NO743084L - - Google Patents

Description

"Byggeelement'% '

Foreliggende oppfinnelse vedrører et-byggeelement, fortrinnsvis av metall eller plast, og spesielt et byggeelement'av bærende type, og som ér særlig egnet for anvendelse på følgende områder: Byggverk over og under marknivå,. hvelvbyggj kuppeibygg., .;

tunnelbygg, underjordiske anlegg, undervahhsbygg, konstruksjon av støtter, pillarer, dragere, bygningsskjéletter, master,og skorsteherj\-også i form av bærende rør og som trykkrør, samt videre brobygging, fartøybygging, f . eks. landkjøretøy, sjøfartøy,.. luftfartøy.og romfarr tøy, samt beholderbygging, og som bærende fundamentkqnstruksjon for maskiner og gjenstander, samt i forbindelse med hvelvdemningerj oversvømmelsesvern, bølgebrytere o.l. Eksempeltallet er ikke ut-

tømmende. . ; .. L ' \I tysk patentsøknad nr. P 17 59 635, av 22. mai I968, er allerede beskrevet-et byggeelement som.omfatter.to eller flere byggeskall, hvor det mellom skallkantene er anbragt minst en t-ét» nings, samt et hulrom som omsluttes lufttett av tetningen og hvori det er anordnet trykkmidler (f.eks. celleplater) med mellomliggende, forankrede plater (f.eks. metallplater) og dermed tilknyttede tetningsplater.(f.eks. plastskumplater) som kan være belagt méd damptett foliemateriale (f.eks. aluminiumsfolie) og hvor minst en av skalldelene er anordnet stillingsforanderlig bevegelig-eller bøye-lig (f.eks..konkavt) ved tetningen, samt hvor det er tilveiebragt et vakuum eller undertrykk i hulrommet.

På grunn av bortfallet av luftmottrykket i byggeelementets indre del vil det ytre lufttrykk bevirke i hvert fall en inn-bøyning av de bøyelige skalldeler og/eller spesielt en stillingsforandring av skalldelene i retning mot hverandre som følge av en sammenpressing av tetningen.bg hulromsinnleggene. På grunn av

atmosfæretrykket vil innleggene i hulrommet, og særlig cellestegene, påføres spenning, bg derved, med motsvarende kraft, trykke mot de mellomliggende metallplater og mot skalldelenes innersider* Derved

øker bøyefastheten av de indre, således understøttede plater og mellomskaii, og likeledes av de ytre skalldeler, i tilfelle av belastning i skalldelenes plan. Ved vakuumtilstand vil trykket fra ytterskallené og celleplatene loddrett på planet æv metallplatene i hulrommet og de øvrige, mellomliggende plater utgjøre ca. 10 tonn

Dette atmosfæriske trykks størrelsesorden er avhengig av tilfeldige faktorer. Den bestemmes av jordmassens tiltreknings» kraft på luftlaget, luftens sammensetning som blandet gass og at-mosfærens høyde*

Oppfinnelsen er basert på den grunntanke, at det etter behov og uavhengig av denne jordisk betingede trykkraftstørrelse

skal kunne frembringes trykkrefter, og dermed tilveiebringes trykk-differanser i forhold til et vakuum, et undertrykk eller et annet, lavere trykknivå, Av betydning for trykkinnvirkningen på helflater som skal understøttes, er derved også den overordentlige økning av.

trykkinnvirkningen som oppnås ved konsentrasjon av enforutgitt

.trykkraft på'et fåtall lineære trykkberøringssoner, f.eks. ved å

anordne meget smale, bøyefaste, lave cellestég,.eksempelvis,av stål, i tilknytning til celler av stor bredde i forhold til stegbredden.

Dette resulterer! at trykkraften, i stedet for å overføres fra flate til flate, bare overføres gitterformet lineært, i overensstemmelse .med cellestrukturen, til den flate som skal understøttes. Disse berørlngslihjer utgjør mindre enn 1% av totaifiaten. -Trykk-kraften vil.båre ha innvirkning langs de strukturerte berørings-linjer som er nettformet fordelt over, totaifiaten. Hvis skalldelene påvirkes, f.eks. av atmosfæretrykket av ca. 10 tonn, mens det i hulrommet råder vakuum, vil de lineære flatedeler av ca. 1$ av den helflateformede mellomplates totalflate, som befinner seg: i umiddelbar berøring med de nettformet anordnede cellesteg, på-føres en trykkraft av 100 x 10 tonn°» 1000 tonn. Dette trykk kan Økes vilkårlig etter behov ved hjelp av lufttrykkpumper og andre anordninger. Ved f.eks. 100 ato vil det i de umiddelbare, lineære, nettformede berøringssoner med de støtteplater som skål trykkpå-virkes, oppstå et øket trykk av 100 000 tonn. De således trykkpå-virkede støtteplater vil kunne tåle en belastning av stort sett samme størrelsesorden, forutsatt at de flatenrellomrom som ikke be-røres av cellestegene, er bøyefast ved nevnte belastning.

Den enkelte delflates bøyefasthet er avhengig av selve støtteplatens bøyefasthet under hensyntagen til delflatens dimen-sjoner.

. ; -'Da de enkelte delf lat er utgjør en relativt liten andel av totaifiaten, vil de imidlertid ha en bøyefasthet av tilsvarende størrelse. Cellene kan følgelig tilnærmelsesvis ha en så stor bredde at den nødvendige bøyefasthet av de delflater som avgrenses av cellestegene, akkurat opprettholdes. Det er derved mulig å øke det innbyrdes forhold mellom cellestegenes nettformede berørings-sone og totaifiaten, med henblikk på en maksimal konsentrasjon av trykkraften på den.minst mulige flatedel av den indre støtteplate. På den annen side,, kan bøyefastheten av de bæreplater som skal

understøttes, økes i overordentlig grad på forhånd, ved at disse anordnes i form av sammensatte multippelforbaridplater, hvorved det som forbandkjerne anvendes spesielt egnede,, høyst bindestérke og

særlig massive plastmaterialer, hvilket forhindrer at forbandplat- , enes dekkplater løsrives på grunn av skyvekreftenes innvirkning. Det kan. derved beregnes cellebredder som vil gi en maksimal mangedobling av trykkreftene, ved en videreført konsentrasjon mot et mindre antall cellesteg eller minskning av de delflater som

opptas av stegene.

w r

En ytterligere mulighet for økning av bøyefastheten er forbundet med fremstilling av profiler, f.eks. trapesprofiler i forening med massivt plastmateriale, samt med den innbyrdes kombi-nasjon av slike sammensatte profiler. Profilene kan være dekket mot utsiden av plane forbandplater som er anordnet plant mot trykkmidlene, f.eks. celleplatene.

, Cellestegene kan med fordel være avstøttet, f.eks. ved at cellene delvis oppfylles med fastheftende harpiksskum. Det er unødvendig å pumpe luften ut av hulrommene. Det avgjørende er trykkdifferansen mellom trykkene i nabohulrommene som er lufttett atskilt fra hverandre ved hjelp av en bevegelig skaUdel eller plate.

På samme måte som ved et undertrykk eller vakuum er det av sikkerhetsmessige grunner nødvendig å inndele et hulrom, hvori det råder ét overtrykk, i mindre delrom, f.eks. ved celler eller gitter, slik at delrommene lukkes lufttett mot hverandre og mot totalhul°rommet; I tilfelle av en delvis Ødeleggelse av hulrommets ytterside og tilhørende innerdeler, vil de fremdeles ubeskadigede deler utøve et uforandret overtrykk. Graden av eventuelle ødeleggelser kan

videre begrenses, til et minimum, ved en finest mulig inndeling. Da .overtrykket tilstreber en utvidelse av det inntatte volum, kan en lufttett lukking av slike cellerom hvori det hersker overtrykk, bare .tilveiebringesp ved;at de innvendig anordnede tetningsplater for avtetting'av cellene innpresses i cellene utenfra ved hjelp av motsvarende høyere yttertrykk»

De stillingsforanderlige, bevegelige byggeskall må fastlåses i denne posisjon hvori de befinner seg i minste avstand fra

hverandre, for at den trykkspenning som er frembragt ved den inntatte stilling, med sikkerhet skal kunne opprettholdes. Det kan i dette Øyemed være anordnet ulike midler, som beskrevet i det etter-følgende. ' {

Eksempler på utførelse av oppfinnelsen er vist i, tegning-.ene.' Det henvises til frembringelsen av et vakuum «Iler undertrykk og til frembringelsen av et overtrykk i byggeelementet, ved innføring av dette i et evåkuasjonskammer eller et oyertrykkskammer, samt til sikringsforholdsreglene for opprettholdelse av disse trykkforhold. Det henvises til tegningene, hvori: fig..1 viser et vertikalsnitt gjennom et evåkuasjonskammer med loddrett innførte forbandbyggeelement-deler,

fig. 2 viser et vertikalsnitt gjennom den høyre del av et evåkuasjonskammer, med de høyre deler av et forbandbyggeelément som

på bæremidler er innført horisontalt i kammeret,

fig. 3 viser et snitt gjennom et overtrykkskammer med

et innført forbandbyggeelement, hvor det i elementets hulrom råder overtrykk,

fig. 3a viser et rigelsystem for sammenlåsing av bygge-skallflater som i forening med tetningselementer avgrenser et hulrom i forbandbyggeelementet, hvori det råder et overtrykk, samt

fig. 3b viser en skrue som er fastgjort til innersiden av det ene av de to, diametralt motsatt beliggende byggeskall og som, når byggeskallene befinner seg i den minste, innbyrdes avstand, fastlåses i stilling ved hjelp av tilknyttede mekanismer som full- -

fører sammenskruingen under påvirkning av overtrykk i overtrykkskammeret..

Fig. 1 viser et snitt gjennom et trykkfast vakuurakammer ,

1 for opptakelse av et forbandbyggeelement hvis enkelte deler og delgrupper er anbragt stående. Kammeret 1 er lukket mot alle sider, bortsett fra eri . åpning på forsiden, som er anordnet for innføring av forbandbygge elementets enkelte deler og delgrupper. Åpningen kan lukkes lufttett og trykksikkert. Et rør 2 for frembringelse av et. vakuum eller undertrykk, er innført gjennom den øvre kammervegg la og forsynt med en utløpsventil 3 og©n ytterligere rørforbindelse til en luft-pumpe. En røravgrening 4 m©d en hane 5 tjener for re-tilførsel av luft.

