NO751708L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning til fremstilling

av drensrør av kunststoff.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av drensrør av kunststoff, hvor rørveggen forløper korrugert, sett i lengdesnitt, og hvor vanninnløpshullene befinner seg i bølgedalene, hvorved røret ekstruderes kontinuerlig og i fortsatt plastisk tilstand korrugeres i en formgivningssone ved en trykkdifferanse mellom rørets innside og utside, og hvor det i bølgedalområdene, på stedene for vanninnløpshullene anordnes hule fremspring, som kuttes opp. Den fremstilte kor-rugerlng av rørveggen forløper derved i det minste tilnærmet i omkretsretning.

Fremstilling av korrugerte kunststoffrør uten vann-innløpsåpninger er f.eks. kjent fra søkerens US patentskrift nr. 3.243.850. Ifølge dette patentskrift fremkalles den nød-vendige trykkdifferanse ved at det opprettes et overtrykk i det fortsatt termoplastisk deformerbare rørets indre, mens det er atmosfæretrykk 1 verktøyene som er anordnet i formingssonen. Det er imidlertid også mulig å gi avkall på overtrykket og i stedet suge luften ut av formgivningsverktøyet, slik at atmo-sfæretrykket i det fortsatt termoplastiske kunststoffrørets indre presser kunststoffrøret mot formgivningsverktøyets in-nervegg. Denne fremgangsmåte er f.eks. kjent fra sveitsisk patentskrift nr. 486.309.

Ved viderebearbeiding av slike rør til drensrør foretrekkes at vanninnløpsrørene ligger i de ytre bølgedaler. Fremstillingen møter visse vanskeligheter på dette punkt. Stanse-innretninger, som stanser ut huller i det ferdige rør, er konstruksjonsmessig omfattende. Man har derfor allerede for-søkt å unngå slike, idet man i rørets ytre bølgedaler allerede ved fremstillingen av disse anordnet vorteliknende, hule frem spring som så ble skåret opp utenfra etter fremstillingen av selve røret. Også dette krever omfattende utstyr, idet et roterende verktøy kontinuerlig må rotere rundt kunststoffrøret, slik at vortene i bølgedalene kan skjæres opp. Fullstendig bortkutting av disse vorter er ikke mulig, idet det ellers er fare for at kutteverktøyet undertiden kan skjære bort hele dalbunnen mellom to omkretsribber av røret. En slik fremgangsmåte er kjent fra tysk utlegningsskrift nr. 1.459.414.

For å unngå de nevnte vanskeligheter har man for-søkt å gjennomføre fremstillingen av hullene allerede i form-givningsverktøyet. Formgivningsverktøyet består normalt av to rekker av et antall formgivnings-halvmatrisér, som er ført roterende på en endeløs bane og over en rett strekning løper uten avstand ved siden av hverandre, slik at halvmatrisene i de to rekkene over denne strekning danner en hulforra i bevegelse, i hvilken den fortsatt termoplastiske kunststoffslange presses innenfra mot hulformen. Til fremstilling av huller i bølgedalene (utenfra sett) har man ved slike innretninger hengt et kutteverktøy på dysen av ekstruderen som ekstruderer kunststof f røret inn i den bevegede hulform. Kutteverktøyet besto i dét vesentlige av et stempel, på hvilket radialt forløpende skjæreknlver var elastisk forskyvbart anordnet, radialt mot stemplets midte. Heller ikke en slik metode er tilfredsstil-lende, idet knivene enten riper opp matrisesegmentenes indre ribber, slik at disse ble utsatt for hurtig slitasje, eller ikke løfter av tilstrekkelig kunststoff, slik at de ønskede hullene ikke blir fremstilt. Slike innretninger er kjent fra tysk bruksmønster nr. 1.931.338.

På grunn av de nevnte ulemper blir fortsatt største-delen av vanninnløpshullene i bølgedalene ved korrugerte kunststof f-drensrør av ovenfor antydede type fremstilt ved stansing, skjønt dette krever en konstruktivt omfattende stan3einnret-nihg som praktisk talt er uavhengig av<p>g adskilt fra produk-sjonsanlegget.

Overfor teknikkens stilling tilveiebringes det ved oppfinnelsen en fremgangsmåte og en innretning, som gjør det mulig å anbringe de ønskede vanninnløpshullene i bølgedalene (sett utenfra) 1 samme arbeidsoperasjon som fremstillingen.

umiddelbart i tilslutning til produksjonen eller adskilt fra denne, hvorved disse åpninger kan gis enhver ønsket form på

en lite arbeids- og utstyrskrevende måte.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at fremspringene hvelves inn mot rørets indre og kuttes av fra rørets indre. Det er ikke vanskelig å hvelve fremspringene mot rørets indre, f.eks. i form av skåler, som deretter forholdsvis enkelt kan kuttes helt av. På denne måte oppnås vanninn-løpsrør med sirkulært tverrsnitt. Fremspringene kan imidlertid f.eks. også ha rektangulært tverrsnitt med vidtgående av-rundede kanter. Da vil det etter bortkutting av fremspringene oppnås tilsvarende utformede vanninnløpsåpninger. Her står man ganske fritt med henblikk på formgivningen. For fremstillingen er det tilstrekkelig at det, som i og for seg kjent, anordnes et egnet kutteverktøy. Ved at det bare må kuttes bort innadragende fremspring, er det lett å unngå at kutte-verktøy et kolliderer med formgivningsinnretningen.

Innretningen til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen baserer seg på en innretning med en ekstruder til fremstilling av en termoplastisk deformerbar rør-streng, med et formverktøy, anbragt bak ekstruderen og bestående av flere rekker av roterende formmatriser, som i området som følger etter ekstruderdysen, løper avstandsfritt ved siden av hverandre og således danner hulformen, hvis innerflate har i omkretsretning forløpende ribber, med en innretning til fremstilling av trykkdifferanse mellom innsiden og utsiden av rør-strengen i hulformen, slik at rørstrengen presses mot hulformens innerflate, med ujevnheter på ribberyggene for fremstilling av fremspringene og en innretning til avkutting av fremspringene. Ifølge oppfinnelsen er ujevnhetene fremspring og kutteinnretningen er en knivinnretning, som skjærer av de hule, innadragende fremspringene som ble fremstilt ved at den fortåatt termoplastisk deformerbare rørstreng ble presset mot forhøyningene.

