NO754391L - - Google Patents

Abstract

Byggelement, særlig bærende byggeelement, for eksempel for bygg, støtter, broer og transportmidler.

Description

Oppfinnelsen vedrører et byggeelement som er fremstilt av materialer som passer for den aktuelle bruk, særlig et bærende byggeelement. Det kan anvendes for underjordiske anlegg, undervannsbygg, oppbygging av støtter, pilarer, bærere, skjelett, master, skorsteiner, bærende rør, trykkrør, broer, transportmidler, for eksempel kjøretøyer, sjøfartøyer, luftfartøyer, romfartøyer, for beholdere, bærende fundament, støttedammer, vannsperre-verk, bølgebrytere og liknende.

Byggeelementet består av to eller flere skall av vilkårlige, for de bestemte forhold egnete materialer, særlig av skall som er utformet i forbandtform, deres deler av forskjellig, spesielt egnete materialer, fortrinnsvis delvis av metall og plast i forbindelse med porøse materialer i lagvis anordning eller multipel forbandform,, av minst en tetning som ligger mellom skallkantene og et av denne lufttett omsluttet hulrom, hvori fortrinnsvis isolerende trykkmidler, støttemidler, avstivnings midler (for eksempel celleplater "Wabenplatten") med mellomliggende faste plater (for eksempel metallplater) og tilordnete tetningsplater (for eksempel plastskum-plater) som kan være belagt med damptette folier (for eksempel aluminiumsfolier) er anordnet, og minst ett av byggeskallene er anordnet slik ved tetningen at dets stilling kan forandres eller det kan bøyes (for eksempel konkavt) og det minst i ett hulrom er opprettet vakuum eller undertrykk.

Som en følge av bortfallet av luftmottrykk i byggeelementets indre bevirker det ytre lufttrykk minst en bøyning av de bøyelige skall eller av delflater av disse og/eller særlig en stillingforandring av skallene i retning mot hverandre ved sammenpressing ved hjelp av skruer av pakningen og hulromsinnleggene. Som en følge av dette skruetrykk og atmosfæriske trykk blir innleggene i hulrommet, særlig stegene, satt under spenning og presser med denne kraft mot de mellomliggende metallplater og skallenes innside. Dette bevirker en øket bøyestyrke av det indre til de plater og mellomskall som er støttet på denne måten, på samme måte som ytterskallene, dersom disse belastes i deres planretning. Ved et vakuum utgjør denne vinkelrett fra ytterskallene og celleplatene mot flatene til de metallplater som er anordnet i hulrommet og andre mellomliggende plater, ca. 10 tonn pr. m 2.

Dette atmosfæriske trykk er av tilfeldig størrelsesorden. Det er bestemt

av jordmassens tiltrekningskraft på den omgivende luft, sammensetningen av luften som en blandet gass og høyden på atmosfæren.

Den foreliggende oppfinnelse har til oppgave å forbedre de forskjellige deler og anordninger som påvirker byggeelementets bæreevne. Særlig blir byggeelementets bæreevne ifølge oppfinnelsen bestemt av spenningstilstanden som cellestegene eller lignende middel er satt i av de ytre midler som virker på dem. Slike midler kan være anordnet i byggeelementets indre, eller også innvirke på de forskjellige sjikt i byggeelementet utenfra. I det indre av byggeelementet kan det herske et undertrykk eller vakuum i de enkelte hulrom, kammer, åpninger eller celler, slik at det atmosfæriske yttertrykk, som virker på byggeelementets ytre skall, blir bragt til å virke, dvs. for å frembringe en spenning i de hulromssteg som er rettet vinkelrett på skall-flatene, særlig cellestegene.

. Likeledes kan det i byggeelementets indre herske et overtrykk, som enten kan være luften eller en gass eller en væske eller faste stoff eller deig-formete stoff som er stivnet til faste stoff, idet overtrykket forsøker å presse byggeelementet fra hverandre. Dersom denne kraft blir opptatt av mot-krefter, f. eks. ved hjelp av spennskruer eller spennbånd som er lagt rundt byggeelementet eller ved hjelp av masser, f. eks. betong, som er støpt rundt byggeelementet for å oppta trykket, så virker det indre overtrykk spennings-givende på cellestegene eller lignende. Denne spenning virker imidlertid over stegene bare på de gitteraktige berøringssteder i skallet, som blir umiddelbart lineært berørt av stegene* Dette skjer under konsentrering av spenningskraften omtrent i forholdet mellom disse berøringssteder for stegene til den samlete flate for det berørte skall. Derfor er det nødvendig å gi

cellestegene eller lignende midler som er satt under spenning en tilsvarende høy bøyestivhet. Dette kan skje ved hjelp av styrken til de aktuelle materialer eller også ved hjelp av en kombinasjon av forskjellige elementer som blir forbundet lagvis med hverandre til en enhet som cellesteg, f. eks. ved klebing eller sveising.

Oppfinnelsen frembringer spennskruer som skal angripe fortrinnsvis tvers gjennom hele byggeelementet, særlig på de steder av byggeflaten som er særlig egnet for sikringen av den konkave innbøyning. I tillegg til disse spennskruer er det ifølge oppfinnelsen anordnet presskruer som er ført gjennom skallene, som på de aktuelle steder er forsynt med mutterformete gjenger, og presser bevegelige skall, særlig til et indre byggeelement, mot de i det indre av byggeelementet anordnete støtte - og isolerings elementer. Det mottrykk som herved oppstår og som forsøker å bøye skallet konveks utad, blir opptatt av de nevnte spennskruer og disse sikrer, tross mottrykket, en

i det minste lett konkav innbøyning av skallet. Ifølge oppfinnelsen kan spennskruene være utformet på spesiell måte og gjennomføre såvel sammenpressingen av støtte- og isoleringselementene i byggeelementets indre, som uav-hengig av dette den konkave spenning av de to ytre skall til det ytre byggeelement mot hverandre.

Ifølge et annet utførelseseksempel blir, ved hjelp av en spredning av kantdelene til skallkantene^om frembringes av den konkave innbøyning av skallene, et mellomskall spent og derved den ytterligere gjennombøyning til det ytre skall, som avgrenser det evakuerte hulrom, begrenset ved hjelp av opprettel-sen av kraftlikevekt. Dette mellomskall kan ved hjelp av en vektarmformet anordning av skallawinklingene i forbindelse med spennskruer påtrykkes en høy forspenning og de horisontale virkende knekk-komponenter herved begrenset til et minimum.

De to utførelseseksempler viser dessuten anordninger, som tillater evakuering av byggeelementene, eller å forsyne dem med et overtrykk. I det følgende blir disse to utførelseseksempler beskrevet nærmere. Fig. 1 og 2 viser byggeelementene i vertikalsnitt.

Fig. 1 viser et sammensatt ("Verbund-") byggeelement bestående av et ytre og et indre byggeelement. Det ytre byggeelement består av to plater henholdsvis skall 1 og 2 som ligger overfor hverandre. Disse ytre skall er såkalte "kombinasjonsskall". Hvert av dem består i eksempelet i fig. 1 av en ytre skalldel la hhv. 2a og en indre skalldel lc hhv. 2c. Disse to skalldeler består fortrinnsvis av forskjellige materialer med spesielle egenskaper som kreves for de aktuelle formål.

