NO772929L - Anordning til aa stoette en roerstreng under sveising og fremgangsmaate ved sveising - Google Patents

Description

Anordning og fremgangsmåte for sveising av rørledninger

Denne oppfinnelse vedrører sveising av rørledninger hvor en rørledning eller rørstreng formes ved suksessiv påsveising av nye rørseksjoner ved strengens ende.

Ved legging av undersjøiske rørledninger sveises vanligvis rørseksjoner på- rørstrengens ende på en rørleggelekter mens leggingen pågår. Mens ytterligere rørlengder påsveises strengen>senkes rørledningen suksessivt fra lekterens akterende mot sjøbunnen samtidig som lekteren beveges fremover. Det er vanlig at rør-strengen på lekteren beveges trinnvis bakover under utleggingen langs små strekninger som svarer til lengden av hver ny rørseksjon som sveises på strengens ende.

Man vil forstå at bruken av kjente sveiseteknikker fører til at sammensveising av to rørseksjoner opptar betydelig tid idet den krever flere sveisesømmer eller sveisestrenger lagt langs skjø-ten. Det er også lett å forstå at leggingshastigheten som lekteren kan arbeide med, i høy grad er avhengig av den hastighet som kan brukes for sammensveising av rørseksjonene på lekteren. For økning av sveisehastigheten benyttes vanligvis en produksjonslinje hvor skjøtene mellom suksessive seksjoner sveises på flere sveise-stas joner. Ved en typisk anordning er tre slike sveisestasjoner plassert i avstand fra hverandre langs rørstrengens parti på lekteren og innbyrdes avstand er da omtrent lik lengden av hver ny rørseksjon. For hver ny skjøt mellom en ny rørseksjon og strengens ende anbringes den nye rørseksjon i flukt med rørstrengens en-de ved en første sveisestasjon og en innledningssveisestreng sveises på skjøten for fastgjøring av den nye seksjon til strengen. Den sammensatte streng beveges så bakover eller akterover langs lekteren et stykke som stort sett svarer til'lengden av hver ny rørseksjon til vedkommende skjøt befinner seg ved en annen sveise-•■ st as jon. Deretter holdes røret i det vesentlige stille i forhold til lekteren, mens ytterligere sveisestrenger påføres for oppbyg- ging av skjøten. Samtidig anbringes en ytterligere rørseksjon i flukt med rørstrengens ende og festes til. samme ved den første sveisestasjon. Deretter beveges rørstrengen igjen et stykke akterover med omtrent samme avstand til skjøten befinner seg ved en tredje sveisestasjon hvor det sveises ytterligere for fullførelse av skjøtesveisen. Ytterligere stasjoner kan være anordnet "ned-strøms" på rørstrengen på lekteren, f.eks. for røntgenundersøkel-se av de sveisede skjøter, reparasjon av defekte skjøter og forbe-redelse av markskjøter (field joints) dvs. innkapsling av den fer- . dige sveis. Linjen med sveisestasjoner kalles ofte sveiselinje

(the firing line) eller produksjonslinje.

Det er klart at rørstrengen langs sveiselinjen må under-støttes med mellomrom langsetter lengden på en slik måte at røret kan beveges langs sveiselinjen når påkrevet. Hittil har man un-derstøttet rørledningen langs sveiselinjen på et antall rullekasser fast anbragt på lekterens dekk. Hver rullekasse omfatter et antall ruller anordnet i .form av en V for understøttelse av røret i den horisontale tverretning og også vertikalt. Man vil forstå at det under forming av en sveisestreng langs en skjøt mellom to tilstøtende rørender er viktig å ha tilstrekkelig adgang til skjø-ten eller sveisen langs hele omkretsen av røret. Vanligvis benyttes automatiske sveisemaskiner som omgir røret langsetter skjø-ten og har en eller flere vogner eller bærere som bærer sveisesta-ver som beveger seg rundt røret. Slike sveiseanordninger. hviler på røret mens de arbeider på en bestemt skjøt og kan derfor følge med enhver relativ liten frem og tilbake bevegelse av røret i forhold til lekteren. Imidlertid må rørstrengen understøttes langs sveiselinjen, som typisk for rullekassene, med jevne mellomrom langs rørlengden, f.eks. på et sted for hver rørseksjon. Enhver bevegelse under sveisingen av et rør i forhold til lekteren må derfor være tilstrekkelig liten, slik at skjøten hvor sveisen pågår ikke kan bevege seg i tverretningen eller nærme seg for meget en av de faste rørstøtter.

