NO158797B - Fremgangsmaate for behandling av halidholdige avloepsvaesker. - Google Patents

Description

Varmeisolert beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår varmeisolerte beholdere som er egnet for lagring av flytendegjorte gasser, og som er utført med en vegg bestående av et lag varmeisolerende materiale og en féring.

Det oppstår visse problemer i forbindelse

med slike beholdere når flytendegjort gass befinner seg i direkte kontakt med en f6ring bestående av et lag seigt plastmateriale som f. eks. polyethylentereftalat, hvilket lag er fastlimt på et lag varmeisolerende materiale som f. eks. skumpolyuretan med lukkede celler. Grunnen til dette er at slike lag aldri er fullstendig ugjen-nomtrengelig for væsker, som f. eks. flytendegjort methan, ved de lave temperaturer som hersker i slike væsker. Plastlaget blir ved lave temperaturer strukket slik at det oppstår en moleku-lar gjennomtrengning av den kalde væske, f. eks. flytendegjort methan. Denne gjennomtrengning kommer i tillegg til enhver lekkasje som kan fin-

ne sted gjennom huller eller åpninger i anlegget eller som skyldes mekanisk beskadigelse. Væsken som trenger gjennom et slikt lag, blir oppsamlet i det varmeisolerende lag, og når beholderen tømmes og temperaturen stiger, vil den oppsam-lede væske fordampe og utvide seg og derved frembringe beskadigelse av den tynne plastf6r-ing.

Slike problemer unngås hvis de flytendegjorte gasser lagres i en beholder ifølge foreliggende oppfinnelse, som er karakterisert ved at der mellom laget av varmeisolerende materiale, som danner beholderens yttervegg, og den nevnte f6ring er anordnet et mellomliggende flui-dumsgj ennomtrengelig lag, som er forsynt med en ventil for utslipning av gasser fra det mellomliggende lag, som befinner seg i umiddelbar nærhet av den innadvendende overflate av ytterveggen som består av tilnærmet fluidumsugj ennomtrengelig varmeisolerende materiale, samt at den nevnte f6ring på kjent måte fullstendig dekker den innadvendende overflate av det mellomliggende1 lag og at fdringen har en gj ennomtrengelighet for væske på ikke mere enn IO-<3> ganger gassgjennomtrengeligheten for det mellomliggende Jlag, idet det mellomliggende lag og/eller foringen på kjent måte er fleksibelt eller har varmeutvidelseskoeffisienter som ligger tilstrekkelig nær hverandre.

Beholderen ifølge oppfinnelsen er utmerket egnet for lagring av en flytendegjort gass, dvs. •en væske som koker ved atmosfærisk trykk og ved en temperatur under omgivelsenes temperatur. Eksempler på slike flytendegjorte gasser er flytendegjort ethylen, flytendegjort propan, flytendegjort methan ,og flytendegjort naturgass.

Beholderen kan ;være av en hvilken som helst form, men er fortrinnsvis prismatisk selv om en sylindrisk tank kan foretrekkes i noen tilfeller. Ytterveggen er fortrinnsvis omgitt av en ytre omhylning, f. eks. av ^en metallmantel av stål. Da denne ytre omhylning ikke vil komme i berøring med en meget kald væske, er det ikke nødvendig at den fremstilles av et materiale som ikke blir sprøtt ved lave temperaturer. Alternativt kan ytterveggen være omgitt av en åpen konstruksjon som f. eks. et gitterlignende rammeverk eller en omhylning i form av et bur.

Ytterveggen av tilnærmet fluidumsugj ennomtrengelig, varmeisolerende materiale skal ha tilstrekkelig tykkelse, slik at hvis den innvendige overflate befinneri seg ved temperaturen for en flytendegjort gass] skal den utadyendende overflate befinne seg ved en vesentlig høyere temperatur, nemlig ved en temperatur ved hvilken ma-terialet som omgir den utvendige overflate av ytterveggen, ikke blir sprødt.

Egnede materialer for fremstilling av ytterveggen er forskjellige tresorter med tilstrekkelig mekanisk styrke og dimensjonsstabilitet, som f. eks. balsatre eller |quippo. Alternativt kan anvendes skumplast med i "det vesentlige lukkede celler og stivt eller halvstivt som f. eks. skumplast av polyuretan, polystyren, polyethylen, polyvinylklorid eller skumformet epoxyharpiks.

