NO764123L - Fremgangsm}te til behandling av trevirke. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til behandling av trevirke for å eliminere dannelse av feil i dette.

Det er nødvendig å påpeke at trevirke er det mest anvend-bare materiale i det moderne samfunn hvor kjemikalier er på sterk fremmarsj, og også i hverdagslivet for mennesker som anvender det til husbygging og møbler. Imidlertid har trevirket tendens til å være beheftet med feil, såsom skjevhet, vridning, krokig-

het, brudd, flekker og råte, og for de som arbeider i husbyg-gingsindustrien, møbelindustrien og også innen trehandel er slike - feil et meget alvorlig problem.

Trevirke, som avviker fra plast og metaller, har innbyrdes flere forskjeller, som angis nedenfor, selv om de er av samme art og samme opprinnelse og trevirke fra samme sted og samme materiale, nemlig

(1) forskjell i materiale, såsom kjerneved, splintved

og ved med feil,

(2) forskjell i vedstruktur og sammensetning,

(3) forskjell i tykkelse, bredde og lengde,

(4) forskjell i fysikalsk maskinbearbeidbarhet, kvarter-, skåret, planskåret eller mellomskåret,

(5) ujevnhet i vanninnholdet i selve trevirket,

(6) forskjell ved tørking, lagring og anvendelse,

hvor type og fase av feil er forskjellige av forskjellige årsaker slik som nevnt ovenfor. Til og med ved samme feil forekommer detforskjeller når det gjelder kvalitet, og elimineringen av feilene, som spenner over et stor område, blir et meget viktig og-verdens-omfattende problem.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe

en fremgangsmåte til behandling av trevirke for å eliminere feil i trevirket, som oppstår som følge av en mengde forskjellige og kompliserte forhold.

Behandlingen av trevirket omfatter ifølge oppfinnelsen å først koke trevirket med en løsning av overflateaktivt stoff, og mykgjøre trevirket uten nedbrytning av trestrukturen, og gjøre de forskjellige komponenter i trevirket, som anses for å være årsak til feilene i trevirket, meget løselige, og fraskille harpiks eller hemicellulose, som har tendens til å gå

i løsning med varm vannløsning av det overflateaktive stoff,

å trenge det ytaktive stoff og utspedd alkaliløsning innad i hver del av trestrukturen ved trykk- og varmebehandling med det overflateaktive stoff og utspedd alkaliløsning i en trykk-kjel, å dispergere løsningen i trevirket, å løse og fraskille avfallsstoffene, såsom harpiks, lignin og hemicellulose, som har samlet seg i trekomponentene og beholderen, trakeider, porer og hulrom, som betraktes som hovedårsaken til feil i trevirket, å under tvang fraskille disse under senket trykk,

å homogenisere den uhomogene tresammensetning, som betraktes som hovedårsak til feilene, å eliminere og tilrettelegge slike fenomener som partielt overskudd av trestrukturkomponenten og dårlig fordeling, hvilke forårsaker trekvalitetsforskjellene, samt å fremstille den stabile trekvalitetskomponent som har eliminert de ansamlete avfallsstoffer og som er fri for feil. Det er også mulig å innføre trevirket umiddelbart fra trykk-kjelen i et tørkeovnskammer for å tørke trevirket til et fuktighetsinnhold på under 10% og i dette tilfelle å nedbringe tørke-tiden som vanligvis er lengre enn 9 døgn.

Ved tresorter med relativt små feil (japanseder, sølv-gran, japansypress etc) kan koketiden med overflateaktivt stoff nesten halveres, mens konsentrasjonen av løsningen av overflateaktivt stoff og løsningen av utspedd alkali kan senkes til omtrent halvparten, og dessuten kan trykk- og oppvarmingsbeting-eisene med løsningen av utspedd alkali minskes til 2,0 kg/cm o, 120°C og 2 timer og formålet med oppfinnelsen likevel oppnås.

Dessuten kan løsningen av overflateaktivt stoff i kokertanken anvendes gjentatte ganger ved innstilling av.dens; konsentrasjon. Dessuten kan kontinuerlig, økonomisk behandling gjennomføres.

