NO763003L - Fyllstoff for byggemasser, malinger og liknende. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et fyllstoff til forbedring av den mekaniske slitasjefasthet og/eller varmebestandighet , særlig brannsikkerhet og/eller temperaturskifte-bestandighet og/eller varmeisolering og/eller lydisolering og/eller elektrisk isoleringsegenskaper og/eller bearbeidingsevne for masser, særlig byggemasser og/eller malinger og lignende.

Slike fyllstoffer tilsettes bestemte materialer og særlig byggematerialer for å oppnå eller forbedre de ovenstående egenskaper. Til slik forbedring av de angitte egenskaper brukes blant annet asbestfibre, steinull, glassull, perlitt, vermikulitt, finmalt pimpestein, sjamott, sjamottmel, slaggsand, kvartssand, sinterkorund, sinterdolomit, leire, dolomitt-

støv, gips, sagflis, korkmel og andre. Disse stoffer oppfyller

imidlertid ovenstående krav bare delvis eller ufullstendig eller vanskeliggjør fremstilling eller bearbeidbarhet for de til-beredte masser. Enkelte av de nevnte stoffer er dyre eller kan bare fås i utilstrekkelige mengder og andre f.eks. asbest er så sundhetsfårlig at forbindelsen helst ikke bør brukes eller også er forbudt.

På den annen side dannes dét ved forskjellige kjemisk-tekniske prosesser og fremstillingsmåter støvformede produkter som hittil ikke har funnet noen rimelig anvendelse, fordi de ikke kan tilbakeføres i den aktuelle prosess. Disse produkter forårsaker vesentlige omkostninger fordi de må lagres på en fyllplass. Dette gjelder særlig for støvformede bestanddeler ved fremstilling av silisium eller ferrossilisium som på grunn av lav egenvekt og følgende stort volum tar stor plass og derfor forårsaker store avfallsomkostninger eller må briketteres ved kostbare metoder.

Oppgaven løses i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av et fyllstoff som består av støvformede produkter fra elektrotermisk fremstilling av ferrosilisum og/eller silisium og overveiende innholder amorft, røkformet SiC^-

Fyllstoffet ifølge oppfinnelsen dannes ved elektrotermiske prosesser i temperaturområdet 1500 til 3000°C og oppviser som grunnforbindelse røkaktig amorf SiC^ (ca. 82-95 %), og dessuten visse mengder krystallinsk kvarts (ca. 5 - 18%) . Røntgenografiske undersøkelser har vist at med unntak av den forholdsvis lave kvartsandel kan støvet betegnes som røntgenamorf. Videre kan fyllstoffet inneholde små mengder av jernoksyder og/eller oksyder av kalsium og magnesium samt karbon. Volumvekten utgjør ca. o,25 til 0,5 g/ml og korn-størrelsesfordelingen er slik at 9 5 % av materialet har korn-størrelse under 50 p..

Fyllstoffet ifølge oppfinnelsen er billig og finnes i tilstrekkelige mengder. Overraskende har fyllstoffet egenskaper som kan utnyttes for de forskjelligste formål,

og særlig til forbedring av den mekaniske fasthet og/eller varmebestandighet, særlig brannsikkerheten og/eller temperaturskifte-bestandighet og/eller varmeisolering og/eller lydisolering og/eller elektrisk isoleringsevne og/eller bearbeidbarhet for masser som særlig er byggemasser og/eller malinger og lignende.

Fortrinnsvis egner fyllstoffet i henhold til oppfinnelsen seg for branndempende eller ildfast masse, særlig en sprøytbar eller stampbar masse for byggeformål, bestående av et bindemiddel, et ildfast eller branndempende materiale og eventuelt andre fyllstoffer.

Slike ildfaste eller branndempende eller brannsikre masser som ifølge teknikkens stand består av en blanding av sement og asbestfibre blir f.eks. sprøytet på stålbjelker for å beskytte disse mot brann. Man oppnår riktignok brannbestandighet ved disse masser, men de er svært kostbare.

Benyttes i henhold til oppfinnelsen en branndempende eller ildfast masse inneholdende det foreslåtte fyllstoff, oppnås en bedre brannbestandighet vesentlig billigere. Massen i henhold til oppfinnelsen har en høyere varmeisolerings-evne som i det minste delvis skyldes den lave tetthet og det store egenvolum for de støvformede produkter samt en høy slitasje - motstand.

