NO762892L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en opptegningsbærer med optisk avlesbar informasjonsstruktur som er opptegnet i spor, og et apparat for avlesning av opptegningsbærefen.

I en artikkel i "Philips<1>Technical reciew", bind 33, nr. 7, side 186-189, er det beskrevet hvorledes en rund skiveformet opptegningsbærer kan avleses optisk. En laserstråle fokuseres på en liten avlesningsflekk på informasjonsstrukturen ved hjelp av et objektivsystem. Informasjonsstrukturen er f.eks. en fasestruktur og kan omfatte et antall fordypninger som er presset inn i opptegningsbærerens overflate, og lengden av fordypningene og avstandene mellom fordypningene representerer den lagrede informasjon. Diameteren av avlesningsflekken er større enn dimensjonene av fordypningene, slik at disse fordypninger virker som avbøyningselementer. Når avlesningsflekken projiseres på en fordypning, blir mesteparten av strålingen avbøyet uten-for området av en strålingsfølsom detektor, mens når avlesningsflekken projiseres mellom to fordypninger, slipper mesteparten av strålingen gjennom til detektoren.

Avbøyningen kan også anvendes for å holde sentret av avlesningsflekken alltid i midten av sporet som skal avleses.

For dette formål anvendes to ekstra strålingsflekker som er radialt forskutt i forhold til hverandre og projiseres på informasjonsstrukturen. For hver strålingsflekk er det anordnet en særskilt detektor. Ved sammenlikning av strålingsintensiteten som mottas av de to detektorer, utledes et radialt servosignal ved hjelp av hvilket f.eks. stillingen av et svingbart speil som er anordnet i strålingsveien kan justeres.

Som følge av måten for lagring av informasjonen og avlesning av denne, kan den kjente opptegningsbærer inneholde et stort kvantum informasjon. Bortsett fra lagring av et farge-fjernsynssignal, er denne opptegningsbærer derfor også egnet for lagring av alle andre typer informasjon, f.eks. røntgen-bilder i et sykehus, teknisk litteratur i et bibliotek og digital informasjon som f.eks. leveres av eller behandles-av en datamaskin. For disse anvendelser er det viktig at avlesningsflekken kan adresseres meget hurtig til et bestemt spor. For å muliggjøre at rekkenummeret for sporet som avlesningsflekken skal adresseres til i øyeblikket kan bestemmes for hvilket som helst tids-punkt, blir hvert spor forsynt med adresseinformasjon. Med meget stor radial hastighet for avlesningsflekken vil imidlertid muligheten for feilavlesning av adresseinformasjonen øke. Videre er adresseinformasjonen for sporet anordnet i en meget liten del av sporet, slik at adresseinformasjonen for forskjellige spor må ha stor innbyrdes avstand i tid. Alternativt kan det telles hvor mange spor avlesningsflekken har passert ved å anvende det radiale servosignal. Da dette signal frembringes ved avbøyning i fordypningene, kan imidlertid dette signal bare anvendes for liten radial hastighet av avlesningsflekken. Når avlesningsflekken beveges med stor'radial hastighet, er det risiko for at et spor ikke blir tellet fordi avlesningsflekken ikke passerer noen fordypning i vedkommende spor.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe hjelpemidler for å muliggjøre at avlesningsflekken hurtig kan adresseres til en bestemt informasj<p>nsdel på opptegningsbæreren.

Dette oppnås ^ifølge oppfinnelsen ved at avstanden mellom sporene varierer^med en amplitude som er mindre enn den midlere avstand mellom sporene.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et apparat for avlesning av en slik opptegningsbærer som omfatter en strålingskilde som leverer en avlesningsstråle og et objektivsystem for,via opptegningsbæreren,å projisere avlesningsstrålen på et strålingsfølsomt detektorsystem,som omformer avlesningsstrålen,som er modulert av informasjonsstrukturen,til et elektrisk signal.

Dette oppnås if:ølge oppfinnelsen ved en ekstra strålingskilde som leverer minst en adressestråle hvis adresseflekker på informasjonsstrukturen dekker et antall spor som tilnærmet er lik kvotienten av den midlere sporavstand og amplituden av sporavstandsvariasjonen, og for hver adresseflékk er det anordnet to hjelpedetektorer i strålingsveien for vedkommende adressestråle som er avbøyet i en første orden av informasjonsstrukturen i en retning på tvers av sporretningen.