Det forekommer tilfeller hvor behandlingsbetingelsene, såsom tresort, fuktighetsinnhold og dimensjoner må forandres til en viss grad, men bortsett fra anvendelse av spesielle tresorter for spesifikke anvendelser, kan ved tresorter for gene- • reil anvendelse den nødvendige nøyaktighet i tilstrekkelig grad

sikres med den beskrevne behandlingsmåte.

Det skal imidlertid bemerkes at det er iakttatt følgende forbindelse mellom fuktighetsinnhold i trevirket som skal behandles og betingelsene for koking av trevirket:

(1)Véd tresorter hvis fuktighetsinnhold er under 3%,

er det vanskelig, dersom ikke kokebehandlingen foretas med det overflateaktive stoff i en konsentrasjon på ca 0,5%, å eliminere feilen i trevirket selv om behandlingen utføres i tilstrekkelig langt tidsrom i etterfølgende prosess under trykk og varme med det overflateaktive stoff og den utspedde alkaliløsning. (2) Ved tresorter hvis fuktighetsinnhold er over 30%og under 60% kan konsentrasjonen av det overflateaktive stoff minskes til 0,1-0,3%. Også i dette tilfelle oppstår det, dersom ikke trevirket kokes med den løsning som inneholder det overflateaktive stoff, uregelmessigheter i trevirket til og med om trykk- og varmebehandlingen utføres med det overflateaktive stoff og den utspedde alkaliløsning i den etterfølgende prosess, slik at det er vanskelig å fullstendig hindre feilene i trevirket. (3) Ved tresorter hvis fuktighetsinnhold er over 60% kan konsentrasjonen av den vandige løsning av overflateaktivt stoff i kokertanken være meget lav, 0,01%.

Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utøves på lerketre kan fraskillelse av harpiks, forvriddhet, krokethet, skjevhet og brudd, som er ulemper hos lerketreet, totalt elimineres, og dets utmerkete egenskaper, såsom styrke, holdbarhet, fiberfinhet kan utnyttes. Dessuten kan dets fordelaktige trekk såsom stort samlet volum, veksthastighet, gode bindingsegenskaper og anpass-barhet til fattige land fullt ut utnyttes.

Særlig kan lerketre, som tidligere bare er blitt anvendt som tilfeldig virke for bygningsstillaser for byggeteknisk arbeid, støtter for trær og laveverdig tre, såsom massemateriale, anvendes på forskjellige områder som førsteklasses dekorasjonstre i f.eks. lysthusstolper, takbjelker, og også som optimalt trevirke for hovedkonstruksjonstrevirket for hus med treramme-konstruksjon, såsom firkantet støtte i kjerneved, veksler, kon-struksjonsrammer, takbjelker, bjelkelagsvirke og kollektiv støtte. Dessuten som dekorerende konstruksjonsmateriale, såsom i førsteklasses møbeltre, leketøystre, gulv og vegger.

Utførelsesformer av oppfinnelsen vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Utførelsesform 1

Behandling av tømmerstokker av tresorter med relativt store feil (typiske tresorter: bøk, eik, lerketre, hemlokk).

