NO761738L - - Google Patents

Description

Belagt TiO^- pigment og fremgangsmåte ved fremstilling derav

Behandling av titandioxydpigment (TiC>2) i form av rutil eller anatas med hydratiserte oxyder, spesielt siliciumdioxyd og aluminiumoxyd, er kjent for erholdelse av kritnings-motstand og misfarvning i malinger, god ugjennomskinnelighet i papir og god dekkevne i matte malinger. Siliciumdioxyd påføres vanligvis på pigmentet ved utfelling fra natriumsilicat med syre i en vandig oppslemning av pigmentet. De erholdte pigmenter med- et tett, dvs. ikke-porøst, belegg av siliciumdioxyd har god varighet, men gir ikke en så høy dekkevne som ønsket er for en rekke malinger. Påføring av et løst, dvs. porøst, aluminiumoxyd på TiC>2 belagt med tett siliciumdioxyd forbedrer dispergerbarheten til det med tett siliciumdioxyd belagte TiOg uten at dette går ut over varigheten, men det fåes ikke noen betydlig forbedring av dekkevnen til det med tett siliciumdioxyd belagte TiC^ • En påføring av et porøst belegg i det vesentlige bestående av aluminiumoxyd og siliciumdioxyd på titandioxydpigmenter gir et belagt pigment som vanligvis har en bedre dekkevne enn de med tett belegg forsynte pigmenter, men med en lavere varighet enn ønsket er for en rekke anven-delser.

Det tilveiebringes ved oppfinnelsen et Ti02~pigment som er belagt på en slik måte at det fås en kombinasjon av varigheten for tette siliciumdioxydbelegg og dekkevnen for løse, hydratiserte belegg.

For beskrivelsen heri betyr pigment at materialet er pulverformig og har en god hvithet med en gjennomsnittlig par-tikkeldiameter på 0,15 - 0,3 ym.

Oppfinnelsen angår således et belagt Ti02-pigmént som er særpreget ved at det i det vesentlige består av eh kjerne av TiC^-pigment, et tett, indre belegg av 1 - 10 vekt% tett, amorft siliciumdioxyd, beregnet som Si02og basert på vekten av Ti02-pigmentet, og 0 - 5 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som A12<C>>2 og basert på Ti02-pi.gmentet, og et porøst, ytre belegg av porøst siliciumdioxyd og aluminiumoxyd, idet det porøse siliciumdioxyd er tilstede i en mengde av 0,5 - 15 vekt%, beregnet som Si02og basert på TiO-j-pigmentet, og aluminiumoxydet er tilstede i en mengde av 0,5 - 11 vekt%, beregnet som A12C>2og basert på Ti02-pigmentet.

Den foretrukne mengde av tett, amorft siliciumdioxyd

i det tette, indre belegg er 3,5 - 6 vekt%. Når aluminiumoxyd er tilstede i det tette, indre belegg, er den foretrukne mengde 1 - 3 vekt%. I det porøse, ytre belegg foretrekkes det at 5-10 vekt% porøst siliciumdioxyd og 5 - 10 vekt% aluminiumoxyd er tilstede.

Det tilveiebringes ved oppfinnelsen også en fremgangsmåte ved fremstilling av det foreliggende belagte Ti02-pigment, og fremgangsmåten er særpreget ved at (i) pH til en vandig oppslemning av Ti02~pigment reguleres til 9 - 10, (ii) en vandig oppløsning av et oppløselig silicat tilsettes til oppslemningen i en mengde beregnet til å gi 1-10 vekt% siliciumdioxyd, beregnet som Si02og basert på Ti02-pigmentet, (iii) en fortynnet, vandig syreoppløsning tilsettes langsomt til oppslemningen inntil oppslemningens pH er 6 - 7,7, ' (iv) en vandig oppløsning av et oppløselig silicat tilsettes til oppslemningen som holdes på en pH av 5 - 9,

i en mengde beregnet til å gi 0,5 - 15 vekt% siliciumdioxyd, beregnet som Si02og basert på Ti02-pigmentet, (v) en vandig oppslemning av et oppløselig aluminat tilsettes til oppslemningen som holdes på en pH av 4 - 9, i en mengde, beregnet

til å gi .0,5 - 11 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som A^O^ og basert på TiC^-pigméntet, (vi) oppslemningens pH reguleres til 7 - 9, og (vii) det erholdte belagte Ti02~pigment sepa-reres fra oppslemningen.