Man kan forbedre massens egenskaper og 'særlig varmeisoleringsevnen når man tilblander glass- eller stein-ullavfall, f.eks. fra fremstilling av isolermattter. Massen ifølge oppfinnelsen har også en god hefteevne og stor fasthet ved lav volum<y>ekt, særlig når man tilsetter fukte- eller fellingsmidler og/eller lignende stoffer.

Siden de støvformede produkter foreligger i oksydform, befordres kjemiske og fysikalske reaksjoner med andre bestanddeler i den brannsikre masse og ved varmepåvirk-ning unngås eller reduseres krympning av massen med følgende sprekkdannelser , slik at fyllstoffet har den virkning at med økende temperatur forbedres massens termiske egenskaper.

Endelig kan massen tilsettes andre stoffer

med brannhemmende egenskaper, særlig avfallsprodukter som dannes ved avsvovling av røykgasser, overveiende eller utelukkende inneholdende CaS04.

Massen ifølge oppfinnelsen egner seg både som sprøytemasse og stampemasse for bruk på byggeplasser generelt, særlig ved stålkonstruksjoner over bakken, for isolering og beskyttelse av stålbjelker og innen stålindustrien i koksverk eller støperier.

Massen ble undersøkt ved et forsøk. Man brukte

en stålprofil (profil HEB 220) med lengde 3600 mm med fot-

plater påsveiset over og under og belastes med 133 tonn, etter at man på stålbjelken hadde påført et beskyttelsessjikt av en ildfast masse av steinull, Portlandsement og silisiumdioksyd i en tykkelse på 2 3 mm , og utsatte bjelken i en lengde på

3100 mm for temperaturer som i løpet av 1,5 time steg fra 8°C

til 980°C. Bjelken viste ingen reduksjon av bæreevnen. Det beskyttende sjikt krympet i løpet av denne tiden til en gjennom-snittlig tykkelse på 16 mm.

Man gjennomførte sammenligningsforsøk med markedsførte asbestholdige sprøytemasser. For å oppnå en brann-beskyttelse i brannsikkerhets klasse F 90 (Vest-Tysk) krevet det 10 kg/m 2 av den angitte asbestholdige sprøytemasse, men bare 7 kg/m 2 av masse ifølge oppfinnelsen. Massen ifølge opp finnelsen inneholdt ca. 60 % steinull, 20 % sement og 20 % fyllstoffer. For utprøving av massen benyttet man pr. 25 kg tørrstoff 15 liter vann, tilsatt 75 ml "Lensodel", et tensid på basis av etylenoksydkondensat. Sjikttykkelsen for å oppnå brannsikkerhetsmasse F 90 utgjorde ca. 60 mm foren masse bestående av 60 % steinull, 20 % perlitt og 20 % sement. For massen ifølge oppfinnelsen med ovenfor angitt sammensetning kreves bare en sjikttykkelse på ca. 5 mm, og bare fordi så tynne sjikt ikke kan påføres jevnt med sikkerhet brukes i praksis en sjikttykkelse på ca. 15 mm. Den ovenfor angitte sammensetning av massen kan forandres innen vide grenser, alt etter de mekaniske og termiske krav, og man kan tilsette andre kjente stoffer, særlig slike som har varmeisolerende egenskaper, f.eks. perlitt.

Et annet foretrukket anvendelsesområde for fyllstoff ifølge oppfinnelsen er byggeplater. Det er kjent å fremstille takplater, skillevegger, dører o.s.v. av material-plater, hvor grunnmaterialet f.eks. kan være en sponplate eller hårdfiberplate, som påsprøytes ildfaste masser. Fremstilling av plater etter denne metoden er imidlertid meget kostbar. Det samme gjelder for plater av betong, gips eller lignende, når de skal gjøres ildfaste.

I henhold til oppfinnelsen gjøres varmefastheten og særlig brannsikkerheten for slike byggeplater vesentlig bedre når den ovenfor beskrevne brannbestandige massen brukes som grunnblanding til byggeplatene, særlig betongplater og sponplater.

