NO753803L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av forarbeidelsesferdige pulverformede blandinger

på basis av vinylklorid-polymerisater med sammenlignet til anvendt vinylklorid-polymerisåt sterkt redusert innhold av monomer vinylklorid.

De etter de kjente tekniske fremgangsmåter fremstilte vinylklorid homo- og kopolymerisater inneholder alt etter fremstillingsfremgangsmåten mer eller mindre store

mengder av vinylklorid.(VC). Ved de kjente forarbeidelses-metoder for disse ved termoplastisk forming til bruksgjenstander, eksempelvis ved kalandrering eller ekstrusjon, unn-viker bare en del av VC, således at de ferdige artikler, eksempelvis folier eller flasker, ennu har et relativt høyt innhold av monomert VC. Dette medfører den ulempe at eksempelvis ved anvendelse av slike artikler til forpakning, f.eks. til forpakning av næringsmidler, kan disse påvirkes negativt lukt-messig og smaksmessig ved migrering av den monomere inn'i det innpakkede gods. Dessuten må det tas hensyn til det faktum at også allerede relativt små mengder vinylklorid muligens kan utløse skadelige fysiologiske virkninger. Det består derfor det ønske fra de angjeldende polymerisater før deres forar-beidelse til bruksgjenstander mest mulig å fjerne det monomere

VC.

• Det er kjent at med den vanlige metode■til fremstilling av forarbeidelsesferdige pulverformede blandinger på basis av PVC i hurtigblandere, idet blandegodset ved hjelp av røreenergien kan bringes til sluttemperaturer på ca. 130°C til l40°C, reduseres VC-monomerinnholdet av det anvendte VC-polymerisatet betraktelig. Virkningen av denne varmblanding kan f.eks. ytterligere økes når blandeprosessen videreføres til sluttemperaturer' fra 150 til l60°C. Ved så høye temperaturer

i hurtigblandere finner det imidlertid med de vanlige stabili-satormengder allerede sted en termisk overpåkjenning av VC-polymerisatet, som har til følge at ved..videreforarbeidelsen av blandingen til formlegemer, eksempelvis ved kalandrering til folier har formlegemene ikke mere den for anvendelsen nød-vendige stabilitet mot innvirkning- av varme resp. lys og kan vise forskjellige gulaktige og sågar brunaktige farvetoner.

Ved anvendelsen av økede mengder av virksomme stabilisatorer

kan den termiske overpåkjenning riktignok holdes' tilbake, imidlertid fører denne måte til en betraktelig' fordyring av den frembragte artikkel.

Det er også kjent, ytterligere å nedsette VC-innholdet av de i hurtigblandere, ved vanlige temperaturer,

hvor det ennu ikke. finner sted termisk..overpåkjenning av VC-polymerisatet fremstilte blandinger ytterligere ved.at blandingene ved deres videreforarbeidelse i plastifiseringsaggre-gatet utsettes for en lengere oppholdstid og høyere temperatur enn vanlig. Denne metode gir imidlertid, selv når det derved anvendes vakuum, bare en liten nedgang av VC-innholdet. Ved den forøkede termiske påkjenning består derimot ved normal stabiliseringsmengde alltid faren for en beskadigelse av det frembragte produkts bruksegenskaper. En lengere oppholdstid må også taes på kjøpet av.en nedgang i produksjonsmengden.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte, hvor det på driftsmessig enkel, billig og hurtig måte uten fare for en termisk beskadigelse er mulig til å fremstille forarbeidelsesferdige pulverformede blandinger på basis av VC-polymerisater, som har ett sammenlignet til anvendt VC-polymerisat sterkt redusert VC-innhold.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte, hvor VC-polymerisatet gjennomblandes intenst mekanisk og derved samtidig oppvarmes, idet blandegodset oppvarmes til en sluttemperatur på minst 70°C og før oppnåelse av sluttemperaturen tilsettes- vann.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til fremstilling av forarbeidelsesferdige pulverformede blandinger på basis av VC-polymerisatet med sammenlignet til anvendt VC-polymerisat sterkt redusert innhold av monomert VC, hvor VC-polymerisatet, eventuelt sammen med tilsetningsstoffer som stabilisatorer, glidemidler, mykningsmidler, fyllstoffer, pig menter og modifiserende midler gjennomblandes mekanisk og derved samtidig oppvarmes, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat blandegodset oppvarmes til en sluttemperatur på minst 70°C og før oppnåelse av 'sluttemperaturen tilsettes vann.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis gjennomføres i hurtigblandere, dvs. blandere hvis blande-verktøy vanligvis har en omkretshastighet på over 10. meter/ sekund, slik det er vanlig og kjent til kunststoff-forarbeidel-sen. Beholderen som inneholder blandegodset kan være utført faststående eller bevegelig, men kan eksempelvis rotere.