I samsvar med oppfinnelsen omfatter en anordning til å understøtte en rørstreng for bevegelse langs en sveiselinje hvor flere rørseksjoner sveises til strengens ender et antall støtter for understøttelse av rørstrengen med mellomrom langs rørlengden, og støttene er bevegelige sammen med rørstrengen, slik at adkomst til sveisestedet er tilveiebragt rundt hele røret på skjøtene mellom seksjonene selv under bevegelse av røret langs linjen over en avstand som er større enn støtteavstanden, og anordningen omfatter innretninger til å bringe støttene i anlegg med rørstrengen for understøttelse av ledningen og frigjøring av.disse fra rør-strengen etter at de har beveget seg med.røret en forutbestemt av- ' stand langs ledningen. Denne anordning unngår vanskeligheter med faste rørstøtter, såsom rullekasser, som forhindrer adkomst til sveisestedet ved rørskjøtene. De bevegelige støtter kan bringes til anlegg med rørstrengen på steder mellom skjøtene. Støttene beveger seg da sammen med rørstrengen mens den vandrer langs sveiselinjen, slik at sveiseadkomsten ved skjøtene mellom rørsek-sjonene er sikret kontinuerlig.

Innretningene til å biringe støttene til og fra anlegg kan omfatte en endeløs båndtransportør som strekker seg langs sveiselinjen og bærer støttene, idet støttene er bevegelige med røret som følge av at beltet løper rundt og bringes til og fra anlegg med røret ved transportørens respektive ender.

Alternativt kan støttene omfatte traller som løper på en sporlengde parallelt med sveiselinjen. Trallene, kan løpe på et lukket kretsspor som har et tilbakeløp for tilbakeføring av traller som er frigjort fra røret til begynnelsen av sveiselinjen for gjentatt anlegg. Trallene kan være forbundet med hverandre f.eks. med en kjede.

Sammen med trallene kan innretningene til å bringe støtte-,ne til og fra anlegg omfatte i forhold til sporet oppad og nedad hellende partier ved endene av nevnte sporlengde. Således vil trallene komme i anlegg med røret på de oppad skrånende partier og vil komme bort fra anlegget på de nedad hellende partier. En annen løsning kan imidlertid gå ut på at istedenfor har anordningen sporseksjoner ved endene av nevnte lengde som kan løftes og senkes.

Trallene kan løpe på et spor som har et tilbakeføringspar-ti som er parallelt med nevnte lengde og overgangspartier eller transferpartier som forbinder de tilstøtende ender av nevnte lengde med returpartiet, og transferpartiene kan omfatte innretninger til å føre trallene i tverretningen mellom nevnte lengde og returpartiet.

Hvor den nevnte sporlengde og returpartiet til sporet omfatter respektive par med skinner, hvorpå trallene kan løpe, kan hvert transferparti omfatte en endeløs båndtransportør med i det minste et par skinneseksjoner som er anordnet på tvers på båndet som bærer en tralle. Således beveges trallene på tvers, f.eks.

fra den ene ende av nevnte lengde av sporet til begynnelsen av returpartiet ved at paret med skinneseksjonene på det endeløse

bånd bringes på linje med enden av nevnte sporlengde og trallene rulles opp på båndet og deretter løsgjøres trallen fra røret og båndet kjøres rundt for overføring av trallen sideveis til den kommer på linje med returpartiet.

For oppnåelse av fordelene som følger med oppfinnelsen er det vesentlig at de nevnte bevegelige støtter er anordnet til å bære rørstrengen slik at det finnes tilstrekkelig radialt mellomrom rundt skjøtene for tilveiebringelse av adkomst for sveising av skjøtene. Hvor meget rom som er nødvendig, avhenger av den .sveiseprosess som benyttes. For konvensjonelle sveiseprosesser er det ønskelig at de omtalte støtter understøtter rørstrengen slik at det finnes et radialt mellomrom på minst 0,6 m rundt hele strengen i området mellom tilstøtende støtter.

