NO760109L - - Google Patents

Description

<4>Koblingsanordning.

Foreliggende oppfinnelse angår en koblingsanordning med releer anbragt i et koordinatarrangement for sammenkobling av transmisjonslinjer som utgjøres av minst en tråd, hvilke releer er forsynt med minst en magnet som.gir releene to stabile stillinger og med styrespoler koblet til velgerenheter som hver er tilforordnet en koordinatretning .

Et slikt utstyr er angitt f. eks. i fransk patent nr. 1.316.290.

Herfra er det kjent releer med to energiseringsspoler viklet rundt glassbeholderen som inneholder to kompaktfjærer. Ulempen med denne

kjente anordning er at det mellom hver omkobling som foretas mellom de tilkoblede linjer, så kreves en ekstra betjening for å frigjøre releene som er involvert i den tidligere etablerte forbindelse.

En annen anordning av lignende type er beskrevet i fransk patent nr. 1.39 3.336. Dette utstyret inneholder også releer som er utstyrt med to par styringsspoler. Fordelen med den sistnevnte anordning i forhold til den først-nevnte er at det ikke kreves noen frigjørings-operasjon mellom hver omkobling, idet alle releene i begge de to ko-ordinat^jretningene -'som defineres av det aktuelle releet, blir frigjorl når dette releet betjenes.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å twlveiebringe en koblingsanordning med de samme fordeler når det.gjelder frigjøring av releene mens det tillater bruken av releer med to spoler hvis posisjoner i forhold til releets fjærkontakter ikke er kritisk.

Dette oppnås ved å utforme koblingsanordningen i overensstemmelse

med de nedenfor fremsatte patentkrav.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av noen utførelseseksempler samt til de ledsagende tegninger hvor: - fig. 1 viser en koblingsanordning i henhold til foreliggende oppfinnelse , - fig. 2 viser ett av releene som utgjør koblingsanordnin9en ^ nen~hold til fig. 1, - figurene 3 a, b og 3 c viser formen på pulsene som produseres av velgerenhetene, fig. 4 viser betjenings- og frigjøringskarakteristikken til releene som benyttes i koblingsanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, - figurene 5a, 5 b og 5 c viser ytterligere eksempler på pulsformer som er egnet for en anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse, - figurene 6a, 6 b og 6 c viser ytterligere eksempler på pulsformer som er egnet for et utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse, - figurene 7a, 7 b og 7 c viser de siste eksempler som er tatt med av pulsformer som er egnet for et utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse, - figur 8 viser en annen reletype som kan benyttes i et utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse.

For å forenkle beskrivelsen er utstyret som er vist i figur 1 be-grenset til å vise bare syv transmisjonslinjer som hver består av en tråd. Tre av disse linjene er kalt x 1, x 2 og x 3. Disse linjene er parallelle og utgjør således et første sett av tråder, mens linjene yl, y2, y3ogy4 som også er parallelle med hverandre, er anbragt vinkelrett på og under linjene x 1, x 2 og x 3, og utgjør således et annet sett med tråder. Releene R 1, 1; R 1, 2 > R 1,3; R 2, l; R 2, 2;

R 2, 3; R 3, l; R 3,2; R 3, 3} R 4, 1; R 4, 2 og R 4 , 3; er arrangert

i et mønster med to koordinater og befinner seg mellom de to linje-settene for å muliggjøre en innbyrdes forbindelse mellom en av trådene til det ene av disse lagene med en tråd i det andre laget. F. eks. kan releet R 3, 2 forbinde tråden y 3 med tråden x 2.

Fig. 2 viser et eksempel på et rele som kan benyttes. Dette releet består av en glasskapsel 1, som inneholder to fjærende kontakter 2

og 2<1>laget av magnetiserbart materiale. To spoler BX og BY med samme antall viklinger er viklet i motsatt retning på glasskapselen 1

den ene over den andre. En av disse vindingene omfatter tilkoblingstrådene bx og b<1>x, mens den andre omfatter tilkoblingstrådene by og b<1>y. Disse releene betjenes og frigjøres ved hjelp av velgeren-heten 3 og velgerenhetene 4 som henholdsvis inneholder pulsgeneratorene 5 og 6. Disse pulsgeneratorene er koblet til spolene BX og BY til releene over spenningsstyrte brytere. Spolene BX til releene R 1,1; R 2, 1; R 3, 1 og R 4, 1 er koblet i serie med generatoren 5 over den spenning-styrte bryteren IC 1. Spolene BX til releene RI, 2; R 2, 2; R 3, 2;

og R 4. 2 er koblet til denne samme generatoren av bryteren IC 2, mens

spolene BX til releene R 1,3, R 2,3, R 3,3 og R 4,3 er koblet ved hjelp av bryteren IC 3. Spolene BY til releene R 1,1, R 1,2 og R 1,3 er koblet i serie med generatoren 6 over den spenningsstyrte bryteren IR 1. Spolene BY til releene R 2,1, R 2,2 og R 2,3 er koblet over

IR 2 mens de som tilhører releene R 3,1, R 3,2 og R 3,3 er koblet av IR E og de som er tilforordnet releene R 4,1, R 4,2 og R 4,3 betjenes av bryteren IR 4.

