NO761680L

NO761680L -

Info

Publication number: NO761680L
Application number: NO761680A
Authority: NO
Inventors: S P Valayil
Original assignee: M & T Chemicals Inc
Priority date: 1975-05-16
Filing date: 1976-05-14
Publication date: 1976-11-17
Also published as: GB1503885A; JPS51140842A; AU498882B2; ZA762380B; IT1069754B; ES447771A1; BR7603041A; FR2311110B1; SE7605289L; BE841707A; FR2311110A1; DE2620963A1; NL7605210A; AU1403876A

Description

Den foreliggende oppfinnelse går ut på forbedrede fremgangsmåter og badsammensetninger til fremstilling av galvaniske utfellinger ay jernlegeringer med nikkel eller nikkel og kobolt. Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på bruk av en ny tilsetning til forbedring av galvanisk plettering med jernholdige legeringer av nikkel eller nikkel og kobolt.

Som følge av at jern og jernsalter er meget billigere enn nikkel og kobolt;og disses salter, vil det være meget ønskelig galvanisk å kunne utfelle legeringer av nikkel eller nikkel og kobolt med jern hvor jerhinhholdet er betydelig, for på denne måte å redusere material-kostnadene. Det er funnet at av de to vanlige former for jern med

2+ 3+

forskjellig verdighet, nærmere bestemt Fe og Fe , er ferroformen (Fe 2+) den beste ved plettering med disse legeringer, skjønt badene i alminnelighet kan tåle lave konsentrasjoner av treverdig jern. Pro-blemet med plettering med disse jernlegeringer har imidlertid vært at Fe^+, som følge av at det foreligger i for høye konsentrasjoner som kan oppstå ved luftoksydasjon eller anodisk oksydasjon av Fe 2+, er tilbøyelig til å utfellés som basiske salter som ikke bare i ønsket stor grad er tilbøyelige til å tilstoppe anodeposer og filtre, men også samutfelles slik at utfellingene blir utilfredsstillende. Slike utfellinger kan oppvise uklarheter eller lokalt matte områder, spesielt på "hylle"-områder, og hvis konsentrasjonen av suspendert basisk ferrisalt er usedvanlig høy, kan der fås en generell dannelse av små forhøyninger (micro-mourid formation) som ofte betegnes som "appelsinskall<0>. Dette problem med utfelling av basiske ferrlsalter har derfor hittil gjort det meget vanskelig å beherske en industriell galvanisk utfelling av legeringer av jern méd nikkel eller med nikkel.og kobolt.

For å overvinne de problemer som er knyttet til dannelsen av basiske ferrisaltutfellinger, kan man gå to veier. Den ene går ut på å anvende et reduserende middel som forsøker å beholde hovedsakelig alt jernet som Fe 2+. Skjønt der foreligger slike reduksjonsmidler, er de fleste tilbøyelige til å være ustabile, danne skadelige reduksjons-produkter eller ugunstig påvirke egenskapene av de galvanisk utfelte belegg eller den generelle styring med og ytelse av badet.

En annen måte ville være å innlemme i pletteringsbadet en tilsetning som vil gjøre Fe 3+ oppløselig ved kompleksdannende eller chelatdannende virkning. For å kunne benyttes i praksis, vil en slik tilsetning måtte ha følgende egenskaper: 1. Den må være relativt stabil mot elektrolyse, dvs. mot reduserende (katode) og oksyderende (anode) betingelser. 2. Den må være forenlig med andre tilsetninger som anvendes hver for seg eller i kombinasjon som kornforfinende tilsats eller glanstilsats, dvs. at den ikke ugunstig må påvirke ytelsen av disse øvrige tilsetninger. 3. Den må være relativt billig og ikke kritisk med hensyn til tillatte konsentrasjonsgrenser. 4. Den må tåle temmelig store fluktuasjoner i konsentrasjonen av Fe i badet.

