NO742965L - - Google Patents

Description

Momentbegrenser av friksjonstypen.

Oppfinnelsen angår momenthegrensere av friksjonstype, det vil si sammen-stillinger der overføring mellom en dreiende del og en dreiet del ut-

gjøres av elementer som glir mot hverandre og elastiske innretninger slik at det for en bestemt dreiekraft oppstår glidning,mellom de glid-

ende elementer, derav gis koplingens "begrensede effekt og indikasjon på

at grenseverdien er nådd. \^

Slike innretninger finner særlig sin anvendelse som sikkerhetsmekanismer

i maskiner i tilvirkingsutstyr. De finner også som re guleringsanord-

ninger for verktøy (for eksempel ved skruing for å unngå for sterk til-stramming), eller videre som følere i dynamometriske instrumenter.

I de kjente konstruksjoner av den omtalte typen benyttes oftest glidende elementer som presses mot hverandre ved elastiske innretninger som er for- komprimerte eller forspente Og utøver sin kraft transverselt på glide-flatene.

Denne metoden gir forskjellige ulemper. På den ene éidé varierer koplingens begrensningsnivå direkte som funksjon av frikajonskoeffisienten men med svart store toleranser. På den annen side er vanligvis koplingens bégrensningsnivå det sammé for begge rotasjoneretninger, mens det for forskjellige viktige anvendelser er ønskelig at man bar forskjellige verdier for. de to mulige retninger.

Således, dersom det dreier seg om en momentnøkkel for muttere, bolter

eller skruer kan det,vare,ønskelig at den begrensende glidning inntrer for en bestemt verdi ved tiltrekking, men at en for den inverse bevegelse, det vil si avskruing disponerer et betydelig større moment,

for å kunne møte tilfeller med rust.

Problemet opptrer ved drivakeler som brukes for eksempel ved jordbruks-traktorer for & drive forskjellige slags maskiner. Set er nødvendig å begrense momentet til en sikkerhetsverdi i rotaejonsretningen som svarer til maskinens arbeid, men også å begrense momentet til en betydelig lavere verdi i den andre retningen for å unngå at når en stan-ser motoren så blir denne fortsatt trukket med på grunn av den til-koplede maskinens treghetsmoment.

For å imøtekomme disse ønskemål og å bøte på ulemper ved eksisterende momentbegrensere, foreslås en begrenser som i henhold til oppfinnelsen er sammensatt av to legemer som roterer aksielt, det ene i det andre, mellom disse legemer er det plassert forbindelsesinnretninger som i det minste er delvis deformerbare og kan øve friksjon mot en av de nevnte legemer, det ytre og derved følge i det minste en del av omdreiningen, dessuten å motta bevegelse fra det andre legeme, det indre ved en medbringerinnrétning kombinert med elastiske torsjonsinnretninger som er orientert etter hovedaksen og utført eller forhåhdsregulert til å gi de nevnte forbindelsesinnretninger en tangensiell spénnings-tilstand og derved etablere en glidende momentbegrensning hvis verdi avhenger av nevnte moments omdreiningsretning ettersom man øver kraft på nevnte forbindelsesinnretninger enten direkte i opposisjon til de nevnte elastiske innretninger eller omvendt gjennom disse og i samme retning som dem.

Man vil senere få sé at dersom man lar V betegne et bestemt "låst" .& . ■

moment som bare avhenger av konstruksjonens mekaniske karakteristika

bortsett fra friksjon»blir momentbegrensningen for de to rotasjons-retningenes

a) for den ene retningen dersom en lar f betegne friksjonskoeffisienten for de aktuelle flater, og lar tø vere dreievinkelen langs disse

flater, får momentet (som begrenses av glidning) følgende verdi:

Man ser umiddelbart at dersom man velger en relativt høy verdi for fu så blir momentets begrensning e lite forskjellig fra r og følgelig lite influert av variasjoner i friksjonskoeffisienten f.

Som man også får se senere blir det således mulig å velge takket vare hensiktsmessige utførelser en høy verdi for produktet fw.

