NO752077L - - Google Patents

Description

ScEsæsnsatfc jorabaiaeoville.

Itoroliggénde oppf iimelce ongAr sacroansQtte svillar son omfatter

to klosser av axttort betong forbundet ved Hjalp av «a bjelke ollar et atog av st&l som or lagt isn l betongen og utgjor boved-armerlngen..

Disse klosser er i alminnelighet armart ved hjelp ev et ovre gitter og et nedre gitter son hvert utgjoros av hovod-staver son or stort sett 'parollelfe med bøvcCUboynlngsaksen og bar påsvelsede tversgående sekundære staver. 3&r klossen otoottos for dvnandotaa belastninger'og ovorbolostninger/ f.eks. ved storo hastigheter, onder fell 1 overflaten av hjul eller skinner, vil det dannes riss 1 batongen ved boynings^tretthet 1 undersiden av klossen»under skinnen. Dat er folgelig nødvendig at st&lstavene 1 det nedre gitter not setter seg åpning av disse riso og 'dermed eaeleggelsb av klossen, boro de langsgående staver i dette nedre gitter virker på denne «fiton.

Kvis nemlig de langsgående stovor or av blott- Jorn. n£r do raskt opp i og pasoorer sin olastisitotsgrbnco og riGrøna opnar seg under forholdsvis svake p&ijonningor. Stavene av hardt stfil bor ganske vist on hUy elastisitetogroaøo, non de er korto og hor ikke tilstrekkelig lange forankringslengder i klossen. Oa vil folgelig gli 1 betongen oon omgir den og not setter seg ikko offektivt opning av rissene. Dette or desto mare alvorlig son hårdt stål er vanskelig å sveise, slik ot do tveroguendo stevar sea normalt skal forsterke forankringen ikke er eikro. De vanlige klosøer ev armsrt betong blir følgelig, raskt ødelagt når dot forst or dannet rioo under dvnanisU ovorbelaotning.

vorellggende oppf loaeiso g£r ut på å overvinne dlsøo ulempor ved hjelp ov en sville som er forsynt stad en armring som gjttr det

mulig å oppnå dea storste effektivitet av stavene ved hjelp av eft effektiv foraakriag 1 bétoagoa. Eesnutea skal bjelken, sota or '•' oægitt av betoagaa i klosseaa éJelta^røst mulig i forsterSmiagea

■.av disse.-Svillen skal f&lgelig oppvio©fSlgeaée nsska&iske egeaskapers tregaetsmomeater i forhold til ea aoytral vaaarett akse og i forhold til ea aoytral IctMætt akse, og elea skal vær©stiv, noe som er ssrlig gunstig hvis egsa sitarene regnes i forhold til em gitt stalvekt*

Denne bjelke bar et losSdrett et eg sota ligger i sycatripiaaet

for evillea. Bea er oræjltt av ©a sEEEeaheageacIs skruevililiag for å forsterk© doas virkning som areariag for footeagea og oiaf atter to armeringer, henholdsvis nedre og ovre, som hver omfatter i detlaiaste fire parallelle ståtrådstonger sém liggar i samte plan og er forbundet pa rvisrg jeaaoia aalvsirltler sem er arabragt aweksieade ve«2 daa en©©Ilar dea annen eade av aver streag, slik at det daaaes ea ssGraeaheageade sikksakk-liaje. fåtallet av strenger kan lett tilpasses ditaensjoaeao av blokken. ©sa nedre amerlag omfatter fort r i an s vi s to like anordninger sota tar aabragt over hverandre i motsatte retninger, slik at <2e midtre'strenger ligger ndyaktig over hverandre, raeas de rette ytr© st reager, rager utenfor halvsirkleae.

Av andre trokk ved svillen i henhold .tii oppfinnelsea, skal nevness . Bet beayttes ea strever méd stort sett 3-fomcst, S-fomst .aller lignende tverrsnitt, mad et" steg som står stort sett loddrett .1 dot loddrette synetriplan for svillen, og to viager, Svre og nedre, som poker i nsotsatte retninger fra åe to oader av steget. X ca foretrukket atfbrolsesforia, ligger ds to vinger stort sett .vinkelrett.! forhold til steget, .og er' forbuadet. mad (fette gjennon at avrundet'parti., '.

