NO743987L

NO743987L -

Info

Publication number: NO743987L
Application number: NO743987A
Authority: NO
Inventors: J T Mccullins; J J Monaghan
Original assignee: Nat Res Dev
Priority date: 1973-11-05
Filing date: 1974-11-05
Publication date: 1975-06-02
Also published as: DE2452443A1; BE821886A; SE7413876L; FI323074A; FR2249933B1; IE40851B1; FR2249933A1; JPS5079529A; GB1487737A; NL7414418A; DK576574A; IE40851L

Description

Middel for fjerning av maling.

Nærværende oppfinnelse vedrorer midler for fjerning av maling og særlig slike midler av den art som er basert på organiske opplbsningsmidler.

I de siste år har forekomsten av sproytemalte slagord etc. fremstått som et stadig storre problem, og midler for fjerning av disse som for tiden er tilgjengelige har ikke vist seg å være fullt ut tilfredsstillende for fjerning av slike angivelser.

Det er et formål med nærværende oppfinnelse å fremskaffe en malingsfjerner spesielt egnet for fjerningen av slike sproytemalte slagord etc.

Ifblge nærværende oppfinnelse omfatter malingsfjerningsmidlet basert på et organisk opplosningsmiddel som aktive komponenter et opplosningsmiddel egnet for opplosningen og gjenfortynning av malinger av aerosole typer, et gelerende middel som både er opploselig i vann og organiske opplosningsmidler og et overflateaktivt middel som fremmer dannelsen av olje-i-vann-emulsjoner

Blandinger ifolge nærværende oppfinnelse er av særlig verdi ved fjerningen av sproytemalte slagord ikke bare på grunn av deres opploselighetsegenskaper, men også fordi de er spesielt hensiktsmessig ved bruk. Således virker det gelerende middel for det forste som fortykningsmiddel og gir en blanding med hoy viskositet og reduserer ved dette tap ved bruk og hjelper til hurtig påforing, f.eks. med kost, av et tykt overtrekk av blandingen på overflaten som skal behandles, som ofte vil være en vertikal sådan. Dessuten virker det gelerende middel sekun-dært som et filmdannende middel som forer til dannelsen av et semi-permeabelt overtrekk på den overflate av den engang påfor-te blanding. For å fremme gode filmdannende egenskaper er det foretrukket at kombinasjonen av opplosende og gelerende middel er slik at det gelerende middel tas opp av opplosningsmidlet med fin micell-dannelse. Ved egnet valg av opplosnings-gele-

j

ringsmiddelsystemet kan en blanding oppnås som har den betrakte-lige fordel at det gelerende middel meddeler adekvat fortykning og fildannende egenskaper uten behov for tilsetningen av separate midler for disse formål. Valg av opplosnings-gele-ringsmiddelkombinasjoner som er egnet for å gi blandinger ifolge nærværende oppfinnelse som har denne foretrukne egenskap lar seg erkjenne i at opplosningsmidlet og det gelerende middel sammen gir en i det vesentlige transparent gel. Til slutt er ennå en ytterligere fordel ved de her foreliggende blandinger at naturen av geleringsmidlet og det overflateaktive middel letter den etterfølgende fjerning av blandingen under bruk av vann.