Man kan oppnå dette ved å innvirke på w, idet en lar forbindelsesinnretningen utføres av spiralbånd som kan rulles flere ganger rundt aksen til den aktuelle begrenser. Men, man kan også innvirke på f ved å benytte friksjonsbelegg av passende type og gi friksjons-flatene ikke bare sylindriske profiler men også bikoniske, multikoniske osv.

at

b) for den andre rotasjonsretningen vises momentet begrenses av glidning til en verdi c' forskjellig fra e, Herav ser man at denne verdi c' er høyere enn c i forholdet

Man innser således lett at takket være oppfinnelsen er de før omtalte forhold oppnådd.

En annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen består av å utføre forbindelsesinnretningen ved minst et fleksibelt spiralformet bånd som blir elastisk trukket med av en av de to legemer og selv kan feste seg ved friksjon til det andre legeme under påvirkning av tangensielle krefter som blir overført til dette, samme hvilken type elastisk innretning som er brukt (til og med pneumatisk, magnetisk ete.) ser likevel en torsjonsfjær ut til å være den beste. Denne ut-førelsen tillater lett verdier på 10-20 radianer eller mer for co.. I samme hensikt kan en utføre de nevnte forbindelsesinnretninger som et rør med spiralformede spalter adskilt med en bestemt vinkel for eksempel slik at det dannes tre bånd av nevnte type»adskilt med 120°.

Når man vélger å bruke en torsjonsfjer til å gi den elastiske spenning, kan denne fordelaktig utføres som en torsjonsstang satt inn mellom endene til de nevnte bånd, idet innretningen blir dreiet av det indre legeme (for eksempel) og momentet blir overført til det ytre legeme (for eksempel) ved friksjon fra de nevnte bånd mot en utBoring i dette ytre legeme»enklest utført i form av et rør.

Oppfinnelsen omfatter bortsett fra disse hovedanordninger visse andre anordninger som fordelaktig kan anvendes samtidig og som vil bli mer eksplisitt omtalt senere, serlig anordninger som kan sikre lett regulering av spenningen i de omtalte torsjonsinnretninger.

Det pekes mer spesielt på visse anvendelsesområder»liksom visse ut-førelser som de nevnte anordninger; og det pekes enda mer spesielt på maskinen i form av nye industrielle produkter der disse anordninger anvendes.

Oppfinnelsen kan godt forstås ved hjelp av den beskrivelse som følger og de vedlagte tegninger, nevnte beskrivelse og tegninger er selv-følgelig av veiledende natur. Figur 1 illustrerer skjematisk et tverrsnitt av prinsippet for oppfinnelsen. Figurene 2 og 3 viser respektivt i akBialsnitt II-II på figur 3 og tverrsnitt III-III i figur 2 en momentbegrenser med torsjonsstang, konformt til én utførelse av oppfinnelsen. Figur k viser i aksialsnitt en momentbegrenser utført etter en annen utførelse av oppfinnelsen. Figurene 5 og 6 illustrerer en variant av utførelsen på figur k og viser respektivt i vertikalprojeksjon et spaltet rør og en torsjonsstang før sammenstilling, alt skal monteres i et ytre rør som på figur U. Figur 7 er et diagram som illustrerer virkemåten til en momentbegrenser konformt til oppfinnelsen. Figur 8 viser i aksialsnitt en annen variant av utførelsen i figur h og illustrerer reguleringen av "koplingens vedheng" ved en mutter som skrues inn på torsjonsstangen*

I henhold til oppfinnelsen og mer spesielt ifølge dennes anvendelser liksom ifølge dennes utførelser og de forskjellige deler som man har lagt vekt på, foreslås å lage en momentbegrenser som heretter beskrevet eller på en analog måte*

I figur 1 har man illustrert prinsippet til oppfinnelsen. I denne figuren bringer navet M med seg medbringerstiften P i det indre av en ytre ring B som skal motta momentet, dette overføres fra de nevnte medbringerstifter P via en rekke sko som glir på ringens sylindriske indre overflate og som trykkes mot denne av en fjær RE som er innsatt mellom skoene S og stiftene P og overfører tangensialkreftene R til de nevnte sko S.