For å innføre aluminiumoxyd i det indre belegg om-fatter den ovenfor beskrevne fremgangsmåte det ytterligere

trinn (iiia) at det til oppslemningen etter trinnet (iii) og før trinnet (iv) tilsettes en vandig oppløsning av oppløselig

aluminat i en mengde beregnet til å gi 0,5 - 5 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som Al^^ og basert på Ti02-pigmentet, mens oppslemningens pH holdes på 6 - 9.

Rekkefølgen av fremgangsmåtetrinnene (iv) og (v) er ikke av spesielt avgjørende betydning da et egnet belagt pigment fåes når rekkefølgen av disse trinn snus eller trinnene utføres samtidig.

Selv om modningen av oppslemningen på de forskjellige trinn under den foreliggende fremgangsmåte ikke er av avgjøren-de betydning for oppnåelsen av gode pigmentegenskaper, kan oppslemningen, for anvendelse hvor modning vurderes som ønsket, modnes f.eks. ved en temperatur av minst 40° C, fortrinnsvis minst 70° C, i minst 15 minutter, fortrinnsvis minst 30 minutter, etter hvilke som helst av eller alle prosesstrinn (i), (iii) , (iv) og (v)..

Utgangstitandioxydpigmentet kan fremstilles ved damp-faseoxydasjon av TiCl^ved høy "temperatur, dampfasehydrolyse av TiCl4 eller hydrolyse av med kolloidale kim forsynte svovel-syreoppløsninger av titanhoIdige råmaterialer, som ilmenitt. Hydrolysatet fra svovelsyreprosessen må vaskes og kalsineres for å utvikle den krystallinske egenskap og partikkelstørrelse som er nødvendig for de gode lysspredningsegenskaper til pigmentet. Temperaturen til oppsleinnlngen som behandles, kan variere fra værelsetemperatur til over 90° C, men det foretrekkes at temperaturen er 80 - 90° C. Oppslemningen bør omrøres under utfel-ningen både av siliciumdioxyd og aluminiumoxydet for å sikre en generell jevnhet for pH-betingelsene innen de angitte områder.

Et hvilket som helst oppløselig siliciumdioxyd kan anvendes ved^^utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte, omfattende natrium-kaliumsilicat. Handelstilgjengelige, vann-oppløselige natriumsilicater med høye vektforhold Si02/Na20

av 1,6 - 3,75 og med et varierende faststoffinnhold av 32 -

54 vekt% med eller uten ytterligere fortynning er de mest praktiske å anvende. For å påføre tett, amorft siliciumdioxyd på Ti02~pigmentet må oppslemningen være basisk under tilsetningen av den effektive andel av det oppløselige siiicat, for

deretter langsomt å surgjøres i løpet av fortrinnsvis minst

4 5 minutter inntil en pH av.6 - 7 nåes. For påføring av et porøst siliciumdioxyd på det belagte pigment bør oppslemningen fortrinnsvis være sur under tilsetningen av den effektive andel av det oppløselige silikat. Den anvendte, syre kan være en .hvilken som helst syre, som HCl, H2S04, HNO^' eller H^PO^med en tilstrekkelig høy dissosiasjonskonstant til å utfeile siliciumdioxyd og anvendt i en tilstrekkelig mengde til å holde oppslemningen sur. Slike forbindelser som TiOSO^eller TiCl^som hydrolyseres under dannelse av en syre, kan også anvendes. Isteden for å tilsette hele syremengden først kan det oppløselige silikat og syren tilsettes samtidig så lenge oppslemningens surhet fortrinnsvis holdes på en pH under . ca. 7,5.