Meget hensiktsmessig benyttes anordningen ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med sveiseapparater som kan bringes til anlegg med rørstrengen ved skjøter som skal sveises og som er anordnet for bevegelse langs sveiselinjen sammen med røret, idet det finnes innretninger til å frigjøre sveiseapparatene fra røret etter at de har beveget seg sammen med dette og for tilbakeføring av sveiseapparatene langs rørstrengen for ny innsats ved en ny skjøt. Det vil således kunne sees at sveisingen ved en skjøt kan fortsette selv mens røret beveges langs sveiselinjen. Hvor oppfinnelsen bringes til anvendelse for sveising på en rørleggings-lekter, kan rørsveisingen fortsette selv om en rørlengde holder

på å bli lagt ut fra lekteren.

I samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte ved sveising av nye rørseksjo-ner til enden av en rørstreng langs en sveiselinje som omfatter de trinn at a) rørstrengen understøttes langs sveiselinjen ved hjelp av den ovenfor beskrevne understøttelsesanordning, b) en ny rørseksjon plasseres hensiktsmessig for sveising ved enden av strengen,

c) skjøten bringes i inngrep med en sveiseanordning,

d) den første sveisestreng utføres for fastgjøring. av den

nye rørseksjon til strengen,

e) ytterligere sveisestrenger utføres under benyttelse av samme sveiseanordning for fullføring av skjøten, mens rørstrengen samtidig beveges langs sveiselinjen, og hvor trinnene b) til d) suksessivt gjentas med respektive ytterligere sveiseanordninger,

og

f) hver sveiseanordning frigjøres hår sveiseskjøten er fullført og den frigjorte sveiseanordning overføres tilbake langs

sveiselinjen for gjentatt inngrep med en ny skjøt..

Oppfinnelsen skal forklates nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk frontriss av en utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 er et skjematisk grunnriss av en annen utførelse, fig. 3 et frontriss av en tredje utførelse, fig. 4 et grunnriss av utførelsen ifølge fig. 3, og fig. 5 viser mer detaljert et parti av utførelsen ifølge fig. 3 og 4 sett i retning langs pilene I-l på fig.. 3. Fig. 1. viser en rørstreng 10 som omfatter flere rørseksjo-ner 11 skjøtt sammen med skjøter 12. Rørstrengen 10 beveges i retning av pilen 13 når ytterligere seksjoner 14 tilføres og skjø-tes til strengens ende 15. De nye rørseksjoner 14 støtter seg på .rullekasser 16 som selv om de.er faste i lengderetningen av røret, dog er innstillbare vertikalt og horisontalt på tvers, slik at den nye.rørseksjon 14 kan innstilles nøyaktig i flukt med rør-strengen 10 for begynnende sveising for fastgjøring av seksjonen 14 på enden 15.

Anordningen som er vist på fig. 1,benyttes på dekket av

en lekter til utlegging av undersjøiske rørledninger. Røret leg-ges ut fra lekterens akterende (hvilket er i retning av pilen 17) og som kjent i rørleggingstekniken offshore holdes det opphengte rørledningsparti mellom lekteren og sjøbunnen under strekk for å hindre deformering av røret (ovålisering) og eventuell knekking eller brudd. For å holde røret under strekk er det anordnet strekkinnretninger 18 som griper om røret og automatisk lar det gå iit, til venstre ifølge fig. 1, når strekkspenningen er for høy og som trekker røret inn hvis strekkspenningen er for lav.

Mellom flukteringsstasjonen hvor nye rørseksjoner 14 bringes i flukt med rørstrengen 10 og strekkinnretningene 18 understøt-ter rørstrengen 10 ved hjelp av en støttetransportør 19. Denne transportør omfatter flere støtter 20 som er anbragt på et ende-løst bånd- 21. Støttene 20 er anordnet adskilt og understøtter rørstrengen 10 med mellomrom langs rørlengden 10 med en støtte 20 for hver rørseksjon 11. Når rørstrengen 10 beveges i retning av pilen 13, beveger støttene 20 seg sammen med røret på det rundtlø-pende bånd 21. Båndet 21 kan drives tvangsmessig, slik at bevegelsen svarer til rørstrengens 10 bevegelse. Båndet 21 kan imidlertid løpe rundt ved at det trekkes i lengderetningen av rør-strengen 10, men i dette tilfelle må det være tilstrekkelig friksjon mellom støttene 20 og røret.

