NO760236L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår vertikale avbøynings-kretser og mer bestemt "switched mode" vertikale avbøynings-kretser.

De fleste vertikale avbøyningssysterner for anvendelse

i fjernsynsmottakere innbefatter lineære forsterkere for for-sterkning av en sagtannbølgeform for spenningen. Utgangstrin-

nene i slike systemer kan ha enkle eller push-pull kretsmønstre for å drive en sagtannformet strøm gjennom den vertikale av-bøyningsvikling. Målinger har vist at det vertikale avbøynings-utgangstrinn avgir energi i mengder som i noen tilfelle kan være opptil det dobbelte eller mer av den energi avbøynings-viklingen forbruker.

Mer effektive vertikale avbøyningskretser er foreslått/der det anvendes klasse D forsterkerutgangskretser. I en klasse D-forsterker arbeider utgangstransistorene som vendere, og siden transistorene vanligvis er enten ikke-ledende eller mettet.når de arbeider på denne måte blir energiavgivelsen i transistorene nedsatt. For å få til den nødvendige vertikale sveipestrømbølge-form er det vanlig å pulsbreddemodulere et høyere frekvenssignal/f.eks. det horisontale signal eller et multiplum av dette ved den vertikale avbøyningshastighet og å benytte disse pulsbredde-modulerte signaler til å drive klasse D utgangstrinnene. For å fjerne den horisontale hastighetskomponent fra den vertikale sveipestrøm er det noen ganger nødvendig å benytte filterkretser som forbruker forholdsvis store energimengder og dermed oppheves i en viss utstrekning fordelene ved en klasse D-forsterker. Et annet alvorlig forhold ved anvendelse av klasse D-forsterkere er problemet med å redusere kryssforvrengning. Kryssforvreng-

ning finner sted når sveipestrømmens sagtannbølgeform ikke er lineær når den passerer null og reverserer polariteten midt i

det vertikale fremløpsintervall. Slik forvrengning som skyldes ulineær strøm opptrer som en horisontal stripe med større lys-styrke tvers over midten av skjermen. Under andre forhold der klasse D-kretsene frembringer en triangulær strømkomponent med den horisontale hastighet i den vertikale avsøkningsstrøm kan en diagonal linje opptre på billedskjermen.

En vertikal avbøyningskrets innbefatter vendere som styres for påtrykning i rekkefølge av mindre deler av den horisontale tilbakeløpspulsenergi under en del av den vertikale av-bøyningssyklus og derpå følgende større deler av den horisontale tilbakeløpspulsenergi under en annen del av den vertikale avbøyningssyklus på den vertikale avbøyningsvikling til frembringelse av en sagtannstrøm i denne. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 viser et venderstyrt vertikalt avbøyet system

i henhold til oppfinnelsen, skjematisk og som et blokkdiagram,

fig. 2a-2h viser bølgeformer som fåes i forskjellige punkter i systemet på fig. 1,

fig. 3 viser et mer detaljert koplingsskjema og blokkdiagram for et venderstyrt vertikalt avbøyningssystem i henhold til oppfinnelsen,

fig. 4a-4c viser bølgeformer som fåes i forskjellige punkter i kretsen på fig. 3,

fig. 5 viser i detalj et koplingsskjema og blokkdiagram for et annet venderstyrt vertikalt avbøyningssystem i henhold til oppfinnelsen og

fig. 6a-6f viser bølgeformen som fåes i forskjellige punkter i kretsen på fig. 5.

Fig. 1 viser en venderstyrt vertikal avbøyningskrets som f.eks. kan anvendes i en fjernsynsmottaker. Horisontale synkpulser 5 fra en synkseparator, som ikke er vist, er koplet til en inngangsklemme 6 i en horisontal avbøyningsgenerator 7. Den horisontale avbøyningsgenerator 7 kan være av en hvilken som helst hensiktsmessig type for mating av horisontal avbøy-ningsstrøm til en horisontal avbøyningsvikling 11 som er montert på et katodestrålerør 10, såvel som til frembringelse av pulser med horisontal hastighet for forskjellige funksjoner i en fjernsynsmottaker . En primærvikling 8a for en horisontal utgangs- og

høyspenningstransformator 8 mottar energi fra generatoren 7.

En sekundærvikling 8d i transformatoren 8 mater tilbakeløps-pulser til en høyspenningsmultiplikator og likeretteranordning 9, som gir en høyspent likespenning til ultorklemmen på katode-strålerøret 10.

På sekundærsiden av transformatoren 8 er det seriekoplet en styrt siliciumlikeretter 13, en sekundærvikling 8b som gir horisontale tilbakeløpspulser på omtrent volt, en induktans 14, en induktans 16, en ytterligere sekundærvikling 8c som frembringer horisontale tilbakeløpspulser på omtrent 80 volt, og en ytterligere styrt siliciumlikeretter 17. Anoden i den styrte siliciumlikeretter 13 og katoden i likeretteren 17 er koplet til jord. Koplingspunktet for induktansene 14 og 16 er gjennom en kapasitans 15 koplet til jord, og også gjennom en vertikal avbøyningsvikling 18 og en strømsamplende tilbakekoplingsmotstand 19 til jord. Forbindelsene fra den ene eller annen side av den vertikale avbøyningsvikling 18 til en vertikal sagtanngenerator 20 skaper tilbakekopling for de formål som blir beskrevet nærmere i tilknytning til fig. 3 og 5.

Vertikale avbøyningssynkpulser 21 som også fåes fra synkseparatoren er koplet til en inngangsklemme 22 for den vertikale sagtanngenerator 20 for å synkronisere driften av denne. Utgangssignalene som fåes fra den vertikale sagtanngenerator 20 koples til en modulator 23. En likestrømkilde 12 er koplet til den horisontale generator 7, den vertikale sagtanngenerator 20 og modulatoren 23 og mater disse med strøm.

Horisontale pulser som fåes fra en vikling 8e i den horisontale transformator 8 er også koplet til modulatoren 23. Utgangssignaler fra modulatoren 23 er gjennom en klemme 24, koplet til portelektroden i den styrte siliciumlikeretter 13 og gjennom utgangsklemmen 25 til portelektroden i den styrte siliciumlikeretter 17.

Fig. 2a-2h viser bølgeformer som fåes i forskjellige punkter i kretsen på fig. 1. Pulsen 30 som er vist på fig. 2a viser horisontale tilbakeløpspulser som fåes ved viklingene 8b, 8c, 8e for den horisontale utgangs- og høyspenningstransforma-tor 8. Pulsene 31 på fig. 2b fåes fra modulatoren 23 og er gjennom klemmen 24 koplet til portelektroden i den styrte siliciumlikeretter 13 for å sette denne i stand til å lede. Pulsene 32 på fig. 2c er koplet gjennom klemmen 25 til portelektroden i den styrte siliciumlikeretter 17 for å sette denne i stand til å lede. Når man ser på fig. 2b og 2c, vil man finne at modulatoren 24 frembringer utgangspulser 31 og 32 som har forreste flanker som varierer med tiden i forhold til de forreste flanker av tilbakeløpspulsene 30. De forreste flanker av pulsene 31 blir kontinuerlig forsinket i forhold til de forreste flanker av tilbakeløpspulsene 30 fra begynnelsen og til et tidspunkt noe etter midten av avsøkningen, hvoretter de opphører. De forreste flanker av pulsene 32 blir kontinuerlig forskjøvet frem-over i forhold til de bakre flanker av tilbakeløpspulsene 30 fra et tidspunkt før midten og inntil avslutningen av avsøk-ningen .

Likeretterens portstyrepulser 31 og 32 på fig. 2b og 2c som er tilknyttet kretsen på fig. 1, er vist med samme bredde og med deres forreste og bakre flanker varierende med tid under det vertikale intervall i forhold til de forreste flanker av de horisontale tilbakeløpspulser. Slike pulstog kan frembringes av en eller annen passende pulsposisjonsmodulator. Et slikt pulstog med lik bredde er tilfredsstillende forddienår styrte siliciumlikerettere benyttes som vendere, er det nødven-dig bare å portstyre dem til å begynne med idet ledningen deretter styres bare av foroverrettet strøm gjennom de styrte siliciumlikerettere.