Det er hensiktsmessig under blandeprosessen å sørge for en god bortføring av dannede gasser resp. damper, eventuelt kan. blanderen spyles med inertgass som luft, nitro-gen, karbondioksyd.

Oppvarmningen av blandegodset under blandingen kan foregå ved indirekte oppvarmning'av blandegodset, ek- . sempelvis ved hjelp av flytende varmemedier eller, ved hjelp av elektrisk energi. Den kan også foregå ved direkte, oppvarmning av blandegodset, eksempelvis ved den ved hjelp av blandeverktøy innbragte røreenergi og ved innblåsning av varme inerte. gasser eller .damper. Det kan også kombineres to eller flere oppvarmningstyper. Fordelaktig gjennomføres fremgangsmåten i de kjente og vanlige hurtigblandere med utluftning,-det er blandere med høyt dreietall av blandeverktøy, idet blandingen fortrinnsvis oppvarmes ved den innbragte røreenergi. Den i blandingen innførte energi avhenger derved av høyden av dreietallet^ på blandeverktøyet og varigheten av blandeprosessen.

Under ca. 70°C blandegodstemperatur forløper fjerningen av det monomere VC.bare ufullstendig og langsomt, hvorved fremgangsmåten blir teknisk uinteressent. Over 170°C blandegodstemperatur kan det riktignok under tiden oppnås ennu en god fjerning av det monomere VC, imidlertid bare under for høy termisk påkjenning av blandegodset. Av denne grunn vil man oppvarme blandegodset under blandingen hensiktsmessig til en sluttemperatur på ikke over 170°C, fortrinnsvis foregår oppvarmningen av blandegodset til en sluttemperatur fra 90

til 160°C, spesielt 'fra 100 til l40°C. Ved blandere, hvori oppvarmningen av blandegodset utelukkende eller for en stor del oppnås over blandeverktøyet, eksempelvis ved de vanlige

hurtigblandere, fremkommer blandétiden tvangsmessig av blahde-verktøyets valgte omdreiningstall og den ønskede slutt-temperatur. Således oppnås ved høye omkretshastigheter av blandeverktøyet den angitte sluttemperatur hurtigere enn ved

. lavere omkretshastighet.

Ifølge oppfinnelsen settes det til blandegodset

før oppnåelse' av sluttemperaturen vann. Vannmengden, referert til VC-polymerisat, er begrenset oppad ved at det er hensiktsmessig å tilsette så meget vann at blandegodset antar grøt- <

aktig form. Den nedre vannmengdegrense fremkommer ved at med for liten vannmengde avtar sterkt VC-utrivningens effektivitet.

Den til blandegodset satte vannmengde bør derfor fortrinnsvis utgjøre 0,2 til 20 vekt#, spesielt 1 til 10 vekt/», referert til tilstedeværende VC-polymerisat. Fortrinnsvis foregår tilsetningen, av vann til blandegodset før begynnelsen- av den mekaniske gjennomblanding.

Med VC-polymerisat er det å forstå ett eller

flere vinylklorid-homo-, -podnings- eller -kopolymerisater

med et innhold på minst 50 vekt$, fortrinnsvis 75 ,vékt% og spesielt- 85 vekt%, referert til samlet polymerisat av polymeri-sert vinylklorid, som kan fremstilles ifølge kontinuerlig eller porsjonspolymerisasjonsfremgangsmåter, med eller uten anvendelse av et frø-forpolymerisat. Det kan derved polymeri-seres i vandig emulsjon eller suspensjon, såvel som også i masse eller gassfase i nærvær av 0,001 til 3 vekt%, fortrinnsvis 0,001 til 0,3 vekt$, referert til monomer av radikaldan-nende katalysatorer, som f.eks. diaryl-, diacylperoksyder,

