NO742800L - - Google Patents

Description

Lagringssystem

Oppfinnelsen angår lagringsmontasjer eller lagrings-systemer av den type hvor en rekke med lagringsdeler, såsom reoler eller stativer, er bevegelige langs lengden av rekken i den ene eller den andre av to motsatte retninger, slik at det kan dannes en passasje mellom hvilke som helst av to tilgrensende deler.

Oppfinnelsen består i et lagringssystem av den nevnte type og som omfatter to folerbrytere som er montert på

hver lagringsdei og påvirkes av tilsvarende fSleranordninger som samarbeider med den tilgrensende lagringsdei på den ene eller den andre side av den nevnte lagringsdei, slik at den ene folerbryter påvirkes bare når lagringsdelen har kommet inntil en lagringsdei på sin ene side og den andre folerbryter påvirkes bare når lagringsdelen har kommet inntil en lagringsdei på sin andre side,

en sentral programenhet som inneholder et antall velgerbrytere

og manuelt opererbare anordninger som styrer velgerbryternes operasjon på forutbestemt måte for valg av de forskjellige passasjer, og et antall styrekretser som hver inneholder en velgerbryter og en folerbryter og styrer operasjon av en drivanordning som er knyttet til samme lagringsdei som folerbryteren og som virker slik at den driver lagringsdelen i en retning som resulterer i operasjon av f olerbryteren. ved hjelp av den tilknyttede fbleran-ordning, id.et hver styrekrets er slik at drivanordningen opereres bare når velgerbryteren er operert og folerbryteren ikke er operert.

Når lagringsmontasjen ifolge oppfinnelsen inntar en stasjonær tilstand, er bare de to folerbrytere uvirksomme som er knyttet til lagringsdelene på hver side av passasjen og som videre er knyttet til drivanordningen som driver disse lagringsdeler mot passasjen. Valg av en ny passasje på programenheten kan således i begynnelsen bare forårsake bevegelse av den ene eller den andre av disse to lagringsdeler inn i den eksisterende passasje. Ved bevegelse av den ene av disse to lagringsdeler utkoples imidlertid foleranordningen på den neste tilgrensende lagringsdei og gjor den tilknyttede folerbryter uvirksom, slik at den tilhorende drivanordning som virker slik at den driver den neste tilgrensende lagringsdei i samme retning som den forste bevegelige lagringsdei, kan aktiveres. Hvorvidt drivanordningen aktiveres eller ikke av-henger av om programenheten har operert den tilknyttede velgerbryter eller ikke. Programenheten eller programmereren påvirker den ene av de to velgerbrytere som er knyttet til hver lagringsdei, slik at den ene av de to styrekretser koples for å bevege lagringsdelen i passende retning, men avhengig av stillingen av den eksisterende passasje og den resulterende tilstand for foler-bryterne, blir bare noen av disse oppkoplede kretser i virkelig-heten effektive til å bevege lagringsdelene og frembringe den nylig valgte passasje. Bevegelsen av hver lagringsdei avsluttes når den kommer inntil den tilgrensende lagringsdei og foleranordningen på dens forside påvirkes og opererer den tilknyttede folerbryter slik at drivanordningen stoppes.

I.'.en enkel utforelse av oppfinnelsen er hver styrekrets en seriekrets som inneholder folerbryteren og velgerbryteren og en. drivbryteranordning, såsom et relé, som styrer sterkstrbmkretser for et sett reversible motorer som er montert på den tilhorende lagringsdei for å drive denne. Folerbryteren er åpen når den påvirkes av den tilknyttede foléranordning som kommer i inngrep med. den tilgrensende lagringsdei, men lukkes når foleranordningen frikoples fra den tilgrensende lagringsdei. Velgerbryteren lukkes når den påvirkes av programenheten, og dersom folerbryteren også er lukket ved. dette tidspunkt, energiseres releet og kopler effekt til motorene slik åt disse startes. Reléets koplingskontakter er anordnet slik at motorene roterer i en retning slik at lagringsdelen drives i retning mot den nevnte tilgrensende lagringsdei fra hvilken fdler-anordningen frikoples. Releene i hver av d.e to styrekretser som er knyttet til en,lagringsdei, kontrollerer videre tilforselen av effekt til samme sett av reversible motorer, men. hvert relé tilforer ved energisering effekt til motorene slik at de roterer i motsatt retning av rotasjonsretningen når de tilfores effekt ved. energisering av det andre relé.