De forreste flanker av pulsene 31 på fig. 2b som opptrer under den første del av fremløpsintervallet T^-Tg setter den styrte siliciumlikeretter 13 i stand til å lede. Tilbake-løpspulsene som opptrer over viklingen 8b virker som en positiv spenningskilde ved bunnklemmen for viklingen 8b i forhold til dens toppklemme, noe som skaper en vanlig strømvei fra bunnklemmen av viklingen 8b gjennomminduktansen 14 og kapasitansen 15 til jord, og gjennom den styrte siliciumlikeretter 13 fra dens anode til katode og til den negative klemme for transforma-torviklingen 8b. Dette lader kapasitansen 15 positivt i forhold til jord. Den styrte siliciumlikeretter 13 begynner å lede når dens portelektrode blir forspenfforover" av en puls 31 og fortsetter å lede så lenge den foroverrettede strøm flyter i dens anode-katodebane.

Induktansen 14 og kapasitansen 15 danner en serie-resonanskrets for ladning av kapasitansen 15. Steilheten for økning og minskning av strømmen gjennom induktansen 14 kan som vist med bølgeformen 33 på fig. 2d, bestemmes av resonansfrekvensen for induktansen 14 og kapasitansen 15.

Resonansfrekvensen for induktansen 14 og kapasitansen

15 såvel som for en krets som omfatter induktansen 16 og kapasitansen 15 er valgt slik at den er mindre enn den horisontale avbøyningsfrekvens for å hindre uønskede svingninger. Ved avslutning av den horisontale tilbakeløpspuls begynner strømmen 33 å endre seg med mindre steilhet T^~T2enn steilheten fra TQ-T fordi viklingen 8b ikke lenger er en kilde til tilbakeløps-pulsspenning, men en kilde til fremløpsspenning med motsatt polaritet, og den transformerte induktans er større under fremløpet, noe som nedsetter resonanskretsens frekvens. Den styrte siliciumlikeretter 13 sperrer når strømmen med bølgeformen 33 nærmere seg null ved tidspunktet . På dette tidspunkt har spenningen over kapasitansen 15 nådd sitt maksimum som angitt med bølge-formen 35 på fig. 2f. Ved den horisontale hastighet er induktansen for den vertikale avbøyningsvikling 18 som er i parallell med kapasitansen 15 så stor at den har liten innvirkning på de ovenfor beskrevne ladende resonanskretser for kapasitansen 15.

Avbøyningsstrøm fåes ved utladning av kapasitansen 15 gjennom viklingen 18 som integrerer den horisontale spenning over kapasitansen 15 til en stort sett sagtannformet strøm med den vertikale hastighet eller vertikale frekvens. Selv om spenningen 35 er vist ført tilbake til jord ved begynnelsen av portpulsene går spenningen 35 i virkeligheten til en spenningsverdi som ligger noe over eller under jord, alt etter resonansen for viklingen 18 fordi under T£- T. er parallellkoplingen mellom kapasitansen 15 og viklingen 18 koplet fri fra resten av kretsen. Som vist mer i detalj på fig. 3 stabiliserer imidlertid like-strømstilbakekoplingen arbeidspunktet for avbøyningskretsen,og vekselstrømtilbakekoplingen styrer amplitudenog linearitet i av-bøyningskretsen. Avbøyningsviklingen 18 danner en utladningsbane over kapasitansen 15. På grunn av den høye induktans av viklingen 18 kan utladningsstrømmen ikke følge den triangulære spenning over kapasitansen 15. Som en følge av dette vil strømmen gjennom viklingen 18 gi spenningen over kapasitansen 15 en middelverdi. På denne måte virker viklingen 18 som en strømavtager overfor utladningskapasitansen 15 slik at spenningen 35 avtar lineært under intervallet T - T etc. Den parallelle resonansfrekvens for kapasitansen 15 og den vertikale avbøyningsvikling 18 bestemmer også det vertikale tilbakeløpsintervall. Utladnings-strømmen fra kapasitansen 15 gjennom viklingen 18 representerer integralet av spenningsbølgeformen 35 og et resultat av denne integrasjon er at strømmen gjennom viklingen 18 blir svakt para-bolsk i form ved den horisontale hastighet,som vist på fig. 2g, der avbøyningsstrømmen 36 er gjengitt. Hvis man forutsetter . en fast induktans for viklingen 18 vil amplituden på den parabolske komponent være omvendt proporsjonal med verdien av kapasitansen 15.

Etterhvert som det vertikale avbøyningsintervall skrider frem frembringer modulatoren 23 pulser 31 for den styrte siliciumlikeretter 13, med forreste flanker som blir stadig mer forsinket tiidsmessig i forhold til de forreste flanker på de horisontale tilbakeløpspulser 30..Av denne grunn vil ledetiden for den styrte siliciumlikeretter 13 begynne senere og senere fra begynnelsen av hver horisontal tilbakeløpspuls 30 på fig. 2a. Dette fører til en avtagende ladestrøm gjennom induktansen 14 og en avtagende spenning 35 over kapasitansen 15. Av denne grunn må strømmen gjennom avbøyningsviklingen 18 også avta. Strømmens bølgeform 36 krysser nullaksen ved T .

Før dette tidspunkt har modulatoren 30 begyne å frembringe pulser 32 som gjør den styrte siliciumlikeretter 17 ledende. En portpuls 32 som starter like etter Tg er koplet gjennom klemmen 25 for å gjøre den styrte siliciumlikeretter 17 ledende. Den styre siliciumlikeretter (i det følgende kalt SCR) 17 leder fra sin anode til katode og til jord, opp gjennom kapasitansen

15,gjennom induktansen 16 til toppklemmen for viklingen 8c, som har en negativt polet tilbakeløpspuls i forhold til sin bunn-klemme. Av denne grunn vil ledning gjennom SCR 17 lade kapasitansen 15 i en retning som skaper negativ ladning over kapasitansen 15 i forhold til jord. Siden SCR 17 leder lenger enn SCR 13, bestemt av de respektive styrepulser 32 og 31 i løpet av den tid som begynner ved Tg, vil netto ladning på kapasitansen 15 bli negativ.

I løpet av den periode da begge SCR 13 og 17 leder stort sett fra Tg - T , vil bare forskjellen de positive og negative strømmer 33 og 34 lade kapasitansen 15. Resten av de to strømmer sirkulerer i en rolig bane som omfatter SCR 13, viklingen 8b, induktansen 14, induktansen 16, viklingen 8c og SCR 17.

Ladestrømmen gjennom induktansen 16 for kapasitansen

15 som vist med bølgeformen 34 på fig. 2e, øker for resten av det vertikale fremløpsintervall som ender ved . Opptreden av negativ spenning over kapasitansen 15 vil således øke under dette intervall, og dette gjelder også den negative strøm gjennom avbøyningsviklingen 18, som vist med bølgeformen 36 på fig. 2g.

Fig. 2h viser spenningen og SCR 13 under den vertikale avbøyningssyklus. I løpet av TQ- T leder SCR 13 tilbakeløps-pulsstrøm og den strøm som er lagret i induktansen 14 og viklingen 8b ved enden av tilbakeløpspulsen ved T^. T - av bølgeformen 37 representerer gjenvinningstiden for den styrte siliciumlikeretter når strømmens bølgeform 33 er null, og spenningens^bølgeform 35 faller fra en spissverdi. I løpet av T~- T vil en negativ del av tilbakeløpspulsen opptre over SCR 13

da denne ennu ikke er i virksomhet. Ved vil bølgeformen 31 portstyre den styrte siliciumlikeretter 13 slik at den igjen vil lede. Det skal påpekes at spenningsbølgeformen over SCR 17 vil være et speilbilde av bølgeformen 37 og med motsatt polaritet.

På fig. 2d og 2e er det vist overlappende ladestrømmer for bare to perioder av SCR-portpulsene 31 og 32. Da det finnes omtrent 262 horisontale tilbakeløpspulser for hver fulle vertikale avbøyningssyklus Tg - T^^vil man i virkeligheten ha mange fler overlappende deler av ladestrømmene 33 og 34. Krysningen vil således være meget jevn og lineær på grunn av at forskjellen mellom strømmene 33 og 34 avtar til null ved krysningspunktet.