Fortrinnsvis består en slik plate av et særlig flammebestandig dukformet materiale av polymer eller metalltråd, som er armert med et tettende sjikt av papir eller tynn plastfolie, påført et enkeltsidig eller dobbeltsidig belegg av ovennevnte ildfaste masse. Fremstillingen av byggeplater forenkles når f.eks. trådduken, som er armeringstettet, trek-kes av en valse og på den ene eller begge sidene påføres den ildfaste massen, ved valsing, stamping eller sprøyting. Massens sammensetning lar seg forandre etter de mekaniske og termiske krav.

Man kan også fremstille en byggeplate , særlig en brannsikker eller lyddempende plate eller matte, ved at den indre kjerne består av presset steinull eller glassull som er forsynt med et klebe- og beskyttelsessjikt av fyllstoffet ifølge oppfinnelsen, et granulat eller mel av steinmateriale og et bindemiddel. En slik plate som også kan være bøyelig, kan tilskjæres som ønsket på stedet. Belegget, som også eventuelt er elastisk, og som har lakkaktige egenskaper, kan f.eks. tilsettes finmalt kiselstein, marmor- eller kvarts eller dolomitt og farget med fargestoffer. En slik plate eller matte har høy bøyningsevne og gir tilstrekkelig brannsikring og lydisolasjon.

Med fordel kan fyllstoffet ifølge oppfinnelsen også brukes som tilsetning til beskyttelsessjikt for ildfaste steiner. Hittil har man forsynt ildfaste steiner med isolerende sjikt av f.eks. vannavstøtende belegg, eksempelvis parafinbelegg, plastovertrekk og lignende, som har til hensikt å holde steinene tørre til dé kan innmures i fyringsrommet eller sintres. Disse isolersjikt er imidlertid lite hensiktsmessige fordi de ved innmuring i fyrrommet etter nedsmelting av sjiktene og før sintring av steinene, etterlater mellomrom eller fuger som fører til at steinene blir ødelagt eller faller ut for tidlig. Dessuten beskytter disse sjikt bare begrenset mot opptak av fuktighet, slik at steinene allerede etter 4 -

6 uker faller fra hverandre på grunn av fuktighetsopptak.

For å hindre fuktighetsopptak mellom fremstilling og innbygging av steinene, og samtidig garantere sintring, foreslås å benytte et beskyttelsessjikt for de ildfaste steiner som består av. et organisk bindemiddel og den samme grunnblanding som brukes for fremstilling av steinene samt fyllstoff ifølge oppfinnelsen. Beskyttelsessjiktet, som fortrinnsvis har lavere smeltepunkt enn steinene selv, be-gunstiger derved sintringsprosessen og garanterer under smelte-fasen en flyteovergang mellom materialbestanddelene i steinen og materialet mellom steinene. Man får et hygroskopisk be-skyttelsess j ikt med sinterovergang.

En fremgansgmåte for påføring av dette beskyt-telsess jikt, hvorved grunnblandingen for ±einen helles i en form, eventuelt presses og temperaturbehandles, karakteriseres ved at grunnblandingen og/eller steinen før og/eller etter pressingen påsprøytes beskyttelsessjiktet. Beskyttelses-

sjiktet kan påføres i formen som sprøyte- eller støpemasse og derpå kan grunnblandingen som danner steinen oppfylles i formen. Alternativt eller i kombinasjon kan steinen før gløding eller temperaturbehandling påsprøytes beskyttelsessjiktet.

Fyllstoffet ifølge oppfinnelsen egner seg

videre for fremstilling av ildfast betong, som særlig for-

langes for bygging av høybygg. For å oppnå en økonomisk fremstilling uten tap av fasthet for den angjeldende betong, foreslås at betongen tilsettes fyllstoff ifølge oppfinnelsen. Ved tilsvarende tilblanding av fyllstoffet i betong kan man oppnå brannsikkerhetsklasser på f.eks. F 90, F 120 eller F 240. Fyllstoffmengden i betongen kan ligge på mellom 5 og 50 %.

Videre kan betongen inneholde andre varmebestandige tilset-ninger som steinull. Hvis betongen skal utsettes for meget høye temperaturer er portland sement mindre egnet som hydrau-lisk bindemiddel. De spesielle bindemidler som hittil er brukt, for fremstilling av ildfast betong, som aluminiumfosfat, alu-miniumsulfat og ildfast leire, kan utelates.

