NO750689L - - Google Patents

Description

"Forsterkede og kasjerte baner&v blan-

dinger av bitumen og etylenkopolyntarer"

Denne oppfinnelse angår baner av blandinger av etylenko-polymerer og bit urnen sora på den ene side re r belagt med en pals av fibre, og som eventuelt inneholder vanlige fyllstoffer og tilsetningsstoffer.

Baner av blandinger av bitumen og etylenkopolyroerer nar i noen år funnet anvendelse ved tetning av bygningskonstruksjoner mot vann og fuktighet. Dette materiale er meget tøyelig; kan godt sveises og om nødvendig kan det påklebes med varm-bitumen* på grunn av sin fremragende vær- og aldringsbestandighet anvendes det over-veiende til tetning av tak, grunnmurer, kanaler, tunneler, jord-bassenger etc,

Tetningsbaner av blandinger av bitumen og etylenkopoly-rnerer fremstilles, normalt ved ekstrusjon. Ved ekstruderingen og avtrekkingen av banen blir normalt spenninger frembragt og innfros-set, som når banenOppvarmes, altså eksempelvis ved påklebing med varm-bitumen eller ved langvarig intensiv solbestråling på d<8 løst plasserte sammensveisede baner igjen kan frigis, hvilket kan føre til krympning av banen. Denne krympnlng unngås ved ensidig kasje-ring eller påføring av pelser, som må vaareetilstrekkelig stive og sterke til å kunne oppta krympespenningene. Egnede pelser består eksempelvis av glass, polyester, polyaroid, treu11, asbest. Slike baner er tidligere beskrevet, for eksempel i det tyske bruksmønster hr. 6 915 274.

Selv om pelsen langt på vei hindrer krympningen, gir den i regelen ikke noe særlig bidrag til forhøyelse av fastheten når det gjelder strekkrefter. Ved mange anvendelser blir banene av bitumen/etylenkopolymerisat utsatt for strekkpåkjenninger like til grensen for hva de kan tåle (strekkgrense, strekkspenning). Dette kan eksempelvis være tilfelle ved belegning av store plane flater og materialet skal rettes ut ved strekning. Hertil kommer at fast heten av bitumen/etylenkopolymer-blandingene avtar med stigende temperatur.

Til grunn for oppfinnelsen lå derfor den oppgave å til-veiebringe baner av etylenkopolymer/bitumen-blandinger som på den ene side er forsynt med en pels av fibre, hvilke baner oppviser en forbedret fasthet og strekkspenning ved de for anvendelsen aktuelle temperaturer opp til 80°C, uten at banens evne til å oppta krympe-spenninger derved blir dårligere og uten at fremstillingen derved nødvendigvis blir vesentlig kostbarere.

Det ble nå funnet at denne oppgave kan løses ved at man i deh pelskasjerte etylenkopolymer/bitumen-bane legger inn minst ett spesielt, forsterkende innlegg av en vev, trådflettverk eller nett på en bestemt måte.

Oppfinnelsens gjenstand er således en bane som på den ene side er belagt med en pels av fibre, hvilken bane består av en stoffblanding inneholdende et étylenkopolymerisat av 50-97 vekt% etylen og 3-50 vekt% av en innpolymerisert etyleniak umettet ko-monomer og bitumen 1 vektforholdet ltlO til lOtl, samt eventuelt vanlige fyll- og tilsetningsstoffer. Banen erkarakterisert vedat det mellom bitumen/etylenkopolymer-blandingen og pelsen er innarbeidet minst ett forsterkende innlegg av en vev, trådflettverk eller nett, hvor den trådfrie flate er 5-98% av totaloverflaten.

