NO744495L

NO744495L -

Info

Publication number: NO744495L
Application number: NO744495A
Authority: NO
Inventors: Dr Otto Alfred Becker
Original assignee: Dr Otto Alfred Becker
Priority date: 1973-12-15
Filing date: 1974-12-12
Publication date: 1975-07-14
Also published as: FR2254432B1; GB1501880A; BE823416A; JPS50117219A; IT1027066B; CA1023008A; DE2362497A1; NL7416184A; FR2254432A1; SE7415682L; ES432904A1

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og de tilhø-rende anordninger til fremstilling av et byggeelement av materialer tilpasset behovet og særlig av et bærende meget bøyefast og etter behov isolerende byggeelement, hvis særlige utformning danner en ytterligere gjenstand av oppfinnelsen.

Følgende anvendelsesområder kommer særlig i betrakt-ning.

Høybygg og grunnbygg, hvelvbygg, tunnellbygg, under-vannskonstruksjoner, utforming av byggestøtter, -pilarer, -drage-re, -stillasser, også bærende rør og trykkrør, videre brobygning, landfartøy, sjøfartøy, luftfartøy, beholderkonstruksjoner, bærende fundamentkonstruksjoner, støttedammer osv.

Fremgangsmåten og anordningene angår fremstilling av

et byggeelement bestående av to eller flere byggeskall hhv. byggeplater som omslutter i det minste et hulrom, hvor det om nødven-dig er anordnet en tetning eller omslutning i det minste mellom randdelene, og hvor støttemidler, f.eks. cellestrukturplater eller avstandsstrimler fortrinnsvis med mellomanordnede faste plater (f.eks. metallplater) er anordnet i hulrommet.

Eventuelt er elementet tilordnet tetningsplater (f.eks. skumplastplater) som fortrinnsvis kan være laminert med damptette folier (f.eks. aluminiumfolier) . I det minste e^E\ av byggeskallene er bevegelig og/eller bøyelig (f.eks. innbøyd konkavt) for forandring av stillingen. I hulrommet råder vakuum eller undertrykk dvs. et trykk som er lavere enn det utenfra på de støttede skall innvirkende trykk.

Når lufttrykket i byggeelementets indre faller bort, bevirker det ytre trykk gjennombøyning av de bøyelige byggeskall i retning mot hverandre, nemlig ved sammenpressing av hulrominn-leggene og/eller tetningen. Som følge av det atmosfæriske trykk utsettes innleggene i hulrommet, særlig støttemidlene, cellestruk- turribbene, kammerveggene, for spenning og presser med motkraft mot de mellomanordnede metallplater og byggeskallenes innersider. Dette bevirker en økning av bøyefastheten av de på denne måte un-derstøttede plater og mellomskallene, samt de ytre byggeskall. Deres belastningsevne i retning av deres plan forsterkes derved. Ved et vakuum utgjør det av ytterskallene og celleplatene på flatene av de i hulrommet anordnede støtte- og forsterkningsmid-ler og f.eks. de mellomanordnede plater et trykk på ca. 10 tonn

2

pr. m .

De fortrinnsvis konkavt gjennombøyde, ved sine randde-ler av tetninger og om nødvendig andre midler i en avstand fra hverandre fastholdte byggeskall, hvor avstanden er større enn den avstand som. ved innvirkning av' spennskruer er tilveiebragt i de mid-/jtre partier av skallflåtene, søker ved forøket belastning i retning parallelt med deres flater å minske sin avstand ytterligere. Dette fører til en tilsvarende øket motspenning av støttemidlene, dvs. celleplatene, kammerveggene, avstandsstrimlene, og dermed en tilsvarende forsterkning av skallene og de i hulrommet anordnede plater..

En annen hensikt med oppfinnelsen er å frembringe uavhen-gig av ytre forhold betingede størrelser, trykkrefter etter behov og dermed trykkdifferanser, være seg for vakuum eller et undertrykk eller et annet mindre trykk. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at oppfinnelsesmessig vekselvis anordnede bærende støtte-plater, varme- og/eller lydi(sc>lerende plater, cellustrukturplater eller gitterplater påpre.sses fortrinnsvis smale steg eller rijbber på tvers av deres hovedplan. Dertil evakueres hulrommene i byggeelementet hensiktsmessig før pressingen i et evakueringshus. Herved sikres ikke bare et meget bøyestivt byggeelement, men særlig

et godt lyd- og varmeisolerende konstruksjonselement, hvilket skyldes særlig de tilstedeværende, men evakuerte hulrom.

Viktig for trykkinnvirkningen på helflater som skal støt-tes, er den ekstraordinære stigning av trykkinnvirkningen som føl-ge av konsentrasjon av en forutgitt.trykkraft på få lineære til-pressingsb.erøringssteder, f.eks. smale, bøyestive celleribber, f. eks av stål, ved forholdsvis stor cellevidde. Derved oppnås at tilpresningskraften istedenfor fra den totale flate til den totale flate:'i overensstemmelse med cellestrukturen bare celleaktig lineært overføres til flaten som skal understøttes. Disse berø- ringslinjer danner f.eks. mindre enn 1% av den totale flate. Tilpresningskraften virker bare på disse konstruksjonsberøringslinjer som er fordelt nettaktig over hele flaten. Hvis byggeskallene sammenpresses i vakuum og det ytre trykk er atmosfærisk trykk med ca. 10 tonn pr. m 2 , • så o påopresses de ved celleribbene nettaktig direkte berørte lineære flatedeler med omtrent 1% av totalflaten av den fullstendige, mellomplate med et trykk på 100 x 10 tonn =

1000 tonn. Trykket på en ato kan økes etter behov, ved lufttrykk, .pumpetrykk eller ved hjelp av anordninger. Ved 100 ato fåes f. eks. en stigning til 100 000 tonn på de nettaktig fordelte- berø-ringssteder mellom de påpressede skall og støtteplatene. Omtrent ■

på samme nivå ligger belastningsevnen for de således påpressede støtteplater hvis de av celleribbene ikke berørte mellomrom (felter) er tilstrekkelig bøyestive for nevnte belastning.

Bøyestivheten av hver enkelt delflate (felt) er bestemt ved bøyestivheten av støtteplaten selv, idet det tas hensyn til delflatens størrelse.

Da hver enkelt delflate dog opptar en forholdsvis liten andel av totalflaten, er dens bøyestivhet tilsvarende stor. Cel-lebreddene kan holdes tilsvarende store og slik at de derved om-sluttede delflater av støtteplatene hår den i hve^rjt tilfelle nød-vendige bøyestivhet. Derved er det mulig å øke.forholdet mellom den nettaktige berøring fra celleribbene ;med totalflaten av den indre støtteplate for maksimal konsentrasjon av,tilpresningskraften på en minst mulig fiateandel av platene som skal støttes.

På den annen side kan bøyestivheten . eller bøyef.as the ten av bæreplatene som skal avstøttes, økes.kraftig ved.at de utformes som forbandsplater med laminatstruktur eller i multippelforband under anvendelse av særlig egnede ytterst bindedyktige, særlig massive og dog fortrinnsvis elastiske kunststoffer som. forbandkjer-ne, som hindrer skyvekreftene eller skjærkreftene .i å løsne dekkplatene fra forbandsplatene.

Dermed kan man regne seg frem til cellevi.dder som bevirker en maksimal mangfoldiggjørelse av tilpresningskreftene ved en-da mer forøket konsentrasjon.av de opptatte tilpresningskrefter på færre celleribber hhv. deres påpresningsflater..

En ytterligere mulighet for økning av bøyefastheten ligger i utformingen av profilene, f . eks. [:~]trapesprofiler. i forband med massiv plast eller kunststoff og i kombinasjon av slike for- bandprofiler med hverandre.. Disse profiler kan være tildekket med flateaktige forbandplater i flateanlegg med tilpresningsmidler, f.eks. celléstrukturplatene,og kan være fast forbundet med disse, f.eks. ved klebning, sveising.

Det er hensiktsméssig å understøtte.celleribbene med fastheftende hardskum, f.eks. ved delvis utskumning av ribbene. . Dette krever ikke ubetinget evakuering av hulrommene. Avgjørende er trykkdifferansen mellom trykkene i de ved siden av hverandre beliggende hulrom som er skilt fra hverandre ved hjelp av et bevegelig byggeskall eller plate.

Likeså.som ved et undertrykk eller vakuum er det av sikkerhetsgrunner påkrevet også å inndele hulrommet, hvori det råder overtrykk, i flere delrom, f.eks. ved hjelp av celler, eller gittere, slik at disse er lufttett avlukket i forhold til, hverandre og i forhold til hele hulrommet. I tilfelle av.en delvis beskadigelse eller ødeleggelse av ytterdeleiie av hulrommet og de tilhørende innérdeler vil de ennå ikke ødelagte deler utøve overtrykket uten noen forandring i samme. En hensiktsmessig inndeling kan også be-grense eventuelle beskådigelser av elementet til et minimum.

Da overtrykket søker å øke det opptatte volum, er en lufttett avslutning av slike under overtrykk stående cellerom bare mulig når man ved hjelp av et enda høyere yttertrykk utenfra inn-presser de i elementets indre for avtetning av cellene anordnede tetteplater i cellene ved hjelp av dette tilsvarende høyere trykk og hvis man opprettholder denne tilstand.

De stillingsforanderlige, bevegelige byggeskall må da i denne tilstand stilles med sin minste innbyrdes avstand slik at den ved deres inntatte stilling bestemte trykkspenning med sikker-het kan opprettholdes i ubegrenset tid. Til dette formål kan det være anordnet forskjellige midler.

Oppfinnelsen for.utsetter. at celleplatene, gitterplatene og/eller andre plater, som danner kjernen hhv. kjernene mellom de bærende byggeskall og/eller byggeplater, sammensveises med de til-støtende flater for dannelse av en fast, lufttett og damptett enhet, fortrinnsvis i et vakuumrom med f.late trykk (, ved hjelp av en

sveisestrøm, særlig fra en kilde med kondensatorimpulssveisestrøm i tilfelle av metaller;eller ved hjelp av høyfrekvensstrøm i tilfelle av kunststoffer. Fortrinnsvis er platene som skal danne byggeskallene hhv. byggeplatene samt. kjernen for denne sammensveising, av stål eller aluminium eller av plast. Celleplatene, git-

terplatene kan f.eks. være fremstilt av trapesaktige eller bølgede bånd og hvor de mellom disse bånd bærer rettlinjet forløpende ytterligere bånd som,er noe bredere enn cellene, hhv. gitterdannende profilerte bånd, og spm rager med f.eks. omtrent 1 mm frem til begge sider. Derved berører de noe høyere holdte mellombånd byggeskallflåtene ved sammensveising av celleplatene, gitterplatene e.. 1. Luften kan så evakueres gjennom denne luftspalte eller et luftover-trykk kan tilveiebringes i cellene eller kamrene.

Sammensveisingen kan skje som motstandssveising eller som elektronsveising eller f.eks. høyfrekvent sveising for kunststoff. Ved~7elektronsveising slynges elektronene fra celleribbenes snittkanter på de tilstøtende metallbyggeskalls eller metallbygge-platers metallflater og derved sammensmeltes delene som skal svei-ses sammen og presses i denne tilstand mot hverandre.for sammensveising. Ved hjelp av denne sammensveising tillukkes damptett utad hver eneste celle eller kammer. I hulrommene råder det på forhånd i sveisehulrommet bestemte luft- eller gasstrykk eller vakuum på ubestemt tid.

Ved elektronsveising (lysbue) kan den beste s<y>eisetid bestemmes ved større høyde av de rettlinjede mellombånd av cellene eller lignende. Sveisetiden svarer til den tid som er nødvendig for bortsmelting av den overragende høyde av de mellomliggende bånd. For opt/ifoal sammensveising må også alle andre sveisepara-metere bringes til et optimalt innbyrdes^, forhold.

