NO751119L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av dimetyl-

tereftalat og av mellomprodukter med dimetyltereftalat-fremstillingen.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av dimetyltereftalat (nedenfor betegnet med DMT) og av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen, f.eks. p-toluylsyremetylester (PTE) eller tereftalaldehydsyremetylester (TAE), ved forbedret utnyttelse av de høytkokende tjæreaktige residuer, som fremkommer ved de kjente fremgangsmåter til fremstilling av DMT ved felles oksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester med luft, etterfølgende forestring av de dannede syrer med metanol og etterfølgende oppdeling av forestrings-produktene i betydelige mengder. Disse residuer kunne hittil bare utnyttes industrielt meget utilfredsstillende og ofte blir de for-brent .

DMT kreves som råstoff for syntetiske fibre og folier

i storteknisk målestokk. Mellomprodukter fra DMT-fremstillingen, f.eks. PTE og TAE omdannes i teknikken ved oksydasjon og etterfølg-ende forestring med metanol til DMT. Utvinning av DMT og av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen fra de nevnte mindreverdige kokende tjæreaktige residuer er derfor av høy teknisk interesse.

Fra tysk patent nr. 1.142.858 er det kjent en arbeidsmåte til fremstilling av difenylpolykarboksylsyremetylestere av slike høytkokende tjæreaktige residuer, hvor det for oppfinnelsens formål er nødvendig å nedsette eventuelt foreliggende mer eller mindre høye syretall av disse tungtflyktige tjæreaktige residuer før isolering av de herav utvinnbare difenylpolykarboksylsyreestere ved etterforestring. For denne etterforestring anvendes i henhold til overnevnte patent fortrinnsvis metanol; ved denne utførelsesform oppstår som biprodukt DMT, som adskilles fra det difenylpolykarboksylsyreholdige residuet i henhold til overnevnte patent ved destillering under ned-satt trykk.

For utvinning av DMT fra de tungtflyktige tjæreaktige residuer er den lære som fremgår av tysk patent nr. 1.142.858 ikke spesielt fordelaktig. Ifølge denne forestres i en autoklav ved 250°C med metanol, derved er det nødvendig med en reaksjonstid på flere timer; derved blir de nødvendige reaktorer meget store; av økonomiske grunner er det imidlertid ønskelig med et lite reaktorvolum, spesielt ved trykkreaktorer. Videre er det ifølge denne lære utbyttene av DMT små; det tyske patent nr. 1.142.858 angir for denne arbeidsmåte et utbytte på 19} 5% DMT + isoftalsyredimetylester, ved. anvendelse av et residuparti med et syretall på 80 mg KOH/g. DOS 2.244.662 angir for samme arbeidsmåte et utbytte på 14,8% DMT ved anvendelse av et residuparti med et syretall på 16 mg KOH/g. Syretallet er åpenbart en grad for innholdet av høytkokende tjæreaktig residu av mpnometyl-tereftalat (MMT) og tereftalsyre.

Ifølge DOS 2.244.662 oppnås et høyere utbytte av DMT,

når man gjennomfører metanolbehandlingen av det høytkokende tjæreaktig residuet ikke ved 250°C, men over 250°C, fortrinnsvis ved 270 - 350°C.

Også denne arbeidsmåte har ulemper; riktignok oppnås høyere utbytter av DMT (21%) og av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen ( 5%), imidlertid er man fjernt fra en fullstendig utnyttelse av det tungtflyktige tjæreholdige residuet. Likeledes har arbeidsmåten ifølge DOS 2.244.662 den ulempe at det er nødvendig med noen timers oppholdstid og tilsvarende store reaktorer. Spesielt uheldig er den nødvendighet å arbeide ved reaksjonstemperaturer over 250°C, da reaksjonstemperaturer på mer enn 250°C kan innstilles med de vanlige prisgunstige varmeoverføringsvæsker uten beskadigelse av varmeoverføringsvæsken. Derfor er det for reaksjonstemperaturer over 250°C nødvendig med kostbare spesielle varmeinnretninger.

Ifølge tysk patent nr. 1.192.638 kan det fåes mellomprodukter fra DMT-fremstillingen ved alkalisk hydrolyse av de høyt-kokende tjæreholdige residuer, etterfølgende filtrering, oksydering av filtratet med permanganat, hypoklorid eller luft, surgjøring med mineralsyre og filtrering. Uheldig ved denne arbeidsmåte er at det ikke fåes DMT, men utelukkende mellomprodukter fra DMT-fremstillingen, som må omdannes i DMT ved ytterligere fremgangsmåtetrinn.