I henhold til foreliggende oppfinnelse frembringer generatoren til hver velgerenhet minst to på hverandre følgende demagnetiserende pulser av motsatt polaritet for om å omkoble releene til deres første stabile tilstand mens relespolene er arrangert slik at når pulsene som frembringes av alle velgerenhetene overlagres, så vil de omkoble releene til deres andre stabile tilstand.

I følge foreliggende oppfinnelse er hver av velgerenhetene 3 og 4 utstyrt med en generator henholdsvis 5 og 6 som frembringer minst to på hverandre følgende avmagnetiserende pulser. Et eksempel på pulsformer som frembringes av generatorene 5 og 6 er vist i figurene 3 a og 3 b. Pulsstrømmene som føres til releene avmagnetiserer fjasrkontak-tene og fører derved releet til dets første stabile tilstand. Styre-spolene som er arrangert som vist i fig. 2, gjør det mulig for magnetiske feltpulser frembragt av utgangsstrømpulsene fra generatorene 5 og 6 å bli overlagret eller summert. Pulsen som formes ved overlagring av to pulser vist i figurene 3 a og 3 b er vist i figuren 3 c.

Amplituden til pulsen vist i fig. 3 c er slik at releet hvor overlagring finner sted blir omkoblet til dets andre stabile tilstand.

Virkemåten for koblinganordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse vil bli forklart nedenfor.

Det skal først bemerkes at for å lukke et rele av den typen som er vist i fig. 2, kreves et magnetfelt med tilstrekkelig styrke slik at fjærkontaktene 2 og 2' trekkes sammen. For å oppnå dette er materia-let som fjærkontaktene 2 og 2' er fremsilt av, magnetisert av en strøm-puls som føres til spolene BX eller BY. Denne strømpulsen kan f. eks, være istand til å frembringe et felt H omkring fjærkontaktene og felt-styrken overskrider 1^( se fig. 4).

For å åpne releet må fjærkontaktene avmagnetiseres. Dette utføres av en strømpuls med motsatt retning til den som lukket releet og den-n frembringer et felt H med en styrke enn en verdi

—I men større enn - lf ( ellers ville releet lukkes igjen)

X' praksis er det faktisk umulig å frembringe releer hvor verdiene til Ijog I o er fullstendig like, idet disse verdiene vil ha en spred-ning fastlagt av visse toleranser. 1^og I ligger derfor henholdsvis innenfor intervallene Å If og^ IQ, idet det første av disse intervallene er definert ved I f, og 1^^mens det andre intervallet er definert av - I , og I~. Disse samme intervaller finnes

o 1 r o 2

igjen i symmetriske posisjoner på den andre siden av null.

I det beskrevne eksempel blir releene lukket av positive pulser. For å lukke alle releene må styrken til dette betjeningsfeltet IF

være større enn 1^2, dvs. :

Dette betjeningsfeltet r fås ved å overlagre feltene I (+)X, og I ( + ) som er frembragt av spolene BX og BY energisert av strømpulsene frembragt av generatorene 4 og 5. Antas at feltene

I ( + ) x og I ( + ) er like så vil

x y

Strømpulsene som frembringes av generatorene 4 og 5 skal frigjøre alle releene hvor ingen overlagringer finner sted. Frigjøringen for-årsakes av negative verdier I (_)x og I (~)v som også antas å være like store. Disse verdiene I (-) og 3 I (-) skal være slik at

Dersom l(~)x^~1 o2vi'L amPlituden være utilstrekkelig til å avmagnetisere fjærkontaktene og følgen er at releet ikke frigjøres. Dersom I (-) ^- I^^vil amplituden være for stor og vil forårsake magnetisering i motsatt retning og releet vil trekke til påny.

Antas f. eks. at det er nødvendig å forbinde linjen y 2 med x 3

( fig. 1), så fås følgende. Sentralenheten 7 lukker bryterene IR 2 og IC 3 og lar de øvrige forbli åpne. Releene R 2,1 og R 2,2 blir ut-satt for energiseringsfelter hvis form er vist i fig. 3 b. Uavhengig av deres begynnelsestilstand vil disse releene bli frigjort. Det samme skjer for releene R 1,3 , R 3,3 og R 4,3. Disse feltene overlagres bare i releet R 2,3 som derfor lukkes, og forbinder linjen y 2 med linjen x 3.