Det er blitt funnet at de sproytemalte slagord etc. for det me-ste er skrevet med én av en rekke aerosol-forpakkedé maiinger, og alkyl- eller oljemodifiserte malinger brukes sjeldent. Opplosningsmiddelkomponenten i blandingen har fortrinnsvis et utstrakt opplosende spektrum for de forskjellige malinger som danner malinger av aerosol-typer. Slike malinger torker vanligvis meget hurtig og har en maksimal torketid av størrelsesorde-nen 7 til 10 minutter, og omfatter således vanligvis opplosende oppløsninger av harpikser og fargestoffer som ikke torker eller herder enten ved katalytiske midler eller ved oksygenabsorpsjon fra atmosfæren. Eksempler på malinger av aerosol-type er for-stovet cellulose, bitumen og tjærefernisser, oljemodifiserte polyeretaner , bil-lakk-sett, "*1 times" emaljer, etc. ;Det er blitt funnet at blandinger av særlig verdi er de i hvilke opplosningsmidlet omfatter forbindelser som har en eller flere funksjonelle grupper av samme eller forskjellig art, og som er valgt fra ester-, keton-, eter-og alkoholgrupper. Slike forbindelser kan hensiktsmessig danne en storre vektsdel av opplosningsmidlet og kan fortrinnsvis omfatte hele opplosningsmidlet. Ketoner og estere er av interesse på grunn av deres særlige evne til å opplose eller gjenfortynne malinger av aerosol-type, og særlig estrene utover en sterk opplosende virkning i denne henseende. ;I Flash-punktene for forbindelsene som brukes som opplosningsmiddelkomponenter er en fysikalsk egenskap for disse som er av særlig interesse, slik som det skal diskuteres senere. Bare for orientering angis derfor de tilnærmede flash-punkter betegnet f.p. (avledet under bruk av the Abel Standard apparat bortsett fra verdier over 38°C, hvor the Pensky-Martin-apparatet anvendes) for forskjellige opplosningsmiddelkomponenter i beskrivel-sen. ;Ketonene som brukes er fortrinnsvis de som inneholder korte alkylgrupper, hensiktsmessig fra 1 til 4 karbonatomer. Antallet karbonatomer kan imidlertid okes noe, f.eks. opp til 6, hvor det overflateaktive middel som komponent i blandingen er tilstrekkelig effektivt til å overkomme den lavere vannopploselighet for ketoner som inneholder alkylgrupper med dette okede antall karbonatomer, særlig i tilfelle av to grupper av denne type. Ketoner med hoyere molekylvekt har imidlertid fordelen av lavere flyktighet og brennbarhet. Eksempler på ketoner som kan brukes er dimetylketon, metyletylketon, di-isopropylketon, dietylketon, metylisopropylketon, metyl-n-propylketon, metyl-isobutylketon (f.p. 24°C),.di-isobutylketon, etyl-n-butylketon, cykloheksanon (f.p. 54°C), mesityloksyd og diacetonalkohol. ;En rekke estere kan brukes, skjont estrene av lavere molekylvekt har fordelen av storre vannopploselighet. I tilfelle av mono-funksjonelle estere er storrelsen for syreandelen (henvis-ning her til antallet karbonatomer i en syre eller syreandel omfatter karbonatomet i karboksygruppen) hensiktsmessig opp til 3 karbonatomer, særlig 2 eller 3 karbonatomer, og for alkoholandelen er 1 eller 2 eller også opp til 5 karbonatomer. Eksempler på monofunksjonelle estere som kan brukes er etyl-acetat, iso- og n-propylacetat, n-butylacetat (f.p. 34,5°C), . sek.- og iso-butylacetat og amylacetat (f.p. 39°C). Multifunk-sjonelle estere hvor 2 eller flere av de funksjonelle grupper er av estertypen har generelt en fordel overfor mono-funksjonelle estere, nemlig lavere flyk tighet. og brennbarhet. ;En annen gruppe av forbindelser som inneholder estergrupper som kan brukes som opplosende komponenter er de som inneholder både en eter- og en ester-funksjonell gruppe. Skjont disse forbindelser kan inneholde mere enn én- eter- og/eller esterfunk-sjon inneholder de vanligvis én funksjonell gruppe av hver type, skjont komponenter som inneholder flere eterfunksjoner, f.eks. 3 eller særlig 2, er av interesse. ;Hensiktsmessig kan opplosningsmiddelkomponenten eller -komponentene som inneholder både en eter- og er. estergruppe være alifatiske og er f.eks. estrene av alkoksyalkoholer med en ;alifatisk karboksylsyre og særlig estrene av alkoksyalkanoler med alkansyrer. Skjont karbonkjedene for både alkoksyalkoholen og syreandelene kan være forgrenet er det mere vanlig for dem å være rettkjedete, særlig i tilfelle av den siste andel. Hensiktsmessig er esteren én som dannes mellom en alkoksyalkohol som beskrevet nedenfor og en syre som inneholder fra 1 til 3 og særlig 2 eller 3 karbonatomer. Vanligvis er estrene av særlig interesse de som dannes mellom alkoksyalkoholene som angitt nedenfor som værende av særlig interesse og syrer som inneholder 3 eller særlig 2 karbonatomer. Således, i tilfelle av tri-funksjonelle estere som inneholder 2 etergrupper og 1 estergruppe, er estrene av hemi-etrene av dietylenglykol av særlig interesse og inneholder hensiktsmessig 5 til 8 karbonatomer i alkoksyalkoholandelen og 2 karbonatomer i syreandelen, mens i tilfelle av di-funksjonelle estere som inneholder 1 eter- og 1 estergruppe er estrene av hemi-etrene av etylenglykol av særlig interesse og inneholder hensiktsmessig 3 til 6 karbonatomer i alkoksyalkoholandelen og 2 karbonatomer i syreandelen. Eksempler (n-grupper kan også være andre isomerer, f.eks. iso): 2-(2-n-butoksy-etoksy)etylacetat, 2-(2-n-propoksyetoksy)etylace-tat , 2-(2-etoksyetoksy)etylacetat, 2-(2-metoksyetoksy)etyl-acetat , 4-metoksy-4-metyl-2-pentylacetat, og særlig 2-n-butoksyetylacetat, 2-n-propoksyetylacetat, 2-etoksyetylacetat (f.p. 65,5°C) og 2-metoksyetylacetat (f.p. 60°C). ;Av alkoholene er de som inneholder både en alkohol-og en eter-funksjonell gruppe av særlig interesse som opplosende kompo- 1 ;nenter i blandingene etter nærværende oppfinnelse. Skjont disse forbindelser kan inneholde mere enn én eter- og/eller alkoholfunksjon inneholder de oftere én funksjonell gruppe av hver type, skjont komponenter som inneholder flere eterfunksjoner, f.eks. 3 eller særlig 2, er av interesse. ;Hensiktsmessig kan opplosningsmiddelkomponenten eller -komponentene som inneholder både en eter- og en alkoholfunksjon være alifatiske og er f.eks. alkoksyalkoholer eller særlig alkoksyalkanoler. Mens karbonkjedene i både alkoksy- og alkoholandelene kan være forgrenet er det mere vanlig at de er rette, særlig i tilfelle av den siste andel. Hensiktsmessig inneholder alkoksyandelen fra 1 til 6 eller 8 karbonatomer og alkoholandelen inneholder fra 2 til 6 karbonatomer, men fortrinnsvis inneholder alkoholandelen ikke mere enn 4 eller 5 karbonatomer, f.eks. 3 eller særlig 2 karbonatomer. Alkoksyandelen inneholder fortrinnsvis 1, 2, 3 eller 4 karbonatomer når den omfatter bare 1 eter-gruppe, 3 til 6 karbonatomer når den omfatter 2 etergrupper som i tilfellet av hemi-etrene av dietylenglykol og 5 til 8 karbonatomer når den omfatter 3 etergrupper som i tilfellet av hemi-etrene av trietylenglykol. Alkoksyalkoholer som er blitt funnet å være av særlig verdi er hemi-etrene av etylenglykol som inneholder 2 karbonatomer i alkoholandelen og 1, 2, 3 eller 4 karbonatomer i alkoksyandelen. Eksempler (n-grupper kan også være andre isomerer): 2-(2-n-butoksy-etoksy)etanol, 2-(2-n-propoksy-etoksy)etanol, 2-(2-etoksyetoksy)etanol, 2-(2-metoksyetoksy)-etanol, 4-metoksy-4-metyl-2-pentanol og særlig 2-n-butoksyetanol (f.p. 74°C, 2-n-propoksyetanol (f.p.' 54,5°C, 2-etoksy-etanol (f.p. - teknisk 40°C) og 2-metoksyetanol (f.p. 41,5°C). Etylenglykol-hemi-eteropplosningsmidler markedsfores under for-sk] ellige varenavn, f.eks. i Shell "Oxitol" området, som er dietylenglykol-hemi-eteropplosningsmidler, f.eks. i Shell "Dioxitol" serien. ;Skjont andre typer av opplosningsmidler enn de som er beskrevet foran, f.eks. de klorerte hydrokarboner slik som diklormetan,. ;kan innarbeides som en av opplosningsmiddelkomponentene er disse vanligvis ikke nodvendige for fjerningen av slagord og deres utelukkelse gir den ytterligere fordel at blandingen kan påfores på overflater som er malt med alkydmalinger uten fjerning av det opprinnelige malingsovertrekk. Det er derfor foretrukket at blandingene omfatter et opplosningsmiddel for å effekturere oppløsningen eller gjenfortynningen av malinger av aerosol-type, men ikke av malinger på boks, slik som alkyd-eller oljemodifiserte malinger. ;Mest vanlig består opplosningsmiddelkomponenten i blandingen av en blanding av forbindelser som inneholder 2, 3? 