■som diacetyl-, acetylbenzoyl-, dilauroyl-, dibenzoyl-, bis-2,4-diklorbenzoyl-, bis-2-metyl-benzoylperoksyd; dialkylperoksyder som di-tert.-butylperoksyd, perestere som tert.-propylperkarbo-nat; tert.-butylperacetat, tert.-butylperoktoat, tert.-butyl-perpivalat; dialkylperoksyddikarbonater som diisopropyl-, dietylheksyl-, dicykloheksyl-, dietylcykloheksylperoksydikarbo-nater; blandede anhydrider av organiske syrer som acetylcyklo-heksylsulfonylperoksyd, som polymerisasjonskatalysatorer av kjente azoforbindelser, som azoisosmørsyrenitril samt boralkyler, dessuten persulfater som kalium-, natrium- eller ammoniumper-sulfat, hydrogenperoksyd, tert.-butylhydroperoksyd og andre vannoppløselige peroksyder samt også blandinger av forskjellige katalysatorer, idet peroksydiske katalysatorer også kan-anvendes

i nærvær av 0,01 til 1 vekt%, referert til monomer, av en eller flere reduserende stoffer, som er egnet til oppbygning av et redox-katalysatorsystem,. som f.eks. sulfiter, bisul-fiter, ditioniter, tiosulfater,•aldehyd-sulfoksylater, f.eks. formaldehydsulfoksylat. Eventuelt kan polymerisasjonen gjennomføres i nærvær av 0,05 til 10 ppm, referert til metall pr. monomer, av oppløselige metallsalter, eksempelvis av kobber, sølv, jern, aluminium eller krom.

Videre kan polymerisasjonen finne sted i nærvær av 0,01 til 1 vekt#, fortrinnsvis 0,05 til 0,3 vekt%, referert til monomere, av en eller flere beskyttelseskolloider, som eksempelvis polyvinylalkohol,'som eventuelt dessuten inneholder inntil 40 mol% acetylgrupper, cellulosederivater, som vann-oppløselige metylcellulose, karboksymetylcellulos e, hydroksy-etylcellulose samt gelatin, videre blandingspolymerisater av maleinsyre resp. deres halvestere og styrener.

Dessuten kan polymerisasjonen gjennomføres i nærvær av 0,01 til 5 vekt%, referert til monomer av en eller flere emulgatorer, idet emulgatorene også kan anvendes i blanding med de overnevnte beskyttelseskolloider.. Som emulgatorer kan det anvendes anioniske, amfotære, kationiske samt ikke-ionogene. Som anioniske emulgatorer er det egnet eksempelvis alkali-, jordalkali-, ammoniumsalter av fettsyrer, som laurin-, palmitin- eller stearinsyre, av sure fosforsyre-alkylestere, som dialkylheksylfosforsyre, av sure fettalkohol-svovelsyreestere, av parafinsulfosyrer, av alkylarylsulfosyrer, som dodecylbenzen- eller dibutylnaftalinsulfosyre, av sulfon-ravsyredialkylestere, samt alkali- og ammoniumsaltene av epoksy-gruppeholdige fettsyrer som epoksystearinsyre av omsetningspro-dukter av persyrer, f.eks. pereddiksyre med umettede fettsyrer som olje^og linolsyre eller umettede oksyfettsyrer som rici-nolsyre. Som amfotære resp. kationaktive- emulgatorer er.det eksempelvis egnet: Alkylbetainer som dodecylbetain samt alkylpyridiniumsalter, som laurylpyridiniumhydroklorid, videre alkylammoniumsalter, som oksetyldodecylammoniumklorid. Som ikke-ionogene emulgatorer er det eksempelvis egnet: Delfett-syreestere av flerverdige alkoholer, som glycerolmonostearat, sorbitmonolaurat, -oTeat eller -palmitat, polyoksyetyleneter av fettalkoholer eller aromatiske hydroksyforbindelser, poly- oksyetylenestere av fettsyrer- samt polypropylenoksyd-poly-etylenoksyd-kondensasjonsprodukter.

Ved siden av katalysatorer, eventuelt beskyttelseskolloider og/eller emulgatorer'kan polymerisasjonen gjennom-føres i nærvær av puf f erstof f er eksempelvis alkaliacetater, boraks; alkalifosfater, alkalikarbonater, ammoniakk eller ammoniumsalter av karboksylsyrer samt av molekylstørrelse-regulatorer, som eksempelvis alifatiske aldehyder med 2 til 4 karbonatomer, klorhydrokarboner som f.eks. di- og triklor-etylen, kloroform, metylenklorid, merkaptaner og propan.