Andre pulsformer er også egnet for å utføre de ovennevnte funk-sjoner .

Pulsene vist i figurene 5a, 5 b og 5 c er det således mulig å oppnå styring av releene før det rele hvor overlagring inntreffer blir lukket.

I figurene 6a, 6 b og 6 c har pulsene avtagende verdier fra en verdi som frembringer energisering I ( + ) og Y (-) . Dette gir en mer grundig avmagnetisering.

På grunn av forplantningstiden vil pulsene ikke bli nøyaktig overlagret på hverandre og feltet kan derfor fremkomme i feil retning,

og vil derfor kunne forårsake at releene opereres på feilaktig måte. Av disse grunner er pulsene som frembringer feltene I (+ )x og I (+)y gjort merkbart ■, bredere enn de som fremstiller feltene I (-) og I ("")y som vist i figurene 7 a og 7 b. Overlagring av disse feltene frembringer et totalt felt hvis form er vist i fig. 7 c. Man ser at det fremstilles tilleggspulser, men disse har samme polaritet og minst en av disse pulsene frembringer et påvirkningsfelt I p. Betjeningen blir derfor ikke modifisert og en forskyvning i tid av pulsene hvis form er vist i figurene 7 a og 7 b gir bare en forandring av'pulsbredden som vist i fig. 7 c.

Det forstås nå at releet vist i fig. 2 kan utstyres med en spo-leform på hvilken spolen først vikles og deretter kan spolen føres inn over kapselen 1, Det er også mulig å vikle spolene samtidig, dvs. med to tråder på samme gang. Det er også mulig å bruke et rele av den typen som er vist i fig. 8. I dette tilfelle er kontaktfjærene 10 og 11 av et ikke-remanent materiale og er innkapslet i en glasskapsel 20. Spolene BX<1>og BY<1>er viklet på en stavmagnet 30 hvis nord-og syd-poler ligger på linje med hverandre og praktisk talt parallelt med retningen til fjærkontaktene 10 og 11.

Det kan også sees at operasjonskarakteristikkene til releene slik som vist i fig. 4, kan modifiseres som en funksjon av pulsbredden og således gi adgang til et større valg av både positive og negativ pulsamplituder.

Claims (8)

1. Koblingsanordning med releer anbragt i et koordinatarrangement for sammenkobling av transmisjonslinjer som utgjøres av minst en tråd, hvilke releer er forsynt med minst en magnet som gir releene to stabile stillinger <p> g med styrespoler koblet til velger-enheter

som hver er tilforordnet en koordinatretning, karakterisert ved at koblingsanordningen omfatter velgerenheter som hver omfatter en generator som frembringer minst to på hverandreføl-gende demaginiserende pulser av motsatt polaritet for å stille releene i deres første stabile stilling, mens styringsspolene er arrangert slik at overlagring av pulsene tilveiebragt av alle velgerenhetene anbringer de tilsvarende releer i deres andre stabile tilstand .

2. Koblingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved a t releene er fremstilt av magnetiserbare fjærer som utgjør en magnet <p> g som er innkapslet i en forseglet kapsel, og at spolene er viklet omkring denne kapselen.

3. Koblingsanordning ifølge krav l, karakterisert ved a t releene er bygget opp av ikke-remanente ferro-magnetiske blad-fjærer anbragt inne i en forseglet kapsel, og at det er anbragt en magnet hvis poler ligger parallelt med bladfjærenes utstrekning, idet spolene er viklet omkring denne magneten.

4. Koblingsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at en eneste spole i releet er tilforordnet hver velgerenhet.

5. Koblingsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at en eneste spole i releet er tilforordnet hver velgerenhet.

6. Koblinganordning ifølge krav 2,3 eller 4, og hvor releene er arrangert i et mønster med to koordinater, karakterisert ved at generatorene som utgjør en del av velgerenhetene,genererer pulser hvis amplituder ved hvert rele tilsynelatende ikke overskrider halvparten av den puls som fås ved overlagring.

7. Koblingsanordning ifølge krav 1,2,3, 4 eller 6 karakterisert ved at de pulser hvis polaritet er den samme som de som fås ved overlagring, er bredere enn pulsene med motsatt polaritet.

8. Koblingsanordning ifølge krav 1,2,3,4,6 eller 7, karakterisert ved at pulsene har en avtagende amplitude.