På grunn av de reaktive komponenter i kretsen, f.eks. kapasitansen 15, kan krysningen i virkeligheten forskyves noe fra punktet T som angitt i bølgeformen 36 for strømmen i avbøynings-viklingen .

Vertikalt tilbakeløp fåes med en halvperiode fra den frittsvingende parallelle resonanskrets som dannes av kapasitansen 15 og viklingen 18. Ved dette vil spenningen over vik-

lingen 18 og magnetfeltet i viklingen 18 forandre polaritet.

Det skal påpekes at det ikke løper noen ladestrømmer under det vertikale tilbakeløpsintervall - TQ<1>bortsett fra en enkél ladesyklus gjennom SCR 13 og induktansen 14, og denne ladesyklus starter det vertikale tilbakeløpsintervall. Årsaken til dette er at modulatoren 23 påvirkes av de bølgeformer den tilføres fra den vertikale sagtanngenerator 20 for å sperre portpulsene ved klemmen 25 som normalt ville gjøre SCR 17 ledende, og starter portpulser ved klemmen 24. SCR 13 vil være sterkt ledende og bevirker en hurtig endring av spenningspolari-teten over kapasitansen 15. Deretter vil den vertikale tilbake-løpspuls som er vist i bølgeformen 35 under - Tg' forspenne SCR 13 motsatt og hindre denne i å lede under resten av det vertikale tilbakeløpsintervall.

Betydelige reduksjon i energiavgivningen fåes i kretsen på fig. 1 fordi SCR 13 og SCR 17 arbeider som vendere, det vil si at de er enten ikke-ledénde eller mettet. Dermed får man lite energitap i anordningene. Dessuten er det ikke behov for til-førsel av likestrøm utenfra for drift av SCR 13 og SCR 17. Energi-kildene for. de styrte siliciumlikerettere er de horisontale tilbakeløpspulser som opptrer over viklingene 8b og 8c. Dette fører til en ytterligere reduksjon i kraftforbruket ved at man ikke behøver noen likeretterkretser eller filterkretser med til-hørende kraftforbruk for drift av den beskrevne krets.

Belastningen av den horisontale avbøyningskrets med den vertikale avbøyningskrets under hver horisontale tilbakeløps-periode resulterer i det minste i en viss korrigering av pute-bildet i sideretningen,fordi strømavtapningen (belastningen) er størst ved begynnelse og avslutning av det vertikale fremløps-intervall og avtar til et minimum på midten av det vertikale fremløpsintervall. En viss putekorrigering fåes også ved topp og bunn uten ytterligere kretser på grunn av den parabolske modulasjon av den vertikale avbøyningsstrøm med den horisontale hastighet frembrakt ved' integrasjon av spenningen over kapasitansen 15 av induktansen i avbøyningsviklingen 18. Denne parabolske komponent er størst ved begynnelse og enden av det vertikale frem-løpsintervall og avtar mot midten av intervallet slik at man får den såkalte "sløyfe" modulasjon til frembringelse av putekorrigering ved topp og bunn av det avsøkte raster. Dette er klart vist ved bølgeformen 27 for spenningen i avbøyningsviklingen 18 på fig. 1.

Fig. 3 viser et blokk- og koplingsskjema der man mer

i detalj ser et venderstyrt vertikalt avbøyningssystem svarende til det som er vist på fig. 1. En kilde til vertikale synk-pulser 21 er koplet til en klemme 22 i en transistor 40. Emitteren i transistoren 40 er koplet til jord og kollektorelektroden er gjennom en diode 41, en motstand 42, et potensiometer 44 som tjener som høyderegulering, og en motstand 45 koplet til en kilde for positivt potensial B+ som fåes fra likestrømtil-førselen 12. B+ kan være på rundt 24 volt. Koplingspunktet mellom motstandene 42 og 44 er koplet gjennom en første kapasitans 4 3,. en andre kapasitans 48, en motstand 49, en motstand 50 og et potensiometer 51 som tjener til justering av linearitet og til jord. Koplingspunktet mellom kapasitansene 43 og 48 er gjennom en motstand 46, tilsluttet en omvenderklemme i en forsterker 47. En motstand 52 kopler omvenderklemmen for forsterkeren 47 til et sentreringspotensiometer 53, som på sin side, gjennom en motstand 54, er koplet til B+. Over omvenderinngangs-klemmen og utgangsklemmen for forsterkeren 4 7 er det koplet to rygg-mot-rygg zenerdioder 60, 61 for å begrense spissverdiene av signalene. En motstand 59 utgjør tilbakekopling for forsterkeren og en seriekoplet motstand 57 og kapasitans 58 i parallell med kapasitansen 56 har en dempefunksjon for å hindre uønskede oscillasjoner eller svingninger i forsterkeren 47. Seriekoplede motstander 6 3 og 64 gjennom B+ og jord danner en likespennings-deler til frembringelse av en referansespenning som er koplet gjennom en motstand 62 til den ikke omvendende inngangsklemme for forsterkeren 47 og.gjennom en motstand 65 til den ikke om-vendene klemme for en ytterligere forsterker 66. Utgangsklemmen for forsterkeren 47 er koplet,gjennom en motstand 67,til om-venderinngangsklemmen for forsterkeren 66. En motstand 68 som er koplet fra utgangsklemmen for forsterkeren 66 til dens om-venderinngangsklemme danner tilbakekopling for forsterkeren.

Utgangsklemmen for forsterkeren 47 er gjennom en diode 71, koplet til basiselektroden i en første transistor 72 av en differmsialforsterker 73. Differensialforsterkeren 73 har en puls-breddemodulerende funksjon som vil bli beskrevet i det følg-ende. Kollektoren i transistoren 72 er koplet til jord og emitter elektroden i transistorene 72 og 74 er, gjennom en felles emit-termotstand 75, koplet til B+. Forspenningsmotstanden 76 og 77 er koplet fra det felles emitterkoplingspunkt til de respektive basiser i transistorene 72 og 74. Kollektorelektroden i transistoren 74 frembringer et utgangssignal som er koplet gjennom en diode 93 til basis i en drivtransistor 94. Basiselektroden til transistoren 74 er koplet gjennom en diode 78 til emitteren i en transistor 112 og gjennom en diode 86 til basiselektroden i en transistor 82, som utgjør en del av en andre differensialforsterker 81, som også arbeider som en pulsbreddemodulator som skal beskrives nærmere i det følgende. Emitterne i transistoren 82

og transistoren 80 er koplet gjennom en felles motstand 83 til B+. Forspenningsmotstander 84 og 85 er koplet fra emitterne i transistorene 80 og 82 til deres basis. Basiselektrodene i transistoren 80 er koplet gjennom en diode 79 til utgangsklemmen for forsterkeren 66. Kollektorelektroden i transistoren 82 koples til basis for en ytterligere drivtransistor 87.

Drivtransistoren 87 har sin kollektor koplet gjennom

en motstand 90 til B+ tilførselen. Motstanden 91 og kapasitansen 92 tjener til å kople dette trinn fri fra B+ tilførselen. Emitteren i transistoren 87 er koplet gjennom en motstand til jord og til portelektroden i en SCR 17.

Drivtransistoren 94 har sin kollektorelektrode koplet gjennom en diode 97 og en motstand 98 til den frikoplede B+ - tilførsel. Emitterelektroden i transistoren 94 er koplet til portelektroden for en SCR 13 og gjennom en motstand 96 til koplingspunktet mellom en vertikal avbøyningsvikling 18 og en kapasitans 15. Den annen klemme for kapasitansen 15 er koplet til jord, og den annen klemme for avbøyningsviklingen 18 er koplet gjennom en strømsamplende tilbakekoplingsmotstand 19 til jord. Likestrømsignalet som fåes fra toppen av den vertikale avbøy-nningsvikling 18 er koplet gjennom en seriemotstand 115 og en shuntkapasitans 116 til en klemme for et potensiometer 53, for å bli koplet tilbake til forsterkeren 47. Denne likestrømtilbake-kopling stiller arbeidspunktet for den likestrømkoplede vertikale avbøyningskrets. En vekselstrøms tilbakekoplingsbane er koplet fra punktet mellom den vertikale avbøyningsvikling 18 og tilbakekoplingsmotstanden 19 gjennom en kapasitans 114 til koplingspunktet mellom motstandene 49 og 50. Tilbakekoplings- banen tjener til å skape linearitetsregulering ved innstilling av linearitetspotensiometeret 51.