Til kopolymerisasjon med vinylklorid er det eksempelvis egnet følgende monomere: Olefiner, som etylen eller propylenjvinylestere av rettlinjede eller forgrenede karboksylsyrer med 2 til 20, fortrinnsvis 2 til 4 karbonatomer som vinylacetat, -propionat, -butyrat, -2-etylheksoat, vinyl-isotridekansyreestere; vinylhalogenider, som vinylfluorid, vinylidenfluorid, vinylidenklorid, vinyletere, vinylpyridin, umettede syrer som malein-, fumar-, akryl-, metakrylsyre og deres mono- eller diestere med mono- eller dialkoholer med 1 til 10 karbonatomer; maleinsyreanhydrid, maleinsyreimid, samt deres N-substitusjonsprodukter med aromatiske, cykloalifatiske, samt eventuelt forgrenede, alifatiske substituenter';. akrylnitril, styren.

Til podningspolymerisasjon kan det eksempelvis anvendes elastomere polymerisater, som ble dannet ved poly-merisasjon av en eller flere av følgende monomere: Diener som butadien, cyklopentadien; olefiner, som etylen, propylen; styren, umettede syrer, som akryl- eller metakrylsyre, samt deres estere med mono- eller dialkoholer med 1 til 10 karbonatomer, akrylnitril, vinylforbindelser, som vinylestere av rettlinjede eller forgrenede karboksylsyrer med 2 tii 20, fortrinnsvis- 2 til 4 karbonatomer, vinylhalogenider, som vinylklorid, -vinylidenklorid.

Etter polymerisasjonen kan det til de som vandige dispersjoner eller pulver dannede polymerisater settes ytterligere stoffer til stabilisering resp. forbedring av deres videreforarbeidelsesegenskaper.

VC-polymerisatet anvendes til gjennomføring av

.fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vanligvis som sterkt tørt pulver. Det kan imidlertid også fra fremstillingen, eksempel-

vis etter suspensjonspolymerisasjonsfremgangsmåten dessuten inneholde inntil 20 vekt% vann, referert til VC-polymer. Den i polymerisatet inneholdte vannmengde tilregnes i dette til-fellet til den vannmengde, som skal tilsettes ifølge oppfinnelsen.

Til VC-polymerisatet settes eventuelt viderefor-arbeidelseshjelpestoffer som varme- resp. lysstabilisatorer, glidemidler, mykningsmidler, fyllstoffer, pigmenter, modifiserende midler, som middel til forbedring av slagseighet, den optiske kvalitet, de antistatiske og antibelegg-egenskaper samt flammefasthet.

Som varme- resp. lysstabilisatorer er det eksempelvis egnet mono- og dialkyltinnforbindelser med 1 til 10 karbonatomer i alkylresten, hvor de'resterende verdigheter av tinn over oksygen og/eller svovelatomer. er forbundet med ytterligere substituenter; aminokrotonsyreester, urinstoff og tio-urinstoffderivater, som monofenylurinstoff og difenyltiourin-v

.stoff, a-fenylindol, salter av jordalkalimetaller såmt av sink, kadmium eller bly med alifatiske karboksylsyrer eller oksykarboksylsyrer, med eventuelt alkylerte aromatiske hydroksy-. forbindelser, basiske og nøytrale blysalter av uorganiske syrer,' som svovel-, fosfor- eller fosforsyrling. Stabilisa-torene anvendes i mengder fra 0,2 til 5 vekt$, referert til den samlede blanding, de kan også tilsettes i blanding med hverandre samt med antioksydanter, som alkylsubstituerte hydroksylforbindelser, eksempelvis ditertiærbutylparakresol, dibutylhydroksynaftalin, tertiærbutylhydroksyanisol, videre organofosforsyrlingsyreestere, eksempelvis tris-(mono- resp. di-)nonylfenylfosfiter. Til forbedring av lysbestandigheten kan det til blandingen settes ultrafiolett lysabsorberende stoffer, som benzofenon- eller benztriazol-derivater, eksempelvis 2-(2'-hydroksy-5'-metylfenyl)benztriazol eller 2-(2'-hydroksy-3'-tertiærbutyl-5'-metylfenyl)-5-klor-benztriazol.