Således kan f. eks. skalldelen la være en armert betongplate som over et mellomsjikt lb (kjerne), f.eks. et plastsjikt hhv. et klebemiddelsjikt eller et sjikt som blir dannet av en innklebet folie, og som er damptett, eller over en aluminiumsfolie eller aluminiumplate, eller over et sjikt som tjener til støydempning, f. eks. en sampolymerisat-film, er forbundet med skalldelen lc i en lagdannelse ("sandwich-form"). Mellomsjiktet lb bør fortrinnsvis være elastisk, for å kunne oppta utvidelser og spenninger.

Det indre skall lc må derimot, i tillegg til en tilstrekkelig trykkstyrke, ha høy lyd- og varme- såvel som fuktighetsisolerende egenskaper, koderne byggematerialer, som er kombinert med plast, har slike egenskaper. De kan

være forenet med platen la i laminatform.

Mens den ytre skalldel la er en gjennomgående plate i byggeelementets fulle høyde, er den indre plate lc (som det fremgår av tegningen) bare ført opp til høyden av det hulrom med en kant 3, som dannes av de to skall 1 og 2 sammen. Platen lc er på sine kantdeler mot platen la forsynt med utsparinger (fuger) hvori kanten 3 henholdsvis dens del 3c kan gripe inn med en av-vinkling. . Mellom platen lc og platen 1 såvel som de inngripende deler av kanten 3 hhv. kantdelen 3c, er det anordnet pakninger 4 hvormed kanten 3 med sin inngripende del 3c danner en gasstett forbindelse. Mellom den ytre kantdel 3a og den ytre platedel la kan det i tillegg være innsatt en pakning 4a med spesiell elastisitet, for å kunne utligne spenninger også i andre retninger.

Slike elastiske mellomsjikt 4 og ekstra elastiske pakninger 4a hindrer også lydoverføring ved flankene. De kan være tilsvarende dimensjonert og anordnet.

Det overforliggende skall 2 er likeledes fremstilt som en sammensetning av flere materialer. Det består av en ytre skalldel 2a og den indre skalldel 2c som over et mellomliggende kjernesjikt 2b er forbundet med hverandre i laminatform. Dette sammensatte skall 2 har generelt andre funksjoner å fylle enn skallet 1. Det kan f. eks. begrense et innvendig rom i en bygning. I dette tilfelle kan det f. eks. være bærende eller ikke bærende. Dersom det er bærende, kan det være utformet omtrent som skallet la. Mens skallet la som bærende fasadekledning kan forsynes med en utvendig puss, kan i dette tilfelle den innvendige kledning 2a forsynes med gipspuss. Ved hjelp av denne gipspuss kan de forskjellige anordninger som benyttes ved fremstillingen av byggeelementet og som vil bli beskrevet nedenfor, overdekkes. For dette formål kan de ut-ragende deler av disse anordninger (til forskjell fra tegningen) være innsåt i utsparinger i skalldelen 2a. Dessuten kan deler, så som det evakueringsrør 32 som skal beskrives nedenfor, anordnes skjult over en nedhengende himling.

Det sammensatte skall 2 må dessuten være med på å hindre brann. For dette formål er det fremstilt av brannsikre materialer.

Den indre skalldel 2c skal i større grad utøve funksjonene til den indre skalldel lc. Som nevnt består den omløpende kant 3a, 3c av deler som danner en enhet med et mellomsjikt 3b i laminatform. Dette forbindelsesjikt 3b er fortrinnsvis elastisk og samtidig damptett. Dessuten skal det tjene til lyd- og varmeisolering og til spenningsutligning. Det ytre sjikt 3a kan være trykk- og bøyesterkere enn det indre sjikt 3c. Fortrinnsvis egner det seg syntetiske gummiarter med forskjellig elastisitet hhv. hårdhet.

Det ytre kantsjikt 3a kan f. eks. være et sjikt av silikonkautsjuk og det indre kantsjikt 3c av mykere gummi med høyere elastisitet. Kanten kan avvikende være fullført på den måten, at de horisontale øvre og nedre kantdeler, i samsvar med sin trykkbelastning, er forskjellig utformet fra de loddrette side-deler. Alle disse deler er imidlertid forbundet gasstett og elastisk med hverandre. Ved hjelp av denne utforming av det ytre byggeelement dannes det et hulrom som er fullstendig gasstett og som er trykk- og bøyefast i den forutbestemt grad. Hulrommet mellom skallene 1 og 2 kanten 3 tjener til opptak av det indre av byggeelementet.

I hulrommet er det anordnet loddrett støtte- og isoler elementer.. En del av disse elementer har celler hhv. kammer. Fra venstre mot høyre i fig. 1

er det for eksempel vist som støtteelementer laminerte plater, bestående av plater 10a, f. eks. av metall, som oppviser et elastisk-massivt mellomsjikt 10b, f. eks. av plast, som kjerne mellom seg.

De elementer hhv. elementer som er anordnet i hulrommet danner det indre byggeelement.

Det består av støtteplater 10, 16, 19 og isolerplater 13, som er forbundet med hverandre til enkelte enheter hvis stilling kan forandres, i laminatform. Isolerplatene 13 (f. eks. cellulære plater) har celler hhv. kammer, idet det mot de åpne sider av disse kan presses fleksible folier 12, 18 og komprimerbare plater 11, 17, f. eks. av plastskum. For å oppnå bestemte spennings-tilstander i byggeelementet, særlig for å kunne bøye skallene 1 og 2 konkavt mot hverandre, må det fremstilles minst et undertrykk, fortrinnsvis et vakuum / i hulrommet og/eller dets oppdeling (celler, kammer). Dette vakuum tjener samtidig som lyd- og varmeisolasjon ved at det forhindrer lydutstrålingen og utelukker luftkonveksjon.

Det indre byggeelementet er omsluttet gasstett og hylsteraktig av et omløpende glidesjikt 9 som danner en kantavslutning. Glidesjiktet 9 er over pakninger 4 forbundet med de indre skalldeler lc, 2c. Herved blir det indre byggeelement lukket gasstett til alle sider. De støtteelementer 10 (fig. 1 til venstre) og 19 (fig. 1 til høyre) som ligger opptil skallene 1 og 2, danner skallene eller deler av disse skall til det indre byggeelement. Minst ett skall er anordnet slik at dets stilling kan forandres (f. eks. i fig. 1 det høyre skall 19).

Nedenfor er det indre byggeelement og dets funksjoner beskrevet nærmere: Platen 10a som ligger an mot skalldelens lc innvendige flate er fortrinnsvis damptett, f. eks. fremstilt av metall, for å utelukke inntrengningen av enhver fuktighet i hulrommet. Mellom den og platen lc kan det være anordnet et klebemiddelsjikt, f. eks. ved hjelp av en klebende film eller et elastisk plastsjikt (f. eks. plastskum) eller en gummiplate, avhengig av kravene, på den måte at den laminerte plate 10a, 10b, 10a danner en enhetlig sammensatt plate med platen lc og mellomsjiktet ld muliggjør den konkave bøyning av skallet 1 som kreves.

Innsiden 10a mot hulrommet av denne sammensatte plate er fast forenet med en plate 11, fortrinnsvis av komprimerbart materiale, f. eks. med en plast- 1 skumplate, filtplate, gummiplate, asbestfiberplate, glassfiberforsterket plate, f.eks. ved hjelp av klebemiddelsjikt, så som epoxyharpiks-filmer.

I det minste den del av overflaten til platen 11 som er fri mot hulrommet, kan være forsynt med et sjikt 12 som fortrinnsvis er damptett og sterkt reflekterende, f. eks. en aluminiumfolie, eller med en gasstett plastfolie (f. eks. av polyetylen) med pådampet aluminium, eller en aluminiumplate.

