NO137667B - Anordning for merking av elektriske ledninger og lignende med liten diameter - Google Patents

Description

Elektromagnetisk styrt kobleanordning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører elektrisk styrte kobleanordninger, særlig av den art som kan anvendes i koordinat-systemer, som f. eks. ved telefonsentraler.

En fordel ved de magnetisk styrte bry-teranordninger er at de kan styres fra et fjerntliggende sted. Styrefeltet frembringes i alminnelighet på elektrisk vei og kan som følge derav styres ved hjelp av andre brytere. Ved telefonanlegg er det derfor blitt alminnelig å anvende et stort antall slike kobleanordninger for etablering av de ønskede forbindelser mellom telefon-abonnenter. Ved at strømveiene mellom abonnentene deles opp i en rekke trinn som inneholder kobleanordninger av denne art, kan hver kobleanordning på forskjellige tidspunkter anvendes i en rekke forskjellige forbindelser. Når der dessuten finnes et stort antall kobleanordninger i hvert trinn, kan de anbringes i et koordi-natmønster slik at der dannes en matrix. En bestemt kobleanordning i et slikt møns-ter kan således velges ut ved påvirkning av et par koordinatforbindelser som hver for seg er felles for en rekke andre brytere. Det er derfor unødvendig å ha adskilte forbindelser for hver enkelt kobleanordning.

Kobleanordninger som særlig egner seg for de moderne koblekretser som styres av elektriske pulser med meget kort varighet, er kjent tidligere. En fordel ved å anvende disse anordninger i koblekret-sene, er at de egner seg for styring ved hjelp av samtidig inntreffende eller sammenfallende koinsidenssignaler. De kjente

anordninger krever imidlertid adskilte

styretrinn for innkobling henholdsvis ut-løsning av kobleanordningene. I de fleste tilfelle anvendes der dessuten signaler som hver for seg er mindre eller svakere enn en bestemt grenseverdi, men som sammen vil overstige denne grenseverdi i den valgte

kobleanordning og bevirke at denne påvirkes. Disse anordninger er således ikke istand til positivt å styre de ikke-utvalgte kobleanordninger som de påvirker, idet det forutsetter at signaler under denne grenseverdi ikke vil påvirke kobleanordningene.

Det er således et formål ved foreliggende oppfinnelse å skaffe en forbedret koblekrets for telefon- og lignende koble-anlegg, særlig med sikte på å forenkle styringen av flere magnetisk følsomme kobleanordninger som er anbragt i et koordinat-mønster eller en koordinatmatrix. Et ytter-ligere formål er å skaffe en koblematrix hvor slutting og åpning av kontaktene er kombinert til en operasjon. Ennu et ytter-ligere formål er å skaffe en koblematrix som styres av sammenfallende signaler, slik at en påvirkning av en bestemt kobleanordning medfører at de andre kobleanordninger som deler styreforbindelsene med denne, automatisk utløses.

Oppfinnelsen angår således en elektromagnetisk styrbar kobleanordning bestående av en beskyttelsesrørbryter, en magnetisk krets magnetisk tilkoblet bryterens kontaktfingre og en anordning for selektiv styring av fluxstrømmen i den magnetiske krets for tilsvarende betjening eller frigjøring av bryterens kontaktfingre, og oppfinnelsen utmerker seg ved at den magnetiske krets omfatter to remanent magnetiserbare partier anordnet i det vesentlige parallelt med kontaktfingrene, idet materialet i hvert parti har minst to stabile magnetiseringstilstander, at styreanordningen inkluderer to viklinger, hvorav hver omfatter minst to spoler, idet spolene som danner den ene eller den annen vikling, er seriekoblet og viklet med innbyrdes motsatt viklingsretning, idet en spole i hver vikling er viklet om et remanent magnetiserbart parti og den annen spple i h<y>er vikling er viklet om det annet remanent magnetiserbare parti, slik at hvert remanent magnetiserbart parti til-hører to spoler hvor spolene i minst én vikling har forskjellig antall vindinger og de to spoler på det ene eller det annet remanent magnetiserbare parti også har forskjellig antall vindinger, og forholdet mellom antallet vindinger i de to spoler i hvilken som helst av viklingene og forholdet mellom antallet vindinger i spolene på hvert remanent magnetiserbart parti på forhånd er slik valgt at de ved samtidig energisering av begge viklinger frembringer slike magnetiske tilstander i de to remanent magnetiserbare partier at kontaktfingrene aktiveres og ved energisering av bare den ene eller den annen av viklingene frembringer en slik magnetisk tilstand i idet respektive remanent magnetiserbare parti at kontaktfingrene går tilbake til deres normale stilling.