Der finnes noen kompleksdannende forbindelser som kan ha enkelte av de ovennevnte egenskaper, men man finner vanligvis at de mangler de øvrige egenskaper.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å forbedre galvaniske utfellinger av legeringer av nikkel og jern og av nikkel, kobolt og jern. En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å skaffe fremgangsmåter og pletteringsbad til fremstilling av skikkelige galvaniske utfellinger som inneholder jern og nikkel eller jern, nikkel og kobolt, i et vidt konsentrasjonsområde for tilsetningene uten vesentlig utfelling av basiske ferrisalter. Samtidig tillater oppfinnelsen plettering av nikkel og/eller kobolt med et meget lavt jerninnhold (stort sett godt under 1 vektprosent, f.eks. 0,025%) i den galvaniske utfelling som følgé av jernforurensninger i badet.

Et foretrukket område for jerninnholdet er 1-70% og et meget foretrukket område er 5-50% jern i utfellingen.

Det er oppdaget at monosakkarider, oligosakkarider og polysakkarider har ønskelige egenskaper, idet de kan oksyderes og har kompleksdannende virkning på treverdig jern.

Den foreliggende oppfinnelse går således ut på en fremgangsmåte til fremstilling av en galvanisk utfelling som inneholder nikkel og/eller kobolt, og som også inneholder jern, omfattende å føre strøm fra en anode til en katode gjennom en vandig, sur pletteringsopp-løsning inneholdende nikkel-, kobolt- og/eller jernforbindelser som skaffer kobolt-, nikkel- og jernioner til galvanisk utfelling av

kobolt, nikkel og legeringer herav og også jernlegeringer av kobolt og/eller nikkel,karakterisert vedat der i oppløsningen foreligger

minst en virksom mengde borsyre og minst en forbindelse fra gruppen monosakkarider, oligosakkarider og vannhydrolyserbare polysakkarider

i en konsentrasjon alene eller i kombinasjon på 2-100 g/l og i en prlode som er tilstrekkelig til dannelse av en skikkelig galvanisk metallutfelling på katodeoverflaten. Sakkaridene reduserer det

uønskede treverdige jern til toverdig jern og hindrer også oksydasjon av toverdig jern til treverdig jern. Denne reduksjonsevne skyldes stort sett nærværet av aldehyd- eller keto-grupper i disse sakkarider.

3+ Videre danner sakkaridene sammen med Fe sterke komplekser som for-blir i oppløsning.

Typiske eksempler på de nevnte sakkarider er:

Monosakkarider;

Glukose, fruktose, xylose, arabinose, mannose, erytrose, glyceraldehyd etc.

Ollgosakkarider:

Maltose, cellobiose, gentiobiose etc.

Polysakkarider;

Laktos©, stivelse, cellulose.

Badene kan inneholde en effektiv mengde av en eller flere av

de følgende tilsetninger:

a) primær glanstilsats

b) sekundær glanstilsats

c) sekundær hjelpeglanstilsats, og"V

d) antigropdannende middel.

De underlag som de nikkel-, kobolt-, nikkel/kobolt-, nikkel/

jern- eller nikkel/kobolt/jern-holdige galvaniske utfellinger ifølge den foreliggende oppfinnelse kan påføres på, kan være av metall eller

metall-legeringer av den art som vanligvis forsynes med galvaniske utfellinger og benyttes i faget, f.eks. nikkel, kobolt, nikkel/kobolt, kobber, tinn, messing etc. Andre typiske underlagsaretaller som gjen-stander som skal pletteres, fremstilles fra, omfatter jernholdige metaller, f.eks. stål, kobber, tinn og tinnlegeringer, f.eks. med bly, legeringer av kobber, f.eks. messing, bronse etc, og zink, spesielt 1 form av støpestykker av zink, og alle disse metaller kan bære pletterté skikt av andre metaller, f.eks. kobber. Gruhnmetall-