Forsøk har vist at betong ifølge oppfinnelsen tåler en temperatur på ca. 12 00°C i flere timer.

Et annet foretrukket anvendelsesområde for fyllstoff i henhold til oppfinnelsen er støperiteknikken. I støperiene benytter man for fremstilling av kjerner og ytter-kapper ofte sand som er omgitt med fenolholdige harpikser. Ved . støpingen dannes skadelige damper, f.eks. formaldehyd, f.enol, ammoniakk og andre skadelige stoffer. Disse damper må avsuges og renses ved kostbare prosesser.

Dette kan unngås ved at man i henhold til oppfinnelsen benytter en ildfast støpesand som består av en blanding av fin kvartsholdig sand og fyllstoff ifølge oppfinnelsen. Blandeforholdet innstilles etter formenes og kjernenes stør-relse. Man kan benytte bindemidler som ikke er miljøskadelige, f.eks. sement.

Et ytterligere foretrukket anvendelsesområde for fyllstoffet ifølge oppfinnelsen er slitasjebestandige og høytemperaturbestandige smergelmasser. Det er kjent å tilsette smergelmasser fint kvartsholdig pulver for å gjøre massen temperatur- og slitasjebestandig. En vesentlig forbedring av høytemperatur- og slitasjefastheten oppnår man med en smergelmasse som er tilsatt fyllstoff ifølge oppfinnelsen. Denne nye smergelmassen har en temperaturfasthet som ligger på ca. 2000°C. Ved tilsvarende blandeforhold kan man innstille temperaturfastheten på mellom 1000 og 2000°C. Blandet med korund og lignende stoffer kan smergelmassen ifølge opp-, finnelsen brukes til teknisk høykvalifisert formål. Fyllstoffet lar seg også med fordel bruke til forbedring av isoleringsevnen for elektroarmaturer, særlig koblingsbokser, sikringer og lignende, når det materiale som brukes til disse armaturer tilsettes fyllstoffet ved fremstilling.

Et vesenlig problem innen plastteknikken består i å gjøre plast varmebestandig på økonomisk måte. Plast-materialer er som regel ustabile i området 80 - 120°C, dvs. at de innen disse område forandrer strukturen og ikke mer er bestandige. Polymermaterialer som er betegnet som varmebestandige er forøvrig bare i liten grad erosjonsbestandige.

For å forbedre varmefastheten og den mekaniske slitasjebestandighet for plastmaterialet foreslås at de aktuelle plastprodukter i grunnmassen eller ved en senere bear-beidingsprosess tilblandes fyllstoff ifølge oppfinnelsen, slik at man får et sluttmateriale som inneholder dette fyllstoff. Et slikt sammensatt polymermateriale er bestandig opptil 200°C og høyere, og har vesentlig forbedret mekanisk slitasjefasthet og erosjonsfasthet. Den mengde fyllstoff som tilsettes plastmaterialet avpasses i henhold til kravene, og kan gå opp- til 50 % av totalvekten.

Også egenskapene til oppskummede plastmateria-ler kan forbedres ved tilsetning av det aktuelle fyllstoff.

Et polyuretanskum tilsatt mellom 10 og 50 % av fyllstoffet er

i stor grad flammefast og selvslukkende. Ved tilsetning av krystallinsk Si02kan man ikke oppnå disse resultater.

Et ytterligere viktig anvendelsesområde for fyllstoffet ifølge oppfinnelsen er malinger, særlig for mot-standskraftig og isolerende overtrekk på byggeelementer og byggedeler. For isolasjon mot slitasje og korrosjon og mot brann og oljesøl, brukes lakker eller malinger som er fremstilt av forskjelligé grunnmaterialer. Som regel inneholder malingene organiske forbindelser som fenolharpikser, polyuretaner og lignende. Malingenes motstand mot slitasje og korrosjon, samt brannsikkerheten og motstandsevnen mot oljesøl er for dårlig.