4 eller endog ;flere individuelle opplosningsmiddelkomponenter. Ved valg av opplosningsmidlets komponenter og mengdene av disse er det nodvendig å vurdere ikke bare egenskapene som kreves av opplosningsmidlet hensyn til opploselighetsgjorelsen av malinger, men også egenskapene for opplosningsmidlet i andre henseender. Således er det fordelaktig hvis opplosningsmidlet eller i det minste de storste komponenter i dette ikke er fullstendige vannuopploselige og har noen grad av vannopploselighet. Altså, som angitt foran er valget av et opplosnings-geleringsmiddelsystem som resulterer i oppnåelsen av i det vesentlige transparent gel med fin micell-dannelse og folgelig gode filmdannende egenskaper av vesentlig betydning ved en foretrukken form for malings-fjernings-blandingen ifolge nærværende oppfinnelse. For å opp-nå dette er det for det forste nodvendig å regulere mengden vann som er tilstede i opplosningsmidlet. Skjont meget små mengder vann kan toleres, kan således selv mengder av storrel-sesordenen 3 % (alle prosentandeler angis her etter vekt), fore ;til emulsjonsdannelse i stedet for en gel av den onskede type. ;Hensiktsmessig holdes derfor vanninnholdet ved under 3% og fortrinnsvis under 2% eller 1%, og omsorg treffes for å unn-gå å innfore vann gjennom de andre komponenter, f.eks. opplosningsmidlet eller det overflateaktive middel. Det andre krav for oppnåelsen av en i det vesentlige transparent gel er valget av den korrekte type av opplosningsmiddelkomponenter. Mens således komponenter som inneholder keton- og særlig ester-funksjonelle grupper er særlig egnet for opplosning av maling, er disse mindre egnet som opplosningsmidler for de gelerende midler, og enkle ketoner og estere forer i det minste vanligvis til dannelsen av granulære og uklare dispersjoner med mindre andre opplosningsmiddelkomponenter innarbeides. Opplosning av det gelerende middel med dannelsen av i det vesentlige transpa-rente geler fremmes ved bruk av forbindelser som inneholder eter- eller alkohol-funksjonelle grupper. I tilfelle av bifunksjonelle opplosningsmidler er derfor de som inneholder en eter-og en ester-funksjonell gruppe særlig egnet for opploselighets-gjorelse av maling og er i besiddelse av bedre geldannende egenskaper enn de mono-funksjonelle estre, og de som inneholder en eter- og en alkohol-funksjonell gruppe er særlig egnet for dannelsen av egnede geler fremdeles under opprettholdensen av noen opplosende egenskaper for maling. ;I tillegg til vurdering av egenskapene hos opplosningsmiddelkomponentene med hensyn til å opplose maling og geldannelse velges komponentene fortrinnsvis med henblikk på å gi et opplosningsmiddel med et egnet hoyt flash-punkt. Hensiktsmessig har opplosningsmidlet et flash-punkt over 21°C f.eks. minst 22°C og fortrinnsvis noe hoyere enn dette. Således kan flash-punktet hensiktsmessig være minst ca. 26,5° eller 32,5°C, f.eks. innen området 26,5° til 38°C, særlig fra 29,5° til 35°C. Skjont flash-punktet kan, hvis onskes, okes utover 38°C ved valg av egnete opplosningsmiddelkomponenter har det i praksis liten verdi å oke den utover dette nivå. ;Det er blitt funnet at opplosningsmidler av særlig verdi i blandinger med hoyt flash-punkt er de hvor opplosningsmidlet omfatter en blanding av en eller flere komponenter som inneholder både en eter-og en alkohol-funksjonell gruppe og en eller flere komponenter som inneholder både en eter- og en ester-funksjonell gruppe. Et slikt opplosningsmiddel har den spesielle fordel at komponentene kan velges til å ha opplos-ningsegenskaper egnet både for maling som skal behandles og det gelerende middel som inneholdes i blandingen under opp-rettholdelse av ikke-brennbarhet og flyktighet, som er aksep-terbare i forbindelse med transport av blandingen over lengere distanser og dens bruk av ikke-faglærte arbeidere etc. I tilfelle av blandinger med hoyt flash-punkt, d.v.s. med flash-punkt over 21°C, kan komponentene i opplosningsmidlet enten begrenses til disse to typer av forbindelser eller eventuelt kan de omfatte en eller flere komponenter av en annen type forut-satt at disse ikke senker flash-punktet under 21°C eller særlig under 22°C. I praksis betyr dette at slike ytterligere komponenter derfor skal ha et flash-punkt ikke under 21° eller 22°C, da nærværet av selv en liten mengde av opplosningsmidler med lavt flash-punkt vanligvis er tilstrekkelig til å senke flash-punktet for en opplosningsmiddelblanding med 1 - 1,5°C for flash-punktet for dette opplosningsmiddel. Mens mange av de mono-funksjonelle opplosningsmidler som er beskrevet foran kan brukes, selv når flash-punktet for opplosningsmidlet begrenses til ikke under 21°C, vil det vanligvis være nodvendig, f.eks. når et keton RCOR' brukes hvor R og R' er alkylgrupper, at en av de to alkylgrupper inneholder minst 3 karbonatomer, og når ;en mono-funksjonell ester brukes at alkoholandelen inneholder minst 4 eller 3 karbonatomer, når syreandelen bare inneholder 2 henh. 3 karbonatomer. Mest vanlig vil imidlertid opplosningsmidler forskjellig fra de to typer av bifunksjonelle forbindelser som er nevnt foran som av særlig verdi i blandinger med hoyt flash-punkt utgjore en mindre vektsandel av opplosningsmidlet . ;Det vil forståes at selv når komponentene velges med henblikk ;på å mote de forskjellige foretrukne egenskaper som er angitt foran kan sammensetningen av opplosningsmidlet i blandingene etter nærværende oppfinnelse variere ganske utstrakt. Som en generell regel kan det imidlertid angis at når et hoyt flash-punkt er påkrevet så er mengden av opplosningsmidlet som er ;fremstilt av en eller flere komponenter som inneholder både en eter- og en alkoholgruppe fortrinnsvis fra 20 til 50 vekts%, særlig fra 20 eller 25 til 30 eller 40 vekts%, mens den som er fremstilt av en eller flere komponenter som inneholder både en eter- og en ester-funksjonell gruppe er fra 40 til 80 vekts%, særlig fra 60 eller 65 til 70 eller 80 vekts%. Når slike opplosningsmiddelkomponenter er de eneste som er tilstede, er ;I- ;det hensiktsmessig å bruke et vektsforhold av en part av eter/ ;alkoholkomponenten til minst 1 eller 2, og fortrinnsvis 3 eller .4 deler, av eter/esterkomponenten. Den totale opplosningsmid-delkomponent i blandingen består hensiktsmessig av fra ca. 80 til ca. 97 eller 98 % av den totale blanding, fortrinnsvis fra ca. 92 til ca. 96 %, f.eks. ca. 94 eller 95%. ;Gelerende midler som er blitt funnet å være av særlig verdi i(blandinger ifolge nærværende oppfinnelse er cellulosederivater ;., som har egenskapen av opploselighet både i vann og organisk opplosningsmiddel . Cellulosederivater av denne type som er av særlig interesse er de eterderivater som inneholder hydroksyalkoksy-.grupper, fortrinnsvis de som inneholder hydroksyalkoksygrupper med opp til 5 eller 6 karbonatomer. I tillegg til hydroksyalkoksygrupper kan celluloseetrene inneholde andre arter grupper, særlig etergrupper og spesielt alkoksygrupper avledet fra korte alkylgrupper med f.eks. 1 eller 2 karbonatomer. Slike etre som metylhydroksypropylcellulose og etylhydroksyetylcellulose har imidlertid ulempen av generelt å gi lavere viskositeter på vektsbasis enn enkle hydroksyalkyletre sammen med en storre viskositetsreduksjon ved lagring. Av de enkle hydroksyalkyl-grupper er de som inneholder opp til 5 karbonatomer, særlig 4 ;eller 4 eller 5 karbonatomer, av spesiell verdi. Hydroksypro-pylcellulosene er blitt funnet å være av særlig verdi ved å ;gi et vesentlig transparent gelsystem med et egnet opplosningsmiddel system og ved å meddele ganske adekvat fortykning og filmdannende egenskaper i seg selv uten behovet for andre midler for disse formål. Hensiktsmessig avledes hydroksypropyl-gruppen i slike celluloser fra isopropanol i stedet for n-propanol, men en rekke variasjoner i struktur er mulig selv også i dette tilfelle. Således behover ikke alle av de frie hydroksygrupper i cellulosen nødvendigvis å være substituert, og hvis onsket kan hydroksygruppene i visse hydroksypropyl-grupper på sin side være substituert med en ytterligere hydrok-sypropylgruppe (slik som f.eks. i Klucel's materialene som beskrives nedenfor). Hydroksypropylcelluloser som brukes i blandinger etter nærværende oppfinnelse har hensiktsmessig ;molekylvekter innen området 50.000 til 1.000.000, fortrinnsvis fra 800.000 til 1.000.000. En form for hydroksypropylcellulose som har vært brukt med fordel markedsfores under varenevnet "Klucel H" og er basert på enheter av folgende typer: ; "Klucel H" har en lignende struktur som "Klucel MS 3,0", som også kan brukes, men har en hoyere molekylvekt, og har særlige fordeler med hensyn til viskositeten for dets opplosninger. Således har en 1%'s opplosning av "Klucel H" i vann en viskositet innen området 1.500 til 2.500 enheter og i etanol er området 1.000 til 2.5000 enheter, mens opplosninger av "Klucel MS 3,0", særlig i etanol, har en lavere viskositet. Egenskapen av å ha en i det vesentlige lik viskositet i organisk opplosningsmiddel og vandige opplosninger er verdifull for gelerende midler som brukes i blandingene etter nærværende oppfinnelse. Mengden av gelerende middel som er nodvendig i blandingene for å gi gode geler avhenger delvis av molekylvekten