Blandinger av bitumen og etylenkopolymerisater som er egnet til fremstilling av banene ifølge oppfinnelsen, er eksempelvis kjent fra DT-AS 1 298 282. Egnede etylenkopolymerisater fremstilles særlig i henhold til høytrykkspolymeriseringsmetoder ved sampo-lymerisering av etylen og andre etylenisk uraettede monomerer, så som akrylsyreéstere, metakrylsyreestere, fumarsyreestere, malein-syreestere, itakonsyreestere, mésakonsyreestere, krotonsyreestere, akrylsyre, metakryIsyre i itakonsyre, mesakonsyre, krotonsyre, furnar-syre, maleinsyre, propylen og isobutylen. Slike etylenkopolymerisater hvilke som komonomerer innpolymerisert inneholder akrylsyre-eller metakrylayre-eater foretrekkes. I betraktning kommer dessuten vinylestere av umettede karbokaylsyrer med 2-10 karbonatomer, fortrinnsvis vinylacetat og vinylpropionat. Egnet er også etylenkopolymerisater som innpolymerisert inneholder to eller flere av de nevnte komonomerer, eksempelvis kopolymerisater av etylen, akrylsyre og vinylacetat eller etylen, akrylsyre og n-butylakrylat eller t-butylakrylat. Likeledes er det mulig å brruke flere etylenkopolymerisater. De egnede etylenkopolymerisatersssmelteindeka ligger mellom 0,01 og 100 g/10 minutt, bestemt ifølge ASTM D 1238-65T ved en temperatur på 190°C under en vektbelastning på 2,16 kg. Etylen-kopolymerlsatene inneholder 3-50 vekt% av et eller flere av de nevnte etylenisk umettede komonomerer.

Med bitumen forstås de bituroinøse materialer som er beskrevet i H. Abraham "Asphalts and Allied Substances", bind I, ka-pittel 2, side 52 o.v., 6. opplag, D. van Nostrand company inc. N.Y., 1960. Egnet er eksempelvis destillasjonsresiduer som fås ved jordoljedestillasjon, naturasfalter, bek og tjære. I betraktning kommer ennvidere også høyvakuumbitumen, blåst bitumen, krakking-bitumen, albinobituman, sulfatbek, propanbltumen og bitumensorter hvor maltenene eller asfaltenene er anriket eller fjernet. Det er også mulig å anvende rent rna1ten eller asfalten som bitumenkompo-nent. Til anvendelse kommer særlig bitumina med en penetrasjon ifølge DIN 1995-*J3 på. 1-300 VlO mm og et mykningspunkt (Ring og Kugel) ifølge DIN 1995-U4 på 25-l40°C.

Etylenkopolymerisater og bitumen foreligger i øtoffblan-dingene i vektforholdet ItlO til 10*1. Stoffblandingene av étylenkopolymerisat og bitumen kan eventuelt inneholde vanlige tilsetningsstoffer, eksempelvis kritt, fternoksydrødt, skifermel, sot, kullstøv, talkum, glassfibre, sten- eller slaggfibre, trestøv, guromimel, svoIleleire, kalkstensmeÆ, klselgur, tungspat, asbest, leirjord, bauxitt, faktis og bentonitt.<p>yllmaterialene anvendes i mengder på 0,5-90 vekt%, fortrinnsvisfliO-60 vekt%, beregnet på vekten av etylenkopolymerisat/bituman-blandingen. Som vanlige tilsetnings-materialer kan man også bruke fargestoffer, pigmenter, antioksydan-ter, beskyttelsesmidler mot aldring, brennhemmende midler og anti-statika i slike mengder som slike vanligvis anvendes i forbindelse med syntetiske harpikser. Som tilsetningsstoffer kan det ogaå anvendes polyetylen med en tetthet på 0,918-0,965 g/cm 3 , 'polypropylen, polyisobutylen eller styrenpolyørerisater. Disse polymerisater kan anvendes i mengder opp til 50 vekt%, beregnet på etylensaarpolymeri-sat og bitumen.

Den pels som anvendes ved kasjeringen, er kjent som sådan og kan fremstilles av meget forskjellige materialer. Pelsfibrane kan eksempelvis bestå av glass, polyester, polyamid, treull, asbest, metaller, cellulose, polypropylen, polyetylen, polyakrylnitril, smelteeksorudert sten- eller slaggmaterialer og andre organiske eller uorganiske fiberstoffer. De fibre som anvendes ved fremstillingen av pelsen, har hensiktsmessig en diameter på 0,001-0,2 mm. Selve paleene har nérmalt en tykkelse på0,05-1 mm og er for det meste feietet til hverandre ved hjelp av klebe* og appreteringsmid-ler eller ved direkte forbindelse av de enkelt© fibre (oppiøsning3-sveislng eller slntring). Pelsenes Innhold av kleberaiddel liggar nesten alltid under 35 vektSé.