Når to eller flere tilgrensende lagringsdeler i denne enkle utforelse beveges den ene etter den andre i samme retning for å tilveiebringe en ny passasje, er det bare et lite rom mellom de bevegelige lagringsdeler da hver del begynner å bevege seg så snart den tilknytted.e f oléranordning som var i inngrep med den foregående lagringsdei, frigjores på grunn av bevegelse av sistnevnte. Denne lille avstand, kan forårsake vanskeligheter ved at belastningen av lagringsdelene kan forårsake at disse vandrer med noe forskjellig hastigheter, slik at en lagringsd.el kan komme så

nær den foregående at dens tilhorende foler på nytt kommer i kontakt med denne lagringsdei og bringer den til å stanse. Dette kan inntreffe gjentatte ganger og således forårsake at en eller flere av,lagringsdelene beveger seg ujevnt i en rekkke korte trinn i stedet for i en'eneste jevn bevegelse, eller stoppe hele utvelgel-i sesprosessen for den er fullfort.

De ovenfor omtalte vanskeligheter som oppstår i den enkle utforelse av oppfinnelsen, overvinnes ifolge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen ved. at det i hver styrekrets tilveiebringes en tid.giver som innforer en. forutbestemt tidsforsinkelse mellom operasjon av folerbryteren og operasjon av drivanordningen, hvor tidsforsinkelsen er slik at det ikke er mulig for suksessive, bevegelige lagringsdeler å ta igjen hverandre.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere

i forbindelse med et utforelseseksempel 'under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 viser et skjematisk planriss av en lagringsmontasje ifolge oppfinnelsen, fig. 2 viser et kretsdiagram av lagringsmontasjen på fig. 1 og fig. 3 er en tabell som viser den forutbestemte måte på hvilken velgerbryterne i den sentrale prograrn-enhet opererer.

Lagringsdelene i montasjen omfatter to faste ende-stativer D, E og tre mellomliggende bevegelige stativer A, B, C som fores slik at det tilveiebringes hvilken som helst av.fire mulige passasjer Gl til Gh mellom stativene. Et sett reversible motorer M er montert på hvert av stativene A, B, C og driver et. eller flere underlagsberorend.e hjul for bevegelse av stativene. . Videre er to folerbrytere LR, LF montert på hver side av hvert av de bevegelige stativer A, B, C, og hver bryter opereres av. en folerstang F som strekker seg tvers over stativet og rager frem fra dette for å samarbeide"med rammen på det tilgrensende stativ like overfor folerbryteren. Hver folerbryter er innkoplet i en separat styrekrets (vist innklamret på fig. 2) som styrer operasjon av settet av motorer M på samme stativ som folerbryteren, idet styrekretsen tjener til å opererere motorene slik at de roterer i en spesiell retning for å bevege stativet i den spesielle retning som er vist ved. pilen langs kretsen på fig. 2. Disse piler kan være relatert til stativene som er vist på fig. 1, og man vil innse at hver styrekrets opererer motorene slik at stativet beveges i en retning mot den side av stativet der folerbryteren er montert. For eksempel virker styrekretsen som inneholder foler-bryteren LF1, slik at stativet A beveges mot hoyre på fig. 1, idet folerbryteren LF1 er montert på hoyre side av stativet A.

Hver folerbryter er en topolet bryter og dens bryter<1->kontakter inntar de stillinger som er vist for bryteren LR1 når den tilknyttede folerstang F ikke er i inngrep med. rammen på det tilgrensende stativ, og dens bryterkontakter inntar de stillinger som er vist for alle de andre brytere LR, LF når den tilknyttede folerstang er i inngrep med rammen på det tilgrensende stativ.