I hver-betongkloss er dot' anordnet foraakriagsianrstaiagor for ^ festeørganer for skinne, foraaiariagsianretaiager .som er adskilt fra stål-bjelkea og er ®abragt.over denaa. 5D@t er hersander nddvea&ig at disse foraakriagsiaaretaiagor ikke 'svekker bjelken'ved hall©Hor'Uttagninger, slik som tilfellet var i gaEsnaslkjeate svillar. Disse foraakriagsinaretalager omfatter stort sett kvadratiske stålplater ellor «skiver med en åpning hvicetdrste dimensjon er rettet langs en diagonal i kvadratet og fortrinnsvis er parallelll nad lengdeaksen for botoagklosooa. Disco foreakringsskiver deltar i fersterlcaiagea av betoagoa i dot crncade hvor daaae aodvaadigvio er svekket på gruaa av viaduer eller Itaaaler for gjeanenforiag av fecteboltea for avillen.

Det slial na beslarives aooa utfbrelccr av svillen, og herandor

vil de forskjellige fordeler og egenolcaper frciaga bedre.

Fig. 1 vieor et perspaktivriss, delvis bortbrudt, av ea Idoss i ea sanaBQasatt sville, fortvat; mod oa armering, i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 vicer et grunnriss av arræringen i ea utfbrelsesfom.

7ig. 3 viser et rios i likhet med det som er vist i fig. 2, av doa nadre armering.

Pig. 4 viser et del-lengdeonitt, d.v.o. vlakelrett pår akinae-rataiagea med en sville i ea aaaea utfbreicosform.

Pig. 5 viser et snitt etter linjaa 5-5 i fig. 4.

Pig 6 viser et grunnriss av ea betongkloss nod ea foraakrings-inaretaiag i hanhcld til oppfinneleon.

Pig. 7 viser et forenklet caitt etter liajoa 7-7 i fig. 6.

&en sville, hvorav en del er vist i fig. 1, or oa sar«aeacatt sville soiu består av to klosser som er forbuadet gjennon ea tnetellbjelke ccm bestar av ot profil, vist i l-form, cg innesluttet ved begge eader i de to kloscer. £et loddrette steg 2a i bjelken ligger i det loddrette sytietriplan for avillea. Ea de to klosser er like, er bare ea av dati vist pa tegningen.

Hvor av blokkene or utfort av betong som or araart.ved hjelp av to arraeringer 4 og 6, henholdsvis over st og nederst. Kver av disse anbringer består av en rekte rette, parallelle strenger 8, 11 som er forbundet parvis ved hjelp av halvsirkler 9, 10, avvekslende ved hver av endene av strengene. Banne armering danner således, sora vist i fig. 2 en sairøeahengendQsikksakk-liaje hvor;de midtre strenger 11 er kortere enn de ytr© s&ffeagsSt 8.Kver arraeri&g omfatter ratast firo strenger,to atrønger 6 cg to

©trenger 11. Det er imidlertid klart at den eventuelt og slik som armeringen S i fig. 1, kan©afatte seks strenger, d-.v.s»"to rette ytre st«snger 8 og fire strenger 11 som hver ender i ea halvsirkel

9 eller 10. itotallet av strenger er fortrinnsvis et like tall*

Solo dean armering er l;sgt ina 1 batongen i klossen, og de rette strenger som er anbragt parallelt med akser for hoved-boyniagsne raotsfetter seg åpning av riss sont eventuelt måtte forekomme i undersiden av klossen,. Selv om de er korts, kan disse strenger ikke gli i betongen da eada-halvsirklene som også er lagt inn i betongen, på grann av sia krumning hindrer slik glidning. -Anseriagoa kan således utnyttes til grensen for sia elastisitet*

I alminnelighet er det å foretrekke å forsterke armeringen ytterligere, i det minste den nedre srøoring, ved å aavende to éleraeater6a, 6b over kvarandre, idst de fortriaasvis orafatter sausme antall strenger,, fire i det tilfelle som er vist i fig. 2, forbandet gjennom halvairkler. Disse to elementer Sa og Sb er aabragt over hverandre i æotsatte retninger, slik at deres raslloastrenger 11 ligger:, aoyaktig over hverandre. Ved hver ende av disse strenger 11, vil folgelig halvsirkleae 9, 9a eller 10, lOs i de to anordninger ligge stort sett på linje sed hverandre. Klyper eller andre binde-organer som, ikke er vist, kan brakes for å holda dø to anordninger cassaen.

