NO344198B1 - Fremgangsmåte og innretning for lagring av kryogent fluid og som er hensiktsmessig for jordtyper inkludert permafrost - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en innretning for lagring av et kryogent fluid som er passende for grunntyper som omfatter permafrost.

Fluidene det er snakk om blir produsert ved teknikker som involverer kryogenikk og foreligger typisk ved temperaturer under -150 ºC (123 K). For eksemplets del kan det nevnes flytendegjort naturgass, eller LNG, ved omkring -161 ºC, eller til og med flytende nitrogen og flytende oksygen.

For å kunne lagre fluider er det kjent praksis å benytte tanker som omfatter minst én beholder som er tilpasset lave temperaturer og omgi denne beholderen med svært effektive isolasjonsmidler for å minimalisere varmetap mellom fluidet og det eksterne miljøet. Generelt kan disse midlene likestilles med et stål- eller betongskall som omgir beholderen og som inneholder svært isolerende materialer slik som perlitt. For å forhindre grunnen fra å fryse er videre oppvarmingsmidler slik som resistive elektriske elementer noen ganger tilpasset under tanken. Disse isolasjonskravene gjelder ikke bare tanker som er bygget på overflaten men også de som er laget inne i fjell.

Gitt deres strukturelle dimensjoner er tankene svært tunge, og avhengige av den mekaniske kvaliteten på grunnen er det ofte nødvendig å lage fundamenter som er dyre med hensyn på finansielle investeringer og også når det gjelder konstruksjonstid. Videre lager disse fundamentene spor i miljøet eller gjør at tankene er vanskelig å demontere.

I områder slik som de polare eller subpolare områdene gir konstruksjon av tanker problemer av to grunner: først på grunn av de spesielt vanskelige værforholdene og for det andre på grunn av ustabiliteten for grunnen spesielt på grunn av tilstedeværelsen av permafrost i grunnen enten på overflaten eller på en viss dybde. Permafrost er grunnen eller deler av grunnen som er naturlig frosset i minst to år. Faktisk gjennomgår grunnen delvise fryse-/tine-sykluser som skyldes årstidsendringer i været. Omfanget av regionene i grunnen som er rammet av permafrost varierer også med endringer i klimaet. Grensen mellom frosset mark og ikke-frosset mark endres derfor som en funksjon av komplekse klimatiske og miljømessige parametere.

Det er et mål for foreliggende oppfinnelse å adressere alle eller noen av de ovenfor nevnte ulempene, nemlig spesielt å tilveiebringe en fremgangsmåte for lagring av et kryogent fluid i en region der grunnen omfatter permafrost, som især gjør det mulig å redusere konstruksjonskostnadene og/eller tiden og innvirkningen som konstruksjonen har på miljøet.

Løsningen som dekkes av oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for lagring av et kryogent fluid, ved å benytte en tank som omfatter minst én beholder som er i stand til å inneholde det kryogene fluidet, der fremgangsmåten omfatter følgende trinn: a) installere tanken på, i eller delvis nede i en grunn som omfatter permafrost,

b) injisere kryogent fluid (1) inn i beholderen, og

c) veksling av varme mellom det kryogene fluidet og grunnen for slik å fryse en del av grunnen og/eller holde den frosset, slik at nevnte del av grunnen virker som fundamenter for tanken.

I trinn a) betyr «installere» at tanken enten er bygget in situ, eller alternativt bygget et annet sted og brakt til stedet, eller enda et annet alternativ er at den blir delvis prefabrikkert og deretter satt sammen in situ. Den kan bli plassert på marken. Den kan bli helt begravet i grunnen. Den kan være delvis nedgravd.

Grunnen det er snakk om omfatter permafrost på sin overflate og/eller dypere ned. Varmevekslingen nevnt i trinn c) foregår mellom et fluid ved en temperatur på -150 ºC eller lavere og grunnen som omgir tanken. Ifølge én spesifikk utførelsesform foregår den direkte over veggene i tanken og enhver plate som kan danne en del av den modifiserte grunnen.