Aluminiumoxydet i det indre belegg eller i det ytre belegg må utfelles ved en pH av 4 - 9. For å unngå å utsette det behandlede pigment for for sterke sure eller alkaliske be-tingelser foretrekkes en pH av 6 - 8. Det foretrekkes ifølge oppfinnelsen å tilsette ca. 75 % av den samlede mengde av det ønskede aluminiumoxyd i form av natriumaluminat, mens oppslemningens pH holdes på 6 - 8. Resten av natriumaluminatet kan tilsettes slik at oppslemningens pH kan stige til 8-9.

Den foreliggende fremgangsmåte kan anvendes for pigmenter som på forhånd er blitt behandlet med oxyder, som titandioxyd, men tilstedeværelsen av slike oxyder er ikke av avgjørende betydning for å oppnå fordelene ved den foreliggende oppfinnelse. Etter behandlingen ved den foreliggende fremgangsmåte utvinnes pigment på kjent måte, omfattende nøytralisering av oppslemningen hvis nødvendig, filtrering, vasking, tørking og ofte en tørr nedmaling, som mikronisering. Det er imidler-tid ikke nødvendig å foreta en tørking da en tykk oppslemning av produktet kan anvendes direkte for fremstilling av emul-sjonsmalinger hvori vannet utgjør den flytende fase. Det fås ved den foreliggende fremgangsmåte titandioxydpigmenter med god dekkevne og god varighet både for innendørs og utendørs anvendelse.

I de nedenstående eksempler ble forsøksresultatene erholdt ved hjelp av de nedenfor beskrevne metoder.

Syreoppløseligheten til de belagte Ti02-pigmenter ifølge oppfinnelsen måles ved å oppslutte en på forhånd fast-satt mengde belagt pigment i. svovelsyre og ved spektrofoto-metrisk. å sammenligne det belagte pigment med en standard Ti02-prøve behandlet på lignende måte. Den spektrofotometriske standardkurve fås som følger: En standard oppløsning fremstilles ved å oppløse 15 g ammoniumsulfat og 1,0118 g Ti02som inneholder 98,83 vekt% Ti02, i 20 ml 66° Bé 'svovelsyre med fortynning til 800 ml med vann. 80 ml av svovelsyreoppløs-ningen tilsettes deretter til denne oppløsning.' Etter at den erholdte oppløsning er blitt avkjølt til værelsetemperatur, fortynnes den til 1 liter med vann. Oppløsningen inneholder 0,001 g Ti02pr. ml og bør få henstå i 1 uke før den anvendes.

Prøver på .2, 4, 6 og 8 ml av den ovenfor fremstilte standard oppløsning blandes hver med 10 ml 30 %-ig hydrogenperoxyd og fortynnes til 100 ml med 10 %-ig svovelsyre. Etter henstand i 1 time avleses oppløsningenes absorpsjonsgrad ved anvendelse av et spektrofotometer av modell Beckman Model DK, DU eller B mot en referanseoppløsning fremstilt ved å fortynne 10 ml 30 %-ig hydrogenperoxyd til 100 ml med 10 %-ig svovelsyre, ved 4 00 nm under anvendelse av 10 mm celler. En kurve for titanperoxydkonsentrasjonen i mg/l mot den optiske tetthet trekkes opp for disse prøver.

For å bestemme de belagte Ti0^ 0-pigmenters oppløselig-het i syre tilsettes 0,2 g belagt Ti02~pigment under omrøring til 10 ml 66° Bé svovelsyre ved,175° C. Pigmentet oppsluttes 1 1 time ved 175° C. Etter oppslutningen bråkjølés prøven ved å helles over i knust is av destillert vann. Prøven fortynnes . til 100 ml med vann og filtreres. 10 ml av filtratet blandes med 2 ml 30 %-ig hydrogenperoxyd og fortynnes tii 25 ml med 10 %-ig svovelsyre.- Etter 1 time avleses prøvens absorpsjonsgrad mot en referanseoppløsning fremstilt ved fortynning av 2 ml 30 %-ig hydrogenperoxyd til 25 ml med 10 %-ig svovelsyre.

Konsentrasjonen av oppløselig Ti02bestemmes fra den ovenfor fremstilte spektrofotometriske standardkurve for den målte optiske tetthet, og prosenten av oppløselig Ti02, dvs. oppløselig syre, beregnes ved å dividere konsentrasjonen av oppløselig Ti02med 8.