De avrundede partier som £61ger etter "hverandre, og som forbtadat

do langsgående parallelle strenger virker sen tversgående stenger"

i anordningen og hindrer at de glir. De samlede nyttige st&ltverr-saitt blir..fordoblet ved at de to anordninger er Isgt på hverandre, slik at dar er mulig & bruke strenger eller staver med liten tverrsniti

serlig et tverrsnitt som or halvdelen så stort som det som vanlig brakas, ©srireot .er det nyttige tverrsnitt betydelig, slik at det oppnås .ea bedr©"fcefting -taellom tråd og bstong. Sa dessuten do ytre - strenger or lengre ena de midtre, omfatter armeriagea åtte strenger iT&dten av blokkaa, altså 1 det parti som er utsatt for de storkoste påkjenninger. BeriKOt omfatter den bare to strenger ved hvor ende i de partier soli er lite påkjeat i hver kloss..

Ben spesielle form for aodre og ovre ameriag og daa omstendighet at .de'lean frenatilles aten noen©veis. at fra ea tråd mad liten tverrsnitt byr dessuten på den fordel at det blir meget lett å fremstille dem, særlig ved ieontinuerlig frontstilling ved hjelp av ea enkel jaaski». Denne fremstilling kam lett foretas fra©a oppkveiiet tråd som føres frera skrittvis til ea boye«ianretning som foretar boyaiag, avvekslende i den ene og doa aaaea retning. 1 fig.. 4 og 5 or det vist ea satamsnsatt jerabanesville, hvorav bare ea del er vist og sora omfatter to betongklosser B som or forbandet gjennom on bjelke B. Denne bjelke strekker seg tesaa^llg laagt iaa i hver kloss, slik at den samtidig tjener som anaerlng i klossen®.

BjeUisa $ har £-format tverrsnitt mød ot steg 101 sosa er stort

sett plant, anoridnet stort sett i det loddrette symetriplaa for svillen hvis retning er antydet ved Y-Y. Dotte loddrette st og©r forlenget sota vist i fig. 5, oppover og sspt huyr© ved hjelp av ea vinge 102 sora er stort sett vannrett, moas dot nedover er forlenget med en vinge 103 som ogoå er vannrett* De to viager er tilslattet steget gjennom hvert sitt avrundede parti,r,hvis radius er valgt slik at vingene kan tildaaaes vad Itoid-bc-yaiag. Eksei^pe-lvis kan radien ri/saa strent <ki&& sXt så stort som tykkelsen av det stål som brukes. Bet profil som oppnås er stort sett symstrisk i forhold til påaktet O i fig»5*S-X betegner den noytrale vannrette aksa for bjelken E.

Betongen.sora omgir og ianoslutter bjelken S inneholder ea armering -107 i form av ea sammenhengende skruevlkiing. Sea er dessatea forsterket ved hjelp av armeringer 108, 109 som ©r aftbragt henholdsvis i den. (dVre og 'nedre del ev kloseaa og slik soia • .forklart ovenfor ander henvisning til fig. 1—3.

Betongklossen omfatter dessuten an loddrett kanal 110 mo manner ut 1 øvorfletan09hvor det 1 dan nedre del er nabragt on forankringsaklve 111»Denne sVCLve nar, slik con det «r kjent i og for eeg, en reitt enga lear åpning 112 bror bodet pfi en bolt 113 nod bcamerfornet bod» ken 1 likhet ned en sMnnosplker forne lin. an «anen tenel 114, nom or økr&s strekkar eeg mal lom en sideflate på betongklossen og den nodro del av den loddrette kanal 110, ellk et venn og samsø aon meottsolt kanner isn gjennon kanelen 110 ken reane at» Doane kanel 114 gjfcr dot også oulig A dreie bolthodot under platen lllJ3eaae plote 111 forst erkor betongen rundt kanalftn 114 spes el lom vi Ho svekke betongen.