Ifølge en annen utførelsesform blir passende midler benyttet for å sirkulere det kryogene fluidet ned i grunnen. Ifølge en annen utførelsesform foregår veksling indirekte via et fluid som veksler både med det kryogene fluidet og med grunnen.

Varmen (den relative) i grunnen blir overført til det kryogene fluidet, noe som er det samme som å si at det kryogene fluidet går kaldt ned i grunnen. Denne avkjølingen av grunnen gjør at den fryses eller holdes nedfryst over en region med gitt omfang. Delen av grunnen som er frosset er ikke nødvendigvis i kontakt med tanken, men er utsatt for belastningene som påføres grunnen av tanken. Effekten av dette er å stabilisere grunnen nær tanken, og forhindre at den tiner opp. Dette har fordelen av å dempe årstidseffektene av været (frysing/opptining) eller til og med lindre effektene av endring i klimaet i retningen av en oppvarming som kan gjøre at permafrosten trekker seg tilbake. Deformasjoner i grunnen over tid, om de så er forårsaket naturlig eller av tanken, blir minsket.

Grunnen som er stabilisert på denne måten virker som naturlig fundament for tanken. Ved å kjenne grunnens reologi er det mulig å bestemme omfanget av den frosne regionen som behøver å bli etablert eller opprettholdt for å kunne sikre denne effekten. I teorien søkes et minimalt omfang, med en sikkerhetsmargin, fordi denne varmevekslingen koster energi som tas fra det kryogene fluidet.

Én parameter som det tas hensyn til er den potensielle tilstedeværelsen av støtteelementer som letter tanken. I dette tilfellet samarbeider den frosne regionen med disse elementene for mekanisk å understøtte tanken, uten å oppleve omfattende deformasjon.

Ifølge en foretrukket utførelsesform finnes det ingen støtteelementer som reduserer belastningen som påføres grunnen fra tanken.

Ifølge noen spesifikke utførelsesformer kan oppfinnelsen implementere ett eller flere av de følgende trekkene:

- nevnte kryogene fluid er flytendegjort naturgass (LNG),

- nevnte grunn er en sjøbunn, og i trinn a) blir tanket fløtet ut og deretter nedsenket ved å fylle én eller flere ballasttanker. Disse ballasttankene kan være midlertidige eller permanente. Det som menes med «midlertidige» er at de ikke utgjør del av tanken som installert på sitt sted.

- i trinn c), der nevnte del av grunnen som holdes frosset har et gitt omfang og der nevnte varmeveksling har en gitt effekt, så blir denne effekten justert for slik å kontrollere omfanget av nevnte del av grunnen.

- der beholderen er i stand til å inneholde det kryogene fluidet som er omgitt av et skall så er en første del av nevnte skall isolerende og varmevekslingen i trinn c) omfatter termisk ledning over en andre del av nevnte skall, der nevnte andre del er i kontakt med nevnte del av grunn.

- i trinn c), der nevnte andre del av skallet har gitte termiske ledningsegenskaper og der nevnte termiske ledning over en andre del av skallet skjer ved en gitt ledereffekt, så er nevnte andre del av skallet modifisert for slik å forbedre eller forringe ledningsegenskapene for å kontrollere nevnte ledereffekt.

- i trinn a), før plasseringen av tanken på grunnen, så blir grunnen flatet ut og tilveiebrakt med et underlag som er i stand til å motta tanken,

- før installeringen av tanken på grunnen som blir utført i trinn a) så blir et kryogent fluid injisert i grunnen for slik å fryse nevnte del av grunnen eller holde den frosset slik at nevnte del av grunnen mekanisk er i stand til å understøtte tanken.

Fullstendig eller delvis nedsenkning av tanken og plassering av den på en sjøbunn gir fordelen av at den kan bli konstruert et annet sted og brakt til stedet ved for eksempel å fløte den frem. Etter at den er demontert vil den videre ikke sette noen spor på land, i verste fall vil sjøbunnen ha blitt noe modifisert.

