NO754063L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår stoff-laminater•og fremgangsmåter

for sammensetning av lag av spinnflorstoff med kontinuerlig tråd for fremstilling.av sterke, bøyelige og ikke støyende tøylignende laminater. Sådanne laminater av foreliggende art oppviser et karakteristisk og uventet lavt nivå av papir-1ignende rasling som

hittil vært nærværende ved alle sådanne stoff-laminater, og sådanne laminater kan fremstilles som væskeabsorberende og/eller: -avvisende tøylignende laminater i form av duker egnet for anvendelse.som operasjoirslaken, bekledning, håndklær, sengklær, telt og andre anvendelser som normalt er forbeholdt vevede materialer.

Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på impregnering av et midtskikt

av spinflorstoff med svakt bundet eller ubundet kontinuerlig tråd og lav basisvekt med mykt, klebrigt og bøyelig, ikke vandrende l&teks-bindemiddel i fast.form frembragt fra viskøse emulsjoner. Dette impregnerte midtskikt av ikke vevet material og kontinuerlig tråd kombineres deretter med minst ett, fortrinnsvis to,sideskikt av absorberende mykt silkepapir mens det ennu befinner seg i klebrig

tilstand.<;>Denne sammensetning frembringes'ved hjelp av lavt trykk før tørkning' ag herdning av det resulterende laminat som danner et duk-material.

Dette laminat-produkt kan gjøres flammebestandig, sterkt væskeabsorberende og/eller -avvisende-ved konvensjonell behandling av. en eller flere av de skikt som utgjør laminatet, enten før sammensetnih<

av skiktene eller etter sammensetningen i tørkningen og herdingen. Konvensjonelle etterbehandlinger, slik' som f.eks. aperturemykning, mikro-krepping, overflate-børsting, samt vanlig tørr- eller våt-krepping kari også utføres på det tørkede og herdede laminat for

ytterligere å øke dets mykhet, håndterbarhet og draperingsevne.

Hittil, har stof f-laminater vært fremstilt ved hjelp av mange, forskjellige fremgangsmåter ved anvendelse av. forskjellige midt-og.sideskikt for med større eller mindre hell å kunne oppnå tøy-lignende laminategenskaper. I visse tilfeller er laminatene fremstilt ved anvendelse av skrim-materialer som forsterkning. Formålet ved .disse anvendelser av lamineringsteknikkeh har vært å utvikle laminater med tøylignende egenskaper med hensyn til styrke, lydfrembringelse,,draperingsevne og absorberingsevne. Fagfolk på området har funnet det vanskelig eller umulig å oppnå alle aé ovenfor angitte, ønskelige funksjonelle egenskaper for et og samme duk-rnateriale. Dette vil si at hvis de laminerte duker i et vanlig forekommende tilfelle først ble saiizrfe sammen og derpå impregnert ved påsprøytning av eller neddypping i en migrerende lateks, vil det resulterende laminat få utilfredsstillende absbrbsjonsevhé-og overflatefølelse. Hvis imiidlertid et sådant gjennom-bundet laminat var utført med et midtskikt av bundet skrim-material eller ikke vevet forsterkning av kontinuerlig tråd og tilstrekkelig sterk til å gi tøylignedde styrke, ville det frembragte laminat være stivt og ubøyelig. Hvis på lignende måte et laminat méd impregnert midtskikt settes sammen ved hjelp av varme og trykk etter tørkning av midtskiktet, vil det frembragte laminat finnes å være relativt støy frembringende..

Skjønt eksperter på 1 amineringsområdet stadig har forbedret sin dyktighet med hensyn til fremstillingsteknikk og materialvalg, er det funnet at. nedsettelse eller, opphevelse av støy. av samme art som rasling i papir, fremdeles er et uovervunnet problem i forbindelse med f lorstof f er og laminater som ellers- oppviser tilnærmet tøy-r lignende fysiske egenskaper.

SkjøntjBagfolk på dette området stadig har fortsatt å forbedre sine. produkter, og har oppnådd å frembringe laminater med forbedrede egenskaper.i mange henseender, således at disse kan anvendes som erstatning for vevet tøy i visse spesielle,avgrensede anvendelse-, områder, er det ennu ikke oppnådd laminater som oppviser samme

draperingsevne, styrke og støyegenskaper som vevet tøy.

Fremstilling av laminert duk-materiale er førstoangitt i tidligere US patentskrifter, f.eks. nr. 1.660.924 av 28. februar 1928, mens senere patentskrifter som f.eks. US patentskrift nr. 2.668.787

angiÆ"fremgangsmåter for & oppnå forsterket materiale. Senere patentskrifter, f.eks. US patentskrifter nr. 2.923.653, 2.931.747,, 2.954.816 og 2.954.817, samt.videre US patentskriftene 3.063.454,

• 3.546.056, 3.567.566 og 3.629.047 har foreslått videre utvikling

av skiktimpregneririg, laminering og materialforsterkning. Ytterligere patentskrifter, blandt annet belgisk patentskrift nr. 710.228, britisk patentskrift nr. 1.116.826, britisk patentskrift nr. 1.200.235 og britisk patentskrift nr. 1.185.227 har også bidratt til å føre-teknikken med skikti aminering fremover.

Ytterligere, senere.patenter som har angitt forbedringer med hensyn til skiktlaminering eller materialer anvendt i sådanne laminater og som behandler ikke vevet stoff av trådmatériale, omfatter følgende US patentskrifter: nr. 3.314.841, 3.341.394, 3.600.262, 3.639.199, 3.674.594, 2.695.985, 3.770.562, og 3.809.077.

I US patentskrift nr. 3.862.877 utgitt 28..januar. 1975.er det angitt visse egenskaper for tøylignende laminater som er fremstilt ved anvendelse av en mengde bindemiddel i fast form for impregnering av laminatets midtskikt i en andel fra 250 til 800% av midtskiktets .fibervekt.. T. eh foretrukket utførelse utgjøres laminatets midtskikt. av et vev av spinnflorstoff av polyolefin-fibre. Betydningen av den foreliggende grad av fibersammenheftning 1 fibéryeven før på-føring av lateks-bindemiddel er ikke omtalt' i detée US patentskrift nr. 3.862.877. ' Søkerne har imidlertid overraskende oppdaget at tøylignende fysiske egenskaper for ikke vevet laminatmateriale i betydelig grad kan forbedres, særlig med hensyn til nedsettelse av støy eller knitring sammenlignet med de tidligere foreslåtte og angitte konstruksjoner.

Det ikke vevede.stoff med.kontinuerlig tråd som er tenkt anvendt sammen med lette sideskikt i foreliggende støyfattige,-sterke laminatkonstruksjon.er særlig hensiktsmessig behandlede og spesielt

- i

utvalgte sådanne ikke vevede filament-matérialer som faller inn under dé angitte materialer i ovenfor ^nevnte US patentskrift nr. i

.3.341.394. : Det anses imidlertid å ha avgjørende betydning for \ oppnåelse av den angitte nedsettelse av knitrestøy, samt de ' tilsiktede draperings- og behandlingsegenskaper at vedkommende ikke vevede.stoff med kontinuerlig tråd befinner seg i et spesifisert'område av lav spesifikk vekt og har liten eller Ingen vedheftning

mellom fibrene før impregneringen.