Sideveggene lb er forbundet med trykkluftsylindre 6 med stempler og stempelstenger 7. Stempelstengene er'innført bevegelig

i frem- og tilbakegående retning på en glidebane 9 i kammeret 1.

Forbandbyggeelementets deler og delgrupper.er anordnet symmetriskj som beskrevet i det etterfølgende.

De ytre byggeskall 10 er sammensatt av forbandplater som f*eks* kan bestå av to.metallplater 10a med et massivt plastmeilom- • lag 10b, f*eks* av polyetylen*(sandwichform)* Innersidene av disse forbandplater 10 er* f*eks* ved hjelp av limsjikt, fast forbundet med plater 11 av kbmprimerbart materiale såsom plastskumplater, fi.lt-plater, gummiplater eller asbestfiberplater. De frittliggende sider av disse plater 11 kan være belagt med et, fortrinnsvis dampugjennomtrengelig sjikt 12. Sjiktet kan særlig bestå av metallfolie, dampugjennomtrengelig plastfolie, et plastlag, påført i flytende tilstand,

eller liknende. Disse deler danner en kompakt, enhetlig forband-gruppe.

Sjiktet 12 og en etterfølgende celleplate 13 er atskilt

av en åpen luftspaltél4. Celleplaten kan være fremstilt av:hvilket som helst egnet materiale, f.eks. metall, .fortrinnsvis stål eller aluminium, .plast eller kartong. Det kan, istedenfor celleplaten, anvendes-en annen, trykkfast plate som er forsynt med

egnede perforeringer og motsvarende, gjenstående,\smale steg:. Den- ,

ne celleplate etterfølges av en ytterligere,,åpen luftspalte 15°

For å sikre<;>eller,opprettholde en smal luftspalte, kan det.i enkelte celler være innlagt komprimerbare innsåtsstykker 13 som til begge sider rager ut. over; en kortere Strekning. Dernest følger en for-bandgruppe som,består av en midtre, bærende støtteplate 16 av den sammensatte form metall-plast-metall-plast-metall (16a, b, c, dbg

e) som på begge sider-er fast forbundet med komprimerbare-plater 17, som beskrevet i,forbindelse med henvisningstallet 11 og yttersjikt

l8 av. samme art som angitt ved henvisningstallet 12, Deretter, opp^ . trer samtligebeskrevne deler på ny i symmetrisk rekkefølge.

Tegningen viser en omsluttende, elastisk, komprimerbar tetning 20,; f.eks. av syntetisk gummi, som er anordnet mellom kant-partiene av.de to ytterplater 10. Den omsluttende tetnings øvre ,. dei er forsynt ,med rør 2i med ventiler 22hvorigjennom den luft,

av atmosf æret rykk, som. befinner seg. i byggeelementet, kan strømme

ut i det luftutpumpede vakuumrom, Luft fra utsiden'kanderimot ikke .

trenge inn i byggeelementet. Det kan også, gjennom en vegg av evåkuasjonskammer et 1, være lufttett innført et-rør eller en slange .

som strekker seg til utsiden og som forbinder byggéelementet med en luftutpumpningsanordning. Tetningen 20 kan bestå av flere lagB fortrinnsvis av forskjellig elastisitet, f.eks. i,tyerretningen. For opptakelse av trykk ved belastning kan tetningens øvre del være for-;... synt med horisontaltliggende innléggsstrimler. av fast materiale, som f.eks. er innført i utsparinger i tetningen. Dé bevegelige trykkplater^ er, som tidligere beskrevet, anordnet på; begge sider av de

to ytre b$?ggeplater 10. Ved hjelp av disse' trykkplater kan de loddrett plaserte byggeskall forskyves mot hverandre under samtidig sammenpressing av den omsluttende tetning og de beskrevne innlegg.. Derved bortfaller den luftspalte 14 og 15 som forut har tjent for evaku-ering av luft fra-forbandelementet. Under det høye trykk som utvik-les av trykkplatene.8, vil de elastiske innsåtsstykker 13a presses tilbake. Plastskumplatene med sine damptette overflatesjikt presses A

lufttett inn i .cellene. Det vil derved;dannes et fåst forband mel-w lom cellene ogplastskumplatene. Når de to ytre trykkplater har : nådd sin endestilling, vil de ytre byggeskall med de mellomliggende, komprimerte innlegg samtidig være bragt i forutvalgt endestilling.

Ved påfølgende innleding av luft i vakuumbeholderen, vil det tilveiebringes atmosfærétrykk.

På grunn av bortfallet av det indre lufttrykk beveges byggeskallene mot hverandre og presser derved.de trykkfaste celler mot de bærende støtteforbandplaters flater, slik at disse, med øket bøyefasthet motsvarende dette trykk, fastholdes i vertikalstilling. Som følge av det like høye mottrykk som virker mot byggeskallenes

innerflaterblir også de i begge retninger bøyefaste byggeskall dessuten understøttet som bæredyktige elementer.

Som følge av at de smale cellésteg innpresses i de elas-, 'tisk komprimerbare, damptett belagte tethingsplater av plastskum,

lukkes hver enkelt celle luft- og damptett. Derved sikres forband-elementets bæredyktige og bøyefaste tilstand. Selv i tilfelle av delvis ødeleggelse av et byggeskall eller av kanttetningen, vil vakuumet i alle ubeskadigede celler opprettholdes, og dermed under-støttelsen av de bærende forbandplater. Tetningen kan således bort-falle fullstendig. Cellestegene kan dessuten ved klébemidler være forbundet med de komprimerbare midler som lukker celleåpningene. På

grunn av dét atmosfæriske trykk forenes samtlige, forbandgrupper og elementer til en kompakt, strekk- og skjærefast forbandenhet med Øket bøyefasthet.

Det kan videre bemerkes at de enkelte grupper og enkelte deler innvendig i byggeelementet kan anordnes usymmetrisk, f.eks. av hensyn til ulike krav, fra den ene til.den.annen side. Videre kan det av brannsikkerhetsgrunner være nødvendig å benytte andre byggematerialer.. •Istedenfor en enkelt midtgruppe av bærende forbandplater kan det være anordnet'flere slike, eller liknende'grupper som f.eks. består av vertlkålt, bærende forbandelementer som er fast forbundet méd'elastiske plater som er plasert i liten, innbyrdes avstand og som trenger inn i cellene, hvorved konstruksjonen i sin helhet får en høy bæreevne.

Det kan også tilvirkes et slikt forbandelement uten tetningen 20, og dette element kan innføres i hulrommet i et større

byggeelement. Det indre byggeelements byggeplater eller skalldeler således forbindes méd de tilsvarende deler av det ytre element ved

hjelp av klebende plastfolie eller limlag..Fra det eventuelt gjenværende hulrom mellom det indre og det ytre byggeelement kan luften

utpumpes separat. Bæreevnen ved et slikt-byggeelement er sikret på grunn av det innvendige byggeelement.

Fig. 2 viser fremstillingen av et slikt byggeelement i et vakuumkammer 1?,. hvor elementets deler og delgrupper er pla sert horisontalt og hvor elementetnbestår av to ytre forbandplater som. hver f.eks. ,omfatter to! metallplater med mellomliggende, forbandvis anordnede plastlag, eksempelvis av polyetylen. Innersidene av disse skalldeler er, ved hjelp av et klebemiddel 13b bestående fo ', eks. av et i dette øyemed utviklet polyuretan-skum, fast og lufttett forbundet med celleplater 13. Det kan, istedenfor et klebende plastskum, benyttes ethvert annet bindemiddel, f.eks. flytende og senere polymeriserende, avtettende plaststoffer. Hver. av celleplatene 13 etterfølges;av en luftspalte 14. Videre følger en forband-gruppe som består av enfforbandplate (sandwicharrangement) 25a og 25b j som'på begge sider er forbundet med komprimerbare tetningsplater 11, f.eks. av plastskum, filt, asbest, glassfiber eller gummi. Tetningsplatenes yttersider er fortrinnsvis forsynt med damptett folie 12, eksempelvis av polyetylen eller av metall, f.eks. aluminium. Mellom disse deler er det, i en luftspaltes 15 avstand

. anbragt en enkelt celleplate 13, f.eks. av metall, plast eller kartong. Flere celleplater ;13 med andre, mellomliggende plater, f.eks. » tetningsplater 11, kan også være sammenføyet til en enhet, f.eks. ved hjelp, av klebende plastskum. Kantene av de enkelte byggeelementdeler og delgrupper kan,om nødvendig, være fastholdt i en avstand motsvarende bredden av luftspalten 14 og'1.5, ved hjelp av

gaffelformede holdere 26 som er bevegelig forbundet med bærelister 27 på et bæreskjelett 27* Ved utpumping av luften i vakuumkammeret

gjennom et rør 2 med en ventil 3»vil luften på samme måte fjernes fra samtlige deler av byggeelementet. Ved hjelp av elektromagneter 28 kan deretter de bevegelige bæremidler 26 trekkes Ut av luftspal-. tene 14 og 15, hvorved delene senkes i nøyaktig.stilling, f«eks. mot anslag som er anordnet over hverandre, i.overensstemmelse med den

forutvalgte;endepbsisjon* Sammenpressingen av forbandbyggeelementets deler kan gjennomføres ved anvendelse åv ert-<1>;trykkplate 29. som er.'anbragt på det øvre byggeskall 10 og som f»eksk beveges ved sin egen. tyngde eller ved hjelp aven trykkluft sylind er med stempel og stempelstang 7 som er ført bevegelig og lufttett gjennom vakuumkammerets dekke la. Derved lukkes de enkelte celler lufttett, idet de.tilgrensede plastplater 11 innpresses i cellene. Ved påfølgende, inn-føring av luft i vakuumkammeret 1 gjennom et rør 31, vil atmosfære-

trykket presse delene ytterligere sammen, slik at samtlige deler åv forbandelementet.forenes til en kompakt enhet. V . :.

