NO347620B1 - Ventilator - Google Patents

Description

Ventilator

Foreliggende patentsøknad er relatert til en en ventilator, eksempelvis kjøkkenvifte, i samsvar med de selvstendige patentkravene.

Bakgrunn

Energitap og energibesparelser blir stadig viktigere i bygninger, og utgifter til oppvarming og/eller avkjøling er ofte betydelige. Det er derfor viktig å unngå ukontrollerte luftstrømmer, og ukontrollert utslipp/innslipp av luft. Samtidig som temperaturtap skal begrenses, skal inneklima ivaretas, og luften bør skiftes ut regelmessig. Dette reguleres ofte ved et balansert ventilasjonssystem, hvor en gitt mengde luft føres inn og ut av boligen, ofte via en varmeveksler.

Det er også behov for utskifting av luft og avtrekk ved matlaging, hvor det er ønskelig å arbeide under avtrekk slik at matlukten forsvinner ut av boligen, heller enn at det spres i hele bygningen. Dette er særlig viktig i boliger med flere boenheter som deler ventilasjonssystem, så som i blokk. Dette oppnås ved bruk av en ventilator som plasseres ved matlagingsstedet, slik at matlukt og os/røyk fjernes før den spres i rommet.

Det finnes flere typer ventilatorer, eksempelvis frittstående som filtrerer og sirkulerer lufta tilbake til rommet, frittstående ventilatorer som trekker lufta ut av bygningen, og integrerte ventilatorer som er koblet til et ventilasjonssystem for bygningen.

Frittstående ventilatorer er ofte forsynt med en separat motor som skaper negativt trykk og trekker lufta ut av rommet. Integrerte ventilatorer har sjelden en separat motor, men er ofte tilkoblet en sentralisert motor, idet ventilatoren er forsynt med et spjeld som reguleres slik at balansert ventilasjon oppnås, og slik at alle boenheter i bygningen får tilnærmet likt avtrekk.

En ventilator omfatter også en røyksamler og/eller rister/filter ved innløp, og et rør som går til utløp eller som utgjør en del av ventilasjonssystemet. Dette røret omtales i det følgende som avtrekkskanal.

Når ventilatoren er tilkoblet et sentralisert ventilasjonssystem kan den også benyttes til utskifting av luft når det ikke lages mat, heretter omtalt som grunnventilasjon.

Mengden luft som trekkes ut må justeres nøye i forhold til ventilasjonssystemet for øvrig, slik at det ikke blir overtrykk / undertrykk i bygningen. Videre, dersom det er flere boenheter i bygningen, må ventilasjonssystemet og ventilatorene justeres slik at det blir tilfredsstillende ventilasjon i alle boenhetene, uavhengig av hvor nært eller fjernt de er plassert i forhold til den sentraliserte motoren. Dette krever at spjeldet må kunne reguleres for å gi riktig mottrykk til ventilasjonssystemet, og boenhetene nærmest motoren må ha mindre åpning i enn boenhetene lengst unna når spjeldet er innstilt for grunnventilasjon. I tillegg må spjeldet kunne justeres slik at ventilatoren kan benyttes ved matlaging på vanlig måte. Dette er også kjent som forsert ventilasjon.

Når ventilatoren er en del av et ventilasjonssystem og benyttes for grunnventilasjon, vil det at det alltid være en åpning i ventilatoren hvor luft trekkes ut, og dette kan medføre lyd eller sus som kan oppfattes som sjenerende.

Det er kjent flere spjeld for slik bruk, så som skyvespjeld hvor et spjeld skyves inn i et avtrekkskanalen, idet spjeldet dekker hele eller deler av kanalens tverrsnitt. En slik løsning krever imidlertid at det er plass til hele spjeldet ved siden av avtrekkskanalen, og dessuten er det et problem at den distale enden av spjeldet kan begynne å vibrere når det strømmer luft gjennom røret. Dette vil skape lyd.

