NO742126L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til kompaktering

av skumplastmaterialer og lignende

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for reduksjon av termoplastiske produkter og materialer med liten tetthet til faste masser med -stor tetthet.

Det er mange produkter og materialer som finner nyttig an-J vendelse på grunn av deres hoye forhold volum/tetthet. Når imidlertid en eller annen gang denne form med stort volum og liten tetthet for slike produkter og materialer ikke lenger er påkrevet, blir dis-poneringen av samme ubeleilig og plasskrevende. Skumplastmaterialer er av denne type. I denne henseende blir skumplastmaterialer, såsom ekspandert polystyren og ekspandert polyeurethan i stor utstrekning anvendt i emballasjeindustrien til beskyttelse av produkter mot skader og for varmeisolering av samme og enten de foreligger i store stykker, i små klumper eller i en pulverformet stovlignende masse opptar disse materialer et forholdsvis stort volum og selv om de har liten tetthet er de ikke sammentrykkbare i noen særlig grad. På lignende måte representerer plastkopper eller begre og tilsvarende forbrukerpro-dukter de samme problemer når det gjelder å kvitte seg med dem. Når slikt materiale således må kastes på dertil avsatte områder for dette formå}., blir den plass som opptas av det forkastede materiale, ufor-holdsmessig stort i forhold til den virkelige vekt av det foreliggende materiale.

Såvidt kjent er der ikke noen tilfredsstillende teknikk eller fremgangsmåte for tiden tilgjengelig som gjor det mulig for skumplastprodusenter og brukere av samme materiale å redusere massen av materiale med liten tetthet, definert ved ekspanderte termoplastiske materialer og produkter til en masse med stbrre tetthet som kan håndteres hensiktsmessig, disponeres bkonomisk og resirkuleres der hvor dette er mulig.

Det er folgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie .en forbedret anordning for og fremgangsmåte til reduksjon av en masse av ekspandert eller skumplast med liten tetthet, såsom polystyren, polyethylen, polyeurethan og lignende termoplastiske materialer, til en masse av samme med storre tetthet.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe et apparat

av den beskrevne art med kompakteringsmekanisme i forbindelse med en mottaker for å ta imot materiale fra samme og virksom for å konsentrere slikt materiale fra massen med liten tetthet av samme til en masse med stor tetthet, idet denne kompakteringsmekanisme inkluderer både en oppvarmingsanordning for å heve temperaturen av slikt materiale til dettes mykningstemperatur for å gjore det mulig å smelte samme til en masse med stbrre tetthet, og en komprimeringsanordning for å begrense tykkelsen av massen til én dimensjon som har en akseptabel tidsparameter for varmeoverforing gjennom samme for å'.: gjore det hurtig mykt.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte for reduksjon av en masse av et materiale med liten tetthet til en masse av samme med stor tetthet som forklart i det foregående, hvor slikt materiale er et termoplastisk materiale og oppvarmes til sin mykningstemperatur, avgrenses i tykkelse'til den dimensjon som kan gi en akseptabel tidsparameter for varmeoverfbring gjennom samme, og smeltes til en masse med storre tetthet.

Ennå et formål med oppfinnelsen er frembringelsen av et apparat av den beskrevne art med en knusermekanisme som er i stand til å dele opp forholdsvis store stykker med. liten tetthet av skumplast og lignende til mindre enheter for bearbeidning til en masse med storre tetthet, og hvilken knusermekanisme inkluderer to grupper dreibare fingre anordnet i overfor hverandre liggende par for samtidig inngrep med en storre del av et materiale og knuse eller rive små enheter fra samme.

Ennå et formål med oppfinnelsen er å skaffe en to-kamret silo eller fylletrakt, hvis ene kammer befinner seg over knusermekanismen og opp i hvilket materiale leveres, og det annent kammer befinner seg under knusermekanismen og over varmeanordningen og kompri-mer ingsanordningen. Inne i det annet kammer utvikles en virksom komprimerende kraft mot massen av materiale i dette kammer for å presse et lag. av samme til kontakt med varmeanordningen og komprimeringsan-ordningen for å heve- laget til mykningstemperatur og gjore det mulig for materialet å smelte til en masse med storre-tetthet .

Det er også et ytterligere formål med oppfinnelsen å skaffe en forbedret valsekonstruksjon som omfatter nevnte varmeanordning og komprimeringsanordning og hvilke valser er forsynt med varmeoverfb-ringsribber som er effektive for å fore inn en forholdsvis jevn temperatur langs lengden av valsene, og skaffe en sikkerhetssperring i forbindelse med valsekonstruksjonene for å hindre at moment påfbres

for å dreie disse inntil valsenes temperatur har nådd mykningstempe-råturen for materialet, og derved hindre skader på apparatet under

oppstartning av dette og under eventuell feilfunksjon i oppvarmings-systemet .

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen, særlig når det gjelder spesielle trekk ved denne, vil fremgå av fblgende beskrivelse under henvisning til tegningene som viser utforelser av oppfinnelsen og hvor fig. 1 er et enderiss av apparatet, fig. 2 er et delvis vertikalsnitt i stbrre målestokk av apparatet, hovedsakelig gjennom midten av samme, fig. 3 er et lengdesnitt av apparatet tatt over knusermekanismen, hovedsakelig etter linjen 3-3 på fig. 4>fig.

4 er et delvis vertikalt lengdesnitt hovedsakelig etter linjen 4-4

på fig. 3, fig. 5 viser i stbrre målestokk et delvis lengdesnitt tatt gjennom midten av en av valsekonstruksjonene, og fig. 6 er et skje-matisk riss som viser en del av styrekretsen.

Et apparat ifolge foreliggende oppfinnelse kan anvendes

som en funksjonelt uavhengig, selvstendig enhet som vist på fig. 1, eller det kan anvendes i tilknytning til andre apparater. Apparatet er som helhet betegnet med henvisningstallet 10. Det er virksomt for reduksjon av en masse med liten tetthet av et materiale til en masse av samme med stbrre tetthet, hvilken derfor opptar et betydelig mindre volum og er lettere å håndtere enten det skal kastes eller behandles for etterfølgende ny anvendelse. Slik materialmasse med liten tetthet vil være et varmefblsomt materiale, såsom et av de termoplastiske materialer som inkluderer ekspandert plastskum, for eksempel ekspandert polystyrenskum enten med åpne eller med lukkede celler. Slikt materiale tilfores en mottakeranordning 11 gjennom dekselkonstruksjo--nen 12 festet til mottakeranordningen nær dens ovre åpne ende ved samvirkende flenselementer 14. Dekselkonstruksjonen 12 har en nedover vendende inntaksåpning 15 og materialet tilfores mottakeranordningen 11 langs den bevegelsesbane som er antydet med pilene på fig. 1. Mottakeranordningen 11 er båret av en rammekonstruksjon 16 av konven-sjonell utfbrelse som gir den nbdvendige stbtte og stabilitet til apparatet. Noen av de vertikale elementer av rammekonstruksjonen 16

er beregnet på anlegg mot en gulvflate som vist på fig. 1.