Ved oppfinnelsen anvendes der et nytt spolearrangement for den magnetiske sty--ring av de magnetisk følsomme kobleanordninger, som egner seg for innkobling i en matrixanordning, Ved oppfinnelsen styres hver enkel kobleanordning dessuten fordelaktig på grunnlag av sammenfallende signaler, slik at der fås en enkel elektromagnetisk, portanordning med for-^ bedrede grensebetingelser for styringen (styremarginaler).

De kobleanordninger som anvendes ved oppfinnelsen og som skal beskrives i det følgende, består i det vesentlige av fire spoler som er viklet på to adskilte magnetiske deler av hver kobleanordning, idet to spoler er anbragt på hver del, De to spoler på hver del er viklet innbyrdes motsatte og har forskjellige antall vindinger; ved en fordelaktig utførelse har den ene spole dobbelt så mange vindinger som den annen spole, dys. n og 2.n vindinger. De to spoler på de to, deler er koblet sammen, slik at de danner to adskilte styreviklinger, idet spolen med n vindinger på hver del er koblet i serie med spolen med 2n vindinger på den annen del. De signaler som påtrykkes de respektive styreviklinger har tilstrekkelig styrke til at den magnetiserte n-spole dri-ver sin tilhørende magnetiske del til metning. 2n-spolen på den annen magnetiske del vil dermed også mette den annen del, men med motsatt polaritet i forhold til magnetiseringen av den del som styres av n-spolen. Dette medfører at der dannes magnetiske poler i de to deler som har en slik polaritet at kobleanordningen åpnes når en av de to styreviklinger påtrykkes et signal med likegyldig polaritet.

Hvis begge styreviklingene påvirkes samtidig av signaler med samme polaritet, vil magnetiseringskraften fra hver 2n-spole bestemme den magnetiske polaritet av sin magnetiske del. Ved at begge styreviklingene magnetiseres samtidig av pulser med samme polaritet, vil de magnetiske betin-gelser således bli at kobleanordningen sluttes. Det er således klart at de individuelt magnetisk følsomme kobleanordninger som styres i overensstemmelse med anordningen ifølge oppfinnelsen, kan anvendes som en elektromekanisk «og»-port, idet kobleanordningen sluttes når styreviklingene påtrykkes sammenfallende signaler med samme polaritet og åpnes ved en hvilken som helst annen kombinasjon av signaler.

Det skal understrekes at kobleanordningene ikke utelukkende må ha spoler med n og 2n vindinger, idet spoler med andre vindingstall på de remanentmagnetiske deler også kan anvendes. Ved oppfinnelsen kan der anvendes reléviklingsarran-gementer av den angitte art, hvor spolene har forskjellige antall vindinger som magnetiseres med en strøm som er tilstrekkelig stor til at de remanente magnetiseringsforhold i de magnetiske deler kastes om både av den magnetiske kraft fra den minste spole og av den effektive magnetiske kraft som frembringes når begge spolene på en bestemt magnetisk del magnetiseres, slik at disse motvirker hinannen. Oppfinnelsen omfatter således et reléviklings-arrangement av den angitte art hvor koer-setivkraften i det remanentmagnetiske materiale overgås både av den magnetiske kraft fra en hvilken som helst individuelt magnetisert spole og av netto-magnetiseringskraften fra to motsatt magnetiserte spoler på samme magnetiske del.

