NO753778L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og middel for sterilisering.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører sterilisering av g-jen-stander.

Bruken av vandige løsninger som inneholder tilgjengelig jod for sterilisering av gjenstander er veletablert. Vanligvis utføres steriliseringen ved å bringe gjenstanden som skal steriliseres i berøring med steriliseringsløsningen, ofte ved ned-dykking av gjenstanden i denne. Etter fjerning av artikkelen fra berøring med steriliseringsløsningen er det ofte ønskelig, f.eks. ved skylling med vann, å fjerne all vedheftende sterili--seringsløsning fra gjenstanden, selv når gjenstanden skal bringes i berøring med menneskevev direkte eller indirekte.

Det har ifølge den foreliggende oppfinnelse nå vist seg

at det ikke er nødvendig å fjerne all vedheftende steriliserings-løsning under'forutsetning av at steriliseringsløsningen som gjenstanden som skal steriliseres bringes i berøring med også inneholder et reduksjonsmiddel som er i stand til å redusere det tilgjengelige jodnivå i steriliseringsløsningen til stort sett 0 (med dannelse av ikke-toksiske og ikke-irriterende reak-sjonsprodukter) i løpet av et tidsrom på minst 30 min. Det har således vist seg at steriliseringskapasiteten eller -effektivi-teten for en steriliseringsløsning som inneholder tilgjengelig jod som steriliseringsmiddel ikke svekkes ugunstig av nærværet av et reduksjonsmiddel for redusering av nivå av tilgjengelig jod, under forutsetning av at reduksjonsmidlet ikke reagerer for hurtig med jodet, dvs. ikke reduserer det tilgjengelige jodnivå til stort sett 0 på mindre enn 30 min. Reduksjonsmidlet

bør foreligge i en så stor mengde at det reduserer stort sett alt det tilgjengelige jod, og fortrinnsvis bør reduksjonsmidlet

og mengden av dette være slik at stort sett alt det tilgjengelige jod reduseres i løpet av et tidsrom på ikke mer enn 8 timer.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor frembrakt en fremgangsmåte for sterilisering av en gjenstand hvor fremgangsmåten kjenne-tegnes av at gjenstanden bringes i berøring med en vandig løs-ning av en jodofor som også inneholder tilstrekkelig av et organisk aldehydreduksjonsmiddel til å redusere det tilgjengelige jodnivå i løsningen til stort sett 0 i løpet av et tidsrom på fra 30 min til 8 timer, idet reaksjonsproduktene av jodoforen og reduksjonsmidlet er ikke-toksisk og ikke-irriterende.

Med begrepet "jodofor" menes det her et vannløselig kompleks av jod med et organisk kompleksdannende middel, hvor kom-plekset ved løsning i vann frembringer tilgjengelig (dvs. titrer-bart) jod. Egnete kompleksdannende midler omfatter hydrofile, vannløselige polymerer såsom celluloseetre, polyvinylpyrrolidon og polyvinylalkohol og anioniske, kationiske, nonioniske og amfotere overflateaktive stoffer, såsom polyalkoksylerte alkyl-fenoler (f.eks. nonylfenoksypolyetylenoksyetanol), polyalkoksy-- lerte alkanoler, langkjedete, kvarternære aminer, alkylsulfater såsom natriumlaurylsulfat, samt alkylarylsulfonater, såsom natriumalkylbenzensulfonater. En særlig foretrukket jodofor for bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er et poly-vinylpyrrolidonkompleks (såkalt "Povidonjodin", heretter kort benevnt PVP/H^-kompleks).

Jodoforen bør foreligge i steriliseringsløsningen i en mengde som er tilstrekkelig til å frembringe et steriliserings-nivå av tilgjengelig jod, idet løsningen også vil inneholde et reduksjonsmiddel som vil senke nivået av tilgjengelig jod. Det har generelt vist seg at under forutsetning av at det tilgjengelige jodnivå er minst 5 ppm i et tidsrom på minst 15 min vil det oppnås effektiv sterilisering. Følgelig vil jodoforen generelt foreligge i løsningen slik at det oppnås et begynnelsesnivå av tilgjengelig jod (dvs. nivået av tilgjengelig jod bestemt ved titrering før tilsetningen av eller reaksjonen med reduksjonsmidlet eller berøring med gjenstanden som skal steriliseres) på minst 10 ppm, fortrinnsvis minst 20 ppm. Begynnelses-nivået av tilgjengelig jod vil ordinert ikke behøve å være over 300 ppm, og er fortrinnsvis fra 25 til 100 ppm, helst ca 50 ppm.