Som best vist på fig. 2 til og med 5?har mottakeranordningen 11 form av en trakt med et stort kammer 17 tilnærmet med form som en omvendt avkortet pyramide for hele den nedre endedels vedkom-mende for å rette materialet inne i kammeret mot en avlbpsåpning 18

nær mottakeranordningens nedre ende. Traktkammeret 17 er delt inn i et mottakerkammer 19 og et komprimeringskammer 20 ved hjelp av den i samme anbragte knusermekanisme 21, idet kammerene 19 og 20 respektive er anbragt over og under knusermekanismen.

Avlbpet l8 fra mottakeranordningen 11 er definert ved de parametriske kantpartier av nedover og innover skrånende tverrgående^endevegger 22 og 24 (fig. 5) og nedover og innover skrånende langsgående sidevegger 25 og 26 (fig. 2 og 3). Således er den nedre ende-del av mottakeranordningen 11 hovedsakelig traktformet. De langsgående sidevegger 25 og 26 er respektive forsynt ved de nedre kanter av samme med hengslede klaffer 27 og 28 som vist på fig. 2, som ved tyngde-kraftens påvirkning nedover ligger an mot de sylindriske overflater av de respektive tilhbrende valser 29 og 30 som skal beskrives mer detaljert senere. Klaffene 27 og 28 avgrenser hovedsakelig materialet som beveger seg nedover langs de respektive tilhbrende sidevegger 25 og 26 mot kontakt med valsenes overflater. Imidlertid tillater de at eventuelle store oppsamlinger av matériale som har en tendens til å binde seg til de sylindriske overflater av valsene, å bevege seg oppover mot det indre av mottakeranordningen 11. Tilsvarende roterer valsene 29 og 30 respektive med og mot urvisernes retning som betraktet på fig. 2.

Videre omfatter apparatet 10 en kompakteringsmekanisme i forbindelse med avlbpet 18 for å motta materiale fra samme og konsentrere dette til en masse med stbrre tetthet. Kompakteringsmekanismen er generelt betegnet med henvisningstallet 31. Den inkluderer en smelteoverflate i form av valsekonstruksjonen som omfatter de ovennevnte valser 29 pg 30. Kompakteringsmekanismen 31 inkluderer videre en oppvarmingsanordning for oppvarming av materialet som forlater mottakeranordningen 11 og kammeret 20 i samme gjennom avlbpet 18 tiL mykningstemperaturen for det angjeldende materiale for å gjore det mulig for samme å smelte til en masse med stbrre tetthet. Mer spesielt uttrykt blir materialet oppvarmet ved kontakt med smelteoverflaten som får sin temperatur hevet ved hjelp av oppvarmingsanordningen.

Valsene 29 og 30 tjener som komprimeringsanordning for å presse varmemyknet materiale til en smeltet masse som ,tas fra valsene i form av stråler av en arklignende type som antydet på fig. 2. Hver av valsene 29 og 30 er en hul sylinder som vist på fig. 2 og 5?med i lengderetningen adskilte endevegger 32 og 34 ubevegelig festet til en sylindrisk hylse 35-Endeveggene 32 og 34 er respektive utstyrt med hule akseltapper 36 og 37 som ligger aksialt oppover for hverandre og er respektive lagret for dreining i lageranordninger 38 og 39 festet til apparatets ramme 16. Akseltappen 37 er utstyrt ved den ytre ende med et par kjedehjul 40 og 4l festet med kile eller ved hjelp av andre midler på akselen, slik at relativ dreining mellom dem er hindret .

Når det gjelder drivanordningen for apparatet 10 vil det fremgå av fig. 1 at en endelbs kjede 42 drives omkring et kjedehjul 44 fastkilt på en aksel 45 som drives ved hjelp av et kjedehjul og.en kjede 46 som forbinder samme med en elektrisk motor 47- Valsen 29 er som allerede nevnt, også forsynt ved sine motsatte ender med hule akseltapper (akselen 48 er vist på fig. 2) lagret for dreining i lagerkonstruksjoner som er festet tii rammekonstruksjonen 16 for apparatet (lagerkonstruksjonen ved den ene ende er betegnet 50 og vist på fig.2). Akselen 49 har indre og ytre kjedehjul fastkilt til samme tilsvarende deres motparter 40 og 4l, idet det ytre kjedehjul 52 drives av kjeden 42 som er drevet omkring kjedehjulet 44. En kjede 55 er på lignende måte drevet omkring kjedehjulet 4l og likeledes omkring et kjedehjul 56 fastkilt på en aksel 57 (fiQ-1). De to aksler 45 og 57 er dreibart understøttet i rammekonstruksjonen 16 og de er respektive forsynt med sylindriske tannhjul 58 og 59 som befinner seg i drivende inngrep. Fblgelig når motoren 47 energiseres, drives akslene 45 og 57 med rotasjon ved hjelp av den endelbse kjede 46 og de sylindriske tannhjul 58 og 59 og akslene 45 hhv. 57 driver kjedehjul 52 og 4l over de endelbse kjeder 42 og 55- Valsene 29 og 30 blir således samtidig drevet i motsatte vinkelretninger når som helst motoren 47 energiseres.

Med henvisning igjen til fig. 5 er den langsgående innstilling av valsene 30 opprettet ved hjelp av avstandsstykker 60 respektive 61 anbragt mellom endeveggen 32 og lageret 38 og mellom endeveggen 34

og lageret 39- Den er videre opprettet ved hjelp av en avstandsholder

62 anbragt mellom lageret 39 og det indre kjedehjul 40 og videre ved hjelp av en tett skrue 64 som fastholder kjedehjulene 40 og 4l i lengde-rettet posisjon langs akseltappen 37-

Den tverrgående innstilling av hver av valsene 29 og 30 .er b'estemt ved innstilling av de respektive tilhbrende lager anordninger. Imidlertid er hver valse elastisk forspent mot den på fig. 2 viste på forhånd fastlagte innerste posisjon og kan forskyves utover derfra mot den eleastiske forspenningskraft for hver av valsene. Muligheten for begrenset tverrgående forskyvning av valsene 29 og 30 tillater disse

