiddelbare nærhet av dette.