NO341474B1

NO341474B1 - Substituerte karboksamider, farmasøytiske sammensetninger omfattende slike og anvendelse.

Info

Publication number: NO341474B1
Application number: NO20085028A
Authority: NO
Inventors: Kumiko Takeuchi; Matthew Joseph Fisher; Ryan Thomas Backer; Steven Lee Kuklish; Sean Patrick Hollinshead; Edward C R Smith
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 2006-06-08
Filing date: 2008-12-02
Publication date: 2017-11-27
Also published as: JP5108878B2; CA2652074A1; MX2008015485A; PL2076502T3; ECSP088939A; ZA200809111B; ES2362949T3; AU2007347428B2; NZ573352A; EA014233B1; WO2008103185A3; EA200870516A1; PT2076502E; CA2652074C; MY148084A; MA30620B1; BRPI0712862A2; ATE509921T1; US7960419B2; KR20090008460A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår visse substituerte karboksamider, særlige visse N-asylerte substituerte 5-amino-4-metylisotiazol derivater, så vel som , farmasøytiske sammensetninger som inbefatter de substituerte karboksamidene og anvendelse.

L-glutamat er den viktigste eksitatoriske neurotransmitteren i sentralnervesystemet og blir referert til som en eksitatorisk aminosyre. Glutamatreseptorer består av to hovedundertyper: de ligandportstyrte ionekanal ionotropiske reseptorene og de G-proteinkoblede syv-membrandomene metabotropiske reseptorene (mGluR). Den metabotropiske familien innbefatter åtte medlemmer og er videre oppdelt i tre undergrupper basert på sekvenslikhet, signaltransduksjon og farmakologi. Gruppe I reseptorer (mGluR1og mGluR5, og deres spleisevarianter) er positivt koblet til inositolfosfathydrolyse og genereringen av et intracellulært kalsiumsignal. Gruppe II reseptorer (mGluR2og mGluR3) og gruppe III reseptorer (mGluR4, mGluR6, mGluR7og mGluR8)er negativt koblet til adenylyl syklase og regulerer sykliske AMP nivåer ved indirekte inhibering av adenylyl syklaseaktivitet. Gruppe I reseptorer er primært lokalisert post-synaptisk og øker neuronal eksitasjon, mens gruppe II og gruppe III reseptorer er primært lokalisert ved pre-synaptisk og fungerer som autoreseptorer for å redusere overdreven frigivelse av glutamat. Således har mGlu reseptor undertypene unike ekpresjonsmønstre i sentralnervesystemet som kan målrettes med nye og selektive midler. Se for eksempel Augerlli-Szafran, C.E.; Schwarz, R.D. “Annual Reports in Medicinal Chemistry” (2003) 38, 21-30 hvori mGluR1antagonister er beskrevet som anvendelige som neurobeskyttende midler i dyremodeller med cerebralt infarkt, i modeller med smerte som involverer ryggnerveligering, i en formalinindusert smertemodell og i en migrenemodell. I tillegg har mGluR1antagonister vist seg å være anvendelige i (slag) modeller for epilepsi og i anti-angstmodeller. I vev hvori mGluR1reseptorer finnes kan de være involvert i smerte.

Glutamat er den viktigste eksitatoriske neurotransmitteren som formidler sensorisk informasjon til neuroner i ryggmargen og CNS i løpet av vedvarende smertetilstander. Klinisk kronisk eller vedvarende smerte postuleres til å være avhengig av i det minste delvis langtidsøkning i synaptisk effektivitet av glutamatergisk input til somatosensoriske neuroner i ryggmargen og supraspinale nociceptive regioner etterfølgende intens perifer stimuli, vevskade eller nerveskade. Den økte synaptiske transmisjonen fører til en reduksjon i smerteterskel, en amplifisering av smerteresponser og en spredning av smertesensitivitet ovenfor ikke-skadede områder.