for det anvendte geleringsmiddel, og det vanlige område er fra 0,25 til 10 % eller også 15%, 18% eller 20%. Således er f ..eks. med de vanlige molekylvektsområder for hydroksyalkyl-celluloser en mengde gelerende middel fra 0,25 eller 0,5% og oppover egnet for materialer med hoy molekylvekt og fra 3% og oppover egnet for materialer med lav molekylvekt. For materi- ;aler med hoy molekylvekt, f.eks. molekylvekt 8.000.000 til 1.000.000 unngås fortrinnsvis en mengde over 1,5%, da den forer til en gel med for hoy viskositet. Med materialer av lav molekylvekt kan storre mengder brukes for en slik tilstand nås, og hvis molekylvekten er tilstrekkelig lav kan mengder på opp til 10% eller også 20% eller mer brukes. Det vil imidlertid forstås at bruken av en mindre mengde materiale av hoy molekylvekt vanligvis foretrekkes.. ;Den vannopploselige natur for de gelerende midler gjor blandingen særlig lett å spyle av fra behandlete overflater med vann, ;som hensiktsmessig påfores med en foorste eller en klut. Virk-ningen av de overflateaktive midler er å opprettholde opplosningsmiddelkomponenten i blandingen i form av en emulsjon under avspylingen. Overflateaktive midler av særlig interesse i blandingene etter nærværende oppfinnelse er de av kationisk og særlig en ikke-ionisk natur som hvis onsket kan være av biologisk nedbrytbar natur. Midler av kationisk type omfatter primære, ;sekundære og tertiære aminsalter og kvaternære ammoniumforbindelser såvel som andre nitrogenholdige baser og også ikke-nitrogenholdige baser, slik som' sulfonium- og fosfoniumforbindelser. Spesielle eksempler pa kationiske midler er de langkjedete amin-kondensater med etylenoksyd og kvaternære ammoniumforbindelser slik som cetyltrimetylammoniumbromid. Midler av ikke-ionisk ;type omfatter:;(1) Polyetylenoksydkondensåtene av alkylfenoler, f.eks. kondensasjonsproduktene av alkylfenoler eller dialkylfenoler, hvor alkylgruppen inneholder fra 6 til 12 karbonatomer i enten forgrenet eller særlig rett: kjede, f.eks. oktylkresol, oktylfenol eller nonylfenol, med etylenoksyd, og etylenoksydet er tilstede i mengder lik 5 til 25 mol"etylenoksyd pr. mol alkylfenol. (2) Ammoniakk, mono-etanol- og dietanolamider av fettsyrer som har en acylkjede fra 8 til 18 karbonatomer. Disse acyl-kjeder er normalt avledet fra naturlig opptredende glycerider (f.eks. kokosnottolje, palmeolje, soyabonneolje og talg), men kan være avledet syntetisk (f.eks. ved oksydasjonen av petro-leum, eller ved hydrogenering av karbonmonoksyd etter Fischer-Tropsch-prosessen). I ' . (3) Partielle estere som dannes ved omsetningenav fettsyrer, f.eks. med 8 til 18 karbonatomer, med flerverdige alkoholer, f.eks. glycerol, glykoler slik som mono-, di- tetra- og heksa-'etylenglykol, sorbitan etc, og lignende forbindelser som dannes ved direkte addisjon av varierende molare forhold mellom etylenoksyd og hydroksygruppen i fettsyrer. (4) Kondensasjonsproduktene av fettsyre-partielle estere med .etylenoksyd, slik som fettsyre-estere av polyoksyetylensorbitan og -sorbitol som inneholder fra 3 til 80 oksyetylenenheter pr. molekyl og som inneholder fettsyregrupper som har fra 8 til 18 . karbonatomer........ (5) Kondensasjonsproduktene av alifatiske alkoholer som har fra 8 til 18 karbonatomer i enten rett eller forgrenet kjede, f.eks. oleyl- eller cetylalkohol, med etylenoksyd, og etylenoksydet er tilstede i mengder lik 30 til 60 mol etylenoksyd pr. mol alkohol. Av disse klasser av ikke-ioniske overflateaktive midler er kondensatene av etylenoksyd med alkylfenoler av særlig inter esse. Foretrukne overflateaktive midler av denne klasse er de kondensater, hvor 1 mol av alkylfenolet kondenseres med fra 5 til 15 mol etylenoksyd, særlig når alkylfenolet er oktyl-eller spesielt nonylfenol. Eksempler på overflateaktive midler .. av denne type er de som markedsfores under folgende varenavn: ; En ytterligere gruppe av ikke-ioniske, overf lateaktive midler som kan brukes med fordel som i det minste en del av komponen-ten overflateaktivt middel i blandinger ifolge nærværende oppfinnelse er de ikke-ioniske, fluor-kjemiske, overflateaktive midler, f.eks. de som i det vesentlige er vannuopploselige. En klasse av ikke-ioniske, fluor-kjemiske overflateaktive midler er blitt funnet å være av særlig verdi. Slike overflateaktive midler har en struktur som omfatter de folgende deler: (A) En alifatisk fluorkarbongruppe i endestilling (d.v.s. en hydrokarbongruppe i hvilken noen eller alle hydrogenatomene er erstattet av fluoratomer) som inneholder minst 2, fortrinnsvis 3 karbonatomer, og minst 3 fluoratomer; ;(B) en polyoksyalkylenkjede av formlen:; ; hvor x betegner et antall fra 2 til 40 og L betegner ;metyl eller fortrinnsvis hydrogen $ og;(C) en oleofil gruppe som har en alkylgruppe med 3 til 20 karbonatomer i endestilling. ;De fluor-kjemiske, overflateaktive midler av særlig interesse må således ha de 3 strukturelle karakteristika angitt foran under A, B og C. Gruppene definert under A og C er begge grupper i endestilling og hver har en hydrofob natur, mens alkylenkjeden definert under B meddeler en viss grad av hydro-fil natur til molekylet. De overflateaktive midler er ikke begrenset til dem i. hvilke endegruppene A og C er direkte bundet til alkylenkjeden B, og en eller begge av disse grupper kan være bundet til alkylenkjeden B over en mellomliggende gruppe. Slike mellomliggende grupper er vanligvis korte grupper som virker bare som forbindende.binding og har liten innvirk-ning på molekylets overflateaktivitet. I tilfelle av mellomliggende grupper som forbinder endegruppen A med alkylenkjeden B, er ester- eller særlig etergrupper foretrukket, som i noen tilfeller kan bestå av en kombinasjon av en hydrokarbongruppe med en eter- eller estergruppe som f.eks. i oksyfenylen-, oksy-metylen-, karboksyfenylen- og karboksymetylengruppene. En enkel -0- holdig mellomliggende gruppe er imidlertid særlig foretrukket. I tilfelle av mellomliggende grupper som forbinder endegruppen C med alkylenkjeden B er foretrukne grupper -0-, -CO-, -N< , -CON< og -S- (i tilfelle av tre-verdige mellomliggende grupper inneholder det overflateaktive middel to polyoksyalky-1enkjeder B). Særlig foretrukne mellomliggende grupper blant disse er -0- og mere spesielt -CO-. Forbindelser av særlig verdi er de i hvilke gruppen A er bundet til kjeden B over en mellomliggende gruppe som omfatter -0- og/eller gruppen C er bundet til kjeden B med en mellomliggende gruppe omfattende ;-CO- .;Fluorkarbongruppen A i endestilling inneholder minst 4 eller;5 fluoratomer, og gruppen inneholder hensiktsmessig et storre ;antall fluoratomer enn hydrogenatomer, og er fortrinnsvis en perfluorkarbongruppe, d.v.s. en hydrokarbongruppe, i hvilken alle hydrogenatomene er erstattet med fluoratomer. Fluorkarbongruppen inneholder hensiktsmessig fra 3 til 14 karbonatomer, f.eks. fra 6 til 12 karbonatomer. Gruppen kan bindes til alkylenkjeden B direkte eller over en mellomliggende gruppe av den type som er beskrevet foran, f.eks. -0-. Skjont det er foretrukket at gruppen A i endestilling er en perfluorkarbongruppe vil det forstås at denne gruppe ikke desto mindre kan danne endedelen av en storre hydrokarbonkjede, som bare delvis er substituert med fluoratomer. I sistnevnte tilfelle kan eller ikke kan perfluorkarbongruppen i endestilling omfatte hele fluorkarbondelen av molekylet, slik at den kan være skilt fra ;polyoksyalkylengruppen B med en meEomliggende gruppe bestående av enten karbonatomer bundet til hydrogen-, eller karbonatomer bundet til fluor. Det vil derfor ses at en perfluorkarbongruppe A i endestilling kan danne den avsluttende del av en hydrokar-bonkj ede, i hvilken noen av hydrogenatomene er substituert med fluoratomer og i det minste 2, 3 eller flere av karbonatomene fjernt fra alkylenkjeden B er erstattet med fluoratomer. (Det vil forstås at en slik hydrokarbonkjede kan være skilt fra alkylenkjeden B ved en ytterligere mellomliggende gruppe, f.eks. som beskrevet foran og særlig -0-). Det er imidlertid foretrukket at en slik hydrokarbonkjede, som kan være forgrenet eller rett og mettet eller umettet, skal være sterkt fluorert. Mere spesielt er det foretrukket at storstedelen eller mere spesielt at alle hydrogenatomene i hydrokarbonkjeden5fra hvilken en perfluorkarbongruppe A i endestilling stammer, er substituert med fluoratomer. Eksempler på alifatiske fluorkarbongrupper A i endestilling er ;-CF2CF2H, -CF=CFCF3, -CF2CFHCF3, perfluorpropyl, perfluorisopro-pyl, perf luor-t-butyl, CF3(CF2)n-'og n er et tal1'0<3 de for-grenede fluoralkenyl-.og fluoralkylgrupper: ; Av disse grupper er de som har en perfluorkarbongruppe i endestilling på i det minste 3 karbonatomer av særlig interesse, f.eks. de i hvilke gruppen har formlen cio<H1>9*