Til å begynne med antas B fast Og navet M påvirket av et moment med verdi ZrV^ t der er en tangensialkraft overført av stiften F og r er dennes angrepsretning, prøver å dreie B i retning F./

Man vet utfra teorien om opprulling av liner på et sylindrisk nav at kraften R som overføres til samlingen av sko holdes i likevekt i den andre enden ved en motgående tangensiell kraft Tg gitt av relasjonen:

Under disse betingelser inntrer glidning når herav utledes: Og, dersom man lar r betegne verdien én verdi som ikke avhenger av annet enn fjærkraften RE og innretningens andre mekaniske karakteristika, men ikke av friksjonskoeffiBienten F, blir momentets grenseverdi for glidning e:

Utfra verdien r som man kan kalle "momentets vedheng" kan man oppnå en momentgrense C så nær r som man Ønsker og som er praktisk talt uavhengig av variasjonen i friksjonskoeffisienten f på betingelse av at produktet fco er tilstrekkelig stort*

Således er det enkelt å øke oi dette produktet ettersom den utførelsen som er vist i figur 1 der w er mindre enn v bare er et eksempel, som én vil få se senere kan man realisere tilfeller der skoene S eller andre elementer i disses sted kan ha en spiralformet opprulling på flere omdreininger.

Det er i tillegg mulig å øke verdien av f ved å benytte friksjonsbelegg på bi- eller multikoniske kontaktflater. Ettersom fco opptrer som eksponent i en nevner nærmer kvotienten l/e seg rasktcO eller i alle fall er liten.

Således i en omdreiningsretning F, som for eksempel kan være for moment-tiltrekking av en mutter vil tiltrekkingsmomentet alltid være begrenset til verdien C som er lite forskjellig fra vedhéngsverdien r og lite følsom for eventuelle variasjoner i friksjonskoeffisienten*

I tillegg er denne innstillingen lett regulerbar ettersom vedhengs-verdien r ér lik 2rR og kan derved lett forandres ved å forandre spenningen R i fjøren RE.

For; den andre omdreiningsretningen (altså den omvendte av F i figur l) er forholdene forskjellige på grunn av at medbringerkraften blir overført av stiften P, ikke lenger gjennom fjærene RE men direkte til skoene S.

Den tangensiélle motkraft Tg blir derved: Tg « Re og glidning inntrer når: 1^ ♦ B » Tg » Refw, som gir som resultat at glidemomentet é' som er større enn c er av formen:

e» o r(e<£<0>- 1)

Forholdet mellom de to momentene c'/c blir e .

Utfra det prinsippet som er vist i figur 1 omfatter oppfinnelsen flere essensielle innretninger hvorav en består av å utføre de elastiske elementer RE som en torsjbnsfjar, i særdeleshet som en torsjonsstang. Denne utførelse er særlig interessant fordi den tillater å plassere torsjonsstangen langs aksen til koplingen eller verktøyet og dessuten tillater den enkel regulering av den elastiske kraften og derved grenseverdien for koplingen*

Antas nok en gang at det dreier seg om et verktøy for til- eller opp-skruing av en mutter, skrue eller lignende, kan man for eksempel fremstille et slikt verktøy som vist på figur 2 og 3*

Man ser på denne figuren at stykket M på figur 1 nå består av et hult rør som er ment å skulle dreies i sin ene ende av stykket B, mén her igjen gjennom en kopling av den typen som er vist i figur 1'. P indi-kerer medbringerstifténe som er utført i ett med røret M og S skoené som består av bikoniske seksjoner og virker sammen med samhørendé

flater i stykket B.

Fjæren består av en torsjonsstang der den ene enden eller hodet TE

av hensyn til kopling er utstyrt med medbringerotifter Q som utøver den elastiske kraft på skoene S, mens den andre enden er festet ved U til den korresponderende ende av røret M*

Festet ved U skjer ved en bestemt torsjon av stangen 2 og det hele fungerer som innretningen i figur 1 idet de to settene med sko blir trykket sammen mellom stiftene P og Q av den elastiske stangen.

Stiftene Q på hodet TE går gjennom dertil egnede spalter J i legemet M.