Immuncytokjemiske data viser at mGlu1reseptorer uttrykkes i flere regioner til de oppadstigende glutamatergiske nociceptive reaksjonsveiene. Bevis indikerer at stimulering av mGlu1reseptorer fremmer en økning i neuronal eksitasjon og rask glutamatergisk synaptisk transmisjon. De langvarige virkningene til de intracellulære signal transduksjonsmekanismene rekruttert av mGlu1reseptorstimulering støtter disse reseptorene for vedvarende sentral sensitisering både på ryggmargsnivå og på det supraspinale nivået. Således forventes en reduksjon av eksitasjon på grunn av en mGlu1reseptor antagonist å tilveiebringe en nyttig terapi for behandling av vedvarende smertetilstander.

Ytterligere støtte for anvendelsen av en mGlu1reseptor antagonist for å lindre nociceptiv respons indusert ved kronisk inflammasjon og ikke-inflammatorisk nociceptiv stimuli i atferdsstudier har blitt rapportert: Den selektive mGlu1reseptor antagonisten LY456236 kan redusere nocifensive responser i formalintesten og mekanisk allodyni i L5/L6 ryggmargsnerve ligeringsmodellen for neuropatisk smerte. Se Varty G.B., et al., Psychopharmacology (Berl.). (2005), 179, 207-217.

WO 2005113534 A beskriver CXCR1 og CXCR2 kjemokin-antagonister nyttige ved behandling og forebyggelse av CXCR1 og CXCR2 kjemokin-medierte sykdommer.

EP 0129407 A beskriver nye N’-(3-aryl-5-isotiazolyl)-N-substituerte ureaforbindelser

D3: WO 2006033005 A beskriver beslektede forbindelser anvendt som trombopoietin reseptor agonister.

Videre beskriver WO 2006033005, EP 0640597 A og WO 9512587 A beslektede isoksazol, særlig isotiazol derivater

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er selektiv antagonister av gruppe I metabotropiske reseptorer, særlig mGluR1reseptoren (mGluR1), særlig med hensyn til mGluR2, mGluR3og mGluR4; og de kan være selektive med hensyn til mGluR5. Som sådan er de anvendelige for behandling av tilstander assosiert med de metabotropiske glutamat reseptorene, slike som smerte, særlig kronisk smerte (eller vedvarende smerte), for eksempel kronisk neuropatisk smerte, kronisk inflammatorisk/leddrelatert smerte eller kronisk ikke-inflammatorisk/ikke-neuropatisk smerte (NINN smerte), så vel som for behandling av migrene eller epilepsi.

Således, ifølge foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt en forbindelse med formel I,

I

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori

Q er en fenylgruppe med formel Q<A>

Hvori R<1>er metyl eller etyl og R<3>er hydrogen eller fluor; eller

Q er en fenylgruppe med formel Q

hvori

R<3>er hydrogen eller fluor og R<4>er hydrogen, fluor, klor eller brom; eller hver av R<3>og R<4>er klor; eller R<3>er hydrogen og R<4>metyltio eller 1,1-difluoretyl; og R-CO er (R,R)trans-2-metylsyklopropankarbonyl.

Slik det anvendes heri inkluderer uttrykket en forbindelse med formel I eller uttrykket en forbindelse ifølge oppfinnelsen forbindelsen, så vel som et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte forbindelse. Ved anvendelse ifølge foreliggende beskrivelse, med mindre annet er definert, har følgende begreper betydningen som er gitt: Halo er fluor, klor, brom eller jod. Alkyl, alkoksy etc. betegner både rettkjedede og forgrenede grupper; men referanse til et individuelt radikal slik som ”propyl” omfatter kun det rettkjedede (”normale”) radikale, en forgrenet isomer slik som ”isopropyl” blir spesifikt angitt.

Mens R-CO gruppen ifølge foreliggende oppfinnelse er chiral kan forbindelsen med formel I være til stede i blanding med dens enantiomer, slik som en racemisk blanding og/eller med en av cis-diasteriomerene. Foretrukket er forbindelsen ifølge oppfinnelsen den i det vesentlige rene (R,R)-isomeren med et enantiomerisk overskudd på for eksempel 95% eller større. Slik det er angitt nedenfor kan forbindelsen med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fremvise polymorfisme og/eller kan danne et solvat med vann eller et organisk løsemiddel. Foreliggende oppfinnelse omfatter også en hvilken som helst slik polymorf form, et hvilket som helst solvat eller en hvilken som helst blanding derav.