Det ér selvsagt også mulig-.å anordne en tetning mellom skallkantene. I et slikt tilfelle kan elementdelene være lagt løst på hverandre,/méd unntakelse av den øverste forhanddel som støttes

av tetningen hvis underside, i sin tur ,: opptas av eller .hviler mot bæremidler, undér dannelse av en luftspalte; Luften innvendig i byggeelementet, som i. forhold til vakuumet i kammeret.befinner seg.

•under et overtrykk, vil følgelig strømme, ut nesten ; fullstendig. Det kan i tillegg være anordnet spesielle evakuasjonsrør eller -slanger, fortrinnsvis med ventiler, som strekker seg over eller under tetningen eller gjennom denne. Videre kan tetningen monteres til slutt,'hvoretter luften i rommet mellom tetningen og kjernen .. utpumpes . separat., Dette element kan på forskjellig måte anbringes som;innlegg i motsvarende større forbandbyggeelementer. Elementet

, kan dessuten, f.eks. ved anvendelse av klebende mellomsjikt, for- . trinnsvis klebende folie eller klebende, massive plastplater, sammen-føyes forband vis med" innersidene av de større byggeskall'. Dersom ,. det er nødvendig å anordne en.elastisk, omsluttende tetning mellom kantdelene, enten av det største forbandbyggeelement eller av,det

minste forbandelemeht som skal innmonteres, kan:luften utpumpes, fra mellomrommet gjennom rør med ventiler, som er beliggende mellom tetningen og byggeeleinentdeléne.

Opprettelsen av luftspalten 14 og 15 eller innmonteringén av bæremidlene 26. og elektromagnetene 28 er overflødig,1, dersom det anvendes lette materialer, f.eks. aluminium,'og kartongceller. Luften som befinner seg,i elementdelene,. vil, bortsett fra en ganske liten del, presses utad under frembringelsen.av vakuum i vakuumkammeret.. Hvis det ér anordnet en omsluttende tetning, kan det være nødvendig å opprette en forbindelse med vakuumkammerét 1 gjennom et rør med ventil (se fig. 1, henvisningstall 21 og 22). D.ette rør kan

. videre, gjennom vakuumkammerveggen, stå'i forbindelse, med en:-luftut-' pumpningsahordning,.hvilket gjør det mulig å pumpe luften ut fra forbandbyggeelementet. Ved slike lettkonstruksjoner kan >det følge-lig være tilstrekkelig at et forbandbyggeelement, selv med omsluttende tetning, forsynt med et evakuasjonsrør med ventil, innføres i montert tilstand i et.vakuumkammer, for at luften i byggeelementet skal strømme,ut når det ytre trykk oppheves. Gjennom slike rør med

ventiler kan luften på samme måte fjernes også fra ;forbandbyggeelement er^ som. béstår av tunge enkeltforbandelementer og elementgrupper.

Ved anvendelse av tetninger kan trykkplaten 29 gjøres overflødig; ved innkobling eller mellominnkobling av rør med ventiler. I alle tilfeller vil dé,beskrevne midler, alt etter behovet, muliggjøre

en fullstendig eller nesten fullstendig fjerning av luften.

Innmonteringen av lufttomme, mindre byggeelementer har

sin betydning, som følge av at det derved er mulig, ved opprettelse av et overtrykk i det største byggeelement, som virker mot det minste byggeeiemente skalldeler, å oppnå en nesten ubegrenset økning av bøyefastheten av de innvendige, bærende støtteplater ved det lufttomme elements innvendige, bærende støtteelementer som særlig består av sammensatte plater som er anordnet enkeltvis eller flere i forening (multi-sandwichform) eller i flere grupper. Samtidig kan også de ytre byggeskall, i hvert fall av det minste byggeelement, være utformet som bærende støtteplater. Under innvirkningen av overtrykket mot yttersidene og det tilsvarende store mottrykk mot innersidene, er platene, i motsvarende bøyefast tilstand, understøttet i plateplanets retning, for opptakelse av bærelister eller andre belastninger. Det er derved nødvendig, at det største og omsluttende

forbandbyggeelements ytre byggeskall, ved motsvarende, konstruktiv utforming, kan oppta overtrykket i hulrommene * trykkfast og bøyefast.

Dette kan oppnås, f.eks. ved hjelp av innbyrdes kryssende, profilerte plater, fortrinnsvis trapesplater, i flere lag, hvor de innbyrdes berørende krysningspunkter er sammensveiset. En ytterligere økning

av slike kombinerte og profilerte, fortrinnsvis trapesformede byggeskall kari tilveiebringes på den måte, at profileringene utføres på

forbandplater som består f.eks, av metall-plast-metall (sandwich), eller at andre, profilerte plater, innledningsvis i denne form, forbindes med massive plastmaterialer av motsvarende form til profilerte forbandplater (sandwich) som deretter, i enkel eller flerfoldig, innbyrdes-kryssende rekkefølge, kombineres, fast forbundet med hverandre. Slike profilerte byggeskall kan, ved å lukkes av plater mot alle sider, utformes til et lufttett og væsketett hulelement som kan.

være oppfylt av plastskum eller andre stoffer som. tjener byggeelement ets formål, væsker eller gasser.

Fig. 3 viser fordelene ved anvendelse av ovértrykk i et. forbandbyggeelement..Tegningen viser ét skjematisk Snitt av et forbandbyggeelement, hvis enkeltdeler er plasert i horisontalstilling og, innført i et trykkfast overtrykkskammer 40a, b og c.

Forbandbyggeelementet består av ytre byggeskall 41 som er fremstilt av innbyrdes kombinerte og forbundne trapesplater 41a og 41b samt av loddrett på disse og lufttett anordnede, inbyrdes paral-lelle, omløpende sidevegger henholdsvis' 42 og 43 av mindre bredde enn avstanden mellom byggeskallene. Kantene av disse sidevegger er innpresset i tilknyttede, omsluttende, elastiske tetninger henholdsvis 44 og 45» På den måte er hulrommet mellom byggeskallene lukket elastisk foranderlig, lufttett og damptetto For ytterligere, lufttett sikring kan det være anordnet en tredje, omsluttende tetning 46'mellom de to byggeskalls 41 kantpartier.,47 °S 48» ■

Innvendig i hulrommet er det, omtrent i' midten,, anbragt et allerede_lufttomt forbandbyggeelement som består av minst to byggeskall 5^- og 52, fortrinnsvis av forbandplater, samt en eller flere celleplater 53»hvor det mellom disse er anordnet bærende, bøyefaste forbandstøtteplater 54» Ytterflatene av dette, på forhånd lufttomme, indre byggeelement er forsynt med et komprimerbare sjikt 555f°eks. av stålblikk, som.på forhånd, innen sammenføyingen av det ytre byggeelement, er lufttett forbundet med innersidene av.dette elements byggeskall 41» f.eks= ved hjelp av klebende polyuretanskum 56 eller klebende, flytende plast» Luften har således bare en gjen-stående adkomstmulighet til celleplatene langs det indre veggelements ytterflater 55*

Det er anordnet et rør 57 e.l., som er forsynt med en ventil 57a °g som strekker seg inn i forbandbyggeelementets hulrom og derved muliggjør innføring av trykkluft i hulrommet, fra en.trykk-luftanordning, til ethvert nødvendig.trykknivå.. Ved hjelp av denne trykkluft vil de ytre byggeskall 41 skyves mot anordnede anslag (ikke vist) og derved rykke så langt fra hverandre, at det mellom det indre byggeelement og de tilgrensede celleplater opprettes en smal luftspalte 58»hvorigjennom hver enkelt celle kan tilføres trykkluft i forutvalgt omfatning» Gjennom et rør 60 med en.ventil 6l innføres dernest i trykkammeret 40>ved hjelp av en trykkluftan-ordning, trykkluft av høyere trykk enn overtrykket i det indre byggeelement, hvorved det ytre elements byggeskall 41 presses 1 retning mot hverandre, slik at luftspalten 58 lukkes og s.tålcelleplatenes 56 steg innpresses luft- og damptett lukkende i de komprimerbare sjikt 55 eller plater på yttersidene av det indre elements byggeskall„ Det er derved i forbandbyggeelementets hulrom tilveiebragt et mottrykk som motsvarer det overtrykk som utøvet i overtrykkskammerets hulrom. For å opprettholde denne tilstrebede trykktilstand, ved hvilken de

bærende støttedelers 51»52 og 55 flater, særlig ved hjelp av celleplatene 53 og 56»understøttes med en bibragt bøyefasthet som mot-

svarer overtrykket, etter at det bestående trykk i bvertrykkskam-

m, meret;40 er bortfalt, er det, langs det ytre byggeelements smale sider, anordnet midler for fiksering av den minsteavstand mellom de ytre forbandbyggeskall 41, <som er oppnådd under innvirkning av det ytre overtrykk. Tegningen viser dessuten.rigelmidler, dvs. inngreps- . midler på den ene side av byggeskaIlene, f.eks. i form av utadragende, listformede partier 66 av det øvre byggeskall 41, med øvrige, tilknyttede delar, samt ytterligere anordnede inngrepslister 67 med-fjærbelastede, bevegelige rigelelemeriter 68 som kan innskyves i, inngrepslistene.67, og bak hvilke de utadragende kontralister 66 på . det øvre byggeskall,bringes i inngrep ved byggeskallenes 41 bevegelse mot hverandre* Den således oppnådde, forutvalgte, innbyrdes stilling av byggeskallene er dermed varig fiksert og sikret. Den-nedre del av rigellisten står.derved i inngrep med en rettvinklet, listformet kant 69 på det nedre, ytre byggeskall, og forhindrer dermed at rigellisten 67, etter at det ytre overtrykk er bortfalt, forandrer den. komprimerte stilling av det øvre byggeskall 41, som er sikret ved rigelelementenes 68 inngrep. For å forhindre at rigellistene 67'

trykkes sidelengs ut av stilling, er disse rigellister, ved hjelp av

. sterke strekkfjærer 70, bevegelig presset mot rigellistene 66. Det kan selvsagt dessuten være anordnet midler som ved behov gjør det mulig å frigjøre rigelmidlene, f.eks. ved tilbaketrekking av rigellistene 67 ved hjelp av en elektromagnet* De beskrevne rigelmidler

representerer,bare en teknisk mulighet, blant mange andre, .for opp- ,. nåelse av det samme mål*