Som følge av den variable avstand mellom sporene, vil en førsteordens avbøyning av adressestrålen beveges frem og til-bake over hjelpedetektorene ved en bevegelse av adresseflekken og den tilhørende avlesningsflekk i en retning på tvers av sporretningen, slik at strålingsintensiteten på de to detektorer tilhørende vedkommende adressestråle, vil variere innbyrdes. De varierende utgangssignaler fra detektorene kan behandles elektronisk til et tellesignal som indikerer hvor mange grupper av spor adressestrålen har passert. Ved f.eks. å anvende to adresseflekker som er radialt forskutt et stykke som tilnærmet er lik eri kvart periode av sporavstandsvariasjonen kan graden av forskyvning bestemmes,.

Ifølge oppfinnelsen er det da mulig å adressere en bestemt gruppe spor hurtig og pålitelig. Lokaliseringen innenfor, en bestemt gruppe spor kan utføres på en langsommere måte, f.eks. ved hjelp av adresseinformasjon som er lagret i sporet.

En opptegningsbærer ifølge oppfinnelsen kan anvendes for undervisningsformål. Stoffet på informasjonsbæreren kan deles i kapitler som kan omfatte et større eller mindre antall spor. Kapitlene kan ifølge oppfinnelsen skilles fra hverandre ved at avstanden mellom sporene i- de forskjellige kapitler er forskjellige, mens sporavstanden i hvert kapitel er konstant.

En slik opptegningsbærer kan også avleses ved hjelp av et apparat ifølge oppfinnelsen. Kapitlene kan ha forskjellig lengde, det vil si de kan omfatte forskjellig antall spor, slik at adresseflekken ikke alltid dekker alle sporene i et kapitel. Dette er heller ikke nødvendig fordi ifølge oppfinnelsen er det tilstrekkelig når adresseflekken dekker et antall spor som er. lik kvotienten av den midlere sporavstand og amplituden av spor-avs tands variasjonen .

Det skal bemerkes at det tidligere er foreslått f.eks. i DOS nr. 2.409.893 å la strålingen som er en første ordens av-bøyning av en sporfprmet optisk informasjonsstruktur, samvirke med to detektorer. I det tilfellet dannes imidlertid bare en strålingsflekk ivstørrelsesorden av sporbredden på informasjons strukturen. Denne strålingsflekk anvendes som avlesningsflekk og som orienteringsflekk. Videre anvendes detektorene for å holde sentret i avledningsflekken på midten av avlesningssporet, og ikke for hurtig adressering av avlesningsflekken til en gruppe spor.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under hen-visning til tegningene. •Fig.l viser i grunnriss en del av,en første utførelses-form av en opptegningsbærer ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser, i radialt snitt, en del av en andre utførelsesform av en opptegningsbærer ifølge oppfinnelsen. Fig. 3, 4, 5 og 6 viser skjematisk prinsipper for fore-liggende oppfinnelse.

Fig. 7 og 11 viser skjematisk et utførelseseksempel

på et apparat ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8, 9 og 10 viser skjematisk detaljer ved avles-hingsapparatet ifølge fig. 7 og 11. Fig. 1 viser en del av en rund skiveformet opptegningsbærer ifølge oppfinnelsen. Opptegningsbæreren 1 har et antall spor 2 som kan være konsentriske eller spiralformede. Sporene er delt i grupper a og b, som hver omfatteref.eks. åtte spor. Avstanden d^ mellom sporene i gruppen a såvel som avstanden d^mellom sporene i gruppe b er konstant. Avstanden å.^er imidlertid større enn avstanden d^. På figuren er forskjellen mellom d^og d2overdrevet for tydelighets skyld. I virkeligheten er variasjonen av avstanden mellom sporene ca. 10% av den midlere avstand.

På fig. 3 er en liten del av opptegningsbæreren på fig. 1 vist med de to grupper spor a' og b' vist i radialt snitt. Informasjonsstrukturen er belyst av en adressestråle 1 hvor hovedstråle L er vist med streket linje. Adresseflekken som dannes på informasjonsstrukturen av adressestrålen er tilnærmet så bred som en gruppe spor. For tydelighets skyld er variasjonen av avstanden mellom sporene også her overdrevet.