De høytkokende tjæreaktige residuer, som fremkommer ved fremstilling av DMT ved felles oksydasjon avp-xylen og p-toluylsyremetylester med luft i nærvær av tungmetallkatalysatorer, forestring av de dannede syrer og destillering av de dannede estere som destil-leringsresiduer, kunne det hittil ikke løses tilfredsstillende teknisk, de ble for en stor del brent. Deres tekniske anvendbarhet blir blant annet påvirket av deres konsistens, for det dreier seg om ved normaltemperatur klebrige, smøreaktige høyviskose produkter som bare er pumpbare ved høyere temperaturer og derfor transporteres dyre oppvarmbare rørledninger eller i dyre oppvarmbare transportbe-holdere samt oppbevares i dyre oppvarmbare tanker.

En oppgave for oppfinnelsen består derfor i frembringelsen av en fremgangsmåte til utvinning av DMT og av mellomproduktet fra DMT-fremstillingen av de nevnte høytkokende tjæreaktige residuer med høy reaksjonshastighet og høyt utbytte av DMT og høyest mulig utbytte av mellomproduktet fra DMT-fremstillingen.

En ytterligere oppgave for oppfinnelsen er ved siden av utvinningen fra DMT-fremstillingen fra de omtalte residuer omdannel-sen av de høyviskose smøreaktige destillasjonsresiduer i slike, som flyter ved høye temperaturer ,~ved normaltemperatur imidlertid kan knuses eller granuleres og deretter oppbevares i sekker og transporteres, som ved normaltemperatur altså er faste, smuldrede, sprø og ikke klebende.

En ytterligere oppgave ved oppfinnelsen består i utvik-ling av en fremgangsmåte til utvinning av DMT og av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen fra de nevnte høytkokende tjæreaktige residuer med høy reaksjonshastighet og høye utbytter av DMT og høyest mulig utbytte av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen ved reaksjonstemperaturer som ikke overstiger 250°C.

Ytterligere oppgaver og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av følgende beskrivelse.

Overnevnte oppgaver løses ifølge oppfinnelsen overraskende, idet man kombinerer en metanolbehandling av det høytkokende tjærer, aktige residuet med en etterfølgende destillering under tilsetning av en bærer.

Såvidt kjent, finnes det ingen litteratur, som omtaler den fordelaktige anvendelse av en destillering under tilsetning av en bærer i tilknytning til en metanolbehandling av de nevnte høyt-kokende tjæreaktige residuer. Riktignok ble finrensning av rått DMT ved hjelp av en bæredampdestillering under tiden omtalt, imidlertid er utgangsstoff og oppgaver derved helt annerledes enn ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved finrensing av rått DMT underkastes et utgangsstoff, som overveiende består av DMT for en bæredampdestillasjon for å øke renhetsgraden; en utbytteøkning ved denne arbeidsmåte er hittil ikke kjent.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen behandles derimot et. komplisert tjæreaktig residu, som bare inneholder litt DMT med metanol og underkastes deretter en destillering under tilsetning av en bærer.

Helt overraskende oppnås herved i forhold til de hittil kjente arbeidsmåter, som omfatter en vakuumdestillering uten bærertilsetning og som er omtalt i tysk patent nr. 1.142.858 og i DOS 2.244.662 , en'økning av utbyttet av DMT og av<1>mellomproduktet fra DMT-fremstillingen. Spesielt overraskende er at denne utbytteøkning ikke f.eks. oppnås ved en høyere fysikalsk virkningsgrad av destilleringen med bærertilsetning, for også ved en destillering uten bærertilsetning, f.eks. i vakuum, kan destilleringen uten vanskelighet føres således at destillasjonsresiduets DMT-innhold likeledes som ved en grundig bærerdestillering utgjør mindre enn 1 vekt%; likevel inneholder destillat fraksjonen fra destilleringen med bærertilsetning mer DMT og mellomprodukt fra DMT-fremstillingen enn destillat fraksjonen fra den uten bærer gjennomførte destillering; det synes som om ved destillering med bærertilsetning undertrykkes ikke nærmere kjente bireaksjoner.