Som glidemiddel kan det eksempelvis anvendes en eller flere høyere alifatiske karboksylsyrer og oksykarboksylsyrer samt deres estere og amider, som stearinsyre, montansyre, glycerolmonooleat, bis-stearyl- resp. bis-palmitoyl-etylen-diamin, montansyrees<*>tere av etandiol eller 1,3-butandiol, fettalkoholer med mer enn 10 karbonatomer samt deres etere, lavmolekylære polyolefiner, hårdparafiner i mengder på 0,1- til 6 vekt%, referert til samlet blanding. ;Som mykningsmidler kan det eksempelvis anvendes ;.en eller flere estere av aromatiske eller alifatiske di- ;eller trikarboksylsyrer, høyere alkylsulfonsyrer og fosfor-syre, som dibutyl-di-2-etylheksyl-, dicykloheksyl-, didecyl-, butylbenzyl-ftalat, di-n-heksylacelat, dibutylsebacat, di-2-etylheksyladipat, acetyltributyl-, acetyltri-2-etylheksylcitrat, alkylsulfosyreester av fenol. resp. kresol, difenyl-2-etylheksyl-, trikresyl-fosfat, epoksydert soya- og ricinusolje, videre polymere mykningsmidler, eksempelvis adipinsyrepolyester med alifatiske dioler, hvis fri hydroksygruppe eventuelt er ace-tylert i mengder på 1 til 50 vekt$, referert til samlet blanding. ;Som fyllstoffer kan det eksempelvis.anvendes en eller flere uorganiske oksyder, karbonater eller silikater, ;som aluminiumoksyd, silisiumdioksyd, kalsiumkarbonat, aluminium-silikat. Som pigmenter ér det foruten de overnevnte eksempel- ;vis anvendbare titandioksyd, sinkoksyd, sinksulfid, barium-sulfat, sot, samt ytterligere varmebestandige uorganiske og organiske farvepigmenter. ;Som, modifiserende midler til forbedring av slagseighet er det eksempelvis anvendbare en eller flere polymerisater av diener som butadien, cyklopentadien med akryl- og metakrylsyrer, deres estere med alifatiske alkoholer med 1 til 10 karbonatomer som buty1-2-etylheksylakrylat, metyl-metakrylat, deres amider, nitriler, som akrylnitril,•samt mes styren og substituerte styrener, videre polymerisater av olefiner som etylen, propylen, eventuelt i blanding med-vinylestere av alifatiske alkoholer som vinylacetat, med vinylhalogenider som vinylklorid eller vinylidenklorid, dessuten klorerte polyolefiner som klorpolyetylen. ;Blandingen kan videre tilsettes midler til optisk ;•lysgjøring til forbedring av antistatiske samt antibeslag-egenskaper,, flammefasthet samt flytbarhet ved den termoplast- ;iske videreforarbeidelse av halvfabrikata og til forbedring ;av ytterligere bruksegenskaper. ;Med hensyn til tilsetningen av ytterligere, her ;ikke nevnte stoffer skal det henvises til monografien av Helmut Kainer "Polyvinylchlorid und Vinylchlorid-Mischpoly- ;merisate", Springer-Verlag, Berlin, Heidelberg, New York, - .1965, sidene 209 til 258 og 275 til 329. ;Gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge for-bindelsen foregår således at"det i første rekke' ifylles VC-polymerisat, eventuelt med videreforarbeidelseshjelpestoffene i en blander med blandeverktøy, som sikrer en intens blanding, fortrinnsvis i en vanlig hurtigblander med utlufter. Derpå tilsettes før eller under blandingen før oppnåelse av blandegodsets sluttemperatur vann, fortrinnsvis 0,2 til 10 vekt52,, spesielt 1 til 10 vekt/?, referert til VC-polymerisat, blandegodset gjennomblandes mekanisk intenst og oppvarmes samtidig, idet sluttemperaturene fortrinnsvis utgjør 90 til l60°C, spesielt 100 til l40°C. Hensiktsmessig.avkjøles deretter den oppvarmede ennu bare litt, vanligvis under 1 vekt/? vann-holdige blanding; dette foregår vanligvis ved hjelp av indirekte avkjøling i en adskilt'blander hvis vegg er avkjølt med et flytende medium. Rest-VC-innholdet av blandingen behandlet ifølgeoppfinnelsen avhenger av utgangsblandingens VC-innhold. Ved utgangsblandinger