NO751818L - - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte til fjerning av

svovel fra gasser"

Denne oppfinnelse angår fjerning av svovelholdige gasser fra en avgasstrøm før gassene slippes til atmosfæren. Mer spe-sielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til samtidig å absorbere og oksydere svovelholdige gasser som foreligger i én avgass-strøm, på en énkéltog bekvem måte.

Svovelholdige avfallsgasser er skadelige, ofte giftige, og dannes som biprodukter ved mange industrielle proéesser. Svovelholdige gasser foreligger eksempelvis i røkgasser, smelteovns-gasser, avgasser fra kjemiske og mineraloljeprosesser og gasser som dannes ved forbrenning »v svovelholdige hydrokarbcn-brenn-stoffer. Disse gasser inneholder hydrogensulfid, svoveldioksyd, alifatiske tioler og organiske sulfidforbindelser innbefattende sulfider, disulfider, polysulfider, og tiofener og blandinger derav. Uttrykket "organiske sulfidforbindelser" betyr her organiske forbindelser som inneholder et toverdig svovelatom som ikke er bundet til et hydrogenatom. Forurensning av omgivelsene med slike gasser har vært generende for den som bor rundfetférurens-ningskilden, på grunn av de skadelige gassers blotte tilstede-værelse i atmosfæren og/eller på grunn av deres skadevirkninger, på naturen forøvrig.

Mange fremgangsmåter er blitt foreslått til fjerning av svovelholdige gasser fra avgasser. En av de tidligste var forbrenning smefeoden. Ifølge denne ble giftig hydrogensulfid og organiske sulfider omdannet til de mindre giftige og mindre generende svoveldioksyd 3pg svoveltrioksyd ved luftoksydasjon ved høye temperaturer. Denne fremgangsmåte omdannet giftige stoffer

til mindre giftige stoffer, men sistnevnte var fremdeles skadelig .... og potensielt farlige for>omgivelsene.

For å unngå de problemer som er forbundet med forbrennings-met<p>den, ér det blitt foreslått talirike kjemiske prosesser. US Paifeent nr. 3 716 620 angår oksydasjon av hydrogensulfid og tioler med jod i nærvær av et organisk løsningsmiddel. Skjønt denne prosess er téknisk effektiv når det gjelder å oksydere disse spesi-fikke gasser, ér prosessen ikke brukbar i teknisk målestokk, da de forbindelser som anvendes er kostbare, og selv sraå tap av disse forbindelser gjør prosessen uøkonomisk i praksis. US Patent nr. 3 475 122 beskriver eh fremgangsmåte til gjenvinning av svoveldioksyd fra en gasstrøm ved at denne ledes gjennom en vandig ba- sisk løsning, for eksempel av kaliumhydroksyd, under dannelse av en bisulfitt-løsning. Denne behandles for gjenvinning av svoveldioksyd og resirkuleres deretter for gjenvinning av ytterligere svoveldioksyd. Denne prosess er imidlertid spesifikk for gjenvinning av svoveldioksyd og eliminerer ikke de forurensningspro-blemer som er forbundet med utslipp av det gjenvunne svoveldioksyd. Britisk patent nr. 421 970 beskriver en firétrihnsvprosess for oksydasjon av hydrogensulfid med hydrogenperoksyd. I det første trinn blir hydrogensulfid absorbert i en alkalisk løsning.

I det annet trinn surgjøres løsningen ved behandling med karbon-dioksyd. I det tredjé trinn kokes løsningen for avdrivning av størstedelen av det absorberte hydrogensulfid. I det fjernde trinn behandles løsningen med et oksydasjonsmiddel, hvorved det resterende hydrogensulfid oksyderes. Skjønt det i patentet angis at det oppnås en ti gangers reduksjon av hydrogensulfidmengden i avløpet fra vaskeren i løpet av 15 minutter, er denne prosess ikke brukbar i industrien, først og fremst på grunn av den tid som kreves for utførelse av den fullstendige prosess.