En lerketrestokk med bark, hvis fuktighetsinnhold var over 6 0%, med 15 cm midtdiameter og 4 m lengde anbrakt i en kokertank med 2 m høyde og 6 m lengde og bredde og kokt i 12 timer med varmt vann som inneholdt det overflateaktive stoff og som hadde en temperatur på 92-98°C (vandig løsning av anionaktivt middel med høy inntrengning, dispergering, rengjøring og løs-lighet), og den kokte stokk ble umiddelbart overflyttet til en trykk-kjel med 1,5 m diameter og 6 m lengde, hvoretter en vandig løsning av det overflateaktive stoff med en konsentrasjon på0,1% (anionaktivt natriumdodecylbenzensulfonat var ønonomisk) og utspedd alkaliløsning (kalsinert soda = Na^CO^ var egnet for dette formål) med en konsentrasjon på 4% ble holdb i samme eller et større volum enn volumet av stokken, og stokken ble behandlet i 3 timer ved 13 0°C og 3 kg/cm , hvoretter løsningen ble tømt ut. Etter tømmingen ble stokken (fuktighetsinnhold 28-3 2%) underkastet avvanning under senket trykk inntil fibermetningspunktet var nådd. Det senkete trykk var 500 mm Hg. Stokken ble tatt ut av trykk-kjelen og deretter umiddelbart ovnstørket i mer enn 48 timer ved 55+5°C. Etter ovnstørkingen var fuktighets-innholdet under 10%. Etter at stokken var tatt ut av trykk-kjelen ble den lufttørket i 10-15 døgn, hvorved fuktighets-innholdet var under 10%. Etter at stokken var tatt ut av trykk-kjelen ble den lufttørket i 10-15 døgn og deretter ovnstørket i mer enn 24 timer ved 55+5°C, og samme resultat ble oppnådd.

Når stokken som var blitt behandlet og tørket anvendes som sådan eller anvendes som bord eller boks etter saging, fore-ligger det som beskrevet ovenfor nesten ingen feil.

Utførelsesform 2

Behandling av trelast av tresorter med relativt store feil

(typiske tresorter: bøk, eik, lerketre, hemlokk).

Trelasten (40 mm x 9 0 mm saget trelast for trerammekon-struksjon) hvis fuktighetsinnhold var over 3 0% og under 60%

og hvis tykkelse var 44 mm, bredde 94 mm og lengde 3640 mm bleanbrakt i en kokertank med 2 m høyde og 4 m lengde og bredde og kokt i 8 timer ved 92-98°C med varm vann som inneholdt 0,3%av det overflateaktive stoff, umiddelbart overført til en trykk-

kjel med 1,5 m diameter og 6 m lengde, som var anordnet separat, og behandlet i 2 timer med 2 kg/cm og 120 C med 0,05 prosen-

tig vandig løsning av overflateaktivt stoff, 0,2% vandig løs-ning av kalsinert soda, hvoretter løsningen ble tømt ut. Det overflateaktive stoff som ble anvendt var det samme som ved utførelsesform 1. Etter tømming ble det utført avvanning under senket trykk inntil fuktighetinnholdet i den sagde trelast var omtrent fibermetningspunktet (28-32%), og den sagete trelast ble tatt ut av trykk-kjelen og lagret innendørs under god ventilasjon i atskillige døgn, hvorved den sagete trelast ble lufttørket. Den sagete trelast som var underkastet trykkbehandlingen og luftbehandlingen var slik at den forårsaket knapt noen feil ved anvendelse som sådan eller ved anvendelse etter ovnstørk-

ing ved 55+5°C for å oppnå lav fuktighetinnhold, under 10%.

Hemlokkveden som ble fremstilt ifølge utførelsesform 2, forårsaket knapt noen feil ved behandlingen ifølge oppfinnelsen, mens den ubehandlete, konvensjonelle ved hadde et lavt utbytte på grunn av de store feil som fremkom ved tørking av den defekte trelast, såsom tennarved, kvist, barklommer, harpikslommer, kjerneved eller splintved eller trelast av kjerneved og splintved, og det ble derfor mulig å rasjonalisere ca 10% av utbyttet

av saget trelast og ca 50% av omkostningene for saging av trelast. Ikke heller har man kunnet anvende tennarveden på grunn av det defekte materiale, men dette materiale er det nå mulig å anvende, hvorved en ytterligere verdiøkning på ca 15% oppnås og økonomien i høy grad kan bedres.

F.eks. minsker fuktighetinnholdet i 40 x 90 mm trelast

til det gjennomsnittlige fuktighetinnhold ved utelukkende luft-tørkingen i atskillige døgn og håndtering av veden som tørr trelast på under 19%, noe som oppnås ved ovnstørkingen, blir mulig.

Utførelsesform 3

Behandling av tynne skiver av tresorter med relativt store feil (typiske tresorter: bøk, eik, lerketre, hemlokk, lamin, lumbayao, kempas, ibenholt, svart ibenholt, rosentre).

