NO770744L - Fremgangsmaate til preging av trematerialer - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for preging av trematerialer.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for pregning av naturlig tre ved varme og trykk for fremstilling av et uvanlig tiltrekkende treprodukt. Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for preging av finer ved varme og trykk som ligger tilstrekkelig høyt til permanent å omforme platens overflate og danne et tiltrekkende farget skyggemønster eller høylysmønster i den pregede overflate på fineret.

Fremgangsmåten med preging av treoverflater på f.eks. fiberplater eller naturlig tre, og særlig ved fremstilling av panel, er vel kjent. Det har vært gjort mange forsøk på preging av treoverflater og det er videre vanlig kjent å fremheve prege-mønsterets nedsenkede og opphøyede partier ved farge- eller tone-kontrast.

Det lages en pregevalse eller -plate med overflatekontur av ønsket design, f.eks. år-ring-mønster. Pregevalsen eller -platen oppvarmes og presses mot treoverflaten under tilstrekkelig trykk og vanligvis varmet til å innprege i plateoverflaten en rekke spor eller merker med varierende dybde og kontur for å etterlikne fiber- og år-ring-strukturen. Ved tidligere kjente prege-metoder oppnådde man liten eller ingen fargekontrast under varm-pressetrinnet. For å oppnå den ønskede fargekontrasten har det hittil vært nødvendig å glatte overflaten og derpå påføre et pigment, beis eller annen farge på den konturerte overflate etter pregingen for derved å oppnå forskjellig fargingsgrad og fargekontrast. Fargekontrasten fremkom ved å påføre pigmentet eller beisen i forskjellige konsentrasjoner ved forskjellige pregedybder. Det har også vært vanlig å påføre et pigmentholdig grunn-strøk på treoverflaten for fullstendig å overdekke eller maskere det naturlige mønster i treoverflaten slik at pregemønsteret

ville fremstå tydeligere og ikke forstyrres av eller overdekkes

av de naturlige trekonturer og overflatefeil. Et av problemene ved farging eller pigmentering under forming av pregede treplat-er med simulert, farge-skygget overflatestruktur skyldes at pig-mentene opptas lettere i de minst sammenpressede og letteste deler av treoverflaten. For at toningskontrasten skal likne naturlig tre, må de dypeste dalene i overflatemønsteret farges mørk-est for derved å fremstå dypere. Av denne grunn må mye av pigmentet fjernes fra de høyere deler av overflaten og etterlate en relativt mer konsentrert pigmentering i de dypere liggende deler. Nedenstående patenter er eksempler på tidligere kjente metoder for påføring av fargekontrast og kunstige år-ringer på treoverflater: US-patent 3.247.047 og 3.536.574 samt 3.486.919 og 3.542.641.

Det har også vært vanlig på området å prege naturlig tre ved varme og trykk under etterlikning av en skåret virkning for eks. ved innpreging av mønster på møbeldeler som gardinbrett, dørkarmer eller stolrygger.

Den oppvarmede trykkplaten svir treoverflaten svarende til platens mønster. Derpå fjernes forkullingen på overflaten f.eks. ved sandblåsing og det blir tilbake en preging som likner overflater dannet ved treskjæring. For å redusere sviingen eller brenningen av treet, behandles treet først med en plastiserings-oppløsning. Denne metoden beskrives i en artikkel i "woodworking and Furniture Digest", side 54-56, april 1973, med tittel "Ornate Wood Designs". Etter at noe av kullet er fjernet må overflaten også pigmenteres eller innfarges for å gi den ønskede skygge-eller høylys-virkning.

En annen kjent fremgangsmåte for å oppnå en skåret virkning i naturlig treoverflate finnes i US-patent 3.369.919. Ifølge dette patent brukes en oppvarmet presse som svir treoverflaten i en lukket kappe med redusert oksygeninnhold for å hindre åpen forbrenning.