med allerede relativt lavt VC-innhold er rest-VC-innholdet av blandingen som er behandlet tilsvarende mindre enn ved en utgangsblanding med meget høyt VC-innhold. I spesielle tilfeller lønner det seg mest mulig å senke rest-VC-innholdet og gjenta flammeprosessen ifølge oppfinnelsen ;en eller flere ganger under hver gang fornyet tilsetning av 0,2 til 20 vekt% vann, referert til VC-polymerisat. ;Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen betyr en driftsmessig.enkel, billig og effektfull metode til fjerning av rest-VC-innholdet av VC-polymerisater, idet det oppnås rest-VC-innhold på 1/500 og mindre, eventuelt på 1/1000 og mindre, referert til den anvendte polymeres rest-VC-innhold. Den'er gjennomførbar i VC-polymerisatforarbeidende bedrifter med de der ofte tilstedeværende varme-kjøle-blandeaggregater uten ekstra apparativ anvendelse. Den med den nye fremgangsmåte oppnåelige effekt er ved siden av utgangs-VC-innholdet av polymeren i første rekke avhengig av temperaturen og den til-satte vannmengde. Den muliggjør - selv ved blandinger, som - behandlet etter kjent fremgangsmåte allerede har lave rest-VC-innhold på eksempel -10 ppm, en ytterligere senkning til en femtedel til en tiendedel av denne verdi, dvs. til 2 til 1 ppm. Ja selv ved et lavere konsentrasjonsnivå inntrer virkningen■av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, således ,at det sågar eventuelt fåes blandinger, hvis rest-VC-innhold ligger under 1 ppm til i nærheten av 0,5 ppm. Det er en verdi som hittil ikke ble oppnådd, under .tekniske fremstillingsbetingelser uten termisk beskadigelse ved pulverblandinger med normal ■stabilisering under anvendelse av suspensjons-polyvinylklorid som.hovedbestanddel. Da avgassbarheten av flyktige bestanddeler fra faste stoffer vanligvis sterkt avtar med synkende konsentrasjon av disse bestanddeler i det faste stoff, er en ■ slik virkning.ia v-'fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen helt u-■ ventet og medfører spesielt med hensyn til de innledningsvis nevnte, muligens skadelige fysiologiske virkninger av rest-VC et betraktelig teknisk fremskritt. Termisk følsomme blandinger kan med den nye fremgangsmåte, spesielt, fordelaktig, befris for rest-VC, da den oppnådde økning av avgassings-effekten muliggjør anvendelsen av lavere temperaturer enn de som ville være nødvendige etter kjente fremgangsmåter for å oppnå et bestemt ønsket lavt rest-VC-innhold, eksempelvis 1 ppm. ;Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det således på billig, driftsmessig, enkel og hurtig måte fremstilles forarbeidelsesferdige- pulverformede blandinger på basis av VC-polymerisater med sammenlignet til anvendt VC-polymerisat vesentlig redusert innhold av monomert VC. ;Disse kan forarbeides direkte som pulvere eller granuler, eksempelvis ved sprøytestøping, kalandrering eller ekstrusjon til halvfabrikata resp. bruksgjenstander som utmerker seg ved et ekstremt lavt VC-innhold. De således fremstilte halvfabrikata resp. bruksgjenstander viser de samme fysikalske verdier og bruksegenskaper som slike som ble fremstillet av blandinger ikke behandlet ifølge oppfinnelsen. Ved bland-ingenes lave VC-innhold forbedres deres forarbeidbarhet og faren for opptreden av materialuhomogeniteter som blærer eller bobler i det ferdige produkt- nedsettes. Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av følgende eksempler. ;Blandingene gjennomføres i en Henschel-varme-kjiøle-hurtigblander. Varmeblanderen har et innhold på 75 liter, er utrustet med et hurtigløpende røreverktøy og har en oppvarm-bar dobbeltmantel. Kjøleblanderen har et innhold på 150 liter og en dobbeltmantel for vannavkjøling.. Den inneholder en lang-somtgående røreving. ;Rest-VC-innholdet av de.igjen avkjølte blandinger bestemmes gasskromatografisk etter "head-space"-metoden ' .