NO753171L - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fremstilling av aluminiumklorid.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling

av aluminiumklorid ved omsetning av aluminiumoksydholdige råstoffer med en blanding av klorerende og reduserende gasser. I det første fremgangsmåtetrinn bringes det aluminiumoksydholdige råmaterial ved avvanning i en aktiv form som utmerker seg ved en stor indre overflate og et lite restvanninnhold. Dette material med høy reaktivitet anvendes i det etterfølgende kloreringstrinn.

Anvendelsen av aluminiumklorid for den industrielle elektrolyttiske fremstilling av aluminium har hittil vært hemmet ved at det ikke kunne leveres prisgunstig aluminiumklorid i den nødvendige mengde (pr. tonn aluminium trengs 5 tonn aluminiumklorid) og av tilstrekkelig renhet. Behovet for å finne en teknisk og økonomisk farbar vei til fremstilling av større mengder aluminiumklorid har ført til at det er fremsatt forslag om tallrike forskjellige måter for å overvinne denne vanskelighet. Ingen av forslagene har imidlertid hittil ført tilc-det ønskede mål.

Prinsipielt kan det skilles mellom følgende to grupper av kjente kloreringsmetoder for aluminiumoksydholdige råstoffer:■--

I. Aluminiumoksydholdige råstoffer som leire, kaolin, bauxitt, etc. dekkes eller blandes med fast karbonholdig material og kloreres med en klorerende gass, f.eks. S2CI2, COCl^,. N0C1 og fremfor alt Cl^under reduserende betingelser. Karbon anvendes i f orm av bek, tjære, asfalt, bituminøse kull eller koks, idet de ved forkoksingen erholdte porøse produkter skal lette reaksjonen med den klorholdige gass. Reaksjonen forløper eksotermt under 1000°C. Overtrekkingen av råstoffet skjer enten ved mekanisk blanding av kullpulver eller -partikler og brikettering eller ved behandling av råmaterialet med hydrokarboner i gassformet, fast eller flytende form, idet hydrokarbonet crackes og/eller forkokses. II. Aluminiumoksydholdige råstoffer som leire, kaolin, bauxitt etc. omsettes med klorerende og reduserende gasser henhv. gassblandinger som S2C12, Cl2+ S, C0C12, Cl2 + CO eller N0C1 + CO.

Etter tysk patentskrift 933.688 oppvarmes de aluminiumoksydholdige malmer i nærvær av klor, henhv. klorerende stoffer og reduksjons-midler ved et gasstrykk på 5 til 80 mmHg ved temperaturer mellom 900 og 1500°C for utvinning av aluminiumklorid. De andre elementer oppnås i metallisk form. En slik ved undertrykk gjennomført fremgangsmåte krever kompliserte tekniske foranstaltninger.

De kjente metoder som går ut fra aluminiumoksydholdige råstoffer fremviser følgende ulemper: - I de anvendte råstoffer er aluminiumoksydet mikrokrystal1insk sammenvokset med andre metalloksyder og derfor lar det seg bare vanskelig bringe i en aktiv form. Kl oreringstemperaturen ligger derfor oftest over 1000°C mens den reduserende virkning av karbonet bare kan utnyttes til trinnet med karbonmonoksyd. - Ved siden av aluminiumoksyd inneholder disse råstoffer f.eks. ytterligere jernklorid, titandioksyd, alkalioksyder og silisium-dioksyd, som likeledes kloreres ved den høye reaksjonstemperatur. Følgelig må disse medfølgende bestanddeler enten fraskilles før kloreringen, eller de dannede klorider må etter reaksjonen separeres fysikalsk og/eller kjemisk. Først og fremst har adskil1 el sen av AlCl^og FeCl^ hittil vist seg meget vanskelig å gjennomføre. - Hvis man før aktiveringen ikke eller bare delvis fraskiller de stoffer som følger aluminiumoksydet kloreres disse sammen med 'aluminiumoksydet. Dette fører til et komplisert og ulønnsomt klor-tilbakevinningssystem og til høye klortap.