Valget mellom en tank på land eller en tank offshore er forbundet med begrensningene som gjelder lovgivning, tilgjengelighet eller til og med gjennomførbarheten for konstruksjon på land. Oppfinnelsen gjør det mulig å planlegge installasjon på sjøbunnen ved å redusere vekten, volumet av installasjonene og slik reduksjon av påvirkningen på sjøbunnen. Det er slik mulig å oppnå installasjoner som varer lengre, uavhengig av hvordan permafrosten på sjøbunnen endres.

Oppfinnelsen er spesielt velegnet for en sjøbunn som inneholder permafrost. Dette er fordi årstidsendringene og langtidsendringene på sjøbunnen er mindre velkjente og vanskeligere å forutsi enn endringer i grunnen på land. Marin permafrost er ofte av fossilt opphav, med en barriereeffekt som skyldes sjøen, men som også er påvirket av variasjoner i saltinnhold i vannet, strøm osv. Det er enda mer fordelaktig å være i stand til å stabilisere slik grunn.

Videre kan varmen som tas ut av grunnen som skal bli frosset eller holdt frosset bli justert, for slik å kontrollere omfanget av den bærende regionen. Dette gjør det mulig å minimalisere energiforbruket ved å søke mot en region med minimalt omfang mens det fremdeles opprettholdes en sikkerhetsmargin som er av samme størrelsesorden som den som benyttes ved konvensjonelle fundamenter.

Én spesifikk måte å tillate varmeveksling i trinn c) på er å planlegge for termisk ledning over en del av skallet til tanken, der den andre delen er isolert. Åpenbart skal disse ideene for isolering og ledning bli tolket på en relativ måte. Gitt temperaturen i det kryogene fluidet så er det mulig å velge tankskallmaterialene og tykkelsen på en slik måte at den ønskede varmeoverføringskoeffisienten (i W/m<2>/K) i sammenheng med det ønskede omfanget av den frosne regionen oppnås.

Spesifikt er det mulig å kontrollere den spesifikke ledningseffekten (i W/m<2>) ved å endre nivået med fyll eller sammensetningen av et skall som er laget av en dobbel vegg. Det er også mulig å tilveiebringe modifiserbare varmeledende broer mellom disse to veggene.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen omfatter slik del av skallet til tanken en dobbel vegg, og ledningsegenskapene er forbedret eller forringet

- enten ved å modifisere graden ved hvilken den doble veggen er fylt med en væske,

- eller ved å modifisere sammensetningen av en væske inneholdt i den doble veggen,

- eller ved å danne modifiserbare varmeledende broer mellom disse to veggene.

Før tanken er plassert eller konstruert kan grunnen, på land eller offshore, ha blitt modifisert. Den kan ha blitt jevnet ut og tilveiebrakt med et underlag eller en plate for å ta imot tanken. Ved konvensjon, gjennom hele denne søknaden, så vil disse modifiseringene av grunnen, dersom de er utført, bli ansett som å danne en del av grunnen heller enn del av tanken. Slik er tanken i kontakt med den naturlige eller modifiserte grunnen.

For å kunne klargjøre grunn som ikke er hensiktsmessig kan et kryogent fluid bli injisert før installeringen av tanken i trinn a). Dette fluidet kan være et annet fluid enn det som er lagret. Det kan for eksempel være flytende nitrogen. Denne injeksjonen kan fortsette utover trinn a). Den kan være samtidig med trinn c) eller kan alternativt avsluttes i et gitt øyeblikk. Den har fortrinnet av å forbehandle grunnen før tanken er på plass eller før avkjølingen utført ved å benytte det kryogene fluidet lagret i tanken har hatt sin effekt.