Tynne skiver av rosentre (møbeltre) hvis fuktighetinnhold var under 3 0% og tykkelse var 20 mm, bredde 250 mm og lengde 1000 mm ble anbrakt i en kokertank med 2 m høyde og 4 m bredde og lengde og kokt i 4 timer med varm vann som inneholdt en vandig løsning av overflateaktivt stoff med en konsentrasjon på 0,5%, hvis temperatur var 92-98°C, og ble umiddelbart overflyttet til en trykk-kjel med 500 mm diameter og 2 m lengde og behandlet i 2 timer ved.2 kg/cm og 120°C med en 0,1 prosentig, vandig løsning av overflateaktivt stoff og 0,2 prosentig vandig løs-ning av kalsinert soda, og løsningen ble tømt ut.

Etter tømmingen ble det utført avvanning under senket trykk til fuktighetinnholdet i de tynne skiver nådde fibermetningspunktet, og de tynne skiver ble tatt ut av trykk-kjelen og umiddelbart ovnstørket i over 48 timer ved 55+5°C. Nesten samme resultat ble oppnådd..

Rosentreet ifølge utførelsesform 3 forårsaket ikke for-vriddhet, skjevhet, krokighet eller aldringssprekker, som er typisk for de harde tresorter (utbytte av trevirket ble bedret med 20% i gjennomsnitt ved behandlingen). Dessuten var harpiks i trevirket hensiktsmessig spredd, og bindingen av par var homo-gen og ytterst god, og ved bearbeidelse til møbeltre forekom det nesten ingen overflateuregelmessigheter. Dessuten ble bind-ingsegenskapen bedret med 20-30% sammenliknet med det ubehandlete trevirke, og følgelig ble maskinbearbeidelsen lettvint.

Overflatehardheten ble bedret med 15-25% sammenliknet med det ubehandlete trevirke, hvorved det behandlete trevirke måtte betraktes som ganske førsteklasses møbeltre.

Utførelsesform 4

Behandling av trelast av tresorter som inneholder relativt store mengder harpiks og med store feil (typiske tresorter:

lerketre, furu, douglasgran, apitong, kapur).

Douglasgrantrelast (dørrammer og lister) hvis fuktighetinnhold var over 30% og under 60% og som hadde 35 mm tykkelse, 300 mm bredde og 2 m lengde ble anbrakt i en kokertank med 2 m høyde og 4 m bredde og lengde og kokt i 4 timer med varmt vann som inneholdt 0,3% overflateaktivt stoff og hvis temperatur var 92-98°C, og trelasten ble umiddelbart overflyttet til trykk-kjelen med 500 mm diameter og 2 m lengde, som var anordnet

separat, og behandlet i 2 timer ved 2 kg/cm og 120°C med 0,1 prosentig vandig løsning av overflateaktivt stoff og 0,2 pro-sentig vandig løsning av kalsinert soda, og løsningen ble tømt ut. Etter tømmingen ble det utført avvanning under senket trykk inntil fuktighetinnholdet i trelasten nådde fibermetningspunktet, og trelasten ble tatt ut fra trykk-kjelen og lufttørket i over 24 timer ved 55+5°C for å senke fuktighetinnholdet til under

10%. Etter at trelasten var tatt ut av trykk-kjelen ble den lufttørket i 5-7 døgn og ovnstørket- i over 24 timer ved 55+5°C.

Det ble oppnådd .nesten samme resultat.

Douglasgranen ifølge utførelsesform 4 var slik at harpiksen forelå i stor mengde og var dårlig fordelt i trelasten, og det var derfor, ved vanlig koke- og tørkebehandling, vanskelig på konvensjonell måte å fjerne harpiksen jevnt i slik grad at det ikke forårsaker problemer ved anvendelsen. Av denne årsak er det gjort store anstrengelser med felles anvendelse av luft-tørking, ovnstørking og koking i flere ' timer, men hittil har de spesielle trekk ved douglasgranen ikke kunnet utnyttes fullstendig.