Yed farvekraftprøven sammenlignes grønnrefleksjonen for malinger som inneholder det samme forhold mellom TiC^-pigment og farvegel. Selv om en hvilken som helst brekkfarve kan anvendes for denne prøve-, foretrekkes, grønne eller blå brekkfarver fordi øyet er mer ømfintlig overfor.forandringer ,i farvekraften med disse farver. Brekkfarvegelen fremstilles ved å blande de følgende bestanddeler: Destillert vann..

77,6 vektdeler, "Monastral"-grønt B som er et handelstilgjengelig organisk pigment 20,0 vektdeler, og hydroxyethylcellulose 2,4 vektdeler. 10 g av den ovenfor beskrevne brekkfarvegel blandes med 100 g maling. Malingen er en vanlig vannbasert innendørs emulsjonsmaling inneholdende 0,36 kg TiC^-pigment pr. liter,

ca. 0,19 kg strekkpigment pr. liter og ca. 0,20 kg vinyl-acetatethylenemulsjon pr. liter. Malingens pigmentvolumkonsentrasjon er ca. 50 %. Det i standardmalingen anvendte TiC^-pigment er et handelstilgjengelig TiC^-pigment fremstilt ved oxydasjon av TiCl^i dampfase og behandlet med A^O^og- SiC>2

ved fremgangsmåten beskrevet i US patentskrift nr. 3 591 398. Dette TiC^-plgroent som er betegnet som Kontrolll-ID i tabell I, består i det vesentlige av 87,6 vekt% 'TiC^/ 6,2 vekt% A1203

og 6,2 vekt% SiO.^ t basert på vekten av den behandlede pigment.

En film av fremstilt maling trekkes ut på hvitt, lakkert papir under anvendelse av et utstryknihgsblad med en klaring på 0,020 cm. Filmen tørkes i minst 2 timer. Den tør-rede films, refleksjon måles med et refleksjonsmåleapparat av typen "Neotec Du-Color" modell 220 under anvendelse av et grønnfilter.oFra denne refleksjonsverdi,Ræ, beregnes forholdet mellom absorpsjonskoeffisienten, K, og spredningskoeffi-sienten, S, ved anvendelse av Kubelka-Munk-tabellen (D.B. Judd og G. Wyszecki, "Color in Business, Sicence, and Industry",

John Wiley, Dr. Sans, 1963, tillegg D). Verdier utenfor det

i tabellen viste område kan beregnes ved hjelp av den følgende lingning:

For å uttrykke farvekraften relativt gis standarden en farvekraftverdi på 100. Prøvens relative verdi beregnes som følger:

Dekkraften ved innendørs anvendelse bestemmes ved å anvende en vanlig vannbasert innendørs emulsjonsmaling inneholdende 0,36 kg Tio2-pigment pr. liter, ca. 0,19 kg silikatstrekkpigmenter pr. liter og ca. 0,2 0 kg vinylacrylharpiks-bindemiddel pr. liter i en vandig emulsjon. Malingens Ti02-pigmentvolumkonsentrasjon er ca. 49 %,. og de øvrige 51 vol% faststoffer består i det vesentlige av silikatstrekkpigmenter og bindemiddel. Det Ti02-pigment som anvendes i den standard innendørs maling, er det handelstilgjengelige Ti02-pigment som anvendes for farvekraftprøven beskrevet ovenfor.

Dekkevnen ved utendørs anvendelse bestemmes ved anvendelse av en vanlig utendørsmaling og et handelstilgjengelig Ti02-pigment dannet ved oxydasjon av TiCl^ i dampfase og behandlet med tett, amorft siliciumdioxyd og aluminiumoxyd ved fremgangsmåten beskrevet i US patentskrift nr. 3 437 502.

Dette standard utendørs Ti02-pigment som i tabell I er betegnet som "Kontroll-UD", består i det vesentlige av 92,6 vekt% Ti02, 5,5 vekt% tett, amorft siliciumdioxyd, beregnet som Si02 / og.1,9 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som Al20^.