En annen type spjeld er såkalt dreiespjeld, hvor et spjeld med form som tverrsnittet på kanalen dreies om en radial akse, og derved begrenser tverrsnittet i kanalen. Et slikt spjeld er kjent fra KR101505642. Det er også kjent spjeld som er opplagret aksialt i senter, og som kan foldes sammen slik at de bare begrenser tverrsnittet noe. Felles for disse er at de begrenser tverrsnittet av kanalen også når de er åpnet maksimalt, og at det ofte oppstår lyd når luften strømmer forbi.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å framskaffe spjeld som både kan gi helt lukket og helt åpen passasje inn i avtrekkskanalen, samtidig som det kan begrense en gitt andel av kanalen. Videre er det et formål å utvikle et spjeld og et ventilasjonssystem som ikke lager lyd når luften strømmer forbi, slik at rommet hvor ventilatoren er plassert oppleves som stille.

Oppfinnelsen

Formålet med oppfinnelsen nås med en ventilator som angitt i de selvstendige krav. Ytterligere fordeler oppnås med trekk som angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen er relatert til en ventilator omfattende røyksamler og en avtrekkskanal. Et spjeld er arrangert for å regulere en åpning mellom røyksamleren og avtrekkskanalen, spjeldet er opplagret eksentrisk med en aksial rotasjonsakse utenfor åpningen til avtrekkskanalen, idet rotasjonsaksen er parallell med avtrekkskanalen.

Uttrykket "aksial rotasjonsakse parallell med avtrekkskanalen" skal forstås at slik at rotasjonsaksen er parallell med aksial utstrekning av avtrekkskanalen, dvs at spjeldet, som er festet vinkelrett på rotasjonsaksen, roterer parallelt med radialt tverrsnitt av avtrekkskanalen. Videre er spjeldet opplagret eksentrisk, hvilket vil si at opplagringen ikke er i senter av spjeldet. Når spjeldet roterer vil avstanden fra opplagringen/rotasjonssentrum til kanten av spjeldet, i en gitt retning, variere.

Rotasjonsaksen er utenfor åpningen av avtrekkskanalen, slik at rotasjonsgraden av spjeldet avgjør hvor mye av spjeldet som føres inn over åpningen til avtrekkskanalen, eventuelt kan spjeldet være opplagret og roteres slik at åpningen ikke begrenses. På den måten kan rotasjonen av spjeldet regulere åpningen av avtrekkskanalen, og derved regulere luftstrømmen.

Spjeldet fungerer ved å regulere luftstrømmen gjennom avtrekkskanalen, basert på åpningen som blir igjen når spjeldet er rotert til ønsket posisjon, uten at anordningen som genererer luftstrømmen endres. Dette betyr at avtrekk i andre deler av et stort system ikke påvirkes betydelig.

Ventilatoren kan ytterligere omfatte en anordning for å generere en luftstrøm gjennom røyksamleren og inn i avtrekkskanalen. Anordningen kan være en motor som er plassert i ventilatoren, eller en motor eller pumpe som er en del av et ventilasjonssystem, så som i et hus, eller i et større boligkompleks med flere boenheter.

Med "røyksamler" er det i denne sammenhengen ment en innretning over et ildsted eller en komfyr, hvor røyk, damp og annen gass passerer før den ledes videre inn i røyk- eller avtrekkskanal. Røyksamleren har ofte avsmalende tverrsnitt med det minste tverrsnittet vendt mot avtrekkskanalen, og kan f.eks. være en ventilatorhette, eller en ventilator-rist som er montert over ildstedet / komfyren. Røyksamleren kan også være uttrekkbar slik at den tar mindre plass når ventilatoren ikke er i bruk. Ventilatoren kan være montert fritthengende i tak eller på vegg, eller den kan være integrert i et skap.

En ventilator i samsvar med oppfinnelsen kan ytterligere omfattende et kabinett hvor røyksamleren og avtrekkskanalen er festet, idet røyksamleren er festet på en side av kabinettet, og avtrekkskanalen er festet på motstående side, slik at luftstrømmen passerer gjennom kabinettet. Kabinettet, røyksamleren og/eller avtrekkskanalen kan utgjøre den ytre delen av ventilatoren, eventuelt er de helt eller delvis omsluttet av et ytre chassis.

Med "festet til" er det i denne søknaden ment både festet direkte til og festet via ytterligere elementer.

Avtrekkskanalen kan være anordnet til en rørstuss som er festet eller integrert i kabinettet, alternativt kan selve kanalen være utformet med en flens ved åpningen, idet flensen er festet på innsiden av kabinettet. I det følgende vil vi referere til "anleggsflate" for å angi flensen eller området på innsiden av kabinettet, rundt åpningen til avtrekkskanalen. Spjeldet er arrangert til å ligge an mot anleggsflaten, idet minste når spjeldet er rotert slik at den dekker deler eller hele åpningen.

