NO773838L - Elektrolysecelle og fremgangsmaate for fremstilling av halogenbiocider. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en elektrolysecelle for dan-nelse av billig halogen-biocidaktivt middel for behandling av spillvann og andre flytende avløp særlig vann i et ferskvanns-svømmebasseng eller i kjøletårn. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en forbedret elektrolysecelle med en bipolar konfigurasjon som anvendes i rekke med pumpene som i alminnelighet v.

er forbundet med fordelingen av vann i svømmebassenger eller kjøle-tårn eller andre flytende avløp for fremstilling av klor fra av-

løp inneholdende lave mengder klorid. Herunder anvendes en beholder forbundet i rekke med væskefordelingssystemet inneholdende en rekke parallelle plane plater for anvendelse som elektroder anordnet slik at spillvannet strømmer gjennom det parallelle plane rom mellom platene og derved behandles med kloret som elektrolytisk produseres inne i elektrolysecellen.

Klor har vært anvendt i noen tid som biocidaktivt middel for anvendelse med spillvann, flytende avløp, vann i svømmebassenger eller kjøletårnvann, foruten til drikkevann. ' Tidligere har dette vært gjort hovedsakelig ved kjemisk behandling av slike vann med kjemiske forbindelser som en hypoklorittforbindelse.. Tilsetning av kjemiske forbindelser for å frembringe den biocide aktivitet som ønskes, er blitt dyr og det er sannsynlig at større restrik-sjoner på transporten av farlige kjemiske produkter i verdens transportsystem vil nødvendiggjøre fremstilling på stedet av slike forbindelser eller en annen metode ved hvilken behandlingen kan utføres. Elektrokjemiske fremgangsmåter for fremstilling byr på

en løsning av dette problem på grunn av deres mulighet for liten produksjon på stedet til en rimelig pris, større økologisk godtag-barhet og mulighet for energibesparelse. Dessuten kan elektrokjemiske fremstillingsmetoder vanligvis utføres som et lukket system hvilket tillater større kontroll med unnvikende biprodukter

eller avfallsprodukter fra elektrolysecellene som kan være uønsket i det omgivende miljø. Elektrolyseceller synes å by på en av de mest effektive måter å utnytte elektrisitet som, sannsynligvis vil bli mer brukt i fremtiden på grunn av den hurtige prisstigning og ventede uttømmelse av fossile brensler som kull, gass og olje.

Hvor der er. lett tilgjengelige forsyninger av saltvann som sjøvann, kan vandige oppløsninger av hypoklorittoppløsning lett fremstilles ved elektrolyse av sjøvann. Altfor ofte er imidlertid elektrisk fremstillingsutstyr, svømmebassenger eller spillvanns-behandlingsanlegg beliggende i områder hvor bare ferskvann er til-gjengelig. I disse tilfeller har elektrolytisk fremstilling av lave nivåer av klor vært hindret av lave strømeffekter og dannelsen av avleiringer på katoden. Fagfolk har derfor vendt seg til et system hvor høye konsentrasjoner av en kloridoppløsning anvendes for å danne klor som så blandes med væskene for anvendelse i den biocide. behandling av væskene. Skjønt strømeffektene er gode i slike enheter, blir metallvarene for blandetrinnet i prosessen dyre og vanskeliggjør således kommersiell utnyttelse av den fulle mulighet for elektrolytisk klorfremstilling for slike behandlings-formål. Slike enheter er dessuten blitt stadig mer komplisert og har hittil gitt dårlige anvendelser i bruk.

Det ville derfor være meget fordelaktig å utvikle et elektro-lysecellesystem for å fremstille klor under anvendelse av en flytende elektrolytt inneholdende meget lave konsentrasjoner av halogensalt slik at anordningen kunne anvendes i rekke med pumpesystemet av anlegget.

Det er derfor et mål ved foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en elektrolysecelle som kan utvikle et halogen direkte fra en oppløsning inneholdende en meget lav halogensaltkonsentrasjon slik at cellen kunne anbringes i rekke med pumpesystemet i et gitt anlegg.

Det er et annet mål ved foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en elektrolysecelle som kan fremstilles til en pris innenfor det kommersielt godtagbare område for anvendelse for.fremstilling på stedet av halogen-biocidaktivt middel i liten målestokk.