Ved enden U, kan stangen 2 for eksempel ende i en firkant 5 som går gjennom ringen U som igjen kan være festet med en splint G som går gjennom et av hullene som er boret i røret M. Man kan således lett regulere torsjonen og derved grenseverdien for momentet*

Denne firkanten tjener også som feste for en pipe (ikke vist) passende til dimensjonen på den mutter eller skrue som skal skrus på eller av, mens legemet B er gjennomboret av minst et hull der en ksxnx<g>pixax kan føre inn en stang for akruing.

Man har således fått et verktøy for til- eller avskruing som mottar dreiekraften i 6 og overfører den ved 5»et verktøy som er enkelt og som bare har fordeler, særlig det å gi større kraft for avskruing enn tilakruing.

Oppfinnélsen omfatter ytterligere en vesentlig innretning»idet man kan la forbindelsen mellom dé to hoveddelene utgjøres av et spiralformet bånd istedet for sko, kombinert med elastiske innretninger som også her fordelaktig men ikke nødvendigvis kan utgjøres av en torejons-stang som er orientert etter aksen til det nevnte bånd.

Dette er presentert på figur h hvor:

- skoen S fra figur 1 til 3 er erstattet med et spiralformet bånd 1 - de elastiske innretninger utgjøres av en torsjonsstang 2 til hvis ende det nevnte bånd er forbundet i 3 og h.

Apparatet slik som viBt i figur h kan som det i figur 2 og 3 benyttes som momentbegrenser i et verksted idet hullene 6 spiller den samme rolle.

Torsjonsstangen 2 må være vridd til sin operative posisjon»gitt ved en bestemt vinkel a, der den utøver et; moment Kct pfi båndet l, spm .her representerer "vedhengsmomentét" r, slik som før nevnt og som kan regu-leres etter behag enten ved å forandre vinkelen a eller ved at en for-andrer K»som er rørets stivhetskoeffisient.

Por å få plassert båndet 1 i legemet, røret B» er det tilstrekkelig med en midlertidig forandring avN vinkelen a slik at en får en midlertidig torsjonstiltrekking av det nevnte bånd, det vil si minsker dets ytre diameterBlik at det kan settes inn i legemet B. Deretter kan det igjen utvides for å ta sin normale plass med den ønskede verdi på vinkel a.

Det kan være fordelaktig å legge merke til at legemet eller røret B

kan: være innerst og båndet ytterst, en løsning som kan være gunstig idet den ved visse anvendelser tillater avkjøling via rørets indre enten ved bruk av kjøleribber eller ved gjennomstrømming av kjølevæske.

Ved dé utførelser som er beskrevet har man benyttet et enkelt spiralbånd, men en kan selvsagt bruke flere.

Spesielt har man på figur 5 og 6 vist en utførelse der man har flere spiralbånd som er adskilt fra hverandre med en bestemt vinkel, for eksempel tre bånd adskilt med 120°, dette kan lett oppnås ved å skjære ut spiralformede spalter 81»82»83 * étT$* slik som 7 (figur 5) og som er adskilt med en vinkel to på 12*5radianer.

Dé to endene 9, 10 på røret er ikke oppspaltet og utgjør derved feste-ringer for de elastiske torsjonskrefténeR.

Dersom man for eksempel også her benytter seg av en torsjonsstang, spesielt en indre»2 (figur 6) blir endene 11 og 12 på denne stangen festet til de nevnte ringene 9 og 10 ved hjelp av stifter eller pinner, disse festeéleméntér blir også ført inn i de korresponderende hull 13, lk og på den annen side 15, 16 av de aktuelle elementer.

Dersom man ønsker å kunne regulere.spenningen a, kan dette for eksempel gjøres ved at antallet hull, respektive 13, ih eller 15»16 er forskjellig, i det minste i den ene enden er forskjellig. Derved kau man som på figur 5 og 6 ha sju,hull, 13 for røret og to hull,lU for3tahgen i den ené enden og fem hull, 15 for røret og tre hull, 16 for stangen i den andre enden. Derved kan det realiseres forskjellige sammenstil-linger méd en sukåessiv opptrapping av torsjonsvinkelén a som skjer i svert små trinn på grunn av de to endene gir en fininnstillingseffékt. I dette tilfellet er for eksempel trinnet 1/210 av omdreiningen.