En særlig verdi for Q er 4-metoksyfenyl, 3-fluor-4-metoksyfenyl, 4-etoksyfenyl, fenyl, 4-fluorfenyl, 4-klorfenyl, 4-bromfenyl, 3,4-diklorfenyl, 4-(metyltio)fenyl eller 4-(l,ldifluoretyl)fenyl.

En særlig forbindelse med formel I er en hvori Q er Q<A>.

En annen særlig forbindelse med formel I er en hvori Q er Q, og mer særlig hvori R<4>er klor.

For en hvilken som helst av forbindelsene ovenfor er en særlig verdi for R<3>hydrogen.

Når Q er Q, er R<4>klor og R<3>er hydrogen, forbindelsen med formel I er (R,R)-N- [3 -(4-klorfenyl)-4-metylisotiazol-5 -yl]-2-metylsyklopropan- karboksamid (eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav).

En foretrukket forbindelse med formel I er (R,R)-N-[3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse ifølge oppfinnelsen er et som er syreaddisjonssalt av forbindelsen med formel I med en organisk eller uorganisk syre som gir et fysiologisk akseptabelt anion.

Som et ytterligere aspekt ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, slik det er tilveiebrakt i en hvilken som helst av beskrivelsene heri sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel, eksipient eller bærer.

I tillegg er det tilveiebrakt en farmasøytisk sammensetning for behandling av smerte, særlig kronisk smerte, som inneholder som en aktiv ingrediens en forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, slik det er tilveiebrakt i en hvilken som helst av beskrivelsene heri.

En farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel I kan fremstille ved en vanlig fremgangsmåte, som kan inkludere kontroll av partikkelstørrelse, slik som mikronisering, eller anvendelsen av en nanodispersjon. Foretrukket er det farmasøytiske sammensetningen en sammensetning egnet for oral administrasjon.

En forbindelse med formel I kan fremstilles ved fremgangsmåter som inkluderer fremgangsmåter kjente i kjemisk litteratur for fremstilling av strukturelt analoge forbindelser eller ved en ny fremgangsmåte beskrevet heri. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og nye intermediater for fremstilling av en forbindelse med formel I er illustrert ved følgende fremgangsmåter hvori betydningen til de generiske radikalene er som definert ovenfor, med mindre annet er spesifisert.

Således er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, slik det er tilveiebrakt i en hvilken som helst av de ovenfor angitte beskrivelsene som innbefatter trinnet valgt fra

(A) asylere et amin med formel II,

ved anvendelse av en syre med formel HOOCR, eller et aktivert derivat derav;

(B) for en forbindelse med formel I hvori Q er Q<A>, alkylere fenol oksygenet til forbindelse med formel III

hvori R<3>er hydrogen eller fluor, ved anvendelse av et reagens med formel R<1>-Y hvori Y er en vanlig utgående gruppe for nukleofil substitusjon; og

(C) metylere en korresponderende forbindelse med formel VI

hvori X er brom eller jod;

hvoretter, for en hvilken som helst av fremgangsmåtene ovenfor, når et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel I er påkrevet, blir den oppnådd ved omsetning av den basiske formen av forbindelse med formel I med en syre som gir et fysiologisk akseptabelt motion eller ved en hvilken som helst annen vanlig fremgangsmåte;

og hvori, med mindre annet er spesifisert ovenfor, Q, R-CO og R<1>har en hvilken som helst av verdiene definert ovenfor.

Således, som et aspekt ifølge oppfinnelsen, er det tilveiebrakt en forbindelse valgt fra: (a) et amin med formel

(b) en forbindelse med formel III

hvori R<3>er hydrogen eller fluor; og

(c) en forbindelse med formel VI

hvori X er brom eller jod,

hvori, med mindre annet er spesifisert, Q og R-CO har en hvilken som av verdiene definert ovenfor.