, 'å la det passere mellom dem faste og uvanlig store blokker av materiale som ellers ikke kunne opptas eller som kunne bdelegge valsene. Den elastiske understøttelse for hver lageranordning er hovedsakelig den samme og slik understøttelse sees best på fig. 2 som viser den ene ende av hver av valsene. I denne henseende er h<y>er lageranordning av en hovedsakelig standard utfbrelse og er av lagerblokktypen. Fblgelig

f

er hver lageranordning utstyrt med i sideretningen utover ragende festebrer, gjennom hvilke strekker seg bolter 65. Slike bolter går også gjennom åpninger anordnet for dette formål i et tilhbrende ele-ment av rammekonstruksjonen 16 og skruetrykkfjærer 66 omslutter respektive bolter 65 og er anordnet mellom orene og de motstående overflater av rammekonstruksjonen. Låsemutterutstyr 67 fester boltene ubevegelig til rammekonstruksjonen og den grad hvori låsemutterutstyrene trekkes til på de respektive tilhbrende bolter bestemmer stbrrelsen og den forspenning som påfbres fjærene 66 og fblgelig den tverrgående

posisjon av de tilhbrende lageranordninger. Således kan valsene beveges utover ved å trekke til mutterutstyrene 66 hvori kan beveges innover i motsatt retning ved å lose mutterutstyrene og redusere sam-mentrykningen av fjærene 66.

Som allerede beskrevet ovenfor og som vist på fig. 2, er langveggene 25 og 26 av mottakeranordningen 11 nær deres nedre ender utstyrt med klaffer 27 og 28 som strekker seg innover til glidende kontakt med de sylindriske overflater av valsene 29 og 30. Tverrveg-gene 22 og 24 av mottakeranordningen 11 er forsynt med innover rettede flenser eller deksler 68 og 69 som best vist på fig. 4?som folger valsenes 29 og 30 sylindriske omkrets (se også fig. 2). I samsvar hermed ligger dekselene 68 og 69 utenpå endepartiene av valsene 29 og 30 for å hindre eventuell merkbar kontakt av materialet med samme.

Som allerede bemerket, inkluderer apparatet 10 en oppvarmingsanordning for å varme opp materialet som forlater mottakeranordningen 11 og særlig dettes komprimeringsrom 20. Den varme som til-deles materialet, er virksom for å heve temperaturen av dette til mykningstemperaturen for materialet. Varmeanordningen er anbragt inne i valsene 29 og 30 og bevirker en hevning av temperaturen av de ytre sylindriske overflater av valsene som har kontakt med materialet som vist på fig. 2.

Hver av valsene 29 og 30 er individuelt oppvarmet og den konstruksjon, hvorved dette oppnås er den samme i hvert tilfelle. Konstruksjonen som horer til valsen 30, er vist på fig. 5 og en nær-mere beskrivelse av varmeanordningen vil skje under henvisning til denne figur.

Koaksialt med lengdeaksen eller rotasjonsaksen for hver valse er anordnet et langstrakt varmeelement 70. Dette varmeelement 70 kan være et ordinært standard varmeelement som består av en elek-t trisk motstandskomponent 71 innkapslet i en dielektrisk mantel 72. Varmeelementet 70 er tilstrekkelig langt til å strekke seg helt gjennom valsen 29 og akseltappene 60 og 6l ved dens ender. Det holdes aksialt sentrert i forhold til valsen og akseltappene ved hjelp av bæreelemen-ter anordnet for dette formål. Således er akselen 60 i det indre forsynt med en holder 74 som er laget av et materiale med god varmefast-het, såsom asbest eller porselen. Akselen 6l er forsynt med en isolerende holder 75 hovedsakelig lik holderen 74. Holderne 74 og 75 er ubevegelige i forhold til de respektive tilhbrende aksler 36 og 37, slik at de ikke beveger seg i lengderetningen i forhold til dem. Varmeelementet 70 er imidlertid bevegelig i lengderetningen i forhold til holderne 74 og 75, slik at variasjoner i lengden av varmeelementet forårsaket ved oppvarming og avkjbling av dette lett kan opptas.

De elektriske forbindelser med lederen 71 må på tilsvarende måte oppta forandringer i lengden av varmeelementet mens de likeledes må kunne oppta dreiebevegelser av dette. For dette formål har hver av valsene 29 og 30 og deres varmeelementer kopleinnretninger tilhbrende deres motsatte ender, idet de som horer til valsen 30 er vist på fig. 5 og respektive betegnet med henvisningstallene 76 og 77- Hver av kopleinnretningene inkluderer platelignende opphengninger 78 og 79 festet ved hjelp av et antall skruer 80 hhv. 8l til L-formede kanaler 82 og 83 som er ubevegelig festet til de ovre brer av de tilhbrende lagerkonstruksjoner 38 og 39 ved hjelp av et antall skruer 84 og 85. Tilsvarende er opphengningene 76 og 77 ubevegelig forbundet både i lengderetning og tverretning med den tilhbrende lagerkonstruksjon 38 og 39 j for bevegelse samtidig med. sistnevnte i t verretningen på den måte som allerede er forklart.

Opphengningene 76 og 77 er respektive utstyrt med karbon-b•brste<r>86 og 87 som er understbttet ved hjelp.av innretninger som ikke er vist, for forskyvninger i lengderetningen og er elastisk forspent innover til både elektrisk og mekanisk kontakt med de utvidede og med kontakter forsynte ender 88 og 89 av varmeelementlederen 71. Opphengningene 78 og 79 og/eller festeplatene 82 og 83 er laget av et isolerende materiale for å isolere varmekretsen elektrisk fra apparatets metallkomponenter.

Bbrstene 86 og 87 er elektrisk ledende og de er respektive forbundet med elektriske ledere 90 og 91>ved hjelp av hvilke varmeelementet 70 energiseres. Varmeelementet 70 kan' ha begge de elektriske tilkoplinger utfort ved en ende av samme, men i den viste utfbrelse går lederen 71 gjennom varmeelementet og er ved den ene ende forbundet med lederen 90 over bbrsten 86 og ved den motsatte ende med lederen 91 over bbrsten 87. Når som helst oppvarmingskretsen for apparatet 10 således blir energisert, går strbmmen mellom lederne 90 og 91Qjen-nom motstandstråden 71 f°r å varme opp elementet 70 og den tilhbrende valse 29.

Apparatet 10 omfatter videre anordninger for skrelling eller avskraping av smeltet materiale fra valsene 29 og 30 som det klart fremgår av fig. 2. Når det gjelder slik fjernelse av smeltet materiale fra valsene, kan hver valse ha (men krever ikke nødvendigvis)

sin sylindriske overflate dekket med et materiale som soker å motstå adhesjon til samme. I den viste utforelse består anordningen for fjernelse av en skraperinnretning 95 hhv. 96 i forbindelse med valsene 29 og 30. Skraperinnretningene strekker seg hovedsakelig fra den ene til den annen ende av de respektive tilhbrende valser som vist på fig. 4, og hver skraperinnretning kan være igjen delt inn i et antall skr-apere, idet der er fire slike skraperenheter for hver valse i den spesielle utforelse av oppfinnelsen som her betraktes. Slik videre inn-deling av skraperinnretningene til et antall individuelle skraperenheter gjor det mulig å justere skraperknivene 97 og 98 mer nbyaktig mot overflaten av valsen hvormed de samvirker.