, underlagene kan være gitt en rekke overflatebehandlinger avhengig av det endelige Utseende som ønskes, som i sin tur er avhengig av slike faktorer som glans,, skinn, utjevning, tykkelse etc. av den galvaniske kobolt-, nikkel- eller jernholdige utfelling som påføres underlagene. Uttrykket "primær glans tilsats ** slik det anvendes i denne fremstilling, er ment å skulle innbefatte slike pletteringstilsatser som f.eks. reaksjonsproduktene av epoksyder med a-hydroksy-acetylenalko-holer som f.eks. dietoksylert 2-butyn-l,4-diol eller dipropoksylert 2-butyn-l,4-diol, andre acetylenforbindelser, M-heterocykliske forbindelser, aktive svovelforbindelser, fargestoffer etc. Spesielle eksempler på slike pletteringstilsetninger er: 1,4-di-{B-hydroksyetoksy)-2-butyn

1,4-di-(Ø-hydroksy-Y-klorpropoksy)-2-butyn

1,4-di-(B~y-epoksypropoksy)-2-butyn

■ ■ ■ o • •

1,4-di-'( ø-hydroksy-Y-butenoksy) -2-butyn

1,4-di-(2 *-hydroksy-4'-oksa-6 *-heptenoksy)-2-butyn

N-l, 2-diklprpropenyl-pyridiniuxaklor id

2 , 4,6-trimetyl-EJ-propargyl-pyridiniumbromid

N-ally1-kinaldiniumbromid

2-butyn-l,4-diol

propargylalkohol

2^metyl-3-butyn-2~ol

tiodiproprionitril

tiourea fenosafranin

fuksin

Når den anvendes alene eller i kombinasjon, kan en primær glanstilsats gi ingen synlig virkning på den galvaniske utfelling.

eller den kan gl finkornede utfellinger med halvglans. De beste

resultater oppnås imidlertid når primære glanstilsatser anvendes sammen med enten en sekundær glanstilsats, én sekundær njelpeglans-tiisats eller begge deler for å skaffe optimal utfellingsglans, blankhetsgrad, utjevning, strømtetthetsområde for blankpléttering, dekning ved lav strømtetthet etc.

Uttrykket "sekundær glanstilsats" slik det anvendes i den foreliggende 'fremstilling, menes å skulle innbefatte aromatiske sulfonater, sulfonamider, sulfonimider, sulfinater etc. Spesielle eksempler på slike pletteringstilsatser er:

1. Sakkarin

2. Trinatrlum-l,3,6-naftalen-trisulfonat

3. Hatriumbenzén-monosulfonat

4. Dibenzen-sulfonamld

5. Natriumbénzen-monosulfinat.

Slike pletteringstilsatser, som kan anvendes alene eller i egnede kombinasjoner, har en eller flere av de følgende funksjoner: 1. Å skaffe halvblanke utfellinger eller gi en vesentlig korn-forfining i forhold til de vanligvis glansløse, matte, korn-formede, ikke-reflekterende utfellinger som fås fra til-setningsfrie bad. 2. Å tjene som duktiliseringsmidler når de anvendes sammen med andre tilsetninger som f.eks. primære glanstllsatser. 3. Å beherske indre spenninger i utfellingene stort sett ved at spenningene gjøres til ønskede trykkspenninger. 4. Å innføre regulerte svovelmengder i de galvaniske utfellinger for i ønsket grad å påvirke den kjemiske reaktivitet, potensi>-alforskjeller i sammensatte beleggsystemer etc. for på denne måte å redusere korrosjonen og bedre beskytte gruiuimetallet mot korrosjon etc.