Pd bv«r botongkloøs liggar det» under raallanlegg av passende midlet? som ikko ar viøt ber» en sidan© R ooc holdas på plane ved bjelp w foeto-innrstnlngar av vilkårlig passande type og son bovedoekelig omfatter en anordning av an bolt 113 og mutter 115

og ot egentlig fente ollar kraes» 116 som bor en vies alaotleitote og sikrer bodett p& eklnnan b&do loddrott og vannratt.

Det skal na beskriven bvUhe betydelige fordelor an slik sville frembyr i forbold til kjento saaaansatto sviller»

røret og framst er dot av betydning & oewBwmllgne ds ncboaniOke oganskepar for de profiler aora or brukt tldligero mad profilene i benbold til oppflnneloon.

Sortaale X-profiler bar et hUyt loddrett tregbatsDoment, avhengig cv tykkelsen av staget. Det er eksempelvis brukt I-n joikar 00 zt 42 mn, men den for lave tykkelse av steget - 3,9 ina - bar nedsatt deres levotld pi grunn av korrosjon mellom klossene. St spesielt I-prof 11 æd tykt steg botyr vanskeligheter nød anokftffaloe og bar prohibitii vekt.

T- eller Y-formada profilar, som også bar vmrt brukt 1 stor utstrekning, byr pd den ulempe at de or for åito syoatrioko i forbold til dan noytrale vannratte akse* Pdlgen er at do lar seg

deformere for lett, idet dan noytrale akse ligger for nor grensen i tt-en eller Y-en. Enhver boyning noa oedforor en endog meget liten

overskridelse «v el&s^sltetagronsen for stålet bot yr en betydelig varig deformasjon «on endrar gcoaatrlon for skinnegangen.

Bt Z»-fonBét profil* enbsragt nod oltt delo-plen vannratt*f .aks. ellk «on boakrovot 1 det frenska patent nr. 1429382»bar at høyt tregbetsmomant for aln stålvekt osa da det ikfeo bar noen loddrott et eg lar det seg lott deformera. Bvis at slikt profil anbringes med en vinge loddrett» bar dot en sterk dløsymetri» med de sarane ulemper som for ot T-profil, med liten treghotxaaament i forbold til vekton.

Sn annen betydelig omamndigbat sosa gjor at de profiler ooo ar omtalt ovanfor ar av liten betydning»er din muten da er fremstilt på. X jernindustrien bar utviklingen vart slik at det or billigare A fremstille f late emner onn emner med T-» U»,x- eller Ikornet tverrsnitt slik ot det er kostbart» oa mulig, & skaffe olika profiler, smrlig x.- slike speslalstÅl-kvaliteter med boy olnstioii^tsgrenne ollor korrosj onømot stand, som or noget fordelaktig» f or framstilling av bjelker i samaansatte svillar.

Migande tabell viser for de forskjellige» profilformer og -dl<p>ensjonar vekt pr. meter» noyde, tragbetsmonsnt overfor den vannratte noytrale aksa samt tnrfrstanrtMaimafitot for profllot.

Veå©a- saEsaonligning nvslloin tilfollene, som er i nenhoXd til oppfinnelsen, læed tilfellet a- £©& nå . or i bruk på linjen meilcci S<»>&ri.Gog Lyon, vil det sos at for ea vekt som er ISS» mindre blir troghetsæsssæsatet Skot taod 63fc

.og KøtstandCEKiffiiøatet sad 7071. '

Ved en sacmsolignlng nolloa naaxa profil n mad tilfellet, ti, vil dot des et treghotswMaaiitot og motstaademooaatet er nsstea tredoblet for en vokt non oke* ned knept 1954.

Ved en samaanllgnlng saolloc tilfellet f og tilfollet Oy vil det om at vakten er nodsatt ned 453, nens treghotao<p>aantet og nota^andanoaantet derimot or dket ond 22,S?S og ontrent 435*.

For aottlaporad» banar» vil profilot b aanevilignos ned det vanliga profil b gl en besparelse i vekt pa 13* og en oTming i loddratt treghetsmoment pA 69$ og on tikning 1 aotatandanpoentet på omtrent

Det nast okcnooioko profil a bar, aam det vil sos, treghets- og motstands-sgenokaper som ligger litt over egen&tenpaae for det vanlige profil,b, idet dot berunder oppnAe en beoparelee i otAl-vekt på 30ft, noe son or betydelig.