Skraperinnretningene 95 og 96 er hovedsakelig identiske og de inkluderer respektive langsgående bæreaksler 99 og 100 som er ubevegelig festet nær de motsatte endepartier av samme til rammekonstruk-sjonens festeblokker 101 og 102. på de respektive aksler 99 og 100

er svingbart festet et antall i lengderetningen adskilte vinkelvekt-armer 104 og 105 hvorav hver er hindret i forskyvning i lengderetningen X forhold til den tilhbrende aksel ved hjelp av kraver 106 (se fig.

4) festet på akselen på motsatte sider av vinkelvektarmen. Hver vinkelvektarm 104 har en oppover og innover forlbpende arm 1075på hvilken den tilhbrende skraper eller skrapekniv 97 er festet. Hver vinkelvektarm 104 har dessuten en arm 108 som er anbragt i et hovedsakelig horisontalt plan og ved sin ytre ende utstyrt med en innstillingsskrue 109 som er beregnet på anlegg mot en stoppeplate 110 sveiset eller på annen måte festet ubevegelig til rammestrukturen 20. Som vist på fig. 2, er innstillingsskruen 109 slik innstilt at skrapekniven 97 er anbragt i hovedsakelig tilstbtende glidende kontakt med overflaten av valsen 29 i hovedsakelig motvirkning av dennes dreieretning for effektivt å skrelle av smeltet materiale fra valsen, slik at dette kan falle nedover. Selv om det vanligvis ikke er påkrevet, kan bladene eller knivene 97 og 98 være laget av eller belagt med et adhesjons-hindrende materiale, såsom Teflon som forer til at det smeltede materiale beveger seg nedover i en forholdsvis rett linje fra sitt fri-gjbringspunkt. Hver av de fire skraperenheter er individuelt innstill-bare med hensyn til posisjonen av deres kniv eller blad 97 i forhold til overflaten av den tilhbrende valse, hvorved der frembringes en

mer effektiv fjernelse av det smeltede materiale fra valsens overflate.

Da skraperinnretningene 95 og 96 er hovedsakelig identiske som allerede nevnt, har hver vinkelvektarm 105 en oppover og innover lopende arm 111 som bærer skrapekniven 985en.hovedsakelig horisontal arm 112.. som ved sin ytre ende er. utstyrt med en innstillingsskrue 114 og en lagerplate 115.

Som forklart i det foregående, strekker hvert varmeelement 70 seg helt gjennom den tilhbrende valse for det formål å oppvarme

denne fra den ene ende til den annen. Det har imidlertid vist seg at en temperaturgradient har tendens til å oppstå over lengden av hver valse med de hbyeste temperaturer foreliggende i dennes midtre deler. Den utstrekning i hvilken materialet i kontakt med valsene oppvarmes, avhenger således av det areal langs valsen hvor materialet kontakter denne. For det formål å skaffe en jevnere varmefordeling langs hver valse og derved redusere til et minimum den langs valsen oppstående temperaturgradient, er hver valse nær sine endepartier utstyrt med en varmeoverfbringsanordning i form av et antall med vinkelavstand anordnede aksialt forlbpende varmeledende finner eller ribber som er ubevegelig forbundet med den tilhbrende valse nær dennes ender. De til valsen 29 horende finner eller ribber er betegnet med henvisnings-iallet ll6 og de som horer til valsen 30, er betegnet med henvisrtings-tallet 117, (se fig. 2) idet finnene eller ribbene 117 vist på fig. 5 i forbindelse med valsen 30 er forskjellig fra den ene ende til den annen og dette er på tegningen markert med de samme henvisningstall men med markering for finnene eller ribbene ved hbyre ende av denne valse.

Finnene eller ribbene 116 og 117 har hver tilnærmet en fjerdedel av den samlede lengde av valsene 29 og 30 og de er anbragt radialt som best vist på fig. 2. Over hovedsakelig hele deres lengde er finnene adskilt noe fra den indre overflate av den tilhbrende valse og hver finne som ligger nærmest dens ytre ende, har en i sideretningen bbyd flens (118 hhv. 119) som er anbragt tett inntil den indre overflate av den tilhbrende valse og er ubevegelig festet til denne på en måte som gir god varmeforbindelse mellom dem.Finnene har en avstand innover fra endeveggene av de tilhbrende valser for derved å redusere varmeovergangen fra de ytterste ender av valsene som er delvis inne-sluttet av de ovennevnte deksler 68 og 79 for å isolere samme fra materialet- i tilfbrselskammeret 17• Ved at valsenes endedeler holdes forholdsvis kjblige blir det mulig å anvende konvensjonelle og ikke kostbare lageranordninger såsom 38 og 39 for understøttelse av valsene og det er likeledes mulig å anvende forholdsvis lite kostbare og van-lige smbremidler i forbindelse med slike lageranordninger.

Den ovennevnte knusermekanisme 21 er vist på fig. 2 til 4

og med henvisning til denne vil det fremgå at en"slik mekanisme inkluderer en stasjonær rist 120 som befinner seg inne i mottakerkammeret 17 nær dettes nedre ende for å dele kammeret i mottaker-og komprime-ringskamrene 19 og 20. Risten 120 omfatter et antall i lengderetningen adskilte, i tverretningen forlbpende staver 121.som er sveiset eller på annen måte ubevegelig festet til de nedover hellende vegger 25 og 26 av mottakeranordningen 11, for eksempel ved hjelp av monte-ringslister 122 og 124. Knusermekanismen 21 omfatter videre et par i tverretningen adskilte, aksialt forlbpende rotorer 125 hhv. 126 med sentrale aksler 127 og 128 lagret dreibare nær deres motsatte ender i lageranordningen 129 og 130, som respektive er ubevegelig festet til rammekonstruksjonen 20. Senterakslene 127 og 128 er beregnet på å

bli drevet med rotasjonsbevegelse og hver av disse aksler strekker seg-utover utenfor sine lagringer ved enden av apparatet. Langs disse for-lengelser er senterakslene respektive utstyrt med kjedehjul 132 og 134 som er festet til akslene for å hindre relativ dreining mellom dem. Endelbse kjeder 135 og 136 (fig. 1) er respektive fort omkring kjedehjulene 132 og 134 og de er likeledes fort omkring kjedehjul ubevegelig festet til de for nevnte valseaksler slik at de blir drevet med rotas jonsbevegelse når valsene 29 og 30_ drives.