Som antydet ovenfor er reduksjonsmidlet som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen et organisk aldehydreduksjonsmiddel, og med dette begrep menes en forbindelse som inneholder gruppen -CHO eller som danner grupper som inneholder en slik gruppering eller løsning i vann, f.eks. heksamin. Foretrukne aldehydreduksjonsmidler for bruk ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter reduserende karboksylsyrer, særlig maursyre og salter, særlig alkalimetallsalter, av disse samt reduserende sukker, f.eks. glukose og arabinose. Et særlig foretrukket reduksjonsmiddel er natriumformiat. Slike reduksjonsmidler reduserer det tilgjengelige jod til jodidioner og omdannes ved fremgangsmåten til ikke-toksiske og ikke-irriterende produkter.

Den opprinnelige steriliseringsløsning må inneholde tilstrekkelig reduksjonsmiddel til å redusere det tilgjengelige jodnivå i løsningen til stort sett 0 (dvs. et tilgjengelig jodnivå på 1 ppm eller mindre, dvs. et nivå som er praktisk talt ikke påvisbart ved vanlig analyseteknikk) ved vanlig omgivelsestemperatur, f.eks. 5-40°C. Følgelig må reduksjonsmidlet foreligge i molart overskudd i forhold til det tilgjengelige jod. Det aktuelle molaroverskudd av reduksjonsmiddel vil avhenge

av jodoforen og reduksjonsmidlet, men generelt foretrekkes det at reduksjonsmidlet foreligger i minst 10 ganger den molare mengde i forhold til det tilgjengelige jod i jodoforen, helst i en mengde på fra 10 til 800 mol pr. mol tilgjengelig jod, aller helst i en mengde på fra 100 til 500 mol pr. mol tilgjengelig jod.

Det fremgår at ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen neddykkes gjenstanden som skal steriliseres i jodofor/reduk-sjonsmiddelløsningen og for å være neddykket i denne inntil det tilgjengelige jod er blitt redusert til stort sett 0, f.eks. indikert ved fargeforandring har løsningen fra gul til klar. Gjenstanden kan deretter fjernes fra løsningen, og dersom den bringes i berøring, direkte eller indirekte, med menneskevev vil den ikke ha uønskete toksiske eller irriterende virkninger. Steriliseringsmetoden ifølge oppfinnelsen anvendes således spe-sielt ved sterilisering av gjenstander som er beregnet å komme i berøring med menneskevev, f.eks. kirurgiske instrumenter, særlig kontaktliner. Oppfinnelsen kan også benyttes for sterilisering av gjenstander fremstilt av metaller som kan korro-deres ved virkningen av tilgjengelig jod. Ifølge en foretrukket anvendelse benyttes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på kontaktlinser, særlig såkalte "myke" kontaktlinser eller andre gjenstander fremstilt av liknende hydrofile polymerer.

Det er vanlig praksis å oppbevare kontaktlinser fremstilt av hydrofobe polymerer, såsom polymetylmetakrylat (såkalte "hårde linser"), i vann eller salt når linsene ikke er i bruk, idet dersom de ikke oppbevares slik har de en tendens til å gjennomgå litt krymping eller deformasjon idet polymerene som de er fremstilt av ikke er fullstendig hydrofobe og absorberer små vannmengder. Når det gjelder såkaTte "myke" kontaktlinser, dvs. de som er dannet av hydrofile polymerer, nemlig lett fornettete polymerer eller kopolymerer av hydrofile monomerer, såsom hyd-roksyalkylakrylater eller -metakrylater, f.eks. hydroksyetylmetakrylat, eller vinylpyrrolidon, ved oppbevaring av linsene i vann eller salt når de ikke er i bruk obligatorisk, idet disse polymerer når de er i bruk inneholder 20% eller mer vann (dvs.

at de er i form av "hydrogeler") og følgelig gjennomgår betydelig deformasjon ved tørking, og dersom de får tørke fullstendig ut blir de uakseptabelt sprø. Det er mest ønskelig at en viss grad av sterilisering foretas når linsen lagres i den hensikts-messige væske for at linsen kan bibeholdes i en akseptabel steril tilstand for bruk. Dette kan i noen tilfeller oppnås ved varmesterilisering av væsken som inneholder linsen, men dette er ofte utilrådelig idet noen av polymerene er varmeføl-somme, særlig ved steriliseringstemperatur. Når det gjelder "hårde" linser har det derfor vært praksis å tilsette bakterisider til oppbevaringsvæsken. Vanlig anvendte bakterisider er