Ved en bestemt utførelse av oppfinnelsen styres flere magnetisk følsomme kobleanordninger som er anbragt i en matrix, på sammenfallende pulsstrømbasis. Ved denne utførelse er en rekke reléer av den ovenfor angitte art anbragt i et koor-dinatmønster (matrix) og med sine styreviklinger koblet i serie i grupper, slik at der dannes forskjellige vannrette og loddrette koordinater, hvilket skaffer en særlig fordelaktig koblekrets for telefonanlegg. Hvis en bestemt loddrett og en annen bestemt vannrett rekke påvirkes samtidig, vil den kobleanordning som ligger i koordi-natpunktet, sluttes samtidig som alle de andre kobleanordninger i disse vannrette og loddrette rekker åpnes eller forblir upåvirket. Dette er et resultat av at den valgte kobleanordning får begge sine styreviklinger magnetisert mens de andre kobleanordninger i de samme rekker bare får én av sine styreviklinger magnetisert.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen kan et relé styres av magnetiske krefter av motsatt polaritet som er større enn den magnetiske kraft som kreves for å frembringe metning i de magnetiske deler.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegnin-gene, hvor fig. 1 viser skjematisk spole-arrahgementet på en illustrerende utfø-relse av oppfinnelsen, fig. 2 en skjematisk fremstilling av anordningen ifølge fig. 1, fig. 3 de magnetiske fluksveier i anordningen ifølge fig. 1 under forskjellige betin-gelser, fig. 4 et noe skjematisert riss av spolearrangementet ved en annen illustrerende utførelse, fig. 5 et koblingsdiagram over en koblematrix ifølge oppfinnelsen, og fig. 6 et koblingsdiagram av en koblekrets for telefonanlegg ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en beskyttelsesrørbryter bestående av et tett glassrør 10 med to magnetiserbare fingre 11 som hver er festet til en bæredel 12 med bæredelene innsmeltet i motsatte ender av glassrøret. Magnetiserbare deler 13 og 14 av et materiale som har flere stabile remanente magnetiseringstilstander, er anbragt parallelt med beskyt-telsesrørbryteren. Magnetisk ledende åk 16 ved delenes 13 og 14 ender slutter den magnetiske krets og bærer samtidig kobleanordninger.

Hvis delene 13 og 14 har samme magnetiske polaritet, dvs. at den magnetiske fluks går enten i retning oppad eller nedad i begge deler, vil fluksen gå gjennom fingrene 11, slik at der oppstår en tiltreknings-kraft mellom disse, og kontaktene 19 ved fingrenes frie ender sluttes. Hvis delene 13 og 14 derimot er magnetisert i motsatt retning, dvs. at fluksen i den ene går i retning oppad og i den annen nedad, vil den magnetiske fluks forløpe i en ytre magnetisk vei på utsiden av fingerbryteren og fluksen gjennom fingrene 11 blir utilstrek-kelig til å holde kontaktene 19 sluttet, og medfører at disse utløses.

Anordningen er forsynt med viklinger 17 og 18 som hver består av to adskilte spoler, én på hver av de magnetiske deler 13 og 14. Hver av viklingene 17 og 18 har en spole a med det dobbelte antall vindinger i forhold til den annen spole b. Viklingenes 17 og 18 spoler a og b er viklet i en slik retning at der vil oppstå motsatte magne-tiseringspolariteter i de magnetiske deler 13 og 14 hvis bare én av viklingene påtrykkes en strøm. Hvis imidlertid begge viklingene 17 og 18 påtrykkes strømpulser samtidig og med samme polaritet, vil de magnetiske deler 13 og 14 magnetiseres i samme retning, idet den magnetiske kraft fra den største spole a vil dominere over den mindre spole b og således bestemme den tilhørende magnetiske dels magnetise-ring. Bryter kontakten 19 vil således åpnes av en strømpuls som påtrykkes én av viklingene 17 og 18, idet det er likegyldig hvilken polaritet denne har, samtidig som kontaktene vil sluttes av sammenfallende pulser med samme polaritet på begge viklingene 17 og 18. De piler som er vist på fig. 1 tjener til å vise de relative vikleretninger for de forskjellige spoler og har intet med strømretningen å gjøre.