Spesielt overraskende er at destillering under tilsetning av en bærer i et bestemt temperaturområde gir spesielt gode resul-tater og at utbyttet av DMT ved høyere destillasjonstemperaturer igjen avtar. Man overskrider derfor vanligvis ikke under destillasjonen med bærertilsetning en temperatur på 300°C, imidlertid er det å foretrekke en maksimaltemperatur på 250°C, spesielt fordelaktig er en destillasjonstemperatur på maksimalt 220°C, spesielt ved diskontinuerlig destillering.

Lavere temperaturer påvirker utbyttene positivt, imidlertid er det med avtagende temperatur nødvendig med en økende produksjon av bæregass eller bærerdamp. Derfor vil man vanligvis under destillasjon med^bærertilsetning ikke underskride en temperatur på 150°C, imidlertid er det å foretrekke en minimaltemperatur på 170°C. Spesielt egnet er en temperatur på minst 190°C.

Trykket er under destillering med bærertilsetning forså-vidt av betydning, som det ved lavere trykk kreves mindre bærer, mens et høyere trykk er gunstigere for kondensasjonen av destillatet. Vanligvis vil man derfor gjennomføre destillasjonen med bærertilset ning med maksimalt 10 ato, imidlertid er det å foretrekke et trykk på maksimalt 5 ■ato, vanligvis arbeider man over 1 torr, imidlertid er det å foretrekke et trykk på over 45 torr; spesielt egnét.eé trykk:på 1 - 2 ata.

Destillering med bærertilsetning kan gjennomføres såvel chargevis som også kontinuerlig; det er å foretrekke en kontinuerlig arbeidsmåte, idet det er hensiktsmessig med en apparatur, hvori overgangen av DMT-dampen i bæreren aksellereres ved bunner eller andre egnede innretninger.

Den nødvendige bæremengde avhenger av den eventuelle temperatur, .-.■det eventuelle trykk og den anvendte apparatur. Den må velges således at den til avdestillering av DMT nødvendige mengde ikke underskrides. Dertil vil man hensiktsmessig under destillasjonen fra destillasjonssumpen utta prøver, hvis DMT-innhold fastslås analytisk og innstiller bærermengden samt destillasjonsvarig-heten ifølge dette.

DMT kan adskilles fra destilleringen ved bærertilsetning etter kjente metoder. Hensiktsmessig er derved en krystallisasjon i kulden fra et egnet oppløsningsmiddel med etterfølgende filtrering. Hvis metanoldamp anvendes for bærerdestilleringen kan det unngås tilsetning av et ekstra oppløsningsmiddel, fordi metanol er et til-strekkelig oppløsningsmiddel for å krystallisere DMT fra en oppløs-ning. Derfor er metanoldamp spesielt egnet som bærer, imidlertid kan det også anvendes andre damper eller gasser som bærer, f.eks. vanndamp eller den nitrogenrike avluft fra den felles luftoksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester.

Det ved en krystallisasjon og filtrering dannede filtrat inneholder dessuten en liten mengde DMT, tilsvarende dets oppløselig-het ved den for krystallisering anvendte temperatur. Likeledes inneholder det mellomprodukt fra DMT-fremstillingen, f.eks. PTE og TAE som ved oksydasjon og etterfølgende forestring med metanol likeledes kan omdannes i DMT. Det er derfor for den industrielle utnyttelse hensiktsmessig å tilbakeføre den etter adskillelse av krystallisert DMT og oppløsningsmiddel gjenblivende mengde av destillat fra destilleringen med bærestoff til en fremgangsmåte til DMTpTremstilling med felles luftoksydasjon av p-xylen og PTE og etterfølgende forestring av dannede syrer med metanol. Adskillelsen av oppløsningsmidlet etter frafiltrering av krystallisert DMT foregår hensiktsmessig ved destillering.

I motsetning til den lære som fremgår av DOS 2.244.662

er det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke nødvendig for oppnåelse av et høyt DMT-utbytte å gjennomføre metanolbehandlingen av det høytkokende tjæreaktige residuet ved temperaturer over 250°C. Riktignok oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også da overfor de hittil kjente fremgangsmåter høyere utbytter av DMT og av mellomprodukter fra DMT-fremstillingen, når man foretar metanolbehandlingen av det høytkokende tjæreaktige residuet ved reaksjonstemperaturer inntil 350°C. Inntil maksimalt 265°C reaksjonstemperaturer kan det imidlertid anvendes vanlige økonomiske varmeoverførings-væsker, f.eks. "Marlotherm" med innskrenkninger, derfor er det å foretrekke en maksimal reaksjonstemperatur på 265°C. Spesielt fordelaktig er en maksimal reaksjonstemperatur på 250°C, fordi da de nevnte varmeoverføringsvæsker kan anvendes uten begrensning.