Disse og andre mål ved foreliggende oppfinnelse sammen med fordelene ved den fremfor nuværende og tidligere utførelsesformer, vil fremgå for en fagmann av den følgende beskrivelse.

Det har vist seg at en elektrolysecelle for fremstilling av halogen for anvendelse som biocidmiddel kan bestå av: en beholder, anordninger for å forbinde beholderen med et væskefordelingssystem av det anlegg som skal underkastes biocid påvirkning slik at væsken må strømme derigjennom, en rekke plane, parallelle elektrodeplater festet til det innvendige av beholderen, idet hver av de parallelle elektrodeplater har belegg på en side slik at ionisk potensialvandring fremmes i en retning, anordninger for å forbinde en kraftkilde til betraktelig mindre enn alle de plane elektrodeplater for å frembringe et elektrisk felt over de plane elektrodeplater for å utvikle halogen som oppløses i væsken som strømmer gjennom for-delingssystemer, og en halogensaltkonsentrasjon i væsken over 0,5 g/i.

Det har også vist seg at en fremgangsmåte for produksjon av halogen fra en fortynnet halogensaltoppløsning i en mengde tilstrekkelig til å danne et biocidaktivt middel for behandling av en væske kan omfatte trinnene: tilsetning av en tilstrekkelig mengde halogensalt til væsken for å frembringe en konsentrasjon i denne over 0,5 g/l, anbringelse i rekke med væskefordelingssystemet av en elektrolysecelle med en rekke plane, parallelle elektrodeplater hvor hver av de plane elektrodeplater har belegg på en side slik at der dannes et ionisk potensial i en retning av en elektrisk kraftkilde forbundet med betraktelig mindre enn alle de plane elektrodeplater, at elektrolysecellen drives diskontinuerlig i henhold til et forutbestemt ønsket effektivt nivå av det biocide aktive middel som elektrolytisk fremstilles fra den fortynnede halogensaltoppløsning, og der sørges for fortsatt drift av fordelingssystemet gjennom elektrolysecellen når elektrolysecellen ikke er i drift for rengjøring av de plane, parallelle elektrodeplater .

Den foretrukne utførelsesform av foreliggende elektrolysecelle er vist som eksempel på tegningene uten forsøk, på å vise alle de forskjellige former og modifikasjoner i hvilken oppfinnelsen kan utføres. Fig. 1 er et perspektivriss av en elektrolysecelle for å danne et biocidmiddel fra en fortynnet oppløsning av halogensalt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et horisontalsnitt gjennom midten av cellen i

i retningen 3-3 på Fig. 1.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom midten av cellen i retningen 2-2 på Fig. 1. Fig. 4 er et skjematisk riss som viser den omgivende anordning som kan være forbundet med en slik elektrolysecelle for anvendelse ved klorering av svømmebaseng.

På Fig. i betegner 10 en elektrolysecelle av bipolar natur konstruert i henhold til foreliggende oppfinnelse. Elektrolysecellen 10 har en cellebeholder 12 som vanligvis er fremstilt av et ikke-ledende eller isolerende materiale som er kjemisk motstandsdyktig mot væsken som skal anvendes i cellen. Passende eksempler på slike materialer ville være polymethylmethacrylat, polyvinyl-klorid, polypropylen og polyethylen. Ved én ende av cellebeholderen 12 er strømfordelere 14 som leder en elektrisk strøm fra en strøm-kilde utenfor beholderen 12 til elektrodeplatene i denne. Eksempelvis kan to slike strømfordelere være forbundet fra det utvendige av cellebeholderen 12 til ende-elektrodeplatene 16 mens en tredje strømfordeler ville være forbundet gjennom cellebeholderen 12 til senter-elektrodeplaten 18. Disse strømfordelere ville være forbundet med strømkildeuttak av motsatt polaritet. Som det.vil sees av Fig. 2 og 3 behøver strømfordelerne bare å strekke seg en kort avstand langs elektrodeplatene 16 og 18.

Det antas at polariteten ikke er av særlig betydning så lenge som senter-elektrodeplaten 18 er av motsatt polaritet fra ende-elektrodeplatene 16. De to ende-elektrodeplater kunne også være av motsatt polaritet hvorved sentér-elektrodeplaten kunne sløyfes.