Utgangstrinnene innbefattende de styrte siliciumlikerettere 13 og 17 og høyspennings- og utgangstransformatoren 18, svarer til de som er beskrevet i forbindelse med fig. 1.

En vikling 8e i transformatoren 8 er koplet gjennom en spenningsdeler som omfatter motstanden 101 og motstanden 10 2 til jord. Koplingspunktet mellom motstandene 101 og 102 avgir horisontale tilbakeløpspulser ved basis av en transistorforsterker 103. Emitteren i transistoren 103 er koplet til jord og dets kollektor er koplet gjennom en belåstningsmotstand 104 til B+. Kollektoren i transistoren 103 er koplet til basis i en transistor 105 for å gi denne drivstrøm. Emitteren i transistorene 105

er koplet til jord og dens kollektor er koplet gjennom en motstand 106 til B+, og til basis i en transistor 107. Emitteren i transistoren 107 er koplet til jord og dens kollektor er koplet gjennom en motstand 108 til B+,gjennom en kapasitans 109 og en diode 110 med polaritet som angitt, til jord. En motstand 111

er tilsluttet kollektoren i transistoren 105 og koplingspunktet mellom kapasitansen 109 og dioden 110.

Kollektoren i transistoren 107 er videre koplet til

basis i en transistor 112 som er innkoplet i kretsen som et emitterfølgetrinn. Kollektoren i transistoren 112 er koplet til jord og dens emitter er koplet gjennom en motstand 113, til B+. Generelt sett er oppgaven for transistorene 103, 105, 107 og

112 og deres tilhørende kretser å frembringe sagtannsignaler med den horisontale avbøyningshastighet, og signalene koples gjennom dioder 78 og 86 til en inngangsklemme for hver av dif-ferensialforsterkerne 73 og 81. Basis i transistoren 112 er koplet til kollektoren for transistoren 107 gjennom seriekoplet.s motstand 130 og potensiometeret 131 til jord. Potensiometeret 131 sørger for overlappende, drift av den styrte siliciumlikeretter 13 og den styrte siliciumlikeretter 17.

Under drift vil positivt løpende vertikale synkpulser

som er koplet tilbbasis i transistoren 40, bevirke at denne transistor leder, noe som utlader de sagtannladende kapasitanser 4 3 og 48. For å begynne det vertikale fremløpsintervall ved avslutningen av en vertikal synkpuls 22 sperrer transistoren 40, og kapasitansene 43 og 48 lader gjennom en bane fra B+ tilførselen,

gjennom motstanden 45, potensiometeret 44, motstanden 49, kapasitansen 114 og motstanden 19 til jord. Sagtannbølgen er koplet gjennom motstanden 46 til forsterkeren 47,og enhver forskjell mellom denne og sagtannbølgeformen som koples tilbake gjennom kapasitansen 114 opptrer forsterket og omvendt ved utgangsklemmen for forsterkeren 47, som vist med det signal som er angitt som en vertikalt,negativt løpende sagtannbølge-form 69. Justering av sentreringspotensiometeret 53 varierer likestrømnivået for sagtannbølgeformen ved inngangen til forsterkeren 47, og på grunn av likestrømkoplingen til avbøynings-viklingen 18 gir dette en likestrømkomponent som sørger for sentrering av rasteret ved å legge til en likestrømkomponent til strømmen i avbøyningsviklingen. Dessuten vil likestrømtil-bakekoplingen fra toppen av viklingen 18, gjennom motstanden 115, til en side av sentreringspotensiometeret 53, gi stabilitet til likestrømarbeidspunktet.

Den negativt løpende sagtannbølgeform 69 som' fåes ved utgangsklemmen for forsterkeren 47, er koplet til omvenderklemmen for forsterkeren 66 som ved sin utgangsklemme gir et signal som er vist som positivt løpende,vertikal sagtannbølge-form 70 med det samme, men motsatte polaritetsnivåer som like-strømnivået for bølgeformen 69 i forhold til den referansespenning som fremkommer ved koplingspunktet mellom motstandene 6 3 og 64. De vertikale sagtannbølgeformer 69 og 70 som har motsatt polaritet er koplet gjennom diodene 71 og 79 for å danne den annen inngang for hver sin differensialforsterker 73 og 81.

Fig. 4a-4c viser bølgeformer som fåes i forskjellige punkter i kretsen på fig. 3. Bølgeformen 69 på fig. 4a er en

del av den negativt løpende sagtannede feilbølgeform som påtrykkes basiselektroden i transistoren 72 som tilhører differensialforsterkeren 73. Bølgeformen 70 på fig. 4a er en del av "den positivt løpende vertikale,sagtannede feilbølgeform som er koplet til basiselektroden i transistoren 80 tilhørende differensialforsterkeren 81.

De positivt løpende horisontale tilbakeløpspulser som er koplet til basis i transistoren 103, bringer denne til å lede,og de omvendte tilbakeløpspulser er koplet til basis i transistoren 105 som sperrer under det horisontale tilbakeløps-intervall. Den positive stigning av spenningen ved kollektoren i transistoren 105 bringer transistoren 107 til å lede. Den positive ladning på den høyre side av kapasitansen 109 som tidligere er frembrakt av spenningsdeleren som omfatter motstandene 108, 130 og potensiometeret 131 som er koplet mellom B+ og jord, senkes plutselig når transistoren 107 leder, og fallet fremkommer som en negativ spenning ved koplingspunktet mellom kapasitansen 109 og dioden 110. Den strøm som tidligere fløt gjennom motstanden 106 og transistoren 107 blir nu delt mellom basis-emitterpunktet for transistoren 107 og gjennom motstanden 111 til den negative side av kapasitansen 109. Derved vil kapasitansen 109 nu begynne å lade ut gjennom motstanden 107 til jord gjennom B+ kilden, gjennom strømkildemotstanden 106, gjennom motstanden 111 til den venstre.; (negative) klemme for kapasitansen 109. I denne krets som er en modifisert utgave av en Miller integrator, vil strømmen gjennom motstanden 111 være lik strømmen gjennom motstanden 106, bortsett fra den meget lille strøm som flyter gjennom basis i transistoren 107. Motstanden 111 har et konstant spenningsfall over seg og frembringer det negativt løpende trinn i bølgeformen 120. Den konstante strøm-utladning fra kapasitansen 109 gjennom motstanden 107 frembringer en negativt løpende sagtannet spenningsbølgeform ved kollektoren i transistoren 107, som vist ved bølgeformen 120

på fig. 4a. Transistoren 112 er koplet som en emitterfølger, og spenningen ved denne emitter er bølgeformen 120 på fig. 4a.

Den mest positive del av bølgeformen 120 bestemmes ved innstilling av potensiometeret 131 i spenningsdelerkretsen. Det skarpe, negativt løpende fall i bølgeformen 120 frembringes av spen-ningsfallet over motstanden 111 som skyldes strømmen gjennom motstanden 106. Den plutselige positivt løpende del av bølge-formen 120 er frembrakt av avslutningen av tilbakeløpspulsene som opptrer ved basis i transistoren 103 og som får denne til å sperre, transistoren 105 til å lede og transistoren 107 til å sperre, hvorved basisspenningen for transistoren 112 og deretter spenningen på bølgeformen 120 bringes opp til det nivå

som er bestemt ved innstilling av potensiometeret 131 til hvilket nivå også kapasitansen 109 lades fra B+, gjennom motstanden 108 og dioden 110 til jord.