Fremgangsmåtene i gruppen I fremviser følgende ulemper:

- De må gjennomføres i to trinn.

- Det er vanskelig å oppnå en ensartet karbonavleiring på det aluminiumoksydholdige råmaterial. - Det stilles høye krav til renheten av det anvendte karbon, idet dette skal være aske- og svovelfritt, slik at det dannede AlCl^ikke behøver en etterrensing og det bare opptrer små kloreringstap.

Ved fremgangsmåtene i gruppe II omsettes det aluminiumoksydholdige råstoff med klorerende og reduserende gasser. De ulemper som ble nevnt ved den foregående gruppe unngås dermed for den største del. Det opptrer dermed imidlertid noen nye vanskeligheter: - Generelt må det sammenlignet med karbonbelagte partikler kloreres Ved høyere temperaturer, omtrent 700 til 1000°C. - Når man må gå ut fra karbonmonoksyd utnyttes den reduserende virkning av karbonet teoretisk bare halvveis, f.eks. ved 600°C:

Dette behøver ikke ubetinget å representere en ulempe, da det.

av reaksjonsentalpien /^ H i ligning (2) fremgår at reaksjonen er sterkt eksoterm. Det er også mange ganger mulig å anvende-karbonmonoksyd som oppnås som avfallsprodukt ved metallurgiske prosesser, f.eks. i masovner, etter tilsvarende rensing som reduserende gass for fremstilling av aluminiumklorid.

Allerede W.D. Treadwell og L. Terebesi (Heiv. Chim. Acta 15, 1353

(1932)) var klar over at omsetningshastigheten mellom aluminiumoksyd og klorerende gasser på den eide avhenger av glødebetingelsene for aluminiumoksydet og på den annen side av arten av de anvendte gasser. Glødevarigheten ved 900 til 1000°C ble variert mellom 2 og 10 timer. Karbonmonoksyd og klor såvel som fosgen ble anvendt for kloreringen. Ved det beste glødede aluminiumoksyd utgjorde omsetningen ved 560°C etter 30 minutter omtrent 88% ved anvendelse av fosgen og 62% ved anvendelse av karbonmonoksyd og klor. Ved høyere temperaturer, opp til 1000°C, steg enten omsetningen bare uvesentlig eller det ble sogar målt en vektøkning av prøven.

Den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse

er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av aluminiumklorid ved omsetning av aluminiumoksydholdige råstoffer, som-allerede ved forholdsvis lave temperaturer som 350 til 400°C sikrer en fullstendig og hurtig omsetning av aluminiumoksydet og hvor det tvingende hverken er foreskrevet en karbonavsetning, en katalysator, fosgen eller en spesiell reaktortype. De fleste vanskeligheter ved kloreringsmetodene i gruppene I og II unngås.

Det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at

det aluminiumoksydholdige råmaterial

a) ved avvanning bringes i en aktiv form med et lite restvanninnhold og en stor spesifikk indre overflate og b) aluminiumoksydet omsettes med en klorerende og reduserende gass henhv. 'gassblanding.

Fremgangsmåten er anvendbar for hvilke som helst aluminiumoksydholdige råstoffer, som f.eks. leire, skifer, kaolin, kryanitt eller foretrukket bauxitt.

Ved gitt temperatur og gitt reaktorvolum kan det ved fremgangsmåten

i henhold til oppfinnelsen oppnås høyere gjennomføringsmengder pr. tids- og romenhet. Videre er antallet av de materialer som under reduserende betingelser holder stand for angrepet av de klorerende gasser ulike større ved lavere temperaturer.

Dd; aluminiumoksydholdige råmaterial med en partikkel størrelse på

0.01 til 5 mm avbygges i tørr eller fuktig gassatmosfære, spesielt tørr luft, ved forskjellig hurtig oppvarming fra romtemperatur til 350 til 900°C, spesielt 500 til 800^C iløpet av 1 minutt til 48 timer,

foretrukket iløpet av 1 til 60 minutter, spesielt iløpet av 1 til 15 minutter, til et for kloreringen aktivt utgangsmaterial. Nedover er oppvarmingstiden begrenset av den tid som er nødvendig for å oppvarme råmaterialet ctil den ønskede temperatur, og oppover er tidsvarigheten for oppvarmingen ikke av utslaggivende betydning.