Imidlertid ble ved denne behandling overskudds- eller dårlig fordelt harpiks spredd i trevirket, og tilbakeblivende harpiks ble jevnt fordelt i trevirket i passende grad, hvorved feil i trevirket og også overflateinntrengningen av den nær-værende harpiks ikke oppsto i det hele tatt.

Dessuten viste det seg at man kunne oppnå et trevirke som hadde evne til å hindre aldringsforandring av trefargen, noe

som er den store feil ved anvendelsen av douglasgranen.

Som følge av dette blir det mulig å effektivt utnytte den trekvalitet som har mindre feil av douglasgranen eller spesifikke fibrer som er representative for trekvaliteten eller trefargen eller hensiktsmessig hardhet, i dører, vinduer eller møbler.

F.eks. fløt harpiksen ut som følge av trykk- og varmebehandlingen sammen med den vandige løsning av overflateaktivt stoff og den vandige løsning av kalsinert soda i trykk-kjelen, og den fordampete.harpiks ble utvunnet og kondensert, og terpentinolje ble utvunnet. Feil i douglasgranen, spredning av harpiks og aldringsforandringer av trefarge kunne hindres og terpentinolje utvinnes ved behandling ifølge oppfinnelsen, og det viste seg at oppfinnelsen hadde stor innvirkning på kvaliteten og økonomien når det gjelder de ovenfor anførte fire faser.

Utførelseform 5

Behandling av trelast av tresorter hvor trefarge av splintved og kjerneved av trefargenyanse eller form er skjermende ogfeilene er relativt store (typiske tresorter: bøk, sapukaya, valnøtt, rosentre).

. Bøkeved (for møbler) hvis fuktighetinnhold var over 30% og under 60% og hvis tykkelse var 20 mm, bredde 150 mm og lengde

2 m ble anbrakt i en kokertank med 2 m høyde og 4 m bredde og

lengde og kokt i 4 timer med va ritt vann som inneholdt 0,3% overflateaktivt.stoff og hvis temperatur var 92-98°C, og ble umiddelbart overflyttet til en separat anordnet trykk-kjel med 500 mm diameter og 2 m lengde, og en mengde av en på forhånd fremstilt, 0,3 prosentig vandig løsning av brunrødt pigment ble satset i en blandet løsning av 0,1 prosentig overflateaktivt stoff og 0,2 prosentig kalsinert soda, og blandingen ble omrørt slik at bøkeveden ble farget til falsk kjernevedsfarge eller bjørkevedsfarge, som er den mørkeste fargen blant bøkeveds-fargene, og veden ble behandlet i 2 timer ved 2 kg/cm 2og 120°C, hvoretter løsningen ble tømt ut. Etter tømmingen ble det utført avvanning under senket trykk inntil fuktighetinnholdet i trevirket nådd ca fibermetningspunktet, og trevirket ble tatt ut av trykk-kjelen og ovnstørket umiddelbart i over • 24 timer ved 55+5°C hvorvéd fuktighetinnholdet sank til under 10%.

Bøketreet var før behandlingen ifølge utførelsesform 5 et ytterst lett trevirke med feil, og det uregelmessige mønster av den mørkebrune kjernevedsfarge nedsetter i stor utstrekning trevirkets kommersielle verdi. Imidlertid ble ved behandlingen ifølge oppfinnelsen feilene eliminert, og hele trekvaliteten ble farget til den falske kjernevedsfarge eller bjørkeveds-farge, og når treet ble saget, kappet eller boret hadde hele trevirket enhetlig trefarge og handelsverdien var i høy grad bedret. Dessuten var ved denne behandling overflaten ferdig bearbeidet med stabilisert homogenitet, og flere effekter ble oppnådd, såsom forbedret bindingsegenskap og overflatehardhet.

Det fremgår klart av de ovenfor beskrevne utførelsesformer at det med behandlingen ifølge oppfinnelsen kan oppnås følgende kvaliteter og økonomiske virkninger: (1) Uten å skille mellom myke og harde tresorter kan opp-finnelsen utøves på alle forekommende tresorter, og tilstrekke-lige virkninger kan gis de respektive tresorter.