Dersom platen 11 er en plastskumplate med for eksempel lukkete porer, er det hensiktsmessig å omslutte denne platen lii sin helhet med et slikt hylster, f. eks. bestående av en til alle sider gasstett lukket aluminiumfolie (eller også -plate). Dette har den fordel at de infrarøde stråler fra den sammensatte platen 10a hhv. den anliggende hylsterflate 12 i retning mot platen 11 bare blir emitert i en liten andel på ca. 10-15% i plastskumplaten 11 (hvis volum består til ca. 80-90% av lukkete porer). Disse stråler treffer også den frie innvendige flate til den overfor ligg ende aluminiumfolie (eller -plate), hvormed platen 11 fortrinnsvis er løst forbundet, og blir der reflektert med mer enn 80%. Dermed blir den infrarøde strålings henholdsvis varmeenergiens gjennomgang gjennom platen 11 sterkt vanskeliggjort.

Som fig. 1 viser, følger det etter platen 11 hhv. dens aluminiumfolie 12, en luftspalte 14 og etter denne en plate 13 med celler, kammere eller lignende, som for dannelse av luftspalten 14 såvel som en ytterligere luftspalte 15 på den etterfølgende side oppviser sammentrykkbare innsatsstykker 13a i enkelte celler, f. eks. en celleplate

Platen 13 kan bestå av isolerende materiale, f. eks. kartong eller kunststoff og kan ha sterkt reflekterende cellesteg hhv. kammervegger, f. eks. med pådampete aluminiumsjikt, eller være fremstilt av sterkt reflekterende metall, f. eks. aluminiumbånd og -plater.

Formen på cellene, kammerne og åpningene ("Waben") kan være tilpasset kravene. Særlig kan selleplatene ha vinkelrett forløpende steg hhv. vegger som utøver bærende funksjoner som støtteelement. Fortrinnsvis er stegene hhv. veggene anordnet forskjøvet i forhold til mellomplatene 16 av lyd-isplerings-grunner.

Etter luftspalten 15 følger en f ler lags sammensatt gruppe 18, 17, 16, 17, 18, bestående av en midtre bærende sammensatt støtteplate 16 (f. eks. metall-plast-metall 16a, b, c, d, e) såvel som på begge sider av denne fast for-bundne, fortrinnsvis sammentrykkbare plate 17, f. eks. som beskrevet under henvisningstall 11, med overtrekk hhv. innkapslinger 18, bestående f. eks. likeledes av reflekterende aluminiumfolier. Sjiktene 17 og dersom det i det minste på dette sted ikke kreves en varmeisolering, også aluminiumfoliene 18, kan falle bort.

Cellestegene hhv. kammerveggene presser da umiddelbart vinkelrett fra begge sider mot metall-støtteplatene hhv. den sammensatte plate 16 som er fremstilt av disse. Jo høyere lasten som hviler på skallene er og jo større den horisontale trykkomponent som derved utgår fra de konkavt innbøyde skall 1 og 2 er, desto bøyesterkere og dermed bæredyktigere blir den sammensatte plate 16. Følgen av denne vekselvirkning er en overproporsjonal til-tagende belastnings evne for det sammensatte byggeelement.

Også sjiktene 11 kan eventuelt falle bort. De sammensatte støtteplater til

det indre byggeelement blir da på begge sider trykkpåkjent og støttet like sterkt direkte fra cellestegene hhv. kammerveggene og deres bøyestyrke blir tilsvarende øket.

I fig. 1 gjentar seg deretter mot høyre i symmetrisk rekke alle deler som

er beskrevet foran. I retning mot platens 2c innvendige flate oppviser støtte-elementet (10a, 10b, 10a) som skall for det indre byggeelement en sammensatt oppbygget støtteplate 19.

Støtteplaten 19 er forbundet med det nevnte støtteelement 10 fortrinnsvis ved hjelp av et elastisk mellomsjikt, f. eks. av syntetisk gummi eller elastisk plast. Støtteplaten 19 har særlig ved siden av sin bærende funksjon som skall til oppgave å presse mot hverandre de beskrevne enkelte støtte- og isolasjonselementer sammen med de deler 10, 11, 12 som er forbundet med den, ved stillingsforandring. Dette skjer etter evakuering av alle hulrom, celler og kammer i byggeelementets indre. Fortrinnsvis dannes det et vakuum. For dette formål er den øverste kantavslutning i den del 3c som er vendt mot hulrommet et evakueringsrør 32, som med rørstykker 32a som står vinkelrett på det, står i forbindelse med hulrommet. Røret 32 bærer utad en ventil 33 som hindrer tilbakeløp av luften. Til denne ventil er det koblet en vakuumpumpe 34.

Spaltene 14 og 25 står i forbindelse med munningene til rørstykkene 32a. Gjennom disse spaltene kan cellene og kamrene til de loddrette celleplater eller kammerplater 13 evakueres fullstendig.

Fig. 1 viser over de indre støtteelement et glidesjikt 9 som er anbragt om-løpende på innsiden av kantavslutningen 3c. De innbragte elementer kan beveges og presses mot hverandre loddrett forskyvbart mellom disse glidesjikt 9. Det kan være fordelaktig å anordne et ytterligere, fortrinnsvis fast glide-element 20a, som fordeler lastkreftene henholdsvis trykkre ftene mellom f. eks. de midterste støtteelementer og celleplatene slik at det kan beveges til alle sider. Dette støtter kanten til det innbragte element flatemessig. Dette ytterligere glidemiddel 20a kan f. eks. være av treverk eller plast med meget glatt overside og underside. Det omløpende glidesjikt 9 kan være forenet med innsiden av kanten 3c med forbindelsesmaterialer, f. eks. plast, som er særlig egnet til lyd- og varmeisolering. Disse mellom-glideelementer 20a har under røråpningene 32a luftslisser 20b som har en slik lengde, at de

tross den bevegelse som de enkelte deler utfører ved sammenpressingen, opprettholder forbindelsen med evakueringsrøret og evakueringsanordningen. Slissene 20b går gjennom glideelementet 20a ovenfra og ned, idet det er tilstrekkelig å anbringe noen få slisser. Samtidig med evakueringen av hulrommet kan også, ved hjelp av et tilsvarende ytterligere evakueringsrør 37 med en ventil 38, spalten 35 mellom skallene 19 og 2c evakueres.

Etter evakueringen gjennom rørstykkene 32a og spaltene 14 og 15, kan luften igjen slippes inn i spalten 35 ved hjelp av en ventil 39. Herved blir forbandtplaten 19, 10, 11, 12 beveget mot elementene 13, 18, 17, 16, 12, 11, 10. Disse blir med sine sammentrykkbare deler presset mot hverandre.. Innsats-stykkene 13a blir skjøvet fullstendig inn i de aktuelle celler til celleplatenes 13 plan. Aluminiumfoliene 12 og 18, såvel som de sjikt 17 som ligger sammen-trykkbart an mot dem, f. eks. tettporete plastskum, trenger seg derved under konveks utbøyning inn i de åpne sider av cellene 13 og lukker de enkelte av disse gasstett. Denne konvekse inntrengning av sjiktene 12 hhv. 18 sammen med sjiktene 11 og 17 i de enkelte celler i celleplatene 13, bevirker en høy skjærstyrke og fremstillingen av en samlet forbandtkjerne som i alle sine deler er fast sammenbundet, i byggeelementets indre. Hver enkelt celle hhv. kammer er ved hjelp av sine sterkt reflekterende veggutforming et speil-kammer, hvori de infrarøde stråler blir reflektert frem og tilbake og bare

for en liten del emitert videre til de tilstøtende sjikt.