For en syre med formel HOOC-R inkluderer et typisk aktivert derivat en ester (særlig en lavere alkylester slik som metyl eller etyl ester eller benzylesteren), et syrehalid, (særlig syreklorid) og en aktivert ester eller anhydrid (som inkluderer 4-nitrofenyl) esteren og en aktivert ester eller anhydrid avledet fra et koblingsreagens). Med en lavere alkylester eller benzylesteren kan asyleringen utføres for eksempel ved anvendelse av trimetylaluminium eller kalium t-butoksid.

Slik det anvendes heri er utgående gruppe ”Y” en bestanddel som erstattes i en nukleofil substitusjonsreaksjon, for eksempel en halogruppe (slik som brom eller jod), en sulfonatestergruppe (slik som metylsulfonyloksy, p-toluylsulfonyloksy eller trifluormetylsulfonyloksy og mer særlig for metylering, metoksysulfonyloksy) eller de reaktive bestanddelene til en Mitsunobu reaksjon, slik som den avledet fra behandling av en alkohol med trifenylfosfin, dietyl azodikarboksylat og trietylamin.

For metylering kan en forbindelse med formel IV hvor X er brom eller jod, en Stille koblingsfremgangsmåte ved anvendelse av for eksempel tetrametyltin og en Stille katalysator, slik som bis(trifenylfosfin)palladium(II) klorid, i dimetylformamid anvendes; eller alternativt kan en transmetallering-metylerings fremgangsmåte for eksempel ved anvendelse av butyllitium fulgt av metyl jodid i tetrahydrofuran, anvendes.

En syre med formel HOOC-R kan oppnås ved anvendelse av en publisert fremgangsmåte. Hensiktsmessig blir en syre med formel HOOC-R oppnådd ved en fremgangsmåte beskrevet i fremstillinger nedenfor. Hensiktsmessig blir syren med formel HOOC-R løst opp som et salt, foretrukket som (S)-2-amino-3 -fenyl- 1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1 : 1) saltet, mer foretrukket i krystallinsk form, beskrives. Således er det også tilveiebrakt fremgangsmåten beskrevet ovenfor hvori syren med formel HOOC-R, eller et aktivert derivativ derav, oppnås ved anvendelse av vanlig metodologi fra (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1 : 1) salt.

Et amin med formel II,

blir hensiktsmessig oppnådd ved en fremgangsmåte beskrevet nedenfor. Generelt blir et benzonitril med formel Q-CN kondensert med propionitril for å gi et nitril med formel IV,

som omdannes til tioamidet med formel V,

hensiktsmessig ved anvendelse av tioacetamid. Oksidering av tioamidet med formel V, hensiktsmessig ved anvendelse av hydrogen peroksid, gir 5-aminoisotiazolet med formel II.

En forbindelse med formel III

hvori R-CO er (R,R)-trans-2-metylsyklopropankarbonyl og R<3>er hydrogen eller fluor gir et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse, og den kan oppnås ved asylering av det korresponderende amino fenolet med formel II a

ved anvendelse av en syre med formel HOOC-R eller et aktivert derivat derav.

Forbindelsen med formel IIa kan oppnås ved fjerning av den O-beskyttende gruppen fra den korresponderende forbindelsen hvori det fenoliske oksygen er beskyttet med en O-beskyttende gruppe. Hensiktsmessig blir forbindelsen med formel IIa oppnådd ved O-demetylering av den korresponderende metoksyforbindelsen med formel II. En særlig forbindelse med formel III er (R,R)-N-[3-(4-hydroksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan- karboksamid.

En forbindelse med formel VI hvori X er brom eller jod kan oppnås ved bromering eller jodering av en korresponderende forbindelse med formel VII.

Forbindelsen med formel VIII blir hensiktsmessig oppnådd ved asylering av det korresponderende aminet med formel VIII,

ved anvendelse av en syre med formel HOOC-R, eller et aktivert derivat derav.

Aminet med formel VIII kan fremstilles ved anvendelse av en tilsvarende fremgangsmåte med den som er beskrevet for fremstilling av et amin med formel II, men ved å begynne med benzonitril med formel Q-CN og acetonitril for å gi et nitril med formel IX,

som omdannes til et tioamid med formel X,

og oksidativt syklisert for å aminet med formel VIII.