De negativt løpende pulser 120 med negativt løpende sagtannspisser som fåes ved emitteren i transistoren 112 er koplet gjennom dioder, 78<q>g 86 til basis i transistorene 74 og 82.Når det gjelder differensialforsterkeren 73, vil den av transistorene 72 og 74 som har den mest negative spenning,påtrykket sin basis,lede og den annen transistor vil sperre. Således vil under den første del av det vertikale fremløpsintervall når den vertikale bølgeform 79 på fig. 4a er positiv i forhold til den negativt løpende sagtannbølgeform 120, transistoren 74 lede, bli mettet og frembringe en serie av positivt løpende pulser med den horisontale hastighet ved sin kollektor, hvilke pulser føres gjennom dioden 93 og transistordriveren 94 for å få SCR 13 til å lede. Drivpulsene ved portelektroden for SCR 13 er vist som pulsene 123 på fig. 4b. På fig. 4a og 4b kan man se at når bølge-formen 69 blir mer negativ, blir pulsene 123 kortere og kortere. Med henvisning til fig. 4a og 4b vil man også se at bølgeformen 120 får transistoren 74 til å lede med den horisontale hastighet så lenge den negativt løpende sagtanndel av spenningsbølgeformen 120 er mer negativ enn nivået for den vertikale bølgeform 69, hvorved det frembringes drivpulser som gjør SCR 13 ledende og som lader kapasitansen 15 ved en horisontal hastighet med en stort sett lineært avtagende positiv strøm.

Ved tiden blir den horisontale sagtanndel av bølge-formen 120 mer negativ i forhold til den positivt løpende vertikale sagtannede feilbølgeform 70, og transistoren 82 vil begynne å lede. Under hvert derpå følgende horisontale tilbakeløpsinter-vall vil den forreste flanke av kollektorspenningspulsen for transistoren 280 stadig nærme seg den forreste flanke av bølge-formen 120 når det vertikale intervall skrider frem som vist med bølgeformen 124 på fig. 4c. Disse positive pulser i bølgeformen 124 blir koplet gjennom drivtransistoren 87 og får SCR 17 til å lede. Strøm som flyter fra jord opp gjennom kapasitansen 15, gjennom induktansen 16 til bunnklemmen for viklingen 8c som har en negativ tilbakeløpspuls i forhold til dens toppklemme og gjennom SCR 17, sørger for en økende negativ spenning som ut-vikles over kapasitansen 15 under den siste halvdel av det vertikale fremløpsintervall.

På fig. 4b og 4c ser man at pulsene for bølgeformen 123 og 124 overlapper for et intervall omtrent ved midten av det vertikale fremløpsintervall. I løpet av intervallet Tg - T^ vil tilsvarende ledning finne sted i SCr 13 og SCR 17 slik at det blir tilbake en netto ladestrøm på null for kapasitansen 15. Dette er krysningspunktet. Som allerede beskrevet bestemmer innstil-lingen av potensiometeret 131 spenningsnivået som pulsene 120 overlagres på, og antallet av overlappende pulser i bølgeformen 123 og 124. Man ser at positive og negative strømmer dominerer når det gjelder å frembringe sagtannstrømmen gjennom avbøynings-viklingen 18 på de høyre og venstre sider av T6.. Referansespenningen VR som er vist som midtlinjen på fig. 4a representerer den nominelle gjennomsnitlige likespenning for sagtannbølgeform-ene 69 og 70. Den referansespenning bestemmes av spenningsdeleren som dannes av motstandene 6 3 og 64 på fig. 3. Innstilling av sentreringspotensiometeret 53 sørger ved hjelp av forsterkerne 47 og 66,for at spenningsbølgeformene 69 og 70 flytter seg i motsatte polaritetsretninger i forhold til V . Dette bevirker at krysningspunktet for bølgeformene 69 og 70 på fig. 4a beveger seg enten til høyre eller til venstre fra midten som vist på

fig. 4a, noe som fører til at avbøyningsstrømmen gjennom viklingen 18 overlagres på en sentrerende likestrøm avhengig av inn-stillingen av potensiometeret 53.

Tilbakeløpet starter når transistoren 40 leder, noe som fører til at den negative pulsdel av den vertikale bølgeform 70 som er koplet til basisiiL transistoren 8 i dif f erensialf ors terk-eren 81,får transistoren 82 til å slutte å lede, slik at også frembringelsen av pulsene 124 stanser. På.samme tid vil den positivt løpende del av bølgeformen 69,som er koplet til transistoren 72 i differensialforsterkeren 73,bevirke at transistoren 72 sperrer og lar transistoren 74 lede når den negativt løpende sagtannbølgeform 120 med den horisontale hastighet påtrykkes basis. Den første horisontale sagtann 120 som opptrer på dette tidspunkt frembringer en bred puls 123 ved kollektoren i transistoren 74 og portstyrer SCR 13 slik at den leder på et meget tidlig tidspunkt i forhold til de horisontale tilbakeløpspulser 30 på fig. 2a. Strømmen gjennom SCR 13 lader kapasitansen 15 positivt og den magnetiske energi,som er lagret i avbøyningsviklingen 18, får spenningen over kapasitansen 15 til å stige ytterligere positivt. Dette er vist på fig. 2b, 2d, 2f og 2g. Tilbakeløps-pulstiden for spenningsbølgeformen 35 på fig. 2f er omtrent 3-4 horisontale linjer. Den positivt løpende tilbakeløpspuls er koplet gjennom forspenningsmotstanden 9 5 til katoden i dioden 9 3 for omvendt forspenning av denne i forhold til de forholdsvis lave positivt løpende pulser som frembringes ved anoden når transistoren 74 leder. På samme måte blir dioden 97 motsatt forspent under det vertikale tilbakeløpsintervall og kopler dermed transistoren 94 fra den frikoplede B+ tilførsel, slik at til-bakeløpspulsen kan stige over B+ nivået i løpet av halvparten av den periode som bestemmes av resonansfrekvensen for parallell-kombinasjonen av kapasitansen 15 og avbøyningsviklingen 18. Da avbøyningsviklingen ikke er knyttet til noen spenning under til-bakeløpsintervallet, kan tilbakeløpspulsspenningen stige til et forholdsvis høyt nivå og dermed bevirke en hurtig vending av avbøyningsviklingens strøm med dermed følgende kort tilbakeløps-intervall. Etter en halvperiode av resonans vil den vertikale tilbakeløpspuls begynne å svinge negativt og forspenne diodene 9 3 og 9 7 forover, samt tillate portpulser å bli påtrykket den styrte siliciumlikeretter 13 slik at et nytt fremløpsintervall kan begynne.

På fig. 3 er katoden i den styrte siliciumlikeretter 13 koplet til kapasitansen 15 i stedet for til toppen av viklingen 8b som vist på fig. 1. Ved anordningen på fig. 3 vil således katode og portelektroder flyte ved en meget lavere spenning enn på fig. 1, noe som fører til større stabilitet i driften av SCR 13.1

På fig. 3, i motsetning til fig. 1, er det benyttet

en pulsbreddemodulator til styring av ledningen av SCR 13 og SCR 17, der bare de forreste flanker av pulsene i bølgeformene 123 og 124 varieres i forhold til de ledende flanker av de horisontale tilbakeløpspulser.

Fig. 5 viser i détail et blokkdiagram og koplingsskjema for et annet venderstyrt vertikalt system der oppfinnelsen anvendes. Hovedforskjellen mellom utførelsesformene på fig. 5 og fig. 3 er at fig. 5 har en adskilt oscillator og sagtanngenerator 150 som frembringer en stabil sagtannet spenningsbølgeform som fåes fra utgangsklemmen på en forsterker 176, hvilken bølgeform er koplet til forsterkerne 47 og 66 og resten av den vertikale generator som arbeider som en lineær forsterker, idet man har tilbakekopling fra avbøyningsviklingen 18 til forsterkeren 47. En fordel ved utførelsesformen på fig. 5 er at linjesprang mellom to på hverandre følgende vertikale felter lett kan oppnås.