f.eks. klorheksidin og kvarternære germisider såsom benzalkonium-klorid. Løsninger som inneholder disse bakterisider er imidlertid uegnet for de "myke" linser, idet når det gjelder slike polymerer har bakterisidet vist seg å konsentreres fortrinnsvis i hydrogel-eller polymermatriksen. Når linsene fjernes fra oppbevaringsløs-ningen kan de følgelig inneholde en uakseptabel høy konsentrasjon av bakterisid som deretter opptas av tårevæsken når linsene er på plass i øyet og kan ha en langvarig eller kortvarig irriterende virkning.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan benyttes for slike "myke" kontaktlinser eller gjenstander fremstilt av liknende hydrofile polymerer (heretter kort benevnt "linser"). Men polymerene i linsene er som anført ovenfor i form av hydrogeler og inneholder betydelige vannmengder. Følgelig kan linsene selv absorbere tilgjengelig jod, og det er derfor nødvendig å redusere, ved hjelp av reduksjonsmidlet, jodet i linsene til stort sett 0 av to årsaker. For det første kan nærværet av tilgjengelig jod i linsen bevirke en kort- eller langvarig irritasjonsvirkning i brukerens øye dersom jodet ikke er stort sett fjernet. For det annet antar linsen ved absorbsjon av jod en gulaktig/ravaktig farge, og selvfølgelig må linsen være klar før den anvendes og følgelig må jodet stort sett fjernes. Problemet forverres ved at det i mange tilfeller viser seg at det tilgjengelige jod kan konsentreres fortrinnsvis i linsen i motsetning til steriliserings-løsningen. For at reduksjonsmidlet skal redusere jodet til linsen fremgår det at det er nødvendig for reduksjonsmidlet å over-føres fra steriliseringsløsningen til vannet i linsehydrogelet, idet det ellers kan være nødvendig med et urimelig langt tidsrom (dvs. betydelig mer enn 8 timer) for å klarne linsen for jod. Dette antas å skyldes at dersom reduksjonsmidlet ikke kan komme inn i linsehydrogelvannet, kan det bare reagere med tilgjengelig jod på overflaten av linsen, og at jodet fra linse-legemet bare frigjøres langsomt ved linseoverflaten. Følgelig bør reduksjonsmidlet anvendes i sterilisering av en linse som er i stand til å komme inn i vannet i linsehydrogelet, og tyde-ligvis er ikke alle reduksjonsmidler i stand til å gjøre dette eller er urimelig irriterende overfor vevet i øyet. Men det har vist seg at maursyre og dennes alkalisalter, særlig natriumformiat, tilfredsstiller de nødvendige kriterier. Dessuten bør jodoforen, dvs. det kompleksdannende middel, ikke irritere vevet i øyet, og det har vist seg at jodoforer avledet fra hydrofile polymerer eller nonioniske overflateaktive stoffer ikke er så irriterende og er således egnet for bruk ved steriliseringen av linser.

En annen faktor som kommer i betraktning ved steriliseringen av linser som er fremstilt av hydrofile polymerer er naturen av selve polymeren. Slike linser er således vanligvis dannet av hydroksylalkylakrylater, f.eks. hydroksyetylmetakrylat, og/eller vinylpyrrolidon som monomerbestanddeler for fremstilling av den ønskete hydrofile polymer. Det har vist seg at polymerer utledet fra monomerer som inneholder en for stor andel vinylpyrrolidon er meget vanskelig å klarne for jod, og det viser seg følgelig at steriliseringsfremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse generelt ikke er egnet for steriliseringen av polymerer med mer enn 35 vektsprosent vinylpyrrolidon, med mindre det anvendes andre modifiserende monomerer, såsom metakrylsyre.

Det vil i alle tilfeller være en enkel sak å fastslå, ved hjelp av et enkelt forsøk, om en spesiell polymer kan steriliseres tilfredsstillende ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

pH for eventuell tilbakeblivende væske i berøring med den myke linse bør være fra 5,0 til 8,0, fortrinnsvis fra 6,5 til 7,5, og følgelig er det ønskelig at en pH-regulator, generelt et buffersystem, såsom et fosfatbuffersystem, tilsettes til steriliseringsløsningen for å bringe pH i den endelige væske på det ønskete nivå. Det har også vist seg at regulering av pH til dette nivå, særlig til et nivå på ca 7,1, bedrer effektiv-iteten av noen reaksjonsdeltakere markert.

Det er også ønskelig at tonisiteten i den endelige løs-ning, etter reaksjon med reaksjonsmidlet, er omtrent den samme som i øyevæsken, og følgelig er det også høyst ønskelig at et tonisitetsregulerende middel, vanligvis natriumklorid, tilsettes til steriliseringsløsningen.

Bufferne foreligger hensiktsmessig i mengder som gir fra 100 til 10.000 ppm buffer i steriliseringsløsningen når den anvendes for behandling av løsninger med 50 ppm tilgjengelig jod. De tonisitetsregulerende midler bør foreligge i materialet i en.mengde som er tilstrekkelig til å gjøre løsningen omtrent isctcnisk med mennesketårer.

Ved beregning av mengden steriliseringsmiddel, buffer og/ eller tonisitetsregulerende middel i materialet ifølge oppfinnelsen må det tas hensyn til styrken på jodet eller jodkompleks-steriliseringsløsningen som fremstilles og mengden som skal behandles. En løsning med 50 ppm tilgjengelig jod har vist seg å være meget egnet for sterilisering av myke kontaktlinser. Vanligvis vil linsene bringes i berøring med steriliseringsløsningen i en såkalt "linsekasse" som har et volum på fra 5-25 ml, fortrinnsvis ca 10 ml.

