NO784204L

NO784204L - Fremgangsmaate til fremstilling av blanke elektrolytiske zinkutfellinger og vandig, surt pletteringsbad til utfoerelse av fremgangsmaaten

Info

Publication number: NO784204L
Application number: NO784204A
Authority: NO
Inventors: Donald Alan Arcilesi
Original assignee: M & T Chemicals Inc
Priority date: 1977-12-15
Filing date: 1978-12-13
Publication date: 1979-06-18
Also published as: ATA888678A; ES475996A1; ZA786755B; FR2411901B1; AT361267B; JPS5493640A; DK562878A; DE2852433A1; BR7808208A; NZ189116A; GB2012308A; SE7812869L; GB2012308B; AU4228778A; NL7812082A; FR2411901A1; IT7809663A0; BE872662A; IT1109018B; US4137133A

Description

"Fremgangsmåte til fremstilling av blanke elektrolytiske Zinkiitfellinger og vandig, surt pletteringsbad til utførelse av fremgangsmåten"

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en badsammensetning til fremstilling av blanke elektrolytiske zinkutfellinger over et bredt strømtetthetsområde. De elektrolytiske utfellinger som fås ifølge oppfinnelsen, oppviser spesielt fremragende utjevning, duktilitet og mottagelighet for etterfølgende kromat-belegg. Disse fordeler kan fastslås ved visuell betraktning av de elektrolytisk pletterte deler eller prøveplater.

Vedtagelsen og håndhevingen av forskjellige lover til beskyttelse av miljøet, spesielt slike som er beregnet på å beskytte vassdrag, har gjort det ønskelig kraftig å redusere eller eliminere utslippet av cyanider, fosfater og en rekke metallioner fra awannet fra elektropletteringsanlegg. Av denne grunn har man som alternativer til de klassiske zinkcyanidbad forsøkt å finne frem til pletterings-metoder som gir blank zink uten å forurense.

Alkaliske oppløsninger som inneholder kompleksforbindelser

av zink og alkalimetallpyrofosfater, har vært foreslått som en erstatning for cyanidbad og cyanidmetoder ved elektrolyttisk utfelling av blank zink. Elektrolyttisk utfelling av zink under anvendelse av et pyrofosfatbad kan imidlertid gi relativt dårlig dekning ved lav strømtetthet, poredannelse, ruhet, utilstrekkelig blankhet og en relativt ujevn utfelling. Dessuten kan passivisering av anodene gi uønskede utfellinger som i sin tur kan tilstoppe filtersystemene<p>g undertiden medfører intermittent drift som følge av hyppig ut-skifting av filtermedium.

Bruken av fosfater kan også medføre problemer med å bli, kvitt avfallet, idet fosfater ikke lett kan fjernes og kan fremme veksten av uønsket vannplanteliv hvis det tømmes ut i vassdrag.

Disse avfallsulemper begrenser ytterligere bruken av pyr<p>fosfat-badsammensetninger for zinkplettering i industrielle anvendelser.

Zinkat-zinkpletteringsbad som ikke inneholder cyanid, har også vært foreslått som erstatning fer cyanidholdige systemer. Ved bruk av slike bad er imidlertid det strømtetthetsområde som gir blanke utfellinger, meget begrenset, noe som gjør det vanskelig, om ikke umulig, å plettere gjenstander med komplisert form. Da til-setningen av cyanid til disse ikke-cyanidholdige zinkat-bad vesentlig utvider det strømtetthetsområde hvor utfellingene blir blanke, er man innen pletteringsindustrien tilbøyelig til å til-sette cyanider til zinkat-systemene, hvorved den fordel at de opprinnelige bad ikke inneholder cyanid, oppheves.

Sterkt sure zinkpletteringsbad har vært kjent en viss tid,

og slike bad er cyanidfrie. Disse systemer gir ikke blanke dekorative utfellinger (i den forstand av begrepet "blank" som er den fremherskende), medfører usedvanlig dårlig dekning i det lave strømtetthetsområde og finner sin hovedanvendelse i båndlinjeplettering (strip line plating) av tråd og stålplate under anvendelse av meget høye, men snevre strømtetthetsområder. De er således ikke egnet til plettering av gjenstander med kompleks form eller for normale dekorative eller rustbeskyttende anvendelser.