De tilgrensende spor kan ansees som et bøyningsgitter som av-bøyer adressestrålen blant annet til en hjelpestråle 1+^av + 1-orden, med en hovedstråle L+^.- Åpningsvinkelen 6 for strålen 1 ér av samme størrelsesorden som for hjelpestrålen . Veien for hjelpestrålen 1+^ omfatter to detektorer 4 og 5. Utgangssignalene fra disse detektorer er tilført en differensial-forsterker 6 hvis utgang leverer et adressesignal S a. Variasjonen av signalet Scler en funksjon av den radiale posisjon r av adresseflekken, som vist på fig. 4.

Vinkelen <j> med hvilken hjelpestrålen 1+^avbøyes er bestemt av perioden d i radial retning av sporstrukturen. Hvis sentret av adresseflekken faller sammen med midten av gruppen a' vil avbøyningsvinkelen cj) være forholdsvis stor fordi perioden av sporstrukturen i gruppen a' er forholdsvis liten. Det meste av strålingen i den avbøyde hjelpestråle 1+^faller på detektoren 5, mens detektoren 4 bare mottar en liten del av strålingen fra hjelpestrålen 1 . Signalet SA vil ha et nivå N^. Hvis sentret av adresseflekken faller sammen med midten av gruppen b', vil avbøyningsvinkelen være forholdsvis liten og detektoren 4 vil

motta mere stråling enn detektoren 5. Signalet SA har da nivået ^ 2' Hv;*-S sentret av avlesningsf lekken beveger seg fra midten av gruppen a' mot midten av gruppen b', vil det skje en gradvis overgang i signalet SA fra nivået N1til nivået ^•

Ved forflytning av avlesningsflekken over opptegningsbæreren i radial retning, vil det skje et antall overganger i signalet S^som er en indikasjon for antall sporgrupper som adresseflekken har passert. Dette antall overganger kan telles elektronisk og sammenliknes med et ønsket antall sporgrupper som skal passeres av adresseflekken. Når det ønskede tall er nådd kan f.eks. en radialt bevegelig vogn på hvilken optiske hjelpemidler for dannelse av avlesningsflekken og adresseflekken er montert, stoppes slik at avlesningsflekken forblir adressert til en spesiell sporgruppe.

Den måte på hvilken signalet S behandles elektronisk og den måte den nevnte vogn styres med er ingen del av fore-liggende oppfinnelse og skal ikke beskrives nærmere her.

Hvis adresseflekken og dermed avlesningsflekken er adressert til en spesiell sporgruppe, kan avlesningsflekken adresseres til et bestemt spor i gruppen ved f.eks. avlesning av en digital kode inneholdt i sporene, hvilken kode representerer nummeret på vedkommende spor. Ved hjelp av denne adresseinformasjon er det f.eks. mulig å justere stillingen av et svingbart speil som er anordnet i avlesningsstrålens vei på sådan måte at avlesningsflekken projiseres på det ønskede spor.

Ved hurtigadresseringmetoden ifølge oppfinnelsen ut^yå føres en integrering over et forholdsvis stort område av informasjonsstrukturen, f.eks. over 10 spor.. Som et resultat herav vil forkningen av lokale forstyrrelser i informasjonsstrukturen gi adressesignalet S^bli meget liten. Frekvensen ved hvilken adressesignalet avleses i det tilfelle at perioden av sporav-standsy.ariasjonen omfatter tyve spor, er tyvendedelen av det tilfellet hvor hvert spor telles. Adressesignalet som oppnås ifølge oppfinnelsen har et forholdsvis lite frekvensbånd, slik at signalet er mindre følsomt for støy.

I stedet for en opptegningsbærer hvor alle sporene i

en gruppe er den samme, kan en opptegningsbærer ha forskjellig avstand mellom sporene i en og samme gruppe. Fig. 2 viser en del av en opptegningsbærer med to grupper e og f av en slik opptegningsbærer i radialt snitt. Hver gruppe består f.eks. av seks spor. Avstanden mellom sporene øker jevnt og variasjonen innenfor gruppen e er lik variasjonen innenfor gruppen f. På fig. 2 er variasjonene av sporavstanden også overdrevet for tydelighets skyld. I avlesningsapparatet utsettes opptegningsbæreren på fig. 2 av adresseflekken hvis bredde er tilnærmet lik den halve bredde av en gruppe spor. Signalet S,. som frem-

^cc cA sera r rein--bringes når adresseflekken beveges over opptegningsbæreren på fig. 2 i radial retning, har mindre modulasjonsgrad sammenliknet med den strekede kurve på fig. 4, ennssignalet som oppnås hvis adresseflekken beveges radialt over opptegningsbæreren på fig.