Rotorene 125 og 126 er utstyrt med et antall i lengderetningen adskilte, radialt anbragte knusefingre 137 respektive 138 som ligger rett overfor mellomrommene mellom riststavene 121, hvilket er synlig både på fig. 3 og 4- Når således rotorene 125 og 126 dreier seg, fores fingrene 137 og 138 nedover mellom de adskilte staver 121 for å samvirke med disse i nedbrytning eller knusing av materialet mellom dem. Som antydet med retningspiler på fig. 2, dreier rotorene 125 og 126 i motsatte vinkelretninger, slik at deres fingre dreier seg innover mot hverandre og nedover gjennom gitteret 120 langs det midtre parti av dette mellom rotorene. Fingrene 137 og 138 er også anbragt i aksialt adskilt, men i tverretningen innrettede par, slik at fingrene i hvert enkelt par av disse går mellom de samme knusestaver som det best fremgår av fig. 3. Videre inntar hvert par fingre 137 og 138 hovedsakelig den samme vinkelorientering langs den tilhbrende rotor-aksel 127 og 128, slik at de får kontakt med' enhver del av materialet i dennes bevegelsesbane hovedsakelig samtidig som det fremgår av fig. 2.

'Fingrene på hver rotor har også en innbyrdes vinkelavstand

i en forholdsvis jevn anordning, hvis formål er å frembringe en pro-gresjon eller rekkefolge for materialknusingen, slik at det kreves mindre kraft til å dreie rotorene mot en eventuell materialmasse båret på risten 120 og derfor anbragt mellom riststavene 121 og rotorfin-grene. Fblgelig er det moment som er påkrevet for å dreie rotorene, hovedsakelig bare nbdvendig til å knuse materialmassen som til enhver tid er anbragt mellom de par fingre 137 og 138 som er i ferd med å samvirke med de stasjonære riststaver 121. I det spesielle betrak-tede apparat 10 er der åtte fingre 137 som i rekkefolge har innbyrdes vinkelavstand fra den ene ende av akslene 127"til dennes annen ende med samme vinkelavstander på 90°. Fblgelig er i ethvert spesielt byeblikk bare to fingre 137 på vei nedover gjennom risten 120 som det best fremgår av fig. 3. Rotoren 126 har sine fingre 138 anordnet på tilsvarende måte.

Fingrene 137 og 138 er forholdsvis brede ved sine fotender som er respektive utstyrt med'kraver 139 og 140 koaksialt anbragt rundt den respektive tilhbrende aksel og festet med kile til denne for å hindre relativ dreining mellom dem. Fingrene avsmalner utover triot smalere ender som er forholdsvis skarpe og stumpe som vist ved l4l og l42 på fig. 2. Således har hvert par fingre 137 og 138 som roterer mot hverandre, sine stumpe ender l4l og 142 i inngrep med den del som skal holdes'fast mens den rives eller knuses til segmenter i samvirke med de stasjonære riststaver 121 for å drive opprevne frag-menter av dette stykke nedover gjennom risten og inn i trykkrommet 20.

I noen anvendelser av apparatet 10 kan det være fordelak-tig å la den virksomme avstand mellom suksessive gitterstayer 121 variere for eksempel mellom deres midtre partier som samvirker med fingrene 137 og 138 for å knuse deler av materialet, og disse partier som er anbragt på utsiden av rotorene og gjennom hvilke fingrene 137, og 138 går oppover når de beveger seg mot en ny knuseperiode. Apparatet 10 vist på tegningene har slik avvikelse i avstanden som det best er vist på fig. 3. Mer detaljert beskrevet er avstanden mellom stavene 121 forholdsvis stor mellom rotorene 125 og 126 for å gjore det mulig at forholdsvis store stykker av materialet kan knuses og tvinges nedover i rommet 20. Imidlertid er avstanden mellom stavene 121 redusert langs yttersidene av rotorene 125 og 126 ved hjelp av korte fyllstaver 144 og 145 som er sveiset eller på annen måte ubevegelig festet til stavene 121 og/eller bærestavene 122 og 124. Som vist på fig. 3, er avstanden anordnet mellom fyllstavene 144, 145 anbragt overfor hverandre mellom to suksessive gitterstaver 121 bare noe bredere enn fingrene 137 og 138 slik at hovedsakelig ikke noe materiale kan fores oppover med disse fingre til rommet 19 som befinner seg over risten 120. Dette gjor det mulig å pakke komprimeringsrommet 20 med knust materiale /til en meget stbrre tetteht for intimt komprimerende kontakt med de oppvarmede overflater av valsene 29 og 30.

Et sikkerhets trekk er inkorporert i apparatet 10 for å hindre at valsene 29 og 30 roteres for de til å begynne med er blitt oppvarmet til mykningstemperaturen for eventuelt materiale i kontakt med dem. Forut for slik oppvarming av valsene kan de være frosset fast i en stasjonær posisjon ved stivning av et tidligere mykgjort materiale i kontakt med dem, eller en stor klump av stivnet materiale kan bli tvunget ned mellom valsene, hvilket kunne skade disse og/eller skraperanordningene 95 og 96. Disse muligheter elimineres i foreliggende anordning ved å gjore energisering av motoren 47 avhengig av temperaturen på valsene 29 og 30. Denne innretning, ved hjelp av hvilken dette er oppnådd, er vist i forenklet form på fig. 6. på denne figifr er vist en del av valsen 30 og skraperanordningen 96 som horer til denne. Varmeelementet som strekker seg gjennom valsen 30, er symbolsk antydet som en motstand 71 som er jordet ved den ene ende og ved den motsatte ende- forbundet med en vekselstrbmkilde over en bryter 146. Når fblgelig bryteren 146 er sluttet, energiseres varmeelementet 71. Motoren 47 er også forbundet med vekselstrbmkilden over bryteren l46 og den er koplet til jord gjennom en temperaturfblsom bryter 147» Denne bryter er normalt åpen og er styrt ved termostat over en foler 148 ubevegelig festet til en av skraperknivene 98. Tilstanden for bryteren 147 er avhengig av fbleren 148 og sluttes ved hjelp av fbleren når en på forhånd bestemt temperatur foreligger på det tilhbrende skraperblad 98. Når som helst bryteren 146 således er sluttet og valsene 29 og 30 er oppvarmet til passende temperatur slik denne foles av fbleren 148, sluttes den termiske bryter 147 for å fullfore kretsen gjennom motoren 47, og derved energisere denne med det resultat at valsene 29 og 30 roterer og knuserotorene 125 og 126 dreier seg.