Nøytrale, svakt alkaliske eller svakt sure ikke-cyanidholdige zinkpletteringsbad som inneholder store, mengder buffermidler og kompleksdannende midler for å stabilisere pH-verdien og gjøre zinkionene oppløselige ved de benyttede pH-verdier, har vært anvendt for å overvinne innvendingene mot bruk av cyanidbaserte zink-pletteringsprosesser.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av blanke, elektrolytiske zinkutfellinger over et bredt strømtetthetsområde ved at strøm føres fra en zinkanode til en metallkatode i et tilstrekkelig tidsrom til at der utfelles en blank zinkutfelling på katoden, idet strømmen føres gjennom en vandig, sur badsammensetning som inneholder minst én zinkforbindelse som skaffer zinkkationer for elektrolytisk plettering med zink, f.eks. zinkklorid, zinkfluorborat, zinksulfamat og zinksulfat, idet klorid-, fluorborat-, sulfamat- og/eller sulfationer kan tilsettes som salter av badforenlige kationer for å gi bedre elektrisk konduktivitet, samtidig som der ved fremgangsmåten som samvirkende tilsatser anvendes minst én badoppløselig substituert eller usubstituert polyeter, minst én alifatisk umettet syre med en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe og minst ett aromatisk eller N-heteroaromatisk aldehyd.

Bærerglanstilsatser ( Carrier Brighteners)

De ifølge oppfinnelsen anvendte badoppløselige polyetere,.

som kan anvendes i mengder på ca. 1 - 50 g/l (fortrinnsvis ca.

2-20 g/l), innbefatter polyetere av de følgende generelle typer:

1.

hvor n = 5 - 500. Et eksempel på en slik polyeter er polyetenoksyd med følgende formel: 2.

hvor R er en alkylgruppe med fra 1 til ca. 20 karbonatomer og n er ca. 5 - 250. Et eksempel på en slik polyeter er n-lauryl-polyetenoksyd med følgende formel: 3.

hvor n^og n 2 kan være like eller forskjellige og variere-fra

5 til 500. Et eksempel på en slik polyeter er 2,5-dimetylheksan-2,5-polyetenoksyd med følgende formel: 4 .

hvor R er en alkylgruppe med 8-16 karbonatomer og n = 5 - 500. Et eksempel på en slik polyeter er nonylfenol-polyetenglykol med følgende formel: 5.

hvor R1og R2er alkylgrupper med fra 1 til ca. 20 karbonatomer og kan være like eller forskjellige. R^og/éller R2kan også være hydrogen, n er ca. 5 - 250. Et eksempel på en slik polyeter er t-dodecylaminpolyetenoksyd med følgende formel:<C>~<5:>Ci 2H2 a — NH (CaHuO)—H 6-

hvor n = 5-50. Et eksempel på en slik polyeter er polypropenglykol 700 med følgende formel: 7 .

hvor n^+ rig er ca. 5 - 30Q og n,2 er ca. 5 - 50. Et eksempel på en slik polyeter er en polyeten-polypropen-kopolymer med følgende formel: 8.

hvor n, + n3er ca. 2 - 50 og n2er ca. 5 - 300. Et eksempel på en slik polyeter har følgende formel: 9 .

hvor n = 6 - 14, m = 1 - 6 og p = 10 - 20. Et eksempel på denne type polyeter er propoksylert.og etoksylert laurylalkohol med følgende formel:

Hjelpeglanstilsatser

De ifølge oppfinnelsen anvendte badoppløselige hjelpeglanstilsatser, som kan anvendes i mengder på ca. 0,01 - 10 g/l

(fortrinnsvis' ca. 0,1:- 1 g/l), er alifatiske umettede syrer som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe og har den

generelle formel:

hvor R er en aromatisk eller heteroaromatisk molekyldel.