Det aktive utgangsmaterialet har en indre overflate på 10 til

450 m 2 /g foretrukket 150 til 350 m 2/g og. et restvanninnhold pa 0.5 til 10 vektprosent regnet på A^O^, foretrukket 0.5 til 1 vektprosent, dvs; det aktive utgangsmaterial for kloreringen må alltid ha et restvanninnhold selv om dette kan være meget lite.

I stedet for i en gassatmosfære med foreskrevet trykk kan den

termiske avbygging av det aluminiumoksydholdige råstoff også gjennomføres i vakuum.

Det ved avvanningen fremstilte aktive utgangsmateriå for kloreringen har en sterkt forstyrret krystallstruktur og har et betydningsløst innhold av inaktivt aluminiumoksyd. Den gode kjemiske reaktivitet er forutsetningen for den etterfølgende hurtige klorering.

Den termiske avbygging til dette utgangsmaterial kan finne sted i en hvilken som helst egnet reaktor, foretrukket dog i en hvirvelskikt-, sjakt- eller dreierørovn.

Det aktive utgangsmaterial kloreres enten umiddelbart etter vannav-bygningen ved den termiske forbehandling eller senere. For dette anvendes foretrukket en av de følgende klorerende' gasser, henhv. gassblandinger:

Klor og karbonmonoksyd, fosgen, nitrosylklorid og karbonmonoksyd,

klor og svovel, svoveldiklorid eller vilkårlige blandinger som inneholder minst en av disse klorerende og reduserende komponenter. Eventuelt kan disse gassblandinger tilsettes askefattige kullpartikler.

Kloreringen gjennomføres ved 350 til 800°C, foretrukket 350 - 600°C.

Som representant for alle gassatmosfærer skal her arbeidsmåten

i henhold til oppfinnelsen beskrives ved hjelp av anvendelse av karbonmonoksyd og klor. Forholdet mellom disse gasser kan variere innen vide grenser, fra 90 molprosent klor til 10 molprosent karbonmonoksyd til fra lOmolprosent klor og 90 molprosent karbonmonoksyd. Foretrukket anvendes dog en gassblanding som inneholder 50 molprosent klor og 50 molprosent karbonmonoksyd. Reaksjonsgassene kan fortynnes med en inert bærergass som nitrogen, edelgasser, osv.

Ved anvendelse av karbonmonoksyd og klor i forholdet 1:1 omsettes foretrukket det ovenfor beskrevne aktive utgangsmaterial, spesielt mellom 400 og 500°C. Den utstrømmende gass består hovedsakelig av aluminiumklorid og karbonoksyder. Alkali-., jern, silisium- og titan-klorider forefinnes tilsvarende deres mengdeandel i det aluminiumholdLge råstoff. Kloreringen kan som den termiske avbygning gjennomføres i en hvilken som helst egnet reaktor, men det foretrekkes hvirvelskikt-, sjakt- eller dréierør-ovner.

Med hensyn til restvanninnholdet av det aktive utgangsmaterial for kloreringen må det legges vekt på. at det ved dette ikke dreier seg om ad- eller absorberte vannmolekyler, men om hydroksylgrupper som er innbygget i krystal1 strukturen. Drives alt vann ut, f.eks. ved kalsinering ved høy temperatur, omvandles det aktive utgangsmaterial i en for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ikke ønsket iinaktiv form. På den annen side fører imidlertid et under kloreringen utdrevet restvanninnhold til klor- og karbon-monoksydtap, etter ligningen (3):

Av et kilo vann forbrukes ved fullstendig reaksjon 3.94 kg Cl2og 1.56 kg CO.