For at pelsen skal være egnet for formålet er det vesentlig at den har en tilstrekkelig sammenpreasingsfasthet i pelsens plani derved vil pelsen være i stand til å oppta de krympakrefter som blir frigjort ved oppvarming av bitumen/etylenkopolyraerisat-sjiktet, slik at banen ikke undergår dimenejonsendringer,<p>eloer som ved oppvarming til 80°C undergår dimanajonsendringer på ener enn 2% i lengde- eller tverretningen av banen, ér uegnet for de ■ fleste anvendelser. Egnede pelser holder banenes krympning i varssen under

Da pelsene av hensyn til banenea fleksibilitet ikke kan være altfor tykke, kan de i regelen ikke påkjennes særlig sterkt;

pelsene gir derfor ikke noe betydelig bidrag til forhøyelse av strekkspenningen, ved det forsterkende Innlegg av vev, trådflott-verk eller nett kan strekkpåkjenningen på banen derimot økes vesentlig.

X henhold tii oppfinnelsen legges dette forsterkende innlegg mellom bitumen/etylenkopolymer-sjikt og pala. Som forsterkende innlegg kan man bruke vev, trådinnlegg, flettverk, nett, tyll og lignende » En tilsvarande definisjon finner øen is S. Siebel, Eand-buch der PrUfung von Textillen, Spinger-Verlag, bind 5 (1960)^ aide 313-317. Vesentlig for at disse innlegg skal være egnet for formålet, er foruten den mekaniske fasthet ogoå størrelsen av den trådfrie flate. Som trådf ri flate anses den prooentvise, eamled©del av.,

vevens totalflat© som iklce ©r dekket med trådersen tilsvarende definisjon finner man is Lueger, "Lexiken der Technik", binfi 4, oide 505 (stikkord "Freio Siobflache"),DeutQcho Verlags-Anstalt GrøBB, Stuttgart (1962). Den trådfrie flate er en forutsetning for en god forbindelse mellora bitufaan/etylenkopolymor-blGnding og pels, 'som bare kan oppnåe ved en tilstrekkelig gjennomtrengelighet av det forsterkende innåagg, for eksempel av veven etc; den trådf r le flate skal vsaré5-98?£, fortrinnsvis 25-90%, av totalflaten.. Også otørrel-sen av hullene i veven etc. er viktig for anvendelsen i henhold til oppfinnelsen, fordi sammenbindingen mellora bit varas n/etylenkopo1vrcer-blanding og den på vevens annen side liggende pels oppnåe via disse åpninger. Hullene kan det for det nevnte formål i alminnelighet ha

©n størrelse mellom 0,1 og 2000 mnT5, fortrinnsvis mellom 4 og 100

Trådenes tykkelse i veven, flettverket etc. bestemmes av anvendelsesformålet for banene ifølge oppfinnelsen og kan derfor ikke angis generelt.

Veven, flettverket, trådinnlegget eller nettet kan bestå

av dei forskjeiligste materialer, eksempelvis glass, asbest, stål eller andre metaller, cellulose, jute, hamp, treull, polypropylen, polyetylen, polyamid, polyester, polyakrylnitril. vesentlig for materialvalget©r en god strekkspanning og tilstrekkelig varme- og aldringabestamdighet. Disse materialer må ha egenskaper tilsvarende d©t formål at de ved forarbeidelsen og anvendelsen av banen skal tjene som bærende sjikt for denne innen de teroperaturområder som er aktuelle. Det©r fordelaktig at veven, flettverket ete. består av et materiale som mykner ved høyere temperaturer enn bitumen/etylenkopolymer-blandingen.Veven etc. kan for oppnåelse av en ensartet bane være fiksert med bindemidler, appretur etc. I mange tilfeller er det fordelaktig at trådene i veven etc. er monofile og har en båndlignende struktur. En slik bånd-vev etc. har den fordel at den legger seg flat, og da spesielt ved overskjæringene» dette er særlig viktig for baner med forholdsvis tynt bitumen/etylenkopolymer-sjikt, idet det da er fare for at konturene av for sterkt profilerte forsterkende innlegg av vev, flettverktete. trenger for dypt inn i bitumen/etylenkopolymer-sjiktet. Av samme grunn bør vev, flettverk etc. av tykkere monofilo tråder med rundt tverrsnitt anvendes bare for baner med tilsvarende tykkere bitumen/etylenkopolymer-sjikt. mn kan også bruk©to©lier f lers forsterkende innlegg av vev, f lett-verk etc. over hverandre mellom bitumen/etylenkopolymer-sjiktet og pelsen. Man anvender dn såvidt mulig bredmaskada vever so©legges diagonalt over hverandre. Disse baner strekker seg mindre ved diagonalt strekk enn baner med et enkelt vevinnlegg.