I allé fall i en slik utførelse forlanges ikke at de forskjellige typer spiralformede bånd er elastiske. Det er den tangensielleBpenning R som overføres fra torsjonsstangen 2, som gir trykket mot den utborede flate i legémet B slik som beskrevet i foregående eksempel.

I praksis, slik som i figur U, kan det fleksible element slik som det oppsplittede' rør, 7 monteres på torsjonsstangen»2 og deretter vris til den Ønskede vinkel e, slik at det skjer en radiell deformasjon av sammenstillingen. For å deretter føre sammenstillingen inn i det rør-formede legeme eller det ytre rør B (som i figur k) må man først redu-sere diameteren»dette gjøres ved å tilføre en tilleggsvridning a til stangen 2. Denne operasjon forenkles ved at man i enden av stangen har en firkant 15 og et hull 16, med hvilke en ved påvirkning av egnede verktøy kan oppnå den nevnte vridning, når røret, 7 således er ført inn i legemet B, løser man opp igjen og derved har man fått den endelige sammenstilling, det vil si den ønskede momentbegrenser.

Man skal nå antyde noen alternative løsninger, denne gangen ved å påvirke den aksiale lengde & av den fleksible innretning.

I det tilfelle at man har benyttet en torsjonsstang, som vist i figurene k til 6 kan denne aksiale lengde holdes konstant.

Men i visse tilfeller kan det vare aktuelt å ha én mulighet for å kunne regulere den samme lengde»særlig i den hensikt å regulere kon-stanten kot, det vil Bi "vedhengsmomentet".

Figur 7 viser en trekant som illustrerer et hånd (eventuelt blandt flere) rullet ut i et plan.

Siden AjAg representerer lengden L av det utrulledé bånd. SidenA^Ag representerer den lengden båndet er rullet rundt overflaten på det rør som skal virke sammen med bånden eller lengden rco (for eksempel to fullstendige omkretser). Endelig representerer siden AgA^båndets aksiale lengde a.

Her vil man alltid ha

Det følger at dersom man varierer a kan man påvirke co, det vil si opp-rullihgsyinkelen eller den radielle utvidelse.

Således kan torsjonsstångén, slik som den allerede beskrevne, være en stang med en kvadratisk seksjon der man kan la to ringer med kvadratisk hull gli longitudinelt til disse kan endene av det fleksible bånd festes. En regulering av a tillater således å regulere co, men samtidig0eller en korresponderende regulering av vedhengsmomentet r » ko. En forkorting av a vil særlig ha som effekt å øke co og således også e .

Figur 8 viser en første utførelse av innretninger for å regulere den nevnte aksielle lengde »• 1 denne utførelsen er torsjonsstångén 2 i hele sin lengde av kvadratisk profil, unntatt i sin ene ende 17, derden er gjenget for å kunne motta en reguleringsmutter 18 som trykker på en glidende ring 19.

Det eller de elastiske, spiralformede legemer, slik som 1 er festet i sin ende (ikke vist) til ringer slik som 19 og 20, idet ringen 20 er festet i med stangen 2 med en stift 21.

Reguleringen av "vedhengsmomentet" skjer som følger.

Man antar at idet båndet 1 ikke var spent opprinnelig, kan sammenstillingen av båndet 1 og stangen 2 innføres i røret B. Ringen vist i 22, som er en stoppéring antas fjernet.

Man sammenkopler nå proi s o r å s k ringen 19 og røret B, for eksempel ved føre sammen hullene 23 i nevnte ring og de korresponderende hull 2k i røret B og stifte sammen sammenstillingen*

Hår dette er gjort fester mån en rørnøkkei til den kvadratiske ende 25 av røret 2 og utøver det ønskede torsjonsmoment mellom røret B og

stangen 2»dette medfører én samment rekk ing av det spiralformede bånd 1.

Hå gjenstår det hare å påvirke avstanden a ved å trekke tii mutteren 18 så langt at reduksjonen av avstanden a akkurat medfører at båndet 1

kommer i kontakt med den indre overflate av røret B. Da blir torsjone-moméntet tilført båndet 1, det vil si vedhengsmomentet er oppnådd og man kan frigjøre sammenstillingen; Det gjenstår nå^bare å fjerne de før omtalte stifter og å sétte på plass igjen aksialt sammenstillingen

av 1 og 2 idet stopperingen 22 er satt på plass igjen.