En vertikal synkpuls 21 er koplet til en klemme 22 og gjennom en motstand 151 en diode 153, en kapasitans 155 og en diode 156 for å bringe transistoren 157 til å lede for derved å starte tilbakeløpsintervallet. Ledningsbanen for transistoren 157 er fra B+ tilførselen gjennom motstanden 169 til jord. Spen-ningsfallet ved kollektoren i transistoren 157 er koplet gjennom dioden 158 og motstanden 159 for å bringe transistoren 160 til å lede. Når transistoren 160 leder, utlader den de sagtannfrem-bringende kapasitanser 174, 175 gjennom en motstand 172. Emitter-kollektorstrømbanen fullstendiggjøres med banen fra B+ gjennom høydereguleringspotensiometeret 171, motstanden 170, motstanden 172 og motstanden 173 til jord. Når transistoren 160 leder under det vertikale tilbakeløpsintervall, bevirker dette at en negativt løpende tilbakeløpsspenningsfølgedel frembringes ved om-venderinngangsklemmen til forsterkeren 176.

Den senkede kollektorspenning for transistoren 157 som følger den forreste flanke av synkpulsene 21 er koplet gjennom en motstand 161 slik at transistoren 162 leder. Hovedlednings-banen for transistoren 162 er fra B+ klemmen gjennom motstanden 165, motstanden 164 og motstanden 154 til jord, idet motstanden 150 er i parallell med seriekoplingen av kapasitansen 155, dioden 156 og basis-emitterpunktet for transistoren 157 til jord. Denne strømbane setter kapasitansen 155 i stand til å lade ut gjennom dioden 156 og basis-emitterpunktet for transistoren 157. Når kapasitansen 155 har ladet ut til et bestemt punkt, vil denne diode 156 og basis-emitterpunktet for transistoren 157 ikke lenger være forspent forover, og transistoren 157, transistoren 160 og transistoren 162 vil sperre. På dette tidspunkt begynner kapasitansene 164, 175 å danne en sagtannet spenningsbølgeform ved deres koplingspunkt ved ladning fra B+ tilførselen gjennom potensiometeret 171, motstanden 170 og motstanden 173 til jord, slik at det fremkommer en negativt løpende sagtannbølge ved utgangsklemmen for forsterkeren 176. Samtidig begynner kapasitansen 155

å lade gjennom potensiometeret 168 som tjener som en holdekon-troll, motstanden 167 og motstanden 154 til jord for å bestemme den frie frekvens for oscillatordelen som omfatter transistorene 162 og 157. Ved fravær av innkommende vertikale synkpulser 21

vil transistoren 157 lede og påbegynne Vertikalt tilbakeløp når

ladningen over kapasitansen 155 ble tilstrekkelig positiv til forspenning forover av dioden 156 og transistoren 157. Kapasitansen 16 6 som er koplet mellom koplingspunktet for motstandene 164 og 165 og jord, tjener til å frikople krafttilførselen. Kapasitansen 152 som ligger mellom koplingspunktet for motstanden 151 og dioden 153 og jord tjener til å frikople enhver horisontal energi slik at denne ikke passerer gjennom dioden 153.

Motstander 182 og 183 som er koplet mellom B+ og jord har deres koplingspunkt forbundet med den ikke omvendende klemme for en forsterker 185 til frembringelse av en stabil referansespenning ved utgangsklemmen for forsterkeren 185. Kapasitansen 184 hindrer enhver spenningsvariasjon i å nå frem til den ikke omvendende inngangsklemme til forsterkeren 185. Utgangsklemmen for forsterkeren 185 er koplet tilbake til sin omvendende inngangsklemme for tilbakekoplingsformål, og er også koplet gjennom motstand 177 for å føre referansespenningen til den ikke omvendende inngangsklemme for forsterkeren 176.

Et potensiometer 178 og en motstand 179 som er koplet fra inngangsklemmen for forsterkeren 176 til dens omvendende klemme danner linearitetsjustering for sagtannbølgeformen. Motstanden 180 og kapasitansen 181 som er koplet fra utgangsklemmen for forsterkeren 176 til bunnklemmen for kapasitansen 175 er valgt slik at de gir sS-forming av den frembrakte sagtannbølge-form. Således vil den positivt løpende sagtannbølgeform ved utgangen fra forsterkeren 176 ha sin linearitet og Sforming frembrakt uavhengig av tilbakekoplingsfra resten av avbøynings-kretsen. Denne bølgeform ved denne utførelse tilsvarer den positivt løpende sagtannbølgeform som er koplet til den omvendende inngangsklemme for forsterkeren 47 på.fig. 3. Utgangsklemmen for forsterkeren 176 er koplet gjennom en motstand 186 til den ikke omvendende klemme for forsterkeren 47 som har samme funksjon som på fig. 3. Utgangsklemmen for forsterkeren 47 er koplet gjennom motstanden 67 til den omvendende klemme for forsterkeren 66, som også har samme funksjon som på fig. 3. Referansespenningen som fåes ved utgangsklemmen for forsterkeren 185 er koplet gjennom en motstand 187 til den ikke omvendende inngangsklemme for forsterkeren 66. Motstandene 59 og 68 danner tilbakekopling for forsterkeren 47 og 66 i utførelsesformen på fig. 3. Utgangsklemmene for de respektive forsterkere 47 og 66 er koplet gjennom dioder 71 og 79 til modulatorene 73 og 81 som på fig. 3. Ved dioden 71 vil man derfor ha en negativt løpende sagtannbølgeform 69 og ved dioden 79 en omvendt positivt løpende vertikal sagtannbølgeform 70 som på fig. 3. Resten av utgangskiretsene som ikke er vist på fig. 5, forutsettes å være de samme som i utførelsen på fig. 3, idet den eneste forskjell er tilbakekoplingsanordningen fra av-bøyningsviklingen 18, og denne anordning på fig. 5 vil nu bli beskrevet.

En differensialforsterker 189 omfatter transistorer

188 og 190 hvis emittere henholdsvis er koplet gjennom motstander 212 og 211 og gjennom en motstand 213 til B+ tilførselen. Kollektoren i transistoren 188 er koplet til jord, og dens basis har som inngangssignal referansespenningen som fåes fra utgangsklemmen for forsterkeren 185. Denne spenning bestemmer det nominelle likestrømsarbeidspunkt for den vertikale forsterker. Kollektorelektroden i transistoren 190 er koplet gjennom den parallellkoplede motstand 204 og kapasitansen 205 til jord og til basiselektroden i en transistor 202 som drives som et tilbakekoplende forsterkningstrinn. En motstand 208, et sentreringspotensiometer 207, eri motstand 206 og en kapasitans 209 er seriekoplet i den nevnte rekkefølge mellom B+ og jord. Den bevegelige arm i sentreringspotensiometeret 207 er koplet til basis i en transistor 190,og en kapasitans 210 som er koplet mellom basis i transistoren 190 og jord, tjener til filtrering av eventuelle spenningssvingninger ved basis. Koplingspunktet mellom motstanden 206 og kapasitansen 209 er koplet gjennom en motstand 214 til den høye side av den vertikale avbøyningsvik-ling 18 for å motta likestrømstilbakekopling fra denne til sta-bilisering av arbeidspunktet og forskyvning av dette ved justering av sentreringsreguleringen om det ønskes, for å sette opp en likestrømkomponent gjennom avbøyningsviklingen 18. På denne måte blir spenningene som sørger for likestrømstabilitet og sen-treringsjustering sammenliknet med referansespenningen som fåes fra forsterkeren 185, og forskjellen føres fra kollektoren i transistoren 190 til basiselektrodene i en tilbakekoplingsfor-sterker 202.

Tilbakekoplingen tas fra koplingspunktet mellom avbøy-ningsviklingen 18 og tilbakekoplingsmotstanden 19 og føres gjennom en motstand 200 til emitteren i transistoren 202. Mot standen 201 som er koplet fra emitteren i transistoren 202 til jord i parallell med motstandene 200 og 19 bestemmer den totale emittermostand og styrer strømmen gjennom motstanden 20 3 og transistoren 202. Dette tilbakekoplingssignaltstyrer avbøynings-strømmens amplitude og linearitet. De respektive tilbakekoplings-signaler som er koplet til basis- og emitterelektrodene i transistoren 202, endrer ledningen gjennom transistoren 202,og spenningen som oppstår over belastningensmotstanden 203 er koplet til omvenderklemmen for forsterkeren 47 for at man skal få den ønskede drift av det venderstyirte vertikale avbøyningssystem.