Ovennevnte prosesser viser at det lenge har vært et behov for en effektiv, industriell prosess som kan muliggjøre en hurtig fjerning av en. rekke forskjellige svovelholdige gasser i avfails-gassér på en enkel og bekvem måte uten dannelse av forurensende biprodukter.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte til samtidig å absorbere,og oksydere Svovelholdige gasser som foreligger i én avgasstrøm, hvor den svovelholdige gass er hydrogensulfid, svoveldioksyd eller alifatiske dioler eller blandinger derav og også kan inneholde oksyderbare gasser så som organiske sulfider, tiofener og lignende, og fremgangsmåten §&r ut på at avgassen bringes i kontakt .med en vandig hydrogenperolfcsyd--løsning med en pH over 7,0 ved en temperatur over løsningens frysepunkt/men under dens kokepunkt, i tilstrekkelig lang tid til samtidig å absorbere og oksydere de svovelholdige gasser. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å fjerne hovedsakelig alle svovelholdige gasser som foreligger i en strøm av avfallsgasser, ned til konsentrasjoner som er påvisbare ved kon-, vensjonelt utstyr, i løpet av noen sekunder. De svovelholdige gasser oksyderes til ikke-forurensende alkaiisulfater og -sulfo-nater. Disse materialer kan slippes direkte til elver<p>g inn-sjøer uten skade for den naturlige fauna eller flora.

De svovelholdige gasser som fjernes fra avgasstrømmen i henhold til den foreliggende fremgangsmåte, ér hydrogensulfid;

svoveldioksydr og alifatiske tioler (merkaptaner) innéholdende 1-12 karbonatbmér, så som metantipl, etantiol, propantiol og. butantiol. Disse svovelholdige gasser er de gasser som utgjør ho-veddelen av innholdet av svovelholdig gass i de fleste avfallsgasser. I tillegg til de ovennevnte svovelholdige gasser kan også organiske sulfidforbindelser innbefattende organiske disulfider, polysulfider, tiofener<p>g lignende også være tilstede i avgass-strømmen. Disse forbind&lser innbefatter organiske sulfider, så som dimetylsulfid, dietylsulfid, dibutylsulfid og metyletylsulfid;

organiske disulfider, så som dimetyldisulfid, dietylsulfid; organiske polysulfider, så som dimetyldisulfid; tiofen og substituerte tiofener. De organiske sulf idforbindelser, er ikke pH-avhengige skjønt de absorberes og oksyderes av den vandige hydrogenperoksyd-oppløsning til ikke forurensende forbindelser. De organiske sul-fid forbinde Ise r blir følgelig behandlet samtidig med de andre svovelholdige gasser, nemlig hydrogensulfid, svoveldioksyd og alifatiske tioler, hvorved man unngår kostbare og vanskelige separå-sjonsprosesser og påfølgende prosesstrinn.

Konsentrasjonene av svovelholdige gasser som behandles kan variere innen vide grenser. Den svovelholdige gassens konsentrasjon er vanligvis avhengig av kilden og varierer fra noen mg/l til flere prosent, fer eksempel 5 vekt%. Framgangsmåten er meget øko-nomisk hvis konsentrasjonen av svovelholdig gass i avgasstrømmen holdes mindre enn 2 vekt%. Senkes konsentrasjonen av svovelholdig gass til mindre enn 2%, for eksempel ved fortynning av gassen med luft, vil den mengde hydrogenperoksyd som ernnødvéndig for oksydasjon av en enhetsmengde svovelholdig gass, reduseres betydelig.

Fortynning med luft kan tjene til å redusere hydrogensulfidmengden i hydrogensulfidhoIdige gasser til under 4,3%, som er grensen for eksplosive blandinger. -For at de svovelholdige gasser skal bli absorbert og ok-sydert samtidig av den vandige hydrogenperoksydoppløsning må den vandige løsning ha en pH over 7,0 og fortrinnsvis 7,0-13,5. Den ønskede pH erholdes ved tilsetning av et alkali til den vandige hydrogeriperoksydoppløsning. Som alkali foretrekkes natriumhydrok-syd, som helt eller delvis kan erstattes med kaliumhydroksyd, magnesiumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, natriumkarbonat, natriumbi-karbonat, kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat og magnesiumkarbonat. Hvis den vandige oppløsningens pH faller under 7,0 under reaksjonen, tilsettes mer alkali inntil løsningens pH kommer over 7,0. Dét er vesentlig at pH-verdien holdes over 7,0, slik at svovelsyre og sulfonsyre som dannes under reaksjonen, nøytralise-res i Denne arbeidsmåte gjør det unødvendig med senere justerin-ger av pH før utslippet av den vandige løsning. Automatisk kon-troll og regulering av reaksjonsblandingens pH oppnås ved kjente midler og metoder.