Som det vil bli nærmere forklart nedenfor, antas den oppnådde-forbedring av laminatstøy eller knitreoivå til tilnærmet samme

nivå som.for tøy, antas å skrive seg fra en ny og ikke innlysende sammenstilling av, laminatets skiktelementer sammennrned de anvendte behandlingsmetoder. Det er spesielt ansett å være nødvendig å anvende mykt, klebrigt lateks-bindemiddel i fast form for å oppnå laminater med tilsiktet lav støy og høy styrke. Det anses videre å være av vesentlig betydning at den mengde av fast bindemiddel som påføres det. ikke vevede laminatskikt av kontinuerlig -tjråd faller innenfor, et spesifisert område av relativ høy tilsatsmengde for vedkommende faste bindemiddel, skjønt de således frembragte laminater likevel- på grunn av den lave basisvekt for skiktet pied kontinuerlig tråd, vil ha et forholdsvis lavt innhold av fast bindemiddel, på grunnlag av laminatets totale basisvekt. Det lave kombinerte trykk som anvendes for sammenføyning av de.foreliggende laminatskikt gir fuktig tilstand og som resulterer i relativ stor tykkelse dier "luftig" laminat, bidrar også overraskende til.å nedsette støy eller rasling i det resulterende laminat uten i vesentlig grad å påvirke laminatmaterialéts styrke og draperingsevne. Dette resultat war helt overraskende for søkerne, fordi øket tykkelse normalt medfører ..større bøyemomenter sammen med nedsatt drpperingsevne og håndterbarhet.

Et ytterligeré trekk som kan inngå i foreliggende laminat foreligger

i de tilfeller hvor f.eks. forskjellig farve, absorbsjonsevne eller overflate-tekstur eir ønskelig for de to motsatte laminatoverflater. Forskjeller 'i disse laminategenskaper kan oppnås ved det foreliggende . laminat i'■tilfeller hvor de ville være vanskelig'' eller umulig å frembringe i.vevede materialer, nemlig med hensiktsmessig valg av sideskikt

og/eller mekaniske og kjemiske behandlinger' før, under eller etter laminatdannelsen. ; ■