Overflateaktive midler av strukturen definert foran er av særlig verdi i malings-fjerningsblandinger på grunn av deres hoye effektivitetsnivå selv i svært lave konsentrasjoner. •'

Visse av disse overflateaktive midler er blitt funnet å være

særlig effektive i å opprettholde malingsfjerneren - malings-blandingen i emulsjonsform under avvaskning selv under van-skelige betingelser, slik som forhoyede temperaturer som

I

forårsaker at vannet som brukes under awasknfng blir varmt.

Disse overflateaktive midler er de av strukturen definert foran som har en meget lav opploselighet i vann til i det vesentlige vannuopploselighet, f.eks. som har en opploselighet under 0,1 vekts% (ASTM D-1766-788 standard). Det er blitt funnet at lengden av alkylenkjeden B er av særlig betydning ved bestemmelsen av molekylets vannopploselighet. Skjont naturen av gruppene A og C også må tas i betraktning kan det angis som rettesnor at forbindelser med det onskede nivå av vannopploselighet vanligvis inneholder et antall enheter -CI H-CH2 ~-0-, ' som ikke er over 30 og særlig ikke over 20. L Hensiktsmessig

kan antall enheter som angitt foran ved symbolet x være minst

4 og ikke mere enn 8, 10, 12 eller 15, f.eks. 4 eller 5. Det vil forståes at det overflateaktive middel kan bestå av en blan ding av forbindelser av foran angitte struktur, særlig når forbindelsene i blandingen ikke bare skiller seg fra hverandre 1 lengden av alkylenkjeden B, f.eks. hvor x er i et område på 2 eller 4 til 8, 8 til 12 eller 15 til 20. I et slikt tilfelle

vil blandingen vanligvis ha de angitte egenskaper og ha særlig onskede egenskaper når den gjennomsnittlige verdi for x i vektsforhold tilsvarer verdiene angitt foran som ledende til disse egenskaper.

Den oleofile gruppe C er fortrinnsvis en hydrokarbongruppe som består av en alkylgruppe eller en alkenylgruppe (som inneholder en eller flere dobbeltbindinger) med 5 til 20 karbonatomer eller en alkylsubstituert arylgruppe, f.eks. en alkyl-fenyl- eller alkylnaftylgruppe, i hvilken alkylandelen av gruppen har fra 3 til 18 karbonatomer. Oleofile grupper av særlig interesse, som hvis onsket kan forbindes med en mellomliggende -CO- gruppe, er alkyl- eller alkenylgrupper med fra 9 eller 12 til 17 eller 18 karbonatomer, f.eks. gruppene CgH^,

<C>9<H>19'<C>10<H>19'<C>10H21'<C>11<H>21'<C>11<H>23'<C>12<H>23'<C>12<H>25'

<C>13<H>25'<C>13<H>27' C14H27' C14H29'<C>15<H>29'<C>15<H>31'<C>16<H>31'<C>16<H>33'<C>17<H>33'<C>17<H>35'<C>18<H>35 °g<C>18H37'Et eksemPel På en<C>17<H>35al^enylgruppe er den i oleinsyre ( C^ U^ CO^ l) .