Den anvendte vanlige utendørsmaling er.en vannbasert emulsjon inneholdende ca. 0,30 kg Ti02-pigment pr. liter, ca. 0,24 kg magnesiumsilicatstrekkmiddel,(talkum) pr. liter og ca. 0,55 kg av en acrylemulsjon (50 vekt% faststoffer) pr. liter. Malingens Ti02-pigmentvolumkonsentrasjon er ca. 18,5 %, og den samlede pigmentvolumkonsentrasjon er ca. 40 %.

En film av fremstilt maling trekkes ut på et kart av typen "Morest Chart Form 09" som er et glanset papirkart med'sorte og hvite områder, under anvendelse av et utstryknings-blad med en klaring på 0,0064 cm, ved en relativ fuktighet på 50 % og en temperatur på 22° C. Når filmen er tørr, måles refleksjonene over de hvite og sorte bakgrunner ved' anven- deise, av et refleksjonsmåleapparat av typen "Neotec Du-Color Model 2 20" under anvendelse av et grønnfilter. En avlesning tas for hver av to "hvite" og "sorte" seksjoner på hvert av fire kart.

Spredningsevnen.(SX) bestemmes ved anvendelse av de ovenfor målte refleksjoner ved hjelp av det egnede Kubelka-Munk-ugjennomskinnelighetskart (D.B. Judd, "Optical Specifi-cation of Light Scattering Materials", Journal of Research of the. National. Bureau of Standards, 19_, 1937, s. 287).

Den relative dekkevne (H.P.) for prøvene betegnes ved hjelp av følgende ligning:

Det titandioxyd som anvendes i alle nedenstående eksempler, er fremstilt ved oxydasjon av titantetraklorid i dampfase. De prosenter som er angitt for aluminiumoxyd og siliciumdioxyd og som det henvises til nedenfor og ellers i beskrivelsen, er vektprosenter basert på vekten av TiC^-pigmentet og er beregnet som .hhv. SiC>2 og AI2O3dersom intet annet er angitt.

Bestemmelsen av kritnings/falmingstallet utføres i overensstemmelse med den metode som er beskrevet av W.H. Daiger og W.H. Madson i vol. 39, juli 1967 av Journal of Paint Technology, s. 399 - 410. Nærmere bestemt ble de prøver som ble anvendt for erholdelse av de heri angitte resultater, ut-ført med malinger med følgeride sammensetning:

Disse bestanddeler males i en roterende glasskrukke inneholdende 400 g 1,27 cm glasskuler i ca. 42 timer, og den erholdte maiing sprøytes uten reduksgon på aluminiumpaneler for eksponeringsprøver. Kontrollpaneler fremstilt ved anvendelse av det standard utendørs pigment beskrevet ovenfor, plasseres i hvert sett for eksponering.

Nedbrytning ved eksponering gjør at den blå farve blir hvit på grunn av kritning. Nedbrytningsgraden måles ved å notere den røde refleksjon med forskjellige mellomrom. Den røde refleksjon øker etter hvert, som kritningen finner sted. For å bestemme de angitte indekstall eksponeres panelet utendørs inntil instrumentet gir en fast avlesning som valg-fritt er satt for å antyde en veldefinert kritningsgrad. Kritnings/falmnings-tallet er forholdet mellom de tidsenheter som er nødvendige for at prøven skal nå denne refleksjon, dividert med de tidsenheter som er nødvendige for kontrollen, multiplisert med 100. Det anvendte instrument er et spektrofotometer som ér innrettet for avlesning av lysintensitet re-flektert fra paneloverflaten gjennom et rødt filter med en toppgjennomslipning ved ca. 5760 Å.