(Zeitschrift fur analytische Chemie, 255 (1971), side 345 til 350). • ;Eksempel 1. ( Sammenligningseksempel). ;I en hurtigblander 'ifylles ;100,0 deler vinylklorid-homopolymerisat med et innhold av 1000 ppm av monomer VC, fremstillet ifølge masse-polymerisa- ■ sjonsfremgangsmåten, ;1,5 deler dioktyltinnmerkaptid, ;0,5 deler montansyreester, ;og blandes med et turtall av røreverktøyet på 1500 omdreininger pr. minutt til oppnåelse av en sluttemperatur på l40°C; deretter avkjøles blandingen i blanderens kjøledel til 40°C. Den pulverformede blandings innhold av rest-VC bestemmes gass-kromatograf isk og utgjør 12 ppm. ;E ksempel 2. ( Ifølge oppfinnelsen). ;Til de i blandingen ifylte komponenter ifølge eksempel 1 settes 1 del vann. Etter blanding som angitt i eksempel 1 fremkommer et rest-VC-innhold i blandingen på 3,0 ppm. • Eksempel 3- ;Til blandingen ifølge eksempel 1 settes 2 deler vann; etter behandling/:som angitt i eksempel 1 fremkommer et VC-restinnhold på 2 ppm. ;Eksempel 4. ;Til blandingen ifølge eksempel 1 settes 10 deler vann.. Etter behandlingen som angitt i eksempel 1 fremkommer et VC-restinnhold på 1 ppm. ;Eksempel 5- ( Sammenligningseksempel).' ;I hurtigblanderen ifylles ;100,0 deler VC-homopolymerisat med et innhold på ;1000 ppm av monomert VC, fremstillet ifølge suspensjonspolymerisasjonsfremgangsmåten, ;1,5 deler dibutyltinnmerkaptid, ;0,6 deler glycerolmonooleat ;og blandes med et turtall av røreorganet på 1500 omdreininger . pr. minutt til oppnå-else av en sluttemperatur på l40°C, deretter avkjøles blandingen i blanderens kjøledel til 40°C. Innholdet av den pulverformede blanding av rest-VC (fastslått ;gasskromatografisk) utgjør 12 ppm. Eksempel 6 ( ifølge oppfinnelsen). ;Til de i blanderen ifylte komponenter ifølge eksempel 5 settes 1 del vann." Etter blanding som angitt i eksempel 5 fremkommer et rest-VC-innhold i blandingen på 3 ppm. ;Eksempel 7• ;Til blandingen ifølge eksempel 5 settes 2 deler ;vann. Etter behandlingen som angitt i eksempel 5 utgjør rest-VC-innholdet i blandingen 2 ppm.... • Eksempel 8: Til blandingen i eksempel 5 settes 10 deler vann. ;Etter behandlingen som i eksempel 5 utgjør VC-'restinnholdet i blandingen 1 ppm. ;Eksempel 9 . ;Det gåes frem som angitt i eksempel 8, imidlertid blandes blandingen bare til oppnåelse av en sluttemperatur på 130°C. Rest-VC-innholdet i blandingen utgjør 2,5 ppm. ;Eksempel 10. ;Det gåes frem som i eksempel 8, imidlertid ;. blandes blandingen bare til oppnåelse av en sluttemperatur på 120°C. Blandingens rest-VC-innhold utgjør 5 ppm. Eksempel 11-. ( Sammenligningseksempel). ;I hurtigblanderen ifylles ;50,0.deler■av en VC-blandingspolymerisat med 10% ;vinylacetat som komonomer og et innhold på 200 ppm av monomert VC, fremstillet ifølge S-polymerisasjonsfremgangsmåten, ;50,0 deler av et VC-homopolymerisat med et inn- ;hold på 400 ppm av monomert VC, fremstillet ifølge massepolymerisasjons-fremgangsmåten, ;2,0 deler amino-iso-krotonsyreester, ;0,5 deler av en fettalkoholblanding med kjede-lengde Cl6_l8;og blandes med et turtall av røreverktøyet på 1500 omdreininger pr. minutt til oppnåelse av en sluttemperatur på l40°C; deretter avkjøles blandingen i blanderens kjøledel til 40°C. Den pulverformede blandings innhold av rest-VC bestemmes gasskromatografisk og utgjør 4 ppm. ;E ksempel 12. ( ifølge- oppfinnelsen). ;Til de. i blanderen ifylte komponenter ifølge eksempel 11 settes 1 del vann. Etter blanding som i eksempel 11 fremkommer.et rest-VC-innhold i blandingen på 1 ppm. ;Eksempel 13*