Egenskapene til slike maiinger, særlig mot-standsdyktige og isolerende overtrekk på byggeelementer og lignende forbedres når malingene tilsettes fyllstoff ifølge oppfinnelsen. Hermed oppnås ikke bare forbedring av malingenes forskjellige fasthetsegenskaper, men man oppnår andre an-vendelser for slike malinger. Sammenlignet med gummi- eller plast-forbindelser er brannsikkerheten og slitasjefastheten vesentlig øket. Man kan således med maling i henhold til oppfinnelsen oppnå temperaturfasthet på langt over 500°C. Videre kan man fremstille malingen til betraktelig lavere pris, som sammenligningsvis ligger opptil 80 % under sammen-lignbare malingtyper. Mengden fyllstoff kan alt etter kravene ligge på opptil 50 %.

For lakker, særlig kunstharpikslakker, er

det kjent å forbedre deres egenskaper ved tilsetning av borylfosfat og/eller bornitrogen og/eller urea. Videre kan man tilsette metalloksyder. En ytterligere vesentlig forbedring av varmefastheten og de mekaniske egenskaper, særlig slitasje-bestandigheten, oppnås ved tilsetning av det aktuelle fyllstoff i en mengde på opptil 50 %.

For å gjøre lakken ikke bare flammebestandig og varmebestandig, men samtidig preparere flaten mot groing og skjelldannelse, f.eks. på skipsplater, foreslås å tilsette lakken såkalt kaffevoks, som er rester av kaffeekstraksjon.

Lakkenes erosjonsbestandighet lar seg videre øke ved at lakken i tillegg til fyllstoffet i henhold til oppfinnelsen tilsettes metalloksydholdig støv fra stålfremstilling.

Endelig kan fyllstoffet med fordel brukes innen området lyddempning og lydisolering, særlig på deler i tran-sportorganer, maskiner, apparater og lignende, som virker som resonansbunn, ved påstrykning av malingsjikt eller porøse lag Ved tilsetning av myknere og de ønskede fyllmaterialer oppnås den ønskede lydisolering for påstrykningsmassene, som ofte er oppbygget på basis av salt. Både nevnte myknere og de vanlige fyllmaterialer består av organiske stoffer som er brennbare. Ved ekstreme temperaturforhold kan videre påstrykningsmassene løsne fra de bestrøkne deler, fordi både grunnmaterialet og mykneren enten blir flytende eller sprøtt.

For å unngå dette foreslås en brannsikker og korrosjonsfast masse for lydisolering, inneholdende det aktuelle fyllstoff. På grunn av fyllstoffets store overflate og den amorfe struktur samt dens høye temperaturbestandighet oppnår massen de ønskede lyddempende egenskaper. Man-fant f.eks. at en blanding av asfalt og fyllstoff ifølge oppfinnelsen uten tilsetning av mykner ga samme lydisolerende virkning som kjente lyddempende malinger. En annen fordel består i at hefte-evnen økes vesentlig ved fyllstofftilsetningen slik at massen også egner seg til lyddempning f.eks. som undergulvbeskyttelse i biler eller til beskyttelse av rammeprofiler som er særlig påkjent av vann og/eller veisalt. Fyllstoffmengden kan gå

opp til 50 % av totalvekten.

Videre lar fyllstoffet seg bruke med fordel

for fremstilling av ildfaste eller høyildfaste masser til industriovner og-metallurgisk industri. Disse stampemasser kan inneholde ca. 35 % og sprøytemasser inntil ca. 50 % fyllstoff. Massene viser lavt svinn, en lav nedre sintrings-temperatur, høy ildfasthet, høy heftekraft på underlaget, stor overflatehårdhet og god elastisitet. En masse fremstilt av

30 % sjamott (korning 80 % 0 - 0,5 mm), 30 % sand (0 til 0,5 mm) 10 % leire-smeltesement og 30 % av foreliggende fyllstoff, samt 20 % vann som sprøytemasse egner seg for reparasjon av kammer-vegger i koksovner. På grunn av de store temperaturforskjeller som går fra ca. 800°C i nærheten av døren til ca. 1200°C i midten av kammeret, har det hittil vært nødvendig å bruke flere forskjellige reparasjonsmasser som er tilpassset de forskjellige temperaturområder. Den foreliggende masse kan derimot brukes i hele koksovnveggens temperaturområde. Etter påsprøyting av massen fikk man et helt sprekkfritt overtrekk som heftet sik-kert til veggen og oppviste en meget stor mekanisk motstands-kraft og varighet.