Noen representative forbindelser av den ovennevnte type er:

Primære glanstilsatser

De ifølge oppfinnelsen anvendte badoppløselige primære glanstilsatser, som kan benyttes i mengder på ca. 0,001 - 10 g/l (fortrinnsvis ca. 0,1 - 1 g/l), er aromatiske eller N-hetero-aromatiske aldehyder (hvor en eller flere av =C-gruppene er erstattet av -N=) med følgende formel:

hvor hver R, - R^ er valgt blant H, alkylgrupper med. 1 - 5 karbonatomer, f. eks. -CH-j, alkoksygrupper med 1 - 4 karbonatomer,. f .eks. -OCH3, og -OH, -NH2, -Cl, -COOH, -N02og -S03, idet to nabo-R-grupper. kan bety en -OCH20-gruppe eller en -CH=CH-CH-CH-gruppe og karbonylgruppen kan være forbundet med den aromatiske molekyldel ved en vinylengruppe (-CH=CH-).

Eksempler på slike aldehyder er:

Det skal bemerkes at de fleste av de aldehyder, som anvendes Ifølge oppfinnelsen, ikke er særlig vannoppløselige. Natrium-bisulfitt-adduktene av disse aldehyder er imidlertid meget vann-oppløselige. Disse addukter er nyttige ved fremstilling av tilsats-konsentrater for tilsetning til pletteringsoppløsningen. Selve bisulfittet påvirker ikke ytelsen av dette aldehyd i pletterings-oppløsningen. Bisulfittadduktet fremstilles i henhold til følgende generelle ligning: hvor M er et kation med en valens på 1-2, fortrinnsvis et alkali-metall- eller jordalkalimetallkation eller ammonium, k er 1 eller 2 avhengig av valensen av M og Z er en aromatisk eller N-heteroaromatisk gruppe med den generelle formel:

som beskrevet foran.

De sure zinkelektrolytter ifølge oppfinnelsen ble fremstilt som følger: En blandebeholder ble først halvveis fylt til det ønskede sluttvolum med destillert vann.

Deretter ble en zinkforbindelse, f.eks. zinkklorid, zinkfluorborat, zinksulfamat, zinksulfat eller kombinasjoner av zink-forbindelser, blandet i vannet for å tjene som en kilde for metallioner for etterfølgende elektrolyttisk utfelling.

Deretter kan et alkalimetallsalt, f.eks. kaliumklorid,

et fluorborat, sulfamat- og/eller sulfatanioner som er salter av badforenlige kationer, tilsettes den ovennevnte blanding for å gi elektrolytten høy elektrisk konduktivitet under den etterfølgende elektrolyttiske utfelling.

Til den ovennevnte blanding ble der satt et buffermiddel, f.eks. borsyre, slik at pH-verdien av den ferdige elektrolytt lett kunne holdes på mellom 5 og 6. pH-verdien bør holdes omtrent mellom 5 og 6, idet zinkanodene begynner å oppløse seg i for stor grad når pH-verdien av elektrolytten faller under ca. 5, mens der ved pH-verdier på over ca. 6 dannes zinkhydroksyd som utfelles fra elektrolytten. Det bør bemerkes at pH-verdien vil stige langsomt etterhvert som badet elektrolyseres. pH-verdien kan senkes ved tilsetning av konsentrert saltsyre. Hvis det er nødvendig å øke pH-verdien, kan dette gjøres ved tilsetning av en oppløsning av natriumhydroksyd.

Etter at zinkforbindelsen, det ledende salt og buffermiddelet er blandet sammen, blir blandingen fortynnet til sitt ferdige volum, . ?„ og etterat alle bestanddeler er oppløst, blir blandingen filtrert.

Den filtrerte blanding er en sur zinkelektrolytt uten kornforfinende tilsatser.

Kornforfinende tilsatser tilsettes den sure zink-

elektrolytt i følgende rekkefølge: v

Først blir bærerglanstilsatsene tilsatt elektrolytten,

som blandes inntil glanstilsatsene er oppløst. Bærerglanstilsatsene ifølge oppfinnelsen skaffer primær kornforfining.