Banene kan også på den andre siden være kasjert med et dob-belt lag av forsterkende innlegg og pels»Blike baner" kan eksempelvis ved beskyttelse av bygninger anvendes som tettende mellomsjikt, som kan gjøres klebende på begge aider ved hjelp av va.rm-b it urnen. Banene kan på kjent måte også kasjares på den fremdeles frie bitumen/ etylenkopolymer-side med metall- eller plastfolier eller mod papir eller pels. De raetaUbelagte baner kan eksempelvis tjene som damp-sperrende sjikt på tak, eller baner belagt med farget polyetylen kan anvendes til foring av svømmebasseng.

Banene ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis fremstilles 1 ett arb©idstrinn ved hjelp av en ekstruder med br ed spaltet dyse,

en kjølt valseanordning og en oppviklingsinnretning. Et slikt anlegg er vist skjematisk på fig. 1. I en ekstruder 1 smeltes et granulat av bitumen/etylenkopolyroer-blanding som presses ut gjennom©n oppvarmet spalteformet dyse 2. Den ekstruderte smelte av etylenkopolymer A) itumen-blanding 3 føres inn i den nedre spalte 5 av et med tre kjølte valser 4 forsynt glatte anlegg. Spalten 5 i dette anlegg innstilles slik at banen får den ønskede tykkelse. Forhol-det mellom ekstruder ing aha at ighot og trekkhastighet innstilles slik at smeiten 3 dannar en vulst 6 foran valsespalten 5. Pelsen 7 og det forsterkende innlegg 3 av en vev, flettverk, trådinnlegg eller

natt vikles av fra forrådsrullane 9 og 10 og føres over glattevslsen 4 til bitumen/etylenkopolyraar -sme1ten 3. på grunn av vulsten 6 or-an- valsespalten S oppstår det et trykk i spalten S som presser smeiten 3 gjennom åpningene i den som forsterkende innlegg 3 tjenende vev etc. og inn i pelsen 7. på veien over den mellomste og øvre valse 4 blir banen avkjølt så maget at den kan trekkes over en rullebane 11. Her kjøles den videre i luften og løpar deretter over av-trekksvalsen 12 til oppvik1ingsinnretningen 13, hvor dan rulles opp.

Oppbygningen av banen ifølge oppfinnelsen muliggjør den nettopp beskrevne, enkle fremstillingsmåte i en sammenhengende arbeidsgang. Sammenlignet med en pelskaajert bane uten vevforaterkning får man ved denne tre mst illinesmåte merkostnader bare for veven eller lignende, men ikke for maskiner eller arbeidstid.

Bn kvalitativt lignende bane hvo* défc forsterkende vevinnlegg ligger i det indre av bitunten/etylankopolyrøar-s jiktet krever ved fremstillingen enten et ytterligere arbøtdstrinn©lier©t kompli-sert fabrikasjonsanlegg. I det første tilfelle fremstiller man i det første arbeidstrinn©n bitumsn/etylenkopolyæer-bane mtd©n vev-kasjering på den ene side, hvoretter banen i det annet arbeidstrinn på vevsiden forsynes med et ytterligere sjikt av bitumen/etylenkopolymer og pelakasjaringen, i det andre tilfellet blir veven etc.

i©n arbeidsgang belagt på begge sider ved hjelp av to ekstruder©og to bredspaItadyser og kasjeres med pels utenfra. Fremstillingen av en slik bane er ihvertfall vesentlig dyrere©nn banen ifølge oppfinnelsen. Man kunne også tenke på å belegge bituaao/etylenkopolymer-banen på enkel måte med vev etc. på den ena eiden og imå palfi på den andre siden. Denne ban©, som kan fremstilles uten større kostnader til æaskiner og arbeidskraft, kommer imidlertid ikk©på tale for do

fleste anvendelsesformål, fordi det forsterkende sjikt da vil ligge ovenpå og vil være utsatt for de ytre klimatiske forhold, mekaniak beskadigelse om man går på den, etc. Hertil kommer vanskeligheter ved sveising av slike baner.