Steriliseringsløsningen som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse vil bli fremstilt ved å løse jodoforen og re-duks jonsmidlet (samt eventuelt tonisitetsregulerende middel og buffer) i vann.

Ved betraktning av bare jodoforen<p>g reduksjonsmidlet kan den blandete løsning fremstilles ved: 1) å løse fast jodofor og fast reduksjonsmiddel i ønsket mengde vann, 2) blande sammen individuelle løsninger av reduksjonsmidlet og jodoforen, 3) blande en løsning av jodofor med vann og løse fast reduksjonsmiddel i denne, 4) blande en løsning av reduksjonsmiddel med vann og løse fast jodofor i denne, 5) løse fast reduksjonsmiddel i en løsning av jodofor, eller

6) løse fast jodofor i en løsning av reduksjonsmiddel.

I alle tilfellene ovenfor vil mengdene jodofor og reduksjonsmiddel og vann (hvor vannet kan være løsningsmiddel når det anvendes løsninger av jodofor og/eller reduksjonsmiddel) selv-følgelig være slik at det dannes en endelig steriliseringsløs-ning som har den ønskete begynnelseskonsentrasjon av jodofor og reduksjonsmiddel.

Det fremgår følgelig at ifølge metodene 1), 3), 4), 5) samt 6) kan jodoforen og/eller reduksjonsmidlet tilsettes som et fast stoff, og for enkelhetsskyld når det gjelder behandling foretrekkes det at den faste jodofor eller det faste reduksjonsmiddel formuleres i fast enhetsdoseform, f.eks. en tablett, som inneholder riktig mengde jodofor eller reduksjonsmiddel for tilsetning til en forutbestemt mengde vann, f.eks. ca 10 ml når det gjelder en løsning for sterilisering av myke linser. Det fremgår at i noen tilfeller er det ikke mulig å formulere jod-cforer i fast form, og i disse tilfeller vil metodene 1), 4) og 6) ikke være egnet, men faste jodoforer er tilgjengelig, f.eks. PVP/^-komplekset, og kan således anvendes i disse metoder. Den faste enhetsdose kan inneholde andre ingredienser enn jodoforen og reduksjonsmidlet og kan således når det gjelder sterilisering av myke linser inneholde buffermidler og/eller tonisitetsregulerende midler. I dette sistnevnte tilfelle bør dessuten enhetsdosen ikke inneholde noen uløselig tilsetning som vil frembringe en fast forurensning i steriliseringsløsningen, idet denne vil hefte til linsen og deretter irritere øyet. Dette pro-blem kan overvinnes ved ganske enkelt å anvende natriumklorid (et tonisitetsregulerende middel) som tilsetning. Faste enhetsdoser som inneholder jodofor eller reduksjonsmiddel egnet for sterilisering av myke linser i riktige mengder er i seg selv ny

.og utgjør et ytterligere trekk ved oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen er det således også frembrakt en fast enhetsdose som inneholder fra 2-30 mg, fortrinnsvis fra 2-10 mg, av en jodofor som er et kompleks av jod med en hydrofil polymer eller et nonionisk overflateaktivt stoff, idet enhetsdosen for-

trinnsvis også inneholder natriumklorid. Ifølge oppfinnelsen er det også frembrakt en fast enhetsdose som inneholder fra 20-300 mg av et alkalimetallformiat, fortrinnsvis natriumformiat, idet enhetsdosen fortrinnsvis også inneholder natriumklorid og/eller en buffer.

Metodene 2), 3), 4), 5) og 6) krever også bruk av løsning av jodofor eller reduksjonsmiddel som er dannet på forhånd. I disse tilfeller bør man merke seg at ikke alle jodoforer, f.eks. PIV/I2-kompleks, gir stabile løsninger ved de vanligvis lave, f.eks. 50 ppm, tilgjengelige jodkonsenstrasjoner som forutsees ved utøvelsen av oppfinnelsen, og metode 6) kan således være uhensiktsmessig, og når det gjelder fremgangsmåte 2) og 3) kan den foretrukne jodoforløsning være en relativt konsentrert løs-ning, f.eks. ha en konsentrasjon på fra 0,5 til 5% tilgjengelig jod, idet størstedelen av vanninnholdet i steriliseringsløs-ningen utgjøres av vannet i reduksjonsmiddelløsningen (metode 2) eller det tilsatte vann (metode 3).

Av de ovenførte anførte metoder foretrekkes metodene 2), 3) , 5) samt 6), og metodene 3) og 6) er de mest foretrukne. Ifølge oppfinnelsen er det derfor frembrakt todelte pakninger for utførelse av metodene 2), 3), 5) samt 6). Disse todelte pakninger omfatter:

a) en vandig løsning av en jodofor og en vandig løsning

av et reduksjonsmiddel,

b) en vandig løsning av en jodofor og en fast doseenhet med et reduksjonsmiddel, samt c) en vandig løsning av et reduksjonsmiddel og en fast doseenhet med en jodofor.