Ved å påføre et forbehandlende kjemikalie på en naturlig treoverflate før varmpressing kan overflaten gis en preget og skygget overflate ved et enkelt arbeidstrinn. Om ønsket kan pigmentet tilsettes nevnte kjemikalie for å gi en ytterligere eller synergistisk farge-skyggevirkning som skyldes både varmepressingen og pigmenteringen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse kan finer og andre naturlige treoverflater dekoreres enkelt, billig og tiltrekkende for fremstilling av veggplater, paneler, møbler og andre treprodukter. Blant de naturlige trematerialer som kan brukes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse foretrekkes finer på grunn av dens høye styrke.

Et av de vanskeligste problemer som er knyttet til en forming av overflaten på et naturlig treprodukt er å oppnå den nødvendige nøyaktighet ved reproduksjon, d.v.s. reproduserbarhet for overføring av pregeplatens mønster til treplatens overflate. En omformet overflate av naturlig tre har en tendens til å gå tilbake eller "tilbakefjære" til den opprinnelige overflateform. Tilbakefjæring i denne forstand omfatter her tendensen hos en omformet treoverflate til å gå tilbake til den opprinnelige overflateform eller -kontur.

Finer dannes som kjent ved laminering av flere finerlag

av naturlig tre som er rotasjonsskåret, saget eller splittet. Hvert lag legges krysslagt i forhold til det neste slik at fiber-retningen blir vekselvis perpendikulær. På grunn av denne kryss-legging er finer meget sterk i forhold til tykkelsen og kan ikke lett brekkes i stykker. For.å brekke finer må noen av finérsjikt-ene brekkes mot fibrene.

Det øvre finérlaget eller dekklaget er for mange tresorter ikke særlig tiltrekkende og rotasjons-skjæringen av fineret må overdekkes eller maskeres for å danne en dekorativ overflate som f.eks. for fremstilling av dekorativt veggpanel eller -plater eller en møbeldel. Selv om finer er sterkere enn trefiberplater egner den seg ikke til så mange forskjellige dekorative overflater som fiberplater. Et kunstig celluloselag som f. eks. et trefibér-sjikt kan brukes sammen med finer eller lag av naturlig tre for å gi et produkt med en dekorativ treoverflate og billig bæresjikt for denne dekorative overflate. Ett eller flere kunstige cellulose-dekklag kan limes på en fineroverflate som kjent på området for fremstilling av et billig produkt med naturlig treoverflate. Den naturlige treoverflate kan preges dekorativt i henhold til oppfinnelsen.

I korte trekk består foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte av å fukte den naturlige treoverflate og varmpresse den fuktede flaten med en oppvarmet pregeplate ved høy temperatur og trykk tilstrekkelig lengentil permanent å omforme, d.v.s. prege

overflaten.

Det tilveiebringes således en ny og forbedret fremgangsmåte for preging av naturlig tre under permanent omforming av overflaten, hvor den tre-dimensjonale overflate har en tiltrekkende skyggevirkning som naturtre.

Et trekk ved oppfinnelsen er at det fremstilles en treplate med ønsket prege-mønster som er dypere enn de mønster eller prege-spor som er mulig ved tidligere kjente teknikker, samtidig som platestyrken beholdes. Et annet trekk ved oppfinnelsen er at man benytter den naturlige farge og tekstur i trefinér og frem-stiller finérplater med uvanlig tiltrekkende overflate-mønster og farge.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at det pregede finerets naturlige overflate dekkes eller skjules slik at prege-mønsteret kommer fullt til syne, mens det naturlige treets farge og tekstur beholdes og fremheves.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at en finérplate behandles for å øke trefibrenes plastisitet eller seighet for derved å oppnå bedre pregoverføring og reproduserbarhet, Den naturlige treoverflate ifølge oppfinnelsen har en uvanlig tiltrekkende fargekontrast hvor de mørkeste deler av den naturlige treoverflaten svarer til de dypeste preginger formet av pregeplaten.