Alternativt kan tioamidet med formel X behandles med to ekvivalenter (eller noe mer, slik som 2,2 ekvivalenter) av brom for å gi både syklisering og bromering for å gi aminet med formel VIIIa,

som asyleres ved anvendelse av en syre med formel HOOC-R, eller et aktivert derivat derav, for å gi den korresponderende forbindelse med formel VI hvori X er brom.

En ytterligere alternativ fremstilling av en forbindelse med formel VI hvori X er brom er som følger. Asylering av 3,4-dibromisotiazol-5-ylamin, formel XI,

ved anvendelse av en syre med formel HOOC-R, eller et aktivert derivat derav, gir den korresponderende forbindelsen med formel XII,

som krysskobles med en borsyre med formel Q-B(OH)2for å gi forbindelsen med formel VI hvori er brom.

Det relative potensial og selektiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen for mGlu1reseptorer evalueres ved anvendelse av stabile klonale cellelinjer som uttrykker rekombinant mGlu1,2,3,4,5eller8reseptorer transfektert inn i AV12 cellelinjen som inneholder rotte EAAT1 glutamat transporter (RGT) cellene.

For eksempel, i mer detalj, blir forbindelser ifølge oppfinnelsen evaluert for effekter på glutamindusert kalsium fluks responser ved anvendelse av en AV-12 cellelinje som uttrykker human rekombinant mGlu1areseptor protein (se Kingston et al.

Neuropharmacology, 37(1):1-12, 1998). mGlu1reseptormedierte responser bestemmes ved forandringer i intracellulære kalsiumkonsentrasjoner målt med et fluorescent kalsium sensitivt fargestoff Fluo-3. Celler høstes og såes ut i 96-brønns mikrotiterplater. Etter 48 timer inkubering i en fuktighetskontrollert inkubator ved 37<o>C blir cellene tilsatt 10 μM Fluo-3 AN fargestoff i 60 min. ved 25<o>C. Ikke-inkorporert ekstracellulært fargestoff fjernes fra brønnene ved vasking med bufferløsning og platene blir deretter overført til en 96 kanal fluorimetrisk bildeplate avleser (FLIPR – Molecular Devices Corporation, La Jolla, CA, USA). Grunnlinje fluorescense avlesninger gjøres i 10 sek. før tilsetting av testforbindelser med en automatisk pipetteringsinnretning integrert til FLIPR instrumentet. Etterfølgende en 20 sek. forsinkning blir glutamat deretter tilsatt til brønnene ved en EC 90% konsentrasjon (10 μM); og forandringer i fluorescens overvåkses i 60 sek. Inhiberingseffektene til forbindelsene bestemmes ved sammenlikning av toppfluorescens responsen til glutamat under nærvær og fravær av forbindelser. IC50verdier beregnes ved anvendelse av et 4 parameter logistisk kurve tilpasningsprogram (GraphPad Prism<TM>V4 eller Activity Base<TM>V5.3 software).

Forbindelser eksemplifisert heri fremviser en IC50på mindre enn 100 μM. For eksempel har hver av forbindelsene i eksempel 1 og eksempel 6 en IC50målt i screeningen ovenfor som er mindre enn 20 nM.

En tilsvarende undersøkelse ved anvendelse av rotte mGlu1reseptoren kan utføres for ytterligere å karakterisere en forbindelse i forbindelse med in vivo screeninger kjørt på rotter.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen har demonstrert in vivo aktivitet i rotte smertemodeller. Disse godt kjente smertemodellene kan hensiktsmessig utføres slik det er summert nedenfor. For eksempel, ved doser hvori ingen reduksjon i ytelse er notert i en løpehjultest som kan utføres slik det er beskrevet nedenfor, viste forbindelsen i eksempel doseavhengig aktivitet hos fastende hannkjønns Harlan Sprague Dawley rotter (HSD, 200-250 g) i formalin, carrageenan, capcaicin og halerappemodeller og hos ikkefastende hannkjønns HSD rotter (300-350 g) for L5/L6 ryggmargnerve ligeringsmodell. Alle dataene analyseres med ANOVA og Dunnetts t-test ved anvendelse av JMOv4.1 (SAS Institute Inc., Cary, NC) statistisk software med mindre annet er indikert. Data uttrykkes som middelverdi ± SEM. Spesifikke betingelser for hver modell er kort beskrevet.