Oppfinnelsen vedrører også en installasjon for lagring av et kryogent fluid som omfatter:

- en tank tilveiebrakt med en beholderinneholdende et kryogent fluid, der tanken hviler på eller er fullstendig eller delvis begravet i en grunn som omfatter permafrost, og

- en del av grunnen som er frosset eller som holdes frosset ved utveksling av varme med det kryogene fluidet, slik at nevnte del av grunnen tjener som fundament for tanken.

Delen av grunnen som er frosset kan være det eneste fundamentet som tanken har eller kan supplere konvensjonelle fundamenter.

Ifølge noen spesifikke utførelsesformer kan oppfinnelsen implementere ett eller flere av de følgende trekkene:

- det kryogene fluidet er LNG,

- tanken omfatter én eller flere ballasttanker som kan bli fylt med vann, og den er delvis eller fullstendig nedsenket, der nevnte grunn som omfatter permafrost er en sjøbunn,

- tanken omfatter ytterligere et skall som omgir beholderen, der nevnte skall omfatter en termisk isolerende første del og en andre del som har en intern overflate på beholdersiden og en ekstern overflate i kontakt med nevnte del av grunn, der nevnte andre del er en varmeleder slik at i det minste noe av nevnte varmeveksling foregår ved termisk ledning over nevnte andre del av skallet,

- der nevnte andre del av skallet har en gitt sammensetning, og der nevnte interne og eksterne overflater hver har et gitt omfang, så er nevnte del av skallet designet på en slik måte at:

o nevnte sammensetning kan bli modifisert selektivt for selektivt å øke eller minske nevnte termiske ledning over den andre delen av skallet, og/eller

o nevnte omfang kan selektivt bli justert for slik selektivt å øke eller minske nevnte termiske ledning over den andre delen av skallet,

- der nevnte skall omfatter en del i kontakt med grunnen består nevnte andre del av nevnte del av skallet.

Reservoaret kan ha ballasttanker. Avhengig av i hvilken grad de er fylt med sjøvann modifiserer disse massene til tanken og gjør at den kan bli sunket eller hevet, for slik å kunne fløte den ut til den ønskede lokaliseringen.

Dersom tanken blir brakt til stedet ved å fløte den ut må begrensningene som gjelder oppdrift og stabilitet under transportfasen bli tatt hensyn til. Poenget er især å minimalisere påvirkningene av stabiliteten til tanken på sitt endelige sted, plassert på eller nede i grunnen, utsatt for oppdrift (i dette tilfellet for tomme tanker), sideveis påvirkning fra bølgene, tidevannsstrøm og is, belastningene som er assosiert med moring og skip som kommer opp på siden osv. For å oppnå dette kan definitive og/eller midlertidige ballasttanker bli installert i eller på utsiden av bygget.

Tankene må ha en størrelse som tar hensyn til alle fasene i prosjektet (det vil for eksempel si Eurocode 0 som sorterer standardene som dekker basisen for strukturell design) og betingelser som dekker personlig sikkerhet og hensyn til miljøet.

Skallet som omgir beholderen eller beholderne med kryogent fluid omfatter en konvensjonell isolerende del, generelt i den øvre delen av tanken. Det kan også omfatte en annen del som er mindre isolerende, eller til og med heller varmeledende, generelt plassert i den nedre delen av tanken. Den mindre isolerende delen er ment å skulle være i kontakt med grunnen. Slik kan varmeoverføringen være ved ledning via enkel kontakt med grunnen. Denne grunnen kan ha blitt modifisert og kan omfatte en plate, og i dette tilfellet vil ledning være naturlig gjennom platen.

For å kontrollere omfanget av den frosne delen av grunnen, som er avhengig av graden av varmeoverføring, så er det mulig å modifisere egenskapene til den andre delen av skallet. Dets interne sammensetning kan for eksempel bli endret, ved å fylle det i større eller mindre omfang, eller benytte materialer med ulik ledningsevne. Det er også mulig å danne eller eliminere varmeledende broer. Det er til og med mulig å øke eller minske det eksterne overflatearealet til den andre delen.