Fig. 2 viser skjematisk anordningen ifølge fig. 1 og gjelder også for den anordning som er vist på fig. 4 og som skal beskrives senere. Ved denne figur er der anvendt speilsymboler som beskrevet i en artikkel av M. Karnaugh med tittelen «Pulse-Switching Circuits Using Magnetic Cores», Vol. 43, Proceeding of the I.R.E., nr. 5, side 570. Viklingene 17a, 17b, 18a og 18b er representert ved speilsymboler på de remanentmagnetiske ben 13 og 14; det innbyrdes forhold mellom vindingsantallet i spolene a og b er også angitt. De horisontale linjer 20 og 21 representerer ledninger, gjennom hvilke styrepulser påtrykkes viklingene 17 og 18.

En magnetisk kraft som alene er tilstrekkelig stor til å forandre magnetiseringsforholdet for sin gren, frembringes enten av a- eller b-spolen..Vindingsforhol-det er imidlertid slik at hvis begge spolene a og b på én gren samtidig påtrykkes en strømpuls, vil magnetiseringen av grenen bestemmes av a-spolen. De forskjellige magnetiske forhold som kan opptre i bryteren, er vist på fig. 3, idet det antas at bryteren er anbragt i en matrix som vist på fig. 5 og 6, hvilken matrix bare tilføres positive pulser.

Hvis en positiv puls påtrykkes viklingen 17, dvs. at den tilføres lederen 20 på fig. 2, vil spolen 17b bevirke at grenens magnetiseringsforhold blir nedadrettet som vist ved pilen 24 på fig. 3a, samtidig som spolen 17a bevirker at grenen 14 magnetiseres i retning oppad som vist ved pilen 25; strekede piler 26 representerer den øvrige del av fluksens vei gjennom endedelene 16. Det fremgår at fluksen passerer utenom fingrene 11, slik at reléet eller bryteren er i utløst stilling etter at en enkelt puls er blitt påtrykket lederen 20 og viklingen 17.

Det fremgår av fig. 3b at en positiv puls som påtrykkes lederen 21 og således også viklingen 18, på lignende måte resul-terer i et utløst forhold, idet pilene 28 og 29 viser magnetiseringsretningen for grenene 13 og 14 og de strekede piler 30 veien for den magnetiske fluks.

Hvis positive pulser imidlertid påtrykkes begge viklingene 17 og 18 samtidig, vil a-viklingene bestemme magnetiseringsforholdet av bryterens remanentmagnetiske deler, slik at resultatet blir som vist pp fig. 3c, hvor pilene 32 og 33 viser magne-tiseringsretningene av grenene 13 og 14 samtidig som de strekede piler 34 viser fluksens øvrige vei gjennom fingrene 11, slik at kontaktene 19 sluttes. En puls som påtrykkes den ene eller den annen styre-leder, vil således medføre at bryteren ut-løses, idet der kreves at begge styreledere påtrykkes pulser samtidig, hvis bryteren skal sluttes. Hvis der anvendes negative pulser i stedet for positive, som ovenfor beskrevet, vil dette bare medføre at pilenes retning på figurene blir omvendt.

De deler på fig. 4 som tilsvarer deler på fig. 1, er forsynt med samme betegnel-ser. Som det fremgår av fig. 4, består anordningen av et lukket glassrør 10 med bæredeler 12 innsmeltet i rørets ender. To fingre 38 av et materiale som har flere stabile remanente magnetiseringstilstander, er festet til delene 12. Hver finger er om-gitt av en a- og en b-spole som er deler av viklinger 17 eller 18, idet a- og b-spolene som tilhører samme vikling, har forskjellig antall vindinger, f. eks. i forholdet 2:1; spolene er dessuten viklet i motsatt retning.