Under drift av apparatet 10 leveres en materialmasse med liten tetthet til mottakeranordningen 11 gjennom åpningen 15 enten manuelt eller ved hjelp av et automatisk matesystem. Det er fordel-aktig at mottakeranordningen har et kvantum materiale inne til enhver tid fordi en slik tilstand oker effektiviteten av reduksjonsprosessen. Som tidligere angitt er apparatet 10 særlig egnet for å oppta store stykker fordi bladene eller fingrene 137 og 138 på xotoranordningene ganske enkelt biter inn i et hvilket som helst stort stykke, holder dette, komprimerer dette mot de stasjonære riststaver 121 og tar et stykke av slikt materiale og tvinger det nedover gjennom rommet mellom suksessive staver 121.

Der later til å være betydelig elastisk komprimering av polystyrenskummaterialer under slik oppdeling av disse fordi stykkene som blir tilbake over stavene 121 når fingrene går gjennom stykket, sbker å sprette tilbake gjennom hele mottaker- eller matningsrommet 19 og derved hopper inne i disse rom som oftest til et nytt sted for behandling ved hjelp av et annet par fingre. Tilbakestbtet er av en slik stbrrelse at stykkene har en tendens til å forlate mottaker-anordningen 11 i fravær av lokket eller dekslet 12 og■forholdsvis kraf-tige og eksplosjonslignende lyder utvikles når materialet deles opp. Det synes således å være en vesentlig elastisk opplagring av energi

i skummaterialet ,når fingrene 137 og 138 beveger seg nedover gjennom dette, hvilken lagrede energi deretter frigis som det beskrevne til-bakestbt av materialet. I hvert tilfelle blir knusingen av slike forholdsvis store materialstykker utfort effektivt og grundig uten at noen stykker blir igjen i det ovre rom 19 etter en operasjonssyklus.

Når apparatet forst er satt igang og passende valsetempe-raturer er oppnådd, blir motoren 47 automatisk energisert for å gi dreiebevegelse til valsene 29 og 30 og til rotorinnretningene 125 og 126. Mens det materiale som trer inn i materommet 19 er hovedsakelig under meget liten kraft langs risten 120 fordi bare vekten av materialet med liten tetthet presser dette nedover mot risten (når man ser bort fra den kraft som påfbres ved rotorene 125 og 126 når de griper og knuser materialet), utvikles en virksom komprimerende kraft inne i komprimeringsrommet 20 så lenge passende tilfbrsel av materialet foreligger i matningsrommet 19. I denne henseende vil. fingrene 137 og 138 kontinuerlig tvinge overskytende stykker av materialet nedover til komprimeringskammeret 20 for å fylle eller pakke dette fordi materialet fanges opp i det avgrensede rom mellom den ubevegelige rist 120 ved toppen og av valsene 29 og 30 langs bunnen.

Trykkbelastning av materialet mot den oppvarmede overflate av valsene 29 og 30 oker betydelig apparatets kapasitet og oker dessuten den hastighet hvormed apparatet reduserer en materialmasse med

Oi

liten tetthet til en kompakt masse av samme med storre tetthet. I

den samme henseende oker anordningen av varmeoverforingsribber 116

og 117 inne i valsene 29 og 30 kapasiteten av apparatet ved å tillate at hovedsakelig hele lengden av hver valse benyttes til kontakt med og derved oppvarming av det behandlede materiale. Som et eksempel på dette trekk kan såvidt meget som 10 cm gå tapt ved hver ende av valsene i fravær av ribbene 116 og 117 langs valser som har en lengde på tilnærmet 6l cm. Når ribbene foreligger, blir tilnærmet 3?8 cm tapt ved hver ende av valsene 29 og 30 med hensikt fordi det er bnskelig å holde lageranordningene som dreibart bærer valsene, på forholdsvis lave temperaturer som forklart i det foregående.

Temperaturen på overflatene av valsene 29 og 30 er tilstrekkelig til det materiale som er i kontakt med samme, opp til mykningstemperatur. Dessuten komprimerer valsene materialet til intim kontakt med de oppvarmede overflater, slik at der bevirkes en mer hurtig ,varmeoverfbring mellom dem og de tjener også til å komprimere det med varme mykgjorte materiale til en smeltet masse og spre denne hovedsakelig over lengden av valsene mellom de skrå tverrgående endevegger 22 og 24 av mottakerrommet 20. Når det smeltede materiale passerer iffellom valsene 29 og 30, kan deler av materialet ha en tendens til å henge ved valsenes overflater, hvorfra slikt strenglignende eller arklignende materiale (for det meste avhengig av kvantiteten av samme som går mellom valsene) fjernes eller skrelles av ved hjelp av skraperinnretningene 95 og 96. Materialet har en tendens til å forbli sammen-hengende i sin mykgjorte tilstand når det henger nedover fra valsene og skraperinnretningene, og samler seg under disse på en trekkspill-lignende måte enten på bunnen eller i en beholder anordnet for mottak-else av samme. Når det gjelder polystyrenmaterialer vil de forholdsvis tynne bånd som henger ned, ha en tendens til å bli skjbre når de er avkjblt og derved gjore det mulig å samle opp materialet som brytes Ibs eller fjernes etter bnske.

Materialet i rommet 20 presses til kontakt med overflatene av valsene 29 og 30 på grunn av det ovenfor beskrevne kompakterings-trekk og gjennom en betydelig tidsperiode som skylles den vesentlige vinkelavstand mellom de punkter hvor klaffene 27 og 28 har kontakt med valseoverflåtene og de punkter hvor skraperknivene 97 og 98 har kontakt med samme. Det vil si at hver valseoverflate beveger seg oppover mot den tilhbrende klaff og derfor forst får kontakt med materialet i rommet 20 i det byeblikk overflaten passerer kanten av klaffen.

1

Det materiale som da får kontakt med den rene overflate av valsen, forblir i kontakt med denne inntil det blir skrellet av fra samme ved hjelp av den tilhbrende skraperinnretning. Den intime og forlengede kontakt av slikt materiale med valseoverflaten gjor det mulig meget hurtig å varme opp et overflatelag av materialet når dette fores til en stilling mellom valsene. Denne innledende overflatesmelting mellom de forskjellige partikler skrider frem til fullkommen smeltning på

det tidspunkt hvor materialet rives av fra valsen ved hjelp av den tilhbrende skraperkniv, hvorved tetthetsbkningen tilfort materialet som til å begynne med har meget liten tetthet, blir maksimal. Massene av materiale i rommet 20 danner en varmeisolator som hindrer at varmen unnslipper fra overflatene av valsene 29 og 30.