Uttrykket "sekundær hjelpeglanstilsats" slik det anvendes i fremstillingen, er ment å skulle innbefatte alifatisk© eller aromatisk-aiifatiské alken- eller acétylenumettede sulfonater, sulfonamider eller sulfonimider etc. Spesielle eksempler på slike plétterings-r ,tilsetninger er:

1. Katriumallylsulfonat

2. Natrium-3-klor-2-buten-l-sulfonat

3. Natrium-e-styren-sulfonat

<,irø—■ arwntstravl — «til fnnaf 5. Monoallyl-sulfamid (H2H-S02-NH-CH2-CH==CH2)

6. Diallylsulfamid

7. Allylsulfonamid.

Slike forbindelser, som kan anvendes alene (vanligvis) eller i kombinasjon, har alle de virkninger som er angitt for de sekundære glanstllsatser, og kan dessuten ha en eller flere av de følgende funksjoner: 1. De kan tjene til å hindre eller redusere gropdannelse (sann-synligvis ved å virke som hydrogenakseptorer). 2. De kan samvirke med en eller flere sekundære glanstllsatser og en eller flere primære glanstllsatser for å gi meget bedre glansnivå og utjevning enn hva som ville kunne oppnås med én og Sh eller to og to av hvilke som helst forbindelser valgt fra følgende tre klasser:

(1) primære glanstllsatser

(2) sekundære glanstllsatser og

(3) sekundære hjelpeglanstilsatser.

3. De kan påvirke katodeoverflaten ved katalytisk forgiftning f.eks. slik at forbrukshastigheten av samvirkende tilsetninger (vanligvis av primær glanstilsats) kan reduseres vesentlig, slik at driften blir mere økonomisk og bedre kan beherskes.

Blant de sekundære hjelpeglanstilsatser kan man også innlemme ioner eller forbindelser av visse metaller og halvmetaller som f.eks. zink, kadmium, selen etc. som, skjønt de for tiden vanligvis ikke anvendes, tidligere har vært benyttet for å øke glansen av utfellingen

etc. Andre samvirkende tilsetninger av organisk art som kan være nyttige, er de hydroksy-sulfonatforbindelser som er beskrevet i

US-PS 3 697 391, dvs. som et typisk eksempel natriumformaldehyd-bisulfitt, hvis funksjon er å gjøre badene bedre istand til å tåle konsentrasjoner av primære glanstllsatser, øke toleransen overfor metalliske forurensninger som f.eks. zink, etc.

Uttrykket "antigropdannende middel" slik det anvendes i den foreliggende fremstilling, er ment å skulle innbefatte et materiale (som er forskjellig fra og kommer i tillegg til den sekundære hjelpeglanstilsats) som tjener til å hindre eller redusere gassgropdahnelse.

£t antigropdannende middel kan også tjene til å gjøre badene mere for-enlige' med forurensninger som f.eks. olje, fett etc. ved en emulger-ende, dispergerende eller oppløsende virkning på slike forurensninger og derved fremme oppnåelsen av gode galvaniske utfellinger. Antigropdannende midler er valgfrie tilsetninger som eventuelt kan anvendes i kombinasjon med en primær glanstilsats, en sekundær glanstilsats og/eller en sekundær hjelpeglanstilsats. Foretrukne antigropdannende midler er natriumlaurylsulfat, natriumlauryletersulfat og natriumalkylsulf osuksinater.

Typiske nikkel-holdige, kobolt-holdige og nikkel/kobolt-holdige badsammensetninger som kan anvendes 1 kombinasjon med effektive mengder på ca. 2-100 g/l av monosakkaridene, oligosakkaridene og poly-sakkaridene, og effektive mengder på ca. 0,005-0,2 g/l primær glanstilsats, ca. 1,0-30 g/l sekundær glanstilsats, ca. 0,5-10 g/l sekundær hjelpeglanstilsats og ca. 0,05-1 g/l antigropdannende midler av den i beskrivelsen angitte art, er angitt i det etterfølgende.

Typiske vandige, nikkelholdige, galvaniske pletteringsbad (som kan anvendes i kombinasjon med effektive mengder samvirkende tilsetninger) innbefatter følgende bad hvor alle konsentrasjoner er i g/l med mindre noe annet er angitt.