Andre materialer som kan brukes, er sam-mensatte eller laminerte blokker, bestående av en innvendig porøs, isolerende kjerne, som f. eks. en kjerne av balsatre, korkplate, kalsiumsilikat eller kjerner i form av vokskakelignende kon-struksjoner og foret på innsiden og utsiden med finér eller kryssfinér.

Ved fremstilling av ytterveggen kan disse materialer strekke seg sammenhengende over hele veggens areal, men meget ofte vil det være nødvendig eller Ønskelig å fremstille veggen av et flertall blokker eller paneler. Tilstøtende paneler eller materiallengder skal forbindes med hverandre med en fluidumstett tetning eller for-segling som bibeholder sine tettende egenskaper når den innadvendende overflate av veggen ut-settes for de lavé temperaturer som hersker i en flytendegjort gass.

Det mellomliggende lag skal være gj ennomtrengelig for gasser og væsker, dvs. at fluider skal kunne passere i det vesentlige gj ennom hele det mellomliggen1de lag uten å bli innesluttet i lokale lommer. Slike lag kan ha mange forskjellige former, men som forklart nedenfor, vil den spesielle valgte form ofte begrense typen av materiale som kan brukes. Det mellomliggende lag kan f. eks. være et lag av fleksibelt polyuretanskum eller stivt fenolskum med en åpen, porøs cellestruktur.

En annen form for det mellomliggende lag omfatter perlitt eller andre pulverformede stoffer eller f. eks. glassull som holdes på plass mellom- ytterveggen og féringen. Dette kan oppnås ved å montere blokker eller strimler fortrinnsvis av tre med innbyrdes mellomrom på ytterveggen og montere f6ringen på disse blokker eller strimler. Det mellomliggende rom blir deretter fylt med glassull eller pulver, hvilket pulver eller glassullen fortrinnsvis stabiliseres med en harpiks eller plast som f. eks. en epoxyharpiks.

Andre former for det mellomliggende lag er en ekspandert plate av metall eller plast som ik-ke blir sprø ved temperaturene i den flytendegjorte gass. Hvis den ekspanderte plate består av metall, foretrekkes aluminium da aluminium er billigere enn f. eks. rustfritt stål. Egnede plast-materialer som den ekspanderte plate kan bestå av, omfatter polyethylen eller polypropylen eller copolymerer av ethylen eller propylen med fluor eller klor som f. eks. polytetrafluoroethylen. I stedet for ekspanderte plater kan andre kon-struksjonselementer anvendes som tillater tilstrekkelig gjennomstrømning av gasser og som oppviser en tilstrekkelig sammenhengende, innvendig overflate til understøttelse av en féring. Et eksempel på et slikt annet mellomliggende lag er skumaluminiium.

Foringen kan være meget tynn under forut-setning av at dens gj ennomtrengelighet for væsker ikke er mere enn 10—<3> ganger gassgjennomtrengeligheten for det mellomliggende lag, og forutsatt at det mellomliggende lag er slik at det er i stand til å danne underlag for en meget tynn f6ring. Ofte kan f. eks. f6ringer med en tykkelse fra 0.3 til 3 mm anvendes. F6ringen må selvføl-gelig bestå av et materiale som ikke blir sprødt eller svekkes ved de lave temperaturer som hersker i den flytendegjorte gass.

Hvis det mellomliggende lag har forholdsvis store områder som ikke er stive nok til å under-støtte foringen, som tilfelle f. eks. kan være ved ekspanderte plater eller løse isolasjonsmaterialer som glassull eller pulverformede stoffer, må foringen være mer eller mindre selvbærende og kan f. eks. bestå av en tynn metallplate, f. eks. en plate av aluminium eller rustfritt stål, med en tykkelse f. eks. på 0.5 og 5 mm. Alternativt kan det i slike tilfelle anvendes plater av plast f. eks. av glassfiberarmert epoxy- eller polyuretanplast. Slike selvbærende plater kan om ønskes anvendes også i de tilfeller hvor det mellomliggende lag er fast og har en tilnærmet sammenhengende, innvendig overflate.