Ved en fordelaktig utførelsesform bæres knivinnretningen i hulformområdet eller bak hulformen, sett i rørstreng-ens bevegelsesretning, av en forlengelse av ekstruderingsdysens kjerne.

Forhøyningenes form kan være forskjelligartet. Således kan disse f.eks. i prinsippet ha formen av halvkuler, kjeg-ler eller sylindere, eller sylindere med halvkuleformet eller kjegleformet kortside. Ved den foretrukne form har forhøyel-sene dog tilnærmet sylindrisk eller sirkulært, sylindrisk tverrsnitt som smalner noe av mot de fortrinnsvis plane kort-flater. Dermed sikres at forhøyningene lett kan trekkes ut av fremspringene som opprettes i kunststoffrøret. På den annen side forløper fremspringets vegg i det område hvor den påvirkes av knivanordningen 1 det minste tilnærmet perpendikulært mot skjæreretningen, hvilket hindrer at kniven glir av fremspringets vegg.

Ved innretningen ifølge oppfinnelsen må det, når knivanordningen er anordnet i hulformen, sørges for at forhøy-ningene som på hulformens innside rager frem fra formmatrisene er trukket i det minste så langt tilbake fra rørveggen at knivanordningens skjæreegger går fri, senest når de hule fremspring som dannes i rørveggen av disse forhøyninger når knivanordningen. Det er flere veier å gå for å nå dette mål. Således kan forhøyningene f.eks. ha fommen av stifter, som er leiret i formverktøyene og med sin bakre ende rager frem av formmatrisene og står under påvirkning av fjærer som er anordnet i formmatrisene og er bestrebet på å presse stiftene innad, mot et anslag som begrenser stiftenes innskyvningsdybde. De bakre ender av stiftene kan da samvirke med spesielle kammer, mot hvilke de støter like foran knivanordningen. Kammene vil da føre stiftene radialt utad, i det minste inntil knivanordningen er passert.

En annen mulighet består i at formmatrisene etter å ha passert hulformområdet føres svakt divergerende over en strekning hvor deres indre ribber i det minste vidtgående går ut av inngrep med kunststoffrørets ytre ribber og forhøy-ningene i det minste delvis trer ut av kunststoffrørets fremspring, og at knivinnretningen er anordnet i området for den divergerende matriseføring, hvor hulformen således delvis er åpnet. Fortrinnsvis blir matrisene herved også ført innbyrdes parallelt i området for den divergerende føring. Slike paral- lellføringer er kjent, f.eks. fra søkerens tyske patentskrift nr. 1.303.583 eller US patentskrift nr. 3.243.850.

For å sikre at forlengelsen som bærer knivinnretningen, til tross for elastisk deformering fører sistnevnte nøyaktig konsentrisk, kan man foran knivanordningen, på dysekjernens forlengelse anordne et føringslegeme, på hvilket de ennå ikke avskårne fremspring glir. Derved vil ringkniven hol-des pålitelig og nøyaktig midt i kunststoffrøret. Dette førings-legeme kan med fordel være forsynt med aksiale spor, hvor fremspringene passer inn, hvorved ribbene som gjenstår mellom spore-ne ender nær innsiden av bølgedalene som danner rørets indre tverrsnitt. Derved kan føringslegemet samtidig virke som tetningsstempel, ved hjelp av hvilket det kan opprettholdes et overtrykk mellom stemplet og ekstruderåpningen. Fortrinnsvis er føringslegemets sporforsynte del derved minst like lang som av-standen mellom to aksialt etter hverandre følgende fremspring.

Til sikring av nøyaktig innføring av forhøyelsene i de aksiale spor, løper de aksiale spor ut i føringsspor som utvides til begge sider i den ende som vender mot toevegelsesret-ningen.

Skjønt føringslegemet med fordel kan benyttes som tetningsstempel til opprettholdelse av overtrykk i røret i tilslutning til ekstruderen, kan det også anordnes et separat tetningsstempel med de aksiale spor foran knivanordningen. Eventuelt kan et slikt tetningsstempel utformes selvregulerbart ved hjelp av de utvidede føringsspor.

En annen mulighet til avtetning av rørets indre i rørets bevegelsesretning foran knivinnretningen består i at tetningsstemplet i det minste i omkretsen består av et lett sara-mentrykkbart materiale, slik at fremspringene ved rørets frem-ma tningsbevegelse trer inn i materialet og kan passere gjennom dette parallelt med akseretningen. Et slikt tetningsstempel kan f.eks. bestå av et bustlignende materiale. Det kan også benyttes en lett ettergivende filtring eller en ring av skiver av ettergivende materiale som er pakket i omkretsretning eller aksialretning.

En annen innretning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at man anordner en separat kutteinnretning uavhengig av verktøyet til fremstilling av kunststoffrøret med de innadragende forhøyninger. For dette formål kan man f.eks., som vist i fig. 3 i søkerens tyske Offenlegungschrift nr.1.778.094 eller i US patentskrift

nr. 3.635.111 anordne en krummet dor i kunststoffrørets indre, som på den der likeledes viste måte er båret av ruller, som dog tillater at et korrugert kunststoffrør løper over doren mellom dem. Doren er fortrinnsvis krummet i S- eller Z-form med rett midtparti og bæres av to par innbyrdes motstående ruller, hvorved en av de to rullene i hvert par til enhver tid ligger i en av de to krumningene. For eksempel midt på doren kan det så anordnes en kutteinnretning av ovenfor omtalte type. Mellom den ende av doren, på hvilken det korrugerte rør løper opp og kutteinnretningen er dordiameteren fortrinnsvis så liten at forhøyningene som er fremkalt i rørets indre, kan gli på den. De ovenfor omtalte aksialspor kan også være tilsvarende utformet i denne del av doren. Bak kutteinnretningen bør dorens diameter være tilnærmet lik defc korrugerte rørets indre diameter, idet fremspringene der jo er kuttet bort.