Som en annen side ved oppfinnelsen tilveiebringes en forbedret metode for toning, beising eller pigmentering av en naturlig treoverflate samtidig med preging under varme og trykk. En annen side ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for "støping" av et byggemateriale samtidig med fargeskygging av materialets overflate til et dekorativt, støpt, fargeskygget materiale.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er å benytte et ettergivende dekke eller pute for støping av treoverflater i en varmpresse. Enda en side ved oppfinnelsen er å benytte en pute over en av pressplatene slik at den graden av skyggefarging som oppnås i varmpressen kan reguleres ved regulering av putens fjæring.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte for å opprettholde minimal temperatur i en varmpresse for derved å unngå blæring og delaminering av et naturlig tremateriale samtidig som man oppnår nødvendig overflatetemperatur til å frembringe den ønskede farging og form-

ing i overflaten.

Enda et trekk ved oppfinnelsen er at det tilveiebringes en forbedret metode for varmpressing av et byggmateriale hvortil man benytter en uoppvarmet trykkplate.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at graden av fargeskygging kan reguleres ved mikroinnstilling av trykkplatene.

Andre hensikter med oppfinnelsen er å tilveiebringe et naturlig treprodukt med,dekorativ overflate som errhard og ripefast også i mønsterretningen. Sammenliknet med fiberplater av samme tykkelse og pregedybde er naturlige treprodukter fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse helt overlegne når det gjelder styrke.

En viktig side ved oppfinnelsen er å tilveiebringe tre-plater av finer eller annet naturlig tre hvor det naturlige møn-ster i treoverflaten aksentueres og fremheves ved pregeteknikken. Med foreliggende pregeteknikk er det ikke nødvendig å bruke så stort trykk og så høy varme at det dannes en forkulling eller sviing av cellulosebestanddelene i overflaten 1 Varme og trykk under pregingen påføres bare i slik grad at det fremstår mørkere overflatepartier og -forbindelser uten nevneverdig grad av forkulling. Resultatet er en rik år-ring-preget overflate som ellers fremstår etter langvarig glatting, oljing og pigmentering, og som er permanent formpreget. Det dekorative produkt i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved preging av en naturlig treoverflate under varme og trykk etter at overflaten først er kjemisk forbehandlet. Trykket og varmen er utilstrekkelig til å gi sviing eller forkulling av overflaten. Bortsett fra den kjemiske behandling inntrer ingen farging av den naturlige treoverflaten.

Et kjemisk stoff, fortrinnsvis i form av en væske, påfør-es på overflaten av treet. Ved å forbehandle den naturlige treoverflaten med en vandig oppløsning inntrer en reaksjon ved varmpressingen som gir en mørk trefarge som er sterkest i de områder som har mottatt sterkest trykk. Treoverflaten har etter press-ingen forskjellig fargegrad svarende til de forskjellige kontur-er og pregedybder. Denne fargeforskjell mellom områder med liten og sterk preging er uvanlig vakker og etterlikner år-ring-mønster uten ytterligere farging- eller pigmenteringsbehandling. Naturlig tre har en iboende og vanskelig reproduserbar fylde og glans i overflaten som ikke finnes hos "kunstig" materialer som trefiberplater. En annen forskjell mellom overflaten på naturlig tre og kunstige treoverflater er år-ring-mønsteret. Naturlig tre har et orientert mønster med en lineær retning som ikke finnes hos kunstige stoffer. Kunstige plater som fiberplater har tilfeldig orienterte overflatefibre som ofte foreligger i. klumper eller bunter. Disse tilfeldig orienterte overflatefi.brene er lett synlige og er oftere mørkere farget på forskjellige steder etter varmpressingen. Et kunstig materiale må derfor behandles på overflaten med forskjellige fargestoffer og pigmenter for å overdekke den tilfeldige f i.berorienteringen. Ethvert tiltrekkende mønster eller kontur som påføres på overflaten av kunstige trefibermaterialer, må nødvendigvis være resultatet av omhyggelig innfargi.ng og preging og omhyggelig kunstnerisk design. Ved behandling av fiberplater må en mørk pigmentering først påføres på de dypeste pregekonturer. Dette er nødvendig for at de dypeste pregeparti.er skal fremstå mørkest farget. De høyereliggende og mindre sammenpressede partiene blir så behandlet med et svakere og mindre konsentrert pigment even-tuelt fulgt av et trykksj ikt og et topp-sj ikt for å gi. den ønskede sluttfarge.