I henhold til foreliggende .oppfinnelse er det funnet mulig å .frembringe et forbedret laminert stoffmaterial med tøylignende '. egenskaper med' hensyn til styrke, draperingsevne, lav statisk elektrisitet',- potensiell absorberingsevne samt nedsatt støyfrem-bringelse eller raslelyd under bevegelse, sammenlignet med tidligere kjente laminater med sammenlignbar basisvekt. Dette forbedrede, lydsvake og sterke tøylignedde stofflaminat kan fremstilles ved første å impregnere ét midtskikt av lett, ikke-vevet mateirial med konti J nuerlig tråd ■ og basisvekt på 10 - 28-g/m 2, fortrinnsvis omkring 20 g/m 2 med mykt, kleb* rigt lateks-bindemiddel i fast for' m • påofør<t>i f orm av flytende emulsjoner av harpiks i relativt store mengder, i forhold til midtskiktets.vekt. , De.faste partikler av lateks-bindemiddel i sådanne flytende emulsjoner, og som er egnet for utførelse av foreliggende oppfinnelse, har en glassomvandlingstemperatur på 10 -^80°C, fortrinnsvis4-30°C, samt en klebriggets-prøve-verdi, som vil bli definert i det følgende, på 0,9 - 18 kg, ;og fortrinnsvis 3-9 kg. Tilstrekkelige mengder av de flytende., emulsjoner av nevnte faste partikler av lateks-bindemiddel påføres midtskiktet på konvensjonell måte, nemlig ved' påsprøytning, foulardering og neddypping, for å,sikre avsetning av 50 - 120%, fortrinnsvis omkring 85 - 100% av faste lateks-partikler i forhold til midtskiktets fitServekt. Som det vil bli .nærmere'omtalt nedenfor,' anses overholdelse av det angitte område for lateks-bindemiddel i fast form, og de angitte fysiske egenskaper for dette faste bindemiddel samt lav vekt pg liten f ifcfer vedhef tning . i midtlaget av ikke-vevet material med kontinuerlig tråd, sammen -med utvalgt basisvekt for sideskiktene å være av vesentlig betydning for å oppnå det til-'siktede sterke., tøylignende stofflaminat som oppviser lav støy eller ;.rasling sammenlignet•med lignende tidligere-kjente laminater. Etter impregneringen av ...midtskiktet". pg mens dette fremdeles er. klebrigt' ;eiler fuktig, kombineres det impregnerte midtskikt, som f.eks'.- er av spinnflorstoff med kontinuerlig"tråd med .minst.et og fortrinnsvis tosideskikt av stoff med basisvekt-på 11'- 29 g/m 2, og fortrinnsvis 14 22 g/m 2 . Denne sammensetning finner sted under minst mul'ig trykk,. samtidig som påføringen av de faste partikler av.lateks- ;a1 ., ■ ;bindemiddel. er.utført med tilstrekkelig mengde av flytende emulsjon for å sikre vesentlig gjennomtrenghing av fast-lateks-bindemiddel . i' de ytre stoffskikt. Misse ytterligere fordeler kan oppnås i form av flammesikring og væskebariere i det foreliggende laminat ved anvendelse av foretrukkede stoffskikt av konvensjonelle materialer, som anvendes for å oppnå disse virkninger. Det lydsvake, sterke tøylignende laminatprodvjkt kan f.eks. gjøres• absorberende på en.side og gis enten en fuktighetsbafriere eller fuktighets-avstøtende egenskaper på den motsatte side. Dette kan oppnås véd behandling av de valgte ytre stoffskikt, enten' hver for seg'eller sammen med dét midtre skikt av kontinuerlig tråd, med et vannav-støtende material før sammensetning av laminatet. Hele det lydsvake, sterke tøylignende stofflaminat kan også gislbehandUng for å oppnå vann/ og alkdjholavstøtende. egenskaper etter sammensetning ag tørking av laminatet. Varige vann- og alkohol.avstøtende midler i fluorokarbon-løsning er særi-ig egnet for gjennomgående behandling av på forhånd sammensatte tøylignende stofflaminater i henhold til foreliggende ;oppfinnelse,- da løsningsmiddel og damper ikke forstyrrer hydrogen-bindingene mellom cellulosefibre i 1aminatmaterialet, hvilket er tilfelle ved impregnering og fornyet fukting med vannløselige materialer. Farving av det ene eller begge sideskikt før sammensetningen til et laminat-produkt kan anvendes for å frembringe farve-differensierende flater i det resulterende laminat. Foreliggende oppfinnelse angår også de forskjellige kombinasjoner av farving, fuktighetsavstøtning og fuktighetsbarriere som kan oppnås ved behandling, av dét. midtre og de ytre stoffskikt før sammensetning- til laminat.: De foreliggende tøylignende stofflaminater kan også behandles med anti-statiske midler fer "ytterligere å øke. deres overraskende lave statiske potensial slik. de foreligger etter fremstillinga Det er et ytterligere særtrekk ved de foreliggende tøylignende ;■laminatprodukter at de er ytterst lett å behandle, i motsetning til konvensjonelle dufelaminater, til full utvikling av deres bøyelighet og draperingsevne ved anvendelse av mekanisk samméntfekning eller behandlinger som krepping, mikrokrepping ved inneslutning mot en valseflate under et gummibelte med. varierende stramning, tregriings-behandiinger og.'aperturemykning av den art som rutinemessig utføres av fagfolk på området. Videre foretrekkes det, skjønt det ikke ér absolutt nødvendig' ved utførelse av foreliggende oppfinnelse, at de ;stofflag som'-inngår i laminatet tilvirkes i .overensstemmelse med ;• det som er angitt i US patentskrift 2.301.746..- ;Det er følgelig et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et aterkt tøylignende stofflaminat sammenføyet av lateks-harpiks hvis.faststoff-innhold hovedsakelig gjenaomtrenger laminat-skiktene, Idet det frembragte sterke tøylignende stofflaminat oppviser forbedret draperingsevne, bøyelighet og håndterbairhet sammen ;•meden overraskende mangel på støy eller papirlignende rasling sammenlignet med konvensjonelle stofflaminater. ' ;Det er ét ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse a frem-' skaffe et lateks-rbundet, støyfattig og sterkt, tøylignende stoff-laminathvori mykt og klebrigt lateks-bindemiddel i fast f orm • ■ innledningsvis innføres i et midtre ikke-vevet skikt av spinnflorstoff med kontinuerlig tråd,.'".og deretter tjener til forbindelse med et eller flere ytre stoffskikt ved fuktig laminat-sammensetning under minst mulig trykk samt etterfølgende tør&ing og herding. - ;Det eretannet spesielt formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe .et lateks-bundét, støyfattig og sterkt tøylignende stofflaminat som omfatter et midtre relativt kraftig lateks-impregnert skikt av spinnf lorstof f og med kontinuerlig tråd, -.sammen med minst et sideskikt av passende stoffmaterial. ;Ytterligere formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli bedré forstått ut fra den etterfølgende beskrivelse under henvisning til- de iredføyde tegninger, hvorpå samme henvisningstall refererer til tilsvarende komponenter i samtlige tegnsngsfigurer som viser foretrukkede utførelser av foreliggende støyfattige og sterke tøy-lignende stofflaminat. Ytterligere.figurer angir osiloskop-kurver for den støy eller "rasling" som frembringes av tøyGj .et konvensjonelt ikke vevet spinnf lorstof f-laminat, foretrukkede utførelser av .' laminatet i henhold til foreliggende oppfinnelse samt kraft-papir, ;.for. ved sådan støysammenligning ytterligere å anskueliggjøre den viktige og gunstige støynedsettelse som oppnås i henhold til oppfinnelsen.. Fig. 1 viser i perspektiv en planskisse.av en foretrukket utførelse av det støyfattige, sterke tøylignende stofflaminat i henhold til• foreliggende oppfinnelse, idet de ytre stoffskikt er .vist med tilbakebreitede-hjørner for å vise det midtre impregnerte ikke-vevede skikt med kontinuerlig tråd og dets forbindelse med de ytre stoffskikt.: Fig. 2 viser et forstøtret tverrsnitt av det støyfattige, sterke tøylignende stofflaminat .som.er vist i fig. 1, idet denne tverrsnitt-skisse viser plasseringen av lateks-bindemiddel i form av faste partikler i det midtre skikt av kontinuerlig tråd, samt intrengningen av disse faste lafceks-partikler i sideskiktene før tørking og herding av det således sammensatte støyfattige og sterke tøylignende stofflaminat. Tverrsnittet i fig. 2 er .tatt langs linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 viser en opptrukket oscillosøtop-kurve som angir den normale bakgrunnsstøy i et laboratorium. Fig. 4 viser en opptrukket oscilloskop-kurve som angir den typiske bølgeform for den støy som frembringes