Ifølge én spesifikk utførelsesform er den relativt ledende andre delen av skallet den delen som er i kontakt med grunnen. Den relativt isolerende første delen er generelt i kontakt med sjøen eller med atmosfæren eller til og med strukturer som kan være plassert på tanken, for eksempel en flytendegjørende enhet eller kompresjonsenhet, verksted, et kontrollrom eller boenhet for de som driver installasjonen eller besøkere.

Dersom tanken er installert på sjøbunnen er det som et alternativ mulig å benytte et skall der den mer ledende andre delen ikke bare er i kontakt med grunnen men også med sjøen. Et lag med is dannes da rundt tanken og øker dens fotavtrykk, og dette kan bidra til å stabilisere den.

Én utførelsesform som er tilpasset offshore-scenarioet er den med konstruksjon av en tank med sidevegger av et dobbelskrogdesign med enkeltskrogbunn.

Installasjonen kan omfatte en innretning for overvåkning av temperaturgradienten mellom grunnen og bunnen av tanken. Den kan for eksempel omfatte termopar anbrakt under tanken på passende steder for å gjøre det mulig å bestemme omfanget av delen av grunnen som er frosset.

Andre spesifisiteter og fortrinn ved foreliggende oppfinnelse vil bli åpenbare ut fra den følgende beskrivelsen av noen ikke-begrensende utførelsesformer, med referanse til de tilhørende tegningene der:

- figur 1 viser en skjematisk fremstilling i vertikal seksjon av et åsted der oppfinnelsen er spesielt godt egnet,

- figur 2 viser en tidligere modifisering av grunnen ifølge oppfinnelsen,

- figur 3 viser termisk kondisjonering av grunnen ifølge oppfinnelsen,

- figurene 4 og 5 viser konstruksjonen og en fremgangsmåte for installering av tanken ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen,

- figur 6 illustrerer et eksempel av en tank ifølge oppfinnelsen, in situ.

For klarhetens skyld er de ulike elementene som er vist på disse figurene ikke nødvendigvis tegnet i riktig skala. På figurene refererer identiske referanser til elementer som er identiske.

Figur 1 er en forenklet vertikal seksjon gjennom et åsted, i regionen for polarsirkelen, der oppfinnelsen er spesielt velegnet. Grunnen 4 er en del av kontinentalsokkelen. Sjøen 7 er ikke veldig dyp. Grunnen omfatter permafrost 5, ofte av fossilt opphav. Den er overgått av et sjikt 6 som ikke er permafrost, noe som betyr at det ikke er frosset to år på rad.

Seksjonen vil være omtrent den samme på land, men uten sjøen. Likevel medfører tilstedeværelsen av sjøen 7 en ytterligere kompliserende faktor sammenlignet med et scenario på land. Dette er fordi temperaturen i sjøen 7, dens tilstand (hvorvidt den er tilfrosset eller ikke), dens saltinnhold (som er sensitiv overfor isgang), tilstedeværelsen av pakkis og havstrømmer varierer og kan forverre ustabiliteten i grunnen 4.

Figur 2 illustrerer én mulig modifisering av grunnen 4, før installeringen av en LNG-tank. Denne modifiseringen involverer her mudring som har fjernet deler av sjiktet 6, jevnet ut sjøbunnen og eventuelt dannet en ankomstkanal (ikke avbildet) slik at skip kan komme frem til tanken. En horisontal plate 11 har blitt støpt. Den er ment å skulle motta tanken. Igjen vil disse modifiseringene av grunnen, dersom noen, bli ansett å danne en del av grunnen 4, som dermed kan være naturlig eller kunstig grunn.

Figur 3 viser kondisjonering av grunnen 4 som involverer injeksjon av for eksempel flytende nitrogen 12 direkte inn i grunnen 4 for å oppnå en del av grunnen som er frosset. Denne kondisjoneringen klargjør grunnen for installeringen av tanken. Denne injeksjonen kan fortsette etter at tanken har blitt utrustet.