Den todelte pakning b) vil være egnet for utøvelse av metodene 3) og 6), men i det førstnevnte tilfelle vil den vandige jodoforløsning vanligvis være en relativt konsentrert løs-ning, noe den også kan være når det gjelder pakning a) for ut-førelse av metode 2), mens det i det sistnevnte tilfelle vanligvis ville være en mer fortynnet løsning som inneholder tilgjengelig jod på det ønskete begynnelsesnivå.

Løsningene kan anbringes i individuelle beholdere (som kan steriliseres når det gjelder reduksjonsmiddelløsningen) eller i multidosebeholdere. I dette tilfelle kan en reaksjonsmiddel-løsning også inneholde et bevarende bakterisid, f.eks. et som også er i stand til å redusere det tilgjengelige jod, f.eks. glutaraldehyd. Når steriliseringsløsningen er beregnet for sterilisering av myke linser, kan løsningen også inneholde et tonisitetsregulerende middel. Når det således gjelder systemet i jodoforløsning/reduksjonsmiddel i fast enhetsdoseform, er med fordel bufferen og de tonisitetsregulerende midler fortrinnsvis til stede i doseenheten, mens når det gjelder systemet med reduk-sjonsmiddelsløsning/jodofor i fast enhetsdoseform, foreligger med fordel bufferen i løsningen og det tonisitetsregulerende middel i enhetsdosen.

Enhetsdosen kan ha vilkårlig egnet form, fortrinnsvis en tørr, fast form. Men med hensyn til kravet at materialet ikke skal etterlate noe uløselig partikkelformet stoff i steriliser-ingsløsningen enten som et resultat av reaksjonen eller som følge av eksipienser, idet dette kan irritereøyet, er det mest hensiktsmessig ganske enkelt å fremstille tabletter av bestand-delene uten eksipiens.

For sterilisering av myke linser bør reduksjonsmiddels-løsningen være steril, og av denne årsak kan den være fremstilt i form av steriliserte enhetsdoser, som f.eks. inneholder ca 10 ml av løsningen og som er innrettet til å steriliseres ved bestråling eller behandling i egnete beholdere som kan behandles i trykkokere, såsom flasker eller plastlaminerte folie-sekker med lav fuktighetsdamp-permeabilitet, eller i form av et multidosemateriale for en egnet beholder, og det kan også inneholde et steriliserende eller antibakterielt middel. Et slikt antibakterielt middel bør være et som ikke konsentreres i myke, hydrofile polymerer, og er helst et som selv reagerer med jodet til dannelse av uskadelige og ikke-irriterende produkter, f.eks. glutaraldehyd.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende ved hjelp av eksempler, som bare er illustrerende.

Eksempel 1

PVP/n^-tabletter for tilsetning til 10 ml poser med nat-riumf ormiatløsning hadde følgende sammensetning:

PVP/I^og natriumklorid ble hver for seg siktet gjennom en

60 mesh sikt og deretter blandet sammen. Borsyre, som passerte gjennom en 80 mesh sikt, ble tilsatt til blandingen som smøre-middel. De blandete pulvere ble dannet til tabletter under anvendelse av stanser på ca 4 mm.

Natriumformiatløsningen hadde følgende sammensetning:

Løsningen ble fremstilt ved å løse saltene i vann og deretter anbringe 10 ml andeler i polypropylen/aluminium/nylon-poser som deretter ble sterilisert ved autoklavbehandling.

pH i løsningen var 7,3, i den steriliserte løsning 7,3 og i den reagerte løsning, dvs. en som var oppnådd ved reaksjon med en PVP/I2-tablett, 7,1.

Eksempel 2

Natriumformiattabletter for tilsetning til 10 ml andeler av 50 ppm PVP/n^-løsning hadde følgende sammensetning:

Tablettene ble fremstilt ved å blande de pulverformete bestanddeler og å danne tabletter av det blandete pulver under anvendelse av stanser på ca 4,8 mm.

PVP/I2-løsningen for bruk ved de ovennevnte tabletter ble fremstilt med tilsetning av,0,05 ml av en vandig løsning av PVP/J^, som inneholdt 1% tilgjengelig jodløsning, f.eks. fra en dråpe-teller, til 10 ml destillert vann, f.eks. i en kontaktlinse.

Eksempel 3

En vandig steriliseringsløsning ble fremstilt ved tilsetning av 0,05 ml av en vandig løsning av PVP/n^/som inneholdt 1% tilgjengelig jod, til 10 ml av natriumformiatløsningen ifølge eksempel 1.

Steriliseringsøkningen av de kombinerte tabletter og løs-ningen ifølge eksempel 1 ble undersøkt ved fremstilling av.en forsøksløsning av 2 tabletter og 2 poser slik at det ble oppnådd et totalt volum forsøksløsning på 20 ml. Dette volum av løsning ble anvendt idet forsøksmetodikken krevde fjerning av prøver på 2 ml i periodiske intervaller.