ved rysting av et prøvestykke av renvasket muslin-duk. Fig. 5 viser en opptegnihg av en oscilloskop-kurve av den lyd som frembringes'ved rysting av et laminert prøvestykke, som ikke er utført i henhold til foreliggende oppfinnelse, men er sammensatt aY ytre stoffskikt og midtre ikke-vevet skikt som angitt i i:fig. 1 og ;■ 2.. I motsetning til den fuktige sammensetning av laminatet i henhold til foreliggende oppfinnelse, ble det laminat som ligger til grunn for' oscilloskop-kurven i fig. 5 fremstilt ved impregnering av midtskiktet med termoplast, bindemiddel med faste partikler og tørket før forming og sammensetning av laminatet ved hjelp av trykk og. varmetilførsel.. ;Fig. 6 viser en oscilloskop-opptegning av den lyd som frembringes ved rysting av et laminatprøvestykke fremstilt i henhold til oppfinnelsen og med samme ytre'stoffskikt og midtre skikt av ikke vevet material ;som vist i fig. 1 og 2, idet midtskiktet ble impregnert med væske- ;dispergert fast bindemiddel og umiddelbart kombinert i fuktig tilstand og under minimalt trykk med ytterskiktene for dannelse av védkommende laminat før tørkning og herding. Fig. 7 er.en opptegning av en oscilloskop-kurve av den lyd.som frembringes ved rysting av et laminat-prø<y>éstykke i henhold til foreliggende oppfinnelse, men forskjellig fra det som ble anvendt, for å frembringe den lyd som er anskueliggjort i fig. 6, idet det anvendes tyngere ytre stoffskikt inre nfor de grenser som gjelder i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8 er en opptegning av en oscilloskop.-kurve av;.iden lyd sam frembringes ved rysting av et prøvestykke-av innpakningspapir av kraft-type,:hvorved denne fig. sammen med den som er vist i fig. 4, angir de.to ytterpunkter med hensyn til ønskelig og uønskelig lyd-kurver, hvorimellom lydkurven frembragt av foreliggende laminat befinner seg og ligger nærmere kurven for tøystykket. j I fig. 1 på tegningene er det vist et støyfattig, sterkt' tøylignende stofflaminat 1, som omfatter et midtskikt av ikke vevet spinnflorstoff 2, som utgjøres av lett sammenføyet eller ikke sammenføyet kontinuerlig tråd med lav strekkfasthet.og basisvekt, sammen med et nedre stoffskikt 3 og et øvre stoffskikt 4. De enkelte sideskikt, .nemlig det nedre stoffskikt 3 og det øvre stoffskikt 4, har basisvekter- i området fra 11 til 29 g/m 2 og fortrinnsvis omkring 14-22 g/m 2. Midtskiktet av ikke vevet spinnflorstoff 2 har en.basisvekt på 10 - ' 28 g/m 2 og fortrinnsvis omkring 20 g/m 2. Såm angitt ovenfor har de enkelte stoffskikt, nemlig såvel nedre og -øvre- sideskikt 3bg 4 som midtskiktet 2 av ikke vevet spinnf lor stfif f, hvert sitt angitte område av tillatelige basisvektar gg foretrukkede basisvekter. Et støysvakt, sterkt tøylignende stofflaminat 1 kan fremstilles av adskilte stoffskikt og et midtre.spinnflorstoff-skikt ' med forskjellige basisvekter inne nfor. de ovenfor, .spesifiserte områder. :. i 2 Midtskiktet 2, av spinnf lorstof f. kan f.eks. ha. en basisvékt på 10 .g/m , mens såvel det øvre stoffskikt 3 som det hedre stoffskikt 4 har en • 2 •.'•'.■ basisvekt på.12,5 g/m . Ved andre utførelser av det tøylignende stofflaminat 1, kan hver av de ytre stoffskikt 3 og 4 samt det midtre ;spinnflorstoff-skikt 2 ha innbyrdes forskjellig basisvekt, eller det midtre spinnflorstoff-skikt 2 kan være forsynt med et nedre stoffskikt 3 og et øvre stoffskikt 4 med enten høyere eller lavere basisvekt. enn midtskiktet^.På denne måte kan det støysvake, sterke tøylignende stofflaminat 1 utføres med ensidig basisvekt, og forskjellige totale basisvekter kan- oppnås for spesielle anvendelser av stofflaminatet 1. En sådan ubalanse eller ensidighet kan også oppnås ved å utelate enten det nedre stoffskikt 3 eller det øvre stoffskikt 4 ved fremstilling av nevnte stofflaminat ;.! for'visse spesialanvendelser, hvor bare den ene side av det fremstilte tøy-lignende stofflaminat 1 er beregnet for kontafct med omgivelsene. ;Som-angitt ovenfor, utgjøres de enkelte stoffskikt 3 og 4' av foreliggende støyfattige, sterke tøylignende stofflaminat 1 av bøyelig stoff. Et hvilket som helst konvensjonelt stoffskikt med basisvekt innenfor det spesifiserte område kan anvendes ved utførelse av oppfinnelsen og kan hensiktsmessig velges med det.formål å fremheve visse ønskelige'egenskaper. De enkelte stoffskikt er fortrinnsvis kreppet, eller på annennmåte tilsvarende etterbearbeidet, før sammensetningen til det tøylignende stofflaminati På grunn av de eksemplariske trekk .med hensyn til mykhet, omfang og•absorberings-evne foretrekkes spesielt for fremstilling av foreliggende støysvake stofflammnat 1 det papir-produkt som er omt&it i US patentskrift nr. 3.301.746. ;Midtskiktet. 2'av spinnflorstoff utgjøres av et ikke vevet material med kontinuerlig jfcråd.-som er lett. bundet eller ubundet og har lav strekkf asthet og basisvekt. Tååd.ene i det midtre f lorstof f skikt 2 kan utgjøres av fibre av polyester, polyamid og polyolefin. Som tidligere nevnt har det midtre spinnflorstoff-skikt en basisvekt på 10. til 28 g/m 2 og fortrinnsvis omkring 20 g/m 2, og, skjønt det er vanskelig eller umulig å måle nøyaktig, antas de foreliggende bindinger i det midtre spinnflorstoffskikt 2 før impregneringen å utgjøre mindre, enn 2% 'av de mulige bindinger i de kontinuerlige tråders skæringspunkter.. ;Skjønt søkerne ikke ønsker.å være bundet<g>M' noen spesiell.erklæring eller teori,' antas de øsregne tøylignende egenskaper f or; det foreiga liggende støyfattige, sterke stofflaminat 1 i høy.grad å skrive seg fra anvendelse av et midtre spinnflorstoff-skikt kombinert med •en konsentrasjon'av mykt, formbart fast lateks-bindemiddel 5 som innledningsvis impregneres inn i midtskiktet av ikke vevet spinnfLorstoff 2. Under den fuktige sammensetning av impregnertnmidtskikt 2 •med øvre stoffskikt 4 og nedre stoffskikt 3, vil de myke, formbare binclemiddelpartikilier som innledningsvis ble impregnert inn i det midtre spinnflorstoff-skikt 2, delvis vandre inn i det øvre stoffskikt 4 og nedre stoffskikt 3, således at disse hovedsakelig gjennomtrenges av dette bindemiddel før tørking og herding av de faste partikler av lateks-harpiks. Anvendelse av impregnering med fast lateks-bindemiddel 5 med spesielle egenskaper'innenfor de angitte områder, idet de faste binderoiddelpartikler innledningsvis plasseres i det midtre spinnflorstoff-lag 2 og derpå bringes til å vandre inn i det øvre stoffskikt 4 og nedre stoffskikt 3 under fuktig sammensetning, antas å være nødvendig for å oppnå de tilsiktede tøylignende egenskaper med hensyn til støysvakhet og styrke, samt også øket draperingsevne og håndteirbarhet for det fremstilte tøylignende stofflaminat 1. Ved nevnte'impregnering av det midtre spinnflorstoff-skikt i det tøylignende stofflaminat 1, anvendes en vandig emulsjon av mykt, 'formbart.-lateks-middel 5 i fast form og med glassomvandlingstemperatur på 10 -80°C, og,fortrinnsvis omkring -30°C, samt en klebriggets-prøve-verdi på 0,9 - 18 kg, og fortrinnsvis 3 til 9 kg. Den vandige emulsjon av fast lateks-bindemiddel har et innhold av sådanne faste partikler 5 på omkring 40 til 80 vektprosent, og fortrinnsvis omkring 50 vektprosent. Foretrukkede vandige emulsjoner av fast' lateks-bindemiddel 5 har maksimalt en midlere partikkelstørrelse på omkring . 5 um. Fast 1 ateksbindemiddel for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse utgjøres av polymere og kopolymere av akrylat-estere, som vanligvis går under betegnelsene akrylitter,. vinyl-acetat-etylen- kopolymere', styren-butadien-kopolymer©, vinyl-klorid-polymere, vinylider klorld-polymere, vinyl-klorid-vinyliden-klorid-kopolymeré, akryllo-nitril-kopo.lymere samt akryl-etylen-kopolymere av afcfcyl at-es ter e, ;som vanligvis går under betegnelsene akrylitter, vinyl-acetat-etylen-kopolymere,, styren-butadien-kopolymere, vinylklorid-polymere, vinyliden-klorid-polymerefvinyl-klorid-vinyliden-klorid-kopolymere, akryllo-nitril-kopolymere og akryl-etylen-kopolymere. Vannemulsjoner av disse faste lateks-bindemidler 5 inneholder vanligvis overflateaktive ;midler, .og disse midler modifiseres fortrinnsvis under tørkning og'herding således at de blir ute av stand til å bevirke fornyet ;■fukting. Av de ovenfor angitte faste latekseindemidler foretrekkes de som er.av.typene akryl-polymer og vinyl-acetat-etylen-kopolymer. Er egnet yannemulsjon'av.akryl-polymer for anvendelse «ved utførelse av foreliggende oppfinnelse er f.eks.