Platene 13 med sine cellesteg hhv. kammervegger støtter ved hjelp av det høye trykket, som konsentrerer seg mot dem, forbandtplatene 10a og 16 bøyesikkert, f. eks. over sjiktene 11 og 17. Disse står på grunn av evakueringen av hulrommet under trykket fra de ytre plater 1 og 2, på hvilke det atmosfæriske trykk med 10 t pr. m hviler. Ved en berøring av stegene hhv. celleveggene på bare en prosent av flaten oppnås omregnet til en stegberøring av l m 2 en motkraft som utøves fra stegene på 100 kg pr. cm 2 henholdsvis på 1000 t pr. m 2stegberøring. Sammenpressingen av støtteelementene og celleplatene 13 kan f. eks. skje ved hjelp av skruer 40, som er anordnet lufttett gjennom forbandtplaten 2 vinkelrett på forbandtplaten 19 med gjenger og mot-gjenger som er plassert i platen og/eller en mutter 41. Presstrykket mot støtteelementet ved hjelp av skruen 40 kan derved økes etter behov. Forbandtplaten 19 (indre skall) er fortrinnsvis på den flate som begrenser spalten 35

belagt med en metallplate 19b som fordeler det trykk som utøves av skruen 40. Rundt gjennomgangs stedet for skruen 40 er det anordnet pakninger 42 for å tette skruen 40 i forhold til den øvrige del av spalten 35.

I spalten 35 kan det innføres et overtrykk som gjør det mulig å lette tiltrekkingen av skruen 40, som med sin stumpe ende presser løst mot metall-

flaten 19b til trykkplaten 19. Overtrykket blir begrenset til spalten 35 som på alle sider er gjort tett ved hjelp av omløpende kantpakninger 36.. Skal overtrykket opprettholdes over et ubegrenset tidsrom, så kan det i stedet for luft henholdsvis en gass, opprettes overtrykk ved hjelp av et flytende eller deigformet fyllmiddel som senere stivner uten krymping. Forbandtplaten 19 består fortrinnsvis av trykkfast isolerende materiale og kan være forsterket eller armert.

Byggeelementet som befinner seg i det indre hulrom kan være symmetrisk tilvirket. For dette formål må de deler som er vist i fig. 1, nemlig skallet 19, under dannelse av en med pakningen 36 tettet spalte 35 og anordning av skruer 40 og tilhørende pakninger 42, så vel som evakueringsrøret 38a med ventilen 38 og ventilen 39 anordnes på samme måte. Trykket på de støtte-elementer 10 og 16 som er symmetrisk anordnet i byggeelementets indre skjer fra begge sider på samme måte. Dette trykk, som skruene 40 utøver, må skallene 1 og 2 oppta som mottrykk. Skallplatene 1 og 2 må derfor være meget bøyesterke, f. eks. av armert betong med tilsvarende styrke og hårdhet.

For å forhindre en konveks utbøyning av skallene 1 og 2 utad, kan det være anordnet ytterligere spennskruer gjennom utsparinger tvers gjennom byggeelementet fra det ene skall la til det andre skall 2a. Disse spennskruer kan på forhånd påføre de to skallla og 2a en konkav innbøyning innad og opp-rettholde denne konkave form. Ved hjelp av skruene 40 kan det da utøves et tilsvarende høyt trykk, enten bare fra den ene side, som vist i fig. 1, eller ved symmetrisk anordning fra begge sider, mot skallet til det indre byggeelement.

I fig. 1 er det som variant i tillegg vist en spesielt utformet skrue 51 som med sin faststående mutter 51a er festet til platen la, mens dens skruehode 51b er anordnet gasstett mot den bevegelige plate 19 i byggeelementets indre.

For å kunne håndtere skruen 51 er det gjennom det ytre skall 2 ført gasstett og forskyvbart et rør 52, hvorigjennom det kan stikkes en skrueinnretning, som f. eks. griper inn i skruehodets 51b sliss og dreier skruen inn i den faststående mutter 51a. Røret 52 griper med sin ende løst rundt skruehodet 51b og glir lufttett med bevegelsen av denne i hulrommet hhv. i spalten 35 som ut-vider seg, inntil skruens 51 og dermed skruehodets 51b endestilling er nådd. Dermed blir i første rekke det ytre skall la forbundet med det indre byggeelement over skallet 19, hvilket bevirker forbindelse og spenning av støtte-platene og isoleringselementene til en enhet.

For å bringe skallet 1 med skallet 2 i en spent og riktignok innbyrdes konveks anordnet stilling i forhold til skallet 2a, har røret 52 på sin ytterside gjenger for opptak av en mutter 53. Denne blir etter at skruens 51 endestilling er nådd, dreiet mot skallet 2a, inntil dette oppviser fortrinnsvis en konkav nedbøyning.

Da dette trykk fra mutteren 53 overføres som strekk på skallet la over skruens 51 mutterhode 51a, er begge skall 1 og 2 påvirket mot hverandre på samme måte med den samme spennkraft.

Skruene 51, 51a, 51b, 52, 53 kan anordnes i vilkårlig antall og på de steder på skallflåtene,som av statiske grunner er særlig aktuelle for bøyestyrken. Alle deler av skruene og røret 52 løper gasstett gjennom byggeelementet likeledes som de er gjort tett mot spalten 35 ved hjelp av pakninger 52a.

Skruen 51 kan også være anordnet på den måten, at skruehodet 51b står fast sammen med røret 52, mens mutteren 51a f. eks. er forsynt med en sliss som muliggjør påskruing på skruen 51. I dette tilfelle kan det i stedet for røret 52 være festet en ytterligere skrue på den faststående skruehodedel 51b, f .eks. ved sveising, som deretter opptar en mutter 53 som muliggjør innpressing av skallet 2a.

Det indre byggeelement kan også spennes alene ved hjelp av en skrue 51 når mutteren 51a blir anordnet mot det indre skall 10a, henholdsvis 19 ved symmetrisk anordning som beskrevet foran, på den venstre side av det indre skall. Skruen 51 kan forlenges utad og en andre mutter 53 kan tjene til å presse mot

skallet 1 fra utsiden.

Ved pressingen av skallet 19 blir spalten 35 utvidet. For å overføre trykk-kraften fra mutterne 53 til det indre byggeelement, kan tilsvarende dimen-sjonerte, f. eks. isolerende avstands stykker, være anordnet, særlig på de steder som har størst konkav nedbøyning på skallflåtene i spalten 35, hvormed den konkave nedbøyning innad får en forutbestemt begrensning;}, uten at trykket blir overført på de indre støtteelementer eller et indre byggeelement. Disse tjener i dette tilfellet derimot bare til lyd- og varmeisolering. Slike fikserende avstandsmidler kan også være anordnet i forbindelse med de skruedeler som går gjennom spalten 35, på den måten at disse skruedeler 52 strekker seg gjennom avstands midlene 52a. Herunder kan formen til disse avstandsmidler avhengig av de ytterligere formål som de skal fylle, f. eks. for å danne akustiske knutepunkter eller knutelinjer på skallf laten (de ytre og/eller også de indre skall såvel som støtteelementene 10, 16) være tilsvarende optimalt utformet. Materialet i disse avstandsmidler kan samtidig være varmeisolerende pg ved tilsvarende utforming, f. eks. i form av en stump kjegle, hvis stumpe ende er vendt utad, redusere varmebroene tilsvarende.