1. Av den grunn er den sistnevnte opptegningsbærer å foretrekke. Hvis variasjonen av avbøyningsvinkelen <j) er lik åpningsvinkelen $ for strålen har adressesignalet riktig modulasjonsdybde, mens variasjonen i sporavstanden allikevel er så liten at informasjonstettheten på opptegningsbæreren ikke adskiller seg vesentlig fra den på opptegningsbæreren ved jevn sporavstand. Åpningsvinkelen $ er gitt ved sin $ = X/D, hvor X er bølgelengden for strålingen og D er dimensjonen av avlesningsf lekken på tvers av sporretningen. Hvis hovedstrålen for adressestrålen faller sammen med den optiske akse i objektivsystemet, er avbøyningsvinkelen .<j).gitt ved sin <J> = X/d, hvor d er den lokale periode for sporstrukturen på tvers av sporret ningen. For

tilnærmet lik ^, hvor N er antall

spor som dekkes av adresseflekken og d er denmidlere spor-aver. avstand. For en opptegningsbærer som vist på fig. 1, hvis Ad =rr-zr& aver i vil grupper på 10 spor gi et riktig modulert adressesignal. I tilfelle av et mindre antall spor/gruppe modu-leres ikke adressesignalet lenger maksimalt, men er allikevel brukbart. I praksis har det vist seg at hvis adresseflekken fremdeles dekker fem spor ved Ad = r—- d aver ., vil adressesig-

c10 aver. ^ naiet S. fremdeles være brukbart.

A

Også for avlesning av en opptegningsbærer hvor informasjonen er oppdelt i et antall kapitler som omfatter et større eller mindre antall spor, behøver adresseflekken bare dekke et antall spor som er gitt ved d /Ad.

c^ aver.

For å bestemme en indikasjon av forskyvningen av en adresseflekk på opptegningsbæreren må det på opptegningsbæreren dannes en andre adresseflekk som er radialt forskjøvet i forhold til den første adresseflekk, på sådan måte at adressesignalet S . som leveres av den første adresseflekk faseforskyves

ai ndre adr1essfoerfhleoklkd . tFiil ga. dr5 evssiesesr igdnailsese t S 1asdom reslesveesrigens aalv er desonmfunksjon av den radiale posisjon r.

Ved å bestemme hvorledes det andre signal varierer i de punkter hvor det første signal har nivået f.eks. r^,r^, kan indikeringen av forskyvningen av avlesningsflekken bestemmes. Hvis. verdien av.øker ved en forskyvning av adresseflekkene fra posisjonene r^}og r^, vil adresseflekkene f.eks. bevege seg utenfra og innover. Hvis imidlertid verdien av S avtar fra posisjonene r^og r^, beveges adresseflekkene<1>innenfra og utover.

For et tilfredsstillende signal-støyforhold forskyves fortrinnsvis adresseflekkene i radial retning et.stykke som er lik en kvart periode av sporavstandsvariasjonen, slik at fase-forskyvningen mellom S og S er 90°. Metoden på fig. 5 kan

1 2 . imidlertid, fremdeles anvendes for en faseforskyvning innen området 60-120°.

I stedet for å anvende to adresseflekker kan indikeringen av forskyvningen også bestemmes ved hjelp av bare en adresseflekk som periodisk beveges over sporene i radial retning. Amplituden av den periodiske forskyvning er mindre enn dimensjonen av adresseflekken i radial retning. Den periodiske for-