Man har nå funnet at ved å bruke en naturlig treoverflate og forbehandle overflaten med et vandig medium kan man oppnå et vakkert pigmentert og skygget å'r^ri,ng-mønster ved enkel varmpressing med en egnet pregeplate. Den pregede treoverflaten har videre fremragende holdbarhet og beholder oyerf latepregi.ngen over lengre tid, så, lenge som man velger egnet prege-temperatur, -trykk og --tid. Den naturlige treoverflatens rikdom og glans beholdes etter at varmtrykkplaten er fjernet og fremheves ved overflate-farging-en og skyggingen, År-ringenes retning blir med fordel aksentuert slik at man oppnår en tiltrekkende dekorativ virkning på overflaten.

For effektiv preging av en naturlig treoverflate har man funnet det nødvendi.g å fukte overflaten med en vandig væske før varmpressing, Enhver yandi,g "væske vil vi.rke effektivt så lenge den brukes i. tilstrekkelig mengde til å fukte overflaten. Vann er en effektiv væske til fukti.ng av treoverflaten, Generelt brukes minst 50 g/m 2 overflate. Det foretrekkes å tilsette fukte-mi,ddel i en mengde på 0/1-0., 5 vekt-% av platevekten for å gi bedre og hurtigere fukting av overflaten før varmpressing. Væsken kan påføres platoverflaten på enhver egnet måte, f.eks. valsing, sprøyting eller børsting.

År-ring-mønsteret og pregemønsteret kan fremheves ytterligere ved å innføre et pigment i kjemikalieoppløsningen, men dette er ikke nødvendig for å oppnå skyggevirkningen og den ut-pregede dekorative overflatevirkning som beskrevet. Treet etter uttak fra varmpressen har korrekt farge-høylys og korrekt skygging, d.v.s. at de dypeste pregepartier har mørkest farge.

På grunn av den lineære retning i mønsteret på naturtre kan mønsteret splittes med en pregéplate til omtrent nøyaktig etterlikning av sagtømmer, f.eks. råsaget cedertre. Man kan derfor produsere et meget tiltrekkende platemateriale mye billigere for etterlikning av kostbart naturtre.

Om ønsket kan platen som tas ut av varmpressen behandles videre med pigmentering eller beising. Søkeren har funnet at fremgangsmåten med dekorering av overflaten på naturtre gir de største fordeler når pigmenteringsmaterialet innføres direkte i oppløsningen for kjemisk forbehandling før varmpressingen. Det er en fordel å bruke vannoppløselige pigmenter som ikke inneholder uoppløselige harpikser slik at det ikke blir problemer med harpikser som hefter til pressplatene eller dampsperrer i pressen. Hvis det inntrer slike dampsperrer kan gasser som opp-står i varmpressen ikke unnslippe og gir opphav til eksplosjoner, blæredannelse eller delaminering av platen.

Pigmenteringsgraden kan variere avhengig av den ønskede gjennomskinnelighet eller opasitet som man vil gi overflaten. Med fordel tilsettes, en liten prosentdel, f.eks. under 1 volum-%, til forbehandlingsoppløsningen. Pigmentet kan tilsettes i så liten mengde at bare deler av overflaten farges. Imidlertid kan enhver ønsket mengde fargestoff tilsettes oppløsningen. Det tilsettes fortrinnsvis fargestoff i en mengde på 1-5 volum-% av for-behandlingsoppløsningen .