Istedet for å føre evakueringsrøret gjennom kanten 3c til spaltene 14 og 15, kan dette skje på den måte, at evakueringsrøret blir ført tvers gjennom det indre byggelelement gjennom utsparinger i støtte- og isoleringselementene, idet det minst i området til de celler som skal evakueres og deres forskyv-ning finnes en tilsvarende lang sliss (ikke vist). Gjennom denne slissen blir utsugingen av luft alltid-mulig i enhver stilling av de forskyvbare støtte- og isoleringselementer i det indre av veggelementet. Dette rør blir ført gj ennom skallene 1 eller 2, den tilhørende spalte 35 og det indre skall 19 og på alle sider tettet gasstett. Det bærer utad en ventil og er tilkoblet en vakuumpumpe.

(Sammenlign rør 32).

Det bevegelige mellomstykke 20a kan utelates. Skruene kan av isolerings-grunner være av plast.

Fig. 2 viser et annet utførelseseksempel for et byggeelement som består av skall 101, 102 og 103, 102 og 105. Skallene er flerdoble forbandtskall, som kan bestå av f. eks. plater, plastsjikt, plastklebefilmer, plastfolier, massive plastplater, reflekterende folier eller også byggematerialer av uorganisk karakter, f. eks. cementplate og betongplater. Valget av materialer blir bestemt av byggeelementets bruksformål.

I det foreliggende utførelseseksempel i fig. 2 består det venstre ytterskall

av en fortrinnsvis armert betongplate 101a som er forenet i forbandt ved hjelp av et elastisk plastsjikt 101b, f. eks. ved hjelp av et elastisk klebesjikt, med

et plateskall 101c, hvis kantdeler er U-formet awinklet. Mot det indre av byggeelementet kan disse forbandtdeler være forsynt med ytterligere lag. Således kan det f. eks. etter metallplaten 101c følge en gummiplate 101d og på denne en ytterligere metallplate 101e. Denne kombinasjon av ytterskallet 101 har den fordel, at det ved hjelp av betongplaten 101a får en beskyttelse for byggeelementet utad mot beskadigelse. De elastiske mellomsjikt 101b og 101d kan oppta spenninger som opptrer ved en evakuering av byggeelementet, uten at forbandtet derved blir utsatt. Det elastiske plastsjikt 101b kan f. eks. være dannet av en klebemiddelfilm med sterke adhesive bindekrefter mot metalloverflaten og mot betongflaten, samtidig med at den klebende plast har tilsvarende store indre kohesive sjiktkrefter. Gummisjiktet 101d mellom metallsjiktene 101c og 101e skal likeledes oppta spenninger elastisk, hvilket imidlertid skjer innenfor rammene av gummiens egenart.

Platen 101e danner innerveggen til et hulrom 121 som mot den andre siden er begrenset av et flersjiktsskall 102 og gjort gasstett til alle sider med en omløpende pakning 122. På hulrommets innside til metallplaten 101e er det sveiset en skrue 123 med sin mutter 123a, som er ført tvers gjennom byggeelementet og de deler som befinner seg i dette. Dens skruehode 123b er anbragt på det motstående ytterskall 105, slik at dette bevegbare skall kan presses mot de støtte- og isoleringselementer som er anordnet i stor-hulrommet.

I hulrommet 121 er det anordnet luftslanger 124 som f. eks. er begrenset av tversløpende isoleringsstrimler 125 hvor igjennom skruene 123 er ført gasstett. Over en slik tverrpakning 125 er det anordnet en ytterligere slange 124 opptil den neste tverrpakning 125 hhv. skruerekke 123 osv. etter hverandre. Herunder kan luftslangene 124 være forbundet lufttett med hverandre ved hjelp av rørforbindelser som er ført gjennom isoleringsstrimlene 125.

De kombinerte skall 102 er forsynt med tverrperforeringer 127 som forbinder hulrommet 121 hhv. luften som befinner seg i dette med det ytterligere hulrom 129 som befinner seg på skallet 102. I dette hulrom 129 er det anordnet en celleplate (128) "Wabenplatte") med celler som er åpne mot siden og mot platene 102 og likeledes mot den etterfølgende støtteplaten 99, med cellesteg hhv. cellevegger som står vinkelrett på disse. Også den etterfølgende støtte-plate 99 er forsynt med perforeringer 127. Det følger da en ytterligere celleplate 128 og etter denne et forbandtskall 103 som fortrinnsvis består av en rekke sjikt som kombineres med hverandre etter formålene, f. eks. spennbare, tynne, elastisk hårde plater med mellomliggende elastiske plast-forbandsjikt, f. eks. også støydempende sjikt (f. eks. sampolymerisat-filmer), i ensartet eller forskjellig flerfoldig følge med like eller andre egnede sjikt, særlig egnet for dannelse og opprettholdelse av en spenningstilstand i ubegrenset tid.

I fig. 2 følger på symmetrisk måte etter dette sentrale skall 103 en celleplate 128, et støtteelement 99 med perforeringer 127 og et skall 102 (f. eks. identisk med det nevnte skall 102)., og deretter igjen et hulrom 121 med luftslanger 124 av gasstett, utvidbart materiale, særlig av gummi eller også av egnet plastfolie, som er innbyrdes forbundet ved hjelp av rør, slik det er beskrevet foran. Det påfølgende skall 105 kan - dersom det følger et indre rom i en bygning - være utformet etter dette formål og de fordringer som derved oppstår, f. eks. med hensyn til brannbeskyttelse, innvendig gipspuss osv. Særlig kan det for dette formål benyttes brannsikre materialer, så som f. eks. asbestplater, glassfibermatter og steinullinnlegg, i et mellomrom som følger i retning mot gipsveggen og som tjener til brannbeskyttelse. For å forenkle tegningen viser fig. 2 som rombegrensning bare en gipsvegg 116 som kan være anbragt med eller uten mellomrom etter behov.

Også her foreligger oppgaven å opprette et vakuum idet minste i cellehul-rommene. For dette formål er det i de enkelte hulrom 121 anordnet lufttette rør munninger 13 CD som over ventiler (ikke vist) er forbundet med en vakuumpumpe. Hulrommene kan også være forbundet med hverandre ved hjelp av slisser i avstands strimmelen 125.

Også luftslangene 124 kan evakueres ved hjelp av evakueringsrør 132 som munner lufttett i dem. Det er tilstrekkelig å evakuere en av disse luftslanger, fordi samtlige luftslanger, som er anordnet over hverandre i hulrommet 121, kan evakueres sammen ved hjelp av de nevnte rørforbindelser mellom luftslangene.

Skjer denne evakuering av slangene 124, så strømmer på grunn av atmosfære-trykket som hersker i cellene til celleplatene ("Wabenplatter") plater med kammer eller lignende, luften inn i hulrommet 121.

Derved blir munningene 130 til de evakueringsrør 131 som er beregnet for evakuering av hulrommene frilagt (fig. 2, høyre gjengivelse av den sammen-pressete luftslange 124), slik at all luften fra celleplatene, som følger frem til det sentrale spennskall 103, nå kan evakueres fullstendig gjennom disse rørmunninger og gjennom tverrperforeringene 127. Perforeringene 127,

f. eks. i form av utstansinger, er anordnet i et slikt antall og med en slik plassering, at hver enkelt celle har en åpning i tverretning, enten til en tilstøtende celleplate eller direkte til hulrommet 121.

Innsiden av hulrommet til skallet 102 er forsynt med et klebesjikt 133.