Deretter blir hjelpeglanstilsatsene, som skaffer sekundær kornforfining og også øker oppløseligheten av etterfølgende primære glanstilsatser, tilsatt elektrolytten, som blandes inntil glanstilsatsene er oppløst.

Til slutt blir de primære glanstilsatser, som gir tertiær kornforfining (dvs. at disse forbindelser virker synergistisk for å gi en meget høy grad av blankhet) tilsatt elektrolytten sammen med de andre bestanddeler i systemet, hvoretter elektrolytten omrøres inntil alle bestanddeler er oppløst.

Eksemplene ifølge oppfinnelsen ble bedømt i 267 ml<*>s Hull-celler og i 4 liters rektangulære pletteringsceller som følger:

Hull- celleprøver

Hull-celleprøver ble utført under følgende betingelser:

En polert stål- eller messing plate ble oppskrapt med en eneste passasje av smergelpapir med 4/0 korn for å gi en båndbredde på ca. 1 cm på en avstand av ca. 2,5 cm fra platens underkant. Etter egnet rengjøring av platen ble den plettert i en 267 ml's Hull-celle med en cellestrøm på 2 ampere i 5 minutter. Temperaturen var 20°C,

og der ble anvendt magnetisk omrøring og en zinkplate av rent zink (99,99+%) som' anode.

4 liters pletteringscelle

De 4 liters pletteringscelleprøver ble.utført under følgende betingelser: Pletteringscelle: 5 liters volum, rektangulært tverrsnitt (13 x 15 cm) og fremstilt av Pyrex.

Badvolum: 4 liter, hvilket ga en dybde på.ca. 20,5 cm i fravær av anoden.

Temperatur: 20°C (vedlikeholdt ved neddykking av cellen i et termostatisk regulert vannbad).

Omrøring: Luftbobling.

Anode: 99,99+% zinkkuler med en diameter på 5 cm og opphengtf\i titantråd - 5 kuler pr. celle . s-Katode: Messingstrimmel (2,54 - 20,3 • "0,071 cm) pusset og polert på en side og neddykket til en dybde på ca..17,8 cm. Katoden hadde et horisontalt, bøyd parti 2,54 cm fra bunnen, og de neste 2,54 cm var bøyd med en innvendig vinkel mot den polerte side av katoden på ca. 45°. Den polerte side vendte mot anoden på en avstand av ca. 10,2 cm og var oppskrapt vertikalt i midten med et 1 cm bredt bånd frembragt ved en eneste passasje av smergelpapir med 4/0 korn.

Cellestrøm: 2,0 til 5,0 ampere.

Tid: 5 min - 8 h pr. dag.

Noen pletteringsutfellinger ble dannet i løpet av 5 - 15 minutter for å gi normalt anvendte tykkelser av zink (5,1 - 12,7 pm) , mens andre pletteringsutfellinger ble dannet.over så lange tidsrom som 7-8 timer for observasjon av fysiske egenskaper som f.eks. duktivitet, strekkspenning etc. og for å skaffe tilstrekkelig elektrolyse til å bruke opp noen av de organiske tilsetninger.

Generelle pletteringsbetingelser:

Katodestrømtetthetene kan ligge i området 10 - 500 A/m<2>avhengig av om pletteringen utføres i tromler eller på stativer og av slike faktorer som konsentrasjonen av zinkmetall, ledende salter, buffermidler etc. i badet og graden av katodeomrøring. Anodestrømtetthetene kan ligge på 50 - 300 A/m 2 avhengig av konsentrasjonen av bestanddelene i badet, graden av sirkulasjon av oppløsningen rundt anodene etc.

Driftstemperaturen av badene er omgivelsestemperaturer i området 15 - 40°C. Omrøring bevirkes ved bevegelse av katode-

stangen eller omfatter bruk av luft.