- kommersiett tilgjengelig fra Rohm & Haas Company under betegnelsen E-920. En spesiell'vannemulsjon av fast lateksbindemiddel av typen vinyl-acetat-etylen-r kppolymer er tilgjengelig fra E. I. du Pont de Nemours & Co., under betegnelsen SW-5-2685-2. Andre vannemulsjoner av akryl-polymer og som er egnet for utførelse av foreliggende oppfinnelse, er til-gjengelige fra Celanese Company under betegnelsen CPE-10645 samt fra. Rohm & Haas Company - under betegnelsen HA—8. ;Et støysvakt, sterkt tøylignende stofflaminat som vist i fig. 1, fremstilles" ved impregnering av et midtre spinnf lorstof f-skikt 2 med 50 - 120 %,'fortrinnsvis 85 - 100% av et mykt, klebrigt fast lateksbindemiddel, på grunnlag av basisvekten av det fibrøse midtskikt 2, idet nevnte faste bindemiddelpartikler 5 har de-ovenfor angitte fysiske egenskaper. Det angitte mengdeandel-område av latekisbindemiddel avhharpikstype for impregnering i det- midtre spinnf lorstof f-s&ikt 2,. frembringer et støysvakt, sterkt tøylignende stofflaminat 1 som inneholder totalt sett en forholdsvis lav prosent-andel av nevnte.lateks-bindemiddel i fast form. Det faste binde- , middel-5 tilføres ved hjelp av de ovenfof angitifce væskeemulsjoner som inneholder' 40 r- 80 vektprosent, og- føctrinnsyjrs omkring 65 vektprosent,,av faste-bindemiddelpartikler 5. Sådanne vandige 'emuisjoner av fast lateksbindemiddel 5 kan påføres ved'hjelp av foulardering fra valser, påsprøytning eller ved hjelp av andre ' konvensjonelle fremgangsmåter"for tilføring av impregneringsmaterial til papir, innbefattet påføringsprosesser i henhold til iGravure og Intaglio.. ■ 11 ;. Det ferdige impregnerte midtskikt 2 kombinereres eller -larnin.ér.esr. umiddelbart etter impregneringen og mens dét fremdeles befinner seg i fuktig eller våt tilstand, med det nedre stoffskikt 3 og det øvre stoffskikt 4 for dannelse av støysvakt, sterkt' tøylignende, stoff- ;, laminat i. Denne' sammensetning finner'fortrinnsvis sted i ,minst et ;lavtryklcsgap mellom ruller uncler minimalt trykk, f.eks. mellom valser dekket med myk gummi, eller mellom en polert krum-belagt valsé og en gummib^iagt■valse med et gummibelegg av f.eks. duDometer 50, ;for å øke og bevare omfang, håncjifc&rbarhet og mykhet for vedkommende støysvake, sterke tøylignende stofflaminat 1. Annet utstyr for lavfcjfcyk&ssammensetning, f.eks. sammensetning over en sugeboks eller brytning over en stav, kan også anvendes alene eller i kombinasjon med 'nevnte valsegap. Etter nevnte sammensetning av, det impregnerte spinnf lorstof f-skikt 2 med nedre stoffskikt 3 ogv øvre stoffskikt 4, tørkes oiet. således frembragte tøylignende stofflaminat 1 ved termiske midler for å drive ut vann og, -hvis nødvendig, herde lateks-impregneringen. En sådan termisk tøfcrkning kan,oppnås ved hjelp av, konvensjonelle damptrommel-anordninger. Andre konvensjonelle termiske tørkeanordninger utnytter enten sirkulerende transportbånd i sluttede varmlufttunneller eller infrarøde strålingskilder for å oppnå den ønskede varmebehandling. Tørking i.mikrobølge-ovn kan også anvendes med hhll i prosesser for utførelse av foreliggende oppfinnelse. ;Etter tørkning utsettes det tøylignende stofflaminat 1 fortrinnsvis for en mekaniskcetterbehandling for fullstendig utvikling og økning av laminatets utmerkede draperings-egenskaper. Denne etterbehandling kan utføres effektiv ved differensial bearbeiding som frembringer mikrokrepping, hvorved det sammensatte og tørkede tøylignende .stofflaminat 1.-inneklemmes mellom et gummibånd med varierende stramning og en valseflate for å frembringe nevnte mikrokrepping ved hjelp av en énordnihg av samme art som omtalt i US patetskrift nr..2.624.245. Mekanisk sammentréngning som fører til en- 30% sammentrekning og fortrinnsvis -4 - 20% sammentréngning, er funnet ønskelig og sådanne behandlinger kan med fordel utføres gjentatte ganger med .inter-mitterende eller etterfølgende opphevelse av oppnådde sammentrengninger i vesentlig grad.' Den mekaniske bearbeiding som er funnet mest fordelaktig', kan også oppnås ved andre mekaniske behandlinger av lignende art som nevnte krepping eller passasje.gjennom aperture-, ;. myknings-vals.er. I den utstrekning det. faste lateksbindemiddel 5 ;er av termoplast-type, kan sammenbinging og sålédes motstand mot "avlamminering, •■ ytterligere økes véd etterbehandling av dé tøylignende laminater.ved anvendelse av et'visst trykk i gap;mellom oppvarmede ;valser over hele laminatets utstrekning eller langs utvalgte mønster-baner. Det foretrekkes imidlertid å unngå sådanne mønstre, og heller ty til totaltsammentrengnigg ved.sådanne behandlinger. ;Det;skal nu henvises til det forstørrede tverrsnitt av det tøy-lignende stofflaminat 1 som er angitt i fig. 2, hvor det er vist et midtre spinnflorstoff-skikt, et nedre stoffskikt 3 og et øvre . stoffskikt 4 med fast lateksbindemiddel 5 angitt på samme måte som i fig. 1. Som angitt ovenfor, an,tas laminatets enestående egenskaper med hensyn til fravær av papirlignende støy og rasling, draperingsevne, bøyelighet., porøsitet overfor vann og luft, samt materialstyrke å skrive seg- fra den foreliggende sammensetning av et midtre spinn-.. f lorstof f-skikt 2 med et nedre stoffskikt 3 og et øvre stoffskikt 4 til et tøyligeB«de stofflaminat som inneholder den angitte mengdeandel av faste bindemiddel-partikler 5 av spesifisert art. Som angitt i,fig. 1 og 2, vandrer de faste bindemiddelpartikler 5 fra midtskiktet 2 under sammensetningen i våt tilstand og trenger i vesentlig grad inn i både det nedre stoffskikt 3 og det. øvre stoffskikt 4. Det erffiunnet at denne kombinasjon av skikt og fast bindemiddel av lateksharpiks-type i spesifisert mengdeandel og ;art frembringer et særlig tøylignende, lydfattig og sterkt stofflaminat 1. ;I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse anvendes som midtskikt 2 et ikke vevet spinnflorstoff-material sammensatt av kontinuerlige polyesterfibre således at det oppnås en basisvekt på 20 g/m 2 , idet dette midtskikt er sammensat•<t>med et nedre stoffskikt ;3 og ét øvre stoffskikt 4 som hver har en basisvekt på omtrent.14 2 ;g/rn Denne foretrukkede utførelse av det støysvake, sterke tøy-lignende stofflaminat 1 utgjør det prøvestykke hvis støy er angitt i fig. 5,;og er fremstilt ved først a impregnere, det'midtre spinnfior-stoff-skikt .2 med omkring 100% av skiktets fibérvekt av celanesé CPE 10645 akryl-happiks i fast form som lateksbindemiddel 5. Disse faste bindemiddel-partikler har en glassomvandlingstemperatur på ;/30°C og en klebrighetsprøve-verdi på 4,5 kg. Bindemiddel-partiklene '5.-tilføres ved hjelp av en vannemulsjon som inre holder 50 vektprosent fast lateks-bindemiddel og har en Brookfield-viskositet pa- 3200 ved anvendelse av en spindel nr. 2 og en spindelrotasjon på 6 omdreininger pr. minutt. ;Det således impregnerte midtskikt 2 kombineres, mens det ennu er fuktet av vannemulsjonen med bindemiddel-partiklene 5, med det ;angitte nedre stoffskikt 3 og øvre stoffskikt 4 under minst mulig-• trykk. - Det sammensatte lydsvake, sterke og tøylignende stofflaminat tørkes så og herdes, hvoretter det kan være gjenstand for mikro-krepping eller annen etterbearbeiding samt overflatebørstet for forbedring av laminatets draperingsevne og håhdterbarhet. Mikro-.kreppingen-frembringer en materialsammentrengning aå 8%, og denne foretrukkede utførelse av oppfinnelsen oppviser gunstige egenskaper med hensyn til draperingsevne, støysyakhet eller fravær av papir-';lignende rasling sammen med tilstrekkelig vandring av de faste, bindemiddel-partikler 5 til de ytre flater av laminatét,.således at fibertap fra Overflatene eller lint-dannelse forhindres.. Prøve-■ stykker av det støysvake, sterke tøylignende stofflaminat 1 som ;er fremstilt i-henhold til denne foretrukkede utførelse oppviser ;en draperings-indeks på 2,6 til 1,8 sammen med en tykkelse på omkring 0,28 mm under r liten belastning (0,015 kg/cm<2>).'