Den vandige hydrogenperoksydoppløsningens pH kan ennvidere justeres innenfor ovennevnte pH-områder med sikte på oppnåelse av optimal.absorpsjon og oksydasjon av spesielle svovelholdige gasser som foreligger i en gitt avgass. Når eksempelvis hydrogensulfid er den svovelholdige gass er pH fortrinnsvis mellom ca. 8,0 og ca. 13,5, aller helst mellom ca. 11,0 og ca. 13,0. Innenfor det foretrukne pH-område absorberes og oksyderes hydrogensulfid hurtig. Absorpsjons- og oksydasjonshastighetene er betydelig bédre ved relativt høye pH-verdier. Når svoveldioksyd er den svovelholdige gass, er pH fortrinnsvis over 7,0 men under ca. 12,0. I dette pH-område forbedres absorpsjonshastigheten betydelig. Når pH-verdien er over ca. 12,0, vil oksydasjonshastigheten for svoveldioksyd være altfor lav i praksis. Når alifatiske tioler er

den svovelholdige gass, er pH fortrinnsvis over 7,0 men under ca. 13,5. Når avgasstrømmene inneholder en blanding av de ovennevnte „,<B>VOveiho Idige gasser, er absorpsjons- og oksydas jonshastigheten optimal innenfor det foretrukne pH-område mellom 8,0 og ca. 12,0 for alle de svovelholdige gasser. Når det gjelder de organÉike sulfidforbindelser, er oksydasjonshastigheten ikke pH-avhengig,

og følgelig kan hvilken som helst pH anvendes ved oksydering av disse.gasser.

Hvilken som helst tilgjengelig kvalitet av vandig hydro-gehperoksyd kan anvendes, med 50% teknisk kvalitet som den foretrukne. Den nøyaktige mengåe av hydrogenperoksyd i den vandige løsning avhenger av konsentrasjonen av de svovelholdige gasser som foreligger i avgasstrøm, og av den ønskede rensegrad. Den vandige hydrogenperoksydoppløsning kan fremstilles ved bruk av avionisert, destillérttellér vanlig ledningsvann.

For å redusere innholdet av svovelholdig gass i avfallsgassen til grensen for det påvisbare, anvender man hydrogenperoksyd i konsentrasjoner på ca; 0,01% til 50 vékt%.. Den mengde hydrogenperoksyd som skal anvendes ved oksydasjon av en gitt svovelholdig gass, kan lett bestemmes på basis, av reaksjonens stø-kiometri. For eksempel behøves 4 vektdeler hydrogenperoksyd for fullstendig oksydasjon av en vektdel hydrogensulfid. En vektdel hydrogenperoksyd kreves for fullstendig oksydasjon av en vektdel svoveldioksyd. Imidlertid kan man bruke hydrogenperoksyd-mengder noe over den støkiometriske mengde for å oksydere hydrogensulfid eller svoveldioksyd. De gassformige organiske svovelforbindelser krever et overskudd av hydrogenperoksyd ut over dén støkiomet-riske mengde, og man foretrekker en maksimaikonsentrasjon på 10% hydrogenperoksyd. Uttrykket "gassformige organiske svovelforbindelser" refererer seg til både de alifatiske tioler og de organiske sulfidforbindelser.

Bruken av hydrogenperoksyd under alkaliske betingelser for samtidig å absorbere og oksydere svovelholdige avfalisgasser er meget overraskende, fordi hydrogenperoksyd spaltes under alkaliske betingelser; Det ble imidlertid oppdaget at oksydasjonshastigheten for hydrogensulfid og svoveldioksyd er betydelig høyere enn hydrogenperoksydets spaltningshastighet når hydrogenperoksyd anvendes i støkiometriske mengder eller i noe over stø-kiometrisk mengde. Videre ble det oppdaget at hydrogenperoksyd-spaltningen holdes på et fullt tilfredsstillende nivå ved oksydasjon av hvilke som helst av de gassformige organiske svovelforbindelser selv ved bruk av mer enn støkiometrisk mengde hydrogenperoksyd hvis løsningens pH holdes mellom 7,0 og ca. 12,0.