I prinsippet kan kutteinnretningen i det indre av et rør også være båret av elektromagnetiske krefter, som likeledes omtalt i tysk Offenlegungschrift nr. 1.778.094 eller US patentskrift nr.3.635.111 under henvisning til figurene 15-17.

Ved en foretrukket utførelsesform omfatter knivinnretningen en ringformet kniv med en egg som vender mot kunststoffrørets fremmatningsretning. Den ringformede kniven kan sitte drevet på en aksel som strekker seg gjennom eks-truderens dyse, hvilket begunstiger kuttingen. Ofte er det dog tilstrekkelig å anordne den ringformede kniven stasjonært.

Den ringformede kniven lar seg lett tilpasse mindre forand-ringer av det bevegede kunststoffrørets indre diameter, hvis man forsyner den med et flertall slisser og gjør diameteren regulerbar med en utspilings-konusretning.

Ved en foretrukket utførelsesform er den ringformede kniv dannet av en hul sylinder, som er forskyybart lagret på dysekjernens forlengelse, hvesset i den ende som vender mot ekstruderen og fra denne ende av er forsynt med flere, ikke gjennomgående aksialslisser.

Selvsagt bør den ringformede knivens dreiestilling være valgt slik at de indre fremspring som fremstilles i kunststoffrøret under innretningens drift, ikke løper mot slissene, men mot den ringformede knivens eggpartier mellom to slisser.

Fortrinnsvis utfyller den ringformede kniven i det minste delvis det frie tverrsnitt av det korrugerte kunststoff-røret etter&t fremspringene er kuttet. Dette er særlig fordelaktig, når det er anordnet en innretning til innføring av en trykkgass, fortrinnsvis trykkluft, i kunststoffrørets indre mellom ekstruderdysen og den ringformede kniven. Her kan således selve den ringformede kniven erstatte ovenfor omtalte tetningsstempel.

Ved tilstrekkelig nøyaktig dreieorlentering og for-deling av fremspringene i det korrugerte rørets indre, ikke over hele omkretsen, men f.eks. bare over fire eller seks rekker som forløper i aksialretning, kan den ringformede kniven naturligvis ha forholdsvis brede slisser, hvis knivens dreiestilling sikres. I prinsippet er det også mulig å erstatte den ringformede kniven av flere knivsegmenter, som er anordnet tilsvarende fordelt over omkretsen, aksialt i avstand bak hverandre og overlappende over omkretsen. Det foretrekkes dog en ringformet knivanordning. Selv om hele bredden av de en-kelte ringknivsegmenter ikke utnyttes der, kan ettersliping utsettes, idet den ringformede kniven fra tid til annen dreies over en tilsvarende vinkel.

Som nevnt ovenfor, er den ringformede kniven fortrinnsvis stasjonært anordnet. Derved blir det apparative oppbud for knivinnretningen forholdsvis beskjedent. Ved en stasjonær knivinnretning vil dog kuttehastigheten, som i dette tilfelle bestemmes av formmatrisenes bevegelseshastighet, være lav. Dette kan være uheldig, fordi lav kuttehastighet kan føre til materialtilstopping i formverktøyet. Den minste kuttehastighet som av denne grunn ikke må underskrides, er dog spesielt avhengig av rørdiameteren og av rørets og de hule fremspringenes veggtykkelse, samt av rørmaterialets egenskaper og materialets tilstand, f.eks. materialets temperatur. På grunnlag av forsøk kan man anta at en minste kuttehastighet på ca. 20 m/min. generelt ikke bør underskrides.

Det er derfor ofte ønskelig å sørge for større kuttehastighet enn bevegelseshastighet av formmatrisene. I prinsippet har man den mulighet at knivinnretningens egger beveges i motsatt retning av rørets bevegelsesretning for kutting. Knivanordningen kan f .eks. utføre en frem- <3g til-bakegåande bevegelse, hvorved kuttet til enhver tid skjer i den bevegelsesdel for knlvinnretningen som går mot rørets bevegelsesretning. Særlig ved store rørdiametere kan knlvinnretningen også bestå av flere kuttehjul, hver tilordnet en aksial rekke av fremspring, hvilke hjul er drevet roterende om en akse som forløper på tvers av røraksen i avstand fra denne.

En enklere løsning til økning av kuttehastlgheten er dog at knlvinnretningen drives roterende om en akse som for-løper parallelt med røraksen. Som nevnt ovenfor, kan den ringformede kniv, f.eks. utføres roterende på denne måte, hvorved kniveggen danner en kontinuerlig sirkel.

For høye kuttehastigheter som gir et glattere kutt, er spesielt knivtinnretninger egnet, hvor kniven i det minste i området for fremspringene som skal kuttes av danner radialt forløpende kutteegger. En slik knivinnretning virker på lignende måte som en endefres. Eventuelt kan kutteeggene derved være anordnet på skrå mot radialretningen.

Knlvinnretningen kan således utformes som bærehjul med fast anordnede kniver. Derved kan knivene eventuelt være regulerbart anordnet på bærehjulet, slik at det er mulig å re-gulere dem på et ønsket tidspunkt. Regulerbarhet av knivene er også fordelaktig ved igangsetting av rørproduksjonen. Det gir mulighet for å innstille knlvinnretningen på den nominelle diameter først etter at forreste rørstrengende har passert innretningen og den etterfølgende strengdel sitter tett mot formens indre diameter.