Formalinmodell: Legemiddel administreres før formalin (50 μl, 5%) injisert s.c. til den dorsolaterale overflaten av høyre bakpote. Poteslikkeoppførsel måles i en automatisert undersøkelse, som antall hendelser, fra 0-50 min. etter formalin. Data uttrykkes som poteslikke smerteoppførsel hendelser i tidlig fase (0-5 min.) eller senfase (15-40 min.). I denne modellen viser forbindelsene i eksempel 1 doseavhengig attenuering av senfase smerteoppførsel hos fastende rotter når de administreres 3 til 60 mg/kg, p.o., 1 time før formalin og forbindelsene i eksempel 6 viser doseavhengig attenuering ved administrering ved 1 til 30 mg/kg.

L5/L6 ryggnerve ligeringsmodell: Tett ligering utføres på L5 og L6 ryggnerver (kun på en side). To uker senere blir mekanisk allodynid atferd målt ved anvendelse av von Frey filamenter ved anvendelse av økende bøyekrefter (0,5-15 g) på forskjellige tidspunkter etter legemiddeladministrasjon.

Carrageenan modell: Carrageenan (100 μl, 3%) injiseres inn i plantaroverflaten til høyre pote, og legemiddel administreres 2 timer etter carrageenan. Termisk hyperalgesi måles ved anvendelse av en strålevarmekilde, med 30 sek. opphold for å hindre vevsskade. Pote tilbaketrekningslatens i sekunder måles som forskjellen mellom den inflammerte poten og den ikke-inflammerte venstre poten.

Capsaicin modell: Legemiddel administreres før capsaicin. Capsaicin (25 μl, 30 μg) i olivenolje injiseres inn i plantaroverflaten til høyre pote. Mekanisk allodyni atferd måles ved anvendelse av von Frey filamenter ved anvendelse av økende bøyekrefter (0.5-15 g) ved 15 min. og 1 time etter capsaicin.

Halerappmodell: Strålevarmekilde ved haleroten med 10 sek. pause anvendes for å frembringe halerapprespons ved forskjellige tidspunkter etter legemiddeladministrasjon.

Løpehjultest: Hankjønn Sprague Dawley rotter (180-230 g, Harlan labs, Indianapolis) anvendes for løpehjultesten. Evnen til mGlu1antagonister til å indusere sedasjon/ataksi undersøkes ved anvendelse av et automatisert akselererende løpehjul (Omnitech Electronics Inc., Columbus OH) bundet til en IBM PC datamaskin slik det er beskrevet tidligere (Simmons et al., Neuropharmacol. (1998) 37, 25-36). Løpehjultestingen utføres før legemiddeladministrasjon og igjen ved 1, 2, 3 og 4 timer etter oral administrasjon for eksempel 60 mg/kg legemiddel hos fastende rotter. Tidspunktene som velges korresponderer med atferdstestingen i smertemodellene. Dyrene som holder seg i stilling og ikke faller av løpehjulet gis en maksimal score på 40 sek. Data analyseres med ANOVE og Dunnnetts t-test ved anvendelse av JMPv4.1 (SAS Institute Inc., Cary, NC) statistisk software. Data uttrykkes som middelverdi ± SEM.

Således forventes en forbindelse ifølge oppfinnelsen å være anvendelig der antagonisme av mGlu1reseptoren er indikert. Særlig forventes en forbindelse ifølge oppfinnelsen å være anvendelig for behandling av smerte, særlig kronisk smerte (eller vedvarende smerte), for eksempel kronisk neuropatisk smerte, kronisk inflammatorisk/leddrelatert smerte eller kronisk ikke-inflammatorisk(ikke-neuropatisk smerte (NINN smerte) så vel som for behandling av migrene eller epilepsi. Følgelig er et særlig aspekt ved foreliggende oppfinnelse behandling av kronisk neuropatisk smerte; et annet særlig aspekt ved foreliggende oppfinnelse er behandling av kronisk inflammatorisk/leddrelatert smerte; og et ytterligere særlig aspekt ved oppfinnelsen er behandling av kronisk ikke-inflammatorisk/ikke neuropatisk smerte. Neuropatisk smerte inkluderer smerte assosiert med diabetisk perifer neuropati og postherpetisk nevralgi. I tillegg kan en forbindelse ifølge oppfinnelsen ha anvendelse som et middel ved behandling av slag ved epilepsi eller som et middel ved behandling av angst, så vel som anvendelse som et neurobeskyttende middel etterfølgende cerebralt infarkt.