Som det kan sees av Fig. 1, 2 og 3, er senter-elektrodeplaten 18 og ende-elektrodeplatene 16 plane og er forbundet inne i cellebeholderen 12 parallelle med hverandre og i avstand fra hverandre langs væskestrømningsaksen gjennom elektrolysecellen 10. Mellom ende-elektrodeplatene 16 og senter-elektrodeplaten 18 er

det som vist på Fig. 2 flere bipolare' elektrodeplater 20. Antallet av bipolare elektrodeplater 20 kan variere fra 1 til 30, idet 6

til 20 foretrekkes. Disse bipolare elektrodeplater 20 er også plane og anbragt inne i cellebeholderen 12 parallelt med hverandre og i avstand fra hverandre. På denne måte fremtrer cellestrukturen av elektrolysecellen 10 som en kolonne med et innløp 22 i en ende og et utløp 24 i den annen ende. Innløpet 22 og utløpet 24 er for-

bundet til fordelingssystemet slik at en væske kan passere gjennom elektrolysecellen 10 i en laminær strømning mellom de plane plater. Innløpet 22 og utløpet 24 som vist på Fig. 3 strekker seg nesten over hele høyden av senterelektrodeplaten 18 for å redusere til et minimum områdene med en lavere strømningshastighet i cellen 10. Dette trekk øker rensevirkningen av væskestrømmen gjennom cellen 10 til å fjerne eventuelle kjeglstenavsetninger.

Fagfolk vil lett innse at det er en rekke måter for presis anbringelse av alle elektrodeplatene 16, 18 og 20 inne i cellebeholderen 12 for å gi en god elektrolysecelle 10. En egnet måte for

å oppnå dette er å skjære inn i to sider av cellebeholderen 12 spalter 21 ca. 3,2 mm dype med en bredde lik den for elektrodeplatene 16, 18 og 20 slik at platene 16, 18 og 20 bekvemt kan anbringes deri og cellebeholderen 12 lukkes for å danne elektrolysecellen 10. På denne måte kan elektrodeplatene 16, 18 og 20 holdes fast på plass for å sikre jevn avstand mellom dem mens væsken som anvendes som elektrolytt passerer mellom innløpet 22 og utløpet 24. Det har vist seg at elektrodeplatene 16, 18 og 20 kan anbringes i en avstand av 0,635 til 12,7 mm fra hverandre idet en foretrukken avstand er ca. 1,9 mm. Hvis avstanden gjøres for liten, ville strøm-ningsmotstanden for elektrolytten gjennom cellen øke i en slik grad at det begrenset elektrolyttkapasiteten av elektrolysecellen 10 og således begrenset dens evne til å produsere halogenholdig biocidmiddel.

Hver elektrolysecelle 10 må nødvendigvis inneholde en anode, katode og en rekke bipolare elektrodeelementplater 20. En bipolar elektrodeplate er en elektrodeplate som har et anodisk aktivt belegg på en side slik at den bipolare elektrodeplate virker som en katode på en side og en anode på den annen side for å overføre et ionisk potensial over den i bare en retning. De bipolare elektrodeplater 20 kan fremstilles av et substratmateriale som kan innbefatte et hvilket som helst konvensjonelt elektrisk ledende elektrokatalytisk aktivt materiale som er motstandsdyktig overfor elektrolytten som et ventilmetall som: aluminium, hafnium, molybden, niob, tantal, titan, wolfram, vanadium, zirkonium og legeringer derav. Et foretrukket ventilmetall på basis av pris, tilgjengelighet, elektriske og kjemiske egenskaper er titan. Substratmaterialene valgt for anvendelse som en bipolar elektrodeplate 20 bør ha på sin overflate et edelmetall, et edelmetalloxyd enten alene eller i kom- binasjon med et ventilmetalloxyd, eller andre elektrokatalytisk aktive korrosjonsbestandige materialer. Passende belegg vil være de som er angitt i US patenter 3.632.498 og 3.711.385. Disse belegg ville bli påført på bare den ene side av hver av de bipolare elektrodeplater 20 for å fremme ionisk potensialvandring i en retning og for å øke den bipolare konfigurasjon av elektrolysecellen 10. En bipolar konfigurasjon, som anvendt her, er definert som en elektrolysecelle hvori elektrisk kraft påføres på vesentlig færre enn alle av elektrodeplatene som er tilstede i cellen, og de elektrodeplater som ikke er direkte forbundet med den elektriske kraftkilde virker som en anode på én side og katode på den annen side slik at de fører et ionisk potensial gjennom konstruksjonsleddet i én retning.