For de fleste anvendelser blir baner som er kasjert med pels, over la pp-s ve istet t banen ligger da ned den kasjerte side på den flate soen skal tettes, mens den ukasjerte sid© vender ut. Da kasjeringen i de fleste tilfalle forstyrrer ved denne sveisemåte, lar man den en©av banens randsoner være ukasjert i en bredde på ca. 3-5 era. Den andre randsonen av banen er fullstendig kasjert.

Ved sveising av banan ifølge oppfinnelsen går man frem på analog vis, men roan lar dog sømmen av det forsterkende innlegg 8

av vev etc. rage lenger inn i sveisesømmen enn pelsen 7. Por dette formål fremstillas banen slik at det foraterkendetinnlegg 8 av vev, flettverk etc. begynner eksempelvis først i en avstand på 1 cm fis banens kant, mens pelsajiktet 7 begynner for eksempel 4 cm fra kan-ten? i banens randsone blir det da en ca. 1 cm stripe som er uten pels og vev. Hertil slutter det seg en 3 em bred pelsfri, men vev-dekket stripa, og i en avstand på ca. 4 cm fra banens kant begynner den veven liggande palekasjering. Ved den andre baneranden går vevinnlsgget og pe1skasjeringen like til banens kant.

Fig. 2 viser et snitt gjennom en sveisesøra på tvers av baneretningen og en hensiktsmessig anordningsmåte for slike baner if^lg®oppfinnelsen. På underlaget 14 er det ved hjelp av varm-b it urnen 15 påklebot en bane av bitumen/etylenkopolyraer-blanding 3 som er kasjert mad p©l37 og forsynt mad©t forsterkende innlegg 8 nv vev eller flettverk etc. Den neste bane, som også består av lag av pels 7, forsterkende vevinnlegg 8 og blturaen/etylenkopolymer-blssnding 3, blir i likhet med den første påklebet med varrab it urnen 15, idet sveiseranden, som strekker seg fra A til B, overlapper den første banans rand. De to banene blir n" sammensveiset ved hjelp av et varrøluft-sveiseapparat som er forsynt med sn ca, 4 cm bred s felteforrast dyse. Herunder blir sømmene av ps Isen 7 og veven 8 innsvaiset av den overlappende bane med henholdsvis C og D. Sam-tidig blir de to baners bituraen/atylenkopolyrøer-sjikt 3 sveiset sammen ved Ej denne ytre del B av sveisesømmen sørger for at svei-æesømmen blir fullstendig vanntett. De to baners vevinnlegg 8 som overlappar ved D, gir belegget tilstrekkelig fasthet også i aveise-sømmen til at det vil tåle de mekaniske påkjenninger og temperaturer som opptrer ved anvendelsen.

Hvis de på denne måte saxnraensveisede baner skal anvendes som presenning, teppe eller lignende fritt henlagt, så gir man av-kall på klebingen med varmbitumen 13» man sveiser da de utrullede banar i et verksted på en stor flate ved hjelp av bevegelige svei-seatttomater og ruller de således erholdte tepper eller lignende sammen for transport til brukssted eller låger. Slike tepper finner eksempelvis anvendelse som taktekkingsmateriale i bygningssektoren. Andre anvendelsesområder for de forsterkede og samménsveisede baner ifølge oppfinnelsen er for eksempel foring av fiskedammer, jord-bassenger for Oppsamling av rent vann eller avfallsvann, tetning av tunnelee, reguleringsdammer og søppellagre, hvor man Ønsker å hindre inn- eller utløp av vann eller utløp av giftstoffer.