Således, beskrives en fremgangsmåte for behandling av smerte, særlig kronisk smerte, hos et pattedyr, særlig et menneske, som trenger behandling som innbefatter administrering til pattedyret en effektiv mengde av en forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori Q og R har en hvilken som helst av verdiene definert ovenfor. Pattedyret som trenger behandling kan også være et husdyr, slik som en hest, eller et ledsagerdyr, slik som en katt eller en hund.

I tillegg er det tilveiebrakt en forbindelse med formel I ifølge en hvilken som helst av definisjonene heri, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse som et medikament.

Videre er det tilveiebrakt en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori Q og R har en hvilken som helst av verdiene definert ovenfor, ved anvendelse for behandling av smerte, særlig kronisk smerte.

I tillegg er det tilveiebrakt ved anvendelsen av en forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori Q og R har en hvilken som helst av verdiene definert ovenfor, for fremstilling av et medikament for behandling av smerte, særlig kronisk smerte.

For en hvilken som helst av de ovenfor angivelsene er en særlig form for kronisk smerte neuropatisk smerte. En annen særlig form for kronisk smerte er kronisk inflammatorisk/leddrelatert smerte. En ytterligere særlig form for kronisk smerte er kronisk ikke-inflammatorisk/ikke-neuropatisk smerte (NNIN smerte).

Den spesifikke dosen av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som administreres til en pasient vil selvfølgelig bestemmes ut fra omstendighetene som omgir tilfellet, som inkluderer for eksempel forbindelsen som administreres, administrasjonshastigheten og tilstanden som behandles. En typisk daglig dose for behandling av kronisk smerte kan være mellom 1 og 300 mg/dag, mer særlig mellom 5 og 200 mg/dag, administrert i en enkel dose eller i to eller flere oppdelte doser, foretrukket via oral administrasjon.

Således kan en forbindelse ifølge oppfinnelsen anvendes ved behandling av eksisterende smerte eller ved profylaktisk behandling.

I de følgende illustrative fremstillingene og eksemplene er følgende betydninger og forkortelser anvendt gjennomgående: R-CO er (R,R)-trans-2-metylsyklopropankarbonyl; DMF, dimetylformamid; DMSP, dimetyl sulfoksid (predeuterert [d6] hvis for NRM); ekviv. Ekvivalenter; ES-MS, elektrospray ionisasjon massespektrum; EtOAc, etyl acetat; FID; flamme ionisasjon deteksjon; GC, gasskromatografi; HPLC, høytrykks væskekromatografi; LCMS, væskekromatografi koblet massespektrum; MeOH, metanol; MTBE, metyl t-butyl eter; NMR, kjernemagnetisk resonans spektroskopi eller spektrum; TEA, trietylamin; TFA, trifluor eddiksyre; THF, tetrahydrofuran; TLC, tynnsjikts kromatografi; UV, ultrafiolett (deteksjon), ca., circa; ce, enantiomerisk overskudd; Ph, fenyl;, mettet. Reagenser ble oppnådd fra et antall kommersielle kilder. Løsemidler blir generelt fjernet under redusert trykk (fordampet). I noen fremstillinger er indikert utbytte representative urensede utbytter for produkter som isoleres ved fordampning eller filtrering og anvendes direkte uten ytterligere rensing.