Den forlengede kontakt av materialet med valsene er av vesentlig betydning og har forskjellige fordeler, blant hvilke den at valsene kan betjenes ved en meget lavere temperatur, for eksempel 173°C, enn det ellers ville være mulig. Dette tillater enklere, lettere'vekt, mindre kostbare komponenter og særlig varmeelementer JO med lavere Wattforbruk. Videre vil mange av de materialer hvormed apparatet ska], kunne anvendes a.vgi irriterende eller giftige gasser ved hbyere temperaturer, hvilket unngås ved de lavtemperatur-, langtidsparametre som frembringes ved de beskrevne forhold. Temperaturen for hver valse 29 og 30 kan også være termostatisk styrt ved hjelp av konvensjonelle innretninger (ikke vist) hvis slik styring skulle vise seg fordelak-tig. Vinkelhastigheten for valsene 29 og 30 kan også varieres som et middel for styring av smeltingen og derfor dekomponeringen av materialet, slik at der oppnås et resirkulerbart materiale når dette er bn-sket .

Ved bearbeiding av ekspandert polystyrenskummateriale kan det sies at slikt materiale er en relativt virksom varmeisolator. Mens et tynt overflateskikt av materialet vil mykne eller smelte når det r

.f

er i kontakt med en overflate som har den påkrevede temperatur, vil det fblgelig kreves meget lange tidsperioder for at varmen skal over-fores i en betydelig grad utover det overflateskikt som virkelig er i kontakt med den oppvarmede komponent. Videre vil bkning av temperaturen av den oppvarmede komponent ikke i noen forholdsmessig utstrekning oke varmeoverfbringshastigheten gjennom materialet, men vil ha en tendens til å brenne dettes overflate. Således er meget lange tidsperioder påkrevet for å mykne polystyrenskum med en merkbar tykkelse.

Det vil da være klart at hvis tykkelsen av skummaterialet kan reduseres til et tynt overflateskikt blir den Hastighet ved hvilken materialet kan myknes, betydelig aksellerert. Det har vist seg med polystyrenskum at den tykkelse som gir tilfredsstillende resultater,

er tilnærmet 1:,5 mm men tykkelser på 0,35 mm og mindre er overlegne ved at de sbker å stote i det vesentlige fullstendig avgassing eller frigjdring av damp fra skummet. Således er i en spesiell utforelse, hvor polystyrenskum behandles, avstanden mellom de over for hverandre liggende overflater av valsene 29 og 30 tilnærmet 0,35 mm og begrenser således tykkelsen av skummaterialet til denne dimensjon og derfor reduseres i det vesentlige tidsparameteren som forbvrig kreves for å mykne et forholdsvis sammenlignbart volum av materialet mens fullstendig fordampning av samme hindres (det vil si slikt skummateriale kan inneholde innesluttede mengder av gasssen - eventuelt penthan - anvendt < til fremstilling av skummet). Dessuten vil foring av det tynne skikt av materialet mellom to valser gjore det mulig for et slikt skikt å bli oppvarmet fra hver side av samme, hvilket ytterligere akselererer mykningshastigheten.

Med en rotasjonshastighet på knuserotorene på den oppgitte verdi vil en fast masse av fremmedmateriale, såsom en treblokk med dimensjoner 2 tommer ganger 4 tommer stoppe dreiningen av knuserotorene fullstendig og derved bevirke at energiseringskretsen for motoren 47 brytes, hvilket fblgelig forebygger skade på apparatet 10. På lignende måte kan en eventuell overfylling av komprimeringskammeret fore til det samme resultat, selv om fingrene 137 og 138 sbker å skjære baner gjennom det sammenpakkede materiale. Den sammentrykkende kraft

i rommet 20 kan ikke uten videre bestemmes nbyaktig, men antas å være i størrelsesordenen 1,76 kg/cm 2 i den spesielle utforelse av maskinen som her er vist og beskrevet.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte ved reduksjon av en masse av termoplastisk materiale eller lignende med liten tetthet til en masse av samme med stor tetthet, karakterisert ved folgende trinn: anordning av en smelteoverflate og hevning av dennes temperatur i det minste til mykningstemperaturen for slikt materiale, påfbring av en virksom sammentrykkende kraft som påvirker en masse av slikt materiale med liten tetthet mot nevnte overflate for å presse et lag av materialet til kontakt med samme for å heve lagets temperatur til dettes mykningstemperatur og gjore det mulig for samme å smelte til en masse med storre tetthet, o.g adskillelse av laget med hevet temperatur av slikt materiale fra massen av samme og fra smelteoverf laten .•

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at den er hovedsakelig kontinuerlig med materiallaget utsatt ved adskillelse av et foregående lag med hevet temperatur oppvarmet til sitt mykningspunkt ved kontakt med nevnte smelteoverflate.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved en oppvarmet overflate som beveger seg kontinuerlig i kontakt med nevnte materiale langs et overflatelag av dette for å mykgjbre samme som nevnt, idet det mykgjorte materiale i kontakt med denne bevegede overflate adskilles derfra.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen av det oppvarmede materiallag begrenses for adskillelsen av dette fra smelteoverflaten til størrelsesordenen 1,6 mm eller mindre.

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved det ytterligere trinn at det mykgjorte oppvarmede lag av materialet presses til intim kontakt med nevnte smelteoverflate for ytterligere kompaktering av laget til en masse med stbrre tetthet for adskillelsen av dette fra smelteoverflaten.

6. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at trinnet med adskillelse av det oppvarmede lag av nevnte materiale inkluderer avskrelling av dette fra smelteoverflaten.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at smelteoverflaten inkluderer et par dreibare valser som mellom seg avgrenser et rom, idet fremgangsmåten er hovedsakelig kontinuerlig med det lag av materialet som er utsatt ved adskillelse av et foregående lag med hevet temperatur, samtidig blir oppvarmet til mykningspunk-tet ved kontakt med nevnte valser, idet de oppvarmede lag av slikt materiale kontinuerlig skilles fra massen av samme og fra valsene og at tykkelsen av overflatelaget er begrenset for adskillelsen av dette ved passering mellom nevnte valser.

8. Anordning for reduksjon av materiale med liten tetthet til en masse av samme med stbrre tetthet og omfattende en knusermekanisme for oppdeling av forholdsvis store stykker av slikt materiale med liten tetthet til mindre enheter for bearbeidning til en masse med stbrre tetthet, karakterisert ved en rist med et antall aksialt adskilte og i tverretningen forlbpende staver langs risten, et par i tverretningen adskilte, aksialt utstrakte rotorer respektive utstyrt med et antall fingre anbragt i forhold til nevnte rist på en slik måte at de kan passere mellom dennes staver og en drivanordning for rotasjon av rotoren.