Denne anordning virker på lignende måte som anordningen ifølge fig. 1, slik at fig. 2 og diagrammene på fig. 3 også gjelder for denne. Når viklingene 17 og 18 påtrykkes styrepulser for å styre fingrene 38, vil hver spole b frembringe en magnetisk kraft som er tilstrekkelig til å drive sin finger 38 til metning i én retning, mens den tilsvarende spole a frembringer en magnetisk kraft som er dobbelt så sterk og har motsatt retning. En puls som påtrykkes én av viklingene vil således medføre at begge fingre 38 drives til magnetisk metning og med motsatt polaritet, slik at kontaktene 19 som er festet til fingrenes 38 frie ender, skilles ad og kretsen åpnes. Denne virkning er uavhengig av styrepulsens polaritet, idet like magnetiske poler vil frembringes i et hvert tilfelle ved fingrenes 38 frie ender. Hvis imidlertid pulser med samme polaritet påtrykkes begge viklingene 17 og 18 samtidig, vil den magnetiske kraft fra spolen a dominere over den motsatt rettede magnetiske kraft fra spolen b ved hver finger 38, slik at magnetiseringsforholdet i hver finger 38 bestemmes av den tilhørende spole b. Den resulterende remanente magnetise-ring av fingrene 38 vil i dette tilfelle bli slik at der fåes magnetiske poler med motsatt polaritet ved fingrenes 38 frie ender og kontaktene 19 sluttes. Bryteren vil således bare sluttes hvis pulser med samme polaritet påtrykkes de innbyrdes tilsvarende ender av viklingene 17 og '18 samtidig. En hvilken som helst kombinasjon av pulser som ikke. påtrykkes samtidig, vil resultere i at bryterens kontakter åpnes.

Fig. 5 viser en matrix av brytere ifølge oppfinnelsen, hvor der er anvendt de samme skjematiske symboler som på fig. 2. Ved denne matrix ønsker man å koble sammen hvilken som helst av de horisontale ledere 40x, 40y .... 40 n med en hvilken som helst av de vertikale ledere 41x, 41y .... 41n, idet der til enhver tid bare skal finnes en slik forbindelse mellom en hvilken som helst horisontal og en hvilken som helst vertikal leder. Disse forbindelser oppnås ved hjelp av brytere 43, 44, 45, 46 etc. som er anbragt i et koordinatmønster og har spoler 17a,

17b, 18a og 18b som påtrykkes positive pulser fra pulskilder 49 og 50 som på sin side styres av tilførte informasjoner.

Hvis styrepulser påtrykkes lederne 52 og 53 samtidig, vil kontaktene 19 på reléet 43 sluttes; på lignende måte vil positive pulser som påtrykkes koordinatlederne 54 og 55 samtidig bevirke at reléets 46 kontakter sluttes. Hvis forbindelsen gjennom reléet 43 mellom lederne 40x og 4 lx og gjennom reléet 46 mellom lederne 40y og 41y ikke lenger kreves og en ny forbindelse mellom lederne 40y og 41x ønskes etablert, påtrykkes hver av lederne 53 og 54 en puls samtidig. En puls på lederen 53 medfører at spolené 18a og 18b på reléet 43 får en enkelt positiv puls som, når lederen 52 til viklingen 17 ikke samtidig påtrykkes en puls, bevirker at reléet 43 utløses. På lignende måte medfører en puls på lederen 54 at reléet 46 utløses. Reléet 45 vil imidlertid sluttes, når sammenfallende pulser påtrykkes både a- og b-spolene.

Dette illustrerer det karakteristiske trekk ved oppfinnelsen, nemlig at bryterne alltid åpnes når en styrestrøm påtrykkes én av viklingene 17 eller 18, mens den vil sluttes når strømmer påtrykkes begge viklingene samtidig. Dette gir en automatisk utløsning som med fordel kan anvendes i forbindelse med rekker av koblere. Som angitt ovenfor, ble både reléet 43 og reléet 46 sluttet etter den annen påvirkning, slik at to innbyrdes adskilte forbindelser etable-res i koordinatvelgeranordningen. Når disse forbindelser ikke lenger kreves, behøver de ikke brytes med én gang, idet det neste valg som ville ha frembragt en konflikt-situasjon, i dette tilfelle sluttingen av reléet 45, automatisk utløser disse reléer samtidig som reléet 45 sluttes.