Det skal nu vises til fig. 6a-6f som gjengir bølge-former ved forskjellige punkter i kretsen på fig. 5. Fig. 6a viser oscillatorspenningens bølgeform 225 slik den opptrer ved kollektorelektroden for transistoren 157. Da denne bølgeform er synkronisert av de vertikale synkroniseringspulser 21 som er koplet til oscillatoren, vil bølgeformen 225 nødvendigvis inne-holde tidsinformasjoner for linjesprang. På samme måte vil spenningens sagtannbølgeform 226 på fig. 6b, som viser den spenning man får ved utgangen fra forsterkeren 176, synkronisert av den vertikale synkbølgeform 21 og inneholder derfor tidsinformasjoner for linjesprang.

Spenningsbølgeformene 228 og 229 på fig. 6c og 6d angir tidsfølgen for horisontale tilbakeløpspulser i forhold til de vertikale bølgeformer på fig. 6a og 6b for like å ulike felter. Horisontale pulser 228 er forskjøvet en halvdel av et horisontalt avsøkningsintervall fra de horisontale pulser 229

og forskyvningen representerer linjesprangforholdet mellom de like og ulike vertikale felter.

Linjesprangavbøyningens drift er kjennetegnet ved de samme avbøyningsstrømamplituder i like og ulike felter i forhold til tidsbestemmelsen for de vertikale synk-pulser. Hvis man ser på de horisontale synkpulser eller tilbakeløpspulser vil amplitudene for linjesprangavbøyningsstrømmene ikke være like mellom like og ulike felter. Man har da en forskjell i av-bøynings strømmen svarende til en halv horisontal linje, og denne forskjell kan gå opp i flere milliampere. Da avbøyningskretsen det her gjelder drives av horisontale tilbakeløpspulser,kan linjesprang ikke oppnås ved tidsstyring av det vertikale tilbake-løp slik praksis er i kjente avbøyningskretser. Ved foreliggende oppfinnelse får man linjesprangdrift ved sammenlikning og justering av avbøyningsstrømmens amplituder til amplituden for den sagtannede referansebølgeform 226 på fig. 6b, ved begynnelsen og gjennom hele avbøyningssyklusen. Dette gjøres med veksel-strøm tilbakekopling rundt den lineære utgangsf©rsterker slik det vil bli forklart mer i detalj i det følgende.

Som beskrevet i forbindelse med fig. 3 startes hvert tilbakeløpsintervall for hver vertikal avbøyningssyklus av den første horisontale tilbakeløpspuls som følger den forreste flanke av bølgeformene 225 og 226 på fig. 6a og 6b. Dette er slik fordi avbøyningsstrømmen kan endres av den styrte siliciumlikeretter 13 og den styrte siliciumlikeretter 17 bare ved tilstede-værelse av horisontale tilbakeløpspulser. Hvis man forutsetter linjesprang vil amplitudene på avbøyningsstrømmens bølgeformer 230 og_231 på fig. 6e og 6f være lik i like og ulike felter på tidspunktet Tg som angir enden av fremløpsintervallet. Dette er vist med de tre vektorer 232, 233 og 234 på fig. 6b, 6e og 6f som her har samme lengde. De samme avbøyningsstrømamplituder

ved TQfåes ved vekselstrømtilbakekopling rundt avbøyningsfor-sterkeren som sammenlikner spenningen over strømsamplemotstandene 19 og ved referansesagtannspenningen 226 på fig. 6b ved inngangen til forsterkeren 47. Som forklart-ovenfor kan vertikalt tilbakeløp bare begynne første gang det er sammenfall mellom de horisontale pulser 228 og 229 og den vertikale puls 225 som er overlagret på bølgeformen 226. Således vil i like felter vertikalt tilbakeløp starte ved Tg og i ulike felter ved T^. Start av vertikalt tilbakeløp har derfor ikke linjesprang. Videre vil det i ulike felter være lagret mer magnetisk energi i avbøy-ningsviklingen fordi avbøyningsstrømmen øker mellom Tg og T^som vist på fig. 6f. Under det vertikale tilbakeløpsintervall fra Tg til T for like felter og fraT1til T^for ulike felter vil avbøyningsviklingen 18 som er koplet i parallell med kapasitansen 15, svinge i en halv periode av deres resonansfrekvens som forklart i forbindelse med fig. 3. Den lagrede magnetiske energi overføres fra viklingen 18 til kapasitansen 15 og tilbake til viklingen 18, hvorved det fremkommer en stor tilbake-løpsspenning over viklingen 18 og kapasitansen 15. Videre endres polariteten på avbøyningsstrømmen fra en negativ retning ved Tg og T^til en positiv retning ved T^ og T^.

De forskjellige mengder lagret magnetisk energi ved begynnelsen av tilbakel0p.--.Tg for like felter og T±for ulike felter resulterer i at tilbakeløpsspenningens amplitude over viklingen 18 og kapasitansen 15 varierer med små verdier mellom like og ulike felter og er høyest for ulike felter. Som en følge av dette vil amplitudene for avbøyningsstrømmen ved T2og T_ endre seg med liten verdi mellom like og ulike felter, og høyere for ulike felter som vist med vektorene 235 og 236 på fig. 6e og 6f. Når det forsterkerstyrte fremløpsintervall begynner, vil SCR 13 bli gjort ledende av den fallende tilbake-løpsspenning over viklingen 18 og kapasitansen 15 for å bli port-styrt til ledning av bølgeformen 123 på fig. 4b. Dette inntrer kort etter T2i like felter og i ulike felter. Da avbøy-nings strømmene for strømløpsintervallet starter på forskjellige tidspunkter i de like og ulike felter og med forskjellige amplituder på de rette tider09T3'^r man linjesprang ved å justere avbøyningsviklingens strøm ved sammenlikning av denne med den uavhengigefrembrakte sagtannbølgeform 226 i forsterkeren 47 på fig. 5. På denne måte blir de tilbakekoplingssig-naler som fåes fra avbøyningsstrømmens samplemotstand 18, som fremkommer med forskjellige amplituder på et gitt tidspunkt i de like og ulike felter, sammenliknet med den uavhengig frembrakte og linjesprangforskjøvede referansesagtannbølgeform 226, til frembringelse av feilsignal for korrigering av avsøknings-strømmen/slik at den på et gitt tidspunkt er lik i forhold til vertikale synksignaler i både like og ulike felter. Dette er vist ved tidspunktet på fig. 6b, 6e og 6f, der vektorene 238 og 237 som. representerer den avbøyende avsøkningsstrøm ved under ulike og like felter, bli sammenliknet med spenningsnivået 227 ved T. som opptrer under hvert likt og ulikt felt. Ved således å sammenlikne den vertikale avbøyningsstrøm under fremløpsintervallet, som ikke er utsatt for linjesprang, med en uavhengig frembrakt sagtannet referansespennings bølgeform, som er utsatt for linjesprang, blir avsøkningsstrømmen korrigert slik. at den tilpasses til referansebølgeformen som er utsatt for linjesprang med det resultat at man får riktig avsøkningsstrøm for linjespranget når det gjelder like og ulike felter.

En fordel med den beskrevne vertikale avbøyningskrets er dens høye virkningsgrad. Man har ikke noen direkte strømtil- førs.el for de venders ty rende utgangstrinn, og det følger av dette at det heller ikke kan være noe krafttap. Kretsene i de beskrevne utførelsesformer er likestrømkoplet med det resultat at man ikke behøver de forholdsvis kostbare koplingskapasi-tanser for avbøyningsviklingen som man må ha i vekselstrøm-koplede kretser. Videre vil likestrømkoplingen muliggjøre en enkel anordning for sentrering idet likestrømmens arbeidspunkt i kretsen lett kan justeres slik at den sentrerende likestrøm gjennom avbøyningsviklingen kan settes opp uten ekstra komponenter i kretsen. Om det ønskes kan imidlertid kretsen være vekselstrømkoplet uten at man derved avviker fra oppfinnelsen.