Reaksjonshastigheten ved kloreringen er en funksjon av den indre overflate av det aktive utgangsmaterial, og denne avhenger på den annen side av restvanninnholdet. Derfor må det ved den tekniske gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen foretas en avveining mellom reaktorinvesteringer og omkostningene ved klor- og karbonmonoksyd tapene.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere ved hjelp av utførelses-eksempler og ved hjelp av tegninger hvori: Fig. 1 viser et skjematisk strømningsskjerna ved den industrielle klorering av aluminiumoksydholdige råstoffer med klor og karbonmonoksyd i en rekke av hvirvelskiktreaktorer. Fig. 2 viser et skjematisk vertikalsnitt gjennom den termovekt som anvendes for undersøkelse av kloreringen. Fig. 3 viser omsetningskurver for aktiv bauxitt med klor og karbonmonoksyd ved 400, 500, 600, 700 og 800°C, og Fig. 4 og 5 viser forløpet av reaksjonshastigheter for aktiv bauxitt og aktivt aluminiumoksyd ved 400,<:>500, 600, 700 og 800°C.

I strømningssk j emaet i fig. 1 er gassledninger vist med enkel strek og faststoff1edninger med dobbelt strek. Strømningsretningen betegnes med en pil. Hvirvelskikt-reaktoren 10 tilføres kontinuerlig aluminiumoksydholdige råstoffer fra en silo 11. Dette råstoff oppvarmes med varmluft fra reaktoren 13 fra romtemperatur til ca. 400°C og. avvannes delvis.

Det varme råstoff med et restvanninnhold på•5 til 10 vektprosent kommer så inn i hvirvelskiktreaktoren 13 hvor det méllom 400 og 800°C bringes i den aktive form og transporteres inn i den etterfølgendi hvirvelskiktreaktor 14. Der blir det aktive utgangsmaterial avkjølt med luft 15 av romtemperatur i slik utstrekning at kloreri.ngstrinnet i den etterfølgende hvirvelskiktreaktor 16 forløper termisk i likevekt, dvs. at det hverken må avkjøles eller oppvarmes. Den forhåndsoppvarmede tørrluft fra reaktoren 14 føres sammen med friskluften 17 til luftoppvarmeren 18, derfra inn i reaktoren 13 og til slutt inn i reaktoren 10 hvorfra den kommer ut som fuktig avluft 12.

I reaktoren 16 foregår den egentlige klorering mellom 350 og 800°C. Den utstrømmende gass består hovedsakelig av aluminiumklorid,

andre metallklorider og karbonoksyder, såvel som av medrevne faste partikler og flytende forbindelser av metallene, oksygen, og/eller klor. Gassen føres gjennom kjøleren 19 og kommer inn i utskilleren 20 med en temperatur som ligger over kondensasjonstemperaturen for

aluminiumklorid (183°C). I denne syklonutskil1 er fraskilles de flytendegjorte og størknede komponenter og resirkuleres delvis over en fordeler 21 til reaktoren 16. I kondensatoren 22 kondenseres aluminiumkloridet, det faste reaksjonsprodukt samles i en beholder 23, mens de resterende gassformede komponenter delvis trer ut til avgassrensingen 24, dels resirkuleres sammen med friskt- klor og karbonmonoksyd 25 til reaktoren 16.