Med "ligge an mot" skal det i denne sammenhengen forstås at spjeldet kan ligge inntil og/eller berøre anleggsflaten, men det skal ikke utøves noe trykk mellom spjeldet og anleggsflaten slik at spjeldet kan rotere fritt. Imidlertid, når anordningen genererer luftstrøm gjennom avtrekkskanalen, vil det oppstå redusert trykk på oppstrømsiden av spjeldet, og spjeldet vil trekkes mot anleggsflaten slik at en tett forbindelse oppstår.

Spjeldet kan ha samme form som tverrsnittet av avtrekkskanalen, men det kan være fordeler at spjeldet er større, slik at åpningen til kanalen blir fullstendig dekt, og at det gis noe spillerom for korrekt plassering av spjeldet i helt lukket posisjon. Videre kan det være en fordel at spjeldet kan ligge an mot anleggsflaten rundt hele åpningen og derved forhindre at det trekkes luft gjennom ventilatoren. Spjeldet kan også være mindre enn åpningen til avtrekkskanalen, men da kan ikke avtrekket gjennom ventilatoren stenges helt ved å rotere spjeldet. Dette kan eksempelvis være et alternativ i grunnventilasjon.

En motor kan være anordnet til spjeldet for å generere rotasjon av spjeldet. Motoren kan enten være anordnet slik at den er i direkte inngrep med spjeldet, eller via ulike rotasjonsmidler. Med "direkte inngrep" er det i denne sammenhengen ment at motorakslingen er direkte festet til spjeldet uten mellomliggende tannhjul/gir/ drivremmer eller lignende. Med "via ulike rotasjonsmidler" er det i denne sammenhengen ment at motorakslingen er satt i forbindelse med spjeldet via tannhjul/gir/drivremmer eller lignende. Når motoren er i direkte inngrep med spjeldet, vil motorakslingen være lik med rotasjonsaksen, og motoren er festet til et dreiepunkt av spjeldet. Dette vil være plassbesparende og kan være en god løsningen når det er lite plass. Når motoren er anordnet til spjeldet via ulike rotasjonsmidler, kan motorakslingen være vinklet i forhold til spjeldet og dets rotasjonsakse, og gjør flere plasseringer av motoren mulig. Motoren kan for eksempel plasseres i ytterkant av spjeldet i forhold til dreiepunktet, hvilket vil kreve mindre kraft av motoren for å oppnå samme bevegelse. Ettersom motoren er i inngrep ytterkanten av spjeldet som har større omkrets enn dreiepunktet, vil også posisjoneringen av spjeldet bli lettere å justere.

Spjeldet har en første ende som er anordnet til å føres først over åpningen på avtrekkskanalen når spjeldet roterer. Den første enden er bøyd i en retning bort fra åpningen av avtrekkskanalen og kan videre strekke seg bakover mot spjeldet.

Vinkelen mellom den første enden og resterende del av spjeldet kan være 90 grader, dvs. at den første enden er vinkelrett på resten av plata, men er fortrinnsvis mer enn 90 grader slik at den første enden strekker seg bakover mot spjeldet. Enden skal være bøyd eller buet bort fra avtrekkskanalen slik at den ikke hindrer at spjeldet føres over åpningen til avtrekkskanalen selv om den ligger an mot anleggsflaten av avtrekkskanalen/kabinettet.

Den første enden av spjeldet kan være buet ca 180 grader, slik at den er foldet bakover inntil den er parallell med resten av spjeldet. I en utførelse er enden bøyd i 170 grader. Avstanden mellom spjeldet og den første enden av spjeldet, kan være omtrent 20-25 mm, dvs en diameter på krumningen av den første enden er omtrent 20-25 mm. Ved en standard avtrekkskanal med diameter på ca 12,5 cm, er optimal diameter på krumningen av den første enden 22 mm.

Enden er fortrinnsvis buet i en jevn bue, og en slik buet utforming av den første enden vil medføre at luftstrømmen ikke passerer en skarp/rett kant, og det dannes derved mindre vibrasjon i spjeldet. Ettersom enden er buet i en retning fra åpningen av avtrekkskanalen vil det heller ikke genereres turbulente strømninger inne i avtrekkskanalen, og dette kan også medføre at det dannes mindre støy og lyd.