Eksempel 1 - 18 og kontrolleksempler

3000 g TiC^-pigment oppslemmes i tilstrekkelig vann til å gi 300 g Ti02 pr. liter. Oppslemningen oppvarmés til 90° C, og pH reguleres til 9,5 med en 50 %-ig vandig oppløs-ning av natriumhydroxyd. Ved denne temperatur tilsettes en oppløsning^av natriumsilicat (vektforhold Si02/Na20 3,25/1) med en konsentrasjon av 400 g Si02pr. liter gradvis og under omrøring i en tilstrekkelig mengde til å gi den i tabell I gjengitte prosent av Si02- Mens temperaturen opprettholdes på ca. 90° C, tilsettes en 10 vekt%-ig vandig oppløsning av H2SO^til oppslemningen i løpet av ca. 1 time inntil oppslemningens pH synker til 7,3 - 7,6. Deretter tilsettes ytterligere natriumsilicatoppløsning•(som beskrevet ovenfor) til oppslemningen i en tilstrekkelig mengde til å gi den i tabell I. gjengitte prosent porøst Si02. Under tilsetningen av

natriumsilicatoppløsningen holdes, oppslemningens pH på 5 - 7 ved samtidig tilsetning av 96 % H^SC^. Etter tilsetningen får oppslemningen henstå i 30 minutter. Deretter tilsettes 96 %-lg svovelsyre og en natriumaluminatoppløsning inneholdende 383 g AI2O3 pr. liter samtidig i slike mengder.at oppslemningens pH holdes på 6 -8. Natriumaluminatoppløsningen tilsettes i en tilstrekkelig mengde til å gi den i tabell I gjengitte prosent A^O^. Oppslemningens pH reguleres deretter til 7,5 - 8,0. Pigmentet utvinnes ved filtrering, vasking, tørking ved

ca. 120° C og mikronisering. De således fremstilte pigmenters egenskaper og kontrollpigmentenes egenskaper er gjengitt i tabell I.

Eksempler 19 - 2 6

4000 g TiO2-pigment oppslemmes i tilstrekkelig vann til at det fås en konsentrasjon på 300 g Ti02pr. liter. Oppslemningen oppvarmes til 90° C, og pH reguleres til 9,5 med en 50 vekt%-ig vandig oppløsning av natriumhydroxyd. Ved denne

. temperatur tilsettes en natriumsilicatoppløsning som beskrevet i eksempel 1, med en konsentrasjon på 200 g Si02pr. liter gradvis og under omrøring i en tilstrekkelig mengde til å gi den i tabell II gjengitte prosent siliciumdioxyd. Mens temperaturen holdes på ca. 90° C, tilsettes en 5 vekt%-ig vandig oppløsning av t^SO^til oppslemningen i løpet av ca. 2 timer inntil oppslemningens pH synker til 7,3 - 7,6. Oppslemningen holdes på.en temperatur av ca. 90° C i 30 minutter. Deretter tilsettes 50 %-ig svovelsyre og en natriumaluminatoppløsning inneholdende 370 g A^O-j pr., liter samtidig i slike mengder at oppslemningens pH holdes på 8-9. Natriumaluminatoppløsnin-gen tilsettes i en tilstrekkelig mengde til å gi den i den tredje kolonne av tabell II gjengitte prosent Al2°3'Deretter tilsettes ytterligere natriumsilicatoppløsning som beskrevet ovenfor til oppslemningen i én tilstrekkelig mengde til å gi den i tabell II gjengitte prosent porøst Si02- Under tilsetningen av natriumsilicatoppløsningen holdes oppslemningens pH på 8 - 9 ved samtidig tilsetning av 50 %-ig H2S04. Til den ytterligere mengde A^O-^som er angitt i den femte kolonne i tabell II, tilsettes 50 %-ig svovelsyre og natriumaluminat-

oppløsning som beskrevet ovenfor samtidig i. slike mengder at oppslemningens pH holdes på 8 *- 9. Deretter modnes oppslemningen i 30 minutter ved ca. 90° C. Oppslemningens pH reguleres deretter til ca. 7. Pigmentet utvinnes på den i eksempel 1 beskrevne måte. Alle pigmenter hadde god dekkevne i henhold til innendørs og utendørs standarder. Syreoppløselig-heten og kritnings/falmningstallet for de således fremstilte pigmenter er gjengitt i tabell II.