.. skyyning. av adressef lekken kan f.eks. oppnås ved hjelp av et speil som er anordnet i avlesningsstrålens vei og som svinger med en frekvens.på f.eks. 30 kHz. Fig. 6 viser variasjon av adressesignalet SA som furik-sjon av den radiale posisjon r. Kurven Sw representerer den periodiske bevegelse av ciådresseflekken som funksjon av tiden t. Som resultat av den periodiske.bevegelse, blir signalet SA tids-modulert for enhver radial posisjon aviavlesniirgsflekken?se kurvene Sri og S . Disse kurver som svarer til den radiale W3 w4 posisjon r^resp. r^har adressesignalnivået Nq. Ved å sammenlikne fasen for signalene S og S i punktene r_ og r„ med fasen for signalet S , kan indikasjonen på forskyvningen av adressesi'gnalet bestemmes. Hvis S 4 er i fase med S w og 3 S er i motsatt fase av S w , beveg 2er adresseflekken seg f.ek. utenfra og innover. Hvis imidlertid S w3 er i fase og S W. er i motsatt fase av S W , vil adresseflekken beveg3 e seg3 innenfra og utover. Apparatet på fig. 7 tjener til avledning av en opptegningsbærer. Opptegningsbæreren-1 er vist i radialt snitt og er forsynt med et antall ikke viste spor. Det antas at informasjonsstrukturen er strålingsreflekterende og anbrakt på undersiden av opptegningsbæreren. Opptegningsbæreren er f.eks. bestrålt av en avlesningsstråle 11 som stammer fra en strålingskilde 10, f.eks. en helium-neonlaser. Denne avlesningsstråle fokuseres i en avlesningsflekk V^ ved hjelp av et objektivsystem som for enkelhets skyld er,vist som en enkelt linse 16. En hjelpelinse 12 sikrer at objektivsysternets åpning er utfylt slik at avlesningsf lekken V^ har begrenset avbøyning. Dimensjonene av flekken V^er av størrelsesorden lik detaljene i informasjonsstrukturen. Etter refleksjon på opptegningsbæreren passerer avlesningsstrålen 11 objektivsystemet nok en gang og er deretter rettet mot en strålingsfølsom detektor 14 ved hjelp av et stråléopp-delingselement, f.eks. i form av et delvis gjennomtrengelig .speil 13. I detektorens utgang opptrer et signal S^ved rotasjon av opptegningsbæreren om akselen 17, og dette signal er tids-modulert i samsvar med informasjonen i sporet som avledes. Det fullstendige avlesnihgsapparat kan monteres på en vogn som ikke er vist og som lett kan beveges under opptegningsbæreren.

Ved hjelp av en slik vogn er det også mulig hurtig å adressere avlesningsflekken V^til en spesiell gruppe av spor.

For detektering om avlesningsflekken er adressert til den ønskede gruppe spor, kan det anvendes en hjelpestråle 1 ifølge oppfinnelsen. Denne hjelpestråle leveres av en hjeipestrålekilde 7, f.eks. en diode som emitterer infrarød stråling. Hjelpestrålen 1 er brakt inn i avlesningsstrålens 11 vei ved hjelp av et speil 8 som reflekterer infrarød stråling og som slipper gjennom stråling fra helium-neon-laseren. Når hjelpestrålen 1 fyller bare en liten del av objektivsystemets åpning, er dimensjonene av adressef lekken V^.osomedannes av denne stråle større enn dimensjonene av avlesningsflekken V^.

Som nevnt ovenfor vil informasjonsstrukturen avbøye adressestrålen blant annet i en stråle 1+^av +l-orden, og retningen av denne stråle er avhengig av den lokale avstand mellom sporene. Strålen 1+^reflekteres av speilet 8 mot to detektorer 4 -og 5 hvis utganger er forbundet med differensialfor-sterkeren 6 som leverer.et adressesignal S . Hvis nødvendig kan et filter som bare slipper gjennom infrarøde stråling anordnes i veien for strålen 1+^.

Ved apparatet på fig. 7 er det sørget for at adressestrålen 1 trer inn.i objektivsysternet i noen avstand"fra den optiske akse for dette system, slik at strålen 1+^ikke passerer periferien av objektivsystemet, men gjennom objektivsysternet i noen avstand fra periferien.

Etterat avlesningsstrålen er hurtig rettet på en bestemt gruppe spor ved hjelp av signalet SA, vil avlesningsflekken bli adressert. til et bestemt spor innenfor gruppen ved hjelp av f.eks. et speil 15, som er svingbart i retning av pilen 17. Speilet 15 kan også anvendes for å sikre at sentrum av avlesningsf lekken alltid forblir i midten av sporet som avleses. Et styresignal for denne finstyring kan f.eks. utledes ved hjelp av to ekstra strålingsflekker som projiseres på informasjonsstrukturen og som hurtig forskyves radialt i forhold til avlesningsf lekken som beskrevet i den innledningsvis nevnte artikkel.