Man har funnet at når det tilsettes fargestoffer til for-behandlingsoppløsningen vil eventuelle overflatefeil i platematerialet, f.eks. skjøtmerker i en fineroverflate maskeres effektivt. Farging vil derfor være særlig fordelaktig i forbindelse med bygningsmaterialer som har feil i den naturlige treoverflaten.

Når fargestoffet tilsettes til kjemikalieoppløsningen får man et samvirke mellom fargen som skyldes pigmentet og fargen som skyldes varmpressingen av den fuktede platen, som gir en meget tiltalende virkning. Fargen kan være gjennomsiktig eller gjennomskinnelig slik at varmtrykksfargingen skinner gjennom. Virkningen er bedre for øye og krever mindre arbeid når fargen tilsettes direkte til forbehandlingsoppløsningen i stedet for å påføre pigmentet (fargen etter at materialet er tatt ut av pressen) .

Fuktoppløsningen påføres vanligvis- på treoverflaten som vandig oppløsning i en konsentrasjon på under 10 vekt-%. Når katalysatoren er et syresalt bør det tilsettes oppløsningen i en konsentrasjon på 5% eller mindre slik at det ikke blir tilbake gjenværende salter på treoverflaten etter pregingen. Når man bruker en sterk syre som saltsyre er 2% oppløsning tilstrekkelig.

Etter den kjemiske forbehandling blir treoverflaten presset under varme og trykk for dannelse av mørkfargede partier på treoverflaten. Overflaten farges med forskjellig fargekraft i forskjellige dybder. Man får derved en skyggevirkning som likner overflaten på et overflatebehandlet naturtre.

Alle sjikt i et finerlaminat er limt til minst et annet sjikt. Finer vil derfor blære opp og delaminere hvis man påsett-er for kraftig varme. Hvis temperaturen i limet stiger høyere enn smeltetemperaturen eller flytetemperaturen vil finéret ikke leng-er være sterkt eller dimensjonstabilt. Søkeren har funnet at ved varmpressing av en naturlig treoverflate i henhold til oppfinnelsen er det gunstig å bruke en.ikke oppvarmet bunnplate. Bunn-platen, den ikke-mønstrede plate, holdes med fordel ved omkring romtemperatur eller lavere. Dette kan skje ved å gjennomstrømme kaldt vann gjennom den upregede platen. Varmeopptaket i platen blir derfor redusert for å hindre oppsprekking, binæring og delaminering samtidig som man oppnår tilstrekkelig høy temperatur

* på overflaten.

Platenes tykkelse kan varieres for å forandre total-trykket som påføres treoverflaten. Høyere trykk og derfor høy-ere temperatur oppnås ved egnet tykkelsesinnstilling, som gir kraftigere farge og totalt mørkere overflate. Man har funnet at det kan preges dype mønstre i meget tynne plater som f.eks. finerplater hvis underplaten (bæreplaten)som ikke er mønstret dekkes med en ettergivende pute før pressing. På denne måten kan byggematerialet "støpes" - det.vil i denne forbindelse si formes tosidig. Dype pregefurer med større dybde enn platematerialets tykkelse kan innføres på overflaten slik at man får en deforma-sjon av også den ikke dekorerte siden av platematerialet. Nevnte pute muliggjør deformering eller omforming av den ikke dekorerte overflaten på byggematerialet. Uten en slik pute ville man ikke kunne presse et mønster i platen med større dybde enn plate-tykkelsen uten strekking eller brenning av materialet. Man kan på denne måten danne en "støpt" gjenstand med en dekorativ fargeskygget overflate ved hjelp av denne teknikk. Pressing med fjærende pute kan også brukes sammen med tykkere materiale, men benyttes med størst fordel ved varmpressing av tynnere plater hvor dype mønstre ønskes i tynne plater.