Også yttersiden av luftslangene 124, som ligger overfor dette, kan være forsynt med et slikt klebemiddelsjikt. Etter fullføring av evakueringen av celle-rommene blir luft eller en gass (f. eks. nitrogen) ført inn i luftslangene 124 med atmosfærisk trykk eller med overtrykk, gjennom evakueringsrørerie 132 som munner ut i luftslangene. Herved presses yttersidene til luftslangene, som ligger overfor det perforerte skall 102, mot dette og de kleber seg gasstett sammen. Dermed er det i forbindelse med de øvrige pakningsmidler det vakuum som er opprettet i cellene sikret i ubegrenset tid. Som vist i figuren står celleplatene på begge sider av støtteelementet 99 i forbindelse gjennom tverrperføreringene 127. Det er ikke nødvendig å lukke disse tverr-forbindelser. I tilfelle av en beskadigelse blir stadig bare to slike sammen-støtende cellehulrom berørt av denne forbindelse, da det ikke består en loddrett forbindelse mellom cellene innbyrdes.

Luftslangene kan innad eller utad være fast forbundet med fleksible eller faste plater med den del som skal tjene klebetilslutningen til tverrperføre-ringene 127, idet disse plater gjennomfører klebingen av tverrperførering-ene ved innslippingen av overtrykket.

Som en følge av overtrykket i hulrommene 121 på den ene siden og som en følge av vakuumet i de hulrom som følger etter skallet 102 og som er forsynt med celler, blir skallene 103 bøyd konkavt inn i retning mot hverandre. Den stilling som oppstår ved denne konkave bøyning i forhold til de U-formete kantawinklinger forårsaker en spenning som forsøker å spre disse awinklinger utad. De hindres i dette av skallet 103, hvormed de likeledes er fast forbundet ved hjelp av skruer 111 som er ført gjennom awinklingene. Skallet 103 blir ved hjelp av disse satt i strekkspenning på alle sider. For å kunne overføre den spennkraft som oppstår på grunn av den konkave nedbøyning mest mulig fullstendig på kantavvinklingene 102a, b, c, er det anordnet hjørnef or sterkere, f. eks. trekanter 137.

Jo sterkere et slikt byggeelement er belastet, særlig på sitt konkave bøyde skall 102, desto sterkere blir det sentrale skall 103 spent på grunn av strekket i skallkantene 102a, b, c. Denne spenningstilstand er samtidig av stor betydning for lydisoleringen, i den utstrekning det kan overføres lydsvingninger gjennom celleplatene på fjærende måte til skallet 103. På grunn av den selek-tive resonans til spenningen og dannelsen av akustiske knutelinjer gjennom cellestegene, henholdsvis kammerveggene, har disse egenskapene til lydhårde vegger. Deres egenfrekvens kan ligge utenfor området for menneskelig iakt-takelse.

Sikringen av den konkave nedbøyning skjer likeledes ved hjelp av de nevnte spennskruer 123 og isolerstrimlene 125 som er forbundet med mutteren 123a og som bestemmer avstanden. I tillegg forutsetter oppfinnelsen, at spenningen av skallet 103 og forbundet dermed en øket konkav bøyning av skallene 102 skjer ved hjelp av ekstra spennmidler. For dette formål benyttes det ifølge oppfinnelsen følgende: På alle sider av skallet 103 er det på begge sider av dets flate påsveiset skruehylser 140 med innvendige gjenger, hvori det kan innskrues skruer 141 som presses mot en bøyefast, stiv plate 142 ved tiltrekking. Denne plate har utsparinger hvorigjennom skallet 103 kan rage med de deler som blir igjen etter utstansinger. Til disse gjennomragende delstykker av platen 103 er de nevnte skruehylser 140 festet. De trykkfaste plater 142 er anordnet bevegelige på skallet 103. De er forbundet med U-formete kantavvinklinger 102a, b, c på skallet 102 ved hjelp av mellomsveiste forbindelsesdeler 143.

I skallenes 102 planretning er det anordnet massive, bøyefaste trykklister 144. Ved spenningen av skruene 141 blir platene 142 presset i retning mot hverandre ved de innbyrdes overfor hverandre liggende ender av byggeelementet og herved blir de vektarmformete kantavvinklinger 102a, b, c, som sammen med delene 102c er anordnet på listene 144 som toarmete vekt-stenger, bragt til å sette kantawinklingene 102a i en spenning ved bøyning utad. Herved blir kraften i retning av den konkave bøyning av skallene 102 ytterligere øket. Disse skallene utøver på sin side et tilsvarende høyere trykk på cellene 128 hhv. cellestegene, hvormed platene 99 og 103 blir støttet fra begge sider. Derved blir de støttet ytterligere for økning i bøye-styrken. Dessuten blir spenningen i skallet 103 øket ved tiltrekkingen av skruene 141 og også på denne måte blir en knekking motvirket. Byggeelementets spenningstilstand kan således på den viste måte, avhengig av krav og byggeelementets bruksformål, ikke bare økes vesentlig og på forutbestemt måte, ved hjelp av differenstrykket mellom undertrykket i hulrommet hhv. cellene og overtrykket i luftslangene og ikke bare ved hjelp av spennskruene 123, men også i tillegg ved hjelp av de nevnte trykkinnvirkninger på de U-formet avvinklete kantdeler 102a, b, c av skallet 102 og på trykklistene 144.

Også det loddrette trykk, som blir utøvet på trykklisten 144, øker den alle-rede bestående konkave bøyning hhv. motspenningen mot den horisontale lastkomponent som består i denne retning. Samtidig blir - som nevnt - spenningstilstanden i skallet 103, som likeledes er av akustisk betydning, øket.

Spenningen i skallet 103, såvel som kantdelene 102a, b, c til skallene 102, kan opprettes på alle sider. Støtteplatene 99, med høy bæreevne, blir likeledes også støttet på to sider på denne måten. Disse er innelukket gasstett til alle sider mellom trykkfaste, isolerende kantlister 150.

For varmeisolering kan det i alle frie rom henholdsvis celler og kammer, være anordnet høyreflekterende folier eller plater 77. Likeledes kan det, avhengig av anvendelsesformål være anordnet til cellene, kamrene o. 1. mellomplater som fortrinnsvis er komprimerbare.

Delene 102b til de U-formete kantavvinklinger 102a, b, c til skallene 102 ,

er fast forbundet med hverandre ved hjelp av skruene 111 og de mellomliggende pakninger 110.

Alle skruene 123 og andre deler som eventuelt skal benyttes, er fortrinnsvis lukket gasstett mot hulrommene som de går gjennom, ved hjelp av pakninger 151, fortrinnsvis av materialer med forskjellig elastisitet, som kan kombineres med hverandre.

Skallet 105 er anordnet adskilt fra skallet 102 mellom endeplater 152 gasstett med pakninger 153, som samtidig kan være avstandsholdere, og blir ved hjelp av skruene 123 såvel som i tillegg ved hjelp av ytterligere skruer (ikke vist) se til sammenligning mutteren 123a), som er sveiset til de loddrette kantdeler av skallene 102 ved boltesveising.