Celleribbene, gitterribbene e.l. kan for dannelse av. luftspalter~cg dermed for evakuering av cellene hhv. kamrenerpgså' utformes på annen måte, f.eks.. med fortanninger på snittkantene. Metalloverflåtene av tilstøtende byggeskall. kan.f.eks. være forsynt med lineære larver som danner luftspalter til larvene på be-røringspunktene, sammensveises slik med celleribbene eller gitterribbene at stegene i sin helhet berører og sammensveises med de tilstøtende byggeskallflater. Under dette arbeide kan alle celler, kammere e.l. først evakueres og deretter tillukkes damptétt. Cellene, gitrene e.l. og likeså byggeskallenes overflater kan som nevnt bestå av kunststoff og kan sammensveises ved hjelp av høy-frekvent strøm. Dette må også gjøres under optimale betingelser i sveiserommet.

Slike fast med hverandre til forbandplatene forbundne deler kan ved tosidig anordning.av cellene hhv. gitterplatene på overflatene av byggeskallene hhv. "-platene' i avhengighet av formål og hensiktsmessighet utføres multiple og evakueres.

Overtrykkskammere kan være tilordnet på en eller begge sider til disse forbandplateenheter. Disse overtrykkskammere øker bøyestivheten av forbandplatenes bærende deler i retning perpendikulært pa skallenes og platenes flater. Kombinasjonen kan også skje på den måte at overtrykkskammeret er anordnet mellom to for-baridsplateenheter. Ved hjelp.av overtrykkskamrene påtvinges celle- hhv. gitterstegene eller ribbene spenning.som svarer til det overtrykk som kamrenes byggeskall eller dekkplater er utsatt for og som de fra sin side som motkraft eller reaksjonskraft utøver mot de bærende byggeskall hhv. byggeplater og innleggene og dermed tilsvarende øker deres stivhet. Det kan også være elastiske sjikt,

f.eks. gummiplater,skumplastplater é.l. som er anordnet mellom e'jt] stillingsforanderlig eller bøyelig Indre byggeskall hhv. byggeplate og en kjerneforbandenhet, hvor sjiktene kan være plassert foran og/ eller etter nevnte plate eller plater. Overtrykkets ekspansive •

kraft kan ved anordning av strammeskruer eller spennskruer begrenses til deres r.ommessig forutbestemte område. Da den horisontale kraftkomponent av belastningskraften bare utgjør én liten brøkdel av belastningen , kan bøyestivheten og dermed bærefas.theten i forbindelse med ensidig eller tosidig anordning av celléstegene hhv. kammerveggene økes ekstraordinært ved hjelp av et slikt understøt-tende overtrykk, det være seg med gassformig flytende eller faste - midler som er ifylt i overtrykksrommene.

Porøse sjikt må gjøres tette,, lufttett og damptett til alle sider, f.eks. ved hjelp av metallfolier eller polyetylénfo-lier og/eller blikkplater.. Om nødvendig skal fortrinnsvis elastiske sjikt anordnes i mellom (i forband). Dét i byggeelementet frembragte overtrykk i et'eller flere overtrykkskammere må som spenning ledes inn i byggeelementets bærende skall, fortrinnsvis/^gjennom kjernebyggematerialets steg. Utformingen av kjernen, særlig platene med cellene, gitrene e.l. eller likeså de bærende plater kan skje på den måte at særlig i.deri. loddretté retning utformes de kjerneplatene dannende deler /"^gjennomgående bærende, f .eks. hensiktsmessig deformert 1 rommet, f.eks.: som,perpendikulært stående trapesaktig eller bølgeaktig profilerte bæreplater som i ho-risontalretningen er stasjonært inndelt i luft- og damptette enkelt-kammére, celler e.l. Slike trapesplater kan med sine horisontale hhv. tverrinndelinger.være stivt forbundet med tilstøtende plane plater hhv. også som, forbandplater utformede plater, f.eks. ved hjelp av sveising og danner en fellesforbindelse.

Slike plater'kan også være stillingsforanderlig forbundet med tilstøtende trykkammere og være av disse' understøttet med for-økt stillingsholdende styrke. For økning av bærefastheteri av sli-. ke profilert utformede loddrette kjerneplater kan f.eks. platene

kryssvis være forbundet med. horisontale, trapesformet profilerte plater, f.eks. ved sveising, og/eller klebing og kan mellom seg.bæ-re skilleblikkplater som tetter .lufttett innbyrdes de således dan-nede kammere, celler e.l.

Slike kjerneelementer kan også enkeltvis eller sammen være avtettet til alle sider på en lufttett og damptett måte, f. eks. ved hjelp av metall- eller kunststoffdeler og/eller besjiktning utad ved klebing og/eller sveising. Mange utforminger og kom-binasjoner kan forekomme som kan tjene denne -virkning.

Endelig er det også mulig å utsette kamrene, cellene o.l. i slike forbandplater for et høyere trykk enn det atmosfæriske og f.eks. å benytte bøyelige, påsveisede dekkplater som lufttett tilslutning for slike hulrom pg som følge, av deres bøyelighet å utøve et trykk på fortrinnsvis stivt med disse forbundne tilstøtende, evakuerte kammere, som f.eks. ér anordnet i kryss til disse, for økning av deres bøyefasthet. Det er da hensiktsmessig å holde disse overtrykkskammere, celler e.l. forholdsvis store> slik at de ved stegene eller ribbene begrensede frie flater kan utøve en tilstrekkelig bøyelighet for utøvelse av et trykk mot, tilstøtende cellevegger, kammervegger e.l. som igjen fra sin side kan med for-øket bøyefasthet understøtte de bærende plater hhv. /deler av samme og likeså de f.eks. trapesformede kjerneplater. Cellenes eller

kamrenes vegger eller ribber kan avhengig av forholdene være av i hvert enkelt tilfelle hensiktsmessig materiale og kan ha den

for vedkommende forhold nødvendige bøyefasthet, styrke, høyde og

ellers kan være forsterket ved kombinasjon•av materialer hhv. forband og/eller fylling. Deres,kanter kan fortrinnsvis være kniv-skarpe og/eller taggede for å tillate motstandssveising og/ellér elektronsveising eller lysbuesveising. \

Jo større de av cellene, kamrene, ribbene e.l. begrensede delflater av dekkplatene hhv. de bærende byggeskall er, desto større må ved samme trykk stegene være og desto gunstigere kan på den annen side forholdet mellom de berørte flateområder og den totale flate av byggeskallet være og dermed konsentrasjonen av trykket på de av ribbene eller stegene berørte flatedeler av de tilstø-' tende bærende skall hhv. forbandplater.Tverrunderordningene av f.eks. trapesflåtene for dannelse av kammere kan være av ethvert hensiktsmessig materiale, f. eks. metall, plast, gummi. Deres innbyrdes lufttette avslutning kan også bevirkes ved trykket fra den tilstøtende dekkplate og den dermed oppnådde sammenpressing eller ved sammensveising.

Celleplaténes celler tillukkes luft- og. damptett ved hjelp av reflekterende folier og ved hjelp av det trykk som innvirker på byggeskallene, hvorimellom celleplatene og de mellom anordnede bærende forbandplater er anordnet, med spenning fra eller gjennom de på baksiden av de reflekterende folier (aluminium-folier) anordnede elastiske, i det minste deformerbare plater, f.eks. skum-• plastplater, som er innpresset i cellene. Som følge av spenningen vil. de ved jevn beliggenhet ha en egenfrekvens, dvs. en selektiv resonans på grunn av hvilken alle andre.frekvenser hhv. svingninger reflekteres, slik at lySJ ikke kan trenge gjennom byggeelementet. Lydsvingninge1?] kan ikke uten videre ledes gjennom et vakuum. Svingningene er nemlig bundet til tilstedeværelsen av en substans.

Som følge av presset fra celleribbene mot innerflatene av byggeskallene og mot de mellomanordnede forbandplater kan også disse bare svinge med egenfrekvensene som fåes som følge av stør-relsen og formen av celleplatecellene som deler opp de nevnte flater i tilsvarende felter. Disse egenfrekvenser ligger imidlertid over det hørbare frekvensområde. Også skallenes ihnerflater har.i tilfelle av gjennombøyning en trekkspenning som også ville bevirke en selektiv resonans.

De mellomanordnede forbandplater er oppdelt i uregelmes-sige .akustiske felter ved hjelp av den tosidige påpresning av celleribbene (knutelinjedannelse) . De kan. derfor, ikke føre videre noen hørbare svingninger. Svingende membraner forhindres i å svinge ved lett berøring. For lydisglering er det fordelaktig å velge cellenes tverrmål stort og dimensjonere høyden av celleste-gené slik at det til tross for den forutpressede hvelving av de

strammede reflekterende■folier tilveiebringes en optimal avstand mellom de overfor hverandre liggende strammede' hvelvede reflekterende folier.

Cj Varmeisoleringen fåes som følge av den høye refleksjons-grad (ca. 90°) av aluminiumsfoliene og ved utelukning av luftkon-

veksjonen som følge av evakuering av cellene. Av den i omtrent 10% opptatte yarmestråleenergi emitteres bare omtrent 10% mot mot-siden, dvs. omtrent 1% av den opprinnelige energi. Ved multippel-anordning av slike reflekterende folier hhv. reflektorer, særlig også reflektorblikk^later, tilveiebringes en nesten absolutt var-•meisolering.

Et slikt byggeelement er beskyttet mot enhver inntrengning av vanndamp..Enhver korrosjon på innersiden er derfor ute-lukket.

De oppstilte oppgaver med hensyn til forbedring av bøye-fastheten og.varme- og,lydisoleringen under samtidig forhindring av korrosjon er dermed blitt løst på en meget hensiktsmessig måte.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av eksempler under henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1 viser et vertikaisnitt gjennom et evakueringshus med tilhørende anordninger, med deri anbragte byggeelementdeler

som etter evakuering tas ut av huset før de skal.brukes. Fig. la viser én annen utførelse av anordningen ifølge fig..1 med en rundt-løpende tetning. Fig. 2 viser et vertikaisnitt gjennom den. høyre

del av et evakueringshus med de rette deler av et forbandbyggeelemént som forbigående -er anbragt på bæremidler i huset for evakuering.

Fig. 3 viser et snitt gjennom et overtrykkshus med et deri anbragt forbandbyggeelemént for tilveiebringelse av et over-Q , ■ trykk i deler av husets hulrom, fig. 3a viser snappeinnretninger til å forbinde byggeskallflåtene som avgrenser et hulrom under overtrykk anordnet i bestemte deler av forbandbyggeelementet og som samvirker med tetninger, og fig. 3b viser en skrue.som er festet på innersiden av et av de to overfor hverandre beliggende skall og som i denne tilstand med den minste avstand mellom byggeskallene

som følge av overtrykket i overtrykkshuset sammen med maskiner for fullføring av fprskruingen justerer og fastholder denne i denne stilling.

Fig. 1 viser i snitt et trykkfast. vakuumhus 1 til forbigående opptagning av et forbandbyggeelemént for evakuering med stående anordning av elementets enkelte deler<p>g delgrupper.

Huset 1 er lukket på. alle sider, unntatt en fremre åpning som tjener til forbigående anbringelse av enkelte deler eller delgrupper av. forbandbyggeelementet. • ' Deretter kan åpningen lukkes

.lufttett og trykkfast. Gjennom husets toppvegg la er ført et rør 2

for tilveiebringelse av vakuum eller undertrykk og er forsynt med en utløpsventil .3 og en. ytterligere rørforbindelse som fører til en luftpumpe. En røravgrening 4 med en kran 5 tjener til gjeninn-føring av luft når det evakuerte byggeelement skal tas ut for å brukes.

På sideveggene lb er anordnet trykkluftsylindere 6 med stempler og stempelstenger 7. Stempelstengene er luftett bevegelige gjennom veggene og tjener til betjening av frem- og tilbake-bevegelige loddrette tilpresningsplater 8 anordnet på en glide-bunn 9, i huset 1.

Delene eller delgruppene av byggeelementet som bare under evakuering og/eller trykkpåvirkning er anbragt i evakueringshuset la-e, er anordnet symmetrisk på følgende måte.

De ytre byggeskall 10 er dannet ved forbandplater bestående f.eks. av to metallplater 10a med et massivt og elastisk kunststoff mellomsjikt 10b, f.eks. av polyetylen (laminatform). Innersi-dene av disse forbandplater 10 er forbundet f.eks. med klebesjikt med plater 11 av komprimerbart materiale, f.eks. ,skumplastplater, filtplater P^ler gummiplater. eller asbestfiberplater og forbindel-. sen er fast. De frie overflater av disse plater 11 kan være påført et fortrinnsvis damptett sjikt 12.. Dette kan særlig bestå av en metallfolie, f.eks. aluminium eller av en dampugjennomtrengelig plastfolie, f.eks. polyetylen, eller etl i. flytende tilstand påført plastsjikt e.l. Delene danner en kompakt, enhetlig forbandgruppe.