Den nødvendige kontakttid ved behandlingen av den svovelholdige avgass må være tilstrekkelig til samtidig å absorbere og oksydere de svovelholdige gasser. En kontakttid på 1 sekund eller mindre esrtilstrekkelig for fullstendig absorpsjon og oksydasjon av hydrogensulfid og svoveldioksyd. Lengre kontakttider er på- krevet for absorpsjon og oksydasjon av de gassformige organiske svovelforbindelser. Tiden kan være fra 1 til 60 sekund avhengig av hvilke organiske svovelforbindelser som behandles. For å be-grense spaltningen év hydrogenperoksyd véd bruk av relativt lang kontakttid kan man eventuelt stabilisere den vandige hydrogenper-oksydoppløsning ved konvensjonelle metoderå for eksempel ved bruk av magnesiumoksyd eller andre stabiliseringsmidler i den vandige hydrogenperoksydoppløsning. Det kan også anvendes en konvensjonell raetallkatalysator til hjelp ved oksydasjonsreaksjonen. Disee ka-talysatorer kan være salter av.jern, kobolt, nikkel, kobber, man-gan, molybden, vanadium, platina, palladium og sølv. Hvis det anvendes en katalysator, foretrekkes de fire første katalytiske

salter. Katalysatorene kan anvendes med eller uten konvensjonelle kompleksdannende midler, så som glukonsyre og sitronsyre. Bruk av hydrogenperoksyd-stabiliseringsmidler og metallkatalysatorer kan også være tjenlig under absorpsjonen og oksydasjonen av hydrogensulfid og svoveldioksyd, men de er ikke nødvendige for reaksjonen.

Reaksjonstemperaturen er kritisk bare for såvidt som den må være over den vandige løsningens frysepunkt/ men under koke-punktet. Reaksjonen utføres fortrinnsvis mellom 25 og 85°C og aller helst mellom 45 og 65°C, som er de normale temperaturer i avfallsgasser. Når en av de gassformige organiske svovelforbindelser, skal oksyderes, foretrekkes temperaturer mellom ca. 60 og 70 O c. Ved disse temperaturer oksyderes de gassformige orgai1nis<ke>svovelforbindelser hurtig og med betydelig øket hastighet. Denne hurtige oksydasjon gjør det mulig å bruke bare støkiometriske mengder av hydrogenperoksyd, krever altså ikke et overskudd derav, for fullstendig oksydasjon av alle de gassformige. organiske svovelforbindelser som foreligger i avfallsgassen.

Avgasstrømmen bringes i kontakt med den vandige hydrogen-peroksydløsning i hvilket som helst konvensjonelt apparat for slike formål. Man foretrekker å bruke en fylt kolonne eller tårn. Avgasstrømmen og den løsning som denne skal bringes i kontakt med, mates inn i apparatet enten i motstrøm, tverrstrøm eller medstrøm. Den behandlede avgass og brukt vandig hydrogenperoksyd-løsning slippes deretter direkte til avløp.

Ved behandling av avgasser som bare krever støkiometriske mengder av hydrogenperoksyd for oksydasjon av de svovelholdige gasser, foretrekker man å føre avgasstrømmen og den vandige hyd-rogenperoksydløsning gjennom apparatet bare én gang. Ved behandling av avgasser som ktever et overskudd av hydrogenperoksyd ut over den støkiometriske mengde, foretrekker man å føre avgass-strømmen og den vandige hydrogenperoksydløsning ggennom apparatet, fraskille den brukte vandigé løsning og reaktivere den brukte vandige løsning ved tilsetning av hydrogenperoksyd til løsningen. - Denne reaktiverte løsning resirkuleres deretter til apparatet.

Ved bruk;av denne, arbeidsmåte oppnår man på en effektiv og øko-nomisk måte at det stadig vil. være et overskudd av hydrogenperoksyd i apparatet.