. ;Det prøvestykke som.iikke var utført i henhold til foråiggénde oppfinnelse,, og hvis støy er vist i fig. 5., ble fremstilt• ved hjelp ;av samme skikt og impregnering med akrylharpiks-partikler av typen' Rohm &,J'Haas HA-8, liksom ved den ovenfor angitte foretrukkede-utførelse,- hvis støybilde er vist i fig. 6. Dette provestykke ble imidlertid sammensatt under anvendelse av varme og trykk etter en innledende tørkning av det impregnerte midtskikti Dette prøvestykke ;oppviste en tykkelse på 6,15 mm under den ovenfor angitte lave belastning og uten etterbeartieiding eller overf 1 atebørsting.' ;Ytterligere prøvestykker i henhold til en foretrukket utførelse og ;med karakteristisk støybilde som angitt 1' «Eig. 7, ble fremstilt ved samme prosess som den foretrukkede utførelse hvis støybilde er angitt i fig. 6, med-den unntagelse atø det nedre stoffskikt 3 og det ;øyre'stoffskikt 4 begge har. en basisvekt på 23,5 g/cm 2. Disse prøvestykker.oppviste en draperingsindeks på $,8 til 1,3 sammen med en tykkelse.på' Oj.34 mm ved nevnte lave belastning. ;Det er videre funnet en bernerkelseverdig og overraskende stabilitet av en parameter som' utgjøres, av laminatets tykkelse, uttrykt i m, delt på dets-basisvekt, uttrykt i gram pr» kvadratmeter. Det er funnet at disse verdier alltid ligger i området fra 3,4 x 10 6 m 3 /. gram til 3,7 x 10 —6 ...m 3 /gram og synes å o holde seg mer konstant enn tilsvarendeVerdier for andre laminater. På <jyross av dets relativt f] svake enkelte skikt, oppviser foreliggende laminat en strekkstyrke på omkring 0,35- - 0,6 kg/cm^, samt en seihet, uttrykt som det arbeide som må utføres for å nå maksimalt strekkspenning, på omkring ;2 ;0,7 - 1,4 kg$£rø/føm . Ved ytterligere foretrukkede utførelser av det foreliggende støysvake, sterke og tøylignende stofflaminat 1 , såvel som i de ovenfor angitte utførelser, kan farvestoff anvendes for å farve en eller flere av komponentene: den vandige lateks-emulsjon, det midtre spinnflorstoff-skikt 2, det nedre stoffskikt 3 eller det' øvre stoffskikt 4 for å oppnå mindre lysgjennomgang, bedre farve--. merking, lav lysrefleies,r mer estetisk utseende og lettere skille mellom de to sider av et stofflaminat 1 med en absorberende og en væskeavstøtende side.. Andre utførelser av oppfinnelsen omfatter , sådanne hvori alle mulige kombinasjoner av y.3±e stoffsjcikt og midtre spinnflorstoff-skikt av det tøyligeende stofflaminat 1 er gjort enten avstøtende eller absorberende for vann og alkohol, samt sådanne hvor.i et flammehemmende middel, f.eks. ammoniumklorid, ammonium-sulfåmat, diammoniumfosfat, triammoniumfosfat eller tris(2,3- ;' dibromopropyl)-fosfat, inngår i det midtre spinnflorstoff-skikt 2 ;i mengdeandeler på 5 til 30% av den totale vekt av det impregnerte . midtskikt av ikke vevet spinnflorstoff.. ;Det skal nu henvises til fig. 3 -, 8., hvor det er vist mscilloskop-opptegninger frembragt ved reproduserbare mekaniske rystélser av sammenlignbare prøvestykker. ;Den mekanisk gjentatte rystelse ble frembragt ved å drive en tapp montert-på•et rotdrhjul og anbragt i inngrep med én sliss i en sving-bart montert arm i en omdreiningstakt på 206,25 omdreininger pr. min.' Armlengden fra svingeaksen til slissen i inngrep med den ;roterende tapp samt fra tappen til enden av den arm-som fastholder prøvestykket, -var sådan at det ble frembragt en rystelseamplityde ;på 20 'cm med en frekvens på 206,25 slag pr. min. Hele.den mekaniske ;rystelseinnretning var gjort' støyfri ved å belegge drivtappen og den tilordnede sliss i rys tearmen med, gummi, samt. ved å' benytte teflon-lagre for svingeaksen og rotornjulet og ved å drive innretningen<y>éd hjelp av en .gummirem. . Ved vurdering av. den tøylignende støy eller, papirrasling b& m ble frembragt ved'rystelse, av prøvestykker, slik som angitt i' He vedføyde tegninger, £Le det anvendt en teknikk tøed dobfcjelt samiSjen-ligningj på.grunnlag av artikler: "An Analysis of Variance for Pa±red-eomparisons'teav Henry Scheffe, sidene 381-400, i American Statisti.cål Association Journal, September 1952, idet forsøks-personer ble satt til å lytte til og sammenligne båndinnspillinger av den støy som ble frembragt 'av de forskjellige -prøvestykker. Resultatene av disse sammenlignénger ble hensiktsmessig databehandlet og angitt i form ay midlere vurderingapoeng og målestokk for dif f eransemåitinger. Fig. 3-8 på tegningene er opptegninger av oscilloskopkurver av den støy som ble frembragt av de forskjellige prøvestykker. Vurderingsresultater på grunnlag av betraktning av disse oscilloskop-kurver har frembragt sammenlignende vurdering ved hjelp av den mer omstendelige vurderingsmetode som går under betegnelsen "Statistisk støysammenligning". Denne undersøkelse på grunnlag av dobbelt sammenligning gjør det mulig å sette opp en subjektiv rangliste oger et stort antall prøvestykker på grunnlag av forsøkspersonenes subjektive sammenligning av de forskjellige prøvestykkers støy. Forsøkspersonene ble oppdelt i to grupper, hvorav den ené~var en ekspertgruppe bestående av ti personer som var godt kjent.med ikke vevede materialer,, samt en gruppe på tyve personer som ikke hadde noen spesiell kjennskap til sådanne prmdukter. , Da s.tøyfrembringelse var den eneste egenskap av interesse under disse forsøk, ble en meget naturtro innspilling av den frembragte støy fra de fiorskjellige-prøvestykker anvendt, for å utelate, alle andre sanseinntrykk fira prøvestykkene, slik som f .eks i vareart, farvenyanse eller-stoffølelse. Et bånd med støy fra to prøvestykker innspilt side ved side gjorde det mulig for en forsøksperson å ■ koble'frem og tilbake mellom de frembragte lyder under hver sammenligning,'inntil vedkommende kunne avgjøre hvilket prøvestykke som ;frembragte den mest tøylignende støy. Før selve, undersøkelsen fikk-forsøkspersonene anledning til å lytte til den virkelige støy frern-bragt .av henhv. tøy og papir, sålédes at de skulle bli vel kjent med støy av den art som senere skulle bli innspilt på bånd. ;Ved fremstilling av prøvestykker, ble tavert mateciale som skulle støyundersøkes av forsøkspersonene skåret opp i et forsøksstykke med . dimensjoner 30 x 30 cm, og disse prøvestykker ble tilpasset over natten i det rom hvor prøveutstyret befant seg. Det ble valgt et prøveBom med' lav bakgrunnsstøy, slik som angitt ved oscilloskop-kgiiven i .fig. 1, samt med regulert temperatur og fuktighet. Som en standarfl for lav støy under disse sammenligninger ble valgt muslin-tøy, hvis støy er angitt ved oscilloskop-kurven i fig. 4 og har de egenskaper som er ønskelig for de ikke vevede materialer som skulle prøves. Hver av de prøvestykker som ble sammenlignet med tøystykket ble bedømt å ha høyere støy enn dette, og dette ble angitt ved en mer negativ poengangivelse enn for vedkommende tøy-prøvestykke. ;De undersøkte laminater i henhold til foreliggende oppfinnelse ble bedømt mindre støyfrembringende enn de øvrige prøvestykker som var"gjenstand for sammenligning. ;Sammenligningsprfejven ble innledet ved å skrive betegnelsen på de ;.,' forskjellige prøvestykker som skulle sammenlignes på hver sid papirlapp, hvoretter lappene ble slumpvis uttrekket, således at ;betegnelsen på den første lapp ble prøvestykke nr.•1, ogs.v. ;Etter denne første slumpmessige uttrekning,; ble alle mulige kombinasjoner for sammenligning av. et prøvestykke mot et annet oppskrevet pa forskjellige papirlapper i overensstemmelse med de hummer angivelser, som ble frembragt ved første uttrekning.- De forskjellige oppskrevede kombinasjoner, ble'så slumpmessiguuttrykket for å fastlegge rekkefølgen de forskjellige forsøkspersoner skulfce lytte til de forskjellige prøvepar som skulle sammenlignes. Ryste-maskinen sikret at hvert prøvestykke på 30 x 30 cm, løst utspent over en avstand på ca. 23 cm, ble rystet på samme måte ved en ;frekvens på' 206,25'-slag pr. min. og en amplityde* på 20 cm. Hver

