NO752642L - - Google Patents

Description

Slissede silblikk, særlig slike til siling av fibermasse, presning av fiberplater og lignende, fremstilles vanligvis ved at man i et blakk som har forholdsvis stor tykkelse i forhold til den tilsiktede bredde a'v slissene, freser f.eks. V-formede uttagninger,i hvis bunn man så uttar de gjennomgående slisser ved stansing, sag.ing, fresning eller på annen måte. Er blikket forholdsvis tynt,kan utfresningen av spor sløyfes.

Det er et kjent forhold at siLblikk av denne art, hvor slissene på grunn av måten de er fremstilt på, har skarpe hjørner ved endene,i tilfellet av forholdsvis store påkjenninger under drift blir uheldig raskt ødelagt på grunn av sprekker med ut-gangspunkt i disse skarpe hjørner. Særlig utsatt for skader er slike siler som anvendes til siling av materiale ir ieholdende stoffer soffi er aggressive < verfor silblikket,og som sammen med de mekaniske påkjenninger lett føre c til ødeleggelse av blikket.

Som det f.eks. fremgår av lysk patentskrift 451 966, er det også

fra lang tid tilbake kjent å fremstille slissene nod verktøy som er formet slik at slissene får sirkuleert avrundede ender, noe som på grunn av de dermed oppnådde hulkiler ved slissendene med-fører en viss og ofte viktig forbedring av silens fasthetsegen-skaper.

Særlig ved siling av suspensjoner som inneholder sterkt tærende stoffer, f.eks. klor ved siling av massesuspensjoner i blekerier, har det imidlertid vist seg at man til tross for at der riktignok oppnås bedre styrke av silblikket når slissene, ut-føres med avrundede ender (f.eks. ved motsvarende formning av benyttede slissekniver), ikke har kunnet oppnå tilfredsstillende levetid av blikkene. Det har derfor lenge vært et ønske ved de nevnte og andre anvendelser hvor blikkene blir utsatt for store påkjenninger, å skaffe silblikk med betydelig lenger levetid enn hva som hittil har vært mulig. Spesielt utpreget er problemet ved siler for suspensjoner som inneholder sterkt aggressive stoffer, og hvortil man er henvist til å anvende meget kostbart materiale for å ska.i fe stor stabilitet overfor de aggressive stoffer, f.eks. i tilfellet av klor silblikk av titan, som faller ytterst kost-bare .

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en silutførelse hvormed der oppnås en overraskende stor økning av et silblikks levetid. vil dette formål har et silblikk ifølge oppfinnelsen kjennetegn som fremgår av patentkravene.

Eiendommelig nok har det vist seg at hull som ér anordnet ved slissendcr.e og er sirkelrunde så nær som ved sideåpningen mot slissen, får en bemerkelsesverdig innflytelse på blikkets fast-hetsegenskaper allerede når hulldiameteren overstiger slissbredden med så lite som ca. 5%. Det har ennå ikke i detalj kunnet utforskes hvorvidt dette beror på at slissveggene ved endene får sirkulært og dermed for kraftfordelingen gunstig tverrsnitt over en lengde som regnet i slissens retning fra slissenden, til å begynne med er mange ganger større enn forskjellen mellom hullets bredde og bredden av slissen forøvrig. For eksempel ved 5% forskjell mellom hulldiameter og slissbredde er denne lengde mer enn syv ganger så stor som breddeforskjellen.

En øvre grense for hv.: ldiameteren er av naturlige grunner en hullstørrelsé som influerer på silvirkningen. En slik'øvre grense foreligger når det gjelder siling av en mangfoldighet av : uspensjoner av den art som de slissede siler er bestemt for,ved en hulldiameter av 4 til 5 ganger bredden av slisser for tilsva-rende formål.

Det virker således som om forbedringen'av silens fasthet under innvirkningen av de spenningsforløp i denne som oppstår på grunn av avbruddet i normalspenningene i blikket i retning loddrett på slissens lengderetning i blikkets plan, særlig ved små avvik mellom hulldiameter og slissbredde, øker betraktelig mer enn svarende til forholdet mellom hulldiameteren og diamete-ren av en halvsirkulær endevegg av slissen.

Oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den følgende beskrivelse, som refererer seg til utførelseseksempelet på tegningen. Fig. 1 viser en utførelse ay en sliss i et silblikk ifølge oppfinnelsen i et stykke av blikket i lengdesnitt. Fig. 2 viser slissene sett mot overflaten av blikket på dettes avstrømningsside, og

fig. 3 viser endan av en sliss i større målestokk.

På tegningen betegner 1 silblikket og 2 en uttagning som

på velkjent måte er utformet i denne, og i hvis bunn 3 der er' uttatt en sliss 4.

Ved kjente utførelser av silblikk med slisser som sil-åpninger er slissene vanligvis fremstilt mod et blad, f.eks.

på en sag. Ofte går slissenes sidevegger over i endeveggene med lorho.ld.svls skarpe hjørner, noe som kan gi opphav til meget store påkjenninger i blikket med derav følgende sprekkdannelse, eller slissen er utført med halvsirkelformig avrundede ender, noe som medfører en betraktelig bedre fordeling av påkjenningene ved endene og dermed en mindre tendens til sprekkdannelse enn ved brått avsluttede slisser.

Som beskrevet innledningsvis oppnår man en overraskende

stor ytterligere forbedring av silblikken.es fasthet ved den for-holdsregel som er anskueliggjort på tegningen,og som består i at man ved endene av slissen utformer gjennomgående hull hvis diameter utgjør fra ubetydelig mer enn sl-issbredden og opp til 4 til 5 ganger denne, men fortrinnsvis utgjør 1,1 til 1,5 ganger slissbreddon,og lar slissen ved hver ende gå over i et slikt hull,

så hullets vegg banner avslutning for slissveggen ved endene.

Disse hull kan være rent syl.i ndriske eller koniske. En viss koni-sitet er i mange tilfeller gunstig, idet den virksomme radius når det gjelder fordeling av strekkpåkjenningene, da kan gjøres forholdsvis stor i forhold til slissbredden uten at silvirknin-

gen i vesentlig grad blir berørt. Som tidligere nevnt er dog toleransen for hulldiameteren forholdsvis store når det gjelder silvirkningen ved hullene, da en viss slissbredde når det gjelder silvirkning, motsvares av en betraktelig større hulldiameter.

Som det fremgår av figurene, er der således ved endene

av slissene 4 uttatt hull 5 som under produksjonen kan fremstil-

les før sli<p>sene eller først etter at slissene er uttatt på vanlig måte .

Av fig. 3 fremgår det at hullveggen allerede ved ubetydelig forskjell mellom slissbredde B og hulldiameter D vil strekke seg et betraktelig større stykke A fra stedet for største endelige slissbredde tilsvarende hullets tverrmål,enn det forholdsvis korte stykke som avvirkes ved uttagningen av hullet, noe som godt kan tenkes å være årsaken til at der har kunnet iakttas en betraktelig større forbedring av fastheten enn svarende til forholdet mellom hulldiameter og slissbredde (D/B).

Claims (3)

1. Silblikk, særlig til siling av fibermasse, presning av fiberplater og lignende,med slisser (4) som går gjennom blikket (1) og eventuelt hver kan være anordnet i bunnen av en uttagning (2) i blikket, og som fortrinnsvis er forsynt med avrundede ender ■ i karakterisert ved at slissene ved sine ender er avsluttet med hull (5) som går gjennom blikket, resp. gjennom den gjenståc ide del av bJ.Ikket i bunnen av uttagninger og har sylin-drisk eller konj.sk form samt med en diameter (D),resp. ved koniske hull en minste-diameter,som er større enn slissens (4) bredde (B) .

2. Silblikk som angitt i krav 1, karakterisert ved at forskjellen Q. 6 ) mellom hulldiameteren (D) og slissens bredde (B) er mellom 0,05 og 5 ganger slissbredden.

3. Silblikk som angitt i krav 2, karakterisert v edd at den nevnte forskjell utgjør mellom 0,1 og 0,5 ganger s1i s sb re dden.