Dat er folgelig klort at foreliggende oppfinnelse gjor det nulig A oppnA botydelig besparelse i metall-vekt, for et produkt aon det brukes meget av, samtidig som dot oppnAe an betraktelig forbedring av dan tekniske oppforsel av seaaansatto sviller, idet de blir bedre egnet for kjbring med stor hastighet og høyt akseltrykk, slik at deres anvondelsoonrAda kan gjore* stOrre.

Til denne betydelige fordel kan dot f6rés folgende fordeler x

Bjelken lean fremotllles ved presning ellor koldbdyning fra et gansko billig flatt «perial. Den onctendighet at forankrings-innretningene for festeor^anene for skinnen er skilt franselvo bj alkan ,gj or det mulig å unngA svekning av danne inne 1 klos son og gjor dot ogsA mulig & oahyllo bjelkon fullstendig med betong utan brudd 1 sammenhangen. Dossuton or de loddrette kanaler for lnnfdring av boltono 1 betongen megot korta, ollk at det til-svarenda batongtverrenltt blir ninst tulig svekket. Forankrings-platene for boltene vil forøvrig korpenser* deoao svekning fcj danne sperrer pA de mast kritseke puaktor, nemlig sJcjarlngspuAktone' mallom de loddrotta og ds tversgAonda kanaler. i?A sacoa rafito or forankrlhgeboltena maget kortere og følgelig billigare ena on oa hadde vart forankret i bj<elfcen.

Vingene «ora er boyot ut i S-profilet okar bads stivheten ar bjelken og dens binding til betelen, samtidig oon do nodsotter den skjmrvirkning som bare ot enholt steg villo utovet/ i tillegg

til at dat ville br for* Stor tøyelighet 1 sldsre*nlngen.

Pig. 6 og 7 viser en betongkloss son kan vere en Jernbaneevillo

T og dat loddrette eymatriplaa som inneholder lengdeaksen for svillen or betegnet Y-Y. Armaringoaiomentene for betongklossen» som er slik som beskrevet ovenfor»or ikke vist.

OaAiuul i den cvro tredjodel av boydan inneholder svillen en forankringølnnrotnlng son hovedaakellg utgjøres sv nn stiv skive 2(1 og er tilstrekkelig sterk og utfort av f.eks. metall eller et passende kunststoff. Denne skiva or støpt inn i betongen under støpingas og er som vist 1 fig. 6, kvadratisk, mad en diagonal 1 kvadratet vannrett og liggande 1 pionet Y-Y. Dat er klart ot stdvof oriaen kan awiko noe fro et fullkomment kvadrat og vera f «eks» litt rektahgular, oggformet oller ho avrundede hjOrnar. Kvadratformen bar imidlertid mange fordelar, serlig nar det gjelder fremstillingen som praktisk kan gjennopforeo uten feil eller tap. I danna skive er doteanordnet an avlang Åpning 202 bvlo atørto dimensjon likeledas er retnet vannrett og parallell mad planet Y-Y.

Som vist i flg. 7 bar svillen en loddrett kanal 203 ovor okivsn 201 som, i ot vannrett snitt, bar noas» avlange tverrsnitt som Åpningen 202 i skiven, og utvidar sog svakt oppover.

Onder oki van ar dat anordnet ot rom 204 mod olike dlaonfxjooer at bomærbodet pA» en bolt kan drnios. Dette rom or forlenget mad on tvorcgdoade sidokanel 205 oon bar on boyda son or litt større enn tykkolson av bolthodot. Danno kanal okrunor nedover og utovor for

å lotte fjorning oy vann og rusk soa kan falle ned gjennon don loddrette kanal cgøgaAfor at munningen 206 av kanalen i sideveggen pfi svillen skal litjge nar dan vannrotte noytrale akso for dot tilsvorerendo tverrsnitt av svillen for Æarvod å gjøre svokkolsen

minst mulig.

Togningen vieer også cn T-f onnet bolt 207 med en stamme 20S, en Isxove 203 son skal låse bolten i foraakringsstilling, og et hoda 210, et saksi t harraorhodo ned avlang fom e<g>ddannar forankriagoa under ekivcn 201 i dan stilling som er vist pa tegningen.