Når det mellomliggende lag er fast og har en tilnærmet sammenhengende, innvendig overflate uten store avbrytelser i overflaten, som f. eks. tilfellet er med porøst, fleksibelt polyuretanskum eller skumaluminium med åpne celler, kan foringen utføres i form av en metallfilm som på-sprøytes på det mellomliggende lag, idet metal-let f. eks. kan være aluminium eller kobber. Alternativt kan der i slike<*> tilfeller som f6rlng brukes plastfilmer, f. eks. polymerfilmer, som en meget tynn polyethylenfilm, polyethylenterefta-latfilm eller glassfiberarmert epoxyfilm. Slike filmer kan anbringes på det mellomliggende lag ved påsprøytning eller påstrykning og deretter valsing til der er oppnådd en fast forbindelse. Når det mellomliggende lag er skumaluminium, kan huden i skumaluminiumet selv danne foringen. Blokkene av skumaluminium kan sam-mensveises uten å ødelegge deres gassgjennom-trengelighet.

Uansett hvilket materiale det brukes som f6ring, må det ikke ha en væskegj ennomtrengelighet på mer enn 10—<3> og fortrinnsvis ikke mer enn 10-<4> ganger gassgjennomtrengeligheten for det mellomliggende lag. For store tanker vil dette forhold ofte være av en størrelsesorden på 10"12 eller endog mindre. Det vil selvfølgelig i og for seg være fordelaktig å anvende en fullstendig væskeugj ennomtrengelig f6ring hvis dette er mulig, og ikke i unødig grad øker tankens frem-stilMngsomkostninger. I praksis er det ofte van-skelig eller umulig å fremstille en slik féring som ikke vil bli unødig kostbar.

I praksis vil foringen som regel være tilstrekkelig tynn og ha tilstrekkelig høy varmeledningsevne til at det ikke vil opptre noen nevneverdig temperaturgradient tvers gjennom tykkelsen av f6ringen. Dette er fordelaktig fordi det vil være ensbetydende med at når beholderen eller tanken tømmes for den kalde væske, vil varmen raskt trenge gjennom foringen, og eventuelle lommer av kald væske som er oppsamlet i det mellomliggende lag, vil raskt fordampe og passere fra laget gjennom ventilen.

For at det ikke skal inntreffe noen nevneverdig relativ forskyvning mellom f6ringen og det mellomliggende lag når beholderen kjøles ned fra omgivelsenes temperatur til den lave temperatur av den flytendegjorte gass eller annen kald væske, er det nødvendig at det forelig-ger en viss nærmere angitt sammenheng mellom visse fysikalske egenskaper av f6ringen og det mellomliggende lag. Således kan varmeutvidel-seskoeffisientene for f6ringen og det mellomliggende lag være tilstrekkelig nær hverandre, slik at foringen og det mellomliggende lag beg-ge utvider seg og trekker seg sammen i tilnærmet samme grad over det .temperaturområde som kommer i betraktning. Eksempler på kombina-sjoner av mellomliggende lag som tilfredsstiller disse betingelser, er en aluminiumf6rinig og skumaluminium eller ekspanderte plater av aluminium som mellomliggende lag; en f6ring av rustfritt stål og et mellomliggende lag av ekspanderte plater av rustfritt stål; og en f6ring av glassfiberarmert epoxyplast og epoxystabilisert perlitt som mellomliggende lag.

Alternativt kari enten féringen eller det mellomliggende lag være tilstrekkelig fleksibelt, slik at det ikke vil oppstå noen nevneverdig relativ forskyvning mellom foringen og dét mellomliggende lag ved de temperaturendringer som opptrer under beholderens bruk. Hvis det ønskes, kan både f6ringen og det mellomliggende lag ha den nødvendige fleksibilitet. Eksempler på f6rin-ger og mellomliggende lag som har den nødven-dige fleksibilitet, er mellomliggende lag av flek-sibel polyuretan eller polyvinylklorid med en åpen, sprø cellestruktur og féringer omfattende et flertall traug eller skåler av aluminium eller rustfritt stål anordnet forsatt i forhold til hverandre og sammensveiset langs sine kanter, f. eks. slik som beskrevet i belgisk patent 635 410, eller f6ringer med endeløse korrugeringer eller korrugeringer som skjærer hverandre.