Anodene består generelt av 99,99+% rent zink som kan vaire neddykket i pletteringsbadet i kurver fremstilt av et inert metall såsom titan, eller som kan være opphengt i badet ved hjelp av titan-kroker som henger på anodestengene.

Pletteringsbadene kan benyttes til plettering på stativer eller i tromler. De grunnmetaller som vanligvis pletteres, er jern-metaller, f.eks. stål eller støpejern, som skal pletteres med zink

for beskyttelse mot rust ved en katodisk beskyttelsesmekanisme og for å skaffe et dekorativt utseende. For ytterligere å øke den beskyttende virkning av zinken kan denne etter pletteringen under-kastes en belegningsbehandling (conversion coating treatment) vanligvis ved neddykking eller anodisk elektrolytisk virkning i bad inneholdende seksverdig krom, katalysatorer, akselleratprer etc. Belegningsbehandlingen kan øke glansen av den pletterte zink ved en kjemisk eller elektropolerende virkning samt skaffe et belegg bestående av en blanding av Cr(VI)-, Cr(III)- og Zn-forbindelser og varierer i farge fra meget lyst perlemorskinnende til blått, perlemorskinnende gult eller olivenbrunt, etc. De sterkere fargede, belegg er tykkere og kan gi bedre korrosjonsbeskyttelse i fuktige saltatmosfærer. For ytterligere å øke den beskyttende virkning,

som regel på de mere gjennomsiktige lysere fargede filmer, kan der påføres lakkbelegg som kan lufttørkes eller ovnstørkes. På noen av de tynnere lysfargede belegg kan der fås en mer intens og variert farge ved neddykking i oppløsninger av egnede fargestoffer for å gi farger fra helt ravnsort til pastellfarger, hvoretter der kan påføres lakkskikt for beskyttelse mot slitasje, fingermerker etc. under bruk.

Under pletteringsoperasjonen er det ønskelig å holde metall- forurensningene på et meget lavt konsentrasjonsnivå for å sikre en blank elektrolyttisk zinkutfelling. Slik forurensning fra metallioner (f.eks. kadmium, kobber, jern og bly) kan reduseres eller elimineres ved vanlige rensemetoder. Andre forurensningstyper (f.eks. organiske forurensninger) kan også elimineres eller reduseres ved sirkulasjon av zinkpletteringsoppløsningen gjennom egnede filtre med f.eks. aktivt kull, ionevekslere eller absorpsjonsmedier.

De følgende eksempler er ment for bedre forståelse av oppfinnelsen, som ikke er begrenset til eksemplene.

For en mer fullstendig forståelse av den synergistiske virkning av de tre klasser av anvendte tilsatser ble den samme elektrolyttsammensetning benyttet i de etterfølgende eksempler ifølge oppfinnelsen.

Eksempel I

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad ble fremstilt med følgende sammensetning:

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel I, er blanke, usedvanlig duktile og oppviser en moderat grad av utjevning over strømtettheter fra ca i 0 til 2000 A/m<2.>

Eksempel II

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad med følgende sammensetning ble fremstilt:

Elektrolytt:

ZnCl2100 g/l

KC1 200 g/l

H3BO^ 20 g/l

pH-verdi innstilt på 5,5

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel II, er blanke ved strømtettheter fra 0 til 600A/m<2>og disig-blanke i området fra 6 til 2000A/m<2>. Ut-jevningen er svak, og duktiliteten er moderat. Der er en tilbøyelighet til gropdannelse på områder med midlere strømtetthet. Det-skal bemerkes at meget av bestanddelen A-12 foreligger som en fin suspensjon og altså ikke er fullt oppløst. Oppløsningen er uklar. Hvis konsentrasjonen av bestanddelen C-3 økes til 30 g/l, vil meste-parten av btstanddelen A-12 bli oppløst, men oppløsningen er fortsatt svakt uklar (se Eksempel III).

Eksempel III

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er.plettert.i opp-løsningen ifølge Eksempel III, ligner på dem i Eksempel.II, bortsett fra at de er blanke og frie for groper. Det skal bemerkes at nærværet av reaksjonsproduktet av naftalensulfonsyre og formaldehyd ga rask og fullstendig oppløsning av bestanddelen A-12.