Spjeldet kan ha flere ulike former, idet både sirkel, firkant og trekant vil fungere når de er opplagret eksentrisk. Det er imidlertid en fordel dersom spjeldet er utformet som en sirkelsektor, idet rotasjonsaksen er plassert i et hjørne motstående en sirkelbue. En sirkelsektor er en plan figur som er begrenset av to kateter med en vinkel mellom, og en sirkelbue motstående vinkelen. Katetene er fortrinnsvis like store, og tilsvarer radiusen i sirkelsektoren.

I foreliggende oppfinnelse er radiusen i sirkelsektoren fortrinnsvis lik eller større enn diameteren av avtrekkskanalen. Når spjeldet opplagres i hjørnet motstående sirkelbuen, ved siden av åpningen til avtrekkskanalen, kan spjeldet roteres slik at omtrent en en kvart sirkel med radius tilsvarende diameteren av åpningen til avtrekkskanalen, er tilstrekkelig til å dekke åpningen. Med en slik utforming tar spjeldet minimalt med plass selv når hele spjeldet er rotert utenfor åpningen. Dette er en fordel når ventilatoren skal monteres på steder med liten plass.

En ventilator i samsvar med oppfinnelsen kan ytterligere omfatte elektroniske komponenter, styringsbokser, elektriske omformere mm som er anordnet til kabinettet. Lys, kontrollbrytere / brukerpanel mm kan være festet i kabinettet eller chassiset for enkel betjening av sluttbruker. Videre omfatter en ventilator fortrinnsvis et antall filter for luften som trekkes gjennom ventilatoren, idet filtrene kan tas ut av ventilatoren for utbytting eller rengjøring. I noen utførelser vil en ventilator i samsvar med foreliggende oppfinnelse også omfatte skinner for uttrekk av filteret og/eller røyksamleren når ventilatoren er i drift. Filter og/eller skinner kan fortrinnsvis også være festet til kabinettet.

Kabinettet kan omfatte ei bæreplate, samt topp-, bunn- og sidedeksel som er festet til bæreplata. Avtrekkskanalen kan da være festet til toppdekslet og røyksamleren kan være festet til bæreplata og/eller bunndekslet.

Spjeldet kan være anordnet mellom bæreplata og toppdekslet, idet bæreplata har et gjennomgående hull som er minst like stort som åpningen til avtrekkskanalen.

Spjeldet er anordnet roterbart slik at det kan dekke både åpningen til avtrekkskanalen og det gjennomgående hullet i bæreplata. Når spjeldet er anordnet mellom bæreplata og toppdekslet vil hele spjeldet være holdt på plass selv om spjeldet bare er opplagret i rotasjonssenter. Med en slik utforming unngås også vibrasjoner i spjeldet slik at lyd minimaliseres, og i tillegg minimeres risikoen for at spjeldet bøyes slik at det ikke dekker åpningen og derved at falsk luft kan komme inn i systemet. Når den første enden av spjeldet er bøyd som beskrevet ovenfor, vil den første enden av spjeldet strekke seg ut av åpningen i bæreplata uansett hvilken posisjon spjeldet er i.

Videre, med en slik utforming kan det anordnes knaster på spjeldet, som vil støte mot kanten av hullet i bæreplata og derved stanse rotasjonen. Alternativt kan det anordnes knaster i ytterkanten av hullet i bæreplata, slik at kanten av spjeldet stanses, eventuelt at selve spjeldet har hakk, utspring, uttak eller lignende som fysisk vil begrense rotasjonen mot et tilsvarende hakk, utspring eller lignende på bæreplata. Med slike knaster kan for eksempel maksimal og minimal rotasjon enkelt begrenses, slik at mengden luft som trekkes gjennom ventilatoren kan reguleres. Dette er en særlig fordel når ventilatoren monteres i et større anlegg med flere boenheter.