Koblematrixen ifølge oppfinnelsen eli-minerer således ett trinn i koblingen, nemlig nedbrytningen av forbindelsene, idet denne ned-brytning automatisk vil finne sted når den ønskede forbindelse frembringes.

Fig. 6 viser en anvendelse av styre-arrangementet for brytere ifølge oppfinnelsen i en fler-trinns koblekrets, som f. eks. av den art som anvendes ved store auto-matiske telefonanlegg. Fire brytertrinn er representert ved blokker 60, 61, 62 og 63. Der er bare vist én styreforbindelse for hver blokk, som bare tjener til å kunne påvirke ett relé i hvert trinn. Hver spole 65 representerer en styrevikling 17 eller 18 med både a- og b-deler.

En vertikal spolegruppe i det ene trinn er koblet i serie med styreviklingene av en horisontal viklingsgruppe i kretsens neste trinn. De tilsvarende overføringsveier er ikke vist på tegningen, men det forutsettes at disse er de samme som på fig. 5 og at forbindelsesveiene tilsvarer de samme sam-menkoblingsmønstere som er vist for styreviklingene.

Velgematrixer 68, 69 osv. er koblet til viklingsgruppene. I hver matrix finnes en horisontalforsterker 70 som påtrykker flere viklingsgrupper en spenning; samtidig vil en annen vertikal-forsterker 71 gi en jordforbindelse for et annet, ortogonalt flertall av viklingsgrupper. Den viklingsgruppe som tilhører begge disse flertalls-grupper som er nevnt ovenfor, vil passeres av en strøm som påvirker reléene langs bryterens vertikale og horisontale serie-koblede deler. I diode-velgematrixene 68 og 69, representerer hvert av symbolene 74 en seriekombinasjon av vertikale og horisontale viklingsgrupper i likhet med de som er angitt i kobleanordningens forskjellige trinn.

Når lignende forbindelser samtidig opprettes i alle kobletrinn 60, 61, 62 og 63, vil reléene, ett i hvert trinn, som får sammenfallende styrestrømmer, sluttes slik at der dannes en overføringsvei som er iden-tisk med den påvirkede styrevei; alle de andre reléer som ligger langs styrevei en og som derfor representerer mulige kollide-rende forbindelsesveier, utløses automatisk som beskrevet ovenfor.

De horisontale og vertikale viklingsgrupper innenfor diode-velgematrixene 68, 69, etc, kan velges ut ved hjelp av f. eks. halvledende grenvelgeanordninger 76, av hvilke bare én er vist; disse virker på sammenfallende impendansbasis. Reléforbin-deisene kan derved anses å være et resultat av tre koordinatprosesser, nemlig samtidig valg av strømmene gjennom viklingene 17 og 18 i relé-koblekretsen, av spen-ningene i diode-velgematrixene, og av lave impendanser i halvlederanordningenes grener.

Det har vist seg at hvis relébrytere med remanentmagnetiske elementer av den angitte art styres ifølge oppfinnelsen, vil re-lébryternes karakteristikker i stor grad være upåvirket av hysteresekarakteristik-kens rektangularitet eller av variasjoner av de remanentmagnetiske delers magnetiske karakteristikker, enten disse variasjoner oppstår som følge av varme eller av andre grunner. Det har dessuten vist seg at slike relébrytere som anordnes på sammenfallende styrebasis, har styretole-ranser som ikke påvirkes av fingrenes be-vegelser, slik at styretoleransene ikke ned-settes under de mekaniske vibrasjoner som oppstår i fingrene når de utløses.

Grensebetingelsene kan dessuten for-bedres ved at der anvendes styrestrømmer som er større enn en viss minimumverdi og som kan være så store som man bare ønsker. Over denne minimumverdi må styrestrømmene være noenlunde like store, men de behøver ikke å ha en størrelse som tilsvarer en bestemt referanseverdi.