En annen mulighet for å oppnå dette ved en knivanordning med drivanordning med høyt turtall består i at knivene anbringes på bærehjulet på en slik måte at de under sentrifugal-kraft kan beveges til kuttestilling, slik at de først ved et bestemt turtall inntar den radiale endestilling som er nødven-dig for kuttet. Knivene kan f.eks. utføres som plater som er forskyvbare på bærehjulet og som under sentrifugalkraften forskyves radialt utad frem til et anslag som bestemmer deres endestilling. Fortrinnsvis hengsles knivene dog svingbart på bærehjulet, idet dette er enklere. Særlig når knivene er hengslet på bærehjulet, slik at de er svingbare om en akse perpendikulært på røraksen, kan de vike fra sin arbeidsstilling ved for stor motstand.

Knivene påvirkes fortrinnsvis av en fjær som beveger dem ut av kuttestilling ved et turtall som er lavere enn kutteturtallet. Ved et horisontalt forløp av formen kan man derved ved stillstand av knlvinnretningen unngå at den eller de nedre kniver under påvirkning av tyngdekraften beveger seg i sin radialt utsvingte eller utskjøvne arbeidsstilling.

En enkel drivanordnlng med høyt turtall som egner seg for knlvinnretningen er en turbin, især en luftturbin, idet man ved en slik drivanordnlng kan oppnå tilstrekkelig høye turtall, f.eks. ca. 40.000 omdr./roin. ved en ringe konstruksjonshøyde og forholdsvis lav vekt og med en effekt på 0,6 hk ved 6 ato. Egnede luftturbiner for oppfinnelsen er f.eks. handelsført av Otto Suhner GmbH, Såckingen, Baden, Tyskland under betegnelsen LSB/40/C, kalt luftmotor.

Også en drevet, roterende knivinnretning kan anordnes i området for hulformen som dannes av formmatrisene som løper ved siden av hverandre uten innbyrdes avstand, f.eks. i området for den ovenfor omtalte, divergerende matriseføring. I dette område for den divergerende matriseføring er røret dog ikke lenger avstøttet utenfra, slik at det kan fremkalles betydelige svingninger av den roterende knivinnretning. Derfor foretrekkes ved en roterende knivinnretning at denne i rørets bevegelsesretning sett, anordnes bak hulformen og innenfor en stasjonær føringshylse, som avstøtter den ytre omkrets av det uttredende røret. Denne føringshylse kan f.eks. anordnes på en tilsvarende arm på verktøyholderen bak formgivningsverktøyet.

Også ved en roterende knivinnretning er det fordelaktig å anordne et føringslegeme foran knlvinnretningen, på forlengelsen som bæres av ekstruderdysens kjerne, hvorved fremspringene glir på føringslegemet og derved sentrerer knlvinnretningen. Ved en knivinnretning som er anordnet bak hulformen i den stasjonære føringshylse, rager føringslegemet fortrinnsvis helt inn i føringshylsen.

Hvis forhøyningene til dannelse av fremspringene som skal kuttes av, som omtalt ovenfor, består av stifter som er forskyvbart lagret i formverktøyene og trekkes tilbake ved hjelp av tilsvarende kammer, kan det også anordnes en roterende knivinnretning innenfor den lukkede hulform, uten at det opp-trer for sterke radialsvingninger, fordi røret og knlvinnretningen i dette tilfelle er avstøttet av formmatrisene som omgir de sistnevnte deler.

I det følgende skal noen foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til de skjematiske tegningene, hvor

fig. 1 viser de deler som er vesentlige for;'oppfinnelsen av en innretning ifølge oppfinnelsen til fremstilling av et perforert drensrør med en ringformet knivinnretning,

fig. 2 delvis i aksialsnitt, i større og tilnærmet naturlig målestokk viser en utførelsesform av den ringformede knivinnretning, samt anordningen av forhøyelsene på matrisenes innside,

fig. 3 viser en annen utførelsesform med roterende

knivinnretning, og

fig. 4 viser den roterende knivinnretning ifølge

fig. 3 i meget større målestokk og delvis i aksialsnitt.

De deler som er uvesentlige for oppfinnelsen og/eller kjent, er gjengitt sterkt skjematisert i tegningen henholdsvis utelatt. I fig. 1 ses til venstre enden av ekstruderdysen 1, som rager inn i hulformen som dannes av to sammenførte, roterende matrisehalvdeler 3, 0g 4.

Hulformen er dannet på vanlig måte og vil således ikke bli nærmere omtalt. Fra ekstruderdysens 1 kjerne rager en forlengelse 5 frem, som bak et føringsstempel 6 bærer den ringformede kniv 7, som bare er skjematisk antydet i fig. 1 og tgie-ner til kutting av de innadrettede fremspring 8 i det fremstilte røret.

I den lukkede hulform, dvs. i området hvor matrisene av de to matrisedeler 3 og 4 løper uten innbyrdes avstand ved siden av hverandre med kortsidene i anlegg mot hverandre, presses kunststoffrøret 9 som trer ut av ekstruderdysen 1 og fortsatt er termoplastisk deformerbart, mot de tilsvarende riflede inner-flater av matrisene 3 og 4 ved hjelp av et innvendig overtrykk. Overtrykket fremkalles, idet trykkluft f«eks. tilføres gjennom ekstruderdysens kjerne og forlengelsen 5 og trer ut av tilsvarende boringer i forlengelsen 5. Føringsstemplet 6 og den ringformede kniv 7 danner tilstrekkelig tetning til opprettholdelse av det nødvendige overtrykk i hulformen.