Ventilen for unnslipning av gasser fra det mellomliggende lag skal fortrinnsvis være i stand til å tillate 'gasser å unnvike raskt fra det mellomliggende lag, slik at det hindres oppsamling av gasser i noen del av laget, hvilket kan føre til ødeleggelse av den isolerende struktur, særlig når tanken tømmes. Når beholderne er store, skal derfor gassgjennomtrengeligheten i det øvre parti av det mellomliggende lag være stor nok til å kunne la gass fra eventuelle væskelommer fordampe og unnslippe allerede i dette område og likeledes til å tillate gasser som er oppsamlet 1 de nedre områder av det mellomliggende lag, å passere gjennom. I mange tilfeller er det derfor fordelaktig å innlagre rør i det øvre parti av det mellomliggende lag for derved å øke gassgjennomtrengeligheten 1 dette område. Slike rør kan alternativt innlagres 1 ytterveggen nær det mellomliggende lag, slik at rørmunningene kommuniserer med det mellomliggende lag, mens ut-løpsmunningene står i forbindelse med ventilen. Alternativt kan det mellomliggende lag, hvis ønskes, forsynes med flere ventiler, hver ventil for et visst parti av det mellomliggende lag.

Hvis beholderen f. eks. er en prismatisk beholder, anordnet i det indre skrog av et skip ut-ført med dobbeltskrog, hvilken beholder har en varmeisolert dom som strekker seg gjennom skipsdekket, kan det innføres rør i det mellomliggende lag ved toppen av beholderen som strekker seg opp fra den øvre kant av det mellomliggende lag langs sidene av beholderen til den nedre del av den varmeisolerte dom. På denne må-te vil gass som har samlet seg opp i det mellomliggende lag, på siden av beholderen, kunne føres bort uten hindringer til ventilen som befinner seg ved toppen av den varmeisolerte dom. Alternativt kan, om det ønskes, og spesielt i dette tilfelle, rør innføres i ytterveggen som består av tilnærmet fluidumsugj ennomtrengelig, varmeisolerende materiale, hvilke rør har innløpsåp-ninger ved toppen av det mellomliggende lag ved siden av beholderen og utløp ved overkanten av den isolerende yttervegg.

På tegningen viser

fig. 1 et skjematisk, vertikalt tverrsnitt gjennom aksen for en varmeisolert beholder anordnet i det indre skrog av et skip med dobbelte skrog,

fig. 2 viser et tilsvarende horisontalsnitt etter linjen A—A på fig. 1,

fig. 3 viser på tilsvarende måte et ventikal-snltt etter linj en C—C på fig. 4 gj ennom et skip med dobbelt skrog og forsynt med en isolert beholder i det indre skrog, men av en noe annen

I

utførelse av ventilsystemet enn det som er vist på fig. 1.

Fig. 4 er et horisontalsnitt gjennom skipet etter linjen B—B på fig. |3.

fig. 1 og 2 betegner 1 et skip med et ytre

skrog 2 og et indre skrog 3. Skroget 3 er f6ret med et lag 4 av mastiks eller et tykt og seigt klebemiddel som er glattet utover for å utjevne pla-tene som det indre skrog 3 er fremstilt av. Dette lag 4 tjener også som klebemiddel for fastkleb-ning av blokker av skumiformet polyvinylklorid som danner ytterveggen 5 i den isolerte beholder. Innenfor denne yttervegg 5 befinner det seg et mellomliggende lag 6. Dette består av fleksibelt polyuretanskum med åpne celler. På den innvendige overflate av dette mellomliggende lag 6 er det en f6ring 7 som består av glassfiberarmert epoxyharpiks og er påført på det mellomliggende lag ved påsprøytning og valsing.

I den øvre del av det mellomliggende lag 6

er det innført et flertall rør 8, som øker gassgjennomtrengeligheten i dette lag. Den unnvik-ende gass når overkanten av det mellomliggende lag og passerer ut fra J beholderen gjennom et ventilasjonsrør 9.

I det følgende skal ved angivelse av nærmere data forklares hvorledes eventuell lekkasje av flytende methan i gassform kan føres ut fra det mellomliggende lag.;

Det antas at det mellomliggende lag 6 av polyuretan er forsynt med en f6ring bestående av et 0.2 mm tykt glassfiberarmert epoxyharpiks 7. Denne foring har en jvæskegjennomtrengelig-hetskonstant Kx for methan på omkring 2.2 x 10-° cm3 . cm . cm—<2>. timer -1 atm.—1 Det flek-sible polyuretanskum med åpen cellestruktur er funnet å ha en motstand mot strømning som angitt i den nedenstående tabell for forskjellige strømningshastigheter av methangass.