Anordningen for ladning av kapasitansen 15 muliggjør anvendelse av vertikal avbøyningsvikling med enten lav eller høy impedans etter ønske fordi avbøyningsviklingens impedans overfor den horisontale ladestrøm i begge tilfelle vil være så høy at den har liten virkning på kretsens drift.

En annen fordel med de beskrevne kretser er at man får ingen forstyrrelser i fjernsyntsbildet fordi SCR-venderne vender bare under de horisontale tilbakeløpsintervaller da billedrøret er svart, og man har ingen brå brytning av SCR-strømmen fordi brytning foregår stort sett ved null strøm når strømmen i de lave resonanskretser passerer null.

Videre gir de beskrevne kretser putekorreksjon både ved topp og bunn ved belastning av den horisontale energi ved en vertikal hastighet, og ved frembringelse av en svakt para-bolsk vertikal avbøyningsstrøm med den horisontale hastighet, begge uten anvendelse av utenforliggende putekorreksjonsutstyr og uten ekstra krafttilførsel.

Det følgende er en liste over de mer kritiske komponenter i den krets som er vist på fig. 1 og 3.

Claims (11)

1. Anordning ved et avbøyningssystem for katodestråle-rør og av den art som har en horisontal avbøyningskrets for avbøyning av en elektronstråle i katodestrålerø ret i horisontal retning, styrt av en horisontal avbøyningsbølge, en vertikal avbøyningskrets som omfatter en vertikal avbøynings-vikling påvirket av en sagtannet strøm for avbøyning av elektronstrålen i katodestrålerøret i vertikal retning, karakterisert ved anordninger (8, 13, 14, 15, 16, 17) for påtrykning i rekkefølge av mindre og mindre mengder av energi i den horisontale avbøyningsbølge under et intervall av den vertikale avbøyning og i rekkefølge større og større mengder av den nevnte energi fra den horisontale av-bøyningsbølge under et annet intervall av den vertikale av-bøyning på den vertikale avbøyningsvikling (18) for å frembringe den nevnte sagtannstrøm (26).

2. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 1, karakterisert ved at anordningene innbefatter styrbare vendere (13, 17) som er koplet til den nevnte horisontale avbøyningskrets (7) og til den vertikale avbøy-ningsvikling, f or mellom disse å danne en strømbane for de horisontale tilbakeløpspulser.

3. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 2, karakterisert ved at den kapasitans (15) er koplet i parallell med den vertikale avbøyningsvikling (18) og med de styrbare vendere (13, 17) for å lades av de horisontale tilbakeløpspulser gjennom de styrbare vendere (13, 17) og for å tilføre sagtannstrømmen (26) til den vertikale av-bøyningsvikling (18) .

4. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 3, karakterisert ved at den første (14) og andre (16) induktans henholdsvis er koplet til den første (13) og andre (17) av de styrbare vendere og til kapasitansen (15> for å danne første og andre serieresonanskretser til ladning av kapasitansen med energi fra den horisontale tilbakeløps-puls .

5. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 4, karakterisert ved at resonansfrekvensen for de første og andre serieresonanskretser er mindre enn den horisontale frekvens.

6. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 3, 4 og 5, karakterisert ved at resonansfrekvensen for kapasitansen (15) i parallell med den vertikale avbøyningsvikling (18) har en periode som stort sett er lik det dobbelte av tilbakeløpsintervallet for den vertikale avbøynings-krets .

7. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 4, 5 og 6, karakterisert ved at tilbake-løpspulsene for den horisontale avbøyning fåes fra transforma-torviklingene (8) i den horisontale avbøyningskrets koplet til de første (13) og andre (17) styrbare venderanordninger.

8. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 4, 5 og 7, karakterisert ved at modulator-anordningen (23) som påvirkes av vertikale og horisontale av-bøyningssignaler frembringer første (31) og andre (32) tog av horisontalpulser,hvis forreste flanker etterhvert forsinkes fra og forskyves mot den forreste flanke av tilbakeløpspulsene (30) for den horisontale avbøyning, og er tilsluttet de første (13) og andre (17) styrbare vendere for styring av deres ledning.

9. Anordning ved vertikal avbøyningskrets som angitt i krav 8, karakterisert ved at modulatoranord-ningene (23) frembringer i første (31) og andre (32) tog av horisontale pulser som overlapper under de nevnte vertikale avbøyningsintervall.

10. Venderstyrt vertikalt avbøyningssystem, karakterisert ved en første seriekrets med første (13) og andre (17) vendere, første (8b) og andre (8c) kilder til horisontal avbøyningsspenning og første (14) og andre (16) induk-tanser, en kapasitans (15), en ytterligere seriekrets innbefattende den første vender (13), den første kilde til horisontal spenning (8b), den første induktans (14) og kapasitansen (15), en tredje seriekrets innbefattende den annen vender (17), den annen kilde til horisontal spenning (8c), den annen induktans (16) og kapasitansen (15), modulatoranordninger (23) som påvirkes av horisontale (30) og vertikale avbøyningssignaler (21) til frembringelse av overlappende serier av horisontalpulser med økende (124) bredde og avtagende (123) bredde under hver vertikal avbøyningssyklus, henholdsvis koplet til den første (13) og andre (17) vender for styring av deres ledning til ladning av kapasitansen (15) til en første polaritet gjennom den annen seriekrets og til en andre polaritet gjennom den tredje seriekrets, der den første seriekrets leder strøm med første og andre polariteter fra den andre og tredje seriekrets, slik at bare amplitudeforskjellen mellom de første og andre strømmer lader kapasitansen (15) når pulsene overlapper, og omfattende en vertikal avbøyningsvikling (18) koplet til kapasitansen (15) for å danne en utladningsbane for denne til frembringelse av stort sett lineær sagtannformet vekselstrøm (26) i avbøynings-viklingen under hver avbøyningssyklus.

11. Venderstyrt vertikalt avbøyningssystem til frembringelse av en sagtannformet strøm i en vertikal avbøyningsvikling, karakterisert ved en første seriekrets med en første vender (13), en første kilde til horisontale tilbake-løpspulser (8b), en første induktans (14) og en kapasitans (15), hvilken første kilde til horisontale tilbakeløpspulser (8b) er polet for å sette opp en strøm i en retning for å lade kapasitansen (15) i en første polaritetsretning, mens den første induktans (14) og kapasitansen (15) er avstemt på en frekvens som er lavere enn frekvensen for de horisontale tilbakeløpspulser (30), en andre seriekrets innbefattende en andre vender (17), en andre kilde til horisonta]e tilbakeløpspulser (8c), en andre induktans (16) og kapasitans (15), hvilken andre kilde til horisontale tilbakeløpspulser (8c) er polet for å sette opp en strøm i en retning som lader kapasitansen (15) i en andre polaritetsretning, hvilken andre induktans (14) og kapasitans (15) er avstemt på en frekvens som er lavere enn frekvensen for de horisontale til-bakeløpspulser, en vertikal avbøyningsvikling (18) koplet i parallell med kapasitansen (15) for å danne en parallellresonans-krets med en periode stort sett lik det dobbelte av det ønskede vertikale tilbakeløpsintervall, en kilde (22) til signaler (21) med en frekvens lik den ønskede vertikale avbøyningshastighet, en modulator (23) som er koplet for å motta de horisontale tilbakeløpspulser (30) og koplet til kilden (22) for signaler (21) med en frekvens lik den ønskede vertikale avbøyningshas-tighet til frembringelse av første (31) og andre (32) sett til styrepulser, der det første (31) sett av tidsstyrepulser opptrer under stort sett den første halvdel av det nevnte sagtannede strømintervall og har første flanker som opptrer stadig senere enn de første flanker av tilbakeløpspulsene (30), mens det annet sett tidsstyrepulser (32) opptrer hovedsakelig i den annen halvdel av det sagtannede strømintervall og har forreste flanker som opptrer stadig nærmere, i tid, til de forreste flanker av tilbakeløpspulsene', og anordninger (24, 25) som kopler de første og andre sett tidsstyrepulser til den første (13) og andre (17) vender for å starte ledning av strøm gjennom venderne på tidspunktet for de forreste flanker av tidsstyre-pulsene under det nevnte sagtannede strømintervall.