9. Apparat ifolge krav 8, karakterisert ved at de på rotorene anordnede fingre er anbragt i aksialt adskilte, i tverretningen overfor hverandre liggende par, slik at fingrene i hvert enkelt par går mellom de samme knuserstaver og hvert par av nevnte fingre inntar hovedsakelig samme vinkelorientering langs deres tilhbrende rotorer, slik at de får inngrep med ethvert materialstykke hovedsakelig på samme tid.

10. Apparat ifolge krav 9>karakterisert ved at i det minste noen av de aksialt adskilte fingre langs hver rotor har 'vinkelavstand fra hverandre slik at de går i rekkefolge gjennom risten og derved reduserer til et minimum stbrrelsen av den drivkraft som er nbdvendig for å dreie rotorene mot relativt store stykker av materiale understdttet på risten.

11. Anordning ifolge krav 8, karakterisert ved at den aksiale avstand mellom suksessive staver i risten er hovedsakelig stbrre midt mellom rotorene enn utenfor disse, slik at mindre enheter av nevnte materiale forskjbvet gjennom risten etter oppdeling fra stbrre stykker vil være hindret i å bli fort på ny gjennom risten ved returbevegelse av fingrene.

12. Anordning for reduksjon av en masse av termoplastisk materiale eller lignende med liten tetthet til en masse av samme materiale med stor tetthet, omfattende en rammekonstruksjon, en mottakeranordning båret av rammekonstruksjonen og med et inntak, gjennom hvilke mengder , av slikt materiale med liten tetthet slippes inn og et avlbp, gjennom hvilket materiale trer ut, en kompakteringsroekanisme i forbindelse med nevnte avlb p for å motta materiale fra samme og som tjener til å konsentrere slikt materiale til en masse med stbrre tetthet, idet kompakteringsmekanismen er karakterisert ved at den omfatter en varmeanordning for oppvarming av materialet til dettes mykningstemperatur for å muliggjbre smeltning av samme til en masse med stbrre tetthet, og en anordning for påfb ring av effektiv kompresjonskraft mot en masse av slikt materiale for å påvirke dette mot kompakteringsmekanismen for å presse et lag av materialet til kontakt med samme for å heve lagets temperatur til mykningstemperaturen og gjore det mulig for samme å smelte til en masse med stbrre tetthet.

13. Anordning ifolge krav 12, karakterisert ved en kompresjonsanordning i nevnte kompakteringsmekanisme for å presse det ved varme mykgjorte lag av materialet til en smeltet masse, idet kompresjonsanordningen inkluderer et par valser med mot hverandre vendende overflatearealer beregnet på å fore slikt ved varme mykgjort materiallag mellom seg mens samme komprimeres, og en drivmekanisme for dreining av valsene samtidig i motsatte vinkelretninger, idet hver av valsene er utstyrt med et varmeelement for å heve temperaturen på valsenes sylindriske overflater og avgrense dert nevnte varmeanordning for oppvarming av et lag av slikt materiale til dettes mykningstemperatur .

14. Anordning ifolge krav 12, karakterisert ved en konstruksjon for påfbring av en positiv komprimerende kraft på materialet omfattende en rist båret inne i mottakeranordningen mellom dennes inntak og utlbp og som deler samme i et mottakerrom og et kom-presjonsrom, idet risten har et antall aksialt adskilte i tverretningen forlbpende staver, et par i tverretningen adskilte, aksialt forlbpende rotorer som respektive er utstyrt med et antall fingre anbragt i forhold til risten slik at de kan gå mellom dennes staver, og en drivanordning for dreining av rotorene, idet forskyvning av enheter av slikt materiale gjennom risten mot kompakteringsmekanismen er virksom for å utvikle den nevnte positive kompresjonskraft.

15. Anordning ifolge krav 13, karakterisert ved et par skraperinnretninger respektive tilhbrende nevnte valser for avskrelling av smeltet materiale fra samme.

16. ■ Anordning ifolge krav 15, karakterisert ved at hver av skraper innretningene inkluderer et antall individuelle skra-perkniver anbragt langs den tilhbrende valse i rekkefolge med endene inntil hverandre og videre omfattende organer for innstilling av hver av skraperknivene i forhold til den tilhb rende valse for å innstille det materialskrellende forhold mellom dem til det stbrst mulige.

17- Anordning for reduksjon av en masse av termoplastisk materiale eller lignende med liten tetthet til en masse av samme materiale med stor tetthet, karakterisert ved et antall aksialt forlbpende og med vinkelavstand anordnede varmefordelende finner eller ribber anbragt inne i det hule indre av hver av de nevnte valser og festet til denne sylindriske vegg, idet hver av de varmefordelende ribber er kort i forhold til den tilhb rende valse og festet til den sylindriske vegg i denne nær en ende av valsen, hvorved hver valse er utstyrt med et antall forholdsvis korte ribber nær hver av sine ender, hvilke ribber er effektive for reduksjon av temperaturgradienten langs hver valse som har en tendens til å ha libyere temperatur nær sitt senterparti.

18. Anordning ifolge krav 17, karakterisert ved at hver av de nevnte ribber er radialt anbragt i forhold til dreie-aksen for den tilhbrende valse og har en avstand fra denne sylindriske vegg med unntagelse av den forbindelsespunkt med samme.

19. Anordning ifolge krav 18, karakterisert ved at hver av de nevnte ribber er i størrelsesordenen 20 % av den aksiale lengde av den tilhbrende valse. '

20. Anordning for reduksjon av en masse av termoplastisk materiale eller lignende med liten tetthet til en masse av samme materiale med stor tetthet, karakterisert ved .en styrekrets for energisering av drivmekanismen for dreining av valsene og for energi*-sering av hver av de nevnte varmeelementer, og en sikkerhetsmekanisme opptatt i styrekretsen og som inkluderer en varmefbler i varmeutvek-slende forhold til en av nevnte valser og en bryterinnretning som er fblsom for samme og styrer drivmekanismen for å hindre energisering av denne inntil temperaturen på den nevnte ene valse når en på forhånd verdi.

21. Anordning ifolge krav 20, karakterisert ved et par skraperinnretninger respektive tilhbrende nevnte valser for å skrelle smeltet materiale fra dem, idet varmefbleren bæres av en av skraperinnretningene for å fole temperaturen gjennom den på den til-hørende valse.

22. Anordning ifolge krav 20, karakterisert ved at hver av valsene er hovedsakelig hul og har det tilhbrende varmeelement forlbpende gjennom valsens hule indre, og et antall aksialt utstrakte og med vinkelavstand anordnede varmefordelende ribber anbragt inne i det hule indre av hver av nevnte valser og festet til deres sylindriske vegg.