Også over awinklingene 102a og likeledes, dersom det benyttes ikke-awinklete, plane plater, rvære anordnet isolerende pakninger 150. Disse pakninger x kan i tillegg være eller på kombinert måte ha trykkfaste avstands-strimler, hvormed avstanden mellom kantdeler av skallene 102, som ligger overfor hverandre, begrenses til et forutbestemt minimum. Derimot er de pakninger 110 som er anordnet mellom kantdelene 102b fortrinnsvis meget elastisk, f. eks. elastomer. Ved hjelp av skruene 123 kan det oppnås en konkav innbøyning, uten at minsteavstanden, som tilsvarer de trykkfaste avstandsmidler 150, endrer seg. Disse trykkfaste pakningslister 150 presses gasstett mot skallene 103 fra begge sider.

Gjennom disse pakninger 150 kan det likeledes være ført skruer (f. eks. 123). For dette formål holdes dimensjonene til pakningene 150 tilsvarende stor.

Pakningene 150 strekker seg rundt alle sider og opptar støtteelementene 99 bærende og fortrinnsvis gasstett på alle sider.

Pakningene 150 kan, særlig i sine kantdeler, hvormed de støter mot skallene, være kombinert med et elastisk materiale 151a, uten at deres funksjon som avstandsmiddel for å begrense en bestemt avstand mellom skallene 102, går tapt. Også pakningene 153 og 125, som fortrinnsvis er kombinerte, har til oppgave å virke avstandsbegrensende. Ved hjelp av avstandsholderne 150 kan celleplatene 128 avlastes for trykket fra skallene og dannelsen av lydbroer dermed unngås. Særlig kan det i forbindelse med skruene 123 være anordnet slike avstandsmidler. For dette formål har støtteelementene 99 og 103 tilsvarende perforeringer, hvorigjennom skruene blir ført lufttett mellom skallene, fortrinnsvis sammen med avstandsmidlene. De herved dannete større mellomrom, som ikke eller bare i liten grad blir støttet av celleplatene 128, bøyer seg i tillegg til totalinnbøyningen av skallene 102 i delområdene konkavt mot hverandre og får herved en øket lydisolerende spenning, uten at det danner seg lydbroer i hulrommet.

Plateskalldelen 101c som er forenet i forbandt med ytterskallet 101, kan likeledes være awinklet, f. eks. Z-formet og være festet over en ytterligere pakning 110 med den felles skrue 111 som samtidig opptar forbandtskallet 103.

De hulrom under skallavvinklingene 102a som kreves for å anordne de beskrevne spennskruer 111 og 141, kan isoleres for seg, f. eks. ved oppskumming med plast.

Det neste byggeelement som følger oppad eller nedad eller til siden, kan

slutte seg umiddelbart til fasadeplaten 101a. Denne fasadeplate, for eksempel av betong, kan være pusset eller kledd på vanlig måte.

Slike betongvegger kan klebes på de avvinklete plateskall med epoxyharpiks-klebemidler som tåler strekk-skjærkrefter på 200 kp (varm-klebemidler 400 kp), uten at det foreligger risiko for en senere løsning. Det kan imidlertid i tillegg være påsveiset for eksempel bolter eller vinkelstrimler eller lignende på plateflatene, som griper inn i tilsvarende utsparinger i betongplaten og dermed danner en bærende understøttelse i tillegg til klebekraften.

Anvendelsen av slike plastklebemidler er - som beskrevet tidligere - fordelaktig ved alle flate deler som skal forenes til en forbandtenhet. Imidlertid kan også celleveggene (f. eks. stegene i disse), og kammerveggene være forbundet skjær- hhv. forskyvningssikkert med de overliggende dekkplater (f. eks. som ved laminering).

Et veggelement som er fremstilt på denne måten kan hverken utenfra på den pussete fasade, eller innenfra rommene, med en gipspussing eller en gips-

vegg, ikke skjelnes fra de vanlige byggemåter.

En ytterligere variant i utformingen av slike byggeelement oppstår ved an-ordningen av mellomskallet 103 mellom de to skall som begrenser det evakuerte hulrom..På grunn av den felles binding og spenning ved hjelp av de felles kantskruer 111, ér det mulig å begrense den konkave innbøyning av de to skall. Mellomskallet 103 blir ved hjelp av den konkave innbøyning tilsvarende spent inntil dets spenningsgrad kompenserer de innvirkende strekkrefter, dvs. inntil det er opprettet kraftlikevekt mellom den horisontalt innvirkende knekk-komponent og motkraften fra mellomskallet 103 som motvirker denne, er opprettet.

Mellomskallet 103 opptar trykkreftene fra atmosfæren, hvormed de blir spent over skallkant-avvinklingene, og den horisontale komponent av ylasten slik,

at en ytterligere konkav innbøyning på grunn av deres høye motspenning ikke lenger kan skje.

Denne spenningstilstand kan reguleres slik ved hjelp av spennskruene 141, at den konkave innbøyning til de skall som begrenser det evakuerte hulrom, blir redusert til et minimum. Dette betyr at den horisontale komponent ved belast-ningen av byggeelementet kan holdes meget lav slik at bøyestyrken kan sikres selv ved meget høye laster. De c ell ep later og andre midler som er. anordnet i hulrommet kan i dette tilfelle, uten selv å oppta et trykk - dette er av høy og særlig betydning for lydisoleringen ved bortfall av lydbroer - være løst anordnet og samtidig danne en sikkerhet for det tilfelle at det evakuerte hulrom blir lekk på grunn av uvanlige forhold.

Fig. 2a viser en variant til fig. 2. De U-formete awinklinger av de to skall 102 er forkortet, slik at de bare rager frem over de massive, bøyefaste trykklister 144 og ligger an mot disse.

Ved tiltrekkingen av spennskruen 141 blir trykket som denne utøver over den bøyefaste trykkplate 142 overført av mellomliggende, påsveiste, massive lister 143 direkte på de loddrette trykklister 144. Dersom skallene 102 alle-rede av sikkerhetshensyn er konkavt innbøyd, så forsterkes enten denne inn-bøyning eller den indre spenning i konkav retning samtidig som mellomskallet 103 blir satt under øket strekkspenning i alle retninger av spennskruene 141. Det kan dermed oppnås en høy egenfrekvens i mellomskallet 103 for å bevirke en selektiv resonans.

I stedet for det direkte trykk i retning av skallenes 102 plan over de trykkfaste lister 144, kan trykket utøves på kantawinklingene 102b ved bortfallet av U-benet 102 c på den avkortete trykkplate 102. I dette tilfelle kan skallene 102 påføres en spenning utad (konveks). Da skruene 123 imidlertid sikrer skallenes konkave stilling i forhold til hverandre, opptrer det ingen konveks utbøyning. I tillegg kommer, atypå grunn av overtrykket i hulrommene 121 kan være opprettet en tilsvarende motkraft. Dermed er det mulig å regulere stillingen til skallene 102 valgvis slik, at det tross de konkave og/eller konvekse krefter oppnås en nøyaktig loddrett stilling på skallene 102 av kraft-påvirkningen, dersom dette ønskes.

Betydningen av denne mulighet til en stillingsregulering av skallene ligger i, at den horisontale knekk-komponent kan oppheves nesten fullstendig, slik at det bare er nødvendig med lave krefter for å hindre en innknekking eller ut-buling, henholdsvis gjøre skallene tilsvarende bøyesterke.