' ■ .

Vandige nikkelholdige galvaniske pletteringsbad

Forholdet mellom nikkelioner og jernloner i dette bad ligger i området 1:1 - 50:1.

Et typisk hikkelpletterlngsbad av sul feisa ttypen som kan anvendes ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse, kan inneholde følgende bestanddeler: Forholdet mellom nikkelloner og jemioner i dette bad ligger i området 1:1 50:1.

Et typisk kloridfritt nikkelpietteringsbad av sulfattypen som kan anvendes ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse, kan inneholde følgende bestanddeler:

Et typisk klpridfritt nikkelpietteringsbad av sulfamattypen som kan anvendes ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse, kan inneholde følgende bestanddeler:

Forholdet mellom nikkelloner og jemioner i det foregående bad ligger i området 1:1-50:1.

pet vil vare klart at de ovennevnte bad kan inneholde forbindelser i mengder som ligger utenfor det område som defineres av

de angitte foretrukne minimums- og maksimumsverdier, men at den mest tilfredsstillende og økonomiske drift vanligvis oppnås når forbind-elsene er tilstede i badene i de angitte mengder. En spesiell fordel

ved de kloridfrie bad Ifølge de ovennevnte tabeller III og IV er at de galvaniske utfellinger som oppnås, kan være hovedsakelig frie for strekkspenninger og kan tillate meget hurtig plettering under anvendelse av hurtigvirkende anoder.

I det følgende er der angitt vandige kobolt-holdlge og kobolt/nikkel-holdige galvaniske pletteringsbad, hvor kombinasjonen av effektive, mengder av en eller flere samvirkende tilsetninger i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil gi gunstige virkninger.

Vandige koboltholdige og kobolt/nikkel-holdige

galvaniske pletterlngsbad

VIKoboltbad VII Koboltbad med høyt kloridinnhold VI11 Kot>olt/ nikkel- legerlngs- bad IX Koboltbad med bare klorid x Sulfamat/ kobolt- bad

Forholdet mellom nikkelloner og jernioner i de foregående bad ligger i området 1*1 - 50:1.

Foretrukne kobolt-holdige badsammensetninger kan inneholde minst ca. 30 g/l eoC<l>2<*>6H20, og typisk 20-50 g/l CoCl2<*>6<H>2<0.>Andre forbindelser som inneholder et kation som er forenlig med badet (dvs. et kation som ikke forstyrrer driften av badet), og som vil skaffe minst 7,5 g/1 klorioner, Cl" (og fortrinnsvis minst ca. 9 g/l Cl"), kan også anvendes.

pH-verdien av alle de foregående, belysende vandige sammen-setninger som inneholder nikkel, kobolt, nikkel og kobolt, resp. nikkel, kobolt og jern, kan under pletterlngen holdes på 2,5-5,0 og

fortrinnsvis 3,0-4,0. Under driften av badet er pH-verdien vanligvis tilbøyelig til å stige og kan reguleres ved hjelp av syrer som f.eks. saltsyre eller svovelsyre etc.

Arbeidstemperaturene for de ovennevnte bad kan ligge på mellom 30 og 70°C med foretrukne temperaturer i området fra 45 til 65°C. Omrøring av de ovennevnte bad under pletterlngen kan bestå av pumping av oppløsningen, bevegelse av katodestenger, luftomrøring eller kombinasjoner av disse metoder. For anvendelser som innbefatter utfelling av legeringer som inneholder jern, fra bad hvor jernet over-veiende foreligger i toverdig form, foretrekkes det å anvende meget svak omrøring, dvs. ved bevegelse av katodestenger, for å holde luft-oksydasjonen av toverdig jern til treverdig jern så lav som mulig.