På figur 4 blir tanken 2 satt sammen i en tørrdokk 2a plassert vekk fra stedet der tanken skal bli installert. Den blir utstyrt med ballasttanker 9 slik at den kan bli fløtet når dokken 2a har blitt fylt med vann. Slik figur 5 viser blir tanken 2 når den flyter tauet ut med et skip 2b til åstedet. Deretter blir ballasttankene 9 fylt med sjøvann og tanken blir «senket» på stedet der den skal bli installert. Tanken kan være laget av ethvert passende materiale, især valgt for sine mekaniske og/eller termiske egenskaper.

Figur 6 viser tanken 2 in situ med en gang den har blitt installert i grunnen 4.

Tanken er delvis ute av vannet og kan omfatte overbygninger (ikke avbildet), især for flytendegjøring, fordamping og komprimering av LNG. Enhver kobling som kan foreligge mellom tanken 2 og kysten (rørledninger, elektriske kabler) har ikke blitt avbildet.

LNG 1 blir injisert, etter å ha blitt gjort flytende, inn i minst én lagringsbeholder 3. Denne beholderen er omgitt av et skall som er laget av en termisk isolerende første del 10a som omfatter isolerende vertikale doble sidevegger og en isolerende forplate og en andre del 10b som er en bedre varmeleder eller som er mindre isolerende. Denne andre delen 10b er i kontakt med grunnen 4, som eventuelt kan omfatte en understøttende plate 11. Skallet omfatter en intern overflate 10c på beholdersiden 3 og en ekstern overflate 10d i kontakt med især grunnen 4, sjøen 7 og atmosfæren.

Kulden fra LNG 1 blir overført til grunnen 4 ved ledning gjennom den andre delen 10b av skallet. En permanent frosset del av grunnen 8 blir slik dannet. Dette utgjør «naturlige» fundamenter for tanken 2. Injeksjonen av flytende nitrogen 12 som er beskrevet på figur 3 kan gi ytterligere avkjøling, enten temporært, for eksempel så lenge ledning ikke har nådd en steady state, eller alternativt på visse tidspunkter, eller til og med permanent.

Det er mulig å endre de termiske egenskapene (ledningsevnen) til den andre delen 10b av skallet eller variere omfanget derav, for å endre varmeoverføringen.

Tanken 2 kan også omfatte konvensjonelle fundamenter (ikke vist), som for eksempel består av fyllinger. Delen med frossen grunn 8 virker da som ytterligere fundament. Den understøtter likevel tanken 2 mekanisk uten å bli utsatt for all den mekaniske belastningen.

Claims (15)

PATENTKRAV

1. Fremgangsmåte for lagring av et kryogent fluid (1), ved å benytte en tank (2) som omfatter minst én beholder (3) som er i stand til å inneholde det kryogene fluidet (1), der fremgangsmåten omfatter de følgende trinn:

a) installere tanken (2) på, i eller delvis nede i en grunn (4) som omfatter permafrost (5),

b) injisere kryogent fluid (1) inn i beholderen (3), og

c) veksling av varme mellom det kryogene fluidet (1) og grunnen (4) for slik å fryse en del (8) av grunnen (4) og/eller holde den frosset, slik at nevnte del (8) av grunnen (4) virker som fundamenter for tanken (2),

og karakterisert ved at nevnte grunn (4) er en sjøbunn og, i trinn a) så blir tanken (2) fløtet ut og deretter senket ned ved å fylle én eller flere ballasttanker (9).

2. Lagringsfremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte kryogene fluid (1) er flytendegjort naturgass (LNG).