Som skjematisk vist i fig. 2, bærer matrisedelenes

3 og 4 segmenter stifter 10, som utgjør forhøyningene til dannelse av fremspringene i det termoplastiske, korrugerte rør. For at stiftene, når de når frem til den ringformede kniven 7 ikke skal kunne kollidere med kniven 7, føres matrisesegmentene 3 og 4 lett konvergerende fra hverandre like foran den ringformede kniven 7. De vil derved dog bibeholde sin parallelle stilling, dvs. kortsiden av matrisesegmentene 3 og 4, som står perpendikulært på tegningens plan, og er i anlegg mot hverandre uten innbyrdes avstand i hulformområdet, føres i avstand fra hverandre, men svinges ikke bort. Dette er i fig. 2 il-lustrert for matrisesegments 3' vedkommende. B«rtsvingning skjer først langt senere i området for tilbakeføringskammene 15 som er skjematisk antydet i fig. 1. Ved at motstående matrise, segmenter 3<*>og 4' førest fra hverandre, vil stiftene 10 gå ut av inngrep med det fremstilte kunststoffrør, som vist i fig.2, slik at den ringformede kniv 7 kan kutte av de innvendige fremspring 11 i kunststoffrøret 9. Anordningene må selvsagt kjøles så meget-'på kjent måte at kunststof f røret er tilstrekkelig stivnet i området hvor den ringformede kniv 7 befinner seg.

Føringsstemplet 6, på hvilket de innvendige fremspring i kunststoffrøret fortsatt glir og dermed sentrerer stemplet og den ringformede kniven 7, og kniven 7 kan i prak-sis forenes til en konstruktiv enhet, som bæres av forlengelsen 5 av dysens kjerne.

Fig. 2 viser den ringformede kniven 7 med tilhørende føringsstempel 6 på et slikt sted av forlengelsen 5 hvor halvmatrisesegmentene 3' av de to halvmatrisesegmenter 3 og 3 *,

som er vist i fig. 2 og som sammen med det ferdig korrugerte

kunststoffrør 9 i fig. 2 beveges forbi stemplet 6 og den ringformede kniven 7 mot høyre, på grunn av den divergerende før-ing etter hulformens ende allerede er beveget så langt fra kunststoffrøret at stiftene 10 som tjener til fremstilling av fremspringene og er leiret i matrisene,allerede er kommet ut av inngrep med rørveggen 9.

Føringsstemplet 6 er i den ende som vender mot ekstruderdysen 1 konisk avsmalnende ved 16, slik at kunststoff-røret som kontinuerlig beveger seg forbi stemplet, lett kan gli opp på det. I ett stykke med stemplet 6 er det utformet ehutvidelseskonus 17 for den ringformede kniven 7. Begge deler, utvidelséskonusen 17 og stemplet 6 har en aksialboring ved hjelp av hvilken de er aksialt forskyvbare på en stål-stang som danner forlengelsen 5. Til sikring mot dreining kan stemplet 6 f.eks. gripe inn i et lite, langsgående spor i forlengelsen 5 med en stift. Sikring av den ringformede kniven 7 mot dreining på utvidelséskonusen er som regel ikke nødvendig på grunn av knivens faste anlegg mot konusen 17. Utvidelséskonusen 17 smalner av fra det tykkeste sted, som vist i tegningen, mot den ende som vender bort fra ekstruderdysen. Den ringformede kniven 7 er skjøvet over den konisk avsmalnende flate av konusen 17. Kniven har formen av en sylinder med bunn i den ene siden, i hvilken bunn det foreligger en så stor åp-ning at bærehylsen 18, som med en aksialboring likeledes er aksialt forskyvbar på den stangformede forlengelse 5, kan passere, som vist i tegningen. Bærehylsen 18 er med sin venstre ende (fig. 2) skrudd helt inn i en tilsvarende gjengeboring 19, som strekker seg fra høyre inn i konusen 17. Den ringformede kniven 17 er således dels ført på den konisk avsmalnende overflate av konusen 17 og dels på bærehylsen 18. Den ringformede kniven 7 er sylindrisk utformet over en strekning som i det minste svarer til en bølgelengde av rørveggens korruger-ing, som likeledes vist i tegningen. Diameteren av den sylindriske ytterflate av den ringformede kniv 7 er noe mindre enn minste forventede indre diameter av det kunststoffdrensrør 9 som skal fremstilles etter at de innadragende fremspring 11 er skåret av i røret. På denne måte vil den ringformede kniven 7 av- tette rommet til venstre for kniven 7 tilstrekkelig til at det oppstår et overtrykk i dette rom, slik at rørveggen presses innenfra mot hulformen. Som vist i tegningen er den ringformede kniven 7 i sin venstre ende forsynt med en skarp kutteegg 25, som dannes idet den sylindriske ytterflate og den koniske innerflate løper sammen i spiss vinkel (f.eks. 10° til 20°). Fra eggen 25 er den ringformede kniven i det viste utførelseseksempel aksialt oppslisset fire ganger, fordelt over omkretsen. Slissenes lengde svarer til ca. 1/3

av hele knivens lengde.

Av tegningen fremgår at venstre ende av den ringformede kniven utvides til fIninnstilling, når kniven 7 forskyves mot venstre på konusen 17. Til gjennomføring av denne bevegelse sitter ytterligere en skyvehylse 22 på bærehylsen 18.Hylsen 22 strekker seg, likesom bærehylsen 18 over en slik lengde at ytterste høyre ende av bærehylsen og skyvehylsen er tilgjengelige fra høyre i fig. 1 når stemplet 6 er skjøvet helt til dysen 1 på forlengelsen 5. Høyre ende av bærehylsen 18 er forsynt med gjenger. På disse gjenger er det skrudd fast en reguleringsmutter 23, ved hjelp av hvilken den ringformede kniven via hylsen 22 kan beveges mot venstre overfor bærehylsen 18. Denne bevegelse skjer mot trykket fra tallerkenfjærpak-ken 27, som befinner seg mellom høyre kortside av konusen 17 og bunnen av det ringformede knivlegemet. På denne måte kan en nøyaktig diameter av knivens 7 egg 25 innstilles ved tilsvarende dreining av mutteren 25. For sterk forskyvning av stemplet 6 og den ringformede kniven 7 mot høyre hindres av den avtagbare anslagsmutteren 26 på enden av forlengelses-stangen 5. I området for slissene 20 sitter en f jaer r ing 21 i et spor på den ringformede knivens omkrets. Fjærringen 21 skal presse sammen den ringformede knivens egg under igangsetting, når reguleringsmutteren 23 er løsnet.