For plettering av binære eller ternære legeringer som nikkel/ kobolt, nikkel/jern eller nikkel/kobolt/jern kan anodene bestå av de respektive separate metaller opphengt på egnet måte i badet som stenger, strimler eller små biter i titankurver. I slike tilfeller innstilles forholdet mellom anodeoverflatené av de forskjellige metaller i overensstemmelse med den spesielle legeringssammensetning som ønskes ved katoden. For plettering med binære eller ternære legeringer kan der også som anoder anvendes legeringer av de respektive metaller i et vektforhold mellom metallene svarende til det prosentvise vektforhold mellom de samme metaller i den Ønskede galvanisk utfelte legering på katoden. Disse to typer av anodesystemer vil vanligvis gi en stort sett konstant ionekonsentrasjon av de respektive metaller i badet. Hvis der med anoder av legeringer med fast forhold mellom metallene skulle forekomme en viss ubalanse mellom metallionene i badet, kan der fra tid til annen utføres justeringer ved tilsetning av egnede korrigerende konsentrasjoner av de individuelle metallsalter. Alle anoder eller anodekurver er vanligvis dekket på egnet måte med stoff- eller plastposer av ønsket porøsitet for å redusere til et minimum tilførselen til badet av metallpartikler, anodeslim etc. som kan vandre til katoden enten mekanisk eller elektroforetisk og gi ru-net i den galvaniske utfelling på katoden.

Dé følgende eksempler er angitt til belysning av oppfinnelsen.

Eksempel 1

Et galvanisk pletterlngsbad for nikkel og.jern ble fremstilt ved blanding av følgende bestanddeler 1 vann for å gi de angitte konsentrasjoner:

En polert messingplate ble oppskrapt (scribed) ved en eneste horisontal passasje av smergelpapir med 20/0-korn for å gi et ca. 1 cm bredt bånd i en avstand på ca. 2,5 cm fra den nedre kant av platen. Etter rensing av platen, herunder bruk av et tynt kobbercyanidstrøk for å sikre fremragende fysisk og kjemisk renhet, ble platen plettert i en 267' ml-'s Hull-celle ved en cellestrøm på 2 A i 10 min og en temperatur på 50 C under anvendelse av magnetisk omrøring, ben resulterende utfelling var jevnt finkornet, godt utjevnet, hadde et glans-fullt utseende og oppviste fremragende duktilitet og god dekning i områder med lav strømtetthet.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av 40 g/l sukrose, som er et di-sakkarid, istedenfor fruktose, men med de samme resultater.

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av 40 g/l glukose, som er et monosakkarid, istedenfor fruktose, men med samme resultater.

Eksempel 4

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av 20 g/l laktose, som er et di-sakkarid. Istedenfor fruktose, men med de samme resultater.

Eksempel 5

En galvanisk nikkel/jern-badsammensetning ble fremstilt ved blanding av følgende bestanddeler i vann for å gi de angitte konsentrasjoner:

Den resulterende utfelling var blank, relativt godt utjevnet og duktil.

Eksempel 6

Et galvanisk pletterlngsbad av nikkel og jern ble fremstilt ved blanding av følgende bestanddeler i vann for å gi de angitte konsentrasjoner:

Badet ble filtrert og underkastet en Hull-celleprøve. Utfellingen var blank og jevn, men duktiliteten var dårlig.

Eksempel 7

Den resulterende utfelling var blank, duktil og brukbart jevn.

Eksempel 8

En galvanisk badsammensetning inneholdende nikkel og jern ble fremstilt ved blanding av følgende bestanddeler i vann for å gi de angitte konsentrasjoner:

Den resulterende utfelling var blank, godt utjevnet<p>g duktil.

Eksempel 9

Eksempel 8 ble gjentatt, men mengden av FeS04*7H20 ble økt til 40 g/l. Den resulterende utfelling var blank og jevn, men hadde dårlig duktilitet.

Eksempel 10

Et galvanisk nikkel/jern-pletteringsbad ble fremstilt ved blanding av følgende bestanddeler i vann for å gi de angitte konsentrasjoner:

Den resulterende utfelling var relativt jevn, blank og duktil.