Eksempel 1

. Vektreduksjonen av det aktiverte aluminiumoksydholdige utgangsmaterial under kloreringen måles i lavtemperatur-kvartsovnen 26•i den i fig. 2 viste termovekt. På kvartsdigelen 27 innveies 145 - 150 mg råmaterM. For den termiske avbygning■innledes gjennom inertgassinnløpet 28 en nitrogen-strøm på 16 liter/time i kvartsovnen og gjennomaggresivgass-innløpet 29 i kvartsovnen innledes en nitrogenstrøm på 4 liter/time. Den totale mengde unviker gjennom sidestussen 30 på kvartsovnen. Varmespiralen 31 innkobles og ovnen bringes i løpet av 30 minutter opp på en konstant reiksjonstemperatur som ligger mellom 400 og 800°C. Den egentlige oppvarmingsprosess varer iridlertid bare i 10 'til 15 minutter, idet de 30 minutter trenges for.å nå en konstant reaksjonstemperatur på _+ 4°C. Ved 250°C begynner den termiske avbygning. Etter 30 minutter avstenges nitrogenstrommen gjennom aggresivgassinnløpet 29 og klor og karbonmonoksyd .ledes i forholdet 1:1 (for hvert 2 1Iter/time)'over den aktive prøve. Ved begynnelsen av kloreringsreaksjonen stiger temperaturen som en følge av den eksotermt forløpende reaksjon. De dannede metallklorider sublimerer; bort fra den varme reaksjonssone og kondenserer som brungult sublimat på det kalde gassutløp 30 såvel som det indre kvartsrør 32 og den vannavk jøl te ovnsholder 33, som er forankret i vek toppsatsen 34..

Eksempel 2

I dette eksempel sammenlignes reaksjonshastigheten ved kloreringen av aktiv Sierra-Leone-Bauxit med reaksjonshastigheten for aktivt aluminiumoksyd.

Under forløpet av,kloreringsreaksjonen måles ved reaksjons-temperaturene 400, 500, 600, 700 og 800°C den spesifikke overflate av aktiv Sierra-Leone-Bauxit som funksjon av reaksjonstiden etter '■BETVmetoden. For dette avbygges Sierra-Leone-Bauxitten termisk mellom 400 og 800°C og kloreres i forskjellige tidsrom. Fra omsetningskurvene og de målte spesifikke overflater av de således erholdte prøver beregnes reaksjonshastigheten for omsetningen-, regnet på den indre overflate.

I de videre kloreringsforsøk ble aktivt A^O^OI-Oy omsatt under nøyaktig de samme avbygnings- og kloreringsbetingelser, reaksjonshastigheten ble bestemt regnet på den indre overflate og sammenlignet med de tilsvarende for Sierra-Leone-Bauxit.

Den som utgangsmaterial for den termiske avbygning og klorerings-forsøkene anvendte Sierra-Leone-Bauxit har en midlere korndiameter på 50^um. En analyse av bauxitten ga følgende resultat:

Gjennomføringen av forsøket og den anvendte apparatur er de samme som i eksempel 1. 130 - 135 mg Sierra-Leone-Bauxit ble under en nitrogenstrøm på 4 liter/time i løpet av 30 minutter oppvarmet til konstant reaksjonstemperatur på mellom 400 og 800°C. Ved 220 til 240°C begynner den termiske avbygging av Sierra-Leone-Bauxitt til en høyaktiv bauxitt med større indre overflate som ligger målom 150 og 250 m 2/g. Etter 30 minutter avstenges nitrogenstrømmen og en blanding avklor, karbonmonoksyd og nitrogen ledes i bestemt forhold over den aktive prøve.

For de kinetiske undersøkelser ble reaksjonsgassene foretrukket fortynnet med nitrogen, da det viste seg at ved høyere klor- og karbonmonoksydkonsentrasjoner ble omsetningen begrenset ved gassfilmdiffusjon. Ved de anvendte nitrogenholdige gassblandinger faller denne innvirkning bort.

Ved innføringen av den klorerende gassblanding begynner en ytterst heftig reaksjon hvis hastighet er mange ganger større enn den tilsvarende for aktivt aluminiumoksyd. Etter omsetningen av omtrent 10 vektprosent bauxitt blir reaksjonen langsommere, men forblir hele tiden hurtigere enn for aktivt aluminiumoksyd. De dannederr.metallklorider kondenserer som brungult sublimat på gass-utløpet 30 såvel som på det indre kvartsrør 32 og på den vannavkjølte ovnsholder -33.'

Målingene, ble gjennomført ved 400, 500, 600, 700 og 800°C. Det ble derved anvendt gassblandinger med den i tabell 1 oppførte sammensetning:

I fig. 3 er reduksjonen av den spesifikke overflate såvel som omsetningen av det aktive Sierra-Leone-Bauxit under forløpet av kloreringsreaksjonen gjennomført, idet gassblandingene fra tabell 1 ble anvendt.