I

Fluorkjemiske, overflateaktive midler av denne klasse som er

blitt funnet å være av særlig verdi kan fremstilles bl.a. ifolge

, fremgangsmåtene som er beskrevet i DOS 2 244 028 eller modifi-kasjoner av disse åpenbare for fagmannen. Således, ved en foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av det overflateaktive middel bringes et rettkjedet eller forgrenet perfluor-olefin av formlen<C>nF2n , hvor n er et tall, f.eks. 6 til 12, og i hvilken graden av umettethet fortrinnsvis er indre, til å reagere med et polyoksyalkylen, f.eks. et som omfatter en kjede av gjentatte oksyalkylengrupper som ender ved én ende i en hydrok-sygruppe og ved den andre ende i en oleofil gruppe C som foran definert.Perfluor-olefiner av særlig verdi ved en slik fremgangsmåte er oligomerene av heksafluorpropylen og mere spesielt tetrafluoretylen, f.eks. tetrafluoretylenpentamer. Overflateaktive midler av den type som brukes ved nærværende oppfinnelse er tilgjengelige i "Monflor"-serien som markedsfores av ICI

Ltd.

Fremstillingen av det fluorkjemiske, overflateaktive middel

som inneholdes i blandingen er fortrinnsvis fra 0,05% til 1,0% og mere hensiktsmessig fra 0,1% til 0,5%. Skjont det fluor-kjemiske, overflateaktive middel kan omfatte den totale overflateaktive middelkomponent i blandingen selv i den grad å oke mengde av midler til dem som er gitt nedenfor for det totale innhold av overflateaktivt middel, er det vanligvis foretrukket at mengden av overfkteaktivt middel er ganske lav , f.eks. fra 0,1 til 0,2%, hvilket muliggjores av den spesielle effek-tivitet for disse forbindelser, og at en eller flere andre overflateaktive midler, som fremmer dannelsen av en vann-i-olje-emulsjon og som kan være kommersielt tilgjengelige til lav pris, f.eks. en av de som er beskrevet foran, innarbeides i blandingen i mengder som gir et totalt innhold av overflateaktivt middel på fra 2% til 8%, hensiktsmessig fra 3% til 6%, f.eks. 4% eller 5%.

Det vil forståes at blandingen hvis onskes kan inneholde komponenter forskjellig fra opplosningsmiddel, geleringsmiddel og overflateaktivt middel. Dessuten, skjont opplosnings-gele-

I

ringsmiddelsystemet fortrinnsvis velges med henblikk på disse to komponenter som danner en i det vesentlige transparent gel, er fordelen ved blandingen som har godefilmdannende egenskaper ikke nodvendigvis tapt hvis andre komponenter innarbeides i denne, hvilket gjor blandingen ikke-transparent. Imidlertid, en blanding som i det vesentlige er transparent har den ytterligere fordel av å gi et langt renere materiale ved awaskning, og det er derfor foretrukket at det overflateaktive middel og enhver av de ovrige komponenter er slik at de forer til at den totale blanding er i det vesentlige transparent.

Hvis onsket kan ytterligere filmdannende og/eller fortykkende

midler innarbeides i blandingen, skjont som beskrevet foran dette kan gjores unodvendig ved egnet valg av opplosningsmiddel-geleringsmiddelsystem. Dessuten er det onskelig at pigmentet som tas opp i malingsfjernerblåndingen ikke readsorberes når blandingen vaskes av fra overflaten. Skjont det gelerende middel vanligvis vil absorbere noe av de fargende komponenter i malingen absorberes de mikroniserte, uorganiske pigmenter, i motsetning til de organiske pigmenter og oljeopplosélige fargestoffer, ikke lett av geleringsmidlet. Fortrinnsvis innarbeides derfor et findelt fast absorpsjonsmiddel for de uorganiske pigmenter i blandingen. Dette har hensiktsmessig en maskestorrelse på mindre enn 0,05 eller 0,06 mikron, fortrinnsvis under ca. 0,02 eller 0,03 mikron, f.eks. 0,015 mikron, og er fortrinnsvis et uorganisk materiale, f.eks. et oksyd. Uorganiske oksyder av særlig verdi er de av aluminium og silicium, aluminiumoksyd og særlig siliciumoksyd brukes med fordel. I handelen tilgjengelige former for aluminiumoksyd og siliciumoksyd som kan brukes er de som er kjent som rokbeiset aluminiumoksyd og rokbeiset siliciumoksyd. Er; mengde absorberings-middel fra 0,5% eller 1% til 5% og hensiktsmessig fra 1% til 3%, f.eks. 1%, kan innarbeides i blandingen.

Blandingene etter nærværende oppfinnelse kan formuleres ved fremgangsmåter generelt analoge til dem som brukes på området for vanlige malingsfjernere.

I

Det vil forståes at nærværende oppfinnelse videre omfatter en fremgangsmåte for å fjerne maling i formen av slagord etc. fra en overflate, hvilken består i å påfore overflaten en blanding som her beskrevet og tillate blandingen å forbli på fla-ten mens den virker på malingen og derpå vaske blandingen av

middel og maling fra overflaten med vann.

Fremgangsmåten kan brukes for fjerningen av sproytemalte slagord fra en rekke overflater, f.eks. de av tre, asbest-ark, metallkorrugerte ark, stål, sementflater, slik som spesial-sement, betong, vanlig mursten og autoklavbehandlede kalk/ sandsten og naturlig sten som sandsten og Portland- og Bath-type. Den kan også brukes for behandlingen av forskjellige materialer som har en opprinnelig målt overflate av alkydmaling .

Skjont oppfinnelsen er blitt beskrevet særlig i forbindelse med behandlingen av slagord etc, vil det forståes at blandingene etter oppfinnelsen også kan brukes for å fjerne malinger av aerosol-type under forhold forskjellige fra behandlingen av slagord, f.eks. i husholdningen når de mindre flyk-tige og brennbare opplosningsmidler foretrekkes.

Oppfinnelsen illustreres av de foldende eksempler:

EKSEMPLER

(Alle prosentandeler refererer seg til den endelige blanding og er etter vekt).

Formulering av blandinger

EKSEMPEL 1

Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,00%) og "Lissapol NX"

(5,00%) blandes med en opplosningsmiddelblanding bestående av

for å gi en viskos, i det vesentlige transparent gel.

EKSEMPEL 2

Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,00%), "Lissapol NX"

(5,00%) og rokbeiset siliciumoksyd (1,00%) eller rokbeiset aluminiumoksyd (1,00%) blandes med en opplosningsmiddelblanding bestående av

for å gi en viskos, i det vesentlige transparent gel som inneholder siliciumoksyd- eller aluminiumoksydpartiklene i suspensjon.