Det vil fremgå at støttetransportøren 19 tillater kontinuerlig adkomst til rørstrengens skjøter 12, mens rørstrengen beveger seg opp til strekkinnretningene 18. Sveising av de forskjellige skjøter 12 langs rørstrengen kan derfor utføres i det rørområde som befinner seg foran strekkinnretningene 18 selv mens røret beveger seg i pilens 13 retning.

Én ytterligere støttetransportør 22 er anordnet for under-støttelse av røret i et område etter strekkinnretningene 18. Således er det igjen sikret adkomst til skjøtene i rørstrengen i dette område for ytterligere sveising, røntgenundersøkelse og endelig

innkapsling av skjøtene. Etter at skjøtene er fullført, understøt-tes røret på faste rullekasser 23. frem til lekterens akterende for utlegging.

Det kan sees at støttetransportørene 19 og 22 tvinger rørstøttene 20 til å løsgjøres fra rørstrengen på et sted 24 hvor båndet 21 avbøyes rundt en rulle ved transportørløpets ende. Støt-tene 20 føres så tilbake langs sveiselinjen på båndets 21 retur-løp og kommer i inngrep med rørstrengen på et sted som er merket 25. For å sikre at støttene 20 danner en kraftig understøttelse for rørstrengen 10, er det anordnet ikke viste innretninger som. hindrer at båndet 21 kan bøye seg ned under rørets vekt.

Fig. 2 er et grunnriss av en.anordning for understøttelse av et rør langs sveiselinjen som svarer til anordningen på fig. 1 bortsett fra at istedenfor støttetransportørene 19 og 22 benyttes serier med traller 30 som løper langs lukkede kretsspor 31. Hvert spor 31 har et lengdeløp som strekker seg parallelt med og under rørstrengen 10. Traller 30 som løper langs denne lengde av sporet 32, understøtter røret 10 og beveger seg sammen med røret. Støt-tetrallene 30 frigjøres fra røret nær strekkinnretningene 18 og føres tilbake langs den lukkede kretsbane 31 langs et returparti 33 for gjentatt inngrep med røret 10 i nærheten av det sted hvor nye rørseksjoner påsveises. For frigjøring fra røret har sporsek-sjonen 32 et nedad hellende parti ved enden i nærheten av strekkinnretningene, slik et trallene 30 fjerner seg tilstrekkelig fra røret 10 for å kunne bøye av til siden fra rørstrengen langs sporet. På lignende måte finnes et tilsvarende oppad hellende parti ved den andre ende av sporets seksjon 32, slik trallene 30 kan komme i bærende anlegg med røret. Ved utførelsen ifølge fig. 2 kan trallene 30 være leddet sammen som en endeløs kjede.

Man vil forstå at det er viktig at støttene 20 ved utfø-relsen ifølge fig. 1 og trallene 30 ved utførelsen ifølge fig. 2 bringes til anlegg med rørstrengen 10 på steder mellom tilstøten-de skjøter 12 i rørstrengen 10, slik at det er adkomst for sveising ved skjøtene. Avstanden mellom tilstøtende støttepar 20 og mellom tilstøtende trallepar 30 passer til lengden av rørseksjone-ne 11. I praksis varierer imidlertid rørseksjonene 11 i lengde ganske betydelig, slik at en akkumulert feil kan oppstå og bevirke at støttene 20 eller trallene 30 kommer for nær en skjøt 12. For

å unngå dette, kan støttene 20 eller trallene 30 være utstyrt med ruller for anlegg med rørstrengen 10, slik at en relativ bevegelse mellom støttene 20 eller trallene 30 kan oppnås når ønskelig for bevegelse av støttene 20 eller trallene 30 vekk fra skjøtene 12. Enda kan det sikres tilstrekkelig friksjon mellom støttene 20 og trallene 30 på den ene side og rørstrengen 10 på den annen side for bevegelse av røret for trekning av støttene 20 eller trallene 30 med røret når driften foregår på normal måte. Det er imidlertid ønskelig å drive båndet 21 eller trallekjeden 30 positivt og med en hastighet som er hensiktsmessig for å holde støttene 20 eller trallene 30 vel i avstand fra skjøtene 12.