■ forsøksperson ble vist en demonstrasjon av en subjektiv utprøvning hvorunder, vedkommende person fikk anledning til å ryste og rasle med bådé papir og .tøy for hånd under ly'ttingi til den frembragte støy.

Den således orienterte forsøksperson ble så ansett ferdig til å begynne prøveserien.' Etter hver par-sammenligning, ble.forsøks-personen stilt spørsmålet: "Hvilket av de to prøvestykker frembragte

mest• tøy-iignende. s'tøy?S Forsøkspersonen ble også spurt i hvilken grad den frembragte støy lød mer tøy-1ignende, og valget mellom vurderingsangivelser var som følger:

$ - ingen av prøvestykkene er å foretrekke

1 = lyder mer feøyiigtfeMlé

2 = lyder meget mer. tøy-lignende.

Hver forsøksperson ble oppfordret til alternativ lytting til de

tb foreliggende prøvestykker under hver sammenligningsprøve, inntil vedkommende .var i stand til å treffe sin avgjørelse. En registrering av de forskjellige forsøkspersoners bedømmelse.angitt ved de ovenfor angitte vurderingspoeng, ble foretatt. De data som ble frembragt av ekspertgruppen, ble databehandlet for seg og satt opp i en rangliste, mens de frembragte data fra den annen gruppe også ble databehandlet og oppsatt i .en rangliste langs en opprettet målebkala, og de frembragte data fra den annen gruppe'ble databehandlet på lignende måte og oppsatt i skala. På dette .grunnlag ble så et

kombinøct resultåtsett oppsatt langs vedkommende måleskala., En forskjell på en full skalaenhet meli&om to prøvestykker anga med

95% pålitelighet at en signifikant forskjell forelå mellom de to prøvestykker. De prøvestykker som var utført i overensstemmelse med foreliggende ansøkning ble gradert på følgende måte æellom nevnte • tøystykke som lavstøy-standard og kraft-papir som høystøy-• ■ • o standard.. '

Under den rangsmessige gradering pa grunnlag av parvis sammenligning av støy, har kraft-papiret i fig. 8 med basisvekt 118/g/m<2>

■ vist seg å være 27-30 sk^.aenheter mer støyende enneprøvéstykket

av muselintøy. Den ovenfor angitte stpy^ammenligningsprøve synes å angi at'stofflaminatene som i henhold til foreliggende oppfinnelse er fremstilt .ved våt sammensetning under lavt. trykkj etter den • oppstilte gradering er omtrent dobbelt så støysvake (se oscilloskop-kurvéne i fig.. 6 og 7) som laminater hvori det midtre spinnflorstoff-skikt er impregnert méd bindemiddel-partikler av termoplast-material og tørket før sammensetningen, som utføres under tilførsel under varme og trykk (se oscilloskop-kurven i fig. 5). Sammenlignet med innpakningspapiret av kraft-type (se oscilloskop-kurven i fig. 8) er de foreliggende laminater i henhold til oppfinnelsen omtrent pre

.ganger støysvakere.

Klebrighetsprøveffiverdier og verdier for dr aper i ngs indeks har blitt

..angitt for å spesifisere egenskapene for henhv. det anvendte lateks-bindemiddel og.det fremstilte støysvake, sterke tøylignende stofflaminat. For beskrivelse av de faste bindemiddel-partikler som

anvendes for fremstilling av laminatet, er den an^ittee klebrighets-prøve.utført ved hjelp av en prøveprosess hvorved et provestykke med

dimensjoner 25 x 25 cm av renvasket og strøket, finkammet laken av 100% perkai-bomull, med et trådantall på 40 x 32 pr. cm. Etter utskjæring plasseres lakenstykket med dimensjonene 25 x 25 cm ovenpå et stykke av polyuretan-filfø med en tykkelse på 0,025 mm. Sammensetningen av laken og polyuretan-film plasseres så med filmsiden ned flatt mot en plan glassplate og fastholdes 'til dénne ved hjelp av , et .trykkfølsomt bånd.

Prøven av fast lateksbindemiddel støpes så som en film ovenpå nevnte fastholdte sammensetning av laken og polyuretan under anvendelse av ets 20 cm bredt støpeblad. Ved støping av denne prøvefilm ble støpe-bladet innstilt på en klaring på 0,75 mm og vannemulsjonen for det faste lateksbindemiddel som skal.teftes,.tillates å tørke over natten . yéd en temperatur på 24°C. Under ■ støpingen avgrenses la.teksyé filmområdét således at en strimmel av ubelagt tøy på 2,5 cm bredde foreligger langs tøykanten. ...Etter tørking .over natten skjæres elet ut et prøvestykke på 10 x 12,5 cm "fra det belagte tøy på sådan måte at det omfatter et',

område på 10 x 10 cm belagt med lateksfilm og et område på 2,5 x

10 cm smm ikke er belagt.-.. Et annet stykke på 10. x 12,5 cm av samme renvaskete og strøkede finkammede laken av perkal-bomull plasseres tildekkende over flen belagte side av prøvestykket. Den sålé4éssdannede skikt-sammensetning av to lake.nstykkert$å 10 x 12,5 cm med mellomliggende tørrllateksfilrcv plasseres mellom to stykker, på

.10 x 10 cm av 3,2 mm tykt "pleksiglass" (metyl-metakrylat-polymer).' Omåådet på 10 x 10 cm mellom. "pleksiglåss"-platene anbringes så ■ i en hydraulisk presse som utøver en total trykkkraft på 7250 kg. i 10 sek. De to således sammenføyede stykker av lafcernmateriMet

anbringes' så i minst 24 timer i en atmosfære med 55% relativ fuktighet og•en temperatur på 24°C.

Etter denne behandling skjæres prøvestrimler med dimensjoner 2,5 x 12,5 cm fra de sammenføyede stykker. Disse'prøvestrimler utgjøres a.v et belagt og sammenføyet område på 2,5 x 10 cm samt tb ubelagte og usammenføyede kvadratiske lakenområder med sidekant 2,5 cm.

Disse ubelagte endeområder festes i klemmene for et prøveapparat

av typen Instron .Tester, modéll No. TM, Serial No. 558, og trekkes fra hverandre vinkelrett på det sammenføyede område av prøvestykket med en hastighet på 2,5 cm pr. minutt. Den midlere kraft som kreves for å trekke fra hverandre eller avskale det annet avsnitt på 2,5 cm

av belagt og sammenføyet strimmel beregnes.ut fra et Elnstron-diagram. Den således bestemte midlere kraft noteres. Den nummeriske middelverdi, av tre sådanne bestemmelser for Vedkommende lateksfilm utgjør den klebrighetsprøve-verdi som er angitt i kforeliggende beskrivelse.