En særlig fordel oppnås ved at tilsetning

av alkaliske bestanddeler bortfaller ved bruk av fyllstoffet i ildfaste og høyildfaste masser. Ved de hittil kjente ildfaste og høyildfaste masser var det nødvendig å tilsette alkalier som natriumsilikat for at massen skulle oppnå tilstrekkelig hefteevne på ildfaste steiner. Man måtte imidlertid, da ta med på kjøpet en reduksjon av mykningspunktet for steinene, og skader på steinene.

For reparasjon av koksovndører benyttes stampemasse. En slik stampemasse kan bestå av 15 % sand (0 - 0,5 mm), 50 % sjamott B (0-4 mm), 15 % leir-smeltesement og 20. % fyllstoff. Stampemassen har en temperaturbestandighet på ca. 1100°C.

Til:støperier egner det seg en stampemasse som består av 66 % sand (korning 0-4 mm), 5 % sjamott A, 7 % portlandsement 450 og 22 % fyllstoff. Denne massen har en temperaturbestandighet på 1550°C.

For alle de nevnte foreslåtte blandinger, hvortil man har gjennomført kontrollforsøk med finmalt krystallinsk silisiumdioksyd, viste det seg at man ikke i noe tilfelle kunne oppnå like gode resultater som med silisiumdioksyd-fyllstoff i amorf form.

Claims (38)

1. Fyllstoff til forbedring av egenskapene for byggemasser, malinger og lignende, særlig mekanisk slitasjebestandighet og/eller varmefasthet særlig ildfasthet, og/eller temperaturskifte-bestandighet og/eller varmeisolering og/eller elektrisk isolering og/eller bearbeidbarhet,karakterisert vedat fyllstoffet består av støvformede produkter inneholdende amorf, røkformig SiC^ som stammer fra elektrotermisk fremstilling av ferrosilisium og/eller silisium.

2. Fyllstoff som angitt i krav 1,karakterisert vedat det inneholder over 82 % røntgenamorf sio2.

3. Fyllstoff som angitt i krav 2,karakterisert vedat det består av ca. 82 -95 % røntgenamorf SiC^, ca. 5-18 % krystallinsk kvarts, under 2,5 % Fe20^, CaO, MgO og/eller C, har en volumvekt på 0,25 til 0,5 m/ml og har en kornstørrelse som er slik at 95 % av fyllstoffet ligger under 50 u.

4. Ildfast masse, særlig sprøytemasse- eller stampemasse for byggeformål, bestående av et bindemiddel , et brannhemmende materiale og eventuelt fyllstoffer,karakterisert vedat massene inneholder fyllstoff i henhold til ett eller flere av kravene 1 til 3.

5. Masse som angitt i krav 4,karakterisert vedat de tilsettes glassull- eller steinull- .avfall fra fremstilling av isoleringsmatter.

6. Masse som angitt i krav 4 eller 5,karakterisert veden tilsetning av fukte- og/eller fellingsmidler.

7. Masse som angitt i ett eller flere av kravene 4 til 6,karakterisertvedat det i tillegg benyttes avfallsprodukter fra avsvovling av røykgasser, inneholdende overveiende eller utelukkende CaSO^.

8. Masse som angitt i krav 4 til 7,karakterisert vedat den benyttes som bestrykningsmiddel på stålbjelker eller andre stålelementer.

9. Masse som angitt i et eller flere av kravene 4 til 7,karakterisert vedat den benyttes som grunnblanding til byggeplater, særlig betongplater og sponplater.

10. Masse som angitt i et eller flere av kravene 4 til 9,karakterisert vedat den inneholder 60 % steinull, 20 % sement og 20 % fyllstoff.

11. Byggeplate som angitt i krav 9 eller 10,karakterisert vedet særlig flammebestandig flettverk av plast eller metalltråd, belagt med et tettende sjikt av papir eller tynn plastfolie, og bestrøket på den ene eller begge sider med masse ifølge krav 9.

12. Byggeplate, særlig brannsikker og lyddempende plate eller matte ifølge krav 9 eller 10,karakterisert veden indre kjerne av presset steinull- og/eller glassull og et klebe- og beskyttelsessjikt bestående av fyll stoff i henhold til krav 1 til.3, et granulat eller mel av steinmateriale og et bindemiddel.