De bipolare elektrodeplater 20 må være tilstrekkelig tykke til å forbli uskadde i løpet av cellens levetid uten å være unødig tykke. Passende tykkelser vil være i området fra 0,508 til 1,524 mm. Elektroder av denne type betegnes vanligvis som dimensjonsstabile anoder og er vel kjent og vidt anvendt i industrien, se for eksempel US patent 3.917.518. De bipolare elektrodeplater 20 ville alle stort sett bli fremstilt som angitt i det foregående og dessuten ville både senter-elektrodeplaten 18 og ende-elektrodeplatene 16 også

være fremstilt som ovenfor angitt. Det har vist seg at elektrodeplatene 16, 18 og 20 kan anordnes på flere måter. I én anordning er senter-elektrodeplaten 18 en dobbeltbelagt anode og elektrodeplatene 16 tjener som katoder. Ved denne anordning anordnes de bipolare elektrodeplater 20 slik at de belagte overflater vender mot katodeende-elektrodeplatene 16 på hver side av elektrolysecellen 10. Ved en annen anordning er den sentrale elektrodeplate 18 en katode og ende-elektrodeplatene 16 er anoder med et overflatebelegg på den ene side derav. De bipolare elektrodeplater 20 anbringes så mellom senter-elektrodeplaten 18 og ende-elektrodeplatene 16 med den belagte overflate vendende mot katode-senter-elektrodeplaten 18. På denne mate er det bare nødvendig å forbinde den elektriske kraftkilde med senter-elektrodeplaten 18 og ende-elektrodeplatene 16 for å frembringe et elektrisk felt mellom dem. De bipolare elektrodeplater 20 lades så ionisk slik at de virker i en bipolar konfigurasjon for å fremme overføring av et ionisk potensial.

Foruten anodene som er nødvendige for cellen vil i alminnelig het katodene være konstruert av et hvilket som helst konvensjonelt elektrisk ledende materiale som er motstandsdyktig overfor elektrolytten, som jern, bløtt stål, rustfritt stål, nikkel, rustfritt stålbelagt kobber eller nikkelbelagt kobber. Som ved anodene bør tykkelsen av platene som anvendes for elektroplatene i alminnelighet være innenfor det samme område. Elektrolysecellen 10 og særlig fla Lene av elektrodeplabenc 16, lii og 20 diinens jonereu el: Lor kapa-siteten av det halogenholdige biocidaktive middel som er nød-vendig for det ønskede formål. Dette vil i alminnelighet være i området 1160 til 14 20 cm 2 anodeoverflateareal for Titen lokal anvendelse .

Fig. 4 viser skjematisk et typisk badebassengvæskefordel-ingssystem med en elektrolysecelle 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse inkorporert deri for produksjon av det halogenholdige biocide middel som er nødvendig for bassenget. Uttrykket væskefordelingssystem er i det følgende anvendt for å innbefatte en hvilken som helst transport av en del eller av det hele av væsken som skal behandles, innbefattende et badebasseng-resirkulerings-system, et væskeinntak for kjølemidler for store elektriske genereringsanlegg og sirkuleringssystemer forbundet med kloakkbe-handlingsanlegg. Som biocide midler i svømmebassenger er etter-spørselen for tiden efter klor på grunn av dets biocide aktivitet, men en elektrolysecelle 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse kunne like lett fremstille andre halogener, som jod, som også er biocidaktive midler. Som vist på Fig. 4 er der er en utløps-ledning 26 fra svømmebassenget som kan være forbundet til en pumpe 28 og inn i en filtreringstank 30 hvor partikler kan støtes ut gjennom et tilbakevaskningsrør 32 hvor vannet.kan føres tilbake til bassenget ved mateledningene 34. Elektrolysecellen 10 kan passende være forbundet efter filtreringstanken 30 i mateledningene 34 som går til bassenget. Et kontrollsystem 36 kan anvendes for å kontrollere pumpen 28 og operasjonen av elektrolysecellen 10 efter svømmebassengets behov. Dimensjonene av en passende elektrolysecelle 10 for anvendelse for fremstilling av en tilstrekkelig mengde biocidmiddel for svømmebasseng opp til ca. 75 m ville være ca. 32 mm x 76 mm x 152 mm med ét totalanodeareal på ca.