En bryterkontakt på hver folerbryter er innkoplet i' en seriekrets med. en individuell velgerbryter SS1 - 2 til SS1 - 7 i en sentral programenhet eller programmerer P og en individuell tidgiver T<*>+ til T9. Hver tidgiver Th til T9 styrer en liknende betegnet bryter ;som er koplet i serie med. et relé MF1 til .3, MR.l til 3 tvers-;over folerbryter og tidgiver. Hvert relé styrer effekttilforselen til settet med. motorer M på det tilknyttede stativ A, B, C. Den andre bryterkontakt på hver folerbryter inntar den motsatte tilstand av den forste bryterkontakt og er koplet i serie med et stopprelé R23 til 28 tversover reléet MR, MF. Når stoppreléet energiseres, åpnes en av dets bryterkontakter i serie med reléet MR, ;MF for å deenergisere sistnevnte.;Den sentrale programmerer eller programenhet P omfatter en manuelt betjenbar^ passasje-utvelgelsesanordning G som styrer alle velgerbryterne SS1 - 1 til SS1 - 7 på forutbestemt måte. Den på fig. 1 viste utvelgelsesanordning G har form av en roterend.e bryter med. vinkelinnstillinger som hver svarer til en. individuell passasje, men den kan også ha form av en gruppering av knapper eller brytere som hver svarer til en individuell passasje. Ved utvelgelse av liver passasje ved. hjelp av utvelgel-sesanordningen opereres velgerbryterne SS1 - 1 til SSl - 7 som vist i'^programdiagrammet på fig. 3« Et kryss i dette diagram viser at den tilsvarende velgerbryter er lukket. Den sentrale programenhet P omfatter også en hovednokkelbryter H og en nodstoppbryter I som styrer effekttilforselen til kontrollkretsan-ord.nin.gen, og en seksjonsstartbryter eller knapp J som må opereres etter at en utvelgelse er blitt registrert, for således å innlede bevegelse av stativene. Den sentrale programenhet kan anbringes i et- lagringsområde eller en passasje eller også på ett av stativene. ;På fig. 2 er velgerbryterne vist i sine stillinger- etter utvelgelse av en ny passasje G3. For å forårsake denne utvelgelse inntrykkes seksjonsstartknappen J, -og idet det antas at ;hovednokkelbryteren M er blitt lukket, energiserer dette startreléet SRI og tidgiveren Tl. Startreléet holder deretter seg selv energisert via en bryterkontakt SRI som er koplet over seksjonsstartbryteren J og lukker en annen bryterkontakt SRI for å kople gjennom effekt til alle velgerbryterne SSl' - 2-til SSl - 7. Velgerbryterne SSl - 3, SSl - 5 og SSl - 6 lukkes, og forutsatt ;at nodstoppreléene RI, R2 og R3 er energise.rt, koples effekt gjennom disse til de tilsvarende folerbrytere LR1, LR2 og LF3. ;Bare folerbryteren " LR1 er i sin uvirksomme tilstand med den forste bryterkontakt lukket, og0dette forårsaker at tidgiveren ;T'5aktiveres. Etter en på forhånd innstilt tid. som er bestemt av tids iveren. T5jopereres sistnevnte for å lukke sin bryter T5>og dermed, energiseres reléet MR1 og forårsaker at motorene M på stativet A starter og beveger stativet mot venstre. På samme tid lukker reléet MR1 bryterkontakten MR1 over tidgiverbryteren T5 ;for å holde seg selv energisert, og åpner bryterkontakten MR1 i serie med. reléet MF1 i den andre styrekrets som er knyttet til stativet A, for således å hindre operasjon, av motorene M i motsatt retning.. ;Så snart stativet A begynner å bevege seg mot venstre, frikoples det fra folerstangen F for folerbryteren LR2 ;på stativet B, og bryteren. LR2 omkpples til sin uvirksomme tilstand, i hvilken, d.en slutter en krets gjennom velgerbryteren SSl - 5 til tidgiveren T7. Tidgiveren T7 opererer og lukker sin bryter T7 etter en forutbestemt tid, og energiserer dermed reléet MR2 og forårsaker bevegelse av stativet B mot venstre. Den forsinkelse som introduseres av tidgiveren T7, forårsaker- en avstand, mellom de bevegende stativer A og.B, slik at stativet B ikke kan nå igjen stativet A. Den tidsforsinkelse som introduseres av hver av tidgiverne 1h - 'T'9, kan typisk være et halvt sekund.. ;Så snart .stativet B begynner å bevege, seg mot venstre, frikoples det fra folerstangen F for i folerbryteren LR3 på stativet C, og bryteren LR3 omkoples til sin uvirksomme tilstand.. Velgerbryteren SSl - 7 i styrekretsen med folerbryteren LR3 er.imidlertid åpen og tidgiveren T9 og reléet MR3 kan ikke opereres for å bevege stativet C mot venstre. ;Stativet A stanser når folerstangen F på d.ets venstre side kommer i kontakt med d.et venstre faste stativ E og påvirker folerbryteren LR1. Den'andre bryterkontakt på'LR1 ;lukkes da og slutter en krets gjennom bryterkontakten MR1 f ora^energisere stoppreléet R2^f. - Det energiserte relé R2h åpner bryterkontakten R2<1>+ i serie med reléet MR1 og bryter dermed, strommen til sistnevnte for å stanse motorene M på stativet A. Reléet R2^- åpner også en bryterkontakt R2<*>+ i serie med tidgiveren for å stanse dennes funksjon. Stativet B stoppes på liknende måte når folerbryteren LR2 opereres ved. samarbeid, mellom dets venstre folerstang F og stativet A, idet stoppreléet R26 da energiseres.