Det skjematiske snitt ifølge fig. 3a, som supplerer fig. 3, viser en mulighet for innbyrdes forankring, over en ubegrenset tidsperiode, av de to byggeskalls 41 innersider i den endestilling som byggeskallene er bibragt i overtrykkskammeret, f.eks. ved hjelp av en rigelanordning. Innersiden av det nedre byggeskall 41 er i dette øyemed forsynt med tp fastsveisede firkantirør 75 av samme tykk-else, hvori,det, mellom omsluttende føringer 78, og under motvirknihg av trykkfjærer 77» er innført rigelelementer 76 som er forsynt med bakuthellende avfåsninger og anordnet ut- og innskyvbare, hvorved bevegeligheten begrenses av anslag. Avstanden mellom de to rigel-. .• elementbærere 75 er. slik dimensjonert at rigelelementéne 76;. under påvirkning av trykkfjærene 77, føres inn i eller bringes i inngrep med innsnitt 80 av motsvarende trekantform og med motsvarende inn-,

byrdes avstand som rigelelementéne 76, som er anordnet i en massiv del 79 som,er fastsveiset til innersiden av den motsatt beliggende

skalldel .4-1'» -ved e,n motsvarende posisjonsforandring, dvs. ved en minskning av byggeskallenes Innbyrdes avstand, slik at en fortsatt bevegelse' bare er mulig til én endestilling i den retning som med-fører minskning i avstand mellom byggeskallene..

Slike midler for permanent sammenlåsing av innerflåtene mot det innvendige overtrykk kan anordnes i det for anledningen nødvendige antall i' hensiktsmessige 3oner. av flåtene '41. Forank- < ringsmidlene kan videre være anordnet i form av mer langstrakte . lister. Innleggene og støtteplatene må på. de angjeldende steder være utstyrt med utsparinger eller slisser eller mellomliggende spaltéavstander.

Fig. yo viser et ytterligere eksempel på innbyrdes forankring av forbandbyggeskallene 41 i den minsteavstand som er opprettet ved hjelp av overtrykket. Hulromsinnérsiden av det ene byggeskall 4- 1 er i dette øyemed forbundet med en fastsveiset skrue 8l som gjennom en lufttett forseglet utboring 82 rager inn gjennom det motsatt.beliggende byggeskall 41 Og derved.kan tiltrekkes mot skalldelens ytterside ved hjelp av en mutter 83» Dette må foretas i oyertrykkskammeret og ved det forutvalgte maksimaltrykk.' Det ér

i dette øyemed, i nøyaktig overensstemmelse med mutrenes stilling,

anordnet elektrisk drevne skruemekanismer 84 som styres fra utsiden. Derved forbindes byggeskallene med hverandre i den innbyrdes minsteavstand som er oppnådd under påvirkning av overtrykket, dvs. i den tilstand -hvori trykkmidlene 51» 52 og 53 utøver det høyeste trykk mot de bærende støtteplater 54, slik at spenningstilstanden i det lufttomme byggeelement opprettholdes uforandret, etter at overtrykks-luften er ledet ut av overtrykkskammeret 40«

De beskrevne, innvendige forankringsmidler ved de ytre byggeskall utøver kontrastrekkkraften mot de .trykkrefter som tilstreber utbuling og knekking av de ytre byggeskall. De muliggjør således en motsvarende økning av de indre, bærende, støtteelementers bøyefasthet. • .'•. -Oppfinnelsen kari også anvendes i", et flerskalls-forband-elemént, idet de ytre byggeskall derved er anordnet, stillirigsufor-anderlig stasjonært og de indre mellomskall bevegelig. De bevegelige mellombyggeskall avgrenser parvis etahulrom, hvori det innføres, trykkluft. Dette medfører at avstanden mellom de stillingsforanderlige byggeskall øker, hvorved trykket mot de spenningspåvirkede hul-rominnlegg øker ;i tilsvarende grad. For å opprettholde dette trykk, kan det i dette trykkrom, etter at den forutvalgte størsteavstand mellom de tp ovennevnte, bevegelige byggeskall er oppnådd, ifylles et hurtigherdnende, flytende byggemateriale.s<p>m tilføres under et. ennu høyere trykk. F<p>r ifylling uten trykktap av- den trykkluft s<p>m skal fortrenges av dette flytende byggemateriale kan det, i den'

•øvre del av luftrommet, være anbragt en utløpsventil som, ved over-skridelse av et forutvalgt trykk, tillater utstrømming av luft av dette trykknivå. Det er også i.dette tilfelle mulig, å gjennomføre permanent fiksering åv den forutvalgte, optimale trykkspenningstil-stand.

Ved anvendelse.av slike stillingsforanderlige byggeskall og stillingsuforanderlige ytterskall, som er anbragt overfor hverandre i et overtrykkskammer, er det videre mulig å forspenne dekke-og hunndelene av slike byggeelementér, f.eks. for broer, under påfør-ing av høye krefter. Det kan derved, i tilknytning til hveSrt av de to stillingsuforanderlige ytterskall, i liten avstand for dannelse av et trykkammer,.være anordnet et stillingsforanderlig byggeskall mot

de etterfølgende trykk- og bærende støttemidler. Dette arrangement kan, f.eks. ved broer, gjennomføres i gjentatt rekkefølge, etter

behovet, for å øke spenningen i dekket og bunnpartiet.

Det er også mulig, at det i et overtrykkskammer, for inndeling av dette, anordnes et større antall luftslanger med enkelt-. ventiler, og at disse slanger tilføres luft av det ønskede overtrykk.

Ved beskadigelse av overtyykkskammeret vil de ubeskadigede slanger fortsatt utøve sin trykkvirkning. I et slik konstruert byggeelement, med stillingsuforanderlige, ytre byggeskall i det-minste på begge sider utenfor ett eller flere innvendige, stillingsforanderlige og lufttett anordnede byggeskall, kan det, ved. hjelp av motsvarende overtrykk, frembringes ekstremt høye trykkspenninger som også påføres de tilknyttede, bærende støttedeler, samtidig som de forbindende deker

og bunnpartier spennes stramt.

Forbandbyggeelementet danner i statisk henseende en forbandenhet.. Av denne grunn må forbindelsene mellom kjernen og ytterplatene, eller 1 hvert fall mellomskallene, være så faste, at de skyvespenninger som overføres til grenseflatene, kan opptas av disse,

uten at ytterplatehe eller mellomskallene løsner. Ytterplatene hén-holdsvis skallene må derfor i seg selv være dimensjonert for tilstrekkelig minstefasthet og bøyefasthet.

De bærende støtteplater kan på forskjellig måte påføres

trykkspenningé Trykkspenningen kan således også frembringes ved hjelp av væsker som befinner seg under trykk. Et hulkammer kan fyl-

les med vann av et høyere trykk, og det kan.i et tilgrensende hulkammer være opprettet vakuum, eller dette kammer kan være fylt av vann av det normale trykk som bestemmes av atmosfæretrykket. Slike trykk kan også frembringes rent mekanisk, f.eks. ved hevstangvirk-ning mot en plate eller et skall som kan forskyves, eller utøves

mot et stillingsforanderlig skall, f.eks. ved hjelp av en trykkluft- - sylinder med stempelstang.

Det er tilstrekkelig å utøve dette trykk bare fra den

ene side, bg derved la det mottrykk som, gjennom en stasjonær skalldel, utøves mot den bærende støttedel, virke mot den annen side av den bærende støttedel* Av sikringsmessige grunner er det imidlertid

fordelaktig at trykkvirkningen utøves fra begge sider, i tilfelle av at trykkraften fra det ene av de to skall bortfaller. Det er i den forbindelse hensiktsmessig, at avstanden mellom det bevegelige skall somuutøver trykkraften og en tilknyttet, stasjonær og trykkfast vegg

holdes så liten som mulig. I tilfelle av et utfall, vil det nødven-dige trykk tilveiebringes av det annet, bevegelige og stillingsforanderlige skall, slik at den fulle bøyefasthet av den bærende støtte-del opprettholdes uforminsket på grunn av mottrykket fra den stasjonære vegg. Hulrommet mellom de ovennevnte skall kan dessuten med

fordel utfylles med celleplater, til det gjenstår en minimal spalte av mindre enn en millimeters bredde. -

Anvendelsen av celleplater for trykkutøvelsen atskiller seg fra anvendelsen av plane plater. Ved plane plater vil trykk-kraftén fordeles jevnt over den trykkutøvende plates totalflate.

Ved celleplaten er det imidlertid utelukkende de meget smale cellesteg som overfører det samlede trykk. Disse steg opptar som regel

mindre enn 1$ av den trykkutøvende flate. Dette innebærer at det

tbtaltrykk som utøves mot celleplaten, overføres med mer enn hundre-dobbel kraft av disse steg til de linjer i de trykkmottakende flaterr som berøres av stegene. Det vil derved frembringes en motsvarende spenningsstiu ktur av trykklinjene. Det frie felt mellom cellestegene påvirkes derimot av bøyekreftene.

Celleflatene må følgelig stå i et bestemt, ikke overskrid-bart størrelsesforhold, på den ene side til den understøttede plates bøyefasthet, og på den annen side til belastningen på den bærende

- støtteplate, for, å forebygge en utbuling henholdsvis innknekking av den bærende støtteplate. Det er fordelaktig at cellene har forutvalgte, optimale bredder ved lavest mulige cellesteg, for å oppnå en

størst mulig energikonsentrasjon mot disse linjer i overensstemmelse med cellestrukturén. Videre bør cellestegene, ved hensiktsmessig valg av materiale, f.eks. ved anvendelse av stålplater, bibringes •• høyest mulig'bøyefasthet i forbindelse med den lave steghøyde. Av isoleringsmessige grunner samt for å,avstive cellestegene mot knekking, kan cellene i spenningshulrommet som opptar de bærende støttedeler, utfylles med f.eks. plastskum. Disse fyll-inger må imidlertid ikke ligge an mot sidene av støtteplaten, og i motsatt fall uten trykkutøvelse.....<:>Det kan, istedenfordeiler, også anvendes gitter som er inndelt i motsvarende, optimale gitterfelt og hvor det på berørings-siden med de bærende støtteplater er utformet knivliknende, tynne kanter. Derimot er det fordelaktig, at gitterstegenes trykkside er flateformet.