Alternativt, eller i tillegg kan motoren som benyttes for rotering av spjeldet være innstilt slik at den stanser ved ulike rotasjonsgrader, så som en step-motor. Da er det enkelt å finjustere posisjonene, og dette kan gjøres fjernstyrt uten at en operatør må ha tilgang til ventilatoren. Dette medfører også at en operatør kan justere alle ventilatorene i et anlegg med flere boenheter, fra en PC, uten tilgang til boenhetene. Dette vil være en stor fordel særlig ved oppstart av et nytt anlegg, eller etter utbygging/oppgradering av systemet.

I de utførelser hvor ventilatoren har et kabinett med et øvre toppdeksel og ei bæreplate, kan ei avstandsplate kan være arrangert mellom bæreplata og toppdekslet til side for spjeldet, idet avstandsplata har en tykkelse tilsvarende spjeldets tykkelse. Med ei slik avstandsplate kan toppdekslet festes direkte i bæreplata uten at spjeldet blir trykket mot toppdekslet slik at rotasjonen av spjeldet forhindres. Ei slik avstandsplate vil ytterligere forhindre vibrasjon av spjeldet og delene av kabinettet for øvrig.

Avstandsplata kan ha et gjennomgående hull eller uttak tilsvarende spjeldets størrelse og bevegelsesbane, og plasseres slik at den omgir spjeldet, fortrinnsvis på alle sider. Det kan være en fordel fordi de ulike delene kan festes direkte til hverandre og framstå som kompakte, slik at vibrasjon og lyd unngås. I tillegg vil hullet i avstandsplata begrense enhver bevegelse av spjeldet utover tiltenkt bevegelsesbane, og tykkelsen begrense spjeldets bevegelse mellom bæreplata og toppdekslet. En slik løsning vil derfor både være sikrere og bidra til mindre lyd.

Når en ventilator i samsvar med foreliggende oppfinnelse skal installeres, vil en installatør justere maksimal og minimal åpning i forhold til andre avtrekk i systemet. Dette kan gjøres manuelt ved knaster og fysisk begrensning, eller ved bruk av en regulerbar motor så som en step-motor, som omtalt ovenfor. Avtrekkskanalen forbindes til et avtrekksystem eller en avtrekkskanal i boligen, slik at luften føres ut av boenheten. Etter installasjon vil en bruker benytte ventilatoren på vanlig måte, ved å betjene et brukerpanel plassert på utsiden av ventilatoren. Når brukeren innstiller på maksimalt avtrekk vil spjeldet roteres til den posisjonen som gir maksimal åpning til avtrekkskanalen, men avtrekket vil ikke overstige det maksimalt tillatte i forhold til innstillingen gjort av installatøren. Tilsvarende, når brukeren skrur av ventilatoren vil den ikke lukkes helt, men spjeldet vil gå til den posisjonen som gir minimal åpning til avtrekkskanalen.

Eksempel

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med referanse til en foretrukket utførelse vist i figurer. Eksemplet er ikke ment å begrense oppfinnelsen slik den er definert i de følgende patentkrav, men er gitt for å illustrere detaljer.

En foretrukket utførelse er vist i de følgende figurene hvor figur 1 viser en ventilator i samsvar med oppfinnelsen, i perspektiv nedenfra,

figur 2 viser deler av ventilatoren i perspektiv nedenfra,

figur 3 viser et utsnitt av en ventilator i samsvar med oppfinnelsen, idet et spjeld er ført delvis over anleggsflata for avtrekkskanalen

figur 4 viser spjeldet i perspektiv nedenfra

figur 5 viser spjeldet fra siden, og

figur 6 viser noen av delene i en ventilatoren i samsvar med oppfinnelsen, i eksplodert skisse.

De ulike delene er ikke nødvendigvis i skala i forhold til hverandre.

Figur 1 viser en ventilator i samsvar med foreliggende oppfinnelse, omfattende en uttrekkbar røyksamler 1, vist i uttrukket tilstand, en rørstuss 2 som utgjør en del av en avtrekkskanal og et spjeld 3. Spjeldet er opplagret med en aksial rotasjonsakse A utenfor åpningen 4 til avtrekkskanalen, og rotasjonen utføres av en motor 5.

Ventilatoren i figur 1 er vist uten en anordning for å generere luftstrøm gjennom røyksamleren og avtrekkskanalen, så som en motor, men en hensiktsmessig motor kan tilkobles selve ventilatoren om ønskelig. Dersom ventilatoren skal være en del av et større system, vil motor/pumpe i systemet fungere som anordning for å generere luftstrøm og separat motor kan være unødvendig. Ventilatoren vist i figur 1 er også vist med lys 16 og brukerpanel 17 som betjenes av sluttbruker.