Den minimale temperatur for metanolbehandlingen bør ikke ligge under l80°C, fordi ellers vil de nødvendige reaksjonstider bli for lange. Det er å foretrekke en reaksjonstemperatur på minst 200°C, spesielt fordelaktig er en reaksjonstemperatur over 220°C.

Trykket under metanolbehandlingen av det høytkokende tjæreaktige residuet bør av omkostningsgrunner ikke være for høyt, imidlertid blir ved lavere trykk de nødvendige reaksjonstider lengre. Vanligvis arbeider man mellom 0 og 60 ato, å foretrekke er et område mellom 8 og 40 ato, spesielt fordelaktig er et område mellom 16 og 32 ato.

Den hensiktsmessige varighet av metanolbehandlingen av det høytkokdende tjæreaktige residuet er avhengig av de dertil valgte reaksjonstemperaturer og det dertil valgte trykk. De fastslås hensiktsmessig, idet man fra reaktoren under metanolbehandlingen uttar prøver og forfølger økningen av DMT-konsentrasjonen. Vanligvis anvendes reaksjonstider mellom 5 minutter og 5 timer; ennu mere fordelaktig utgjør en reaksjonstid på mindre enn 3 timer;.en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen arbeider ved 220 - 270°C, 16 - 32 ato og 10 - 60 minutters reaksjonstid.

Den ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for metanolbehandling av det høytkokdende tjæreaktige residuet anvendte metanol-mengde kan varieres innen vide grenser. Imidlertid bør den være til-strekkelig for ved den valgte reaksjonstemperatur å innstille det nødvendige reaksjonstrykk. Det er også hensiktsmessig under denne metanolbehandling å fjerne en svak strøm metanoldamp fra reaktoren og stadig å erstatte en ny metanol for derved eventuelt å fjerne dannet reaksjonsvann fra reaktoren.

Metanolbehandlingen av det høytkokende tjæreaktige residuet kan gjennomføres såvel diskontinuerlig som også kontinuerlig. Ved større produksjoner er den kontinuerlige arbeidsmåte spesielt fordelaktig.

Ved kontinuerlig utformning av fremgangsmåten, spesielt av deltrinnet ved bærerdestillasjon kan det oppnås kortere oppholds-tider som er av spesiell betydning for oppnåelse av høyere utbytter.

Metanolbehandlingen av det høytkokdende tjæreaktige residuet krever ingen katalysator, den■lar seg imidlertid også gjennomføre i nærvær av kjente forestrings- og omforestringskataly-såtorer; derved kan det være hensiktsmessig å fjerne disse katalysa-torer før den etterfølgende bærerdestillering.

De ifølge oppfinnelsen utnyttede høytkokende tjæreaktige residuer inneholder normalt alle tungmetaller som ble tilsatt en felles luftoksydasjon av p-xylen og PTE som katalysator. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan-anvendes med fordel, når disse tungmét-aller finner seg ennu i residuene som utnyttes ifølge oppfinnelsen, men kan imidlertid også anvendes spesielt fordelaktig etter at disse tungmetaller fjernet fra disse residuer, eksempelvis ved en egnet ekstraheringsmetode.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres med slike høytkokende tjæreaktige residuer, som stammer fra en fremgangsmåte til fremstilling av DMT ved felles luftoksydasjon av p-xylen og PTE i nærvær av en enhetlig katalysator, f.eks. en koboltforbindelse. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan imidlertid også gjennomføres spesielt fordelaktig med slike høytkokende tjæreaktige residuer,

som stammer fra en luftoksydasjonsfremgangsmåte, som arbeider ved en kombinert oksydasjonskatalysator, f.eks. med en blanding av kobolt-og manganforbindelser.

For fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det likegyldig om de høytkokende tjæreaktige residuer som skal utnyttes ifølge oppfinnelsen fremstillingsbetinget har et nevneverdig innhold av tereftalsyremonometylester og av fri tereftalsyre og dermed et høyere syretall eller om det ikke er tilfellet. Likeledes er det likegyldig om de ifølge oppfinnelsen utnyttbare residuer fremstillingsbetinget har et nevneverdig innhold av DMT eller ikke. De med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnåelige fordeler viser seg når disse nevnte forbindelser ikke er inneholdt i nevneverdige mengder, fordelene viser seg imidlertid også når disse nevnte forbindelser er tilstede, fordi da i tillegg utvinnes de dertil ekvivalente mengder DMT.

De med oppfinnelsen oppnåelige fordeler bés.tår spesielt

i at utbyttet av DMT er høyere enn ved de hittil kjente fremgangsmåter til utvinning av DMT fra de høytkokende tjæreaktige residuer fra DMT-fremstillingen ved felles luftoksydasjon av p-xylen og PTE, forestring av de dannede syrer og opparbeidelse av de dannede estere. I tillegg utvinnes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen mellomprodukter fra DMT-fremstillingen. Videre muliggjør fremgangsmåten å arbeide ved lavere reaksjonstemperaturer enn ved de hittil kjente fremgangsmåter og derved å unngå store reaktorvolum og spesielle varmeinnretninger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1.

p-xylen og p-toluylsyremetylester i vektforhold 1 : 2

ble oksydert sammen red hjelp av luft ved 130 - l65°C, 6 ato trykk og i nærvær av 10 ppm mangan og 100 ppm kobolt. Begge tungmetaller ble anvendt som 2-etylheksanater i oksydasjonen. Oksydasjonsproduktet består overveiende av p-toluylsyre og tereftalsyremonometylester; det ble forestret ved forhøyet temperatur med metanol og be-sto da overveiende av p-toluylsyremetylester og tereftalsyredimety1-ester. Nå ble det avdestillert i vakuum tereftalsyredimetylester og alle lettere enn tereftalsyredimetylester kokende stoffer og det høytkokende destillasjonsresiduet ble deretter utdestillert 8 timer ved 240°C under vakuum. Deretter inneholdt 500 g av det således dannede høytkokdende tjæreaktige residuet 0,3 vekt% kobolt og 0,03 vekt% mangan samt etter gasskromatografisk analyse 20 g tereftalsyredimetylester, mindre enn 2,5 g tereftalsyremonometylester, mindre enn 2,5 g p-toluylsyremetylester, mindre enn 2,5 g tereftalaldehydsyremetylester og mindre enn 2,5 g p-toluy1-p-toluat. Syretallet utgjorde 13,8 mg KOH/g.

Gjennom 500 g av dette høytkokende tjæreaktige biprodukt ble det i en autoklav med påsatt reguleringsventil i løpet av 60 minutter kontinuerlig ved 250°C og 24 ato trykk pumpet 400 g metanol. Ved hjelp av reguleringsventilen som åpnet ved 24 ato ble det kontinuerlig fjernet dampformet metanol og etter avspenning til atmosfæretrykk kondensert i en kjøler.

Etter avslutning av den en timers metanolbehandling ble autoklaven avkjølet til 210°C indre temperatur og ved hjelp av reguleringsventilen ved 210°C avspent til atmosfæretrykk; det derved fordampende metanol ble likeledes kondensert. Gjennom autoklavinn-holdet ble det etter avspenning i løpet av 4 timer ved 210°C og 1 ato ført 2000 g metanoldamp av 210°C temperatur og dampene som forlot autoklaven ble kondensert. Kondensatet ble.i en rotasjons-fordamper ved l40°C og vannstrålepumpevakuum befridd for metanol og deretter analysert gasskromatografisk. Det inneholdt 142 g DMT, 15 g p-toluylsyremetylester og 5 g tereftalaldehydsyremetylester. Residuet av bæredampdestillasjonen inneholdt ifølge gasskromatografisk analyse 3,0 g DMT.

Eksempel 2.

Arbeidsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med 500 g

av det samme i eksempel 1 karakteriserte høytkokende residuet med den eneste forskjell at bæredampdestillasjonen ble gjennomført ved 250°C. Destillatet inneholdt nå 125 g DMT, 12 g p-toluylsyremetylester og 4 g tereftalaldehydsyremetylester.

Eksempel 3 ( sammenli<g>ni<n>gseksempel).

Arbeidsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med 500 g

av det samme i eksempel 1 karakteriserte høytkokende tjæreaktige biprodukt med den forskjell at det istedenfor en bæredampdestillasjon ble det gjennomført en destillasjon uten bæredamptilsetning i vakuum. Vakuumdestillasjonen ble gjennomført ved 50 torr og langsomt fra 170°C til 280°C hevet temperatur i løpet av 4 timer. Destillatet ble kondensert og analysert gasskromatografisk. Det inneholdt 70 g tereftalsyredimetylester, 10 g p-toluylsyremetylester og 7 g tereftalaldehydsyremetylester. Destillasjonsresiduet inneholdt etter den gasskromatografiske analyse 3S5g tereftalsyredimetylester. Eksempel 4.( sammenligningseksempel).

Arbeidsmåten ifølge eksempel 3 ble gjentatt med den forskjell at vakuumdestillasjonen ble gjennomført ved en konstant temperatur på 210°C. Nå ble det bare oppnådd 45 g DMT i destillatet. Eksempel 5.

Arbeidsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at det høytkokéndé--.;tjæreaktige residuet før metanolbehandlingen ble omrørt i 25 minutter ved 95°C med samme vektmengde av en 5%_ig vanig eddiksyreoppløsning, deretter avsatt 2.5 mint.t.ter, den vandige fase adskilt og den organiske fase tørket ved 80°C og 100 torr.

500 g' av den organiske fase inneholdt deretter 23 g tereftalsyredimetylester, mindre enn 2,5 g tereftalsyremonometylester, 0,01 vekt% kobolt og mindre enn 0,01 vekt% mangan.

500 g av dette stert kobolt- og manganfrie residuet, ble nøyaktig som angitt i eksempel 1 behandlet varmt med metanol og opparbeidet ved hjelp av metanoldampdestillering. Det ble i destillatet av bærerdampdestilleringen funnet 145 g tereftalsyredimety1-ester, 17 g p-toluylsyremetylester og 7 g tereftalaldehy.dsyremetyl-ester.

Eksempel 6.

Arbeidsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at oksydasjonsproduktet bare ble ufullstendig forestret med metanol. Etter forestring og den etterfølgende avdestillering av tereftalsyredimetylester og de lettkokende substanser i vakuum ble det dannet et residu som har et syretall på 70 mg KOH/g. 500 g av dette residuet inneholdt 30 g tereftalsyredimetylester og 95 g tereftalsyremonometylester. Dette residu ble på samme måte som i eksempel 1 behandlet varmt med metanol og opparbeidet ved hjelp av metanoldampdestillering. Dét ble i destillatet fra bærerdampdestilleringen oppnådd 238 g tereftalsyredimetylester, 23 g p-toluylsyremetylester og 7 g tereftalaldehydsyremetylester.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til utvinning av dimetyltereftalat og mellomproduktet fra dimetyltereftalatfremstillingen fra de høytkok-ende biprodukter som fåes ved den-felles luftoksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester i flytende fase, etterfølgende forestring av de dannede syrer og adskillelse av de dannede estere, karakterisert ved at disse biprodukter først behandles ved forhøyet temperatur med metanol og deretter oppdeles ved destillasjon under tilsetning av en bærer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakte rii sert ved at metanolbehandlingen gjennomføres ved temperaturer mellom l80 og 370°C og ved trykk mellom 0 og 60 ato, destilleringen i nærvær av en bærer ved temperaturer mellom 150 og 300°C og ved trykk mellom 1 torr og 10 ato.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 2, karakterisert ved at det som bærer benyttes metanoldamp.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3, karakteri sert ved at behandlingen av biprodukter med metanol ved for-høyet temperatur og destillering under tilsetning av bærer gjennom-føres kontinuerlig.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at den gjennomføres med slike produkter som stammer fra en fremgangsmåte til felles luftoksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester i nærvær av en enhetlig oksydasjonskatalysator.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at den gjennomføres med slike høytkokende biprodukter som stammer fra en fremgangsmåte til felles luftoksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester i nærvær av en kombinert oksydasjonskatalysator.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den gjennomføres med slike høytkokende biprodukter som stammer fra en fremgangsmåte til felles luftoksydasjon av p-xylen og p-toluylsyremetylester i nærvær av en kobolt-mangan-katalysator.

8. Fremgangsmåfee ifølge krav 1 til 7, karakterisert ved at den gjennomføres med slike høytkokende biprodukter, hvorfra oksydasjonskatalysatoren ble fjernet.