NO742692L - - Google Patents

Description

Filt for papirfremstilling.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret filt for papirfremstilling og en fremgangsmåte for fremstilling av denne.

Ved papirfremstilling benyttes to spesielle filt-typer. Den ene benyttes som transportør og vannabsorberende organ i maskinens presseseksjon. Denne filttype kalles "våtfilt" i industrien. Den andre typen benyttes ved varmetørking av papiret i papirmaskinen og anordnes på maskinen for økning av papirarkets nor-male trykk mot oppvarmede sylindere som skaffer varmen for papir-tørkingen. Denne andre type kalles "tørkefilt" og andre organer som er sterkt gjennomtrengelige for luft kalles "tørkestoff",. "tørkeduk" eller "tørkesikt". Slike organer og tørkefilt blir vanligvis kol-lektivt betegnet som "tørkevire".

Oppfinnelsen vedrører spesielt forbedringer av tørkevirer, men er ikke begrenset til disse.

Tørkevirer omfatter konvensjonelt en vevet struktur av ull eller bomull eller ull-kunstfiber, bomull-kunstfiber eller utelukkende kunstfibermaterialer og utsettes etter vevingen for pro-sesser som gir materialet passende stabilitet for tilfredsstillende virkning i papirmaskinen. I enkelte tilfelle kan stabiliteten oppnås med kjemisk behandling.

Slike virer har bredder fra de små virer på ca. 152 cm eller mindre til de meget store virer på ca. 965 cm eller mer og lengder på ca. 610 til ca. 7620 cm. Den store størrelse og variasjonen av dimensjoner har ført til at virene blir produsert på bestilling og således er kostbare i fremstilling.

Bruken av viren på papirmaskinen krever en struk-. tur som både er stabil med hensyn til dimensjonene og har stor motstandsdyktighet mot bøyningstretthet og slitasje.

Strikkede stoffer er velkjent og har fått utstrakt anvendelse for klær og på beslektede områder, hvor det er mulig å dra fordel av stoffenes iboende evne til å tøye seg og trekke seg sammen igjen. Det har hittil vært liten, om noen signifikant anvendelse av strikkede stoffer i industrien.

Et hovedkrav til filt til bruk i papirindustrien er at den må være dimensjonsmessig stabil, især i filtens bevegelses-retning, men dette krav kan tilsynelatende ikke tilfredsstilles av strikkede stoffer med henblikk på stoffenes iboende evne til å tøye seg og trekke seg sammen igjen.

Foreliggende oppfinnelse baserer seg på den erkjen-nelse at det til tross for alt som taler mot, er mulig ikke bare å utnytte strikkede stoffer som papirmaskinvirer, men også å fremstille en filt som er særdeles velegnet for papirfremstilling.

Ifølge oppfinnelsen er en papirmaskinfiltkarakterisert vedat den omfatter en varpstrikket.struktur som omfatter multifilamentgarn på minst 500 denier eller stapel eller monofilamentgarn med tilsvarende vekt pr. lengdeenhet. Den varpstrikkede strukturens strukturelle stabilitet kan oppnås ved at det legges inn rette garn i islett og/eller renningsretningen.

Oppfinnelsen omfatter også fremgangsmåten for

fremstilling av en papirmaskinfilt som nevnt ovenfor.

Ved fremstilling av et vevet materiale øker pro-duksjonsomkostningene med stoffets bredde, fordi vevehastigheten avtar. En vevstol for fremstilling av et vevet materiale kan f.eks. drives med 60 eller flere islettinnføringer pr. minutt ved et stoff på 2540 mm bredde, mens hastigheten av islettinnføringer kan være så lav som 30 pr. minutt ved stoffer med en bredde på 9652 mm. Ved varpstrikking er produksjonshastigheten i stor utstrekning uav-hengig av bredden og produksjonshastighetene er ca. åtte ganger høye-re ved 1524 mm og seksten ganger høyere ved 9652 mm. Det strikkede materiale er således prismessig meget fordelaktig sammenlignet med tilsvarende vevede materialer.