1387 cm<2>.

For den spesielle anvendelse å klorere svømmebassenger ville en passende anordning for å regulere elektrolysecellen 10 og pumpen

28 være et tidsreguleringssystem. Et passende kontrollsystem 36 ville være en 24 timers tidsmåler for å regulere bassengpumpen 28

og en 15 minutters tidsmåler for å regulere elektrolysecellen 10. Elektrolysecellen 10 tilføres likestrøm gjennom en likeretter for lav spenning og strømtetthet. Denne lave spenning reduserer muligheten for strømlekkasje inn i elektrolyttstrømmen hvilket gir trygg operasjon av systemet. Dette overvinner to grunnproblemer ved kjemisk tilsetning, nemlig utjevningseffekten og konsentrasjonsgradienten. Ved tilsetning av kjemikalier er halogenkonsentrasjonen

høy og efter tilsetningen av bassengkjemikaliene synker konsentrasjonen og frembringer en utjevningseffekt. Da dessuten bassengkjemikaliene anbringes i et relativt lite område av bassenget, oppstår en konsentrasjonsgradient slik at der er steder med høy konsentrasjon og steder med lav konsentrasjon i bassenget. Elektrolysecellen 10 ifølge oppfinnelsen opprettholder en jevnere konsentrasjon av halogen fordi tilsetningen skjer over.et lengre tidsrom. Ved dessuten å innføre halogenet i fordelingssystemet isteden-for i en stillestående væske, er konsentrasjonsnivået meget jevnere og nedsetter således konsentrasjonsgradienten.

Dette fører til mindre irritasjon av øynene hos svømmere som bruker slikt vann og bidrar også til vannets klarhet som forbedres sterkt. Kjemikaliene som tilsettes til badebassenger inneholder vanligvis inerte elementer som ikke er helt oppløselige i vann og således bevirker en blakning av svømmebassengvannene i motsetning til elektrolysecellen 10 ifølge oppfinnelsen som gir et rent halogen som øyeblikkelig oppløses gjennom fordelingssystemet.

Elektrolysecellen 10 kan brukes over et område på 10-50 V

med et foretrukket område på ca. 20-30 V. Cellene fordrives diskontinuerlig for å forhindre oppsamling av stenavsetninger på katodeoverflåtene. Mellom aktivitetsperiodene for elektrolysecellen 10 vaskes elektrodeplatene 16, 18 og 20 med væsken som strøm-mer' gjennom fordelingssystemet. Eksempelvis blir, efter at cellen 10 har vært brukt i ca. 1 til 30 minutter, strømmen slått av, men pumpen 28 drives fortsatt slik at en elektrolytt vil bli pumpet gjennom elektrolysecellen i ytterligere 1 til 60 minutter for å rengjøre elektrodeplateflåtene 16, 18 og 20. Denne cyklus gjentas i løpet av dagen i så lang tid som ønskes. Det antas også at kortere cykler vil være anvendbare for å opprettholde et halogeninnhold innenfor det nødvendige nivå for den biocide aktivitet som kreves.

Når dessuten et tidsreguleringssystem er opprettet for et gitt svømmebasseng, vil bassenget bli klorert automatisk og der-efter kreve meget lite'mennesketilsyn. Hvis det viser seg at klor-innholdet kommer ut av balanse, tillater tidsreguleringssystemet en fleksibel justering av dette med meget liten forsinkelse og opp-rettholdelse av en meget jevn konsentrasjon over lengre tidsrom enn det som i alminnelighet ville vært mulig ved tilsetning av kjemikalier direkte til bassengvannet.