Fig. 3,4 og. 5 viser en annen utførelse av oppfinnelsen benyttet for understøttelse av en rørstreng 39 langs en sveiselinje mellom en strekkinnretning 42 for rørstrengen og en utrettings-stasjon hvor nye rørseksjoner 41 bringes i flukt med rørstrengen. Som ovenfor understøttes de nye rørseksjoner 41 på rullefester 40 som er festet til dekket 4 3. Imidlertid understøttes rørstrengens parti 39 langs sveiselinjen på traller 44 som løper på skinner 46 anordnet parallelt med og under rørbanen. Trallene 44 er ikke forbundet med hverandre og slepes langs skinner 46 når rørstren-gen 39 beveges mot venstre (ifølge fig. 3) som følge av friksjon.

Røret er som vanlig fremstilt av seksjoner med omtrent-lig lengde på 12 m. For økning av produksjonshastigheten for rør-strengen og dermed leggingshastigheten er det ønskelig at hver ny rørseksjon som sveises på strengens ende, er så lang som mulig. Ved den anordning som er vist på fig. 3 til 5 omfatter derfor hver ny rørseksjon 41 to enkeltseksjoner som er sveiset sammen langs en skjøt 45. Med vanlig rørlengde på ca..12 m vil således en ny. rørseksjon 41 ha en lengde på omtrent 24. m. Som vist på fig. 3 er imidlertid bare en støttetralle 44 anordnet for hver rørlengde på 12 m, dvs. at to traller er anordnet for å bære hver ny rørseksjon 41 som anbringes ved enden av rørstrengen 39.

Skinnene 46 er anordnet over dekkets 4 3 nivå idet det er benyttet blokker 47. Som best vist på fig. 4 frigjøres trallene fra rørstrengen 39 ved sveisélinjens nedstrømsende nær strekkinn-retningen 42 og føres tilbake til sveisélinjens oppstrømsende i nærheten av rullefestet 40 når tilbakeføringen skjer langs en re-turskinne 48. Trallene overføres sideveis mellom endene av skinnen 46 og skinnen 48 ved hjelp av transferinnretninger 49 og 50.

Fig. 5 viser i en større målestokk overføringsanordningen 49 på fig. 3. Anordningen 49 omfatter en overføringstralle eller .transfertralle 51 som ruller på skinner 52 anordnet stort sett i rett vinkel til skinnene 46 og 48. Trallen 51 har en ramme 53 hvorpå det er anbragt hjul 54 som ruller på skinnene 52. En platt-form 55 støttes over rammen 53 på et antall jekker 56 som kan væ-re hurtig virkende hydrauliske jekker. Et par skinnepartier 57 med størrelse passende til skinnenes 46 og 48 er anordnet på topp-flaten av plattformen 55.

Under drift beveges trallen 51 til venstre ifølge fig. 5 og med plattformen 55 løftet på jekkene 56, slik at.skinnepartiene 57 er i flukt med skinnene 46. En buffert 58 kan være anordnet for å stanse trallen 51 i riktig fluktestilling. Trallen 51 kan være drevet f.eks. av en elektrisk motor og i et slikt tilfelle, kan bufferten 58 omfatte en bryter for avbrytelse av strømmen til motoren når trallen er kommet i fluktestilling. En tralle 44 som understøtter rørstrengen 39 beveges langs skinnen 46 og på de fluktende skinnepartier 57 for trallen 51 som følge av strengens 39 bevegelse. Når trallen 4-4 i sin helhet befinner seg på skinnepartiene 57 som vist på fig. 3, betjenes jekkene 56 raskt for nedsenkning av plattformen 55 og løsgjør da trallens 44 bæreflate 62 fra bunnen åv røret. En utløser kan være anordnet for betjening av trallen 44 for igangsetning av "nedsenkning av jekkene 56. Det er klårt at med røret 39 fremdeles i bevegelse mens trallen 44 i sin helhet befinner seg på skinnepartiene 57, må jekkene 56 arbeide tilstrekkelig raskt for å frigjøre trallen 44 fra røret før trallen av røret trekkes til side av transfertrallen 51.. An ard-: ningen kan imidlertid være slik at bevegelsen av rørstrengen 39 avsluttes når hver tralle 44 overføres til transfertrallen 51, slik at det nevnte problem unngås. Alternativt kan skinnens 46 ende nær trans feranordningen 49 helle nedover, slik at trallene 44 vil frigjøres fra røret når eller umiddelbart før de beveger seg opp på transfertrallen 51. Høyden av transfertrallens 51 skinnepartier 57 er da selvfølgelig innstilt slik at den er på linje med den nedre ende.av skinnen 46. Videre kan det om nødven-dig være anordnet innretninger til å trekke hver tralle 44 fullstendig på trallen 51 etter frigjøring fra røret. Enda kan trallen 51 ha jekker 56 for nedsenkning av hver tralle 44 for sikring av den ekstra klaring fra røret som kreves for bevegelse av trallen 44 sideveis fra under røret.