Eksempel 11

Eksempel 10 ble gjentatt under anvendelse av en blanding av 10 g/l glukose og 10 g/l erytorbinsyre istedenfor stivelse. Den resulterende utfelling var blank, relativt jevn og duktil.

Eksempel 12

Eksempel 10 ble gjentatt under anvendelse av en blanding av 10 g/l dekstrose og 10 g/l natriumglukonat istedenfor stivelse. Den resulterende utfelling var blank, duktil og godt utjevnet.

Eksempel 13

Eksempel 10 ble gjentatt'under anvendelse av én blanding av

10 g/l glukose og 10 g/l natriuiacitrat. Utfellingen var duktil, blank og godt utjevnet.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en galvanisk utfelling som inneholder nikkel og/eller kobolt, og som også inneholder jern, omfattende å føre strøm fra en anode til en katode gjennom en vandig, sur pletteringsoppløsning som inneholder nikkel-, kobolt- og/eller jernforbindelser som skaffer ioner til utfelling av nikkel, kobolt, en nikkel/kobolt-legering, en nikkel/jern-legering eller en nikkel/ kobolt/jem-legering, karakterisert ved at der i opp-løsningen foreligger minst Sn forbindelse fra gruppen monosakkarider, oligosakkarider og polysakkarider i en konsentrasjon alene eller i kombinasjon på 2-100 g/l.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som nikkelforbindeIser anvendes nlkkelsulfat og nikkel klorid.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som nikkelforbindelser anvendes nikkelsulfamat og nikkelklorid.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v e d at der som koboltforbindelser anvendes koboltsulfat og koboltklorid.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som koboltforbindelser anvendes koboltsulfamat og kobolt klorid.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som jernforbindelse anvendes férrosulfat eller ferroklorid.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes glukose.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes fruktose.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes xylose.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes arabinose.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes mannose.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes erytrose.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som monosakkarid anvendes glyceraldehyd.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som oligosakkarid anvendes maltose.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som oligosakkarid anvendes cellobiose.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karaktérisert ved at der som oligosakkarid anvendes gentiobiose.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som polysakkarid anvendes laktose.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som polysakkarid anvendes stivelse.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der som polysakkarid anvendes cellulose.

20. Vandig pletteringsoppløsnlng til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, inneholdende nikkel-, kobolt-og/eller jernforbindelser som skaffer ioner til utfelling av nikkel, kobolt, en nikkel/kobolt-legering, en nikkel/jern-legering eller en nikkel/kobolt/jem-legering, karakterisert ved at oppløsningen inneholder borsyre og minst én forbindelse fra gruppen monosakkarider, oligosakkarider og polysakkarider i en konsentrasjon alene eller i kombinasjon på 10-50 g/l.

21. Plettéringsoppløsning som angitt i krav 20, karakterisert ved at nikkelforbindelsene er nikkelsulfat og nikkelklorid.

22. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at nikkelforbindelsene er nikkelsulfamat og nikkelklorid.

23. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at koboltforbindelsene er koboltsulfat og koboltklorid.

24. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at koboltforbindelsene er koboltsulfamat og koboltklorid.

25. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at jernforbindelsen er ferrosulfat eller ferroklorid.

26. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, k a rak te r 1 - sert ved at monosakkaridet er glukose.

27. Pletteringsoppløsnlng som angitt 1 krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er fruktose.

28. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er xylose.

29. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er arabinose.

30. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er mannose.

31. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er erytrose.

32. ; Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at monosakkaridet er glyceraldehyd.

33. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at oligosakkaridet er maltose.

34. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at oligosakkaridet er cellobiose.

35. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at oligosakkaridet er gentiobiose.

36. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at polysakkaridet er laktose.

37. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert ved at polysakkaridet er stivelse.

38. Pletteringsoppløsnlng som angitt i krav 20, karakterisert v ,e d at polysakkaridet er cellulose.