Enorme mengder ubenyttet trevirke, som konvensjonelt ikke er blitt benyttet på grunn av feil og spredning av harpiks, kan på hensiktsmessig måte anvendes. (2) Oppfinnelsen kan utøves på trevirke av alle former, såsom rundt trevirke, tykke skiver og tynne skiver, og til-strekkelige effekter kan bibringes disse. (3) Selv om fuktighetinnholdet i treet som skal behandles er høyt og ustabilt, kan det bedres til et trevirke med jevn kvalitet for et spesielt formål. (4) Ved behandling av trevirket under senket trykk for å senke fuktighetinnholdet til et fibermetningspunkt eller trykk-og varmebehandling i trykk-kjelen kan trevirket ovnstørkes ved høy temperatur, hvorved feil elimineres ved lufttørkingen, tørkingsproblemer fjernes og det ønskete trevirke dannes med et fuktighetinnhold på under 10% og evne til å hindre alders-forandring av trefarge og forflytning av harpiks. Dessuten hindres feil i et kort tidsrom på 2-4 døgn fra det opprinnelige trevirke til gjenstanden.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det oppnås meget store økonomiske fordeler, såsom minskning av utbyttetap på grunn av skade under lagring av trevirket, mindre renter, forbedring av omsetningshastighet, mulighet for fremstilling i overensstemmelse med plutselig forandring av markedet samt opp-bygging av transportsystemer. (5) Idet det nesten ikke forekommer noe trevirke med feil, såsom splintved, kjerneved, splintved og kjerneved, reaksjons-ved, kvist, barklommer, harpikslommer samt en partielt overskudd av vedstrukturparenkym, såsom hemicellulose, lignin og feil såsom krokighet, skjevhet, forvriddhet og brudd i den dårlig fordelte andel, dannelse av kvalitetsforskjell i trevirke som har tendens til å forårsake feil i trevirket, er virkninger av forbedret utbytte og ytterligere verdi meget høye. (6) Det feilt behandlete trevirket kan utsettes for kom-plisert maskinell bearbeidelse, uthuling, boring etc. og til og med dersom trevirket har vært lagret i lang tid forekommer det nesten ingen feil. Slikt trevirke har derfor stor verdi ved løsning av lagringsproblemer av gjenstander med varierende etter-spørsel , som må ha høy kvalitet, såsom lister, møbeltre og trevirke for dører og vinduer. (7) Trekvaliteten blir av alkalisk type og er bestandig overfor missfargende og korroderende bakterier, og antikorro-derende virkning og bestandighet mot veggdyr kan oppnås auto-matisk slik at anvendelsesområdet og trevirkets verdiøkes ytterligere. (8) Lavverdig trevirke, som lerketre, kan anvendes som førsteklasses dekorasjonstrevirke som stolper i lysthus, tak-sperrer, polerte stokker, og maskinbearbeidelse av vinkelpeler og dekorasjonsvinkelpeler av lerketreet kan lettvint foretas.