Spjeldet, som vist i ytterligere detalj i figur 3-5 er utformet som en sirkelsektor, med to like lange kateter B og en sirkelbue C. Lengden av kateter B tilsvarer diameter av åpningen 4 til avtrekkskanalen avstanden fra kanten av åpningen 4 til dreiepunktet, samt ca 2-3 cm for ekstra anlegg. Spjeldet er opplagret eksentrisk i hjørnet motstående sirkelsektoren, slik at når spjeldet roteres over åpningen 4 vil det dekke en stadig større del av åpningen. I det viste tilfellet, er motoren 5 plassert rett over rotasjonsaksen og i direkte inngrep med spjeldet.

I figurene er spjeldet 3 vist i en posisjon som bare dekker en del av åpningen til avtrekkskanalen. Når ventilatoren er plassert i et større ventilasjonssystem kan dette eksempelvis være maksimalt tillatte åpning for denne ventilatoren.

Ventilatoren som vist i figur 1 og 2 omfatter et kabinett hvor røyksamleren 1 og rørstussen 2 er festet på motstående sider. Kabinettet omfatter ei bæreplate 7 og et toppdeksel 8, idet spjeldet 3 er anordnet mellom bæreplata og toppdekslet.

Rørstussen 2 er utformet med en flens 10, og er festet til toppdekslet. I den viste utførelsen er flensen 10 festet til innsiden av kabinettet, dvs at flensen ligger mellom toppdekslet 8 og bæreplata 7, mens resten av rørstussen rager ut gjennom et hull 18 i toppdekslet. Flensen 10 utgjør en anleggsflate for spjeldet 3. Når en anordning for å generere luftstrøm gjennom ventilatoren er i drift vil det oppstå et sug gjennom avtrekkskanalen og rørstussen, og dette suget vil trekke spjeldet inntil flensen 10.

Bæreplata 7 har et gjennomgående hull 9 tilsvarende størrelsen av spjeldet 3, og som er større enn åpningen 4 til avtrekkskanalen 2, idet bæreplata 7 og toppdekslet 8 er montert slik at hullet 9 er plassert overfor åpningen 4, og rørstussen 2 rager ut gjennom åpningen 18 i toppdekslet. Spjeldet som er anordnet mellom bæreplata og toppdekslet er opplagret slik at det kan roteres over åpningen 4, og derved begrense en luftstrøm gjennom den og inn i avtrekkskanalen 2. Ei avstandsplate 19 er plassert mellom bæreplata 7 og toppdekslet 8, idet avstandsplata har et hull eller uttak 20 tilsvarende spjeldets størrelse og bevegelsesbane, og avstandsplata 19 plasseres slik at spjeldet beveges i hullet/uttaket 20. Avstandsplata 19 har en tykkelse som er lik med tykkelsen av spjeldet 3, slik at toppdekslet 8 kan festes i bæreplata 7 uten at rotasjon av spjeldet 3 forhindres. En eksplodert skisse av disse delene er vist i figur 6.

Spjeldet 3 har en første ende 11 som er den første enden som føres over åpningen 4 av avtrekkskanalen når spjeldet roterer. Den første enden 11 er bøyd i en jevn bue bort fra åpningen på avtrekkskanalen, og rager ut gjennom hullet 9 i bæreplata. I den viste utførelsen er buen 170 grader, slik at den første enden 11 er parallelt med resten av spjeldet, men i motsatt retning. Avstanden L mellom den første enden 11 og resten av spjeldet, dvs. diameteren på krumningen som utgjør buen er fortrinnsvis 20 mm. Dette er vist i detalj i figur 4 og 5.

I figur 1 og 2 er spjeldet 3 forsynt med en knast 6 som ligger an mot en en kant av hullet 9 i bæreplata. Når spjeldet roteres mot venstre i figur 2, for å gjøre åpningen inn til avtrekkskanalen større, vil rotasjonen av spjeldet vil stanses når knasten 6 ligger an mot hullet. Dette vil gi en begrensning i maksimal åpning og derved maksimal luftstrøm gjennom ventilatoren, uavhengig av anordningen som genererer luftstrømmen.