Avstandsmidlene som er tilordnet skruene 123 kan være utformet på forskjellige måter. De består fortrinnsvis f. eks. av minst en hoveddel, f. eks. med rund eller firkantet form, som i sitt indre opptar skruen 123 og på sine ender har mykere og mer elastisk materiale 156. For at dette mykere materiale ikke skal vike unna til siden ved de høye trykk som blir utøvet av skruene, er det for å oppta dette pakningsmateriale 156 ved skallene 102 anordnet en ring-hhv. rørformet eller firkantformet hylse 157. av hårdt, stivt materiale, som er fast forbundet med skallene 102 og som kan skyves på avstandsmiddelets faste hoveddel 155. Herved blir det på den ene side oppnådd en fullstendig tetning og på den annen side en forutbestembar minsteavstand. I de hulrom 121 som slutter seg til skallene 102 er det anordnet ytterligere, særlig kombinerte avstandsmidler 125. Dermed blir det mulig å trekke til skruene 123 inntil en forutbestemt avstand og å gi skallene den statiske nødvendige spenning uten trykkpåvirkning på celleplatene.

På begge sider av skallene la og 2a (fig. 1) hhv. 101a og 105 (fig. 2) kan det være anordnet ytterligere hulrom og ekstra skall, f. eks. for brannbeskyttelse. Således kan det f. eks. i mot det indre rom i en bygning tilsluttet det skall som befinner seg der være dannet et mellomrom med værelsets innervegg, som er fy lit gasstett med f. eks. nitrogen eller kullsyre og/eller som opptar asbestplater som f. eks. er forsynt med perforeringer (som celler), . idet asbestplatene kan være belagt på en eller begge sider med høyglansende plater som i branntilfelle hindrer varmestrålene i en gjennomtrengning til skallets indre. De plateoverflater som ligger mot hulrommet kan f. eks. være kjølt med vann og dermed kjøle den reflekterende side som vender mot brann på dennes bakside. I dette ytterligere hulrom kan det være anordnet en vannbeholder eller vannrør og hulrommet kan være lukket vanntett mot byggeelementet ved hjelp av plater som er festet til denne/disse.

I tillegg kan det, særlig ved den øverste kant til det hulrom som på denne måten ble avdelt, være anordnet termostatisk styrte utløpsdyser, som ved en bestemt varmegrad i branntilfelle åpner seg og avgir vann også mot f. eks. en porøs innervegg som er anordnet mot loddrette asbestlister.. På grunn av porøsiteten til dette skall trenger vannet mot værelsets veggflate og utøver en kjølende virkning. Dette skal, som danner værelsets vegg, kan også være forsynt med perforeringer eller dyser, som er skjult anordnet og som åpner seg termostatisk i branntilf elle. Vannet kan beskytte værelsesveggen som "vann-gardin" og/eller sprøytes inn i rommet. Det kan for slukking av farlige plast-branner, som utvikler giftige gasser, tilsettes kjemiske stoffer som omvandler de giftige gasser kjemisk. Det kan dessuten være anordnet beholdere med kjemiske stoffer, som i branntilf elle gjennomstrømmes av vannet og herunder bevirker en kjemisk reaksjon som forårsaker utvikling av karbondioksyd. En slik beholder kan f. eks. oppta kalsiumkarbonat og i tillegg saltsyre i f. eks. plastbeholdere som i brannvarmen åpner seg i et bestemt temperaturområde som sammen med kalsiumkarbonat som løses av vannet under dannelse av kalsiumklorid, som blir igjen, utvikler gassformig karbondioksyd i brann-rommet. For dette formål kan, på samme måte som for vannutslippet, tilsvarende perforeringer være skjult plassert i veggene.

Slike slukkeanordninger kan også være anordnet i nedhengte himlinger og på den måten utøve en flatevirkning som kveler brannen i hele rommet.

I mellomrommene mellom kjøleslangene, som overfor byggeelementet danner vanntette beholdere ved hjelp av plater, som er avlukket fra bygningens rom ved hjelp av en porøs vegg, .kan det også være anbragt brannsikker glassfiber og steinull, som opptar vannet mellom fibrene. Vannet fyller seg hurtig i slike vanntette hulrom og kjøler og væter dermed veggene fra baksiden og be-skytter derved byggeelementets indre mot ødeleggelse.

Det skal dessuten bemerkes at det ikke bare er et mellomskall som i eksempel fig. 2, f. eks. skallet 103, som kan forsynes med en forspenning, men at strekkspenninger også kan oppnås på omløpende kanter til slike byggeelement (f. eks. broer, brodekker og de underliggende parallelle bro-underlag) mellom hvilke de loddrette støtteelementer utformet etter de prin-sipper som er beskrevet ovenfor er plassert, foran en høy spenning, f.eks. ved hjelp av spennskruer, hvorved bære- og bøyestyrken blir vesentlig øket.

Byggeelementet kan fremstilles montasjeferdig i en fabrikk som prefabrikert element, slik at det bare kreves plassering og fastgjøring på byggestedet.

Claims (11)

1. Byggeelement, særlig bærende byggeelement, f. eks. forbygg, støtter, broer og transportmidler, bestående av to eller flere skall henholdsvis plater, karakterisert ved at det finnes innretninger for å frembringe spenninger i byggeelementet, hvormed de ytre og eventuelt mellomliggende skall og støtteelementer blir gitt større bøyestyrke.

2. Byggeelement i samsvar med krav 1, karakterisert ved at byggeelementet er forsynt med et ytre skall som omslutter et hulrom lufttett, hvori støtteplatene er anordnet tett overfor hulrommets innvendige flater og overfor hverandre, under dannelse av hulrom.

3. Byggeelement i samsvar med krav 2, karakterisert ved at hulrommene mellom støtteplatene er evakuert.

4. Byggeelement i samsvar med krav 2. eller 3, karakterisert ved at en del av støtteplatene er utformet som celleplater ("Waben-plater").

5. Byggeelement i samsvar med ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det ytre veggskall og/eller støtteplatene er utformet som forbandt-element, fortrinnsvis med laminert oppbygning.

6. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at støtteplatene med tilhørende pakninger danner en indre kjerne som er evakuert ved hjelp av evakueringsinnretninger, hvorved en bøyning og en elastisk forspenning av i det minste en del av støtteplatene frembringes.

7. Byggeelement i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det mellom de ytre støtteplater i kjernen og det ytre skall dannes et mellomrom ved sammenpressingen av støtteplatene ved evakueringen, som kan ut-settes for overtrykk.

8.. Byggelement i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at støtteplatene kan presses mot hverandre og/eller mot en flate på det ytre skall, ved hjelp av spenninnretninger.

9. Byggeelement i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at støtteplatene omslutter en mellomplate, hvis kantdeler er ført tett gjennom et ytre skall som omgir mellomplaten såvel som ytterligere støtte-plater og som er evakuerbart, samt at de utførte kantdeler ved hjelp av en vektarm-anordning er forbundet slik med dette ytre skall, at det ved en bøyning av skallet på grunn av undertrykk og/eller spennelementene, oppstår en forspenning i mellomplaten.

10. Byggeelement i samsvar med krav 9, karakterisert ved at skallet som omgir mellomplaten og de ytterligere støtteplater danner to skalldeler med avvinklinger som er rettet mot hverandre og som på sin side er awinklet ytterligere U-formet utad, at det gjennom awinklingene til skall-delene er ført skruer som virker forspennende mot hverandre, at den U-formete del av awinklingene er i det minste delvis overdekket av trykklister, samt at de frie ender av den U-formete awinkling er forbundet over en plate hvorigjennom kantdelene til mellomplaten er ført, som ved hjelp av spenninnretninger kan forspennes mot denne plate.

11. Byggeelement i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at det skall som omgir mellomplaten er omgitt av et ytterligere skall, at det mellom disse skall er innlagt luftslanger som kan påtrykkes med overtrykk, samt at skallene i den ytre del kan forspennes mot hverandre ved hjelp av spenninnretninger.