Jekkene 56 senker plattformen 55 tilstrekkelig, slik åt trallens 44 bæreflater 62 går helt klar av røret 39. Deretter beveges transporttrallen 51 langs skinnene 52 til skinnene 57 på plattformen 55 er på linje med returskinnene 48. En ytterligere buffert og utløseinnretning 59 kan være anordnet for å holde transfertrallen 51 nøyaktig i stilling. Skinnene 48 kan være festet over dekket 43 med mindre høyde sammenlignet med skinnenes 46 tilsvarende høyde av skinnene 57 på plattformen 55 i nedsenket stilling. Når skinnene 57 er på linje med skinnene 48, føres trallen 44 som bæres av transfertrallen 51 over på skinnene 48 for tilbakeføring til begynnelsesstedet for sveiselinjen. Trallene 44 kan drives langs skinnen 48 ved hjelp av et endeløst tann-belte 60. Et tannfremspring 61 kan være anordnet ved bunnen av hver tralle 44 for inngrep med tennene på beltet 60. Når trallen 44 er losset, føres trallen 51 tilbake til den venstre stilling ifølge fig. 5 og plattformen 51 løftes på ny for opptagning. av den neste tralle 44.

Transferanordningen 50 ved returskinnenes 48 andre ende arbeider på samme måte som forklart ovenfor, men i den omvendte

rekkefølge. En tralle 44 som ankommer ved transferanordningen 50 på skinnene 4 8 drives opp på transfertrallens 51 skinnepartier 57. Deretter føres transfertrallen 51 inn under banen for den nye rør-seksjon. 41 og jekkene 56 påvirkes for løfting av plattformen 55, slik at trallen 4 4 når nødvendig kommer i anlegg me.d den nye seksjon 41.

Et eksempel på en sveisomgang skal nå beskrives under for-utsetning av at det benyttes utstyr som beskrevet i forbindelse med fig. 3 til 5. I dette tilfelle benyttes det tre adskilte sveiseanordninger 70,71 og72. Mens rørstrengen 39 holdes prak-tisk talt stille i forhold til dekket 43, anbringes en ny rørsek-sjon 41 nesten til anlegg med enden av rørstrengen. Rullefestene 40 som understøtter den nye rørseksjon 41, innstilles slik at den nye rørseksjon 41 kommer på linje med rørstrengen, hvoretter den nye rørseksjon 41 fastklemmes i forhold til rørstrengens 39 ende. Sveiseanordningen 70 senkes ved hjelp av ikke viste innretninger, slik at den kommer til å hvile på røret over skjøten mellom den nye rørseksjon 41 og resten av rørstrengen 39. Før rørstrengen 39 beveges langs sveiselinjen, utføres en første sveisestrerig ved hjelp av sveiseanordningen .70 på denne skjøt for å feste den nye seksjon 41 til rørstrengens ende. Deretter kan en eller flere ytterligere sveisestrenger påføres ved hjelp av sveiseanordningen 70. Under denne ytterligere sveising kan rørstrengen 39 beveges akterover over dekket 43, dvs. i retning av pilen 73. Under denne bevegelse beveges sveiseanordningen 70 sammen med røret etter-som den i sin helhet understøttes av røret. En løftetalje for anordningen 70 kan løpe langs en skinne 74 opphengt i taket 75.

Når det bestemte antall sveisestrenger er utført som vanligvis er tilfelle når røret har beveget seg en strekning i ret-. hing av pilen 73, som i det vesentlige svarer til lengden av hver ny rørseksjon 41, løftes sveiseanordningen 70 fra røret og føres tilbake langs sveiselinjen for nytt anlegg med røre-t langs skjø-ten mellom den neste nye rørseksjon 41 og rørstrengens ende. Samtidig overføres sveiseanordningen 71 fra en stilling lengre frem-me langs sveiselinjen tilbake til stillingen for skjøten som net-topp er blitt frigjort fra sveiseanordningen 70, dvs. stillingen for sveiseanordningen 71 på fig. 3. Mens sveiseanordningen 70 arbeider på skjøten med den nye rørseksjon 41, utfører således sveiseanordningen 71 ytterligere sveising på den opprinnelige skjøt og kan fortsette denne operasjon mens rørstrengen 39 utfø-rer en ytterligere bevegelse i retning av pilen 73.