Elektrolyttstrømmen vil i alminnelighet være i området fra 75,7 til 265 l/min mellom de anodiske og katodiske overflater. Strømningshastighetene i dette område hjelper til å forhindre av-setning av kjeglsten på katodeoverflåtene og reduserer muligheten for strømlekkasje. Strømningshastigheten gjennom elektrolysecellen 10 vil i alminnelighet være større enn 610 mm/sek.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er at elektrolysecellen 10 kan virke ved en meget lav konsentrasjon av halogensalt i systemet. Konsentrasjonen som anbefales for anvendelse med denne celle ligger mellom 0,5 og 5 g/l. I alminnelighet vil, som ved vanlig anvendelse for fremstilling av klor, denne mengde svare til en natriumkloridkonsentrasjon i området 0,5 til 5 g/l skjønt det regnes med at andre halogensalter kan bli anvendt for å gi andre halogener med bedre resultat. Den foretrukne halogensaltkonsentrasjon er i området 1-3 g/l.

For å belyse oppfinnelsen nærmere gis de følgende eksempler:

Eksempel 1

To celler ble fremstilt av acrylplate. Celle nr. 1 inneholdt 1277,4 cm 2 belagte anoder i henhold til US patenter 3.632.498 og 3.711.385 i en eneste bipolar anordning.. Celle nr. 2 inneholdt 1174 cm 2 belagte anoder i henhold til ovennevnte US patent, i en dobbel-bipolar anordning. Rustfritt stål (316) ble anvendt som katoder i begge celler. Tabell I og II viser resultatene som ble oppnådd fra statiske prøver, henholdsvis resirkuleringsprøver. En 15 liters lagerbeholder ble anvendt for resirkuleringsprøvene.

Eksempel 2

Vann i et svømmebasseng på 45,4 m 3 volum ble behandlet for

å innstille konsentrasjonen av NaCl og gjenværende klor på 1,11 g/l, henholdsvis 3,48 ppm. En elektrolysecelle 10 inneholdende en anodisk senterelektrodeplate 18, fem bipolare elektrodeplater 20 og en katode-ende-elektrodeplnte 16 på hver side hvilket ga et anodeareal på 1290 cm<2>, ble forbundet med en likeretter som kunne gi 6 A ved 25 V. En pumpe som kunne gi 189 l/min ble installert på kloreringsapparatet. Kloreringsapparatet ble satt i kontinuerlig drift og resultatene er angitt i tabell III.

Eksempel 3

En elektrolysecelle 10 inneholdende en felles katode-senterelektrodeplate 18, og fem bipolare elektrodeplater 20 og en anode- ■ ende-elektrodeplate 16 på hver side, ble installert som beskrevet i eksempel 1. Dessuten ble der installert en 15 minutters tids-regulator, innstilt på en "12 minutter-på og 3 minutter-av" elektrolysesyklus og en 24 timers regulator instilt på en '12 timers-på og 12 timers-av" kloreringssyklus. Tabell 4 viser de erholdte resultater. Det vil sees at diskontinuerlig drift av cellen 10 tydelig forbedrer resultatene.

Eksempel 4

En elektrolysecelle 10 ble installert på svømmebasseng av

. forskjellig størrelse som beskrevet i eksempel 2, unntatt at tids-regulatoren ble innstilt i henhold til tabell V som viser resultatene over en 12 ukers periode. Tallverdiene er gjennomsnitt av data opp-samlet for den angitte driftsuke.

Det regnes med at elektrolysecellen 10 foruten dens anvendelse til svømmebassenger like godt kan anvendes for fremstilling av halogenholdig biocidmiddel for avfallsvannbehandling eller kjøletårnvann som i alminnelighet er forbundet med kjernekraftan-legg i ferskvannsområder. Slike celler kan lett dimensjoneres til de mengder som er nødvendige for de forskjellige anlegg slik at en meget trygg lokal fremstilling av halogenholdig biocidmiddel kan fås. Dette eliminerer så behovet for transporten av råkjemi-kalier som kunne frembringe en farlig situasjon. Med en så lav halogensaltkonsentrasjon som er nødvendig for å fremstille det halogenholdige biocide middel, letter anvendelsen av en elektrolysecelle 10 tilsetning på stedet av halogenholdig biocidmiddel til væsken som skal behandles.