■ Ifolge et viktig sekundært trekk ved oppfinnelsen er hvert av stoppreléene R':23 til 28 forbundet med en selvholdningskrets som inneholder en av deres bryterkontakter og en bryter Jl som er sammenkoplet med seksjonsstartbryteren J og normalt er lukket. Når for eksempel stoppreléet R2h energiseres, lukker det sin bryterkontakt R2<1>+ og holder dermed seg selv energisert inntil seksjonsstartbryteren J inntrykkes på nytt. På grunn av dette trekk bringes et stativ til stans dersom den forreste folerstang F på stativet kommer i beroring med en hindring mens det beveger seg, og stativet vil ikke begynne å bevege .seg igjen dersom hindringen fjernes. For å starte stativet igjen må seksjonsstartbryteren' J opereres, og denne operasjon bryter alle selv-holdningskretsene og de-eoergiserer ■• ethvert stopprelé som er energisert. Tidgiveren Tl utforer en total tidsinnstillings-funksjon for hver passasje-utvelgelsesoperasjon 'ved. å åpne bryteren. Tl etter en forutbestemt tid. for således å de-energisere startreléet SRI og avbryte effekttilforselen til velgerbryterne SSl - 2 til SSl - 7. Denne forutbestemte tid er nettopp til-strekkelig til å tillate alle de mulige utvelgelsesoperasjoner under normale forhold, slik at tidgiveren Tl bare vil avbryte en utvelgelsesoperasjon. dersom denne ikke blir korrekt utfort.

Et ytterligere viktig trekk ved oppfinnelsen består i å anordne velgerbryteren SSl -"li serie med seksjonsstartbryteren J og startreléet SRI, slik at hver utvelgelsesoperasjon momentant åpner og lukker bryteren SSl - 1 og dermed de-'energiserer startreléet SRI. Dette trekk sikrer at en utvelgelses-prosess bringes til stopp d.ersom det under denne prosess gjores forsok på å velge en ny passasje. Utvelgelsesprosessen kan bare startes på nytt ved påvirkning av seksjonsstartbryteren J.