Når det forutbestemte antall sveisestrenger er utført av sveiseanordningen 71 på et tidspunkt når røret har fullført sin andre bevegelse, løftes sveiseanordningen 71 fra røret og føres tilbake til stillingen på fig.3, mens den tredje sveiseanordning 72 senkes ned til anlegg med skjøten, som nå befinner seg i området for sveiseanordningen 72 som vist på fig. 3. Sveiseanordningen 12 utfører i det minste en ytterligere sveisestreng på skjø- ten for fullføring av sveisingen. Operasjonen som' sveiseanordningen. 7.2 utfører,, skal imidlertid være avsluttet før den neste beve--gelse av røret 39, fordi det ved utførelsen ifølge fig. 3 ikke finnes tilstrekkelig plass foran strekkinnretningene 42 for sveiseanordningen 72 for bevegelse med røret under en fullstendig be-, vegelsesperiode. Den forutbestemte sveising som skal utføres av sveiseanordningen 72 må derfor være mindre enn den s.om utføres av anordningen 71.

Som forklart ovenfor oppnås det en betydelig tidsbesparel-se ved benyttelse av de bevegelige støtter ifølge oppfinnelsen.

Ved anvendelse av tre sveisestasjoner søm beskrevet ovenfor, krever sveising av skjøter på et rør med diameter på 90 cm vanligvis omtrent 6 minutter i sveisetid ved den første stasjon (sveiseanordningen 70), 8 minutter ved den andre stasjon (sveiseanordnin-

gen 71) og 6 minutter ved den tredje stasjon (sveiseanordningen 72). Ytterligere 2 minutter kreves ved stasjonen 1 for utretting av hver ny rørseksjon 41 og fastklemming av denne i stilling. Ved en rørutleggingsoperasjon til sjøs ledsages bevegelsen av rør-strengen 39 akterover på rørleggingslekteren av lekterens bevegelse fremover langs en tilsvarende strekning.. En bevegelse frem-

over på 24 m, som svarer til rørseksjoner på 24 m, krever normalt en tid på minst 2 minutter. Hvis sveising ikke kan fortsette under bevegelsen av lekteren, vil den totale tid som kreves for hver fullstendige bevegelsessyklus være 8 minutter pluss 2 minutter, dvs. 10 minutter. Ved utøvelsen av oppfinnelsen kan imidlertid sveiseanordningene 70 og 71 arbeide på røret under de to minutter mens lekteren beveger seg. Da sveiseopeiasjonen av anordningen 72 er fullført på 6 minutter, dvs. før lekterens bevegelse kommer igang, reduseres den totale tidssyklus mellom lekterens be-vegelser til 8 minutter, dvs. at det innspares 20%. Hvis en sy-klus tidsbesparelse av denne orden kan gjenspeiles i den totale tid som kreves til et rørutlegningsarbeide, vil besparelsen i form av operasjonsomkostninger være meget betydelig.

Istedenfor å overføre hver sveiseanordning etter et bestemt antall sveisinger tilbake til den forangående skjøt for gjentagelse av sveiseprogrammet på den nye skjøt, kan en kontinuerlig sveisemetode benyttes hvor hver sveiseanordning utfører en fullstendig sveiseoperasjon på sin respektive skjøt. Således kan sveiseanordningen 70 ved den på fig. 3 viste anordning benyttes til å utføre et fullstendig antall sveiseskjøter på sin respek tive skjøt, mens sveiseanordningen beveger seg sammen med rørene 39 langsetter sveiselinjen i det vesentlige helt til stillingen for sveiseanordningen 72. Når sveisingen er fullført på den sær-skilte skjøt, løftes sveiseanordningen 70 klar av røret ved hjelp av ikke viste innretninger og føres til siden av røret og tilbake til begynnelsen av sveiselinjen (ved hjelp av ikke viste innretninger) for påbegynnelse av sveising på en ny skjøt. Med tre sveiseanordninger vil det til enhver tid være to sveiseanordninger som arbeider på sine respektive skjøter på rørstrengen 39, mens den tredje sveiseanordning vil være under overføring fra sveisélinjens ende til sveisélinjens begynnelse. Det er klart at modifikasjoner kan forekomme.og at det f.eks. benyttes flere sveiseanordninger enn tre for å øke produksjonshastigheten.