13. Beskyttelsesjikt for ildfaste steiner,karakterisert vedat det består av et organisk bindemiddel og samme grunnblanding som er brukt for fremstilling av steinene samt fyllstoff som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 3.

14. Fremgangsmåte for påføring av beskyttende sjikt i henhold til krav 13, hvorved grunnblandingen for steinen helles i en form, eventuelt presses og temperaturbehandles,karakterisert vedat grunnblandingen og/eller steinen før og/eller etter pressing påsprøytes beskyttelsessjiktet.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat beskyttelsessjiktet først på-føres som sprøyte- eller støpemasse, og grunnblandingen for steinen derpå fylles i formen.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 13 eller 14,karakterisert vedat steinen påsprøytes beskytteslessjiktet før temperaturbehandling.

17. Brannsikker betong,karakterisertved at den inneholder fyllstoff i henhold til krav 1 til 3.

18. Beong som angitt i krav 17,karakterisert veden tilsetning av steinull.

19. Betong som angitt i krav 17 eller 18,karakterisert vedet innhold av 5 til 50 % fyllstoff.

20. Ildfast støpesand,karakterisertved at den består av en blanding av fin kvartsholdig sand, fyllstoff ifølge krav 1 til 3 og et bindemiddel.

21. Høytemperatur- og slitasjebestandig smergelmasse,karakterisert vedat den inneholder fyllstoff i henhold til krav 1 til 3.

22. Tsoleringsmateriale for elektrisk armatur, særlig for sikringer,karakterisert vedat det til forbedring av isoleringsevnen er tilsatt fyllstoff i henhold til ett eller flere av kravene 1 til 3.

23. Polymermateriale,karakterisertved at det til forbedring av varmefastheten og/eller mekaniske egenskaper er tilsatt fyllstoff i henhold til ett eller flere av kravene 1 til 3.

24. Plastmateriale i henhold til krav 23,karakterisert vedet fyllstoffinnhold på opptil 50 %.

25. Polymermateriale som angitt i krav 23 eller 24,karakterisert vedat det er oppskummet.

26. Maling på basis av organiske forbindelser som fenolharpikser, polyuretaner og lignende, særlig for på-føring av bestandige og isolerende beskyttelsessjikt på byggeelementer,karakterisert vedet innhold av fyllstoff ifølge krav 1 til 3.

27. Kunstharpikslakk,karakterisertved at den inneholder fyllstoff i henhold til krav 1 til 3.

28. Kunstharpikslakk som angitt i krav 27,karakterisert vedet innhold av borylfosfat.

29. Kunstharpikslakk som angitt i krav 27 eller 28,karakterisert vedet innhold av bornitrogen..

30. Kunstharpikslakk som angitt i ett eller flere av kravene 27 til 29,karakterisert vedet innhold av urea.

31. Kunstharpikslakk som angitt i ett eller flere av kravene 27 til 30,karakterisert vedet innhold av støvformede metalloksyder fra stålproduksjonen.

32. Kunstharpikslakk som angitt i ett eller flere av kravene 27 til 31,karakterisert vedet innhold av kaffe-voks i form av rester fra kaffeekstraksjon.

33. Kunstharpikslakk som angitt i ett eller flere av kravene 27 til 32,karakterisert vedet innhold av borax.

34. Ildfast og korrosjonsbestandig masse for lyddempning,karakterisert vedet innhold av fyllstoff i henhold til et eller flere av kravene 1 til 3.

35. Ildfast eller høyildfast sprøytemasse eller stampemasse for industriovner og metallurgiske beholdere,karakterisert vedat det inneholder fyllstoff i henhold til et eller flere av kravene 1 til 3.

36. Sprøytemasse som angitt i krav 35, særlig for vegger i koksovnkammere,karakterisert vedat de består av 30 % sjamott, 30% sand, 10 % leir-smeltesement og 30 % fyllstoff.

37. Stampemasse som angitt i krav 35, særlig for koksovndører,karakterisert vedat de består av 15 % sand, 50 % sjamott B, 15 % leir-smeltesement og 20 % fyllstoff.

38. Stampemasse som angitt i krav 35, særlig for metallurgiske beholdere,karakterisertved at de består av 66 % sand, 5 % jsamott A, 7 % portlandsement 450 og 22 % fyllstoff.