Mellom dette sjikt 12 og en etterfølgende plate 13 med cellestruktur, nedenfor kalt celleplate, finnes en åpen luftspalte 14. Celleplaten kan være av hvilket som helst hensiktsmessig materiale som egner seg til formålet, f.eks. metall, særlig stål eller aluminium eller plast eller kartong.. Istedenfor en celleplate kan det også anvendes en annen trykkfast plate med hensiktsmes-sige perforeringer og tilsvarende gjenblivende smale.steg. Etter denne celleplate følger en ytterligere åpen l.uftspalte 15. For sikring hhv. opprettholdelse av en smal luftspalte kan komprimerbare innsatsstykker 13a være innlagt i enkelte celler og som rager litt over på begge sider. Deretter følger en forbandgruppe. bestående av en midtre bærende støtteplate 16 i multippelforband-form metall-plast-metall-plast-metall (163,^,0,0^ e.l.) og dertil på begge sider fast anbragte komprimerbare plater 17 som bekrevet i forbindelse med henvisningstallet 11 og forsynt med besjiktninger 18 som.angitt for henvisningstallet 12. Deretter følger i symme-

r"~~~]trisk rekkefølge alle de deler som allerede.er beskrevet. Med 20 på fig. 1 er angitt en tetning hvis anordning over byggeelementet ikke er ubetinget nødvendig. Den lufttette tilslutning kan.

oppnås uten denne omranding ved hjelp av de ettergivende, mellom celleplatene anordnede plater»f.eks. kunststoffplater i forbindelse med deres besjiktning med aluminiumfolier under tilstedeværelse av et vakuum i cellenes indre. Ved anordning over hverandre kan derfor de øvre ^mrandinger falle bort. Den ovenfor etterfølgende nedre -omra^nding av det neste byggeelement sikrer ytterligere avslutningen.

Fig. la på tegningene viser en omløpende elastisk kompri-r

•merbar tetning 20, f.eks. av syntetisk gummi, anordnet mellom rand-delené av de to ytre plater 10. Den øvre del av den rundtløpende tetning har rør 21 med ventiler 22 for luften med atmosfærisk trykk i byggeelementet slik at denne luft kan strømme -ut i det evakuerte vakuumrom. Derimot kan ikke luften utenfra•strømme inn. i byggeelementet.. Også gjennom en vegg: av vakuumhuset 1 kan et rør eller en slange.være ført lufttett til yttersiden for å forbinde byggeelementet med. en evakueringsinnretning. Tetningen 20 kan være dannet . av flere sjikt, f.eks. med forskjellig elastisitet i tverretningen. I det minste den øvre.del av tetningen kan for opptagning av trykk under belastning være forsynt med horisontalt .forløpende innleggs-strimler av fast materiale, f.eks. innlagt i utsparinger i den komprimerbare tetning. På begge sider av de to ytre byggeplater 10 er som allerede beskrevet de bevegelige tilpresningsplater 8 anordnet. Ved hjelp av disse tilpresningsplater kan byggeskallene i loddrett anordning forskyves mot hverandre under sammenpresning av den rundtløpende tetning' og de omtalte innlegg. Luftspaltene 14,15 som foran tjente til evakuering av luft. fra forbaridelementet faller bort. Det høye trykk fra tilpresningsplatene 8 sammenpres-ser de elastiske innsats stykker 1-3 a. Plastskumplatene med sin damptette overf latebésj ij?§ning, f.eks. aluminiumf olier, presses tett inn i cellene. Herved dannes én fast forband mellom cellene og plastskumplatene. Når de [ lytre tilpresningsplater har nådd sin endestilling, er dette samtidig den forutbestemte endestilling eller sluttstilling for de ytre byggeskall og dé mellom dem komprimerte .innlegg. Deretter slippes luf ten., inn i vakuumbeholderen og det atmosfæriske trykk begynner å virke. Byggeelementet kan da tas ut av vakuumbeholderen og føres dit hvor det skal tas i bi{j?k. ■ ... Som følge av opphevelsen av det indre lufttrykk beveges byggeskallene mot hverandre og presser da dé trykkfaste cellevegger mot flatene av de bærende støtteplater 10a,b og 16a-e som dermed tilsvarende dette trykk ytterligere fastholdes bøyestivt i loddrett stilling. Som følge av det like høye mottrykk som innvirker på byggeskallenes 10a innerflater, understøttes også bøyestivt fra begge sider byggeskallene som bærende elementer. Som følge av innpresningen av de smale celleribber eller steg i.de elastisk komprimerbare, damptett besjiktede avtetningsplater av skumplast 11,17 tillukkes hver enkelt celle lufttett og vanntett. Dermed sikres den bæredyktige bøyefaste tilstand av forbandelementet.

Selv i tilfelle av delvis beskadigelse eller ødeleggelse av byggeskallet eller randtetningen forblir vakuumet i alle ikke teska-digede celler og dermed også de bærende forbandplaters 10a,b og 16a-e understøttelse. Tetningen .20 kan derfor falle helt bort. Cellestegene kan ytterligere være forbundet ved hjelp av klebemid-ler med komprimerbare midler 11,12 og 17,18 som tillukker celleåp-ningene. Ved hjelp av det atmosfæriske trykk forbindes alle for-bandgrupper og elementer til en kompakt enhet med f or økejtfjbøye stivhet og strekk/skjærfasthet.

Endelig skal bemerkes at anordningen av de enkelte grupper og enkelte elementer i byggeelementet kan skje usymmetrisk, f. eks. etter forskjellige krav fra den ene til den andre side. Krav med hensyn til brannvern kan f.eks. kreve anordning av andre byg-gematerialer eller byggestoffer.

Istedenfor bare en sentral gruppe med bærende forbandplater kan flere slike eller lignende grupper bestående av f.eks. vertikalt bærende forbandelementer og dertil fast med disse forbundne ettergivende plater, være anordnet slik at de griper inn i cellene og følger hverandre i liten avstand for dermed å tilveiebringe en stor bæreevne.

Byggeelementet kan også fremstilles uten tetningen 20 og da kan dette element være innført i hulrommet av et annet, større byggeelement. Byggeelementene hhv. skallene av det indre byggeelement kan derfor være .forbundet med flatene eller skallene av det. andre ytre element, f.eks. ved hjelp av klebende plastfolier eller med klebesjikt. Det eventuelt igjenblivende hulrom mellom det indre og det andre ytre byggeelement kan da evakueres for seg. Sik-ringen for bærefastheten av et slikt byggeelement er fortrinnsvis bestemt ved det indre byggeelement.

Platene 11 kan f.eks. være av fast plastmateriale eller f. eks i loddrette trapesplater f.eks. av metall som er fast forbundet med de tilstøtende plater 10a.Istedenfor foliene 12 kan likeså fastejplater, særlig blikkplater komme til anvendelse, f.eks. slike som er sammensveiset med trapesplaten og fortrinnsvis tillukket lufttett fra alle sider. Det som gjelder for platene 11 og

besjiktningen 12 gjelder også for platene 17 og besjiktningen 18, hvor den siste også kan bestå av blikkplater. Omranldingene 20,2l3.a kan falle bort. Sammensveisingen av metallcelleveggene 13, f.eks. stålveggene sammen med tilstøtende blikkplater 12 og 18 skjer som beskrevet ved tilpresning og ved motstands og/eller elektronsveising (lysbuesveising) fortrinnsvis i vakuum, hvor celleplatene 13 og platene 12 og 18 er tilsluttet sveisémaskinens motsatte poler. Blikkplatene 12 og 18 og fugedelene er som beskrevet tilberedt eller tilformet for hånd i avhengighet av sveisemåten.

/i Is1 tedenfor komprimerbare inn■satsst<y>kke<r>hhv. avstandsstyk-ker kan man benytte f.eks..trykkfjærer for derved å sikre luftspalten 14 og 15.. Anordningen av ventilene 21,22 faller bort ved bort-fallet av tetningen 20. Sveisemaskinene kan være anordnet utenfor sveiserommet og tilførselskablene kan være ført lufttett gjennom romveggene i evakueringshuset.

Fig. 1 viser at en mutter 112 v er festet til byggeelementet og at en skrue 111 v griper inn i mutteren. Skruen er ført gjennom hele .byggeelementet bg ligger utenfra an mot elementet ved 113. I. skruens sliss 114 griper inn en skrutrekker 110 som luf ttett er ført gjennom veggen le av evakueringshuset. Ved hjelp av denne anordning kan byggeelementet sammenpresses i:evakuert tilstand,

og trykktilstanden forbli erholdt etter at byggeelementet er tatt

ut av evakueringshuset. Slike strammeskruer 'eller spennskruer Ulv med muttere. 112v kan være anordnet ved ethvert sted på skailhoved-flatene og/eller deres randdelér, avhengig av hva som er hensiktsmessig, slik at spenningatilstahden i byggeelementet kan økes ytterligere og opprettholdes. Særlig kan strammingen eller innspen-ningen av skallene foretas på den måte at skallene har den .største gjennombøyning mot hverandre i retning mot krysningspunktet av deres imaginære flatediagonaler og derved under stadig belastning i parallellretningen av deres flater fastholdes med forøket bøyestiv-het og knekkfasthet i samsvar med det tilsvarende forøkede mottrykk 'av støtte- og avstandsmidlene i hulrommet. Derved kan utstyringen av hulrommets indre foretas etter behov mer eller mindre ved hjelp av ytterligere bærende midler eller også innskrenkes til noen få

avstandsmidler fortrinnsvis i forbindelse med spennskruen^T]

Ved spenning av skallene og ved hjelp av vakuumet tilveiebringes en høyverdig lydisolering som kan økes ytterligere ved hjelp av i hulrommet anordnede spente midler med egenfrekvens. De i høy grad reflekterende folier og/eller blikkplater kan ikke bare virke lydisplerende som følge av sin spenning, men også som følge av sine egenskaper som reflektorer og derved redusere gjennomgangen av varmeenergien på en meget effektiv måte.

Fig. 2 illustrerer fremstillingen av et byggeelement i

et vakuumkammer 1, hvor elementets deler 13 og delgrupper 10a,10b, 13a,12,11,25a,25b,11,12 er anordnet horisontalt, og hvor elementet består av to ytre sammensatte plater, f.eks. to plater med ilami-nert mellomliggende plastsjikt 10b,25b, f.eks. av polyetylen. Innsidene av disse skall er fast og lufttett forbundet med celleplater 13 ved hjelp av et lim 13b, f.eks. et spesielt utviklet polyuretanskum. Istedenfor et klebrig plastskum kan andre bindemid-ler benyttes, f.eks. flytende og senere polymeriserende tettende plastmateriale..Etter celleplatene 13 kommer en luftspalte 14. Deretter kommer en sammensatt gruppe bestående av en sammensatt plate av laminattypen 25a,25b med på begge sider om denne anordnede komprimerbare tetningsplater 11, f.eks. av skumplast, filt, as-best, glassfiber eller gummi. Overflatene på disse tetningsplater bærer fortrinnsvis.fuktighetstette folier 12, f.eks. av polyetylen eller av metall, f.eks. av metall eller plast eller papp, hvor-to luftspalter 15 dannes på begge sider av den. Flere celleplater 13 kan sammen med andre plater, f.eks. tetningsplater 11 med folier 12, være sammensatt til en enhet ved hjelp av f.eks. klebende skum-plaster. De enkelte byggeelementdeler og delgrupper er etter behov fastholdt ved sine kanter i luftspaltene 14,15 ved hjelp av gaffel-formede organer '26 som er anordnet bevegelige på bærelister 27 på. et bæreverk. Ved evakuering av luften fra vakuumkammeret gjennom et rør 2 med en ventil 3 kommer luften på samme måte til å fjernes fra alle deler av byggeelementet. Ved hjelp av elektromagneter 28 kan de bevegelige bæreorganer 26 deretter trekkes ut av luftspaltene 14 og 15, hvorved byggeelementdelene .senkes til hensiktsmessig stilling, f.eks. mot anslag som er anordnet over hverandre, i lik-het med den forutbestemte endestilling. Sammenpressingen av byggeelementets deier kan gjennomføres under anvendelse av en trykk-plate .29 som er anbragt på det øyre skall 10 og som f.eks. er bevegelig på grunn av sin egen tyngde eller ved hjelp av en trykkluft-

sylinder med stempel og stempelstang 7 som er lufttett bevegelig gjennom vakuumkammerets tak la. Derved tilsluttes lufttett de en-; kelte celler ved at tilgrensende skumplastplater 11 presses inn i cellene. Under påfølgende tilførsel av luft til vakuumkammeret 1 gjennom et rør 31 kommer atmosfæretrykket til igjen å presse sammen delene , hvorved alle deler i det sammensatte byggeelement forenes til en kompakt enhet. Byggeelementet kan deretter tas ut av evakueringshuset og plasseres i sin endelige stilling.