Claims (11)

1. Anordning til understøttelse av en rørstreng for bevegelse langs en sveiselinje hvor nye rørseksjoner sveises til enden av rørstrengen, karakterisert ved at anordningen omfatter et antall støtter til å understøtte rørstrengen på adskilte steder langs strengens lengde, hvilke støtter er bevegelige sammen med rørstrengen, hvorved adkomst for sveising er tilveiebragt rundt hele røret ved skjøtene mellom strengens seksjoner og kontinuerlig selv under bevegelse av røret langs sveiselinjen over en avstand som er større enn avstanden mellom støttene, og omfatten-de innretninger til å bringe støttene i anlegg med rørstrengen for understøttelse av rørstrengen og for frigjøring fra denne etter at støttene sammen med røret har tilbakelagt en forutbestemt strekning langs sveiselinjen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningene til å bringe til anlegg og fra anlegg omfatter en endeløs beltetransportø r som strekker seg langs sveiselinjen og bærer stø ttene, hvor støttene kan beveges med røret ved omløp av transportøren, idet de bringes til anlegg og fra anlegg med røret ved transportørens respektive ender.

Anordning ifølge kravl, karakterisert ved at støttene omfatter traller som løper på en seksjon av et spor som går parallelt' med sveiselinjen.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved åt trallene løper på et lukket kretsspor som har et returparti for tilbakeføring av traller som er frigjort fra rørstrengen til begynnelsen av sveiselinjen for gjentatt anlegg.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at trallene er forbundet med hverandre som en kjede.

6. Anordning ifølge krav 3,4 eller 5, k a r .'a k t e r i - sert ved at innretningene til anlegg og fra anlegg omfatter oppover og nedover hellende partier anordnet ved endene av spor-seksjoneri.

7. Anordning ifølge krav 3,4 eller 5, karakterisert ved at innretningene for føring til anlegg og fra anlegg omfatter .respektive sporpartier som er løftbare og senkbare ved endene av nevnte sporseksjon.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved åt trallene løper på et spor som omfatter et returparti som er parallelt méd nevnte sporlengde og transferpartier som forbinder endene av nevnte sporlengde og returpartiet, hvor transferpartie ne omfatter innretninger for transport av trallene på tvers mellom nevnte sporlengde og returpartiet.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte sporlengde og returpartiet av sporet omfatter par med skinner hvorpå trallene kan løpe og at hvert' transferparti omfatter en endeløs båndtransportør eller beltetransportør som har i det minste et par s:kinnepartier anordnet på tvers på båndet som bærer en tralle.

10. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav i kombinasjon med sveiseanordning som bringes til anlegg med rør-strengen ved skjø ter som skal sveises og som er anordnet bevege-lig langs sveiselinjen sammen med røret, karakterisert ved innretninger til å frigjøre sveiseanordningen fra røret etter bevegelse med dette og til å føre sveiseanordningen tilbake langs rørstrengen for nytt anlegg, på en ny skjøt.

11. Fremgangsmåte for sveising av nye rørseksjoner til enden av en rørstreng på. en sveiselinje, karakterisert ved at rørstrengen understøttes langs sveiselinjen ved hjelp av støt-teanordninger ifølge et eller flere av de foregående krav, at en ny rørseksjon plasseres hensiktsmessig for sveising ved enden av strengen, at en sveiseanordning bringes i anlegg med den således dannede .skjøt., at en første sveisestreng utføres for festing av . den nye seksjon til strengen, at ytterligere sveisestrenger utfø- res under benyttelse av samme sveiseanordning for fullføring av I skjøten mens rørstrengen samtidig beveges, langs sveiselinjen, hvoretter de tre sistnevnte trinn suksessivt gjentas med ytterli- • gere respektive sveiseanordninger, og at hver sveiseanordning frigjøres fra røret når skjøten er fullført og overføres tilbake langs sveiselinjen for fritt anlegg ved en ny skjøt.