Eksempel. IV

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel IV, er disig-blanke ved strømtettheter fra 0 til 400 A/m 2 og speilblanke ved strømtettheter fra 400 til 2000 A/m 7 og oppviser god utjevning og duktilitet.

Eksempel V

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel V, har.et skinnende disig-blankt utseende ved strømtettheter fra 0 til 2000 A/m 2, god duktilitet og svak utjevning.

Eksempel. VI

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel VI,• oppviser et meget jevnt, disig-blankt zinkbelegg ved 0 - 2000 A/m 2med svak utjevning og god duktilitet.

Eksempel VII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel VII, har fremragende blankhet, utjevning og duktilitet ved 0 - 2000 A/m<2>.

Eksempel VIII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel VIII, har fremragende blankhet, utjevning og duktilitet ved 0 - 2000 A/m 2.

Eksempel IX

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel IX, er meget blanke med fremragende utjevning og duktilitet ved strømtettheter på 0 -2000 A/m 2.

Eksempel X

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel X, er meget blanke med fremragende utjevning og duktilitet ved strømtettheter fra 0 - 2000 A/m 2.

Eksempel XI

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad med følgende sammensetning ble fremstilt: • •

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel XI, er meget blanke med fremragende duktilitet ved strømtettheter på 0 - 2000 A/m 2.

Eksempel XII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XII, er meget blanke med god utjevning og fremragende duktilitet ved strømtettheter på 0 - 2000 A/m 2.

Eksempel XIII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XIII, er blanke med god utjevning og fremragende duktilitet ved strømtettheter på 0 - 1000 A/m 2, men relativt matte ved strømtettheter over 1000 A/m<2.>

Eksempel XIV

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XIV, er blanke med fremragende duktilitet fra 0 til 2000 A/m 2 og oppviser svak utjevning.

Eksempel XV

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel XV, har et jevnt halvblankt utseende, svak utjevning og meget god duktilitet.

Eksempel XVI

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad med følgende sammen-v setning ble fremstilt:

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-. løsningen ifølge Eksempel XVI, er blanke fra 0 til 100 A/m 2, disige fra 100 til 400 A/cm2 og blanke fra 400 til 2000 A/m<2>og oppviser svak utjevning og moderat duktilitet.

Eksempel XVII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XVII, er jevnt halvblanke med svak utjevning og fremragende duktilitet. Etter at de ovennevnte zink-pletterte katoder var behandlet i en intern belegningsoppløsning, f.eks. en som kan fremstilles ved anvendelse av en "Unichrpme Dip Compound 1086", hadde de et strålende blått, blankt utseende, selv om de bare var disigblanke før påføringen av belegget.-Eksempel- XVIII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er. plettert i oppløsningen ifølge Eksempel XVIII, er disigblanke fra 0 til 700 A/m 2 og intenst blanke fra 700 til 2000 A/m 2med god duktilitet og svak utj evning.

Eksempel XIX

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XIX, er jevnt halvblanke etter plettering, men ved påføring av et:belegg ved hjelp av en oppløsning med "Unichrome Dip Compound 1086" ble der oppnådd speilblanke utfellinger på om-

råder med strømtett fra 0 til 2000 A/m med svake utjevningsegenskaper, men god duktilitet.

Eksempel XX

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen i Eksempel XX, har fremragende blankhet, utjevning-og duktilitet fra 0 til 2000 A/m2.

Eksempel XXI ■

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XXI, har fremragende blankhet, utjevning og duktilitet fra 0 til 2000 A/m<2.>

Eksempel XXII

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad med følgende

sammensetning ble fremstilt:

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celléplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel.XXII, har fremragende blankhet, utjevning og duktilitet fra 0 til 2000 A/m<2>.

Eksempel XXIII

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i oppløsningen ifølge Eksempel XXIII, er disigblanke:i området fra 2 2 0 til 300 A/m og meget blanke i området fra 300 til 2000 A/m med moderate utjevningsegenskaper, men fremragende duktilitet.