Figur 9 viser en annen utførelse der reguieringsmutteren 18 er skrudd inn i røret B og derved tillater å regulere den aksiale lengde av spiralen 1 (lengden "a" i figur 5) gjennom lignende operasjoner som de nettopp beskrevet for utførelsen vist i figur 8.

Selvsagt må mutteren når den er tiltrukket i ønsket stilling sperres med en passende innretning (ikke vist).

Utførelsen i figur 9 er enklere enn den i figur 8, idet stangen 2 er en enkel firkantprofil fra ende til ende uten gjenging. Imidlertid kan friksjonen ved de aksiele endeflater slik som 16 og 27 føre til redu-sert nøyaktighet i glidemomentet, unntatt ved særlige foranstaltninger slik som trykkiager med kuler eller ruller.

Disse foranstaltninger medfører en mer kostbar utførelse, mén kan i visse tilfeller vise seg nødvendig.

En annen variant som er overveiet består av å la et elastisk element med friksjon mot en sylindrisk indre stang, idet torsjonen er oppnådd ved éh ytre spiralfjær, med anordninger avledet av de foregående for å regulere den aksiale utstrekning, det vil si den aksialé opprullingslengde a.

Det bør légges merke til at det på en generell måte uavhengig av hvor-dan den elastiske spenning E er oppnådd kan det lages anordninger for regulering av den aksiale lengde av det spiralformede legeme opprulling. Som følge av dette kan det for enhver utførelse lages momentbegrensere hvis virkemåte avviker såpass fra det foregående at det nar liten hensikt å gå videre med dette. Disse begrensere har flere fordeler fremfor allerede eksisterende, særlig: at de gir muligheter for et begrenset momént iallfall i den ene

retning som er lite påvirket av friksjonakoeffisienten,

at de gir muligheter for forskjellige grenseverdier for dreie-, momentet i de to rotasjonsretninger,

at de gir muligheter for enkel regulering av grenseverdien for

momentet,

- at de er enkle å fremstille*

Det sier seg selv bg går dessuten frem av det foregående at oppfinnelsen på ingen måte begrenser seg til de anvendelser som har blitt spesielt beskrevet, tvertimot omfatter den alle slags varianter*

Claims (1)

1. Rotasjonskopling av type momentbegrenser» bestående av to aksialt roterende legemer, det ene i det andre, med forbindelseseleme nter som er plassert mellom de nevnte legemers respektive overflater og under påvirkning av taugélsielt virkende fjerer, karakterisert av at forbindelsen tnéllom de to legemer skjer ved hjelp av innretninger som i det minsté er delvis deformérbare og derved utøver friksjon mot det ene av de nevnte legemer og mottar bevegelsen fra det andre legeme ved en medbringerinnretning kombinert med elastiske elementer av torsjonsfjærtype.

2. Kopling ifølge patentkrav 1, karakterisert av at de • elastiske elementer utgjøres av minst en torsjonsstang montert aksielt i koplingen (figur 2 til 9)*;3. Kopling ifølge patentkrav 1, karakterisert av at torbindelseselementene som mottar påvirkning fra torsjonselementene utgjøres av sko (figur S og 3). h. Kopling ifølge patentkrav 2 og 3, spesielt for et verktøy for tilskruing og avskruing av muttere, karakterisert av at et av legemene utgjøres av et rør som dannet verktøyets legeme, mens det andre legemet utgjøres av en ring som bringes med av sko, montert i den ene ende av dét nevnte rør, disse sko påvirkes av en torsjonsstang montert i det indre av det nevnte rør.;5. Vwrktøy for tilskruing eller avskruing, som benytter en form for medbringing av samme type som den i patentkrav U, karakterisert av at det rørformede legeme i sin ene ende gir mulighet for feste til en mutter eller lignende, mens det i den annen ende er montert ringen som mottar den kraft som trekker til eller av, idet torsjonsstångén er festet til den første ende, mens den i den annen ende har sko for momentbégrensende kopling.;6. Kopling ifølge et vilkårlig av patentkravene 1 til U, der torsjonselementene, spesielt torsjonsstångén har innretninger for å regulere den anvendte torsjonskfcaft.;7. Kopling ifølge patentkrav 1» der forbindelsesinnretningene som skal gi overføring utgjøres av et spiralbånd som kan utøve friksjon mot det medbragte legeme sylindriske overflate. \;8. Kopling ifølge et vilkårlig av patentkravene itil?, kårak-t e rise r t av at de elastiske innretninger utgjøres av en torsjonsstang montert i aksen til spiralbåndet (figur k til 9).;9* Kopling ifølge et vilkårlig av patentkravene 7 og 8, med i det minste et bånd opprullet i spiral mot en mottagende sylindrisk flate, karakterisert av at det eksisterer innretninger for å regulere den aksiale opprullingslengde a.