Kommersielt tilgjengelige gassanalysatorer anvendes til å bestemme innholdet av svovelholdig gass både i den avgass som behandles og i avløpsgasseri. Hvis konsentrasjonen av svovelholdig gass i den tilførte;avgass endres, kan den nødvendige.mengde vandig hydrogenperoksydløsning tilsettes til apparatet enten manuelt eller automatiske Videre blir pH-verdien til den brukte vandige hydrogenperoksydløsning som fjernes fra apparatet, bestemt på i

og for seg, kjent måte, hvorved hydrogenperoksydløsningens pH kan holdes over 7,0 under reaksjonen. Det ble funnet a. hvis pH-verdien til den vandige hydrogenperoksydløsning som tilføres appa-. ratet, er mellom 8,0 og 12,0, vil pH-yerdien til den vandige løs-ning som uttas, være over 7,0.

De følgende eksempler vil ytterligere illustrere oppfin-neIsen. Alle prosentangivéiser er basert på vekt med mindre annet er sagt.

Eksempel 1

En gasstrøm inneholdende 1 volum% H^ S i luft ble med en hastighet på 56 cm/sekund ført gjennom et kontakteringsapparat bestående, av et kjemisk motstandsdyktig og varmefast glassrør ("Pyrexj$L") med diameter på 5,08 cm inneholdende en 35,56 cm søyle av kjemisk motstandsdyktig keramisk fyllmateriale ("Intalox ?<M>") i form av 0,63 cm store sadler. Den totale gasstrøm

var 50 l/min. En vandig løsning inneholdende 10 g/l NaOH og 4,3 g/l IIjO^ rued en pH yå 13,0 ble 'fremstilt av avionisert vann

og ledet gjennom søylen i motstrøm ti! gasstrømmen, idet løs-ningens strømriingshastighet var 0,45 l/min. Den vandige løs-ningens temperatur var 25°C. Oppholdstidéri for gasstrømmen i

apparatet var 0,66 sekund. Fremgangsmåten ble utført kontinuer-lig i 1 time. Avløpsgassen inneholdt mindre enn 0,001 ppm (de-ler pr. million) HjS. Avløpsoppløsningen hadde en pH på 12,5.og inneholdt 0,5 mg/l uoksyderte sulfidforbindelser (H?S, NaHS og Na2S) .

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med unnta-gelse av at gasstrømmen inneholdt 0,1 yolum% H^S i luft og den vandige løsning inneholdt 0,165 g/l NaOH og 0,28 g/l H202og hadde en pH på 11,0. Avløpsgassen inneholdt mindre enn.0,001 ppm H2S. Avløpsløsningen hadde en pH på 10,4 og inneholdt 7 mg/l uoksyderte sulfidforbindelser.

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med unnta-gelse av et gasstrømmen inneholdt 0,006 voium% HjS i luft og den vandige løsning inneholdt 0,01 g/1 NaOH og 0,02 g/l H2°2og ^adde en pH på 9,5. Avløpsgassen inneholdt mindre enn 0,001 ppm HjS. Avløpsløsningen hadde en pH på 9,3 og inneholdt 1,7 mg/l uoksyderte sulf idfofbindelse r.

Eksempel 4

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med unnta-gelse av at gasstrømmen inneholdt 0,1 volum% S02i luft istedenfor H2S og den vandige løsning inneholdt 0,2 g/l NaOH og 0,16 g/l H202og hadde en pH på 11,2. Avløpsgassen inneholdt mindre enn 1 ppm S02. Avløpsvæsken hadde en pH på 9,0 og inneholdt 1 mg/l sulfitt-forbindelser (Na2S03, NaHSOg).