Gassgj ennomtrengelighetskonstanten Kg er strømningshastighet x (trykk) i cm3, cm . cm—2. timer-1. atm.—'. For polyuretanskum med et trykk bak foringen på ca. 16.0 cm vannsøyle pr. cm er

4.65 x IO8 cm<3> cm.cm—2.timer-1.atm—'. Forholdet mellom væskegjennomtrengelig-heten Kk av f Æringen og gassgjennomtrengeligheten Kg av det mellomliggende lag er således ca. 5 x IO-15.

Hvis vi nå forutsetter en tank med bredde og lengde på 20 meter inneholdende flytende methan med en tetthet på ca. 0.45 g/cm<3> og skal be-regne lekkasjen i løpet av 20 dager, som er den lengste tidsperiode som kommer i betraktning før et skip når sitt bestemmelsessted, vil væske-strømmen gjennom foringen i g/cm av tankens lengde være.

Ved fordampning vil denne mengde svare til 48 x 585 cm<3> = 28 liter gass. Dette vil si at for hver cm. lengde av tanken må det fjernes 28 liter gass. Da det er ønskelig at mottrykket bak forin gen skal holdes lite, f. eks. ikke mer enn 16 cm vannsøyle, vil den maksimale strømning av gass som kan tillates gjennom det mellomliggende lag av polyuretan

Gassen som dannes i løpet av en 20 dagers

reise, ville være i stand til å unnvike fra isola-' 28 sjonssystemet i omkring —— = 15*/2 time, hvil-1.8

ket er mindre enn den tid det tar for å varme opp tanken, dvs. i løpet av ca. 24 timer.

Når det anordnes rør ved toppen av tanken, har dette den virkning at den effektive avstand i

i

som gassen må strømme gjennom, forminskes, og for en tank med lengde og bredde på 20 meter vil det forannevnte tall på 28 liter/cm lengde av tanken for strømning av gass gjennom det gassgj ennomtrengelige lag bli forminsket til kanskje 20 liter/cm lengde av tanken. Dette vil si at gassen vil være i stand til å unnslippe fra isolasjonslaget i omkring 11 timer.

I det foranstående er oppfinnelsen beskrevet i forbindelse med det på tegningens fig. 1 og 2 viste utførelseseksempel. Vi skal nå gå over til en beskrivelse av utførelseseksemplet som er vist på fig. 3 og 4. Ifølge disse figurer betegner 1 et skip med et ytre skrog 2 og et indre skrog 3. Et lag 4 av mastiks eller et tykt klebemiddel er anordnet som en foring over det indre skrog 3, og dette er glattet ut, slik at det dannes en glatt og plan overflate i retning mot ytterveggen 5. Ytterveggen 5 av varmeisolerende materiale kan bestå av skumformet polyvinylklorid. Dette materiale brukes likeledes for varmeisolasjonen 12 for trunken 11. I nærheten av ytterveggen er det mellomliggende lag 6 som består av fenolskum. På den innvendige overflate av det mellomliggende lag 6 påføres en f6ring 7 bestående av en epoxyimpregnert glassmatte som er forsynt med en foring bestående av en meget tynn glassplate. Dette gjøres på den måte at det først påføres et lag harpiks på fenolskummet. På dette harpiks-lag plasseres en glassmatte som deretter fuktes med mer harpiks og valses slik at den blir kom-primert og harpiksen klemt inn i hulrommene i matten. Sluttelig blir en tynn glassplate festet på denne matte ved hjelp av mer harpiks og valsing, slik at det oppnås en jevn og glatt overflate.

I det øvre område av sidene av den ytre vegg 5 er det anordnet et flertall rør 10, slik som det fremgår av tegningene. Disse rør 10 står ved sin ene ende i forbindelse med den øvre del av det mellomliggende lag 6 og ved sin annen ende med ventilasjonsrøret 9 . Oppstrømmende gass som kommer til overkanten av det mellomliggende lag 6, kan derved unnvike gjennom ventilasjons-røret 9.