Som tidligere nevnt kan en indikasjon på forskyvningen av avlesningsflekken bestemmes ved hjelp av bare en adresseflekk hvis denne periodisk beveges på tvers av opptegningssporet med liten amplitude. Den periodiske bevegelse kan oppnås ved hjelp av et svingende speil i strålingsbanen for strålen 1, som f.eks. speilet 18 på fig. 8 som svinger i retning av pilen 19.

Indikasjonen på forskyvningen av avlesningsflekken kan alternativt bestemmes ved hjelp av to adresseflekker. Fig. 9 viser hvorledes to adressestråler kan oppnås. På figuren er vist mer detaljert den del av strålingsbanen som ligger bak speilet 8.

I strålingsbanen som leveres av strålingskilden 7, er anordnet en linse 23 og foran denne en blender 20 med to åpninger 21 og 22. Fra disse åpninger leveres to stråler som anvendes som adressestråler 1' og 1". Disse adressestråler av hvilke bare hovedstrålene for enkelhets skyld er vist/kan samles av linsen 23. Strålene l<1>og 1" reflekteres til objektivsystemet i avlesningsapparatet ved hjelp av speilet 8. For å sikre at adresseflekkene som dannes på infomasjonsstrukturen av adressestrålene forskyves radialt over f.eks. en kvart periode av sporavstandsvariasjonen, må strålene 1' og 1" ha forskjellige ret-ninger. For dette formål kan det f.eks. anbringes et kileformet element 24 i veien for strålen 1".

I banen, for hjelpestrålene som avbøyes av informasjonsstrukturen i orden +1 er anordnet en sammensatt detektor 27. Denne detektor består av et første par detektorer 4<1>og 5' som samvirker med hjelpestrålen og et andre par detektorer 4" og 5" som samvirker med hjelpestrålen I",-. • Til høyre på fig. 9 er vist en sammensatt detektor i forbindelse med linjen a<1>, a".

I stedet for linsen 23 kan det f.eks. anvendes en

plate med Fresnelsone. En slik plate er vanligvis en glassplate med avvekslende strålingsabsorberende og strålingspasserbare ringformede soner. I stedet for en slik amplitudestruktur er det alternativt mulig å anvende en fasestruktur hvor etter hverandre ringformede soner frembringer en vvéilengdedifferanse på X/ 2 i en stråling,'hvor X er bølgelengden for den anvendte stråling.

En Fresnelssoneplate har den egenskap at den danner et reelt bilde av et punkt på platens optiske akse, idet det anvendes avbøyning.

Bare små deler av linsen 23 rundt passasjen for strålene l1 og 1" gjennom linsen anvendes. Ifølge oppfinnelsen kan ele-mentene 20, 23 og 24 erstattes av en glassplate 30 på hvilken det er anordnet to små områder 31 og 32 med Fresnelringer som vist på fig. 10. Ved hjelp av f.eks. en datamaskin er det mulig å bestemme hvor strukturen av de ringformede soner av Fresnel-områdene 31 og 32 må være for å sikre at adressestrålene 1' og 1" passerer systemet i noen avstand fra objektivsystemets optiske akse. Videre kan strukturen av Fresnel-områdene være forskjellige slik at veiretningen for adressestrålene 1' og 1" er forskjellige, slik at adresseflekkene på informasjonsstrukturen forskyves radialt over et stykke som er tilnærmet lik en kvart periode av sporavstandsvariasjonen.

I stedet for en særskilt hjelpestrålingskilde kan også en adressestråle dannes av strålingen fra kilden 10 slik som skjematisk vist på fig. 11. I veien for laserstrålen 46 er det anordnet efc oppdelingsspeil 40 som deler strålen i en avled-ningsstråle 47 og en adressestråle 48. Med det totalt reflekter-ende speil 44 som f.eks., svinger i samsvar med pilen 49, og et delvis gjennomtrengelig speil 42, rettes adressestrålen på objektivsysternet 16. Opptegningsbæreren 1 antas nå å ha en strålingspasserbar struktur. Bak opptegningsbæreren er det anordnet en sammensatt detektor 45 som omfatter detektorene 4, 5 og 14 i samsvar med fig. 7. Veien for avlesningsstrålen 47 og adressestrålen 48 omfatter f.eks. en elektrooptisk modulator 41 resp. 43. Modulatorene er styrt slik at avlesningsstrålen blokkeres først,og adressestrålen passerer slik at det er mulig å adressere en spesiell gruppe spor. Deretter blokkeres adressestrålen,og avlesningsstrålen slipper gjennom slik at avlesning kan foretas.