Dessuten kan trevirket anvendes på mange måter, som f.eks. konstruksjonstrevirke som firkantet støtte i kjerneved, tak-sperrer, hanebjelker og som høyverdig møbeltre, for leketøy, kollektivhanebjelker og dekorerende konstruksjonstrevirke. (9) Lerketreet er velkjent ikke bare i Japan men også i verden forøvrig som én tresort som forårsaker feil, og en teknologi for å hindre feilen i lerketreet har vært sterkt etter-spurt. Enorme volumer verden over og tilveksthastighet indikerer at betydelige mengder kan oppnås. Følgelig kan den foreliggende oppfinnelse anvende lerketreet hvis anvendelsesfrekvens er særlig lav, og det er enkelt for slike anvendelser å oppnå høyverdi trevirke til rimelig pris. Dessuten muliggjøres en meget effektiv utnyttelse med hensyn til ressurspolitikk verden over. (10) Etter som det ikke forårsakes feil, til og med dersom det ikke utføres firkantsaging, kan det benyttes plansaging eller rundsaging, og 20% forbedring ved minskning av sageom-kostningene og sageutbyttet kan oppnås sammenliknet med plansaging. (Utbytte av opprinnelig trelast med plansaging av lerketre er 60-65%, og utbyttet av opprinnelig trelast ved rundsaging er 80-85% i gjennomsnitt). (11) Ved behandlingen til forhindring av feil bedres trevirkets bindingsstyrke med 10-3 0% sammenliknet med ubehandlet trevirke. (12)Malingsheft bedres, og jevnhet ved belegging oppnås. (13) Kappings- og poleringsegenskap er forbedret, og for-bruk ved kapping likeledes, slipepapir er blitt minsket i stor utstrekning. (14) Smale eller korte plater, som vanligvis blir refusert, kan anvendes som trelastkjerne eller samlingstrevirke med utmerket kvalitet, noe som ikke bevirker feil i det hele tatt vedfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og den ekstra verdi kan bedres i høy grad. (15)Hemlokk som er hovedtresorten for lister i Japan er for det meste reaksjonstre, og derfor minskes anvendelsesut-byttet i høy grad, men den grunnleggende årsak til feil som ikke kan overvinnes ifølge konvensjonell teknologi såsom ved dampbehandling, hurtig tørking og koking, kan anvendes som rammetrevirke med utmerket kvalitet ved behandlingen ifølge oppfinnelsen. Som følge av dette kan utbyttet økes med mer enn 20%. (16) Terpentinolje kan utvinnes av harpiks som er avdampet av harpiks som har flytt ut ved en behandlingsmåte ifølge oppfinnelsen . (17) Idet overflatehardheten av det behandlete trevirke blir forbedret med 15-25%, kan (1) relativt mykt trevirke anvendes som hardt trevirke f.eks. til bord og møbler, (2) det oppnås effektiv utnyttelse av trær som poppel og eukalyptus som vokser hurtig, men som vanligvis er uegnet på grunn av at de er altfor myke.

Claims (11)

1.Fremgangsmåte til behandling av trevirke,karakterisert vedat trevirket kokes med en løsning som inneholder et overflateaktivt stoff, at det kokte trevirke overflyttes til en trykk-kjel, at det overflateaktive stoff og utspedd alkaliløsning tvinges inn i trestrukturen under trykk og oppvarming, at trevirket avvannes under senket trykk, samt at trevirket luft- eller ovnstørkes og ferdigbearbeides.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat trevirket er av en tresort med relativt store feil og velges blant bøk, eik, lerketre, furu, hemlokk, lamin, lumbayao, kempas, ibenholt, svart ibenholt, rosentre, douglasgran, apitong, kapur, sapukaya og valnøttstre.

3.Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat løsningen som inneholder det overflateaktive stoff inneholder dette i en konsentrasjon på 0,1-0,5%.

4.Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat kokingen utføres i 4-12 timer i en vandig løsning som har en temperatur på 92-98°C og inneholder det overflateaktive stoff i en konsentrasjon på 0,1-0,5%. 1

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat trevirket utsettes for de overflateaktive stoffer med en konsentrasjon på 0,05-01% og utspedd alkaliløsning med en konsentrasjon på 0,2-0,4% i 2-3 timer ved 2-3 kp/cm ved 120-130°C, og at løsningen tvinges inn i trestrukturen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat det overflateaktive stoff er et anion-aktig stoff.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat den utspedde alkaliløsning er en løsning av kalsinert soda.

8.Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat trevirket avvannes under senket trykk inntil fuktighetinnholdet i trevirket når fibermetningspunktet (fuktighetinnhold 28-32%) .

9.Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedat trevirket er saget trelast av", hemlokk.

10.Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den sagete trelast av hemlokk, som har store feil, utsettes for løsningen av det overflateaktive stoff med 0,5% konsentrasjon, og at trelasten kokes i 8 timer ved 92-98°C.

11.Fremgangsmåte til behandling av trevirket,karakterisert vedat et fargemiddel blandes med en blandet løsning av det overflateaktive stoff og det utspedde alkali, -og at det behandlete trevirke farges til ønsket trefarge.