Eksempel

Sn findispers blanding som foreligger i form av linsegra-nulat med korndiamster på 4 mm<p>g består av like vektdeler norm-bitumen B 45 (etter.DIN 1996) og et etylenkopolymerisat inneholdende 73 vekt%.etylen og 27 vekt% etylakrylat, behandles i det nedenfor beskrevne ekst rus jonsanlegg (jevnfør fig. 1) til, ånn*brede og 2 mm tykke baner som på den ene side er forsterket med polyprppylenvav og over voven kasjert med glasspels. Etylenkopolyæarisatet i blandingen hiar en ame1teindeks på 0,9 g/10 minutt målt etter DIN 53 735 ved 190°C med en belastningswekt på 2,16 kg.

Granulatet strømmer fra en forrådsbunker- til en ekstruder 1 med 90. mm borring og en dypsnittet, 2700 mm lang snekke som rager inn i borringen med et spillerom på 0,1 mm. Ekst r ude ren oppvarmes i den første tredjedel av lengden etter produktinntaket til>100°C, og de øvrige,to tredjedeler inklusive bredspaltadysen 2 oppvarmes til 130°C, og ekstruderens rotasjonshastighet er 80 omdreininger pr. minutt.

Under disse betingelser innstiller det seg en massetampora-tur på 14Q°C ved dysen 2?det utstøtes 24d kg produkt pr. time.

Den seintflytande bitumen/etylenkopolymer-blanding 3 forlater eksa truderen 1 gjennom den 1200 mm brede spalteformede dyse 2, hvor spalten er innstilt på 2,0 mm. Herfra fØres den i tilnærmet hori-

sontal retning inn i den nedre valsespalte 5 tilhørende en glatte-innretning bestående av tre kjølte, roterende valser 4. Avstanden mellom dyseutløpet og valsespalten er 120 mm. Valsene 4 har en bredde på 1300 mm, et tverrmål på 300 mm og kjøles innvendig med

sirkulerende vann. Det tilførte vannets temperatur er +10°c.

Spalten mellom den midtre og henholdsvis den Øvre og nedre valse innstilles på henholdsvis 2,0 mm (spalte 5) og 4 mm. Den midtre og den nedre valse roterer 1 motsatt retning, slik at det ekstruderte materiale trekkes med i ekstruderingsretningan. Den Øvre valse roterer motsatt den midtre valse og samme vei som den nedre

valsen, valsenes rotasjonshastighet er innstilt slik at det danner seg en vulst 6 méd et tverrmål på.ca. 20 mm/foran produktinntaket ved valsespalte 5 mellom den nedre og den midtre valse 4.

Fra forrådsrullene 9 og 10 tilføres en 1 m bred bane av en stormasket polypropylen-rotasjonsvev 8 og en 1 m bred glaøspels-bane 7 via den nedre valse 4 og videre til bitumen/etylenkopolymer-8melten 3. Herunder ligger glasspelsen 7 umiddelbart på den nedre

valse 4, med polypropylen-veven 6 ovenpå. Polypropylen-veven 8 og glasspelsen 7 har de følgende datas

Polypropylen-rotasjo<n>svev K/S ,24/24 Pd/10 cm bestående av polypropylen-bånd.

• ''Maskevidde 3':,5 •» 3,5 mm . * ' '. Trådfri fase \ 7256 •.'

Varps 2 tråde* (bånd)> hver 0,06? g/m Veft» 1 tråd (bånd), 0,130 g/m vské

'■ • ■ vekt» 63 g/ m2

Glasspels (normverdier etter pm 52 141 - E) s

På grunn av vulsten 6 oppstår det i valsespalten 5 et trykk som presser bitumen/etylenkopolymer-smelten 3 gjennom polypropylen-veven 8 og inn i glasspelsen 7. Banen av polypropylenvev 8 blir for fremstilling av en sveiserand avsatt mot glasspelsbanen 7

i 30 ram bredde, slik at sømmen av veven 8 ved den ene av bitumen/

etylenkopolymer-banens to randsoner ligger 30 mra innover sømmen av glasspelsen 7. Parallelt med denne glasapelofrie, vevbolagte rand-strimmel legges en minst 15 mm bred strimmel av ubelagt bitumon/etylenkopolymer-blanding 3 som danner den ytterste rand av banen, vad den andes randen av banen lar man bitumon/etylenkopolymer-blandingen 3 løpe minst til sømmen av polypropylen-veven 8.