Naturligvis er det også mulig å,anordne en tetning mellom skallkantene. I et sljtikt tilfelle kan elementdelene ligge løst på hverandre med unntak^ av den øverste del som bæres av tetningen, hvis underside i sin tur opptas av hhv. hviler påbæreorga-• net under.dannelse av en luftspalte. Luften inne i byggeelementet, som i forhold til vakuumet i kammeret befinner seg under overtrykk, kommer derfor.til å strømme ut nesten fullstendig. Dessuten kan spesielle evakueringsrør eller slanger, fortrinnsvis med"ventiler, være anordnet slik at de strekker seg over eller under eller gjennom tetningen. Dessuten kan tetningen monteres etterpå, hvoretter luften i rommet ggllom tetningen og kjernen evakueres for seg. Dette element kan/forskjellig måte anbringes som remser i andre tilsvarende større sammensatte byggeelementer. Elementet kan dessuten, f.eks. ved anvendelse av klebende mellomsjikt, fortrinnsvis klebende folier eller klebende, massive.fortrinnsvis elastiske plastplater, sammenføyes med innersiden av de større byggeskall. Om det er nødvendig å anordne en elastisk sluttet tetning mellom kantpartiene, enten det gjelder det største eller det minste element som skal innmonteres, kan luften evakueres fra mellomrommet gjennom rør med ventiler som er beliggende mellom tetningen og byggeelementet.

Dannelsen.av luftspalter 14 og 15 eller innmonteringen av bæreorganene 16 og elektromagnetene 28 er overflødig hvis man anvender lette materialer, f.eks. aluminium eller papplater. Luften som befinner seg i elementdelene vil bortsett fra en ganske liten del presses ut under dannelse av vakuum i vakuumkammeret. Om en sluttet tetning er anordnet, kan det være nødvendig å opprette en•forbindelse med vakuumrommet 1 gjennom et rør med en ventil (se 21 og 22 på fig. 1). Dette rør kan dessuten gjennom vakuumkam-merveggen stå i forbindelse med en evakueringsinnretning, hvilket gjør det mulig å evakurere byggeelementet. Ved slike lette byggeelementer kan det være tilstrekkelig å innmontere et sammensatt byggeelement som også har en sluttet tetning med et evakueringsrør og en ventil i et vakuumhus for at det skal evakueres når det ytre trykk bortfaller. Også byggeelementer sammensatt[av tunge enkle elementer og elementgrupper kan evakueres gjennom rør med ventiler. Under anvendelse av tetninger kan trykkplaten 29 gjøres overflødig ved innkobling hhv.•mellomkobling av rør med ventiler. I alle tilfelle tillater de beskrevne organer etter behov en fullstendig eller nesten fullstendig evakuering av luften.

Innmonteringen av evakuerte mindre byggeelementer har

sin betydning, som følge av muligheten ved dannelse av et overtrykk i et annet større byggelement som innvirker på det minste byggeelements skalldeler, hvorved det kan oppnås en nesten ubegrenset økning av bøyestivheten i de innvendig bærende støtteplater i det evakuerte elements innvendige, bærende støtteelementer som spesielt består av sammensatte plater som er anordnet enkeltvis eller flere sammen (multilaminat) eller i flere grupper. Samtidig kan også det ytre byggeskall, i det minste i det minste byggeelement være utfor-, met som bærende støtteplater. Under innvirkning av overtrykket mot •yttersiden og det tilsvarende høye mottrykk på innersiden er platene på tilsvarende måte bøyestivt avstivet.a plateplanets retning for opptagning av bærebelastningen eller andre trykkbelastninger. Det er derved nødvendig at det andre større og omsluttende sammensatte elements ytre byggeskall under tilsvarende konstruktiv utforming trykkbestandig og bøyestivt kan oppta overtrykket i hulrommene. Dette kan f.eks. oppnås ved hjelp av innbyrdes kryssende profilerte plater, fortrinnsvis trapesplater anordnet i flere sjikt, hvor de innbyrdes krysningspunkter er sammensveisede. En ytterligere økning av slike kombinerte og profilerte, fortrinnsvis trapesformede byggeskall kan tilveiebringes ved at profileringen utføres i sammensatte-plater som f.eks. består av metall-plast-metall (laminat) eller at andre, profilerte plater forbindes med massive fortrinnsvis elastiske plastmaterialer med tilsvarende form med profilerte, sammensatte plater (laminater), som deretter i enkel eller mangfoldig, innbyrdes kryssende rekkefølge på komhinert måte forbindes fast med hverandre.. Slike profilerte byggeskall kan, ved å tillukkes med plater på alle sider, utformes til et lufttett og væskeugjennomtren-gelig hullegeme som kan være fylt med. skumplast eller anne.t materiale som er hensiktsmessig for byggeelementer og som også kan være væske eller gass.

For fig. 2 gjelder også den på fig. 1 beskrevne variant, ifølge hvilken skumplastplatene 11 skiftes ut med f.eks. plastplater eller profilerte metallplater, f.eks. trapesformede plater som er utført med flere fag, fortrinnsvis kryssende hverandre med mellomliggende fastsveisede lufttett ansluttende plater og lufttet-té kammére som danner tvérrgående inndelinger. Istedenfor foliene 12 kan blikkplatene eller sammensatte .plater være anordnet. Også

celleplatene e.l. kan i motsetning til de tilsluttende plater tilsluttes sveisemaskinens poler og deretter sveisene utføres under

trykk fra platen .29. Gaflene 26 er utført av hhv. belagt med iso-■leringsmateriale. Trykkplaten 29 kan også være utformet som elek-tromagnetplate og bære den 'øverst beliggende del av byggeelementet til å begynne med magnetisk. Den kan også være anordnet fjærende

for å utøve et bestemt elastisk- på forhånd fastlagt sveisetrykk.

Fig. 3 illustrerer fordelene ved anvendelse av overtrykk i et sammensatt element. Figuren viser et skjematisk snitt gjennom et sammensatt element, hvis enkle deler er horisontale og inn-ført i et trykkbestandig o.vertrykkskammer 40a,b,c,d,e for tilveiebringelse av de forskjellige trykkforhold.

Det sammensatte element består av ytre skall 41 som er

fremstilt av innbyrdes kombinerte og forbundne trapesplater 41a og 41b samt av lufttett på disse anordnede og loddrett forløpende, innbyrdes parallelle sidevegger 42,43 med mindre bredde énn avstan- . den mellom skallene. kantene på' disse sidevegger er innpresset i sluttede, elastiske tetningerj^] 44 og 45. på denne måte er hulrommet mellom skallene tillukket og.forblir lufttett ved elastisk tøy-ning. For ytterligere lufttett sikring kan•en tredje sluttet tetning 46 være anordnet méllom kantpartiene 47 og 48 av de to skall •41.

Inne i hulrommet er omtrent på.midten anbragt et allerede evakuert sammensatt byggeelement bestående av minst ti skall 51 . og 52, fortrinnsvis av sammensatte plater,.samt en eller flere celléplater 53, hvorimellom det er anordnet bærende bøyestive sammensatte støtteplater 54. Ytterflåtene, på dette allerede evakuerte indre byggeelement er forsynt med et komprimerbart sjikt 55, f.eks. av gummi, plast eller skumplast. På disse plater er det på begge sider allerede anordnet celléplater -56, f.eks. stålplater, som allerede før forbindelsen med det ytre element- er lufttett forbundet med: innersiden av dette byggeelements skall 41, f.eks. ved hjelp av klebende polyuretanskum. 56 eller klebende, flytende plast. Luften har bare således en mulighet igjen til å- nå celleplatene, nem-

lig langs det indre veggelements ytterflater 55.

Et rør 57 e.l. er utstyrt med en ventil 57a og strekker seg inn i det sammensatte elements hulrom og tillater dermed inn-føring av trykkluft i hulrommet fra en trykkluftinnretning som tillater ethvert nødvendig trykknivå. Ved hjelp av denne trykkluft vil det ytre skall 41 forskyves mot anslag[\( ikke vist) og derved bevege seg så langt fra det andre skall at det mellom det indre byggeelement og de tilgrensende celléplater vil dannes en smal luftspalte 58 som det i forutbestemt utstrekning er mulig å føre trykkluft gjennom for tilføring til hver enkelt celle. Gjennom et rør 60 med.en ventil 61 innføres deretter i trykkammeret 40 ved hjelp av en trykkluftinnretning trykkluft med høyere trykk enn overtrykket i det indre element, hvorved det ytre elements skall 41 presses i retning mot hverandre, slik at luftspalten 58 tillukkes og stålcellenes 56 ribber presses lufttett og fuktighetstett inn i de komprimerbare sjikt 55 eller plater på yttersiden av det indre elements skall. Derved ér det i det sammensatte elements hulrom tilveiebragt et mottrykk som svarer til det overtrykk som utøves i overtrykkammerets hulrom. For å opprettholde denne tilstrebede trykktilstand, i hvilken de bærende støttedelenes 51,52 og 54. flater, spesielt ved hjelp.av celleplatene 53 og 56, understøttes med en bibeholdt bøyestivhet som svarer til overtrykket, etter at det i overtrykkskammeret 40 rådende trykk er bortfalt, er det langs det ytre byggeelements smale sider anordnet organer for fiksering av den minste^aySt3111^ mellom de ytre skall 41 som oppnås under innvirkning av det ytre overtrykk. Den skjematiske tegning viser dessuten lås^organer, dvs. inngrepsorganer, på den ene side av skallet, f.eks. i form av utstikkende, listeformede partier 66 hos det øvre skall 41 med tilhørende deler, såsom ytterligere anordnede inrigrepslister 67 med fjærbelastede, bevegelige låseelementer 68 som kan skyves inn i inngrepslistene 67, og bakom hvilke de frem-stikkende lister.66 på det øvre skall bringes til inngrep når skallene 41 beveger seg mot hverandre. Den således oppnådde, forutbestemte innbyrdes stilling av såfallene er dermed fiksert og sikret. Listens 67 nedre del står dermed i inngrep med en rettvinklet, lis-teformet kant 69 på det nedre, ytre skall 41a og forhindrer dermed at Qlisten 67, etter at det ytre overtrykk er opphevet, forandrer den komprimerte stilling av det øvre skall. 41, som er sikret ved låseorganenes inngrep. For å forhindre at listene 67 trykkes ut sidelengs av stillingen, er disse lister bevegelig presset mot listene 66 ved hjelp av sterke,trekkfjærer 70. Det er klart at det dessuten kan være anordnet organer som ved behov tillater frigjø-ring av låseorganene, f.eks. ved tilbakétrekning av listene 67 ved hjelp av en elektromagnet. De beskrevne låseorganer representerer bare en teknisk mulighet blant mange andre for å nå det samme mål. Særlig hensiktsmessig er spennskruer. Anordningen ifølge fig. 3 er av lignende type som spennanordningen ifølge fig. 1 og omfatter

muttere 121 og 122 samt en skrue 120 og en tetning 123. Virknin-gen og håndteringen er som ovenfor nevnt.