Under drift trer kunststoffrøret ut av ekstnider-dysen 1. Samtidig føres trykkluft gjennom forlengelsens 5 be-gynnelse og tilsvarende radiale hull i forlengelsen 5 inn i rommet innenfor det ekstruderte kunststoffrør, mellom stemplet 6 og enden av ekstruderdysen 1. Denne trykkluft presser det fortsatt termoplastisk myke kunststoffrør innenfra mot hulformen av halvmatrisene 3 og 4, som beveges med tilsvarende hastighet. Derved vil stiftene 10 presses inn i det termoplastiske rør og fremkalle innadrettede fremspring 11

i røret. Når føringsstemplet 6 er nådd, forskyves halvmatrisene 3 og 4 noe utad, parallelt med hverandre, slik at deres baner, som hittil forløp innbyrdes parallelt, nå di-vergerer lett. Derved vil stiftene 10 tre ut av rørets indre fremspring 11. Når fremspringene 11 har nådd den ringformede knivens egg 25, må stiftene 10 ikke være trukket helt tilbake fra selve røret. De må imidlertid være trukket så langt ut av de indre fremspring 11 at de ikke rager innad forbi eggen 25. Disse fremspring 11 beveger seg nå mot den ringformede knivens egg 25 og kuttes av. De faller i den uthulte hals 28 mellom konusen 17 og føringsstemplet 6 og ned i det nedre område av røret, som vanligvis forløper horisontalt i denne strekning.

Etter at anslagsmutteren 26 er passert, blir røret pvér egnede omstyringsorganer, som f.eks. ruller, ført et stykke ned og deretter opp igjen, til en oppviklingsinnretning. På denne måte vil de avskårne fremspring 11 samles i den nederste rørsløyfe. Den nedad og den oppad bevegede del av rørsløyfen kan også til stadighet rystes, slik at de avskårne fremspring med sikkerhet ikke blir viklet opp sammen med røret. Når en forrådsspole er fylt med rør, og den kontinuerlig produserte kunststoffstreng må kuttes slik at en ny spole kan set-tes på, skjer kuttingen med fordel i det nedadbevegede løp av den nedhengende rørsløyfe, slik at siste ende av rørløpet som vikles opp på spolen, inneholder alle kuttede fremspring, som lett kan rystes ut.

Forutsetningen for slik fjernelse av de avkuttede fremspring er naturligvis at fremspringene har plass i bølge-dalene som i rørets indre glir forbi den ringformede kniven. Ved de dimensjoner som kommer på tale for drensrør er dette alltid tilfelle.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 2 er den ringformede kniven 7 sammen med føringsstemplet 6 forskyvbart på den stangformede forlengelse 5, slik at føringsstemplet ved igangsetting kan forskyves nær opp til ekstruderdysen 1 for her raskt å danne støttetrykk for det ekstruderte rør. Under den videre igangsetting vil føringsstemplet 6 og den ringformede kniven 7 bevege seg bort fra ekstruderdysen 1, inntil bærehylsen 18 slår mot anslagsmutteren 26 i enden av forlengelsen 5. Under denne bevegelse må den ringformede kniven 7 således passere gjennom den del av hulformen, hvor stiftene 10 rager over den ytre omkrets av knivens 7 sylindriske del inn i formen. For at stifter som støter mot den ringformede kniven 7 her ikke skal brekke eller bøyes, kan stiftene 10, som skjematisk antydet i fig. 2, i halvmatrisesegmentene 3,4 være avstøttet radialt utad forskyvbart mot kraften av en fjær, slik at stiftene som til å begynne med støter mot den ringformede knivens 7 yttermantel, kan vike radialt tilbake.

Føringsstemplet 6 og utvidelséskonusen 17 for den ringformede kniven 7 kan også være todelt for at man skal unngå de ovenfor antydede vanskeligheter ved igangsettingen. Ved igangsetting vil da bare stemplet 6 forskyves på forlengelses-stangen 5 mot ekstruderen, mens ringknivinnretningen forblir i sin endestilling som vist i fig. 2. Konusen 17 vil da danne høyre endeanslag for føringsstemplet 6. En tredje mulighet består i at den ringformede kniven 7 gjøres så sterkt regulerbar i diameteren, at de indre ender av stiftene 10 ved radialt sammenkjørt kniv ikke vil støte mot knivens omkrets. Den ringformede kniven 7 kan da. i sammenkjørt stilling, sammen med før-ingsstemplet 6 forskyves mot ekstruderdysen 1 til å begynne med, men må senere, når den har nådd sin kuttestilling, igjen utvides til kuttediameter før den kan tre i funksjon.

Ved de to sistnevnte uutførelsesmulighetene kan den ringformede kniven ialfall til å begynne med ikke fullt ut overta sine tetningsoppgaver. Hvis føringsstemplets 6 tetnings-virkning ikke strekker til for starten, kan dette forstørres i diameter til omtrent rørets nominelle diameter og forsynes med aksiale spor, gjennom hvilke fremspringene 11 henholdsvis stiftene kan passere.

I fig. 3 og 4 er det vist en annen utførelsesform med en knivanordning som roterer med høyt turtall. Til venstre i fig. 3 ses ekstruderhodet med ekstruderdysen 1, hvor forlengelsen er skrudd inn på kortsiden i kjernen 29* I høyre ende av forlengelsen 5 er denne koaksialt påskrudd et utven-dig sylindrisk hus 30, hvor det er opptatt en luftturbin 31. Huset 30 er todelt og består av en bunndel 33 som er skrudd fast på forlengelsen 5 og en hettedel 32, som er koaksialt fastskrudd på den åpne ende av bunndelen 33 som vender bort fra forlengelsen 5. Hettedelen 32 er på kortsiden forsynt

med en boring, slik at det dannes en indre flens 34. Luft-turbinen 31 er fastklemt i huset 30 mfellom en tilsvarende ringflens i bunndelen 33 og den indre flens 34, som er i anlegg mot en skulder av turbinen 31. På kortsiden rager turbinens 31 drivaksel 35 utad, forbi flensen 34 og bærer den roterende knivanordningen 36. For trykklufttilførsel til turbinen 31 er forlengelsen 5 gjennomboret over hele sin lengde og med sin frie ende koblet til turbinens 31 tilfør-selsstuss. Boringen i forlengelsen 5 fortsetter i ekstruderdysens kjerne 29 i en kanal 37, som kommuniserer med en til-førselsstuss 38, som er ført ut til siden fra ekstruderhodet.