Anvendelsen av forbandbyggeelementer i boligbygg krever

•tilvirkning åV forbandbyggeelementer av flerskalltype..' I det minste et tre-skallelement hvor det tredje skall samtidig danner innerveggen av et rbm.i en bygning. Mellom denne og det foranliggende, midtre

mellombyggeskall bør det anordnes et hulrom, særlig for å imøtekomme kravene til brannsikkerhet.

For å forebygge ansamling av kondensvann som følge av inn-trengende vanndamp, må hulrommet være damptett lukket mot alle sider.

Dette kan gjennomføres, ved at samtlige ikke-metalllske veggdeler i

hulrommet påføres et sjikt, f.eks. av aluminiumsfolie eller damptett polyetylenplastfolie. Det oppstår imidlertid dessuten det ytterligere problem, å forhindre spenningsinnvirkninger på hulromsveggene som følge åv opptredende trykkforandringer på grunn av temperatursving-ninger i hulrommet. Av den grunn er det i henhold til oppfinnelsen forutsatt.at hulrommet forbindes med atmosfæren ved hjelp av et rør. For å forhindre at luftfuktigheten i atmosfæren trenger inn i hulrommet, kan rørenden mot hulrommet være lufttett forbundet med en fleksibel luftsékk,' bestående f;eks. av plastfolie* 'Denne luftsekk kan være forsynt.med fjærende spiler som-åikrer at et nødvendig minimum av sekkens fyllbare volum er fylt av yttefluft. Hvis atmosfæretrykket synkerj'vil det fra luftsekken strømme luft ut mot yttersiden. Hulrommet kan på denne måte holdes damptett lukket mot utsiden, uten at

det opptrer trykkspenninger.

Særlig i de tilfeller hvor rominnerveggen består av et tynt byggemateria1eskall, f.eks. en gipsvegg eller keramikkvegg, er det

nødvendig at veggen avstives. Dette kan.gjennomføres, ved anvendelse, av en platevegg som samtidig danner byggeskallét mot innerrom--

met. Et slikt plateska11 kan trapesf praiet, og om nødvendig ved

hjelp av tb, -innbyrdes kryssende trapesplater, avstenge et hulrom lufttett, og i den annen retning være utformet for omgriping•av" samtlige sidenav gipsveggen. Også de hulrom mot gipsveggen, som oppstår på grunn,'av trapesprofilen, kan være utført luft- og væsket ett og-,

utfylt med.brannhemmende materialer,' f.eks. med asbest i egnet form..

Det kan i dette øyemed dessuten benyttes andre, midler, såsom stenull, glassfibermateriale o. 1. Et vannførende rør med termostatstyrte dyseåpninger som er rettet mot gipsbakveggeii, eir anordnet ovenfor trapesmellpmrommene og "gipsplaten. Hvis termostatene, i et branntil-r felle,- utsettes for brannhete,-motsvarende en forut.valgt temperatur, eksempelvis gjennom små åpninger i gipsveggens øvre :.dély .vil vannet/' strømme ut mot gipsveggens bakside og samtidig inn i de ovennevnte hulrom som dannes.av.trapesforsenkningene. ■ Derved gjennomfuktes

asbestfyllingen i hulrommene og/eller de øvrige, faste innlegg, f.'

eks. stenull, samtidig som den absorberende bakside, .av gipsveggen gje-nnomvetes. Veggén kan være forsynt med utboringer, hvorigjennom

vannet kan trenge frem på forsiden og risle ned i form av-et vannforheng; .'Derved avkjøles gipsveggen kontinuerlig, méns brannheten '' reduseres på grunn av vannets omdannelse til vanndamp. 1 samme omfatning som den dannes "vil vanndampen fortrenge den surstoff holdige luft, og kan;på den måte i stigende grad.utøye én slukkeyirkning på

brannstedet. Det kan også på forsiden av gipsveggen være ført et vannrør med åpninger som er rettet mot gipsveggen og som styres av termostater.. Et slikt vannforheng vil forhindre at brannheten trenger gjennom gipsveggen og inn i forbandbyggeelementet. Det kan på den måte innspares betydelige omkostninger i forbindélse med konven-r sjonelle, .bygningsmessige brannsikkerhetsforholdsregler. En ytter-' . ligere Økning av brannsikkerheten kan tilveiebringé.s,'ved at'gipsveggens forside; påførés et"lett løselig vannkarbonat sjikt og at vannet, innen det strømmer inn i de perforerte rør som.frembringer, vannfor-henget, ledes gjennom en beholder som inneholder oppløste eller løselige stoffer som bevirker en kjemisk- omdanning av karbonatet på 'gipsveggen, under.avgivelse av kullsyre. Slike beholdere for de ovennevnte rør kari uten større omkostninger anbringes overifor de van-lige, opphengte himlinger. KullsyrenVil'også fortréngé den surstoff-holdige .luft og kvele flammene.

De væsketette forsenkninger i det trapesformede byggeskall,kan fylles med varmtvann fra et fyringsanlegg, og tjene for

romsoppvarming eller kjøling. Ved hjelp av åpninger mot gipsveggen

kan den beskrevne form for brannsikkerhet tilveiebringes på samme måte*. -'v,;,

Ved anvendelse av et plant byggeskall, kan baksiden av en motsvarende, tykkere gipsvegg være forsynt med eksempelvis lodd-rette, korrugerte profileringer som danner hulrommene. Denne bakside kan f. eks. være forsynt med et fastklebet plastfoliesjikt, eksempelvis av polyetylenfolie, hvorved det tilveiebringes en vanntett og vanndamptett avstengning. I et branntilfelle vil denne folie smelte ved ca. 150°C, slik at vannet kan trenge inn i den absorberende gipsvegg. Samtlige av de øvrige, tidligere beskrevne sikkerhetsmidler kan derved også være anordnet.

De støtteelementer som skal fremstilles i henhold til oppfinnelsen, kan ha hvilken som helst hensiktsmessig form.

Slike støtteelementer kan f.eks. bestå av rør med langsgående slisser, som er konsentrisk innført i et uslisset rør. Endene

av rørene, henholdsvis rørmellomrornmene, må være lufttett, henholdsvis damptett, avstengt og elastisk avtettet, idet avtetningene derved må utføres slik at det er klaring for de diameterforandringer ved de konsentrisk plaserte, slisseforsynte rør som opptrer under trykkpåvirkning, uten at dette medfører risiko for beskadigelse av tetningselementene. Samtlige avtetniriger kan, ved hjelp av elastisk plastskum, forsterkes og sikres i ytterligere grad. Rørenes innvendige ut styr, medhhenblikk på deres utforming til støttedeler er, bortsett fra den runde form, det samme som ved de rektangulære forbandbyggeelementer. For å frembringe trykkspenninger vil det i dette tilfelle kreves ehstillingsforandring av de slisseforsynte rør, på samme måte som av byggeskallene ved byggeelement ene,. Av hensyn til denne stillingsforandring er rørene utstyrt med de langsgående slisser som muliggjør en forandring av diameteren av de enkelte, slisse-* forsynte rør under trykkpåvirkning fra mellomliggende trykkmidler,

f.eks. ved tilførsel av trykkluft eller trykkvæske, til inner- eller;

yttersiden av det mellomliggende, bærende støtterør.

Det er i første rekke nødvendig at slissene.er elastisk

avtettet, for derved å forhindre at trykkluften trenger inn i tilgrensende/ konsentriske mellomrom. Slike tetninger kan f.eks. bestå

av elastiske tetningsinnlegg som er innført i slissen, loddrett på

rørflatene. Hvis det i retning utenfra utøves et høyere trykk mot det slisseforsynte rør, vil slissekantene presses mot den elastiske tetning, hvorved avtetningen styrkes. Fortrinnsvis blir imidlertid hele rørpartiet ved eri slisse ytterligere avstivet og avtéttet mot -de to andre, overforliggende rør ved hjelp av elastiske tetningsmidler.

Selve slissekantene kan være deformert. De kan f.eks. være forsynt med en rettvinklet ombøyet kant, slik at de presses i

tettsluttende flåteanlegg mot de mellomliggende avtetningsmidler.

Slissekantene kan videre være ombøyet 1 l80° vinkel, og de ombøyde partier kan være forsynt med tetningsmidler og befinne seg i inngrep med hverandre.

De kan også ved klemvirkning være anbragt i inngrep med utsparinger i elastiske materialer. Det foreligger mange muligheter. Mellomrommene mellom to og to rør kan f.eks. være utformet som beskrevet i det nedenstående.

RØrsllssen kan, på den ene eller på begge sider, være lufttett dekket av fastklebede tetningsstrimler, f.eks. gummistrim-ler. Det kan i tilslutning være anordnet trykkmidler, særlig i form av stort sett sirkelformede celleplater, fortrinnsvis også forsynt med slisser, f.eks. av metall, plast eller kartong i ett eller flere

lag, som tilnærmelsesvis oppfyller mellomrommet. Det er fordelaktig at celleplatene er forsynt med lave steg, slik at stegene.bibringes høyest mulig bøyefasthet* Forøvrig gjelder det som tidligere er nevnt i forbindelse med celleplatene ved byggeelementene. Ved et arrangement av flere celleplater kan det, i tilknytning til hver av celleplatene, være anordnet f.eks. mellomliggende, lettere, slisseforsynte rør av samme eller av annet materiale, for lufttett inndeling av mellomrommet og for trykkoverføring til den påfølgende célleplate. Det er av statiske grunner nødvendig, at alle innlegg er fast forbundet med hverandre, for å kunne oppta strekk-, trykk- • og-skyvekrefter..