Fig. 3a illustrerer skjematisk en mulighet for innbyrdes

.forankring i en ubegrenset tidsperiode av de to skalls 41 innsider i den endelige stilling som oppnås i overtrykkskammeret ,f. eks. ved hjelp av en låseanordning. Innsiden av det nedre skall 41 er med dette for øyet forsynt med to fastsveisede firkantrør 75 med samme tykkelse, i hvilke rør det er innført et mellom rundtgående styrin-ger 78 beliggende og under innvirkning av en trykkfjær 77 værende låseelement 76. som er forsynt med bakoverhellende avfasninger som er innskyvbare og utskyvbare og hvor bevegelsen begrenses ved anslag. Avstanden mellom de to bærere 75 er dimensjonert slik at

låseelementene 76 under påvirkning av trykkfjærene 77 føres inn i eller bringes til inngrep med hakk 80 med tilsvarende trekantsform og med tilsvarende.innbyrdes avstand som låseelementene 76, hvor hakkene 80 ér anordnet i.et massivt legeme 79 som er sveiset fast på innsiden av det motsatt beliggende skall 41 ved en tilsvarende stillingsforskyvning, dvs. ved en reduksjon av skallenes innbyrdes avstand på en slik måte at en fortsatt bevegelse bare er mulig i den retning som innebærer en reduksjon av avstanden mellom skallene.

rj<l>Slike organer for permanent låsing av innerflatene mot det innvendige overtrykk kan anordnes i nødvendig antalp.på hensikts-messige steder av flatene 41. Forankringsorgåner kan dessuten være anordnet i form av mer langstrakte lister. Avstivningene eller støtteplatene kan på de angjeldende steder bære forsynt med

■utsparinger eller slisser eller mellomliggende spalteavstander.

Fig. 3b illustrerer et ytterligere eksempel på innbyrdes

.forankring av skallene 41 med en minste avstand som er nådd ved hjelp av overtrykket. Med dette for øyet er det på den ene hulrom-side av det ene byggeskall 41 påsveiset en skrue 81 som er ført gjennom en lufttett tillukket boring 82 i det overfor beliggende

skall 41<p>g som ved hjelp av en mutter 83 kan trekkes til på yttersiden av sistnevnte skall. Dette må skje i overtrykksrommet til

det forutbestemte maksimaltrykk. Til dette formål er det anordnet skruemaskiner 84 som kan kobles, elektrisk utenfra presis etter stillingen av mutterne. Derved bringes skallene i det minste til den ved hjelp av overtrykket nådde avstand, dvs. en tilstand med før-ste tilpresningsspenning av tilpresningsmidlene 51,52,53 forbundet med de bærende støtteplater 54, slik atf^l etter avtapning av overtrykksluften fra overtrykkshuset 40 for uttagning av byggeelementet forblir spenningstilstanden utforandret i byggeelementet.

De beskrevne indre forbindelsesmidler av de ytre byggeskall utøver mottrykk mot trykkreftene som ellers ville bøye ut og knekke inn byggeskallene utover. De tillater dermed å øke tilsvarende bøyefastheten av de indre bærende støtteelementer.

Hva varianten angående det indre byggeelement 52,53,54

på fig. 3 angår, så gjelder det her det samme som for variantene ifølge fig. 1 og 2. Det indre evakuerte byggeelement kan være et element som er stivt sammensvéiset til en enhet og bestå f.eks.

av stålcelleplater, ståltekkblikkplater med mellom slike dekkplater innsveisede profilerte plater, f.eks. bølgeplater, trapesplater, særlig med innbyrdes kryssende etter hverandre følgende mellomplater og tverrinndelinger for dannelse av lufttette celler hhv. kammere.

Også de trapesformede byggeskall 41a og 41b kan være utformet med mellomplater og kammerinndelinger og være lufttette og under vakuum.

Sammensveisingen med de under undertrykk satte celléplater 56 kan skje som forklart ovenfor. Trykkledningsrøret 57 kan fjernes når som helst. Tetningen 44 er forsynt med en liten sliss. Under borttagning av røret lukkes slissen lufttett.

Prinsipielt er det i alle fall anordnet sugerør og trykk-rør ført gjennom slisser i tetningene eller gjennom todelt anordnede tetninger med løsbar anordning og kan .fjernes igjen, hvoretter slissene lukker seg lufttett som følge av det på tetningene innvirkende trykk. . Anvendelsen av oppfinnelsen kan skje i et flerskallet sammensatt element på den måte at de ytre skall er anordnet og utformet stasjonære og de indre mellomskall er anordnet bevegelige. To og to slike bevegelige indre mellomskall omslutter et hulrom som tilføres trykkluft. Avstanden mellom de to skall med forander-<:>lig beliggenhet vil da øke og dermed vil trykket på de. under spenning satte hulrominnlegg av det indre byggeelement forhøyes til svarende. For å opprettholde dette trykk kan det etter oppnåelse av den forutsatte største avstand mellom de to nevnte, bevegelige skall innføres under et enda større trykk et raskt herdende flytende materiale i det nevnte trykkrom. For å kunne ifylle uten trykk-tap den trykkluft som skal fortrenges av dette flyjtende byggemateriale, kan en utløpsventil være anordnet i den øvre luftromdel som ved overskridelse av et bestemt trykk lar trykkluften fra dette trykknivå av strømme ut. Det er også mulig å fiksere varig7) den forutbestemte optimale trykkspenningstilstand.

Samtidig er det mulig med slike i et overtrykkshulrom av et byggeelement like overfor hverandre beliggende stillingsforanderlige byggeskall og stillingsfbranderlige ytterskall å stramme med store krefter dekk- og bunndeler av slike byggeelementer som f.eks. for broer. Dertil kan i tilslutning til hvert .av de to stillingsforanderlige ytterskall i liten avstand for dannelse av et trykkhulrom være anordnet, et stillingsforanderlig byggeskall mot etterfølgende tilpresnings- og bærende støttemidler..Denne anordning kan f.eks. brukes\\for broer med en etter behov seg gjen-tagende rekkefølge for økning av spenningen, av tak- og bunndelen.

Det er også mulig at det i et overtrykkskammer i et byg-, geelement for oppdeling av samme anordne<1>^! et større antall luft-slanger med enkeltventiler og at disse slanger tilføres luft ved forønsket trykk. Hvis overtrykkskammeret beskadiges, vil de uskadede slanger fortsette å utøve sin trykkvirkning. I ett på denne måte konstruert element med stasjonære, ytre skail i det minste på begge sider utenfor et dier flere innvendige, foiskyvbare

og lufttett anordnede skall kan det ved hjelp av tilsvarende overtrykk tilveiebringes ytterst høye trykkspenninger som også påføres de tilhørende bærende støttedeler. De forbindende over- -og under-partier kan strammes kraftig på denne måte.

Sammensatte byggeelementer utgjør i statisk henseende

en sammensatt enhet.. Av denne grunn kan forbindelsene mellom kjernen og ytterplatene eller ihvertfall mellomskallene, være så ster-ke at, de skjærspenninger eller skyvespenninger som overføres til de tilgrensende flater, kan opptas av disse uten at ytterplatene eller mellomskallene løsner. Ytterplatene hhv. skallene skal derfor i og for seg være tilstrekkelig dimensjoner^'hva fasthet og bøyestivhet angår.

De bærende støtteplater kan på forskjellige måter påfø-res trykkspenning. Trykkspenningen kan således også tilveiebringes ved hjelp ay væsker som er under trykk. Et hulrom i et byggeelement kan fylles med vann med et høyere trykk og det kan i et tilgrensende hulrom være tilveiebragt et vakuum eller dette rom kan være fylt med vann med atmosfærisk trykk. Slike trykk kar|også. tilveiebringes rent mekanisk, f.eks. gjennom vektstangvirkning mot en plate eller et skall som kan forskyves, eller mot et bevegelig skall, f.eks. ved hjelp av en trykkluftsylinder méd stempelstang, eller som tidligere beskrevet gjennom spennskruer.

Det er tilstrekkelig å påføre dette trykk bare fra den ene side-og derved la det mottrykk som gjennom en stasjonær skall-del påvirker den bærende støttedel, virke mot den andre side av den bærende støttedel. Av sikkerhetsgrunner er det imidlertid fordelaktig at trykkinnvirkning utøves fra begge sidér i tilfelle trykkraften fra den ene side bortfaller. Det er i. denne sammenheng hensiktsmessig at avstanden mellom det bevegelige skall som utøver trykkraften, og en tilhørende,, stasjonær og trykkbestandig vegg er så liten som mulig. Skulle det hende at trykket bortfaller, vil det nødvendige trykk tilveiebringes av det andre, bevegelige og forskyvbare skall på en slik måte at hele bøyestivheten i den . bærende støttedel opprettholdes uforminsket som følge av mottrykket fra den stasjonære vegg.Hulrommet mellom skallene kan déss-uten fordelaktig fylles ut.med celléplater til det finnes igjen en minimal spalte med-mindre enn 1 mm breddé..■

Anvendelsen av celléplater for trykkpåyirkning skiller seg fra anvendelsen av plane plater. -Ved plane plater vil trykk-kraften fordeles jevnt over.den trykkpåvirkende plates hele flate. Ved celléplater er det imidlertid utelukkende de mange smale celleribber som overfører det samlede trykk. Disse ribber kan oppta mindre enn 1% av den trykkpåvirkende flate. Dette innebærer at det totale trykk som utøves mot celleplaten, overføres med mer enn hundre ganger så stor kraft av dissé strimler til de linjer i de trykkopptagende flater som ribbene er i anlegg med. Derved til-veiebringer trykklinjene en tilsvarende spenningsstruktur. Det frie rom mellom celleribbene påvirkes derimot av bøyekrefter.

Det skal derfor være et bestémt størrelsesforhold mellom celleplatene og tildels de understøttende platers bøyestivhet, tildels belastningen på de bærende støtteplater. Det ér hensiktsmessig at cellene har forutbestemte, optimale bredder med forholdsvis lavt antall celleribber for oppnåelse av størst mulig energikonsen-trasjon i disse linjer i overensstemmelse med cellestrukturen. Videre bør celleribbene ved hensiktsmessig valg av materiale, f.eks. ved anvendelse av stålplater, bibringes størst mulig bøyestivhet i kombinasjon med den forholdsvis lave ribbehøyde.

Av isolasjonsgrunner og for å avstive celleribbene mot knekning kan cellene i hulrommet som opptar de bærende støttedeler, 'fylles med f.eks. skumplast. Disse fyllinger skal imidlertid ikke eller uten trykk ligge an mot støtteplatenes sider.

Det kan istedenfor celler også benyttes gitter som er: inndelt i tilsvarende optimale gitterfelt og hvor det på berørings-siden mot de bærende støtteplater er utformet knivlignende, smale kanter. Derimot er det fordelaktig hvis gitterribbenes trykksider er plane.

Ved anvendelse av sammensatte byggeelementer.ved bolig-bygging er tilvirkning av sammensatte elementer med flere skall fordelaktig, i det minste med tre stykker, hvor det tredje samtidig tjener som innervegg i et hus. Mellom dette og det utenforliggen-de mellomskall bør det anordnes et hulrom, spesielt for å imøtegå krav om brannsikkerhet.

For å forebygge oppsamling av kondensvann som følge av inntrengning av vannfuktighet kan hulrommet være tettsluttende på allé sider. Dette kan tilveiebringes ved at samtlige ikke-metal-liske veggdeler i hulrommet påføres et sjikt f.eks. av aluminium-folie eller tett polyetylenfolie. Dessuten oppstår problemet å forhindre innvirkning på hulromveggene som følge av opptredende trykkforandringer på grunn av temperatursvingninger i hulrommet. På grunn av dette problem er hulrommet i samsvar med oppfinnelsen forbundet méd atmosfæren ved hjelp av et rør. For å forhindre at luftfuktigheten fra atmosfæren trenger inn i hulrommet kan røren-den mot hulrommet være lufttett forbundet' med en fleksibel luftpose, f.eks. av plastfolie.. Denne, luftpose kan være forsynt med f jærerfde strammeorganer som sikrer at et nødvendig minimum av posens fyllbare volum er fylt med ytterluft. Når atmosfæretrykket synker, vil det fra luftposen strømme luft ut mot yttersiden. Hulrommet kan på denne måte ['"holdes ' fuktighets tett lukket mot utsiden uten at det oppstår spenninger...