Adresseflekkene på informasjonsstrukturen kan være runde flekker. Det er imidlertid også mulig å anvende rektangulære flekker hvor flekkens lengderetning er anordnet i sporretningen og lengden av flekken er vesentlig større enn bredden. I det tilfelle kan en vesentlig større del av informasjonsstrukturen utnyttes, slik at lokal unøyaktighet i strukturen vil ha liten innvirkning på adressesignalet.

Beskrivelsen ovenfor er gjort på basis av en rund skiveformet opptegningsbærer, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. Oppfinnelsen kan også anvendes på alle opptegningsbærere med optisk avlesbar informasjonsstruktur som består av et antall spor, f.eks. urunde lagringskort. Uttrykket "radial retning"

i beskrivelsen ovenfor må da erstattes med"sideveis retning av sporet'.'.

Claims (11)

1. Opptegningsbærer med optisk avlesbar informasjonsstruktur som er opptegnet i spor, karakterisert v e d at avstanden mellom sporene varierer med en amplitude som er mindre enn den midlere avstand mellom sporene.

2. Opptegningsbærer ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom sporene varierer periodisk.

3. Opptegningsbærer ifølge krav 1, karakterisert ved at informasjonsstrukturen består av et antall grupper av spor, og at avstanden mellom sporene i en gruppe er den samme, mens disse avstander varierer mellom etter hverandre følgende grupper av spor.

4. Apparat for avlesning av en opptegningsbærer ifølge krav 1, 2 eller 3, omfattende en strålingskilde som leverer en avlesningsstråle og et objektivsystem for via opptegningsbæreren å projisere avlesningsstrålen på et strålingsfølsomt detektorsystem som omformer avlesningsstrålen som er modulert av informasjonsstrukturen til et elektrisk signal, karakterisert ved en ekstra strålingskilde som leverer minst en adressestråle hvis adresseflekk på informasjonsstrukturen dekker et antall spor som tilnærmet er lik kvotienten av den midlere sporavstand og amplituden av sppravstandsvaria- sjonen, og for hver adresseflekk er det anordnet to hjelpedetektorer i strålingsveien for vedkommende adressestråle som er avbøyet i en første orden av informasjonsstrukturen i en retning på tvers av sporretningen.

5. Apparat ifølge krav 4, hvor hjelpestrålifigskilden leverer én adressestråle, karakterisert ved at adresseflekken beveges periodisk over sporene på tvers av disse, og at amplituden av den periodiske bevegelse er mindre enn adresseflekkens dimensjon på tvers av sporretningen.

6. Apparat ifølge krav 1, hvor hgélpestrålingskilden leverer to adressestråler, karakterisert ved at de to adresseflekker på informasjonsstrukturen forskyves på tvers av sporretningen et stykke som er tilnærmet lik en kvart periode av sporavstandsvariasjonen.

7. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at adressestrålene passerer objektivsystemet i avstand fra dets optiske akse.

8. Apparat ifølge krav 4, karakterisert v e d at det i strålingskildens strålingsvei er anordnet et stråleoppdelende element for dannelse av en avlesningsstråle og minst en adressestråle, at det i avlesningsstrålens og adressestrålens veier er anordnet styrbare stråleavbrytnings-elementer, og at det i adressestrålenes veier er anordnet strålingsreflekterende elementer for å rette adressestrålene på objektivsystemet.

9. Apparat ifølge krav 4,. karakterisert v e d at hjelpestrålingskilden leverer minst en adressestråle med en bølgelengde som avviker fra avlesningsstrålens, og at adressestrålenes veier omfatter et bølgelengdeavhengig element for å rette adressestrålene på objektivsystemet og adressestrålene som kommer fra informasjonsstrukturen på de tilhørende detektorer.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert v e d at hgélpestrålingskilden består av en punktformet kilde bak hvilken er anordnet en plate som for størstedelen er strålingsgjennomtrengelig og er forsynt med to adskilte områder med Fresnel-ringer ved hvis hjelp adressestrålene dannes.

11. Apparat ifølge krav 4, karakterisert v e d at adresseflekkene er rektangulære hvis langsider strekker seg i sporretningen og er flere ganger større enn kortsidene.