Det kreves ofte at tørkevirematerialet har lav mot-standsevne mot luftpassasje tvers gjennom strukturen. I et vevet materiale fremkalles denne virkning på en rekke forskjellige måter. Det er f.eks. kjent å veve en løs struktur og deretter stabilisere den ved kjemisk behandling. Alternativt kan særlig stivt garn in-kluderes eller det vevede materiale kan perforeres. Alt dette tjener samme hensikt, nemlig å tilveiebringe et stabilt tørkeviremateriale med lav motstand mot luftpassasje. Om ønsket kan disse metoder kom-bineres valgfritt. Et varpstrikket materiale fremstilt i overens-stemmelse med foreliggende oppfinnelse har iboende gjennomtrengelig-het for tverrgående luft og således kan en stabil, gjennomtrengelig filt fremstilles, som senere kan behandles kjemisk, eller ikke, etter ønske, eller perforeres om dette er nødvendig.

I mange tilfelle er det vevede materiale som brukes til papirmaskinvire av en slik art at det i garnets krysningspunkter dannes forhøyelser som lett slites ned. Et varpstrikket materiale kan utføres med en jevnere overflate ved bruk av garn med samme sam-mensetning, samtidig.som det har større bøyningsmotstand og således lengre levetid.

Det har således vist seg at man ved omhyggelig valg av struktur og av de anvendte garn kan fremstille et materiale med en stabilitet som passer for bruk i papirmaskiner og lignende, ved .bruk av konvensjonelle varpstrikking. Det er f.eks. fremstilt strikkede prøvematerialer som egner seg for virer og har en elasti-sitetsmodul på 2000 kg/2,5 cm, sammenlignet med elastisitetsmodulen for en god vevet vire på 1500 kg/2,5 cm.

Et eksempel på et materiale fremstilt i overens-stemmelse med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes med varp-strikkemønstre beskrevet i det følgende på en varpstrikkemaskin med dobbelt nålstang, hvor forreste nålstang er betegnet nålstang A og bakre nålstang er betegnet nålstang B. Maskinen har fire førings-stenger som i rekkefølge er betegnet 1,2,3 og 4.. For å begrense en struktur er det nødvendig å bruke en av de vanlige strikkebetegnel-ser, hvor rommet foran første nål er betegnet 0, avstanden mellom første og annen nål er betegnet 2, avstanden mellom annen og tredje nål er betegnet 4 (et seq.). Ved bruk av ovenstående betegnelser for føringsstangbevegelsene kan man fremstille følgende struktur som har de nødvendige egenskaper til bruk for virer.

Stang 1 strikking på nålstang A 2-0/2-2/2-4/4-4/4-6/4-4/4-2/2-2// Stang 2 strikking på nålstang B 2-2/2-0/2-2/2-4/4-4/4-6/4-4/4-2// Stang 3 strikking på nålstang A 4-6/4-4/4-2/2-2/2-0/2-2/2-4/4-4// Stang 4 strikking på nålstang B 4-4/4-6/4-4/4-2/2-2/2-0/2-2/2-4//.

Garnet som brukes for dette mønster er

Stang 1 1000 denier polyester

Stang 2 600 denier polyamid

Stang 3 600 denier polyamid

Stang 4 1000 denier polyester

Ytterligere et eksempel på en hensiktsmessig struktur omfatter bruk av fem istedet for fire fullt oppsatte førings-stenger., "hvor det kan oppnås et større spektrum av strukturer .F. eks.: stang 1 2-0/2-2/2-4/4-4/4-6/4-4/4-2/2-2