Mellomrommene mellom to konsentriske rør har samme funksjon som hulrommene i forbandbyggeelementene. De begrenseirde byggeskall kan på samme måte være anordnet dels som stasjonære og dels

som stillingsforanderlige. De slisseforsynte rør motsvarer de stil-lingsforanderligé byggeskall ved byggeelementet. Det oppstår derved en mengde forskjellige kombinasjonsmuligheter. ' Samtlige mellomrom kan være forbundet med rørledninger

med ventiler, slik at det, i overensstemmelse med angjeldende kom-binasjon, f.eks. kan opprettes et vakuum i det ene, lufttett avstengte mellomrom pg et overtrykk i de to, tilgrensende mellomrom. I dette eksempel er disse rør s<p>m avgrenser vakuumrommet, forsynt

med slisser, og ved trykklufttilførsel til de tilgrensende rom vil de slisseforsynte rør sammenpresses, henholdsvis minske i diameter.

Det frembringes på den måte en stillingsferandring, hv<p>rved rørene innenfra bibringes en økét bøyefasthet på grunn av trykket<p>g m<p>t-trykket,<p>g dermed en øket bæreevne. Istedenf<p>r, spm i nevnte eksempel, å<p>pprette vakuum i det mellemliggende mellpmrom, kan dette rem befinne seg under atmosfæretrykk, mens evertrykket i de tilgrensende mell<p>mr<p>m istedet økes med en atp, hvilket resulterer i samme avstivningseffekt.

Fertrinnsvis er samtlige rør, bortsett fra ytterrøret, fersynt med slisser<p>g innført k<p>nsentrisk i hverandre med mellpmrpm.

Det kan i dette eksempel innføres trykkluft i det innerste, slisse-fprsynte rørs sylinderf<p>rmede hulr<p>m. Derved øker diameteren av dette rør, slik at et motsvarende trykk mot de trykkutøvende midler,

f.eks. sirkelfprmede celleplater (s<p>m likeledes er fersynt med slisser)<p>verførés gjennem samtlige mellemliggende slisserør<p>g trykkplater, i retning mpt ytterrøret. Ytterrøret må, i egenskap av fullrør, oppta det tetaie trykk s<p>m utøves mpt rørets innervegg, pg derved utvikle tilsvarende mettrykk. I dette øyemed kan ytterrøret

være utstyrt med utvendige, trykkfaste ringer sem er an<p>rdnet i passende, innbyrdes avstand. I sistnevnte tilfelle kan ytterrøret være fprsynt med slisser, hvis dette er hensiktsmessig.

Ifølge et annet eksempel, kan<p>vertrykket på.den ene side, utgå fra det mell<p>mr<p>m s<p>m avgrenses av det ytterste rør eg, på den

annen side, fra det innerste slisserørs sylinderformede'hulr<p>m, slik at samtligejk<p>nsentriske, mell<p>mliggende rør avstives bøyefast fra begge sider ved hjelp av trykkmidlené.

På grunn av ringfersterkningen av det ytterste rør, er pgså dette et bærende støtterør sem med øket bøyefasthet er avstivet, på den ene side, av .de innvendige trykkmidlér sem befinner seg i anlegg m<p>t røret eg, på den annen side, av det m<p>ttrykk som utgår fra ringene.

På samme måte som ved byggeelementet vil det være fordelaktig, at trykkmidlehes celler, kamre e.l. enkeltvis er lufttett avtettet, slik at rørstøttenes bøyefasthet ikke trues i t(ilfelle av en rørbeskadigelse. Dette kan utføres på samme måte som beskrevet i forbindelse med forbandbyggeelementene.

Også det gitteraktige trykk som utøves av cellesteg, hår sammé betydningi for konsentrasjonen av trykkreftene, mot.berørings-linjer. Det fremgår at slike rørstøtter bare i formen ådskiller seg fra de rektangulære forbandelementer, henholdsvis støttedeler." Rørene kan være anordnet på sandwich-måte, for å øke deres bøyefast-het. Som trykkmiddel kan det i mellomrommene, istedenfor sirkelformede celler, være anbragt bølgeblikkplater som, fortrinnsvis i tverretningen kan være inndelt i en mengde små kamre som enkeltvis kan avstenges lufttett. Forbindelsesmidlene og øvrige midler for opprettholdelse av et ved hjelp av periodisk overtrykk tilveiebragt, optimalt avstivningstrykk, kan hensiktsmessig anvendes slik som beskrevet i forbindelse med byggeelementet. Videre kan f.eks. et forutvalgt overtrykk i det sylinderformede hulrom som avgrenses av det Innerste sllsserør, opprettholdes permanent uforandret ved ifylling av herdnende, flytende byggematerialer såsom betong. Også i foreliggende tilfelle bør trykkluften fortrinnsvis ved hjelp av tørremidlér, avfuktes i slik omfatning at det ikke kan dannes kondensvann i rør-enes hulrom..

Ved en meget liten materialinnSats vil'oppfinnelsen mulig-gjøre understøttende opptakelse av ekstremt høye belastninger, helt til grensen for materialets styrke.

Claims (1)

1. I. Byggeelement, fortrinnsvis av metall eller plast, særlig et bærende element, f.eks. for bygg, støtter, broer og fartøy, som består av to eller flere skall henholdsvis plater som omslutter minst ett hulrom, karakterisert ved at i det minste ett hulrom (14l i byggeelementet er utstyrt med bærende støtteele-menter og/eller skall i tilknytning til trykkplater, f.eks. celleplater (13) eller gitterplater med fortrinnsvis smale berøringssteg og at det, ved hjålp av minst en bøyelig eller bevegelig stillings-foranderllg plate, f.eks. et mellombyggeskall, utøves et trykk mot innleggene i hulrommet, som motsvarer eller overstiger atmosfære-» trykket, og som er høyere enn trykket i støtte-hulrommet.

2. Byggeelement 1 samsvar med krav 1, karakterisert ved at de anordnede, trykkutøvende midler for overføring av trykket består av steg med mellomrom, f.eks* celler og kamre.

3» "Byggeelement i samsvar med krav 2, karakter!3 e r t ved at det i de enkelte, lufttett eller damptett avstengte celler, kamre eller hulrom er tilveiebragt et overtrykk, et undertrykk eller et vakuum.

4' Byggeelement i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det i samme hulrom er anordnet celler, kamre og hulrom med overtrykk og.undertrykk.

5* Byggeelement i samsvar med krav 4»karakterisert ved at hulrommene er forbundet med ventiler og/eller rør for frembringelse av et overtrykk og/eller et undertrykk henholdsvis et vakuum.

6. Byggeelement i samsvar med krav 1 og 5»karakterisert ved at byggeelementet er omgitt av et lufttett, trykkfast kammer (1) med en stengbar åpning og/eller ventiler, og at det i kammerhuirommet og i byggeelementet er frembragt et undertrykk eller vakuum eller et overtrykk.

7« Byggeelement i samsvar med krav 6, karakterisert v e d at cellene, kamrene og hulrommene bibringes overtrykket eller undertrykket henholdsvis vakuumet i åpen tilstand og, ved hjelp av et ytre trykk, påpresses avtetningsmidler, f.eks. tetningsplater, som lukker åpningene, og at samtlige celler, kamre og hulrom hver for seg er lukket lufttett eller damptett. 8. Byggeelement i samsvar med krav 7» k ara k t é r I s e r t ved at et eksisterende, indre overtrykk økes ytterligere under innvirkning av et høyere, ytre trykk, og at det er anordnet midler for opprettholdelse av den Økede trykkspenning i byggeelementets hul rom, som er fremkalt av det høyere, ytre trykk. 1 9». Byggeelement i samsvar med krav 8, karakterisert ved at de celler, kamre og hulrom hvori det er opprettet over-,, trykk, er lukket enkeltvis og lufttett under innvirkning av den frem- bragte, økede trykkspenning.

10, Byggeelement i såmsvar med krav 8, karakterisert v ed at det, for opprettholdelse av den økede trykkspenning i byggeelementets hulrom, som er frembragt under innvirkning av det forhøyede ytre trykk, er anordnet rigelmidler eller skruer, eller ifylt flytende, herdnende etoffer, som muliggjør permanent og uforandret opprettholdelse av den økede trykkspenning som er fremkalt av overtrykket..

11. Byggeelement i samsvar med krav 1, karakterisert y ed at byggeskallenes innersider omfatterrettvinklede kantpartier som er anbragt mot hverandre på eskelignende måte og derved be-, finner seg i lufttett inngrep med elastiske tetninger, hvilket med-fører at den innbyrdes avstand av bygningsskallené, henholdsvis volumet av det mellomliggende hulrom, kan forandres.

12. Byggeelement i samsvar med krav 1 og 6, karakterisert ved at; det, som innvendig byggeelement i et større byggeelement, er anvendt et forbandvls anordnetlufttomt, mindre byggeelement.

13. Byggeelement i samsvar med krav 12, karakterisert v e d at det innvendige, lufttomme byggeelement består av minst to, ytre byggeskall og minst ett, mellomliggende, bærende støtteelément hvis bøyefasthet øker under påvirkning av trykk fra trykkutøvende midler, f.eks. celleplater.

14. Byggeelement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at byggeskallene, byggeplatene og de bærende støtteelementer er fremstilt som forbandbyggeelement av enkel eller flerdobbel sand-wichutforming.

15. Byggeelement i samsvar med krav 1 og 14, kar a k te r i- s er t v ed at byggeskallene, byggeplatene og de bærende støtte-elementer er utformet profilert, f.eks. trapesformet, og forbundet med hverandre, fortrinnsvis i form av innbyrdes kryssende; profiler.

3.6, Byggeelement I samsvar med et av kravene 1 til 15, karakterisert ved at minst ett av de stillingsforander lige byggeskall er tilknyttet trykkmidlene og de bærende/støtte-midler og overfører en trykkspenning til disse.

1^. Byggeelement.! samsvar med et av kravene 1 til 16, k a r-akk t e r.i se r t ved at trykkplatene, f.eks. celleplater, gitterplater, bølgeblikkplater o.l. er forbandvis fastgJort til de flater av støtteplatene, som skal avstives.