EKSEMPEL 3

Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,0%) og "Lissapol NX"

(5,0%) blandes med en av de folgende to opplosningsmiddel-blandinger:

for å gi i hvert tilfelle en viskos, i det vesentlige transparent gel.

EKSEMPEL 4

Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,0%) "Lissapol NX"

(5,0%) og rokbeiset siliciumoksyd eller rokbeiset aluminiumoksyd (1,0%) blandes med en av de folgende to opplosnings-middelblandinger:

for i hvert tilfelle å gi en viskos, i det vesentlige transparent gel som inneholder siliciumoksyd- eller aluminiumoksydpartiklene i suspensjon.

EKSEMPEL 5

Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,0%), "Lissapol NX"

(4,0%) og det fluorkjemiske, overflateaktive middel "Monflor 53"

(0,1%) blandes med en av de folgende opplosningsmiddelblandin-ger:

for i hvert tilfelle å gi en viskos, i det vesentlige transparent gel.<1>EKSEMPEL 6 Hydroksypropylcellulose ("Klucel H", 1,0%) "Lissapol NX" (4,0%), det fluorkjemiske, overflateaktive middel "Monflor 53% (0,1%) og rokbeiset siliciumoksyd eller rokbeiset aluminiumoksyd (1,0%) blandes med opplosningsmiddelblandigen:

for å gi en viskos, i det vesentlig transparent gel som inneholder siliciumoksyd- eller aluminiumoksydpartiklene i suspensjon.

EKSEMPEL 7

Som varianter av formuleringene beskrevet under eksempel 5 og

6 foran erstattes 0,1% "Monflor 53" med 0,1% av et av de fluor-kjemiske, overflateaktive midler fremstilt etter fremgangsmåtene i eksempel 1, 2 og 3 i DOS nr. 2.244.0 28. EKSEMPEL 8 (a) Som en variant av formuleringene beskrevet i eksempel 5 og 7 foran blandes 0,10% av en blanding av fluorkjemiske, overflateaktive midler av formel cioF19°^'H2CH2^nCOC17H33'som varierer i lengden av den deri inneholdte polyoksyalkylenkjede, og n varierer fra 4 til 8, 4,0% "Lissapol NX" og 1,0% hydroksypropylcellulose ("Klucel H") med opplosningsmiddelblåndingen:

for å gi en viskos, i det vesentlige transparent gel.

(b) Som en variant av formuleringen beskrevet under (a) foran har det fluorkjemiske, overflateaktive middel som anvendes der formelen

og blandingen har igjen form av en viskos, i det vesentlige transparent gel.

Anvendelse av blandinger

EKSEMPEL 9

Blandingene beskrevet i eksemplene 1 til 8 anvendes som folger:

(a) Gelen påfores med håndborste eller kortskaftet borste

på slagord skrevet med en cellulosemaling fra en aerosolpakning på en vertikal betongoverflate. Gelen fikk forbli i kontakt med slagordet i 2 til 3 minutter og ble derpå gnidd inn med en skureborste. Gel/cellulosemalingsblandingen. vaskes fra overflaten under anvendelse av vann som påfores med en slange eller borste.

(b) Gelen påfores slagordet skrevet med en oljemodifisert

polyuretanmaling fra en aerosolpakning på en vertikal treover-flate som opprinnelig var malt med en alkydmaling. Gelen fikk forbli i kontakt med slagordet i 2 til 3 minutter og giies derpå inn med en skureborste. Gel/polyuretanmalingsblandingen vaskes derpå fra overflaten under anvendelse av vann som påfores med en slange eller borste og etterlater den opprinnelige alkydmaling uskadt.

Blandingene som inneholder i det vesentlige vannuopploselig "Monflor 53" spesielt gir en meget stabil malingsfjerner - malingsemulsjon ved avvaskning.