Til blandingen ifølge eksempel 11/settes 2 .deler vann; etter behandling-som i eksempel 11 fremkommer et rest-VC-innhold på 0,7 ppm.. Eksempel 14.

Til blandingen ifølge eksempel 11 settes 10 deler vann.. Etter behandling som angitt i eksempel 11 fremkommer et rest-VC-innhold på 0,5 ppm.'

Eksempel 15- ( Sammenligningseksempel).

I en hurtigblander ifylles

50,0 deler av et VC-blandingspolymerisat med 10%

vinylacetat som komonomer. og et innhold på 200 ppm av monomert VC, fremstillet ifølge S-polymerisasjonsfremgangsmåten,

50,0 deler av et VC-homopolymerisat med et innhold på 40 0 ppm av monomert VC, fremstillet ifølge massepolymerisa.sjonsfremgangsmåten,

1,5 deler barium-kadmiumlaurat,

0,5 deler av en fettalkoholblanding med kjede-lengde Cl6_l8,

og blandes med et turtall av røreverktøyet på 1500 omdreininger pr. minutt til oppnåelse av- en temperatur på 130°C; deretter avkjøles blandingen i blanderens kjøledel til 40°C. Innholdet av pulverformet blanding av rest-VC bestemmes gasskromatografisk og utgjør 7<pp>m. Eksempel 16 ( ifølge oppfinnelsen).

Til de'i blanderen innfylte komponenter i eksempel 15 settes 1 del vann. Etter blanding som i eksempel 15 fremkommer et rest-VC-innhold i blandingen på 3 ppm. Eksempel 17.

Til blandingen ifølge eksempel 15 settes 2 deler vann; etter behandling som i eksempel 15 fremkommer et rest-VC-innhold på 2 ppm.

Eksempel 18.

Til blandingen ifølge eksempel 15 settes 10 deler vann. Etter behandling som i eksempel 15 fremkommer et rest-VC-innhold på 0,7 ppm.

■ Eksempel 19 ( Sammenligningseksempel).

I en hurtigblander ifylles

100,00 deler av en VC-emulsjonspodningspolymeri-sat av K-verdi 60 med 21 vekt%

(referert.til VC) av et elastomert emulsjons-blandingspolymerisat av sammensetning. 52 deler butadien, 31 deler styren og 17 deler metyl-metakrylat, med et innhold av 250 ppm av monomert VC,

0,5 deler difenyltiourinstoff,

2,0"deler montanvoks,

og blandes med et turtall av rørverket på 1500 omdreininger pr. minutt til oppnåelse av en sluttemperatur på 95°C; deretter avkjøles blandingen i blanderens kjøledel til 40°C. Innholdet av den pulverformede blandings rest-VC bestemmes gasskromatografisk og utgjør 60 ppm.

Eksempel 20. ( Ifølge oppfinnelsen).

Til de i blanderen ifylte komponenter ifølge eksempel 19 settes 1. del vann. Etter blanding som angitt i eksempel 19 fremkommer et rest-VC-innhold i blandingen på 30 ppm.

Eksempel 21.

Til blandingen ifølge eksempel 19 settes 2 deler vann; etter behandling som i eksempel 19 fremkommer et rest-VC-innhold på 18 ppm.

Eksempel 22.

Til blandingen ifølge eksempel 19 settes 10 deler vann. Etter behandling som i eksempel 19 fremkommer et rest-VC-innhold på 6 ppm.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av forarbeidelsesferdige pulverformede blandinger på basis av VC-polymerisater med sammenlignet til anvendt VC-polymerisat sterkt redusert innhold av monomert VC, hvor VC-polymerisatet eventuelt sammen med de vanlige tilsetningsstoffer gjennomblandes intenst mekanisk .og derved samtidig oppvarmes,karakterisertved at blandegodset oppvarmes til en sluttemperatur på minst 70°C og før oppnåelse av sluttemperaturen tilsettes vann.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat blandegodset oppvarmes til en sluttemperatur på 90 til 160°C.

3. Fremgangsmåte' ifølge krav 1 og 2,karakterisert vedat det til blandingen settes 0,2 til 20 vekt/2 vann, referert til VC-polymerisat.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3»karakterisert vedat det til blandingen settes 1 til 10 vekt% vann, referert til VC-polymerisat'..

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4,karakterisert vedat blandeprosessen gjentas en eller flere ganger etter avkjøling og hver gang fornyet vanntilset-ning til blandegodset i mengder fra 0, 2 til 20 vekt#, referert til VC-polymerisat.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 5*.karakterisert'ved at det anvendes fra dets fremstilling i vandig suspensjon fuktig VC-polymerisat og den i polymerisatet allerede inneholdte vannmengde tilregnes til vannmengden som settes til.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 6,karakterisert vedat blandegodsets oppvarmning hoved-sakelig resp. fullstendig foregår på grunn av den ved hjelp av blandeverktøyet til blandegodset meddelte energi.