Son angitt ovoafor er dimensjoneae for dea avlaage apniiig i

skiven valgt slik at da er litt eterro eaa diraeasjoaeao av bolthcdet, slik at dotte node ?:an fores gjenaon opningen. Oir.casjoaoae for elcivea or valgt slik at åpningen ikke bsvirker storligBveTikelse. So© eksempel kan nevnes ot dpniagGa kaa vriro 20 40 rxn, meas sidekantea a av clcivea kaa vere ca. 60 ran.

£et er ikke nodvendig å bosKcive ruannere hvorledes en slik oaordaiag virker, da doa er vel kjent. Set s?cal dog understrekes hvilke Scjrlige fordeler den har.

Bruken av ea Jrvadratisk eller nar kvadratisk okive hvor dea avlaago £paiag er retttit langs en diagonal hor fblgeade fordelers

Da den avlange åpaing or rottet laags diagoaaloa, vil dea

bovirke rr.^get mindre svekaiag av slcivon c\ia om dea hadde vert slik som vanlige laagc ea nidtliajo i et kvadrat ollor ot rektangel.

Under dat trykk so<p>i utevas av bolthodet i forenkringsstilliagea vil det saitt i skiven son er nest pakjoat pa bbyning, langs akeen i rott Vinkel pa retningen Y-Y, vl:-e£ cagot storre ena hvis dea3tore akse i épaiagea og nidtlinjen i cia.ven falt aerauoa og var rettet langs denne okse S-r.. Forholdet no 11 om tregnetcornenteaa for ekivea, sora rrøtsetter seg bdyaing er eora a<*>Y"<*>2-fa til-a - b, hvor b er lik leagdea av cpaingea 202. Ved sanne notstoad, or fi>lg2lig ea skive anbregt pa deaac natea vesentlig lettere og I^ever niadre naterial eaa ca rettvia!det rolctaagalmr okivo.

Gtilliagea av sleiven, slik usa er viet på togaiagea, gir dea fordel at dot ikke blir no®brudd i materielet, f.eks. aliasa batongen og stålet i retning vinkelrett på de isostatiske linjer, når skinnaa påkjennes på avvekslende boyniag cg på avskjæring, når én rullende last passerer. Ben bidrar folgelig til å derape trettheten og dens virkninger på betcnøeo.

dessuten skiven er anbragt asar den 6vre tredjedel .av høyden av svillen, kaa -boltea vsro meget kort - og likeledes dea loddrette kanal, nos som er gunstig når det gj elder styrken'- av den avkortede.pyraicida som onslutfcor skiven©g påkjenningen på avskjæring aår bolten utOver ea trekk-kraft oppover på skiven ander anbringelsen av fosteinarotniagoae for skinnen, som ikks er vist på tegningen. Avstanden mslXom skiven og oversiden av svillen er dog"valgt

i avhengigast av den kraft som or audveadig for a holde skinnen og kan vere desto miadro hvis det ferukeo elastiske festoiaaretaiager sora beskyttet boltea isot for store dynamiske krefter.

Beliggenheten av side- eller tverr-kanalon or likeledes-gunstig,

da ounningea av kanolen i sideflaten på svillen liggor nar den

vaaarette noytrale akse for det tilsvarende tverrsnitt, i svillen, hvorved svekaingea blir raiastEsalig.

Hoyden av deane tverr-kanal, som er litt st5rre ena tykkelsen av eolthodot, gj5r det imilig å sikre ea anbringelse av bolten, utoa særlige forholdsregler.

Onder." stopningen. av svi Hea eilor et aanot element av batong boldes skivea stille fortrinnsvis på ea kjerne som tjener'tii å danne doa loddrette kanal 203, ved hjelp av oa tapp som tjener til-å

dåane dea skrå tverrkaaal 205. 1 stdpestiiliag er dot klart ot svillon er snadd©pp-ned i forhold tii dea stilling soia or vist -

på tegningen.■ ■ Bkråstilli&gaa av dea tapp som er omtalt ovanfor byr den. fordel at den utover et trykk ved kilsvirkniag på ski von 201. 1 Por å forbedre denne virkning "blir tappen utsatt for ea varig kraft under fyllingen og ryst ingen av betongen i formen, f .eks. ved hjelp av ea fjær eller en donkraft som virker langs lengdeaksen for tappen. Bena©orgiaal©anordning, i til^tsgg.s til dea fordel som er'nevnt,

gjdr det jaulig å hindre inntrengning sv sspsat-veliing i åpningen i

skiven soej fdlgelig holder seg ren ved uttagningen fr© forpaa.