Som trykkpute kan man bruke mange forskjellige materialer, f.eks. et ark av silikongummi, et ark av porøs svampgummi, lerret, neopren-belagt asbestduk med fire til seks lag eller enda en naturlig eller kunstig plate. Det foretrekkes å bruke en permanent deformerbar og kompressibel matte som f.eks. ytterligere en naturlig treplate. En ettergivende pute med tykkelse på ca. 3-12 mm er generelt tilstrekkelig for preging av ethvert naturlig tremønster i ønsket pregedybde. Når man f.eks. frem-stiller en serie produkter ut fra samme pregeplate kan man bruke en naturlig treplate som nevnte pute. Etter preging av en plate kan "puten" fra dette pressetrinn legges inn i pressen igjen og preges ved neste pregeoperasjon. Man gjentar dette, idet man benytter puten fra forutgående pregeoperasjon som produktmateriale for preging ved neste pregetrinn.

Et annet viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er anordning av et vanngjennomtrengelig og kompressibelt underlag slik at væsken som fordampes i varmpressen kan unnslippe gjennom fiberplaten og inn i underlaget. Derved er et "puste"-trinn under pregingen unødvendig siden det ikke er nødvendig å la dannede gasser unnslippe på denne måten til atmosfæren under pressing. Den vanngjennomtrengelige puten eller underlaget kan brukes til det ikke kan absorbere mere vann. Underlaget kan med fordel være av samme materiale og med samme dimensjoner som platen som presses. Etter pregingen kan underlaget anbringes som øverste plate for preging med en ny underplate, slik at det innlegges eit nytt"'og absorberende underlag for hver pregeoperasjon. Man oppnår derved at et "puste"-trinn aldri er nødvendig. Eksempler på typiske "puste"-trinn som bortfaller i henhold til foreliggende oppfinnelse finnes i US-patent 3.112.243, spalte 4, linje 42 og 51 og US-patent 3.056.718, spalte 3, linje 2-5.

Om ønsket kan et bindemiddel anordnes mellom underlaget og det naturlige tre som preges slik at etter preging er underlaget laminert til den pregede platen som en tilhørende del av produktet. Når naturtre støpes i pressen kan det laminerte underlaget danne en plan overflate for lettere feste av det formede "støpte" produkt til den pønskede konstruksjon.

Etter at platens overflate er fuktet gjennomgår den fuktede platen varmpressing ved en temperatur på 200-300°C, ved et trykk og over så lang tid at man oppnår nøyaktig overføring av detaljene i pregeplaten til treplaten, med varig resultat. Trykket er den viktigste variable blant de nevnte størrelser. Ved egnet valg av kombinasjoner av temperatur/trykk/tid kan man prege en fuktet fiberplate under forming av overflaten ved fremragende detaljgjengivelse og liten tilbakefjæring. Temperaturer i området 150-205°C kan brukes sammen med trykk på minst 140 kg/ cm 2, men så lave temperaturer krever minst to minutters presstid for å gi nøyaktig detaljoverføring bortsett fra ved høyere trykk på over 280 kg/cm 2, og vil derfor neppe være økonomisk eller teknisk brukbare.

Ved hvert trykk som brukes finnes spesielle temperatur-og tids-intervaller som må velges for pregingen for effektivt å omforme (prege) naturtre i henhold til oppfinnelsen. En økning av en av de variable (temperatur, tid eller trykk) gjør det mulig å senke en av de andre eller begge de andre variable. Mange samhørende trykk/temperatur/tid-angivelser vil fremheves spesielt og andre kan ekstrepoleres fra de tall som her er nevnt. De angitte tider betegner pregetidene under fullt trykk bg omfatter ikke innlegging og uttak eller oppbygging og reduksjon av press-trykket,

Trykk,

Trykk på over 50 kg/cm 2 er brukbart for preging av naturtre i. henhold til oppfinnelsen. Med høyere trykk i området 14 0-350 kg/cm 2 vil naturtre få sterkt redusert tykkelse ' og sterk øket tetthet. 50 - 100 kg/ cm2;

Trykk i området 50-100 kg/cm 2krever en pregetemperatur på minst 205°C og en pregetid på minst 15 sekunder. Ved et trykk på ca. 70 kg pr. cm<2>og 290°C vil de fleste tresorter begynne å svi eller forkulle etter ca. 30 sekunder. Det er viktig når man bruker en pressetemperatur på ca. 290°C at platene tas ut av pressen før slik forkulling inntrer.