Som i eksempel 1 vil beholderen ifølge denne utførelse tillate unnslipning av utlekkende, flyten methan, slik som de følgende tall vil illu-strere.

Vi tenker oss i dette tilfelle at det mellomliggende lag 6 er foret med 2 mm tykt epoxyharpiks armert med glassmatter og féret med en 0,2 mm tykk glassplate. Denne f6ring har en væskegjen-nomtrengelighetskonstant K, for methan på omkring 2 x 10-11 cm<3>.cm.cm'<2>.timer-<*> atm—!. Fenolskummet er funnet å ha en motstand mot strømning, slik som det fremgår av den følgende tabell for forskjellige strømningshastigheter av methangass.

Gassgjennomtrengelighetskonstanten for fenolskummet for et trykk bak féringen på omkring 16.0 cm vannsøyle pr. cm er Kg = 76 x 13.6 0.95 x 60 x — = 3.7 x 103cm3.cm.cm-2 16 timer-1 atm.-i. Forholdet mellom væskegjen-nomtrengellgheten K, i f6ringen og gassgjennomtrengeligheten KK i det mellomliggende lag er således omkring 5 x IO-13. Hvis tanken er 20 m bred og 20 m dyp, vil lekkasjen av flytende methan med en tetthet på 0.45 g/cm<3> i løpet av 20 dager være

g/cm lengde av tanken = 3.9 x 10~5 g/cm lengde av tanken.

Ved fordampning av denne mengde flytende methan vil det dannes 3.9 x 10-3 x 585 = 0.023 cm<3> gass. Dette vil si at for hver cm. lengde av tanken må det fjernes 0.023 cm<3> gass.

Med en trykkdifferanse på 16 cm vannsøyle vil den maksimale gasstrømning som kan finne sted gjennom det mellomliggende lag fenolskum, være 0.95 x 60

40 x 102

= 0.0143 cm<:i>/time/cm lengde av tanken.

Gassen som dannes i løpet av en 20 dagers reise vil således være i stand til å unnvike fra isolasjonssystemet i ca.

0 023

———= 1.6 timer.

0.0143

Med rør innlagret i den øvre del av tanken som forklart i eksempel 1, vil tallet 0.023 cm<3 >gass/cm bli redusert f. eks. til 0.018 cmVcm, og gassen vil kunne unnvike fra isolasjonssystemet 1 ca. 1.25 timer.

Claims (5)

1. Varmeisolert beholder med en sammen-satt veggkonstruksjon omfattende et lag varmeisolerende materiale og en føring, karakterisert ved at der mellom laget av varmeisolerende materiale (5), som danner beholderens yttervegg, og den nevnte foring (7) er anordnet et mellomliggende fluidumsgjennomtrengelig lag (8), som er forsynt med en ventil for utslipning

av gasser fra det mellomliggende lag, som befinner seg i umiddelbar nærhet av den innadvendende overflate av ytterveggen (5) som består av tilnærmet fluidumsugjennomtrengelig varmeisolerende materiale, samt at den nevnte foring (7) på kjent måte fullstendig dekker den innadvendende overflate av det mellomliggende lag (6) og at f6ringen (7) har en gj ennomtrengelighet for væske på ikke mere enn IO-<3> ganger gassgj en-nomtrengeligheten for det mellomliggende lag (6), idet det mellomliggende lag (6) og/eller foringen (7) på kjent måte er fleksibelt eller har varmeutvidelseskoeffisienter som ligger tilstrekkelig nær hverandre.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen som f. eks. består av en film som er påsprøytet på det mellomliggende lag, er tilstrekkelig tynn og har tilstrekkelig høy varmeledningsevne til at det praktisk talt ikke vil opptre noen varmegradient tvers gjennom f6ringen.

3. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har en epoxyf iberglassfÆr-ing og epoxystabilisert perlitt som mellomliggende lag.

4. Beholder som angitt i et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det er innført rør i det øvre område av det mellomliggende lag for å øke gassgjennomtrengeligheten i dette område.

5. Beholder som angitt i et hvilket som helst av kravene 1—4, karakterisert ved at det er innført rør i den ytre vegg av det tilnærmet f luidumsgj ennomtrengelige, varmeisolerende materiale, hvilke rør har innløp ved toppen av det mellomliggende lag på siden av beholderen og utløp som kommuniserer med ventilen.