Som tydeligere vist i fig. 4, omfatter knlvinnretningen 35 et bærehjul 39, som sitter på luftturbinens 31 drivaksel 35. Bærehjulet 39 er f.eks. forsynt med fire radiale slisser 40, hvor hver sin kuttekniy 41 er noe svingbart anordnet om en akse som forløper på tvers av dreieaksen og i noen avstand fra denne. Under sentrifugalkraftens påvirkning vil knivene 41 svinges utad, slik at eggene 42 forløper radialt på den side som forløper mot rørets 9 bevegelsesretning. Sammen med den ved utsvingt kniv 41 radialt ytre kortside av kniven 41, danner eggen 42 en spiss vinkel og er aksialt skråslipt(hinterschliffen). Den kniv 41<*>som til enhver tid ligger øverst i fig. 3 og 4, er vist i den radialt innsvingte stilling, som den inntar når knlvinnretningen står stille eller ikke roterer med tilstrekkelig hastighet.

Når knivene 41 er utsvingt som følge av sentrifugalkraften, som vist i nedre halvdel av fig. 3.og 4, vil de radialt ytre ender av eggene 42 beskrive sirkler med en diameter som i det vesentlige svarer til indre diameter av røret 9 etter at fremspringene 11 er kuttet. Derved vil fremspringene 11, som passerer knivene 41 bli kuttet av. Som følge av knivinnretningens høye turtall i forhold til rørets fremmatningshastighet, vil det etter kutting av fremspringene 11 oppstå en glatt hullkant for de dannede vann-innløpshullene i rørets bølgedaler. Turbinens og dermed knivinnretningens turtall ligger fortrinnsvis i området på noen 10.000 omdr./min., f.eks. på 40.000 omdr./min. Luften fra turbinen trer inn i det produserte rør.

Den roterende knivinnretning ifølge fig. 3 og 4 er fortrinnsvis anordnet aksialt utenfor hulformen som ikke er vist i disse figurer. Som det vil fremgå av fig. 3 og 4 er knlvinnretningen og det bevegede rør omgitt av en førings-hylse 43/mot hvis indre omkretsflate rørets ytre bølge-topper glir. Hylsen 43 strekker seg forbi huset 30. I det område som rager inn i hylsen 43, danner husets 30 hettedel 32 et føringslegeme 44, på hvilket de ennå ikke avskårne fremspring glir. Føringshylsen 43 er f.eks. fastholdt på

en ikke vist arm, like bak formgivningsverktøyet på tilhør-ende verktøystativ. Ved hjelp av føringshylsen 43 som av-støtter røret utenfra, unngår man for store radiale svingninger som følge av den roterende turbinen og knlvinnretningen. Ved hjelp av føringslegemet 44 og røret 9 vil knlvinnretningen dessuten bli sentrert på føringshylsen 43. Føringslegemet 44 er konisk skrådd på den side som vender mot rørets bevegelsesretning, slik at fremspringene kan gli greit på føringslegemets 44 ytterflate. På lignende måte er føringshylsen 43 innvendig avrundet, slik at røret kan gli lett inn, på den side som vender mot ekstruderen.

Som vist i fig. 3, er det på forlengelsen 5 på den side som vender mot ekstrudermunningen 1<*>anordnet et glidbart stempel 6 som allerede er omtalt i forbindelse med første utførelsesform. På den side av føringslegemet 6 som vender mot knlvinnretningen, er det utformet et sylindrisk fremspring 45 med noe mindre diameter enn føringslegemet' ? 6 og med et påskrudd tetningsstempel 46. Tetningsstemplet 46 sikrer at overtrykket som dannes for at det fortsatt myke rør skal presses mot matrisenes riflede innsider, blir opp-rettholdt mellom føringslegemet 6 og ekstrudermunningen 1 til tross for de innadragende fremspringene. For dette formål er tetningsstemplet 46 i det viste utførelseseksempel dannet av et fleksibelt materiale og rager radialt ut over fremspringene, frem til innsiden av rørets bølgedaler (sett utenfra). Som følge av tetningsstemplets 46 ettergivende materiale kan de passerende fremspring passere aksialt gjennom stemplet under deformering av stemplets omkretsområde. Som materiale for stemplet 46 vil f.eks. filt eller et bustmatcriale med tettpakket, myk bust være egnet.

Alternativt kan også føringslegemet 6, som omtalt ovenfor, være forsynt med aksiale spor, uttatt i fremspringenes bredde og kontinuerlig utvidet mot ekstrudermunningen 1, slik at føringslegemet som følge av fremspringene som trer inn i de aksiale spor blir automatisk innstilt 1 den korrekte dreiestilling.

I utførelsesformen ifølge fig.. 3 trer luften som danner overtrykket ut på ekstrudermunningens 1 kortside gjennom en kanal 47, som forløper parallelt ved siden av kanalen 37 gjennom ekstruderkjernen. Til kanalen 47 føres trykk-luften fra en andre tilførselsstuss 48 som likeledes er ført ut på siden av ekstruderhodet.

Mellom tetningsstemplet 46 og husets 30 hettedel 33 er det også skjøvet en avstandshylse 49 på forlengelsen 5.