Spesielt i de tilfelle hvor rominnerveggen består av et tynt skall, f.eks. en gips- eller keramikkvegg,, er det nødvendig, at veggen avstives. Dette kan gjennomføres ved benyttelse av en platevegg som samtidig, tjener som skall mot hulrommet i byggeelementet. Et sådant plateskall kan ha trapesform og om nødvendig ved to innbyrdes kryssende trapesplater avstenge luftétt et hulrom, og i den andre retning kan skallet være utformet til å gripe om fra alle sider gipsveggen. Også det hulrom mot gipsveggen som dannes på grunn av trapesprofilen, kan være utført luft- og væsketett og utfylt med brannhemmende materiale, f.eks. asbest.i hensiktsmessig form. Det kan i denne sammenheng også benyttes andre materialer, såsom steinull, glassfibre o.l. Et vannførende rør med termostatstyrte munnstykker som er rettet mot den bakre gipsvegg, er anordnet ovenfor trapesmellomrommet og gipsplaten. Hvis termosta-tene ved en brann utsettes for en hete som svarer til en forutbestemt temperatur, f.eks. gjennom små åpninger i gipsveggens øvre del, vil vannet strømme ut mot gipsveggens bakside og samtidig inn i .de nevnte hulrom som er dannet ved trapesfordypningéne. Derved gjennomfuktes asbestfyllingen i hulrommene og/eller de øvrige faste fallinger, f.eks. steinull, samtidig som den absorberende bakside av gipsveggen gjennomtrenges. veggen kan være forsynt med hull, gjennom hvilke hull vannet kan trenge ut på forsiden og renne ned i form av et vannteppe. Derved avkjøles gipsveggen kontinuerlig»mens heten synker fordi vannet går over til vanndamp. I samme utstrekning som vannet omdannes til vanndamp, fortrenger den den oksygenholdige luft og kan på denne måte i stigende grad utøve en slukkende,effekt på brannstedet.. Det kan også på forsiden av gipsveggen være anordnet et vannrør med åpninger som er rettet mot gipsveggen og som styres av termostater. Et slikt vannteppep"yil hindre heten i å trenge gjennom gipsveggen og inn i det sammensatte element. På denne måte kan det innspares betydelige omkostninger i forbindelse med konvensjonelle brannsikkerhetsforskrifter for hus. En ytterligere økning av brannsikkerheten kan tilveiebringes ved

at gipsveggens forside påføres et.lett oppløselig karbonatsjikt og at vannet før det strømmer inn i det perforerte rør, som tilveie-bringer vannteppet, ledes gjennom.en beholder som inneholder opp-løste eller oppløselige emner som påskynder en kjemisk omdanntDng • av karbonatet på gipsveggen under avgivende av karbonoksyd. Slike beholdere for rørene kan uten større omkostninger anbringes ovenfor de vanlige opphengte taker. Kulloksydet vil fortrenge den ok-sydholdige luft og kvele ilden.

De væsk.etette forsenkninger i det trapesf ormede skall kan fylles med varmt vann fra et varmeanlegg og benyttes til oppvarming éjl\ler kjøling. Ved hjelp av åpninger mot gipsveggen kan den beskrevne utførelse for brannsikkerhet tilveiebringes på samme måte.

Under.benyttelse av et plant skall kan baksiden av en tilsvarende tykkere gipsvegg være forsynt med .f.eks. loddrette, korrugerte profileringer som danner hulrommene. Denne bakside kan f.eks. være forsynt med et pålimt plastf oliesjikt, f.eks. ajvj polyetylenfolie, hvorved en vann- og djamptett tilslutning tilveiebringes. Ved en brann kommer denne folie til å smelte ved ca. 150°C, slik at vannet vil kunne trenge inn i den sugedyktige gipsvegg. Også alle øvrige allerede beskrevne verneforanstaltninger kan her komme til anvendelse.

De støtteelementer som skal fremstilles ifølge oppfinnelsen kan ha enhver hensiktsmessig form.

Slike støtter kan f.eks. bestå av i lengden oppslissede rør som er anbragt konsentrisk i et uslisset rør. ■ Rørene hhv. rør-mellomrommene kan lukkes lufttett hhv. damptett ved endene og elastisk og tetningene skal utføres slik.at det tas hensyn til de trykkbetingede diameterforandringer i de konsentrisk anordnede oppslissede rør, slik at tetningene ikke utsettes for fare. Alle tetninger kan ytterligere forsterkes.og sikres ved hjelp av elastisk skumplast. Den indre utrustning av rørene med det formål å benytte dem som støtter er bortsett fra' den runde form i prinsipp den samme som ved de rektangulære sammensatte byggeelementer. For å oppnå eller frembringe trykkspenninger er det likesom ved byggeelementene påkrevet med en stillingsforandring eller forskyvning av byggeskallene eller i dette tilfelle de oppslissede rør, nemlig ved at diameteren av rørene forandres. Denne diameterforandring kan foretas under anvendelse av rørenes lengdeslisser ved hjelp av i de enkelte oppslissede rør mellomanordnede tilpresningsmidler, f.eks. med trykkluft eller en trykkvæske som innvirker på innersiden eller yttersiden av det mellomanordnede bærende støtterør.

Deretter er det påkrevet å tette slissene elastisk for å forhindre at trykkluften kan komme inn i tilstøtende konsentriske mellomrom. Slike tetningsoperasjoner kan f.eks. utføres ved hjelp av elastiske tétningsinnlegg i slissene perpendikulært på rørfla-tene. Når et høyere, trykk utøves.i retning utenfra innover på det oppslissede rør, vil rørets slissekanter presses mot den elastiske tetning og forsterker dermed tetningen . Hele området for et rørs sliss eller slisser er støttet og tettet med elastiske tetnings-midjer..

Selve slissekantene kan være deformerte. De kan f.eks.. med en rettvinklet avfasning eller avbøyning plant og tettende presse mot de mellom dem anordnede tetningsmidler. Denne vinkel-akti\ge utbøyning kan likesom ved byggeelementene skje ved hjelp av skruer ,som :er ført gjennom tetningene.

Avbøyningen kan være 180° og være forsynt med elastiske

tetningsmidler da de kan være i inngrep med hverandre.

Mellomrommene mellom to rør kan f.eks. være utformet på følgende måte: [Rørslissene kan på den ene eller på begge sider være dekket med fastlimte tetningsremser, f.eks. gummiremser. Deretter kan trykkorganet være anordnet spesielt i form av hovedsakelig sirkulære celléplater, fortrinnsvis også forsynt med slisser, f. eks. utført av metall, plast eller papp. i ett eller flere sjikt, som nesten fyller mellomrommet. Det er fordelaktig hvis celleplatene er forsynt med forholdsvis lave ribber, slik at ribbene får størst mulig bøyestivhet. Forøvrig gjelder det som tidligere nevnt, i forbindelse'med celleplatene i byggeelementene. ved en anordning med flere celléplater kan det for'.hver celleplate være anordnet f.eks. mellomliggende, lettére, med slisser forsynte rør av like-dant eller annet materiale som tjener til lufttett oppdeling av mellomrommet og til trykkoverføring til nestfølgende celleplate.-Av statiske hensyn er det nødvendig at alle avstivningselementer er fast forbundet med hverandre for å kunne oppta strekk-, trykk-og skjærkrefter.

Mellomrommene mellom to konsentriske rør harOsamme funksjon som hulrommene i det sammensatte element. De avgrensende skall kan på samme måte være anordnet dels stasjonære og dele bevegelige.. De med' slisser forsynte rør tilsvarer de bevegelige skall i byggeelementet. Det oppstår derfor en mengde forskjellige kombinasjonsmuligheter.

Samtlige mdlomrom kan være forbundet med rørledninger med ventiler på en slik måte at det i overensstemmelse med kombinasjonen f.eksQkan opprettes et vakuum i det ene lufttett tilsluttede mellomrom og et overtrykk i de to tilgrensende mellomrom. Ifølge dette eksempel er disse rør som avgrenser vakuumrommet forsynt med slisser og under trykklufttilførsel til tilgrensende rom vil de med slisser forsynte.rør sammenpresses dvs. minske i diameter. På denne måte tilveiebringes en stillingsforandring, hvorved rørene innenfra bibringes en øket bøyestivhet som følge av trykket og mottrykket og dermed også en øket bæreevne. Istedenfor som omtalt i nevnte, eksempel.å tilveiebringe vakuum i det mellomliggende mel lomrom^an dette rom befinne seg under atmosfærisk trykk, men overtrykket i tilstøtende mellomrom istedet økes med 2 ato, hvilket resulterer i samme avstivningseffekt.

Alle rør, dog f.eks. bortsett fra ytterrøret, kan være rør med slisser som med mellomrom er konsentrisk innført i hverandre. I dette eksempel kan trykkluft innføres i det innerste med sliss forsynte rørs sylinderformede hulrom. Derved øker diameteren hos dette rør, slik at et tilsvarende trykk mot de trykkutøven-de organer, f.eks. sirkulære celléplater (som likeså er forsynt med slisser) .overføres gjennom mellomliggende slissrør{jog trykk-., plater i retning mot ytterrørét.Ytterrøreti"] skalf], f.eks. i egen-skap av helt rør, oppta det totale trykk som utøves mot rørets innervegg og derved kunne tilveiebringe tilsvarende mottrykk. I denne sammenheng kan ytterrøret være forsynt med utvendige, trykkbestan-dige ringer som er anordnet i hensiktsmessig innbyrdes avstand.

I sistnevnte tilfelle kan ytterrøret være forsynt med slisser hvis dette er hensiktsmessig.

Ifølge et annet eksempel'kan overtrykket på den ene side gå ut fra det mellomrom som avgrenses av det ytterste rør og på den andre side fra det innerste med sliss forsynte rørs sylindriske hulrom på en slik måte at alle konsentriske, mellomliggende rør avstives bøyestivt på begge sider ved hjelp av trykkorganene.

På grunn av ringforsterkningen av det ytterste rør er også dette et bærende støtt.erør som med økt bøyestivhet er avstivet' på den ene side ved de innvendige trykkorganer som befinner seg i anlegg med røret] og på den annen side ved det mottrykk som utøves av ringene. Også ringene kan være slissede, ombøyde og forsynt med spenriskruer.

på samme måte som ved byggeelementet vil det være fordelaktig at trykkorganenes celler, kammere e.l. er enkeltvis'lufttet-tende, slik at rørstøttens bøyestivhet ikke.oppheves ved en beskadigelse av røret. Dette kan. utføres på samme måte som beskrevet i forbindelse med det sammensatte byggeelement.

Også det gitterlignende trykk som. utøves av celleribbene har.samme betydning for konsentrasjonen av trykkreftene mot anleggs-linjene. Det viser seg at slike rørstøtter bare med hensyn til formen skiller seg fra de rektangulære sammensatte elementer hhv. s trøttede ler. Rørene kan være anordnet laminert for økning av deres bøyestivhet. Som trykkorganer kan det i.mellomrommene istedenfor sirkulære celler være anordnet korrugerte plater som fortrinnsvis i tverretningén kan være inndelt i en mengde små kammere som på enkel måte kan gjøres lufttette. Forbindelsesorganer og øvrige organer til å opprettholde et ved hjelp av periodisk tilveiebragt overtrykk frembragt optimalt avstivningstrykk kan hensiktsmessig benyttes på samme måte som beskrevet i forbindelse med byggeelementet. Videre kan f.eks. et forutbestemt overtrykk i det sylindriske hulrom som avgrenses av det.innerste slisserør opprettholdes permanent og uforandret ved ifylling av herdbart, flytende materiale, f.eks. betong. Også i foreliggende tilfelle bør trykkluften avfuktes fortrinnsvis ved hjelp av tørkemiddel i en slik utstrekning at det ikke dannes kondensvann i rørets hulrom.

Med en liten materialinnsats tillater oppfinnelsen opp-taging av store belastninger helt opp til materialfasthetens grense.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et byggeelement, fortrinnsvis av metall eller plast, særlig et bærende byggeelement, f.eks. for bygninger, peler, broer, fartøy o.l., bestående av to eller flere skall hhv. plater som omgir i det minste et hulrom, karakterisert ved at vekselvis anordnede bærende støt-teplater og/eller skall, såsom trykkplater, f.eks. celléplater eller gitterplater med fortrinnsvis smale kontaktribber.og som fortrinnsvis er utført av lyd- og varmeisolerende materiale, utsettes for trykkpåvirkning vinkelrett på sine hovedplan.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at før trykkpåvirkningen evakueres byggeelementet i et evakue-ringskammer.