3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 og 2, karakterisert ved at, i trinn c), der nevnte del av grunn (8) har et gitt omfang og der nevnte veksling av varme har en gitt effekt, så blir denne effekten justert for å kontrollere omfanget av nevnte del av grunnen (8) som holdes frosset.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved at, der beholderen (3) er i stand til å inneholde det kryogene fluidet (1) omgitt av et skall (10a, 10b), så er en første del (10a) av nevnte skall isolerende og vekslingen av varme i trinn c) omfatter termisk ledning over en andre del (10b) av nevnte skall, der nevnte andre del (10b) er i kontakt med nevnte del av grunn (8).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at, i trinn c), der nevnte andre del (10b) av skallet har gitte termiske ledningsegenskaper og der nevnte termiske ledning over en andre del av nevnte skall foregår ved en gitt ledningseffekt, så er nevnte andre del (10b) av skallet modifisert for å forbedre eller forringe ledningsegenskapene for å kontrollere nevnte ledningseffekt når tanken (2) er installert.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre delen (10b) av skallet omfatter en dobbel vegg, og ved at ledningsegenskapene blir forbedret eller forringet ved å modifisere i hvilken grad den doble veggen er fylt med væske.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre delen (10b) av skallet omfatter en dobbel vegg, og ved at ledningsegenskapene blir forbedret eller forringet ved å modifisere sammensetningen av en væske som er inneholdt i den doble veggen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den andre delen (10a) av skallet omfatter to vegger, og ved at ledningsegenskapene blir forbedret eller forringet ved modifiserbare varmeledende broer mellom disse to veggene.

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 til 8, karakterisert ved at, i trinn a), før plasseringen av tanken (2) på grunnen (4), så blir grunnen (4) flatet ut og tilveiebrakt med et underlag (11) som er i stand til å holde tanken (2).

10. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at, før installeringen av tanken (2) på grunnen (4) som er utført i trinn a), så blir et kryogent fluid (12) injisert i grunnen (4) for å fryse nevnte del av grunnen (8) eller holde den frosset slik at nevnte del av grunnen (8) mekanisk er i stand til å understøtte tanken (2).

11. Installasjon for lagring av et kryogent fluid (1) som omfatter:

- en tank (2) tilveiebrakt med en beholder (3) inneholdende et kryogent fluid (1), der tanken (2) hviler på eller er fullstendig eller delvis begravet i en grunn (4) som omfatter permafrost (5), og

- en del (8) av grunnen (4) som er frosset eller som holdes frosset ved utveksling av varme med det kryogene fluidet (1), slik at nevnte del (8) av grunnen tjener som fundament for tanken (2),

karakterisert ved tanken (2) omfatter én eller flere ballasttanker (9) som kan bli fylt med vann, og ved at den er delvis eller fullstendig nedsenket, der nevnte grunn (4) som omfatter permafrost (5) som er en sjøbunn.

12. Lagringsinstallasjon ifølge krav 11, karakterisert ved at det kryogene fluidet (1) er LNG.

13. Lagringsinstallasjon ifølge ethvert av kravene 11 og 12, karakterisert ved at tanken (2) ytterligere omfatter et skall som omgir nevnte beholder (3), der nevnte skall omfatter en termisk isolerende første del (10a) og en andre del (10b) som har en intern overflate (10c) på beholder (3)-siden og en ekstern overflate (10d) i kontakt med nevnte del av grunn (8), der nevnte andre del (10b) er en varmeleder slik at i det minste noe av nevnte varmeveksling foregår ved termisk ledning over nevnte andre del (10b) av skallet.

14. Lagringsinstallasjon ifølge krav 13, karakterisert ved at, der nevnte andre del (10b) av skallet har en gitt sammensetning, og der nevnte interne (10c) og eksterne (10d) overflater hver har et gitt omfang, den andre delen (10b) av skallet er designet på en slik måte at:

- nevnte sammensetning selektivt kan bli modifisert for selektivt å øke eller minske nevnte termiske ledning over den andre delen (10b) av skallet, og/eller - nevnte omfang selektivt kan bli justert for selektivt å øke eller minske nevnte termiske ledning over den andre delen (10b) av skallet.

15. Lagringsinstallasjon ifølge ethvert av kravene 13 og 14, karakterisert ved at, der nevnte skall omfatter en del i kontakt med grunnen (4), nevnte andre del (10b) består av nevnte del av skallet.