Løsningen ble undersøkt individuelt på virkning mot følg-ende organismer:

Forsøkene ble utført ved å tilsette til 20 ml av forsøks-løsningen 10^ - 10^ organismer/ml av organismen ved tilsetning av en standardisert suspensjon av organismen i Ringer-løsning med styrke 0,25.

De inokulerte løsninger ble holdt på 24-26°C, og 2 ml prøver ble fjernet ett min etter tilsetning av forsøksorganismen og 15 min etter tilsetning av forsøksorganismen. ■

Prøvene (i 2 x 1 ml andeler) ble overført til 18 ml nøytraliseringsmedium og deretter inkubert ved 3 7°C i 4 0 timer for å påvise nærvær eller fravær av organismer.

I et tilsvarende sett av forsøk ble formiatløsningen er-stattet med en løsning som bare inneholdt bufferen.

Resultatene er angitt i tabellen nedenfor.

i

Forsøkene ovenfor ble gjentatt med unntakelse av at et par myke kontaktlinser (heretter benevnt linser A og B) var anbrakt i løsningen. De oppnådde resultater var stort sett de samme. Linse A var dannet av polyhydroksyetylmetakrylat fornettet med 0,27-0,3% etylenglykoldimetakrylat. Linse B var dannet av en kopolymer av 2-hydroksy-l-metoksy-prop-3-yl-metakrylat og vinylpyrrolidon og metylmetakrylat som inneholdt 30% vinylpyrrolidon.

Et antall forsøk ble utført for å undersøke spaltnings-hastigheten av jodoforløsningene ved anvendelse av ulike reduksjonsmidler. Resultatene er angitt i den etterfølgende tabell.

Anmerkninger.

(1) Forsøk utført i nærvær av linse A, linsen klar etter

2 timer.

(2) "Antorax" antas å være et I2/C0880 kompleks (CO880 er nonylfenoksy-polyoksyetylenetanol). Forsøk utført med linse A, linsen klar innen 1 time.

(3) Forsøk utført med linse A, linsen klar innen 2 timer.

(4) Forsøk utført med linse B, linsen klar etter 5 timer.

(5) Forsøk utført med "Soflon"-linse (antas å inneholde

minst 35% vinylpyrrolidon), linsen fremdeles gul etter 24 timer.

(6) "Wescodyne" antas å omfatte polyetoksypolypropoksy-etanol/I2 - 7,75%, nonylfenyleter av polypropylenglykol/I2-

3,7%, vann og syre til 100%. Forsøk utført med linse A, linsen klar etter 3 timer.

(7) Forsøk utført med linse B, linsen klar innen 3 timer.

(8) "Dermaran" er angitt å være et kompleks av jod med.

10% nonionisk overflateaktivt stoff og 10% aceton. Forsøk utført med linse A, linsen klar etter 3 timer.

(9) Forsøk utført med linse B, linsen klar innen 6 timer.

(10) "Ioprep" antas å være et jodkompleks med 10% nonyl-fenoksypolyetylenglykol. Forsøk utført med linse A, linsen klar etter 2 timer.

(11) Forsøk utført med linse B, linsen klar etter 5 timer.

I en annen rekke forsøk ble opptaket av jod fra en PVP/I2~løsning i linser og plater fremstilt av polymer A og polymer B bestemt. ■

For å bestemme opptaket av jod av linsene ble fargefor-andringen iakttatt spektrofotometrisk.

Linsene ble neddykket i 50 ppm PVP/I2~løsninger, og linsens jodopptak ble målt. Plater av polymer A og polymer B som var skåret ut av støpte plater ble også behandlet på denne måte.

Alle avlesninger var ved 3 75 nm.

Prøvene av polymer A nådde en maksimumsverdi på ca 2 mg

I2/ml linsemateriale på 2 timer. Dette er en konsentrasjon på

ca 4 0 ganger den som er i neddykkingsløsningen. Det viste seg å ikke'være noen vesentlig forskjell mellom polymer A-linsene og platene når de først var korrigert med hensyn til tykkelse. Polymer B-linsene konsentrerte joded i en slik grad at fargen

som ble dannet var for sterk til å bli målt etter 30 min.

Frigjøringen av jod ble iakttatt under de samme betingelser idet bare en tablett som inneholdt 50 mg natriumformiat (fremstilt som ifølge eksempel 2) ble tilsatt på tidspunkt null. Denne løste seg fullstendig på 15 min. Også i dette tilfellet ble linser av både polymer A og polymer B og plater anvendt.