For hvert av de bevegelige stativer A, B, C er det anordnet en. separat nodstopp eller overbelastningskrets som omfatter en nodstoppbryter K og tre overbelastningsbrytere L som er koplet i serie med. et respektivt relé RI, R2 eller R3. Bryterkontakter RI, R2, R3 på hvert relé er koplet i serie med velgerbryterne i den tilhorende styrekrets og i serie med en varsellampe R, slik at når en nodstoppbryter K eller en overbe-lastningsbryter L påvirkes, opereres det tilhorende relé og hind-rer eller stanser bevegelse av det tilhorende stativ.

I en alternativ, enklere utforelse av oppfinnelsen kunne tidgiverne Tk til T9 utelates fra styrekretsene og releene MF1 til 3 og MR1 til 3 kunne innkoples i stedet for tidgiverne, slik at velgerbryteren, folerbryteren og reléet koples i serie i hver styrekrets. Når to eller flere tilgrensende stativer i denne utforelse beveger seg det ene etter det andre i samme retning for å tilveiebringe en ny passasje, er det bare en liten avstand, mellom de vandrende stativer da hvert stativ begynner å bevege seg så snart den tilknyttede folerstang F som har vært i inngrep med. det foregående stativ, frigjores ved bevegelse av sistnevnte. Stans av stativene inntreffer slik som i den. viste utforelse når den. uvirksomme folerbryter på det vandrende stativ påvirkes når stativets folerstang F kommer i inngrep med et tilgrensende stativ, idet det tilknyttede stopprelé. R23 til 28 da

energiseres og åpner en bryter for å de-energisere reléet MF', MR.

Det vil innses at selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med en lagringsmontasje som omfatter tre bevegelige stativer, kan oppfinnelsen også anvendes på et system som har et vilkårlig antall stativer eller liknende lagringsdeler.

Claims (15)

1. Lagringsmontasje omfattende en rekke med lagringsdeler som kan beveges langs lengden av rekken i den ene eller den andre av to motsatte retninger slik at det kan tilveiebringes en passasje mellom hvilke som helst av to tilgrensende deler, karakterisert ved at den omfatter to folerbrytere som er montert på hver lagringsdei og påvirkes av tilsvarende foleranordninger som samarbeider med den tilgrensende lagringsdei på den ene eller den andre side av den nevnte lagringsdei, slik at den ene folerbryter påvirkes bare når lagringsdelen har kommet inntil en lagringsdei på sin ene side og den and.re folerbryter påvirkes bare når lagringsdelen har kommet inntil en lagringsdei på sin andre side, en sentral programenhet som inneholder . et antall velgerbrytere og manuelt opererbare anordninger som styrer bryternes operasjon på forutbestemt måte for valg av de forskjellige passasjer, og et antall styrekretser som hver inneholder en velgerbryter og en folerbryter og styrer operasjon av en drivanordning som er knyttet til samme lagringsdei som folerbryteren og som virker slik at den driver lagringsdelen i en retning som resulterer i operasjon av folerbryteren ved hjelp av den tilknyttede foléranordning, idet hver styrekrets er slik at drivanordningen opereres bare når^ velgerbryteren er operert og folerbryteren ikke er operert.

2. Montasje ifolge kravl, karakterisert ved at hver styrekrets inneholder>en drivbryteranordning som styrer effekttilforselen til drivanordningen.

3. Montasje ifolge krav 2, karakterisert ved . at den til. hver lagringsdei knyttede drivanordning omfatter minst'én reversibel elektrisk motor som er montert på lagringsdelen, og at to styrekretser styrer den reversible motor som er knyttet til hver lagringsdei, idet drivbryteranordningen i disse to styrekretser styrer effekttilforselen til den reversible motor, slik at polariteten av den tilforte effekt er forskjellig i hvert tilfelle. ^f.

Montasje ifolge krav 3, karakteri-ser, t ved at drivbryteranordningene er releer og at hver styrekrets er en seriekrets som inneholder en velgerbryter som er lukket når den er operert av den sentrale programenhet, og en foler- .bryter som er lukket når den ikke er operert av den tilhorende foléranordning og det nevnte relés solenoid.