Avstandshylsen 49 har omtrent samme diameter som huset 30 og danner et anslag for det forskyvbare føringslegemet 6 og tetningsstemplet 46 med sin lukkede kortside som vender mot ekstruderdysen 1.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av drensrør av kunststoff, hvor drensrørveggen forløper korrugert, sett i lengdesnitt og hvor vanninnløpsåpningene befinner seg i bøl-gedalene, hvorved røret ekstruderes kontinuerlig og i fortsatt plastisk tilstand korrugeres i en formgivningssone ved hjelp av trykkdifferanse mellom rørets indre og ytre rom og forsynes med hule fremspring som kuttes opp på de steder hvor det skal dannes vanninnløpsåpninger, karakterisert ved at fremspringene hvelves inn mot rørets indre og kuttes av fra rørets innside.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremspringene hvelves skålformet.

3. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1 eller 2, med en ekstruder for fremstilling av en termoplastisk deformerbar rørstreng, et form-verktøy, anordnet bak ekstruderen og bestående av flere rekker av roterende halvmatriser, som beveges avstandsfritt ved siden av hverandre i området som følger etter ekstruderings-dysen og således danner hulformen, hvis innerflate har i omkretsretning forløpende ribber, en innretning til fremstilling av en trykkdifferanse mellom innsiden og utsiden av rør-strengen som befinner seg i hulformen, slik at rørstrengen presses mot hulformens innerflate, med ujevnheter på ribberyggene for dannelse av fremspringene og en innretning til kutting av fremspringene, karakterisert ved at ujevnhetene er forhøyelser og at det som innretning til kutting av fremspringene benyttes en knivinnretning, hvor røret passerer på utsiden, ført av en tilsvarende fremmat-ningsinnretning.

4. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at knlvinnretningen (7, 36) bæres av en forlengelse (5) av ekstruderdysens (1) kjerne (5).

5. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at forhøyningene smalner av mot kortsidene.

6. Innretning som angitt i et av kravene 3-5, karakterisert ved at halvmatrisene etter å ha passert hulformsonen føres svakt divergerende over en strekning , hvor deres indre ribber i det minste vidtgående går ut av inngrep med kunststoffrørets ytre ribber og hvor forhøyel-sene i det minste delvis trer ut av fremspringene i kunststof f røret, og at knlvinnretningen er anordnet i området for den divergerende matriseføring.

7. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved at halvmatrisene er ført innbyrdes parallelt i området for den divergerende fø ring.

8. Innretning som angitt i et av kravene 4-7, karakterisert ved at det foinfåft knlvinnretningen (7, 36) på forlengelsen (5) av dysekjernen sitter et førings-legeme (6, 44), på hvilket fremspringene (11) glir og derved sentrerer knlvinnretningen.

9. Innretning som angitt i et av kravene 3-8, karakterisert ved at knlvinnretningen omfatter en ringformet kniv (7) med en egg (25) som vender mot rørets bevegelsesretning.

10. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ringformede kniv har et antall aksiale slisser (20) og regulerbar eggdiameter ved hjelp av en utspilings-konusinnretning.

11. Innretning som angitt i krav 10, karakterisert ved at den ringformede kniv (7) dannes av en hul sylinder som er forskyvbart lagret på dysekjernens forlengelse (5) .

12. Innretning som angitt i et av kravene 9-11, karakterisert ved at den ringformede kniv (7) i det minste tilnærmet utfyller det korrugerte kunststoffrørets frie tverrsnitt etter at fremspringene er kuttet og at det er anordnet en innretning til innføring av en trykkgass, fortrinnsvis trykkluft, til kunststoffrørets indre mellom ekstruderdysen (1) og den ringformede kniven (7).

13. Innretning som angitt i et av kravene 3-9^ karakterisert ved at knlvinnretningen (36) kan roteres om en akse, som spesielt forløper parallelt med rør-aksen.

14. Innretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at knlvinnretningen (36) som er forsynt med en drivanordnlng (31) med høyt turtall har kniver (41) med egger (42) som i det minste ved roterende knivinnp retning forløper i et radialplan mot røraksen på den side som vender mot rørets bevegelsesretning.

15. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at knévene (41) i yttereaden er skråslipt (hinterschliffen) på tvers av eggene.

16. Innretning som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at knivene (41) er anordnet slik på et bærehjul (39) at de beveges til kuttestilling under innvirkning av sentrifugalkraften.

17. Innretning som angitt i krav 16, karakterisert ved at knivene er svingbart hengslet til bærehjulet.

18. Innretning som angitt i krav 16 eller 17, karakterisert ved at knivene påvirkes av en fjær som ved et turtall under kutteturtallet beveger knivene bort fra kuttestilling.

19. Innretning som angitt i et av kravene 13-181 , karakterisert ved at knlvinnretningen drives av en turbin (31), fortrinnsvis en luftturbin.

20. Innretning som angitt i et av kravene 13-19, karakterisert ved at knlvinnretningen er anordnet bak hulformen i rørets bevegelsesretning, og innenfor en stasjonær føringshylse (43), som omgir røret og hvis indre diameter i det minste og fortrinnsvis svarer til rørets ytre diameter.

21. Innretning som angitt i krav 8 og 20, karakterisert ved at føringslegemet (44) rager aksialt inn i føringshylsen (43).

22. Innretning som angitt i et av kravene 4-18, karakterisert ved at det i rørets bevegelsesret ning foran knlvinnretningen (7, 36) på forlengelsen (5) av ekstruderdysens (1) kjerne er anordnet et tetningsstempel, som i det minste tilnærmet utfyller rørets frie tverrsnitt, i det minste mellom i omkretsretning nærliggende fremspring og radialt innenfor fremspringene.

23. Innretning som angitt i krav 22, karakterisert ved at tetningsstemplet er utført med ettergivende omkrets og er radialt innpressbart av de passerende fremspring.

24. Innretning som angitt i krav 22, karakterisert ved at tetningsstemplet er forsynt med aksiale spor fordelt over omkretsen, gjennom hvilke fremspringene som er anordnet bak hverandre i aksiale rekker, kan passere.

25. Innretning som angitt i krav 24, karakterisert ved at de aksiale spor munner ut i tosidig utvidede føringsspor i den ende som vender mot rørets bevegelsesretning.