10. Kopling ifølge patentkrav 7, karakterisert av at den bar flere spiralformede bånd, adskilt fra hverandre.

11. Kopling ifølge patentkrav 10, karakterisert av at båndene er skåret ut i samme rør i form av spiralformede spalter adskilt ved en bestemt vinkel og som ender i de sylindriske endestykker.

12. Kopling ifølge patentkrav 11 kombinert med en torsjonsstang hvis ender er festet til enden på røret med de spiralformede spalter.

13. Kopling ifølge patentkrav 1 og 6 med elastiske krefter utøvet av en torsjonsstang hvis ender er festet til minst et spiralformet bånd, karakterisert av at man har innretninger for å kunne regulere de reppektivé angulære posisjoner til båndenes ender, og derved kan variere rørets torsjonsvinkei og således igjen grensemomentet (figur 5 og 6). lh. Kopling ifølge patentkrav 13, karakterisert av at festeinnretningene mellom stang og rør har spiralformede spalter som medfører bruk av to hullrekker, på røret og på stangen, som danner en nonius og derved tillater finregulering.

15. Kopling ifølge en vilkårlig av patentkravene 1 til lk som har minst et spiralformet bånd i kombinasjon med elastiske innretninger som gir tangensielle begrensninger for båndets ender, karakt éri sert av at man ved montering har innretninger for å forandre, særlig minske, den opprulledé diameter ved en ekstra tilført spenning slik at det nevnte bånd tillates å bli ført inn i eller over den korresponderende sylindriske flate, deretter fjernes den ekstra spenning.

16. Kopling ifølge patentkrav 9» med et spiralformet bånd som virker sammen med et korresponderende rør, karakterisert av at dette "bånd i sine ender er festet tii to ringer som er ført inn på en torsjonsstang, minst én av disse ringene er glidende montert på stangen og er kombinert med innretninger som ved.påvirkning av denne bevegelige ring tillater å variere båndets aksiale opprullingalengde etter behov.

17. Kopling ifølge patentkrav 16, karakterisert av at de nevnte innretninger'utgjøres év en mutter som virker sammen med en gjenget dei av stangen (figur 8).

18. Kopling ifølge patentkrav 1, karakterisert av at de nevnte innretninger utgjøres av en mutter som skrus i en gjenget del av røret og virker sammen med dén bevegelige ring på røret, menB den andre ringen støttes mot røret (figur 9).

19. Kopling ifølge patentkrav 16, karakterisert av at stangen har en kvadratisk del som lett tillater sammenkopling med et verktøy for å gi ringen ein initielle torsjon.

20. Kopling ifølge et vilkårlig av patentkravene 1 til 19, med et spiralformet bånd som i sine ender er festet til ringer som er montert på torsjonsstångén, karakterisert av at nan har innretninger for midlertidig å feste sammén båndet og det ytre rør under dén initielle spenning av båndet.

21. Prosedyre for montering av en konstruksjon av det elag som er spesifisert i patentkrav l6ogl7»karakterisert av at ettér å ha satt båndet som på forhånd er ført inn i det ytré rør under spenning, idet en av ringene er provisorisk festet til nevnte rør, skrus mutteren slik at båndets aksiale opprullingslengdé reduseres akkurat så mye at dette ved utvidelse kommer i effektiv kontakt med rørets overflate, deretter frigjøres førnevnte ring fra røret.