2 14 0 kg/ cm ;

Ved et trykk på ca. 140 kg/cm<2>. kan man oppnå effektiv preging med temperaturer helt ned til 150°C ved pregetider på minst 20 sekunder. Høyere temperaturer på opp til 290°C kan brukes med tilsvarende redusert presstid. Det foretrekkes en temperatur på minst 230°C slik at pregetiden kan reduseres.

2

210 kg/ cm :

Ved et trykk på 210 kg/cm 2 må det brukes en temperatur på minst 150°C og en pregetid på 15-30 sekunder. Med høyere temperaturer på opp til 290°C kan pregetiden reduseres tilsvarende .

28 0 kg/ cm2:

Ved trykk på over 210 kg/cm 2 og temperaturer på 150-290°C er den nødvendige pregetid for å oppnå detaljert gjengiv-else redusert il 1 til 15 sekunder. Trykk på over 280 kg/cm<2>

kan brukes med tilsvarende redusert presstid, men presser med høyere kapasitet gir ingen vesentlig forbedring.

Temperatur.

For å oppnå tilstrekkelig detaljgjengivelse ved preging av overflaten på naturtre under trykk på 50-140 kg/cm 2 må det alltid brukes en temperatur på minst 200°C og høyst ca. 290°C. Man har funnet at temperaturer under ca. 200°C er utilstrekkelig til effektivt å omforme overflaten av naturtre under tilfreds-stillende detaljoverføring og holdbarhet ved trykk på under 140 kg/cm 2 . Ved trykk på ca. 14 0 kg/cm 2eller høyere kan man bruke temperaturer helt ned til 150°C. Mange produkter som preges i henhold til oppfinnelsen kan utsettes for utendørs værpåkjenn-inger og må fremvise skarpe pregekonturer over lengre tid også under slike forhold. Det er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse alltid å benytte temperaturer på minst 205°C ved pregetrykk på mellom 50 og 140 kg/cm<2>. Temperaturer over 290°C gir forkulling og er derfor uegnet. Den mest velegnede pregetempera tur er i området 205-260°C for et trykk på over 100 kg/cm<2.>Temperaturer på helt ned til 150°C kan brukes når trykket overstiger 14 0 kg/cm , men temperaturer på minst 2 0 5°C er best egnet for detaljert strukturgjengivelse og redusert presstid.

Tid.

Den nødvendige pregetid for overføring av tilstrekkelige detaljer og for permanent preging avhengig av den anvendte temperatur og trykk. Ved f.eks. et trykk på 28 0 kg/cm 2 og en temperatur på 260°C kreves bare ett sekunds pregetid. Ved lavere temperaturer og/eller trykk'øker tiden tilsvarende. Ved f,eks. en temperatur på f.eks. 2 0 5°C og et trykk på 14 0 kg/cm<2>må platen varmpresses ved fullt trykk i minst 30 sekunder. Andre eksempler på pregetider som er nødvendige ved forskjellige temperaturer og trykk er angitt under overskriftene trykk og temperatur og i de følgende eksempler.

Fukteoppløsning.

Man har funnet at en rekke kjemiske stoffer er effektive for fukting av overflaten av naturtreplater før preging. Arylen-sulfonsyrer som xylensulfonsyre kan brukes.Arylensulfonatsalter som natriumxylen-sulfonat foretrekkes. Det foretrekkes å bruke et slikt kjemisk stoff i en mengde på 50-100 g/m 2 overflate.