Eksempel XXIV

Et surt elektrolytisk zinkpletteringsbad med følgende sammensetning ble. fremstilt:

Elektrolytt:

Tilsatser:

Bøyde katoder og Hull-celleplater som er plettert i opp-løsningen ifølge Eksempel XXIV, har fremragende blankhet, utjevning og duktilitet.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av blanke, elektrolytiske zinkutfellinger over et bredt strømtetthetsområde ved at strøm føres fra en zinkanode til en metallkatode i et tilstrekkelig tidsrom til at der utfelles en blank elektrolytisk zinkutfelling på katoden, idet strømmen føres gjennom en vandig badsammensetning som inneholder minst én zinkforbindelse som gir zinkkatipner for elektrolytisk plettering med zink, karakterisert ved at der anvendes en badsammensetning som som samvirkende tilsatser inneholder minst én badoppløselig substituert eller usubstituert polyeter, minst én alifatisk umettet syre som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe, og minst ett aromatisk eller N-heteroaromatisk aldehyd.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at polyeteren er en alkyl-propoksyetoksy-polyeter med formelen:

hvor n = 6 - 14, m.^ = 1 - 6 og m2 = 10 - 20.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst én alifatisk umettet syre som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe, har strukturformelen:

hvor R er en aromatisk eller heteroaromatisk molekyldel.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, kara kt_e ri sert ved at minst ett aromatisk eller N-heteroaromatisk aldehyd (hvor en eller flere av =9- gruppene eventuelt er erstattet av -N=) R har strukturformelen:

hvor hver Rx - R5 er valgt blant H, alkylgrupper med1 -4 karbonatomer, alkoksygrupper med 1-4 karbonatomer, -0H-, -NH2~ , -Cl-, -COOH-, -N02 - og -SO^ H-grupper, idet to nabo-R-grupper kan bety en -OCH2 0-gruppe eller en -CH=CH-CH=CH-gruppe og karbonylgruppen kan være forbundet med den aromatiske molek yldel ved en vinylengruppe (-CH=CH-) .

5. Vandig, sur pletteringsopplø sning til fremstilling av blanke, elektrolytiske zinkutfellinger over et bredt strømtetthets-område ved en fremgangsmåte soman gitt i et av de foregående krav, hvor oppløsningen inneholder minst én zinkforbindelse som gir zinkkationer for elektrolytisk plettering med zink, karakterisert ved at oppløsningen som samvirkende tilsatser inneholder minst én badoppløselig substituert eller usubstituert polyeter, minst én alifatisk umettet syre som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe, og minst ett aromatisk eller N-heteroaromatisk aldehyd.

6. Pletteringsoppløsning som angitt i,krav 5,karakterisert ved at polyeteren er en alkyl-propoksyetoksy-polyeter med formelen: .

hvor n = 6 - 14, m-j^ = 1 - 6 og m2 = 10 - 20.

7. Pletteringsoppløsning som angitt i krav 5, karakterisert ved at minst én alifatisk umettet syre som inneholder en aromatisk eller heteroaromatisk gruppe, har■• strukturformelen:

hvor R er en aromatisk eller heteroaromatisk molekyldel.

8. Pletteringsoppløsning som angitt i krav 5, karakterisert ved at minst ett aromatisk eller N-eeteroaromatisk aldehyd (hvor en eller flere av =C^ - gruppene eventuelt er erstattet av -N=) har strukturformelen:

hvor hver - Rj. er valgt blant H, alkylgrupper med 1-4 karbonatomer, alkoksygrupper med 1-4 karbonatomer, -0H-, -NI^ -* -Cl-, -COOH-, -NC>2- og -SO^ H-grupper, idet to nabo-R-grupper kan bety en -OCH^O-gruppe eller en -CH=CH-CH=CH-gruppe og karbonylgruppen kan være forbundet med den aromatiske molekyldel ved en vinylengruppe (-CH=CH-).