Don vevforsterkede, glasspeløkasjerte bane som således fås 1 den nedre valsespalte 5/ løper deretter på den midtre valse gjennom den øvre valsespalte og trekkes av i ekstrusjonsretningon over den øvre valse. På disse valser 4 kjøles banen så meget at bitumen/ etylenkopolymer-blandingen 3 går fra termosplastiek tilstand til eleetisk-fast tilstand.

Banen kjøles deretter ytterligere i luften på en 8 m lang og 1,5 m bred rullebane 11 (rullediameter 6 cm*rulleavøtand 30 cm), passerer to avtrekksvaloer 12 av gummi (diameter 200 ram), og fra denne føres banen til et oppviklingsanlegg 13 forsynt med rundkni-ver. Rundknivene tjener til avskjæring av fréinspringende randdeler. De er ølik innstilt at det som sveiserand ved den kasjarto underside blir tilbake en 10 mm bred strimmel av naken bituman/etylenkopoiymer-blanding 3 og tilsluttet denne en 30 ram bred strimmelsaoa bare or belagt mod vev. Den andre randen av banen blir slik beskåret at vev og glasspele når ut til den ytterste kant av banen. X anlegget 13 blir banen viklet opp på ruller.

Til sammenligning fremstilles på samme måte ©n glasop©le-kas jert, 2 rom tykk bane av den samme bitumen/etyl©nkopolymor-blanding uten vevinnlegg.

Begge, baners mekaniske fasthet undersøkes i et øtrekkforsøk etter DIN 53 455 ved en avtrekkohaotighst på 200 mra/min. Man anvender da prøvelegema nr. 5 (etter DIM 53 455). Kår det gjelder banen med polypropylen-vevinnlegg må det påses at det i hvert tilfelle ligger 3 uoverokårna vevtrådér langsetter og parallelt med prøvelegemetft rand. Resultatene, er angitt i den følgende tabell.

Det vil ses av tabellen at strekkspenningen for baner som er forsynt med vevinnlegg, i temperaturområdet fra 20 til 80 c er 2-4 ganger større enn for baner uten vevinnlegg, og de førstnevnte baner er tilsvarande bedre istand til å tåle mekaniske påkjenninger ved den praktiske anvendelse. Banen med vevinnlegg er ved 80°c tilnærmet like sterke som banen uten vevinnlegg ved 23°C. Forlen-gelsen ved strekkspanning for baner med vevinnlegg er 3,5-8 ganger større enn for baner uten vevinnlegg.

Claims (6)

1. Baner som på den ene siden er belagt med en pels og som består av en materialblanding inneholdende et etylenkopolymerlsat av 50-97 vekt% etylen og 3-50 vekt% av en inn <p> ol<y> merisert etylenisk umettet kopolyraer og bitumen i vektforholdet lilO til 10:1, ka rakterisert ved at det mellom bitumen-etylenkopolymer-blanding og pels er innarbeidet et forsterkende innlegg hvis trådfrie flate er 5-98% av den totale flate.

2. Bane ifølge krav 1, karakterisert ved at det forsterkende innlegg består av en vev, trådinnlegg, tyll eller nett.

3. Bane ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hullene i det forsterkende innlegg har en størrelse mellom 0,1 og 2000 mm .

4. Bane ifølge krav 1-3, k a r a k t e r i s e rtt ved at det forsterkende innlegg består av et materiale som mykner ved høyere temperaturer enn banens bitumen-etylenkopolymer-blanding.

5. Bane ifølge krav 1-4, k a r akk t e r i ø a r t ved at det forsterkende innlegg ©r belagt med binderoidler.

6. Bane ifølge krav 1-5, karakta ri sert ved at det forsterkende innlegg på den ene side og pelsen på den annenaside er avsatt mot hverandre ved banens rand på en slik måte at den ytterste rand av banen består av ubelagt bitumen-etylenkopolymar-blanding, og en til denne tilsluttende strimmel som er lagt videre til midten av banen» bare er belagt med det forsterkende innlegg.