Mineralsyrer i en konsentrasjon 1/4N til 2N har vist

seg effektive for fukting av overflaten av naturtre før preging. Noen av disse effektive mineralsyrer er saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre. Ammoniumhydroksyd i en konsentrasjon på minst ca. 5N har også vist seg egnet. Andre baser enn ammoniumhydroksyd er ikke effektive for egnet preging. Den eneste organiske syre som viser seg effektiv er oksalsyre. Metenamin er også. effektiv. For å oppnå full fordel av oppfinnelsen med metenamin bør konsentrasjonen være minst IN.

Etter at plateoverflaten er fuktet gjennomgår platen varmpressing ved en temperatur i området 205-290°C og ved et slikt trykk og tid som er tilstrekkelig for å gi en nøyaktig detaljoverføri.ng fra pregeplaten til treplaten med varig virkning. Trykket er den viktigste variabel blant trykk/temperatur/ti.d. Ved egnet valg av disse variable kan man prege overflaten av en fuktet plate og omforme overflaten under dannelse av tiltalende høylys og skygge, fremragende detaljoverføring og liten tilbakefjæring.

En særlig fordel ved den kjemiske forbehandling og varra-preging i henhold til oppfinnelsen er at man får en dekorativ treoverflate med hårdere og med ripefast overflatekvalitet. Når den kjemiske forbehandling og varmen og trykket er tilstrekkelig til å gi en nøyaktig og permanent overføring av pregeplatens detaljer til treoverflaten vil platens overflate bli hårdere og mer ripefast. Dette skyldes åpenbart den fortetting av overflaten som skjer ved varmepressingen. Den dannede platen er derfor meget velegnet som veggplater og møbelplater hvor man ønsker hårde, og ripefaste overflater.

Eksempler..

De følgende eksempler vil detaljert angi minimalbeting-elsene for pressing av naturlig treplate for å oppnå fremragende detaljoverføring og permanent omforming av overflaten. Man bruk-te i alle tilfeller 6 mm fine"r og den angitte presstid er minste-tiden som medgår under fullt pregetrykk for oppnåelse av permanent og skarp detaljgjengivelse av pregeplatens struktur under de angitte trykk- og temperatur-betingelser.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for preging av en fuktet tre-overflate med en pregeplate ved et trykk på over 50 kg/cm 2, en temperatur på 200-290°C og i tilstrekkelig lang tid til permanent å formfor-andre minst en overflate på naturtreet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fuktede overflaten av naturtreet preges 2 ved 100-350 kg/cm i et tidsrom på 1 til 60 sekunder.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fukte-væsken er vann.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fukte-væsken inneholder en arylensulfonsyre.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken inneholder et arylensulfonatsalt.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at arylensulfonatsaltet er et xylensulfonatsalt.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at arylensulfonatsaltet er natriumxylensulfonat.

8. Fremgangsmåte for preging av naturlig tre, karakterisert ved at man fukter treoverflaten med et vandig medium i tilstrekkelig mengde til å fukte hele overflaten og preger den fuktede overflaten ved en temperatur på 150 til 290°C og et trykk på 140 til 350 kg/cm2 over et tidsrom på 1-3 0 sekunder.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at trematerialet preges mot en sammentrykkbar pute (underlag).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at den sammentrykkbare pute er av naturtre.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at den sammentrykkbare pute er vann-gjennom-trengelig.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at trematerialet preges i en platepresse.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at det innføres et klebestoff mellom trematerialet og puten slik at puten limes til materialet under varmpressingen.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken inneholder ammonium-hydroksyd.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at ammoniumhydroksydet har en konsentrasjon på minst 5N.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken er metenamin.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken inneholder en uorganisk syre valgt blant gruppen bestående av saltsyre, salpetersyre, svovelsyre og fosfatsyre.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at væsken er oksalsyre.