3. Anordning til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakter! sert ved at den er.innrettet til at det på byggeelementet utøves gjennom i det minste en bøyelig eller bevegelig stillingsforanderlig plate, f.eks. et mellomskall, et trykk som er større enn trykket i byggeelementets hulrom.

4.. ByggeaLement fortrinnsvis av metall eller plast, spesielt et bærende element, f.eks. for bygninger, peler, broer og fartøy, bestående av. to eller flere skall hhv. plater som omslutter i det minste et hulrom, karakterisert ved at i det minste et hulrom (14).i byggeelementet er forsynt med bærende støtteele-menter og/eller skall, på hvilke det er anordnet trykkplater, f.eks. celléplater (13) eller gitterplater med fortrinnsvis smale anleggs-remser og at det ved hjelp av minst en bøyelig eller bevegelig for-skyvbar plate, f.eks. et mellomskall, utøves et trykk mot avstivningene i hulrommet som tilsvarer' eller overstiger•atmosfæretryk-ket og som er høyere enn trykket i støttehulrommet.

5. Byggeelement ifølge krav 4, karakterisert ved at dé anordnede trykkutøvende organer for overføring av trykket består av remser med mellomrom, f.eks. celler og kammere.

6. Byggeelemént ifølge krav 5, karakterisert ved at det i de enkelte, lufttett eller damptett tilsluttede celler, kammere eller hulrom tilveiebringes overtrykk, undertrykk eller vakuum.

7.. Byggeelement ifølge krav 6, karakterisert ved at det i samme hulrom er anordnet celler, kammere og hulrom mef<| over- eller undertrykk.

8. Byggeelement ifølge krav 7, karakterisert ved at hulrommene er forbundet mé@S ventiler og/eller rør for frembringelse av et overtrykk og/eller et undertrykk hhv. et vakuum.

9. Byggeelement ifølge krav 4 og 8, karakterisert ved at byggeelementet er omgitt av et lufttett, trykkfast kammer (1) med en stengbar åpning og/eller ventiler, og at det i kammer-hulrommet og i byggeelementet er frembragt et undertrykk eller vakuum eller et overtrykk.

10. Byggeelement ifølge krav 9, karakterisert ved at cellene, kamrene og hulrommene bibringes overtrykket eller undertrykket hhv. vakuumet i åpen tilstand og, ved hjelp av et ytre trykk, påpresses avtetningsmidler, f.eks. tetningsplater, som lukker åpningene, og at samtlige celler, kamre og hulrom hver for seg er lukket lufttett eller damptett.,

11. Byggeelement ifølge krav 10, k a r a k t ,e r i s e r t ved at et eksisterende, indre overtrykk økes ytterligere under innvirkning av et høyere, ytre trykk, og at det er anordnet midler for opprettholdelse av den økede trykkspenning i byggeelementets hulrom, som er fremkalt av det høyere, ytre trykk.

12. Byggeelement ifølge krav 11, karakterisert ved at de celler, kamre og hulrom hvori det, er opprettet overtrykk, er lukket enkeltvis og lufttett under innvirkning av den frembragte, økede trykkspenning.

13. Byggeelement ifølge krav 11, k a r' a k t e r i sert ved at det, for opprettholdelse av den økede trykkspenning i byggeelementets hulrom, som er frembragt under innvirkning av det for-høyede ytre trykk, er anordnet rigelmidler eller skruer, eller ifylt flytende, herdnende stoffer, som muliggjør permanent og uforandret opprettholdelse av den økede trykkspenning som er fremkalt av overtrykket.

14. Byggeelement ifølge krav 4, karakterisert ved at byggeskallenes innersider omfatter rettvinklede kantpartier som er anbragt mot hverandre på eskelignende måte og derved befinner seg i lufttett inngrep med elastiske tetninger, hvilket medfø-rer at den innbyrdes avstand av bygningsskallene hhv. volumet av det mellomliggende hulrom kan forandres.

15. Byggeelement ifølge krav 1 og 9, karakterisert ved at det som innvendig byggeelement i et større byggeelement er anvendt et forbandsvis anordnet, lufttomt, mindre byggeelement.

16. Byggeelement ifølge krav 15, karakterisert ved at det innvendige, lufttomme byggeelement består av minst to, ytre byggeskall og minst ett, mellomliggende, bærende støtteele-ment hvis bøyefasthet øker under påvirkning av trykk fra trykkutø-vende midler, f.eks. celléplater.

17. Byggeelement ifølge krav 4,' karakterisert ved åt byggeskallene, byggeplatene og de bærende støtteelementer er fremstilt som forbandbyggeelemént av enkel eller flerdobbel sandwichut formin,gl

18. Byggeelement ifølge krav 4 og 17, karakterisert ved at byggeskallene, byggeplatene og de bærende støtte*» elementer er utformet profilert, f.eks. trapesformet, og forbundet med hverandre, fortrinnsvis i form av innbyrdes kryssende profiler.

19. Byggeelement ifølge et av kravene 1 til. 1.8, karakterisert ved at minst ett av de stillingsforanderlige byggeskall er tilknyttet trykkmidlene og de bærende støttemidler og overfører en trykkspenning til disse.

20. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 19, karakterisert ved at trykkplatene, f.eks. celléplater, gitterplater, bølgeblikkplater o.l. er forbandvis fastgjort til de flater av støtteplatene som skal avstives.

21. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 20, karakterisert ved at det ved trykkplatenes, f.eks. celleplatenes, sideåpninger er lufttett anordnet tetningsplater, f.eks. gum miplater, filtplater, plastskumplater, a^sbestplater eller plast-bundne glassfiberplater, ' fortrinnsvis i forening med luft- eller damptette foliesjikt som er vendt mot celleplaten e.l.

22. Byggeelement ifølge et. av kravene 4 ti 121, karakterisert ved at de kpmprimerbare tetningsplater er fast forbundet med støtteplatene.

23. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 2.2, karakterisert ved at i det minste ett byggeelementhulrom er luft- eller damptett avstengt.

24. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 23, karakterisert ved rør som fra byggeelementhulrommene er ført lufttett til yttersiden og som, fortrinnsvis ved hjelp av ventiler, kan forbindes med evakueringsmidler eller overtrykksanordninger.

25. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 24, karakterisert ved at det innvendig i byggeelementet er anordnet minst ett hulrom med lavt trykk og minst ett tilgrensende hulrom med et forholdvis høyere trykk, og at det høyere trykk ved hjielp av minst ett, stillingsforanderlig byggeskall og gjennom trykkmid-ler i hulrommet med det lavere trykk, overføres som forhøyet trykkspenning til bærende støttemidler i sistnevnte hulrom, slik at disse avstives med øket bøyefasthet.

26. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 25, karakterisert ved at minst ett av de ytre byggeskall er stillingsforanderlig og ved hjelp av forbindelsesmidler forankret til det annet ytterskall mot et høyere trykk som virker mot ytterskal-lets innerside.

27. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 26, karakterisert ved at det i veggelementet er anordnet minst ett, lufttett eller damptett lukket hulrom, hvdr! det er opprettet et trykk som er forskjellig fra trykket utenfor hulrommet.

28. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 27, karakterisert ved at trykkene i de innbyrdes påfølgende hulrom er forskjellig fra trykket innenfor de felles mellombyggeskall.

29. Byggeelement ifølge et av kravene 4-28, karakterisert ved at minst ett av hulrommene er forbundet med atmosfæren, fortrinnsvis gjennom en volumutjevningsanordning.

30. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 29, karakterisert ved at tilstanden av luften i det damptett lukkede hulrom på grunn av den mellominnkoblede volumutjevningsanordning utelukker dannelsen av kondensvann.

31. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til .30, karakter! s er t ved at begge ytterbyggeskållene er anbragt stasjonære, mens det innvendig i forbåndbyggeelementet er anordnet minst £■ . ett stillingsforanderlig mellombyggeskall som lufttett avdeler byggeelementet,og at det er opprettet et høyere lufttrykk i minst ett av hulrommene og et lavere lufttrykk eller vakuum i det annet.

32. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 31, karakterisert ved at byggeelementets hulrom ved hjelp av stil-lingsf oranderlige og stasjonære mellombyggeskall er avdelt slik at hulrom med høyere lufttrykk gjennom stillingsforanderlige mellomskall innvirker på hulrom med lavere lufttrykk, og at hulrommet med lavere lufttrykk, som er beliggende overfor det stillingsfor anderlige mellombyggeskall, er forbundet med et stasjonært, stil-lingsuforander.lig byggeskall, eller i seg selv består av et ytterligere, stillingsforanderlig byggeskall som er anordnet i tilknytning til et hulrom med et høyere lufttrykk.

33. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 32, karakterisert ved at samtlige innlegg, ihvertfall i det spen- . ningshulrom som befinner seg under trykkspenning, er strekk-, trykk-og skyvefast sammenført til en forbandenhet (multisandwichbygge-form).

34.. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 33, k a r a k t e r i s e r t ved at den trykkspenning som av de bevegelige mellombyggeskall er overført til spenningshulrommet med de deri anordnede, bærende støttedeler, opprettholdes effektiv og permanent ved hjelp av midler som'forankrer de hulromsavgrensende skall i stil-' ling, også etter at de spenningsfrembringendé krefter er bortfalt.

35. Byggeelement ifølge et av kravene 4.til 34, karakterisert ved at samtlige tilhørende deler under spennings-påvirkning er forenet til en forbandenhet.

36. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 35, karakterisert ved at det trykk som av de bevegelige mellombyggeskall utøves mot trykkplatene, f.eks. celleplatene, konsentreres av disse mot de lineære berøringssoner med flatene av de bærende støtteelementer, hvorved det oppnås et mangedobbelt trykk i forhold til en trykkoverføring ved flatekontakt.

37. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 36, karakterisert ved at trykkplatene, f.eks. celleplatene, er fremstilt av metall og forsynt med varmestråleréflekterende cellesteg.

38. Byggeelement ifølge et av kravene. 4 til 37, karakterisert ved at de bærende støttedeler i det minste delvis er fremstilt av. metall med metallblanke overflater av hensyn til reflektering av varmestråler, eller er belagt med varmestrålegjen- nomslippende plastmateriale,.f.eks. polyetylen.'

39. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 38, karakterisert ved at trykkplatenes, f.eks. cellenes, steg har lav høyde for tilveiebringelse av høy bøyefasthet, og at det mellom hvert par celléplater er anordnet mellomplater,. f.eks. av metallblikk og fortrinnsvis varmestråleréflekterende metallblikk, og at den i hvert tilfelle nødvendige, totale steghøyde tilveiebringes ved antallet av celléplater.

40. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 39, karakterisert ved at/det minste den ene side av trykkplatene, f.eks. celleplatene, er fast og lufttett forbundet med dekkplaten, f. eks. ved hjelp av plastskum. eller herdnende plastlim.

41. Byggeelement ifølge ét av kravene 4 til 40, karakterisert ved at trykkmidlene, f.eks. gittere, fortrinnsvis av metall, er utformet med kniveggli.gnende steg mot de bærende støttemidlers flater og med trykkopptagende, flateformede utvidel-ser på den annen side.

42. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 41, karakterisert ved at trykkmidlene, såsom celleplatenes celler, i det minste delvis er .utfylt, f.eks. med isolerende stoffer og fortrinnsvis plastskum, slik at trykket fra celleplatene mot bærende støttemidler bare overføres gjennom stegene som derved, med øket bøyefasthet, er avstivet av plastskummet i cellene.

43. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 42, k a \r\ a k - terisert ved at de bevegelige, stillingsforanderlige byggeskall hhv. plater e.l. avstenger-hulrommet lufttett ved hjelp av minst en tetning.

44. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 43, karakterisert ved at det for fastlåsing av minsteavstanden mellom to bevegelige byggeskall som.avgrenser et hulrom med et innvendig overtrykk, samt for forebyggelse av utbuling av flatene, er an- - ordnet forankringsmidler, f.eks.. i. form av rigeldeler og skruer.

45. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 44, karakter! s er t ved at forankringsmidlene består av forbindelses-skruer med muttere som under innvirkning av det ytre overtrykk idet byggeskallene har oppnådd sin minste, innbyrdes avstand, tiltrekkes, maskinelt i overtrykkskammeret.

46. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 45, karakterisert ved at flatesidene av motsatt beliggende byggeskall er forbundet med'hverandre ved hjelp .av skruer som er fastgjort. ihvertfall til den ene av byggeskallenes innersider og som strekker seg tvers gjennom hulrommet.

47. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 46, karakterisert ved at det for luftutpumping fra hulrommet er inn- ført rør, fortrinnsvis med ventiler, f.eks. mellom tetningene og byggeskallene, som fjernes etter at luften er utpumpet fra hulrommet.

48. Byggeelement ifølge et av kravene 4-47, karakterisert ved at ytterskallene av det byggeelement som er inn-ført i vakuumkammeret, bare ligger løst an mot trykkplatene, f.eks. celleplatene, og åt .luften med sitt trykk strømmer ut i vakuumkammeret, idet det i dette øyemed kan være anordnet evakueringsrør med ventiler mellom byggeelementets hulrom og vakuumkammeret.

49. Byggeelement ifølge et av.kravene 4 til 48, karakterisert ved at det i overtrykkskammeret er innført rør, fortrinnsvis med ventiler, i de hulrom i byggeelementet, hvori det skal tilveiebringes overtrykk, slik at det, i byggeelementet oppret tes samme trykk som i overtrykkskammeret, og at den forutvalgte, økede trykkspenning i hulrommet deretter frembringes ved at bygger skallene påføres et ytterligere overtrykk, slik at ..trykkplatenes åpninger kan lukkes.

50. Byggeelement ifølge et■av kravene 4 til 49, karakterisert ved at de enkelte deler og elementgrupper er plassert slik i evakueringskammeret at det.dannes luftspalter som kan være sikret ved anordnede avstandsholdere,slik at luftspaltene holdes åpne til luften er pumpet fullstendig ut av hulromsinnleg-gene, hvoretter byggeelementene i vakuumkammeret forbindes lufttett med hverandre under påvirkning av trykk fra tilknyttede, ytre trykkplater, samt at det deretter ved gjeninnføring av luft i vakuumkam- •meret frembringes et lufttrykk som bevirker at samtlige deler av byggeelementet forbindes fast med hverandre.

51. Byggeelement ifølge et-' av kravene 4 til 50, karakterisert ved at de enkelte.byggéelementdeler og -grupper er plassert horisontalt over hverandre på bæremidler i evakueringskammeret, og at luften pumpes ut av hulrommene, samt at bæremidle-ne deretter, f.eks. ved hjelp av élektromagneter, fjernes, hvoretter sammenføringen av byggeelementdelene og -gruppene gjennomføres, idet det i dette øyemed om nødvendig kan være anordnet ytre trykkplater, og at det dernest ved gjeninnføring av luft i kammeret frembringes et trykk som bevirker at samtlige- deler sammenføyes fast til en forbandenhet.

52. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 51, karakterisert ved at tetningen er sammensatt av forskjellige . tetningsmidler av ulike egenskaper.

53. Byggeelement ifølge et av kravene. 4 til 52, karakterisert ved at byggeelementet i montert tilstand er inn-ført i et evakuerbart, lufttett stengbart, trykkfast kammer, eller omsluttet av et slikt kammer, hvori luften er utpumpet gjennom evakueringsrør,. ventiler og andre anordninger, og at byggeelementets hulrom er forsynt med minst ett rør med ventil som er forbundet med.dette luftrom med henblikk på luftutpumping, eller ved hjelp av et rør forbundet med en evakueringsanordning som f.eks. befinner seg utenfor kammeret, ;slik at utpumpingen av luften i bygge elementet kan gjennomføres, hvoretter atmosfæreluften atter innfø-res i kammeret, hvorved byggeskallene presses i retning mot hverandre og derved avstiver hverandre samt eventuelt de innvendig anordnede, bærende støtteinnlegg.

54. Byggeelement ifølge et ay kravene 4-53,. karakterisert ved at det i hulrommet mellom en gipsvegg og et over-forliggende byggeskall som lukker hulrommet, er anordnet en fleksibel luftsekk, f.eks. av polyetylenplastfolie, som er lufttett forbundet med et utadgående rør for at det i hulrommet skal opprettes et trykk som til enhver tid stemmer overens riied ytterluftens trykk-hvorved tørr luft som er innført i hulrommet, ikke kan unnvike fra dette, og hvor det er anordnet fjærende spiler som i tilfelle av et trykkfall utenfor hulrommet gjør det mulig at luft fra luftsekken under motvirkning av denne fjæringseffekt kan strømme utad under tilsvarende minskning av volumet av den gjenværende luft i luftsekken, og hvor volumet av luftsekken er dimensjonert for opptagelse av den nødvendige, • økede luftmengde for opprettelse av trykk-likevekten i tilfelle av et stigende ytterlufttrykk.

55. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 54, karakterisert ved at de enkelte elementer av forbandbyggeelementet i vakuumkammeret ved hjelp av avstandsholdere er adskilt fra hverandre i slik avstand at luften i elementene kan strømme fullstendig ut i vakuumkammeret, og at det er anordnet minst en trykk-plate som etter avslutningen av, den forutbestemte luftutpumping benyttes for gjensidig lufttett lukkende sammenføyning av elementene som er anbragt over hverandre eller ved siden av hverandre i vakuumkammeret, idet trykkplaten derved beveges på tilsvarende må-te, f.eks. ved hjelp av trykksylindre med stempler og stempelstenger, hvor stempelstengene er ført lufttett gjennom vakuumkammerets sidevegger, hvorved luftspalten mellom de enkelte elementer lukkes, hvoretter ytterluften ledes inn i vakjuumkammeret gjennom et rør, slik at byggeskallene under påvirkning av atmosfæretrykket presses mot hverandre og forbandbyggeelementet derved danner en fast, kompakt, enhetlig og bæredyktig forbandkonstruksjon.

56. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 55, karakterisert ved at det i tilknytning til hulrommene i byggeelementet er anordnet rør med utløpsventiler, mens byggeskallene i forening med en utvendig tetning omslutter innleggene, innen byggeelementets komprimering som følge av at luften i byggeelementet er ledet ut i det omgivende vakuumkammer, er gjennomført slik at den innesluttede luft nesten fullstendig kan strømme ut fra det lukkede hulrom gjennom den løstliggende tetning og/eller gjennom rørene med tilhørende utløpeventiler og inn i vakuumkammeret^?

57. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 56, k a r a k - tér i s er t ved at det i tilknytning til evakueringskammeret og overtrykkskammeret er anordnet innvendige og utvendige evakue-rings- eller overtrykksanordninger med tilhørende rør og ventiler.

58. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 57, karakterisert ved at det i cellene er innført flytende midler, fortrinnsvis skumutyiklende midler, som ved å forenes med tilgrensende tavler, plater eller sjikt, i det minste på en åpningsside forankrer disse enkeltvis, luft- eller damptett, f.eks. ved utvik» ling av et klebende skum, såsom polyuretan.

59. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 58, karakterisert ved at det ene av minst to hulrom er forbundet med atmosfæren, mens det i det annet hulrom er opprettet et av-vikende trykk.

60.B yggeelement ifølge et av kravene 4 til 59, karakterisert ved at den omramming som omslutter gipsplaten er lufttett forbundet med det foranliggende byggeskall og består fortrinnsvis av et fast materiale.

61. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 60", karakterisert ved at det direkte eller indirekte bak innerveggen, f.eks. bak gipsveggen, er anordnet et trykk- og bøyefast byggeskall av ildfast materiale.

62. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 61, karakterisert ved at en gipsvegg er fast forbundet med et pla-tébyggeskall, f.eks. av trapesform, mens de mellomliggende hulrom er luft- og vanntett lukket mot alle sider.

63. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 62, karakterisert ved at rominnerveggskallene, f.eks. i form av gipsplater, er avstivet av celléplater.

64. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 63, karakterisert ved at trapesplatene på den ene eller.på begge sider er utstøpt med gips, betong eller annet, stort sett flyten de byggemateriale, eventuelt i forening med monierjern eller lignende.

65.B yggeelement ifølge et av kravene 4 til 64, karakterisert ved at det er anordnet varmtvannsbeholdere med termostatstyrte utløpsventiler som er vendt mot gipsveggen, eller med rør som er lukket med en massé som mykner eller smelter ved en bestemt temperatur, slik at varmtvannet i branntilfelle kan strømme inn i gipsveggen.

66. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 65, karakterisert ved at det bak innerveggskaller er anordnet profilerte, fortrinnsvis trapesformet] profilerte, plateskall som er vanntett lukket mot alle sider med henblikk på opptagelse av varmt-vann hhv. kjølevann og som i.branntilfelle kan lede vannet til innerbyggeskallet gjennom åpninger som er termostatstyrt eller lukket av midler som smelter ved forutvalgte temperaturer, h vorved. brannheten forhindres i å trenge gjennom til byggeelementets isolerende del.

67. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 66, karakterisert ved at baksiden av innerveggbyggeskallet er forsynt med profileringer for opptagelse av det vann som.av hensyn til brannsikkerheten ledes inn gjennom profileringenes utsparinger fra ovenforliggende rør pméd f.eks. termostatstyrte åpninger.

68. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 67, karakterisert ved at det fortrinnsvis i tilknytning til begge sider av gipsplatene er montert vannoverrislingsanordninger i tilfelle av brann, og at vannet eventuelt er tilsatt kjemiske stoffer.

69. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 68, karakterisert ved at det i innerveggbyggeskallet er anordnet gjennomgående utboringer som utgår fra skallets bakside for opptagelse av vann som er tilført av hensyn til brannsikkerheten, hvorved den innvendige del av det. porøse inneryeggskall gjennomfuktes og vannet strømmer ut langs den ytre veggflate.

70. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 69, karakterisert ved at det i tilknytning til brannsikkerhetsanleg-get og/eller innerveggen, f.eks. gipsplaten, er anordnet gassutvik-lende stoffer, fortrinnsvis stoffer som utvikler kullsyregass.

71. Byggeelement ifølge et av kravene 4 ti 1H 70, karakterisert ved at innerveggens bakside er belagt med en dampugjennomtrengelig plastfolie, f.eks. av polyetylen, som i branntilfelle ødelegges slik at vannet av hensyn til brannsikkerheten kan trenge inn i innerveggen.

72. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 71, karakterisert ved at det i innerveggen mot det innvendige rom er anordnet vanndampventiler for avleding av 'den damp som dannes i hulrommet bak innerveggen.

73. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 72, karakterisert ved at det bak innerveggen eller bak en innervegg- avstivende byggeplate, f.eks. bak et plateskall, er anordnet et hulrom som er forsynt med innlegg med brannhindrende funksjon.

74. Byggeelement i samsvar med et av kravene 4 til 73, karakterisert ved at det for reflektering av varmestråler og samtidig av hensyn til brannsikkerheten er anordnet metallblanke plater som fortrinnsvis er overtrukket med et tynt polyetylen-sjikt.

75. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 74, karakterisert ved at gipsplaten i forening med byggeelementet danner en enhet.

76. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 75, karakterisert ved at det rørformede byggeelement er utført som bærende støtte.

77. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 76, karakterisert ved at det i det rørformede byggeelement er inn-ført konsentrisk et antall slissede og/eller uslissede rør.

78. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 77, karakterisert ved at rørenes endepartier er lufttett lukket mot yttersiden og mot hverandre ved hjelp av elastiske pakninger.

79. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 78, karakterisert ved at det i tilknytning til mellomrommene mellom hvert rørpar er anordnet midler for frembringelse av et overtrykk eller undertrykk hhv. vakuum, og at mellomrommene er luftett lukket mot hverandre.

80. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til \^ U9, karakterisert ved at rørslissene er elastisk avtettede.

81. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 80, karakterisert ved at det i rørmellomrommene er anordnet trykk-midler, f.eks. stort sett sirkelformet buede celléplater med slisser hhv. frie plateender.

82. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 81, karakterisert ved at det i tilknytning til trykkmidlene er anordnet komprimerbare, fleksible midler, f.eks. gummi, skumplast e.l., f.eks. med foliebelegg mot cellene, for lufttett lukking av hver enkelt celle.

83. Byggeelement ifølge et av kravene 4 til 82, karakterisert ved at det er anordnet minst ett hulrom med overtrykk og minst ett hulrom med undertrykk hhv. vakuum, og at trykket kan utøves ved hjelp av gasser, væsker eller faste' midler.