For kvantitativ angivelse av den tøylignende draperingsevne for foreliggende støysvake, sterke tøylignende laminat anvendes for sammen-lign! ngsformål draperingsindeks-prøver. Den. angitte draperings-indeks-.sbm bestemmes ved en nedenfor angitt prosess, utgjør, et stigende høyt tall .ettersom tynnere materialer med nesten perfekt,

draperingsevne.utprøves. Ved den .annen' ytterende-av draperingsindeks-skal aen ligger draperingsindeScs for et. stivt. prøvestykke, f veks. papp, .som ikke- har hoen draperingsegenskapér.og således en draperingsindeks lik 0..

Fremgangsmåten for bestemmelse av draperingsindeks går ut på først

å skjære ut et sirkulært prøvestykke med diameter 30 cm fra det material som skal utprøves. Midtpunktet av dette sirkulære prøve-stykke, som innledningsvis oppbevares ved en temperatur på 24°C og 55% relativ fuktighet, festesså til midtpunktet av en understøttende horisontal plate-plattform med en diameter på 7,5 cm, således at prøvestykket hviler på denne plattform og et understøttende trådgitter med et hull med 10 cm diameter i midten, for å frilegge den underliggende horisontale plate. Det understøttende trådgitter senkes så og det sirkulære prøvestykke bringes, derved til fri drapering uten hindring over den barende horisontale midtplate og tilpasser deg denne i overensstemmelse med sin bøyelighet og draperingsevne. En plast-skjerm er plassert omkcing det draperende prøvestykke for å hindre bevegelser frembragt av luftstrømmer.

For å.frembringe tallverdier for beregning av nummerisk draperings-indeks, monteres et polaro.id-kamera^modellLåfrd, .9 5 A,. som.. å rare ad er en polaroidfilm med dimensjoner 8,25 x 10,8 cm, over den bærende

horisontalplate med sin optiske akse vinkelrett på denne plate og

på linje med platens sentrum. fKameralinsen, som er en nærbilde-linse (polaroid nr. 1), er montert i en avstand på 75 cm over den bærende horisontalplate, således at det sirkulære prøvestykke méd 30' cm diameter- før draperingen befinner seg i fokus og fyller, avbildingsområdet. ' Det tas fire forskjellige fotografier av henhv. den understøttende horisontale plate med diameter på 7,5 cm, det udraperte prøvestykke med diameter 30 cm samt det draperende prøve-stykke. Når det gjelder prøvestykket i draperingsstilling, ble.to, fotografier tatt fra hver side av det draperende stykke. Kamera-stillingen, fokus og oppstillingen på linje forble uforandret under, hele fotograf er ingsprosessen.

Etter fremkalling av.fotografiene, ble bildet av hvert fotografert område omhyggelig klippet ut ved hjelp, av én.liten saks. De således utklipte bilder .ble veiet på en analysevekt med en nøyaktighet på'

+ 1 milligram. Den nummeriske middelverdi' av vekten av de fire- ;

bilder.av hver av motivene, nemlig den bærende plattform, det"udraperte prøvestykke samt prøvestykket i cfcpiperingsstilling,' ble så beregnet for hvert av motivene. Draperingsindeks ble så beregnet

på grunnlag av følgende formel, hvori:

P = nummerisk middelverdi av vektene av de fotografiske bilder

av den horisontale bæreplattform;

Su= nummerisk middelverdi av vektene av de fotografiske avbildninger av det udraperte sirkulære prøvestykke (understøttet av^trådgitter);, .

'S^= nummerisk.middelverdi av vektene av de fotografiske avbildninger av det sirkulære prøvestykke i drapéringsstilling;. og

Da vektene av de frembragte fotografiske avbildninger utgjør en nøyaktig metode for å fastlegge faksimile-verdier for de berørte områder, bør det bemerkes at draperingsindeks utgjøres av den kvotient som oppnås ved å dividere den reduksjon som har- funnet sted med hensyn til draperingsoinrådet, med den totale sådanne reduksjon som det er mulig å oppnå med et prøvestykke med' perfekt draperingsevne og null-tykkelse.

Fagfolk på det område som omfatter tilvirkning av papir- og stoff-laminater, vil uten videre forstå at skjønt det lydsvake, .'.sterke gg. tøylignende laminat i henhold til foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet.hovedsakelig i forbindelse med utførelser rettet på engangsutstyr for operasjonsdrapering, opérasjonsbekledning, klær i sin alramnnelighet, samt håndklær og telt, vil det være mange andre mulige-anvendelser for sådanne laminater<> De prinsipper som er

angitt i denne beskrivelse kan faktisk anvendes i ethvert tilfelle

hvordefcieÉ.behov'- for å laminere passende skikt åv flibermaterialer • som papir, ikke vevet stoff, vevet tøy, kardet vev og spinnflorstoff samt- kombinasjoner av disse materialer til draperbare bøyelige, laminater.

Skjøntsspesiélibe utførelser av foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet ovenfor, vil det være åpenbart at mange forandringer og modifikasjoner'i. forhold til- de.beskrevede utførelser kan foretas i. forbindelse med foreliggende støysvake, sterke tøylignende laminat-konstruksjoner- og -komponenter uten å overskrifte oppfinnelsens ramme.

Det vil videre forstås.at de ovenfor angitte utførel ser'og de fremgangsmåter som er beskrevet for deres tilvirkning ikke innebærer noen begrensning av oppfinnelsens omfang, idét alle ekvivalenter•til disse utførelser anses å være omfattet av de etterfølgende krav.

Claims (5)

1. Tøylignende laminat av ikke vevet stoff og som omfatter et' midtskikt av spinnflorstoff med kontinuerlig tråd og basisvekt på '

10 - 23 g/m<2>,karakterisert vedat nevnte midtskikt er impregnert med et mykt, klebrigt lateksybindemid.del . i fast form og en mengdeandel på 50^120% av nevnte basisvekt av dét fibrøse midtskiktj.idet nevnte bindemiddel har en glassomvandlingstemperatur på 10 :-80°C og en klebrighetsprøve-verdi på' 0,9 - .18 kg; hvorunder nevnte midtskikt.er påført og bundet til minst et sideskikt med vesentlig inntrengning av nevnte lateksbindemiddel i sideskiktet, som har en' basisvekt på 11 - 29 g/m 2.

2. Laminat som angitt i krav 1,karakterisert vedat. nevnte midtskikt av' ikke vevet spinnflorstoff med kontinuerlig tråd har en basisvekt på omkring '20. g/m og er impregnert'med en mengdeandel pa 85 - 100% med nevnte myke, klebrige lateks-bindemiddel i fast form* idet nevnte midtskikt er påførtog bundet til.to sideskikt-med vedentiig inntrengning av nevnte låteksbindemiddel i sideskiktene, som.hver har en basisvekt o 2 ' ' ■' ' ■ på 14 - 23,5 g/m .

3.. Laminatasom angitt i krav 2, ■karakterisert vedat det er mekanisk sammen-' trengt 1 30%.

4. Laminat' som angitt i krav 2, karakterisert vedat.i det minste ett av de to sideskikt er' vann- og alkohol-avstøtende.

5. Laminat som angitt i krav 2'karakterisert vedat midtskiktet av ikke vevet spinnflorstoff med kontinuerlig tråd inneholder flammehemmende material således at også det åerdige lafåittét er flammehemmende. 6.. Laminat som angitt i krav 2' karakterisert vedat minst et av de to sideskikt er farvet.