Eksempel 5

En gasstrøm inneholdende 1000 ppm metantiol i luft (på volumbasis) ble med en hastighet på ca. 35 cm/sekund ført gjennom et kontakteringsapparat bestående av et glassrør ("Pyrex TM") med diameter på 5,68 cm inneholdende en 71,12 cm søyle fyllt med 0,63 cm sadler av "Intalox TM". Den totale gasstrøm var åfitårfmin. En vandig løsning inneholdende 1,0 g/l NaOH og 1,0 g/l H2Q2 med en pH på 11,9 ble fremstilt av avionisert vann og ført gjennom søylen i motstrøm til gassen, idet løsningens strømMingshastighet til- svafcte 1,35 l/min. Den vandige løsningens temperatur var 25°C. Gassens oppholdstid i apparatet var 4,4 sekundJ Fremgangsmåten ble utført.kontinuerlig i en time.. Avløpsgassen inneholdt 4 ppm metantiol. Avløpsløsningen hadde en pH på 11,0, og innholdet av uoksyderte svovelforbindelser var under påviselige mengder.

Eksempel 6

Fremgangsmåten ifølge eksempel 5 ble gjentatt med unnta-gelse av at gasstrømmen inneholdt 8000 ppm H^S på volumbasis og 200 ppm metantiol på volumbasis i luft. Avløpsgassen inneholdt ingen påviselige mengder av HjS og 2 ppm metantiol på volumbasis. Avløpsvæsken hadde en pH på 11,2 og innholdet av uoksyderte svovelforbindelser var under påviselige mengder.

Eksempel 7

Fremgangsmåten ifølge eksempel 5.ble gjentatt meduunnta-gelse av at gasstrømmen inneholdt 1000 ppm etantiol på volumbasis, 1000 ppm dimetylsulfid på volumbasis og 100 ppm tiofen. Avløps-gassen inneholdt ingen påviselige mengder av svovelforbindelser. Avløpsvæsken hadde en pH på 11,9 og inneholdt ca. 5 mg/l dietyl-disulfid.

Claims (11)

1.F remgangsmåte til samtidig å absorbere og oksydere svovelholdige gasser som foreligger i en avgasstrøm, hvor den svovelholdige gass er hydrogensulfid, svoveldioksyd eller alifatiske tioler og blandinger derav, og hvor avgasstrømmen også kan inneholde organiske sulfider og tiofener,' karakterisert ved at avgasstrømmen bringes i kontakt med en vandig hydrogenperoksyd-løsning med en pH over 7,0 ved en temperatur over løsningens fry sepunkt, men under dens kokepunkt, i tilstrekkelig lang tid til samtidig å absorbere og oksydere hydrogensulfid, svoveldioksyd eller alifatiske tioler eller blandinger derav alene eller med organiske seif ider og tiofener.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,. k a :: a k t e r i sert ved at løsningens pH er over 7,0 og opp til 13,5 <:> .

3.. Fremgangsmåte ifølge krav 1; karakterisert ved at den svovelholdige avgass er hydrogensulfid og at den vandige hydrogenperoksydløsning har en pH mellom 8,0,og 13,5..

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den vandige hydrogenperoksydløsning har en pH mellom 11,0 og 13,0.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den svovelholdige avgass er svoveldioksyd og at, den vandige hydrogenperoksydløsning har en pH over 7,0 opp til 12,0.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den svovelholdige avgass er en alifatisk tiol inneholdende 1-12 karbonatomer, og at den vandige hydrogenperoksydløsning har en pH over 7,0 opp til 13,5.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dén.vandige løsningens temperatur er mellom 25 og 85°C.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved _at den vandige løsningens temperatur er mellom 45 og 65°C.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de alifatiske tioler er metantiol, etantiol, propantiol eller butantiol eller en blanding av to eller flere av disse.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at avgasstrømmen inneholder organiske svovelforbindelser fra gruppen organiske suldfider, organiske disulfider, organiske polysulfider og tiofener.

11. Fremgangsmåte til samtidig å absorbere og oksydere svovelholdige gasser som foreligger i en avgasstrøm, hvor den svovelholdige avgass er valgt fra gruppen bestående av hydrogensulfid, svoveldioksyd og alifatiske tioler, karakterisert ved at avgasstrømmen bringes i kontakt med en vandig hydrogenperoksyd-løsning inneholdende en tilstrekkelig mengde alkali til å gi løs-ningen en pH over 7,0 opp til 13,5 ved en temperatur mellom 25°C og 85 C i tilstrekkelig lang tid til samtidig å absorbere og oksydere de svovelholdige gasser.