5. Montasje ifolge krav 2 eller 3, karakterisert ved at hver styrekrets inneholder en tidgiver som forårsaker en forutbestemt forsinkelse mellom det tidspunkt da en folerbryter inntar sin ikke-opererte tilstand, etter bevegelse av den tilknyttede lagringsdei bort fra en tilgrensende lagringsdei, og det tidspunkt da drivbryteranordningen opereres. •

6. Montasje ifolge krav 5?karakterisert ved at hver styrekrets omfatter en forste seriekrets som inneholder en velgerbryter som er lukket når den er operert av den sentrale programenhet, en folerbryter som er lukket når den ikke er operert av den tilknyttede foléranordning, og en. tidgiver, og en andre seriekrets som inneholder en bryterkontakt som opereres av tidgiveren og den. nevnte drivbryteranordning, idet denne andre seriekrets er koplet parallelt med folerbryteren og tidgiveren.

7. Montasje ifolge krav 6, karakterisert ved . at hver drivbryteranordning er et relé og gjores selvholden.de ved hjelp av en bryterkontakt på dette som er koplet over tidgiverens bryterkontakt, slik at tidgiveren forbikoples så snart .den trer i funksjon for å energisere reléeti

8. Montasje ifolge krav 6 eller 7?karakterisert ved at drivbryteranordningen i den nevnte andre seriekrets i hvert styrekretspar som er knyttet til. samme lagringsdei, styrer en bryterkontakt' i den andre, slik at operasjon av de to drivbryteranordninger er sperret på gjensidig utelukkende måte.

9. Montasje ifolge ett av kravene 2-8, karakterisert ved at hver folerbryter er en topolet bryter med en forste bryterkontakt som når folerbryteren ikke er operert, opererer drivbryteranordningen, og en andre bryterkontakt som når folerbryteren er operert, opererer stoppanordningen som på sin side gjor drivbryteranordningen uvirksom.

10. Montasje ifolge krav 9 i avhengighet av krav.6, karakterisert ved . at folerbryterens forste bryterkontakt er innkoplet i den nevnte forste seriekrets med tidgiveren, og f olerbryterens andre bryterkontakt alltid, inntar motsatt til stand av den forste bryterkontakt og er innkoplet i en tredje seriekrets som inneholder den nevnte stoppanordning og som er koplet parallelt med. den forste bryterkontakt og tidgiveren, id.et den forste seriekrets videre inneholder en bryterkontakt som styres av stoppanordningen og som åpnes for å gjore drivbryteranordningen uvirksom når stoppanordningen opereres ved. lukning av den nevnte andre bryterkontakt.

11..Montasje ifolge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at den omfatter en startbryter som styrer operasjon av alle styrekretser og som må opereres for å starte bevegelse av lagringsdelene.

; 12. Montasje ifolge krav 11 i avhengighet av krav 9 eller 10, karakterisert ved . at hver stoppanordning er innkoplet i en. selvholdningskrets som inneholder en bryter som styres av stoppanorningen og en bryteranordning som er sammenkoplet med. startbryteren, slik at stoppanordningen for-blir operert inntil at startbryteren opereres.

13. Montasje ifolge krav 11 eller 12, karakterisert ved . at startbryteren er innkoplet i en startkrets med en tidgiver som etter at startbryteren er operert opererer i en forutbestemt tid. som svarer til en fullstendig passasjeutvelgelsesoperasjon og som ved. slutten av denne tid bryter effekttilforselen til styrekretsene. l^f.

Montasje ifolge krav 13, karakterisert ved . at startbryteren styrer energisering av et startrelé som har en bryterkontakt innkoplet i effekttilforselsled- ningen til styrekretsen, og at tidgiveren opererer for å de-energisere startreléet etter den nevnte forutbestemte tid.

15. Montasje ifolge ett av kravene 11 - 1 <*> +, k a rakterisert ved at startbryteren er innkoplet i en startkrets med et selvholdende startrelé og styrer energisering av dette relé, og at velgerbryteren er innkoplet i startkretsen og opererer for å d.e-energisere startreléet hver gang den manuelt betjenbare anordning i den sentrale programenhet opereres for å gjore en passasjeutvelgelse.