Jodinnholdet i PVP-løsningen avtok til null i løpet av 1 time. Polymer A-linsene og platene konsentrerte jodløsningen ca 8 timer i forhold til utgangsløsningen, noe som ga en maksimumsverdi på 400 ppm 1^som avtok til null i løpet av 3 timer. Linsene og platene av polymerene konsentrerte jodet ytterligere, ca 20 ganger i forhold til den opprinnelige løsning, ca 2,5 ganger i forhold til polymer A, noe som ga en maksimumsverdi på 1.000 ppm, som avtok til null på ca 8 timer. Polymer B-filmen viste seg å frigjøre jod litt hurtigere enn polymer B-linsene.

I andre forsøk ble opptaket av jod fra jodoforene "Wescodyne" og "Antorax" ved nivåer på 50 ppm tilgjengelig jod i linser fremstilt av polymerene A og B undersøkt. Disse forsøk ble utført ved omgivelsestemperatur, og jodet ble innført ved tilsetning av 1 tablett ifølge eksempel 2. Resultatene er angitt i den følgende tabell. 1. Den okulare reaksjon for PVPn^-formiatsystemet ifølge eksempel 1 anvendt sammen med "Snoflex" og polymer A-linser ble vurdert ved å studere 10 kaniner som bar linser i 28 dager.

For hvert materiale ble alle øyner utstyrt med linser som ble båret 6 timer daglig 28 dager på rad. Etter fjerning fra øynene ble alle venstre linser sterilisert i PVP/I2/formiat, og alle høyre linser ble sterilisert ved koking i salt.

Ingen tegn på okular irritasjon ble iakttatt med spalte-lampen.

2. Den okulare reaksjon for systemet ovenfor ble vurdert i

et studium hvor det ble anvendt 12 frivillige (6 polymer A,

6 "Snoflex") .

Ingen tegn på okulart ubehag ble registrert hos 3 polymer A- og 3 "Snoflex"-brukere som fulgte 7 dagers bruk av forsøks-løsningen.

Ved forsøk for å fastslå langtidsvirkningen av steriliser-ingssystemet ifølge oppfinnelsen ble linser fremstilt av polymerene A og B gjentatt neddykket i en løsning fremstilt ved å kombinere tablettene og posene ifølge eksempel 1 i et tidsrom på 4 timer. Dette ble gjentatt totalt 300 ganger og det ble

ikke notert noen merkbar forandring i vekten eller andre egen-skaper hos linsene.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for sterilisering av en gjenstand ved å bringe den i berøring med en vandig løsning av en jodofor, karakterisert ved at gjenstanden bringes i berø ring med en vandig lø sning av en jodofor som også inneholder tilstrekkelig av et organisk aldehydreduksjonsmiddel til å redusere det tilgjengelige jodnivå i løsningen til stort sett 0 i løpet av et tidsrom på fra 30 min til 8 timer, fortrinnsvis fra 1 til 4' timer, idet reaksjonsproduktene av jodoforen og reduksjonsmidlet er ikke-toksisk og ikke-irriterende.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at jodoforen omfatter et kompleks av jod og en hydrofil polymer eller et anionisk, kationisk eller nonionisk overflateaktivt stoff, fortrinnsvis et polyvinylpyrrolidon/jodkompleks.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en steriliseringsløs-ning som inneholder tilstrekkelig jodofor til å danne en begynnelseskonsentrasjon av tilgjengelig jod på minst 20 ppm, fortrinnsvis fra 20 til 300 ppm, helst fra 25 til 100 ppm.

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det som reduksjonsmiddel anvendes et reduserende sukker eller en reduserende organisk karboksylsyre eller et salt av denne, særlig natriumformiat.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at reduksjonsmidlet foreligger i en mengde på fra 10 til 800 mol, fortrinnsvis fra 100 til 400 mol, pr. mol jod i jodoforen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gjenstanden som skal steriliseres er fremstilt av en hydrofil polymer, at jodoforen er et kompleks av jod <1> og en hydrofil polymer eller et nonionisk, overflateaktivt stoff og at reduksjonsmidlet er maursyre eller et alkalisalt av denne.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at gjenstanden er en kontaktlinse.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6 eller 7, karakterisert ved at løsningen også inneholder en buffer for å frembringe en slutt-pH på fra 5 til 8, fortrinnsvis fra 7 til 7,5, i løsningen.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 6-8, karakterisert ved at løsningen også inneholder et tonisitetsregulerende middel.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at steriliseringsløsningen fremstilles ved tilsetning av en fast enhetsdose som inneholder jodoforen til en vandig lø sning av reduksjonsmidlet.

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at steriliseringsløsningen fremstilles ved tilsetning av en fast enhetsdose som inneholder reduksjonsmidlet, til en vandig løsning av jodoforen.

12. Todelt pakning for fremstilling av en steriliseringsløsning, karakterisert ved at den omfatter a) en vandig løsning av et aldehydreduksjonsmiddel, og b) en fast enhetsdose som inneholder en jodofor, idet den faste enhetsdose og reduksjons-middelsløsningen er slik at når den faste enhetsdose tilsettes til en forutbestemt mengde av reduksjonsmiddelsløsningen inneholder den resulterende steriliseringsløsning tilstrekkelig reduksjonsmiddel til å redusere det tilgjengelige jodnivå i steriliseringsløsningen til stort sett 0 i løpet av et tidsrom på fra 30 min til 8 timer, idet reaksjonsproduktene fra jodoforen og reduksjonsmidlet er ikke-toksisk og ikke-irriterende.