Stang 2 4-6/4-4/4-2/2-2/2-0/2-2/2-4/4-4

Stang 3 2-0/2-0/8-10/8-10/2-0/2-0/8-10/8-10//

Stang 4 4-4/4-6/4-4/4-2/2-2/2-0/2-2/2-4//

Stang 5 2-2/2-0/2-2/2-4/4-4/4-6/4-4/4-2//

I len fremstilte prøve ble følgende garn brukt : Stang 1 1500 denier polyester

Stang 2 420 denier polyamid

Stang 3 750 denier polyester

Stang 4 420 denier polyamid

Stang 5 500 denier polyester

De samme strukturer kan imidlertid fremstilles ved bruk av andre mønstre og andre materialer, som polypropylen, ull, bomull, glass, metall, asbest, akryl eller en valgfri kombinasjon av disse. For sikring av en passende styrke bør i det minste noen av garnene være på 500 denier eller mer eller ha tilsvarende vekt pr. lengdeenhet. Monofilamentgarn er blitt brukt for disse og andre strukturer og øker materialets stivhet. Andre strukturer kan brukes ved anvendelse av et større eller mindre antall føringsstenger enn det som er angitt i ovenstående eksempler.

I tillegg til den omkostningsmessige fordel som allerede.er nevnt,, vil fremstilling av filt for papirmaskiner ved en varpstrikkemetode medføre den ytterligere fordel at filten kan fremstilles i en hvilken som helst ønsket bredde på en strikkemaskin med større bredde enn den bredeste filt som det kan bli bruk for, mens minstebreddene som kan veves på en gitt vevstol er avhengige av vevstolens bredde.

Skjønt en nødvendig grad av stabilitet kan oppnås med "innlagt" garn i rennings- og/eller islettretningen, forutsatt at maskerekkene strikkes fast, kan et stoff med slike "innlagte" garn stabiliseres ytterligere ved å utsettes for harpiksbehandling av konvensjonell type.

Materialet gjøres motstandsdyktig mot kjemisk og varmenedbrytning ved en passende harpiksbehandling, som kjent i for-bindelse med vevede stoffer.

Garnet som skal brukes kan være multifilamentgarn med høye denierverdier, som i eksemplene, eller monofilamentgarn med høye denierverdier eller stapelgarn med tilsvarende vekt pr. lengdeenhet eller en valgfri kombinasjon av disse.

Claims (12)

1. Filt for papirfremstilling, karakterisert ved en varpstrikket struktur som omfatter multifilamentgarn på minst 500 denier eller stapel eller monofilamentgarn med tilsvarende vekt pr. lengdeenhet..

2. Filt for papirfremstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en del av stoffets strukturelle stabilitet utledes fra innlagt eller islettinnført garn i stoffets islett.

3. Filt for papirfremstilling som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste en del av stoffets strukturelle stabilitet er utledet fra rett garn i renningsretningen.

4. Filt for papirfremstilling som angitt i et av de foranstående krav, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en harpiksfinish som påføres for forbedring av stoffets strukturelle stabilitet.

5. Filt for papirfremstilling som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at den er påført en harpiksfinish av en slik art at det oppnås motstandsdyktighet mot kjemisk og/eller varmenedbrytning.

6. Filt for papirfremstilling som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at garnmaterialet omfatter multifilamentgarn med høye denier eller stapelverdier eller monofilamentgarn med tilsvarende vekt pr. lengdeenhet i kombinasjon.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av filt for papirfremstilling, karakterisert ved varpstrikking av garn for fremstilling av et stoff, hvor garnet omfatter i det minste en andel multifilamentgarn på minst 500 denier eller stapel eller monofilamentgarn med tilsvarende vekt pr. lengdeenhet.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved innlegging av rette islettgarn, slik at stoffet gis strukturell stabilitet.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved innlegging av rette garn som forløper i renningsret-ning.

10. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 7-9, karakterisert ved harpiksbehandling av stoffet for forbedring av dets strukturelle stabilitet.

11. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at stoffet behandles med harpiks for å bli motstandsdyktig mot kjemisk og/eller varmenedbrytning.

12. Filt for papirfremstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter vire.