I figur 1 og 2 er det også vist et alternativt system for å begrense rotasjon av spjeldet, idet en skinne 12 med stoppere 13 er anordnet på bæreplata, ved ytterkanten av spjeldet. Bæreplata er videre utformet med en slisse 14 i nærheten av skinnen, og spjeldet er forsynt med et utspring 15. Utspringet 15 rager ut gjennom slissen 14, og vil støte mot stopperne 13 på skinnen og derved begrense rotasjonen av spjeldet. I figur 1 og 2 er stopperne vist i enden av skinnen, men disse kan flyttes slik at ønskete posisjoner oppnås.

Når en ventilator i samsvar med den viste utførelsen skal installeres, vil en installatør justere maksimal og minimal posisjon av spjeldet, enten ved å flytte knasten 6, eller ved å fjerne knasten 6 og plassere stopperne 13 på hensiktsmessig sted på skinnen 12. Maksimal og minimal posisjon av spjeldet kan være avhengig av ventilasjonssystemet for øvrig i boenheten ettersom ventilatoren også kan bidra til grunnventilasjon. Rørstussen 2 forbindes til avtrekkskanal eller avtrekksystem for øvrig i boligen, og ventilatoren monteres på vanlig måte. Etter installasjon vil en bruker benytte ventilatoren på vanlig måte, ved å betjene brukerpanelet 17 og regulere lysene 16.

Eksemplet er gitt for en spesifikk utførelse, og oppfinnelsen er ikke begrenset til denne men omfatter også modifikasjoner og variasjoner innenfor ramma av kravene som er gjengitt nedenfor.

Claims (12)

Patentkrav

1. Ventilator omfattende en røyksamler (1) og en avtrekkskanal, idet et spjeld (3) er arrangert i ventilatoren for å regulere en åpning (4) mellom røyksamleren og avtrekkskanalen karakterisert ved at spjeldet (3) er opplagret eksentrisk, med en aksial rotasjonsakse (A) utenfor åpningen (4) til avtrekkskanalen, parallelt med avtrekkskanalen.

2. Ventilator i samsvar med krav 1, karakterisert ved at spjeldet (3) er arrangert for å ligge an mot en anleggsflate (10) rundt åpningen til avtrekkskanalen.

3. Ventilator i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at en motor (5) er anordnet til spjeldet (3) for å generere rotasjon.

4. Ventilator i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at spjeldet (3) har en en første ende (11) som er bøyd fra anleggsflaten (10) og bakover mot spjeldet.

5. Ventilator i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den første enden (11) av spjeldet er buet ca 180 grader, slik at den parallell med spjeldet.

6. Ventilator i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at avstanden mellom spjeldet og den første enden av spjeldet, er minimum 20 mm.

7. Ventilator i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at spjeldet er utformet som en sirkelsektor, idet rotasjonsaksen (A) er plassert i et hjørne motstående en sirkelbue (C).

8. Ventilator i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved å ytterligere omfatte et kabinett, idet røyksamleren (1) er festet på en side av kabinettet, og avtrekkskanalen er festet på motstående side, slik at luftstrømmen passerer gjennom kabinettet, idet spjeldet (3) er anordnet inne i kabinettet, slik at det ligger an mot en anleggsflate (10) ved åpningen (4) til avtrekkskanalen.

9. Ventilator i samsvar med krav 8, karakterisert ved at et kabinettet omfatter ei bæreplate (7), et toppdeksel (8), idet bæreplata (7) har et gjennomgående hull (9) som er minst like stort som åpningen (4) til avtrekkskanalen, og idet spjeldet (3) er anordnet roterbart mellom bæreplata (7) og toppdekslet (8).

10. Ventilator i samsvar med krav 9, karakterisert ved at ei avstandsplate (19) er arrangert mellom bæreplata (7) og toppdekslet (8), idet avstandsplata (19) har en tykkelse tilsvarende spjeldets tykkelse.

11. Ventilator i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at et antall (6; 13) knaster er anordnet på spjeldet (3) og/eller kabinettet , slik at spjeldet stanses ved ulike posisjoner.

12. Ventilator i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at å omfatte en anordning for å generere en luftstrøm gjennom røyksamleren og inn i avtrekkskanalen.