Claims (12)

1. Ssira&sasatt jernbaaesville,© ora omfatter to klossar av amert batong og forbandet ved hjelp av en bjelke sos danner strever og armering, ka ra kt e r i eo rt ved at bjelken nar sitt steg i det vesentlige loddrett i det langsgående syiaatriplan for svillen og at armeriagea dessutan omf3tter et samnieaaeageade bånd sosa oisgir bjelken, og to armringer, evre og nedre, eain aver oiafattor ea anordning av minst fire parallelle stål-streager som ligger i saisrne plan og ar forbandet parvis ved hjelp av to halvsirkler som er aabragt avvekslende ved dea eae og den annen eade av aver strong slik at det daaaes ea sara&enhengoade Mkkeakk-liaje.

2. Sville oora angitt i krav 1, karakterisert ved at dea omfattar et lik© antall parallelle strenger.

3. Svilla sco angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de ytterste strengar er lengre enn de midtre strenger.

4. Sville sota-angitt i leiket eoxa beist av kraveae 1-3, karakterisert ved at den i det minst© nederst omfatter to liks anordninger som er aabragt over hverandre i motsatte retninger, slik at de mellomliggende 'straager ligger noyaktig over hveraadre mens d© ytre rette strenger rager utenfor halvsirklene.

5. Sville sam angitt i krav 1, karakterisert ved at strovorea (£»)' har© t stort sett S-formet o.i. tverrsnitt, raed et steg oiatrant loddrett cg oa ovre og ea nedre vinga son poker i motsatt© retninger ut fra de to ender av steget.

6. Sville som angitt i krav 5,. karakterisert ved at hver av de to vinger (102, 103) peker, omtrent rettvinklet til steget (101) og ©r forbundet med dette gjennom et avrundet parti.

7. Sville son angitt i hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at det i hver betongkloss er anordnet forankr lagslAnretninger <111) for festeorganer (113) for en skinne, idet disse foraakringsinaretainger© r adsld.lt fra stål-str©verea og aabragt over deaae.

8. Sville som angitt i hvilket som helst av kraveae 1 *. 7, karakterisert ved at betongklossen omfatter loddrette kanalar (110) sora aunner ut i overflaten og hvor forar^iiigsjinnrotttiågQne -' er anordnet i dea nedre del» samtidig som det er anordnet skrå kanaler (114) som under forar^&ng^fK^' -:-.;tiingsae -* danner omdreiningsrom for f est ©organet og sora strekker seg ut til enrsidef lat© på betongklossen.

9. Sville som aagitt i krav 7» karakterisert ved at foraakriagsiaaretaiageae omfatter ea stort sett kvadratisk sleive (201), med en avlaag åpning (202) hvis stor© akse ér rettet langs én diagonal i kvardratet og 1 lengderetningen for svillen (T).

10. Sville som aagitt i krav 0, karakterisert ved at foranskriagssMven (201) ligger omtreat i dea ovr© tredjedel av hbyden av betongklossen (T) .

11. Svill© som angitt i hcurilket som h© lst av kravene 9 og 10, karakterisert ved at den omfatter en sidekaaal (205) som strekker seg fra et rom (204) uader ea dél av skivea (201) og fortriaasvis på skrå til ea side^qteae på betoagklossQn omtreat i hoyde med den aoytral© akse f or dåane.

12. Sville som aagitt i krav 11, karakterisert v © d at rommet (204) ander skiven (201) ©r så stort at det© r mulig å drei© hodet (210) på bolten (207) 13» Sville <g>o si aagitt i 'krav 12, karakterisert v e å. at si<£s~ kaaaiea (205) er litt .liSyer© eaa tykkelsen, av bolt-1iofi©t (210)* .

14» Svillaf røi Sssgitt i lavillset soss Iiaist av kravene 9-13, k a .r 'a k t © r i s © r t v "e d *st dea osÆattor oa loddrett koaal soa fortrinnsvis.vider seg at ©gpwor cg ligger på linje tasd åpalagsa i skiven»