Claims (4)

1. Elektromagnetisk styrbar kobleanordning bestående av en beskyttelses-rørbryter, en magnetisk krets magnetisk tilkoblet bryterens kontaktfingre og en anordning for selektiv styring av fluxstrøm-men i den magnetiske krets for tilsvarende betjening eller frigjøring av bryterens kontaktfingre, karakterisert ved at den magnetiske krets omfatter to remanent

magnetiserbare partier (13 og 14) anordnet i det vesentlige parallelt med kontaktfingrene, idet materialet i hvert partj (13, 14) har minst to stabile magnetiseringstilstander, at styreanordningen inkluderer to viklinger (17, 18), hvorav hver omfatter minst to spoler (17a og 17b, 18a og 18b), idet spolene som danner den ene eller den annen vikling, er seriekoblet (17a med 17b eller 18a med 18b) og viklet med innbyrdes motsatt viklingsretning, idet en spole (f. eks. 17b, 18a) i hver vikling (17, 18) er viklet om et remanent magnetiserbart parti (13) og den annen spole (17a, 18b) i hver vikling (17, 18) er viklet om det annet remanent magnetiserbare parti (14), slik at hvert remanent magnetiserbart parti (13, 14) tilhører to spoler (17b og 18a hhv. 17a og 18b) hvor spolene i minst én vikling (f. eks. 17) har forskjellig antall vindinger og de to spoler (17b og 18a, 17a og 18b) på det ene eller det annet remanent magnetiserbare parti (13 hhv. 14) også har forskjellig antall vindinger, og forholdet mellom antallet vindinger i de to spoler (17a og 17b, 18a og 18b) i hvilken som helst av viklingene (17, 18) og forholdet mellom antallet vindinger i spolene (17b og 18a, 17a og 18b) på hvert remanent magnetiserbart parti (13 hhv. 14) på forhånd er slik valgt at de ved samtidig energisering av begge viklinger (17 og 18) frembringer slike magnetiske tilstander i de to remanent magnetiserbare partier at kontaktfingrene (19) aktiveres og ved energisering av bare den ene eller den annen av viklingene (17 eller 18) frembringer en slik magnetisk tilstand i det respektive remanent magnetiserbare parti (14 hhv. 13) at kontaktfingrene (19) går tilbake til deres normale stilling.

2. Kobleanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at for forenkling av konstruksjonen og reduksjon av bryterens størrelse, er de remanent magnetiserbare partier (13 og 14) av den magnetiske krets overført fra 'bryterens (10) utside og

utført som en del av hver av de respektive kontaktfingre (38), slik at de remanent magnetiserbare partier er anordnet hoved-sakelig i serie med hverandre, idet energisering av begge viklinger (17 og 18) oppretter magnetiske tilstander i kontaktfingrene (38), hvilke tilstander ligger på linje med hverandre i understøttende forhold for betjening av kontaktfingrene, og energisering av hvilken som helst av viklingene (17 eller 18) oppretter en avvi-kende magnetisk tilstand i den respektive ene kontaktfinger som ligger på linje i motsatt forhold til den magnetiske tilstand i den annen kontaktfinger for å tillate ut-løsning av bryteren (fig. 4).

3. Kobleanordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at en spole (f. eks. 17b, 18a) i hvilken som helst av viklingene (17 hhv. 18) har dobbelt så mange vindinger som den annen spole (17a, 18b) i samme vikling.

4. Matrixarrangement med et antall magnetiske kobleanordninger ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at de respektive viklinger i de forskjellige anordninger er koblet i serie i rekker (f. eks. viklingene 17) og kolonner (f. eks. viklingene 18), slik at de danner et matrixarrangement hvor samtidig påtrykking av pulser på en bestemt rekke (f. eks. 54) og en puls på en bestemt kolonne (f. eks. 55) bevirker aktivering av kontaktfingrene i beskyttelsesrørbryteren (f. eks. 46), hvis viklinger er forbundet med nevnte bestemte rekke og nevnte bestemte kolonne og samtidig bevirker tilbakeføring til normal stilling av kontaktfingrene 1 en hvilken som helst tidligere betjent be-skyttelsesrørbryter (f. eks. 44), hvis viklinger er tilkoblet enten nevnte bestemte rekke eller nevnte bestemte kolonne.