I kurvene 44 (400°C), 54 (500°C), 64 (600°C), 74 (700°C) og 84 (800 C) vises endringen av den spesifikke overflate av det aktive bauxitt som funksjon av reaksjonstiden under kloreringen.

Kurvene 45 (400°C), 55 (500°C), 65 (600°C), 75 (700°C) og 85 (800°C) viser omsetningen av bauxitt som funksjon av reaksjonstiden ved kloreringen med de ovennevnte gassblandinger.

Aktiv Sierra-Leone-bauxitt viser som det fremgår av fig. 3 ved begynnelsen av reaksjonen en meget høy reaksjonshastighet, som samtidig er forbundet med en sterk reduksjon av overflaten. Den tydelige reduksjon av omsetningshastigheten for bauxitt med tiltagende temperatur skyldes den sterke fortynning av klor og karbonmonoksyd ved nitrogen ved forsøkene mellom 600 og 800°C. En sammenligning av omsetningskurvene i temperaturområdet mellom 600 og 800°C

viser at omsetningen av bauxitt i vektprosent forløper langsommere ved 800°C enn ved 600 og 700°C, selv om sammensetningen av reaksjonsgassene er den samme. Grunnen til dette ligger i den mindre indre overflate av de klorerte-bauxittprøver ved 800°C

(se fig. 3). Regner man reaksjonshastigheten på overflaten av bauxitt, kan det i temperaturområdet mellom 600 og 800°C iakttas en økning av reaksjonshastigheten med stigende'temperatur, hvilket kommer til uttrykk i den senere drøftede fig. 5 i kurvene 66b (600°C), 76b (700°C) og 86b (800°C).

Fra de målte i fig. 3 viste avbygningskurver er utledet de i

tabell 2 oppførte reaksjonshastigheter for Sierra-Leone-Bauxit.

Det som utgangsmaterial for sammenligningsforsøkene anvendte aluminiumhydroksyd har en midlere diameter på 50^um og har følgende sammensetning:

Prøvemengde, apparatur, avbygningstid og kloreringsbetingelser er de samme som ved bauxitt-kloreringsforsøkene.

De i tabell 2 oppførte reaksjonshastigheter er avledet fra omsetningskurvene.og de tilsvarende indre overflater av aktivt aluminiumoksyd under forløpet av kloreringen.

i

I fig. 4 og 5 er forløpet av reaksjonshastigheten av aktivt Sierra-Leone-Bauxit og av aluminiumoksyd som funksjon av reaksjonstiden innført.

Kurvene 46A (400°C), 56A (500°C), 66A (600°C), 76A (700°C) og

86A (800°C) viser forløpet av reaksjonshastigheten av aktivt aluminiumoksyd som funksjon av reaksjonstiden ved klorering med de tidligere nevnte gassblandinger.

Kurvene 46B (400°C), 56B (500°C), 56B (600°C), 76B (700°C),

og 86B (800°C) viser forløpet av reaksjonshastigheten av aktiv Sierra-Leone-Bauxit som funksjon av reaksjonstiden.

Fra fig. 3, 4 og 5 kan det sluttes at det ved termisk avbygging

av Sierra-Leone-Bauxit kan oppnås en sterkere forhøyelse av den indre overflate, som utmerker seg ved en god kjemisk reaktivitet for den etterfølgende klorering. Den fremstilte høyaktive bauxitt fremviser en sterkt forstyrret krystallstruktur og et lite innhold av ikke-aktivt aluminiumoksyd.