18. Byggeelement. i samsvar med et av kravene 1 til 17, karakterisert ved at det, ved trykkplatenes, f.eks. celle* platenes, sideåpninger er lufttett anordnet tetningsplater, f.eks. gummiplater, flltplater, plastskuarplater, asbestplater eller plast-bundne glassfiberplater, fortrinnsvis i forening med luft- eller damptetté foliésjlkt som er vendt mot celleplaten e.l.

19. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 18, k a r-akt err i sert ved at de komprimerbare tetningsplater er fast forbundet med støtteplatene.

20. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 tii 19, karakterisert ved at i det minste ett byggeelemerithulrom er luft- eller damptett avstengt.

21. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 20, k a r-å k t e r i s é r t ved rør som fra byggeelementhulrommene er ført lufttett til yttersiden og som^ fortrinnsvis yed hjelp av ventiler, :kan forbindes med evakuasjonsmidler eller overtrykksanordninger.

22. Byggéelemerit i samsvar med et av kravene 1 til 21, karakterisert vfié d at det, innvendig i byggeelementet er anordnet minst ett hulrom med lavt trykk og minst ett, tilgrensende^ hulrom méd et forholdsvis høyere trykk, og at det høyere trykk, ved hjelp av minst att, stillingsforanderlig byggeskall og gjennom trykkmidler i hulrommet med det lavere trykk, overføres som forhøyet trykkspenning til bærende støttemidler i sistnevnte hulrom, slik at disse avstives med øket bøyefasthet.

23» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 22, k a r-a k te r i s e r i ved at minst ett av de ytre byggeskall er stillingsforanderlig og, ved hjelp av forbindelsesmidler, forankret, til det annet ytterskall, mot ethhøyere trykk som virker mot ytt er-, ... skallets innerside.

24. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1, til 23, karakterisert ved at det i veggelementet er anordnet minst ett, lufttett eller damptett lukket hulrom, hvori det er opprettet et trykk som er forskjellig, fra trykket utenfor hulrommet.

25* Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 24, karakterisert ved at trykkene i de innbyrdes påfølgende hulrom er forskjellig fra trykket innenfor de felles mellombyggeskall.

26. - Byggeelement i samsvar med-et av kravene 1 til 25, k a r-• a k t e r i s e r t ved at minst ett av hulrommene er forbundet med atmosfæren, fortrinnsvis gjennom en volumutjevnihgsanordning;

27. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til, 26-, karakterisert ved at tilstanden av luften i det damptett lukkede hulrom, på grunn av den mellominnkoblede volumutjevnings-anordning, utelukker dannelsen av kondensvann.

28. 'Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 27, karakterisert ved at begge ytterbyggeskallene er anbragt stasjonært, mens det innvendig i forbandbyggeelementet er anordnet minst ett stillingsforanderlig mellombyggeskall som lufttett avdeler byggeelementet, og at det er opprettet et høyere lufttrykk i minst ett av hulrommene og et lavere lufttrykk eller vakuum i det annet.

29. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 28, karakterisert ved at byggeelementets hulrom, ved hjelp av stillingsforanderlige og stasjonære mellombyggeskall, er avdelt slik, at hulrom med høyere lufttrykk, gjennom stillingsforanderlige mellbmskall, innvirker på hulrom med lavere lufttrykk, og at hulrommet med lavere lufttrykk, som er beliggende overfor det stillingsforanderlige mellombyggeskall, er forbundet med et stasjonært, stil-lingsuforanderlig byggeskall, eller i seg selv består av et ytterligere, stillingsforanderlig byggeskall som er anordnet i tilknytning til et hulrom med et høyere lufttrykk. 30» Byggeelement i samsvar med et av kravene.1 til 29, ka r- a k t er i s e r t ved at saatlige innlegg, i hvert fall. i det spenningshulrom som befinner seg'under trykkspenning, er strekk-, . trykk- og. skyvefast sammenført til en forbandenhet (multisandwich-byggeform)..-■• <*> •

31» Byggeelement i samsvar med et a <y> kravene 1 til 30, karakterisert ved at den trykkspenning som av de bevegelige mellombyggeskall er overført til spenningshulrommet med de deri anordnede, bærende støttedeler, opprettholdes effektiv og permanent ved hjelp av midler som forankrer de hulromsavgrensende skall i stil-1 ling, også etter at de spenningsfrembringende krefter er bortfalt., 32. Byggeelement 1 samsvar med et av kravene 1 til 31, kar-; a. k t e r i s e r t v e d at samtlige tilhørende^ deler, under, spenrilngspåvirkning, er forenet til en forbandenhet.

33» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 32, karakterisert ved at det trykk som av de bevegelige mellombyggeskall utøves mot trykkplatene, f.eks. celleplatene, konsentre-res av disse mot de lineære berøringssoner med flatene av de bærende støtteelementer, hvorved det oppnås et mangedobbelt trykk i forhold til en trykkoverføring ved flatekontakt.

34» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 33, k a **-'åkt er i.sert ved at trykkplatene, f.eks. celleplatene, er fremstilt av metall og forsynt med varmestrålereflekterende cellesteg; 35* Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 34, karakt e r i s,e r t v e d at de bærende støttedeler i det minste delvis er fremstilt av metall med metallblanke overflater av hensyn til reflektering av varmestråler, eller er belagt med varmestråle-gjennomslippende plastmateriale, f.eks. polyetylen,

36. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 35, k a r- a k t e r i s e r t v e d at trykkplatenes, f.eks. cellenes,, steg har lav høyde, for tilveiebringelse av høy bøyefasthet, og at det mellom hvért par celleplater er anordnet mellomplater, f.eks. av metallblikk og fortrinnsvis varmestrålereflekterende metallblikk, og at den i hvert tilfelle nødvendige, totale steghøyde tilveiebringes ved antallet av celleplater.

37» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 36, karakterisert ved at i det minste den ene side av trykkplatene, f.eks. celleplatene, er fast pg lufttett forbundet med dekk-platen f.eks. ved hjelp av plastskum eller herdnende plastlim.

38- Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 37, karakterisert ved at trykkmidlené, f.eks. gitrer, fer-trinnsvi.s av metall, er utf <p> rmet med kniveggliknendé steg m <p> t de bærende støttemidlers flater <p> g med trykk <p> pptakende, flatefermede utvidelser på den annen side.

39» Byggeelement i samsvar méd et av kravene 1 til 38» karakterisert ved at trykkmidlené, såsom celleplatenes celler, i det minste delvis er utfylt, f.eks. med iselerende stpffer og fortrinnsvis plastskum, slik åt trykket fra celleplatene mot bærende støttemidler bare overføres gjennom stegene som derved, med øket bøyefasthet, er avstivet av plastskummet i cellene..

40; Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 39» k a i*-akt e r is e r t ved at de bevegelige, stillingsfbrander- lige byggeskall henholdsvis plater eller liknende avstenger hulrommet lufttett ved hjelp av minst en tetning.

41» Byggeelement i samsvar méd et av kravene 1 til 40» karakterisert ved at dét, for fastlåsing av minsteav-standen mellom to bevegelige byggeskall som avgrenser et hulrom med et innvendig overtrykk, samt for forebyggelse av utbuling av flatene, er anordnet forankringsmidler, fkeks. i form av rigeldeler og skruer.

42»' Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 41» karakterisert ved at forankringsmidlene består av for- . bindélsesskruer med mutrer som, under innvirkning av det ytre over trykk idet byggeskallene har oppnådd sin minste, innbyrdes avstand, tiltrekkes maskinelt i overtrykkskammeret.. 43» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1; til 42, karakterisert ved at flatesidene av motsatt beliggende byggeskall er forbundet med hverandre ved hjelp av skruer som er i' fastgjort i hvert fall til den ene av bygge ska Ilenes innersider, bg som strekker seg tvers gjennom hulrommet. 44» Byggeelement i samsvar med et a <y> kravene 1til 43» karakterisert ved at det, f bir luft ut pumping f ra hulrommet, er innført rør, fortrinnsvis med ventiler, f.eks. mellom tetningene og byggeskallene, som fjernes etter at luften er utpumpet fra hul- 45» Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 44»karakterisert ved at ytterskallene av. det byggeelement som er innført i vakuumkammeret, bare ligger løst an mot trykkplatene, f.eks. celleplatene, og at luften med sitt trykk strømmer ut i ' vakuumkammeret., idet det i dette Øyemed kan være anordnet evakua- sjonsrør med ventiler mellom byggeelementets hulrom og vakuumkammeret. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 45» k a a k t e r i s e r t ved at det i overtrykkskamméret'er innført rør, fortrinnsvis med ventiler, i de hulrom i byggeelementet, hvori det skal tilveiebringes overtrykk, slik at det i bygge element et opprettes samme trykk som i overtrykkskammeret, og at den forutvålgte, økede/trykkspenning i hulrommet deretter frembringes ved at bygge skallene påføres et ytterligere overtrykk, slik at trykkplatenes , åpninger kan lukkes» 47v Byggelement i samsvar med et av kravene 1 til 46». k a r- a k t e r i s e r t ved at de enkelte deler og elementgrupper er plasert slik i evakuasjonskammeret at det dannes luftspalter som kan være sikret ved anordnede avstandsholdere, slik at luftspaItene holdes åpne-til luften er pumpet fullstendig ut av hulromsinnleggene, hvoretter.byggeelementene i vakuumkammeret forbindés lufttett med hverandre "under påvirkning av trykk fra tilknyttede, ytre trykkplater, samt at det deretter, ved gjeninnføring av luft i vakuumkammeret, frembringes et lufttrykk som bevirker at samtlige deler av byggeelementet forbindes fast med hverandre* 48. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 47, k ar-akte'ri sert;.ved at de enkelte byggeelementdeler og -grupper er plasert horisontalt over hverandre på bæremidler i evaku-as jonskammeret, og at luften pumpes ut av hulrommene, samt at bære- <3> midlene deretter, f.eks. ved hjelp av elektromagneter,* fjernes, hvoretter sammenføringen av byggeelementdelene og -gruppen® gjennom-føres, idet det i dette øyemed om nødvendig kan være anordnet ytre trykkplater, og at det dernest, ved gjeninnføring av luft i kammeret, frembringes et trykk som bevirker at samtlige deler sammenføyes fast til en forbandenhet.

49. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 48.» kar-. a k t e r i s e r t ved at tetningen er sammensatt av forskjellige tetningsmidler av ulike egenskaper.

50. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 49, karakterisert ved at byggeelemsntet i montert tilstand er innført i et évakuerbart, lufttett stengbart, trykkfast kammer, eller omsluttet av et slikt kammer, hvori luften er.utpumpet gjennom evakuasjonsrør, ventiler og andre anordninger, og at byggeelementets hulrom er forsynt med minst ett rør med ventil som ér forbundet méd dette luftrom, med henblikk på luftutpumping, eller ved hjelp av et rør forbundet med en evakuasjonsanordning som f.eks. befinner seg utenfor kammeret, slik at utpumpingen av luften i byggeelementet kan gjennomføres, hvoretter atmosfæreluften. atter Innføres i kammeret, hvorved byggeskallene presses i retning mot hverandre, og der <y> ed av-stiver hverandre samt eventuelt de innvendig anordnede, bærende støtteinnlegg.

51.... Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til.5P# k a r-, akt e r i s e r t v e d at det i hulrommet, mellom en gipsvegg og et overforliggende byggeskall som lukker hulrommet, er anordnet en. fleksibel luftsekk, f.eks.. av p <p> lyetylenplastf <p> lie, som er lufttett forbundet med et utadgående rør, for at det i hulrommet skal opprettes et trykk som til enhver tid overensstemmer med ytterluftens .,' trykk, hvorved- tørr luft som er innført i hulrommet,. ikke kan unn-vike fra dette, og hvor det er anordnet fjærende spiler som,.i tilfelle av et trykkfall utenfor hulrommet, gjør det mulig at luft fra luftsekken, under motvirkning av denne fjæringseffekt, kan strømme utad under motsvarende minskning av volumet av den gjenværende luft. i luftsekken, og hvor volumet av luftsekken er dimensjonert for opp takelse av. den nødvendige, økede luftmengde for opprettelse av trykk-likevekten, 1 tilfelle av et stigende ytterlufttrykk.

52 o. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 5^» karakterisert ved at de enkelte elementer av forbandbyg geelement et i vakuumkammeret, ved hjelp av avstandsholdere, er atskilt fra hverandre i slik avstand at luften i elementene kan strøm-me fullstendig ut i vakuumkammeret, og at det er anordnet minst en trykkplate som, etter avslutningen av den forutbestemte luftutpump ing0 benyttes for gjensidig lufttett lukkende sammenføying av elementene som er anbragt over hverandre eller .ved siden av hverandre i vakuumkammeret, idet trykkplaten derved beveges på motsvarende måte f.eks.. ved hjelp av trykksylindrer med stempler og stempelsten ger, hvor stempelstengene er ført lufttett gjennom vakuumkammerets sidevegger, hvorved luftspalten mellom de enkelte elementer, lukkes, hvoretter ytterluften ledes inn i vakuumkammeret gjennom et rør, slik at byggeskallene under påvirkning av atmosfæretrykket presses mot hverandre og forbandbyggeelementet derved danner en fast, kompakt, enhetlig bg bæredyktig forbandkonstruksjon* 53° Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 52, k a r- a k t e r i s e r t v e d at det i tilknytning til hulrommene i byggeelementet er anordnet rør med utløpsventiler, mens byggeskallene i forening med en utvendig tetning omslutter innleggene, innen byggeelementets komprimering som fø^ge av at luften i byggeelementet er ledet ut i det omgivende vakuumkammer, er gjennomført slik at den innesluttede luft nesten fullstendig kan strømme ut fra det lukkede hulrom, gjennom den løstliggende tetning og/eller gjennom rørene med tilhørende utløpsventiler, og inn i vakuumkammerét.

54»- - Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 53»karakterisert ved at det i tilknytning til evakuasjonskammeret <p> g overtrykkskammeret er anordnet innvendige og utvendige evakuasjons- eller, overtrykksanordninger, med tilhørende rør pg ventiler. ■ > :

55»; Byggeelement i. samsvar med et av kravene 1 til 54» karakterisert ved at det i cellene er innført flytende midler, fortrinnsvis skumutviklende midler, som ved å forenes med tilgrensénde tavler, plater eller sjikt, i det minste på en åpnings-side, forankrer disse enkeltvis, luft- eller damptett, f.eks. ved utvikling av et klebende skum såsom polyuretan.

56. Byggeelement i samsvar med et åv kravene 1 til 55»karakterisert ved at det ene av minst to hulrom er forbundet med atmosfæren, mens det i det annet hulrom er opprettet et avvikende trykk.

57* Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 56, k a r° . a k t e r i s e r t . ved at den omramning Som omslutter gips platen er lufttett forbundet med det foranliggende byggeskall og består fortrinnsvis av et fast materiale.

58. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 57»karakterisert ved at det, direkte eller indirekte bak innerveggen, f.eks. bak gipsveggen, er anordnet et trykk- og bøye-fast byggeskall av ildfast materiale.

59- Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 58» karakterisert ved at en gipsvegg er fast forbundet med et platebyggeskall, f.eks. av trapesform, mens de mellomliggende hulrom er luft- og vanntett lukket mot alle sider.

60. Byggeelement i samsvar med et av kravene i til 59>karakterisert ved at romsinnerveggskallene, f.eks. i form av gipsplater, er avstivet av celleplater.

61. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 60, karakterisert ved at trapesplaténe, på den ene eller på begge sider, er utstøpt med gips, betong eller annet, stort sett flytende byggemateriale, eventuelt i forening med monierjern eller liknende.., 62.. Byggeelement i samsvar med et av, kravene 1 til 61, karakterisert ved at det er anordnet varmtvannsbeholdere med termostatstyrte utløpsventiler som er vendt mot gipsveggen, eller med rør som er lukket med en masse som mykner eller smelter ved en bestemt temperatur, slik at varmtvannet, i branntilfelle, kan strømme inn i gipsveggen.

63. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 62, karakt er i ga r t ved at det bak innerveggskallet er anordnet profilerte, fortrinnsvis trapesformet profilerte, plateskall som er vanntett .lukket mot alle sider med henblikk påoopptakelsé av varmtvann henholdsvis kjølevann og som, i branntilfelle, kan lede vannet til innerbyggeskallet gjennom åpninger som ér termostatstyrt eller lukket av midler som smelter ved forutvalgte temperaturer, hvorved . brannheten forhindres i å trenge- gjennom til byggeelementets isoler-ende del. -i 64. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til;63» karakterisert ved at baksiden av innerveggbyggeskallet er forsynt med profileringer for opptakelse av det vann som av hensyn til brannsikkerheten ledes inn gjennom profileringenes utsparinger fra ovenfbrliggende rør med f.eks. termostatstyrte åpningerc 65. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 64, kar- akterisert ved at det, fortrinnsvis i tilknytning til begge sider av gipsplatene er montert vannoverrislin <g> sanordniiiger, i tilfelle av brann, og at vannet eventuelt er tilsatt kjemiske, stoffer..

66. Byggeelement i samsvar med et av kravene! til 65, k å r-akterisert ved at det i innerveggbyggeskallet er anordnet gjennomgående utboringer som utgår fra skallets bakside, for opptakelse av vann som er tilført av hensyn til brannsikkerheten, hvorved den innvendige del av det porøse innerveggskall gjennomfuktes og vannet strømmer ut langs den ytre veggflate.

67. ' Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 66, k a r-a k t e r i s é r. t ved at det i tilknytning til brannsikker-hetsanlegget og/eller innerveggen, f.eks. gipsplaten, er anordnet gassutviklende stoffer, fortrinnsvis stoffer som utvikler kullsyre-gass.

68. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 67, k å r* a k t &■ r i s é r t v e d at innerveggens bakside er belagt med en dampugjennomtrengelig plastfolie, f.eks* av polyetylen, som i branntilfelle ødelegges slik at vannet aV hensyn til brannsikkerheten, kan trenge inn 1 innerveggen* 69* Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 68, k a r- a k t e .r i sert ved at det, i: Inner-veggen, mot det innvendige rom., er anordnet vanndampventiler for avleding av den damp som dannes i hulrommet bak innerveggen.

70* Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 69,. karakterisert ved at det, bak innerveggel eller bak en innerveggavstivénde byggeplate, f.eks. bak et plateskall, er anordnet et hulrom,som.ør forsynt med innlegg med brannhindrende funksjon.

71. Byggeelement i samsvar med et av. kravene 1 til 70, karakterisert ved at det, for reflektering av varmestrå ler og samtidig av hensyn til brannsikkerheten, er anordnet metallblanke:plater som fortrinnsvis er overtrukket med .et tynt polyetyl-ensjikt.

72. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 71, karakterisert ved at gipsplaten i forening med byggeelementet danner en enhet. 73.. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 72, karakterisert ved at det rørformede byggeelement er ut-ført som bærende støtte. 74? Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 73, karakterisert ved at det, i det rørformede byggeelement, er innført konsentrisk et antall slissede bg/eller uslissede rør. 75. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 74, karakterisert ved at rørenes endepartier er lufttett lukket mot yttersiden og mot hverandre ved hjelp av elastiske pak-ninger. ' ■ .76. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 75, karakterisert ved at det i tilknytning til mellomrommene mellom hvert rørpar er anordnet midler for frembringelse av et overtrykk eller undertrykk henholdsvis vakuum, og at mellomrommene er lufttett lukket mot hverandre. 77« Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 76, karakterisert ved at rørslissene er elastisk avtettet.. 78. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 79»karakterisert ved at det, i rørmellomrommene, er anordnet trykkmidlér, féeks. stort sett sirkelformet buede celleplater med slisser henholdsvis frie plateender. 79. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 78, karakterisert ved at det i tilknytning til trykkmidlené er anordnet komprimerbare, fleksible midler, f.eks. av gummi, skum-plast eller liknende, f.eks. med foliebelegg mot cellene, for lufttett lukking av hver enkelt celle. 8,0. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1 til 79, k a' r-a k t e r i s e r t v e d at det er anordnet minst ett hulrom med overtrykk og minst ett hulrom med undertrykk henholdsvis vakuum, og at trykket kan utøves ved hjelp av gasser, væsker eller faste midler.