Claims (18)

1. Elektrolysecelle for fremstilling av halogen for anvendelse som biocidmiddel, karakterisert ved en beholder, anordninger for å forbinde beholderen med et væskefordelingssystem som skal underkastes biocid påvirkning slik at væsken må strømme derigjennom, en rekke plane parallelle elektrodeplater forbundet til det innvendige av beholderen, idet hver av de plane elektrodeplater har belegg på en side slik at ionisk potensialtransport fremmes i en retning gjennom hver av de nevnte plane elektrodeplater, midler for å forbinde en kraftkilde med vesentlig mindre enn alle de nevnte plane elektrodeplater for å frembringe et elektrisk felt over dem for å utvikle halogen som oppløses i væsken som strømmer gjennom fordelingssystemet, og en halogensaltkonsentrasjon i væsken over 0,5 g/l.

2. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at beholderen er fremstilt av et elektrisk ikke-ledende materiale.

3. Elektrodecelle ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nevnte antall parallelle, plane elektrodeplater utgjøres av to ende-elektrodeplater, en senter-elektrodeplate, og 1 til 3 0 bipolare elektrodeplater.

4. Elektrolysecelle ifølge krav 3, karakterisert ved at de bipolare elektrodeplaters antall fortrinnsvis er 6 til 20.

5. Elektrolysecelle ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at anordningen for forbinde den med en strømkilde er forbundet med ende-elektrodeplatene og senter-elektrodeplaten.

6. Elektrolysecelle ifølge krav 5, karakterisert ved at de bipolare elektrodeplater har et overflatebelegg av et elektrokatalytisk aktivt korrosjonsbestandig materiale og at den belagte side av de bipolare elektrodeplater vender mot katoden.

7. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for å forbinde beholderen med væskefordelingssystemet består av åpninger i hver ende av beholderen av en størrelse nesten så høy som høyden av senter-elektrodeplaten.

8. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at de plane elektrodeplater har en tykkelse i området 0,5-1,524 mm.

9. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom de plane elektrodeplater er i området 0,635 til 12,7 mm.

10. Elektrolysecelle ifølge krav 9, karakterisert , ved at avstanden mellom de plane elektrodeplater er ca. 1,9 mm.

11. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at halogensaltkonsentrasjonen er i det foretrukne området på 1-3 g/l.

12. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at de plane elektrodeplater holdes på plass av en rekke slisser ca. 3,2 mm dype og med en bredde lik tykkelsen av de plane elektrodeplater, i to sider av beholderen.

13. Elektrolysecelle ifølge krav 1, karakterisert ved at de plane elektrodeplater har et totalt anodeareal i området 1161 til 1419 cm2. '

14. Fremgangsmåte ved fremstilling av halogen fra en fortynnet halogensaltoppløsning i en mengde tilstrekkelig til å danne et biocidaktivt middel for behandling av en væske, karakterisert ved trinnene at en tilstrekkelig mengde halogensalt tilsettes til væsken til å gi en konsentrasjon større enn 0,5 g/l, at der i rekke med væskefordelingssystemet anbringes en elektrolysecelle med et antall parallelle, plane elektrodeplater hvor hver av de plane elektrodeplater har belegg på en side slik at et ionisk potensial frembringes i en retning gjennom hver av de plane elektrodeplater av en elektrisk strømkilde forbundet med vesentlig mindre enn alle av de plane elektrodeplater, at elektrolysecellen drives diskontinuerlig i henhold til et forutbestemt ønsket effektivt nivå av det biocidaktive middel som fremstilles elektrolytisk fra den fortynnede halogensaltoppløsning, og at der ordnes med fortsatt operasjon av fordelingssysterret gjennom elektrolysecellen når elektrolysecellen ikke er i drift, for å rense de plane elektrodeplater.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at strømningshastigheten av væsken som passerer i de plane elektrodeplater er i området .304-914 mm/sek.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at elektrolysecellen drives i et spenningsområde på 10-50 V. -

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14-16,: karakterisert ved at elektrolysecellen drives med en strømtetthet i området 0,003-0,19 A/cm <2> .

18. Fremgangsmåte ifølge krav 14-17, karakterisert ved at elektrolysecellen drives i perioder på 1-30 minutter og at samtidig dermed drives fordelingssystemet i en periode på 2-90 minutter.slik at ved nedstengning av cellen vil fordelingssystemet fortsette å arbeide i perioder på 1-60 minutter.