13. Todelt pakning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at reduksjonsmiddelsløsningen er anordnet i en steriliseringspakning som inneholder den forutbestemte mengde reduksjonsmiddelsløsning.

14.. Todelt pakning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at reduksjonsmiddelsløsningen i en beholder inneholder mer enn den forutbestemte mengde reduksjonsmiddel og også inneholder et antibakterielt bevaringsmiddel.

15. Todelt pakning i samsvar med et av kravene 12-14, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er maursyre eller et alkalimetallsalt av denne, og at jodoforen er et kompleks av jod og en hydrofil polymer eller et nonionisk overflateaktivt stoff.

16. Fast doseenhet, karakterisert ved at den omfatter fra 2 til 30 mg av en jodofor som er et kompleks av jod og en hydrofil polymer eller et nonionisk overflateaktivt stoff.

17. Fast doseenhet i samsvar med krav 16, karakterisert ved at den også inneholder natriumklorid.

18. Todelt pakning for fremstilling av en steriliseringsløsning, karakterisert ved at den omfatter a) en vandig løsning av en jodofor og b) en fast enhetsdose som inneholder et aldehydreduksjonsmiddel, idet den faste doseenhet <p> g jodofor-løsningen er slik at når den faste doseenhet tilsettes til en forutbestemt mengde av jodoforløsningen inneholder den resulterende steriliseringsløsning tilstrekkelig reduksjonsmiddel til å redusere det tilgjengelige jodnivå i steriliseringsløs-ningen til stort sett 0 i løpet av et tidsrom på fra 3 0 min til 8 timer, idet reaksjonsproduktene fra jodoforen og reduksjonsmidlet er ikke-toksisk og ikke-irriterende.

19. Todelt pakning i samsvar med krav 18, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er maursyre eller et alkalimetallsalt av denne, og at jodoforen er et kompleks av jod og en hydrofil polymer eller et nonionisk, overflateaktivt stoff.

20. Todelt pakning i samsvar med krav 18, karakterisert ved at doseenheten også inneholder en buffer i en mengde som er tilstrekkelig til å frembringe en pH på fra 5 til 8 i den endelige steriliseringsløsning.

21. Todelt pakning i samsvar med- krav 19 eller 20, karakterisert ved at den faste doseenhet inneholder natriumklorid for å gjøre den endelige steriliseringsløsning isotonisk.

22. Fast doseenhet, karakterisert ved at den omfatter fra 20 til 300 mg maursyre eller et alkalimetallsalt av denne.

23. Fast doseenhet i samsvar med krav 22, karakterisert ved at den også inneholder en buffer.

24. Fast doseenhet i samsvar med krav 22 eller 23, karakterisert ved at den også inneholder natriumklorid.

25. Todelt pakning for fremstilling av en steriliseringsløsning, karakterisert ved at den omfatter a) en vandig lø sning av et aldehydreduksjonsmiddel og b) en vandig løsning som inneholder en jodofor, idet jodoforsaltet og reduksjonsmiddels-løsningen er slik at når en forutbestemt mengde av jodoforlø s-ningen tilsettes til en forutbestemt mengde av reduksjonsmiddels-løsningen, eventuelt sammen med vann, inneholder den resulterende steriliseringsløsning tilstrekkelig reduksjonsmiddel . til å redusere det tilgjengelige jodnivå i steriliseringsløsningen til stort sett 0 i løpet av et tidsrom på fra 3 0 min til 8 timer, idet reaksjonsproduktene i jodoforen og reduksjonsmidlet er ikke-toksisk og ikke-irriterende.

26. Todelt pakning i samsvar med krav 25, karakterisert ved at reduksjonsmiddelsløsningen er anordnet i en steriliserende pakning som inneholder den forutbestemte mengde reduksjonsmiddelsløsning.

27. Todelt pakning i samsvar med krav 25, ' karakterisert ved at reduksjonsmiddelsløsningen som er anordnet i en beholder er større enn den forutbestemte mengde reduksjonsmiddelsløsning, og at reduksjonsmiddelslø sningen også inneholder et antibakterielt konserveringsmiddel.

28. Todelt pakning i samsvar med et av kravene 25-27, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er maursyre eller et alkalimetallsalt av denne, og at jodoforen er et kompleks av jod og en hydrofil polymer eller et nonionisk overflateaktivt stoff.

29. Todelt pakning i samsvar med krav 28, karakterisert ved at i det minste den ene av løsningene inneholder natriumklorid for å gjøre den endelige steriliserings-lø sning isotonisk og/eller at den inneholder en buffer.