Claims

,1. Malings-fjerningsblanding basert på et organisk opplosningsmiddel, karakterisert ved at den som aktiv komponent inneholder et opplosningsmiddel egnet , for oppløsningen eller gjenfortynning av malinger av aerosol-type, et gelerende middel som er opploselig både i vann og , organisk opplosningsmiddel og et over flateaktivt middel som . fremmer dannelsen av olje-i-vann-emulsjoner.
2. Blanding etter krav 1, karakterisert ved at opplosningsmidlet dessuten er egnet til å hindre opplosningen eller gjenfortynningen av malinger av boks-type..
3. Blanding etter krav 1 eller 2, karakterisert ved at opplosningsmidlet har et flash-punkt over 21°C.
4. Blanding etter krav 3, karakterisert ved at opplosningsmidlet har et flash-punkt innen området 22,5 - 38°C.
5. Blanding etter noen av kravene 1 til 4, karakterisert ved at opplosningsmidlet består av en forbindelse eller forbindelser som inneholder minst en funksjonell gruppe valgt fra ester-, keton-, eter- og alkoholgrupper.
6. Blanding etter krav 5, karakterisert ved at opplosningsmidlet består av en forste forbindelse som inneholder både en eter- og en alkoholfunksjonell gruppe, og en annen forbindelse som inneholder både en eter- og en esterfunksjonell gruppe.
7. Blanding etter krav 6, karakterisert ved at den forste forbindelse er en alkoksyalkanol og den annen forbindelse er en ester av en alkoksyalkanol med en alkansyre.
8. Blanding etter krav 7, karakterisert ved at alkoksyalkanolen eller hver alkoksyalkanol inneholder fra 2 til 6 karbonatomer i alkanolandelen og fra 1 til 8 karbonatomer i alkoksyandelen, og at alkansyren inneholder fra 1 til 3 karbonatomer.
9. Blanding etter krav 7, karakterisert ved at alkoksyalkanolen velges fra 2-butoksyetanol, 2-propoksyetanol,'2-etoksyetanol og 2-metoksyetanol, og alkoksyalka-nolesteren velges fra 2-butoksyetylacetat, 2-propoksyetylacetat, 2-etoksyetylacetat og 2-metoksyetylacetat.
10 . Blanding etter noen av kravene 6 til 9, karakterisert ved at mengden av opplosningsmidlet som består en en forbindelse som inneholder både en eter- og en alkoholfunksjonell gruppe er fra 20 til 40 vekts%, og som omfatter en forbindelser som inneholder både en eter- og en esterfunksjonell gruppe er fra 60 til 80 vekts%.
11. Blanding etter krav 10, karakterisert ved at opplosningsmidlet består bare av en eller flere forbindelser som inneholder både en eter- og en alkoholfunksjonell gruppe og en eller flere forbindelser som inneholder både en eter- og en esterfunksjonell gruppe, og forholdet mellom forstnevnte og sistnevnte er 1 vektsdel til fra 2 til 4V ekts-deler.
12. Blanding etter noen av kravene 1 til 11, karakterisert ved . at opplosningsmidlet danner en mengde fra 80 til 98 vekts% av den totale blanding.
13. Blanding etter krav 12, karakterisert ved at mengde opplosningsmiddel er fra 92 til 96 vekts%.
14. Blanding etter noen av foregående krav, karakterisert ved at geleringsmidlet er et cellulose-derivat som både er opploselig i vann og organisk opplosningsmiddel .
15. Blanding etter krav 14, karakterisert ' ved at cellulosederivatet er et eterderivat omfattende hydroksyalkoksygrupper.
16. Bland etter krav 15, karakterisert ved at etergruppene bare består av hydroksyalkoksygrupper.
17. Blanding etter krav 15 eller 16, karakterisert ved at hydroksyalkoksygruppene er avledet fra en hydroksyalkanol med opp til 5 karbonatomer.
18. Blanding etter krav 17, karakterisert ved at hydroksyalkoksygruppene er avledet fra en hydroksy-propanol.
19. Blanding etter krav 18, karakterisert , ved at hydroksypropoksygruppene er avledet" fra hydroksy-isopropanol.
20. Blanding etter krav 18, karakterisert ved at hydroksyalkoksygruppene er hydroksypropoksy eller hydroksypropoksy og hydroksypropoksy(propoksy).
21. Blanding etter krav 19, karakterisert ved at hydroksyalkoksygruppene er 2-hydroksypropoksy eller 2-hydroksypropoksy og 2-(2-hydroksypropoksy)propoksy.
22. Blanding etter krav 21, karakterisert ved at hydroksypropylcellulosederivatet er basert på enheter av typen:
23. Blanding etter noen av kravene 14 til 21, karakterisert ved at cellulosederivatet har en molekylvekt innen området 50.000 til 1.000.000.
24. Blanding etter krav 23, karakterisert ved at cellulosederivatet har en molekylvekt innen området 800.000 til 1.000.000.
25. Blanding etter noen av kravene 1 til 23, karakterisert ved at mengden av geleringsmiddel er innen området 0,25 til 20 vekts% av den totale blanding.
26. Blanding etter krav 24, karakterisert ved at mengden geleringsmiddel er innen området 0,25 til 1,5 vekts% av den totale blanding.
27. Blanding etter noen av foregående krav, karakterisert ved at det overflateaktive middel er ikke-ionisk.
28. Blanding etter krav 27, karakterisert ved at det overflateaktive middel består av et polyetylen-oksyd/alkylfenolkondensat. I
29. Blanding etter krav 28, karakterisert ved at kondensatet er en mono-alkylfenol i.hvilken alkylgruppen inneholder fra 6 til 12 karbonatomer.
30. Blanding etter krav 29, karakterisert ved at fenolen er oktyl- eller nonylfenol.
31. Blanding etter krav 28, 29 eller 30, karakterisert ved at kondensatet er 1•mol alkylfenol med 5 til 15 mol etylenoksyd.
32. Blanding etter krav 27, karakterisert ved at det overflateaktive middel består av et ikke-ioniskj fluorkjemisk, overflateaktivt middel.
33. Blanding etter krav 28, 29, 30 eller 31, karakterisert ved at det overflateaktive middel dessuten består av et ikke-ionisk, fluorkjemisk, overflateaktivt middel.
34. Blanding etter krav 32 eller 33, karakterisert ved at det fluorkjemiske, overflateaktive middel har en struktur som består av de folgende deler: (A) en alifatisk fluorkarbongruppe i endestilling med i det minste 2 karbonatomer og minst 3 fluoratomer5 (B) en polyoksyalkylenkjede av formlen:

hvor x betegner et tall fra 2 til 40, og L betegner metyl eller hydrogen; og (C) en oleofil gruppe med en..alk<y>l<g> ruppe i endestilling hvilken alkylgruppe har 3 til 20 karbonatomer.
35. Blanding etter krav 32 eller 33, karakterisert ved at det fluorkjemiske, overflateaktive middel har en struktur omfattende de folgende deler: (A) en alifatisk perfluorkarbongruppe i endestilling med minst 3 karbonatomer; (B) en polyoksyalkylenkjede av formlen:

hvor x betegner et tall fra 2 til 40 , og L betegner metyl eller hydrogen; og (C) en oleofil gruppe med en alkylgruppe med 3 til 20 karbonatomer i endestilling.
36. Blanding etter krav 34 eller 35, karakterisert ved at delene A og B, og B og C av det overflateaktive middel er forbundet via mellomliggende grupper -0- henh. -CO-.
37. Blanding etter krav 34, 35 eller 36, karakterisert ved at fluorkarbongruppen A inneholder 3 til 14 karbonatomer.
38. Blanding etter krav 35, 36 eller 37, karakterisert ved at perfluorkarbongruppen A består av en forgrenet perfluoralkylengruppe avledet fra en oligomer av tetrafluoretylen.
39. Blanding etter noen av kravene 34 til 38, karakterisert ved at gruppen L i polyoksyalkylenkjeden B er hydrogen.
40. Blanding etter noen av kravene 34 til 3.9, karakterisert ved at den oleofile gruppe C omfatter en alkyl- eller alkylengruppe i endestilling med 5 til 20 karbonatomer.
41. Blanding etter krav 35, karakterisert ved at det overflateaktive middel omfatter en forbindelse av formel RO-(CB^CI^O) x~COR 1 , hvor R betegner en alifatisk perfluorkarbongruppe med 3 til 14 karbonatomer, R' betegner en alkyl- eller alkenylgruppe med 5 til 20 karbonatomer og x betegner et tall fra 2 til 40.
42. Blanding etter noen av kravene 34 til 41, karakterisert ved at antallet enheter, x, i polyoksyalkylenkjeden er 2 til 30.
43. Blanding etter krav 42, karakterisert ved at x er 2 til 15.
44. Blanding etter krav 43, karakterisert ved at x er 2 til 8.
45. Blanding etter krav 34 eller 35, karakterisert ved at det fluorkjemiske, overflateaktive middel har en opploselighet mindre enn 0,1 % vekt/vekt i vann.
46. Blanding etter noen av kravene 3 2 til 45, karakterisert ved at det fluorkjemiske overflateaktive middel danner en mengde på 0,05 til 1 vekts% av den totale blanding.
47. Blanding etter noen av de foregående krav, karakterisert ved at det overflateaktive middel danner en mengde på 2 til 8 vekts% av den totale blanding.
48. Blanding etter noen av foregående krav, karakterisert ved at blandingen består av et findelt absorpsjonsmiddel for uorganiske pigmenter.
49. Blanding etter krav 48, karakterisert ved at absorpsjonsmidlet har en maskestorrelse under 0,06 mikron. I
50. Blanding etter krav 48 eller 49, karakte risert ved at absorpsjonsmidlet er aluminiumoksyd eller siliciumoksyd.
51. Blanding etter krav 48, 49 eller 50, karakterisert ved at absorpsjonsmidlet danner en mengde på 0,5 til 5 vekts^av den totale blanding.
52. Blanding etter noen av foregående krav, karakterisert ved at innholdet av vann er under 2 vekts%.
53. Fremgangsmåte for fjerning av maling fra en overflate, karakterisert ved at en blanding ifolge enhver av de foregående krav påfores overflaten, til-later blandingen å forbli på overflaten mens den virker på malingen og derpå vaske sammensetningen av blanding og maling av fra overflaten med vann.