Claims (14)

1. Belagt Ti02 -plgment, karakterisert ved at det i det vesentlige består av en kjerne av Ti02 av pigmentkvalitet, et tett, indre belegg av 1 - 10 vekt% tett, amorft siliciumdioxyd, beregnet som Si02 og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, og 0 - 5- vekt% aluminiumoxyd, beregnet som A12 03 og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, og et porøst, ytre belegg av porøst siliciumdioxyd og aluminiumoxyd, idet det porøse siliciumdioxyd er tilstede i en mengde av 0,5 - 15 vekt%, beregnet som Si02 og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, og aluminiumoxydet er tilstede i en mengde av 0,5 - 11 vekt% , beregnet som A^O^ og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet.

2. Pigment ifølge krav 1, karakterisert ved at det tette, amorfe siliciumdioxyd i det indre belegg er tilstede i en mengde av 3,5 - 6 vekt%.

3. Pigment ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at aluminiumoxydet i det indre belegg er tilstede i en mengde av 1 - 3 vekt%.

4. Pigment ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det porøse siliciumdioxyd i det ytre belegg er tilstede i en mengde av 5 - 10 vekt% og at aluminiumoxydet i det ytre .belegg er tilstede i en mengde av 5 - 10 vekt%.

5. Pigment ifølge krav 1 -4, karaktéri-s e r t ved at det tette, amorfe siliciumdioxyd i det indre belegg er tilstede i en mengde av ca. 3,5 vekt%, aluminiumoxydet i det ytre belegg er tilstede i en mengde av ca. 5> 25k vekt%, og det porøse siliciumdioxyd i det ytre belegg er tilstede i en mengde av ca. 5 vekt%.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av et belagt Ti02~ pigment ifølge krav 1-5, karakterisert ved de trinn at (i.)- pH for en vandig oppslemning av Ti02 av pigmentkvalitet reguleres til 9-10, (il) en vandig oppløsning av oppløselig silicat tilsettes. til oppslemningen i. en mengde beregnet til å gi. 1 - 10 vekt% siliciumdioxyd, beregnet som Si02 og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, (iii!L en fortynnet, vandig syre tilsettes langsomt til oppslemningen til dens pH er 6 - 7,7, (iv) en vandig oppløsning av et oppløselig silicat tilsettes til oppslemningen som holdes på en pH av 5 - 9, i en mengde beregnet til å gi 0,5 - 15 vekti siliciumdioxyd, beregnet som Si02 og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, (v) . en vandig oppløsning av et oppløselig. aluminat tilsettes til oppslemningen som holdes på en pH av 4 - 9, i en mengde beregnet til å gi 0,5 - 11 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som A^O^ og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet, (vi) oppslemningens pH reguleres til 7 - 9, og (vii) det erholdte belagte Ti02~ pigment skilles fra oppslemningen .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at etter trinn (iii) og før trinnet (iv) utføres det ytterligere trinn (iiia) at det til oppslemningen som holdes på en pH av 6 - 9, tilsettes en vandig oppløsning av et oppløselig aluminat i en mengde beregnet til å gi 0,5 - 5 vekt% aluminiumoxyd, beregnet som Al-j O^ og basert på det nevnte Ti02 av pigmentkvalitet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i trinnet (iii) tilsettes en fortynnet, vandig syre med en normalitet på under ca. 4.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6-8, karakterisert ved at den vandige oppslemning av Ti02 av pigmentkvalitet oppvarmes til en temperatur av 80 - 90° C før trinnet (1) .

10. Fremgangsmåte ifølge, krav 6-9, karakterisert ved at den vandige oppslemning av Ti02 av pigmentkvalitet holdes på en temperatur av 80 - 90° C under trinnene (i.)., (li) og (iii.) .

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at oppslemningen modnes i. minst 30 minutter før trinnet (v)..

12. Fremgangsmåte ifølge krav ll, . karakterisert ved at oppslemningen etter trinnet (iii) modnes.i minst 30 minutter ved ca. 90° C mens oppslemningens pH holdes på 6 - 7,7.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at oppslemningens pH i trinnet (iii) er 7,3 - 7,6,. i trinnet (iv) 5 - 7, i trinnet (v) 6 - 8 og i trinnet (vi) 7,5 - 8,0.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10,. karakterisert ved at oppslemningens pH i trinnet (iii)' er 7,3 - 7,6, i trinnet (iv) 8 - 9, i trinnet (v) 8 - 9 og i trinnet (vi) ca.

7.