Fra dette eksempel fremgår det at aluminiumoksyd i bauxitt, ved siden av jern,.og titanoksyd, omsettes meget hurtig og fullstendig, hvilket først og fremst kommer til uttrykk i kurvene 45 og 55,

fig. 3. Fig. 4+5 viser at aktivert bauxitt i temperaturområdet mellom 400 og 800°C hurtigere kan omsettes til de tilsvarende metallklorider enn aktivt aluminiumoksyd under de samme reaksjons-betingelser. De meget høye reaksjonshastigheter ved de nevnte,

med nitrogen sterkt fortynnede gassblandinger viser at det ved anvendelse av en ikke fortynnet blanding av 50% klor og 50% karbonmonoksyd oppnås en vesentlig hurtigere omsetning av bauxitt, hvis reaksjonshastigheter ligger over verdiene for aktivt aluminiumoksyd .

Foretrukket velges også ved kloreringen av bauxitt en avbygnings-temperatur mellom 700 og 800°C, hvor den indre overflate er stor og restvanninnholdet er lite:.: Kloreringen kan da lett og fullstendig gjennomføres ved temperaturer mellom 400 og 500°C.

Claims (25)

1. - Fremgangsmåte for fremstilling av aluminiumklorid ved omsetning av aluminiumoksydholdige råstoffer, karakterisert ved at det aluminiumoksydholdige råmaterial a) ved avvanning bringes i en aktiv form med et lite restvanninnhold og en stor spesifikk indre overflate, og b) aluminiumoksydet omsettes med en klorerende og reduserende gass henhv. gassblanding.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som alumiriumoksyd-holdig råmaterial anvendes bauxitt.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det anvendes aluminium-oksydholdig råmaterial med en partikkelstørrelse på 0.01 til 5 mm.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det aluminiumoksydholdige materiå. avvannes ved oppvarming i vakuum fra romtemperatur til 350 - 900°C.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved - at det aluminiumoksydholdige material avvannes ved oppvarming i en fuktig eller tørr inert gassfase fra romtemperatur til 350 til 900°C.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, k' arakk teri sert ved at det avvannes i tørr luft.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4-6, karakterisert ved at det oppvarmes i ett minutt til 48 timer til restvanninnholdet ligger mellom 0.5 og 10 vektprosent regnet på det aluminiumoksydholdige råmaterial og den spesifikke indre overflate av dette råmaterial'med sterkt forstyrret krystall struktur ligger mellom 10 og 450 m o/g A^O^ .

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det avvannes ved oppvarming fra romtemperatur til 500 til 800°C.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at det oppvarmes i 1 til 60 minutter.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at det oppvarmess i 1 til 15 minutter.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det avvannes til et restvanninnhold på 0.5 til 1 vektprosent regnet på A^O^ .

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,' karakterisert ' ved at det avvannes til en spesifikk indre overflate på mellom 150 og 350 m 2/g A^O^ .

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 7-12, -karakt, erisert ved at avvanningen gjennomføres i en hvirvel skikt-, jsjakt eller dreierørovn.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 7-13, karakterisert ved at det avvannede aluminiumoksydholdige utgangsmaterial omsettes med en av gassene henhv. . gassblandingene klor og karbonmonoksyd, fosgen, nitrosylklorid, ogikarbonmonoksyd, klor og svovel, eller svoveldiklorid.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at det anvendes en gassblanding av 10 til 90 molprosent klor og 10 til 90 molprosent karbonmonoksyd.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det anvendes en gass-bl anding på 50 molprosent klor og 50 molprosent karbonmonoksyd.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 - 16, karakterisert ved at den klorerende og reduserende gass fortynnes med en inertgass.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved , at det som inertgass anvendes nitrogen eller edelgass.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 15.- 18, karakterisert ved at reaksjonsgassene anvendes ved en partialtrykksum på 0.1 til 40 atmosfærer.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at reaksjonsgassene anvendes med en partialtrykksum på 1 til 10 atmosfærer.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at'den klorerende og reduserende gass tilsettes askefattige karbonpartikler.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 15.- 20, karakterisert ved at gassblåndingen tilsettes AlClg.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 16 — 22, karakterisert ved .at det kloreres ved 350 til .800°C.

24-.. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at det kloreres ved 450 til 600°C..

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 16 - 24, karakterisert ved at det kloreres i en hvirvelskikt-, fastlags- eller, dreierør-reaktor.