Fremstilling av benzyl (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat:

En 2,0 M oksalyl klorid i diklormetanløsning fremstilles ed tilsetting med røring av 98% oksalyl klorid (110,0 ml) til vannfri diklormetan (600,0 ml). Den resulterende løsningen av oksalyl klorid (1,20 mol) tilsettes dråpevis i løpet av 1 time til en rørt løsning av 2-metylsyklopropankarboksylsyre (kommersielt tilgjengelig produkt som en cis-trans blanding, 120,0 g, 1,20 mol) i toluen (800,0 ml) som inneholder DMF (0,6 ml, 7,8 mmol). Blandingen røres i 2 timer ved romtemperatur og blir deretter dråpevis tilsatt til en løsning av benzyl alkohol (114,0 ml, 1,10 mol), vannfri THF (800,0 ml) og pyridin (194,0 ml, 2,41 mol) i løpet av 1,5 timer. Blandingen røres i 1 time lenger etter tilsetting, fordeles mellom etyl acetat (2 L) og 10% vandig kaliumkarbonat (2 L); og den organiske fasen vaskes (10% vandig kalium karbonat (2 L) og saltvann (2 L)), tørkes (MgSO4) og fordampes til en væske. Kromatografi over silikagel, eluert med 5% etyl acetat i heksan gir hovedproduktet, racemisk benzyl trans-2-metylsyklopropankarboksylat som en klar fargeløs væske (193,8 g, 93%).

<1>H NMR (DMSO-d6) δ 7.38 (m, 5H), 5.05 (s, 2H), 1.42 (m, IH), 1.30 (m, IH), 1.06 (d, J= 6.0 Hz, 3H), 1.04 (m, IH), 0.74 (m, IH).

Den racemiske esteren (189 g) separeres med chiral HPLC: Preparative betingelser: likevekts resirkulerings fremgangsmåte ved anvendelse av: kolonne: chiralcel OJ, 8 x 32 cm; eluent: 10/90 isopropanol/heptan; strømmingshastighet: 375 ml/min.; visualisering: UV ved 220 nm; sykeltid: ca. 7,1 min; tilsetting: ca. 21 ml/injeksjon (0,5 g tilsetting) med prøve løst i eluent ved 0,025 mg/ml som gir benzyl (R,R)-trans-2-metylsyklopropan-karboksylat (73 g) i mer enn 99,7% ee ved chiral HPLC, analysebetingelser: chiralcel OJ 4,6 x 250 mm; eluent: 10/90 isopropanol/heptan; strømningshastighet 1,0 ml/min.; visualisering: UV ved 220 nm; retensjonstider; 6,5 min. og 7,2 min.

Alternativ fremstilling av benzyl (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat:

En blanding av 2-metylsyklopropankarboksylsyre (kommersielt produkt som er en cistrans blanding, 75,0 g, 0,75 mol) og 1 N NaOH (900 ml, 0,90 mol) varmes opp og røres ved 45<o>C. Til den rørte løsning tilsettes benzyl bromid (131,0 ml, 1,10 mol) og metyltrialkyl (C8-C10)ammonium klorid (Adogen<TM>464, 37,5 g). Blandingen røres ved 40-45<o>C i 4 timer, avkjøles i romtemperatur og ekstraheres med etyl eter (800 ml). Det orgnaiske sjiktet tørkes (MgSO4) og fordampes til en væske. Kromatografi over silikagel, eluert med heksan gradvis økende til 5% etyl acetat i heksan gir et racemisk benzyl trans-2-metylsyklopropankarboksylat som en væske (132,2 g, 93%); 1H NMR (DMSO-d6) δ 7.40 (m, 5H), 5.05 (s, 2H), 1.43 (m, IH), 1.30 (m, IH), 1.06 (d, J = 6.0 Hz, 3H), 1.02 (m, 2H), 0.74 (m, IH). [Bemerk: hvis NMR avdekker tilstedeværelsen av en mindre mengde av cis-isomer blir den fjernet med chiral HPLC separasjon som kan utføres slik det er beskrevet ovenfor].

Fremstilling av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre, også beskrevet som (R,R)trans-2-metylsyklopropankarboksylsyre:

A. Fremstilling av racemisk 2.metylsyklopropankarboksylsyre:

i. Dimetyloksosufonium metylid (løsning i DMSO):

Til en rørt suspensjon under nitrogen av trimetylsulfoksonium jodid (2,47 kg, 1,05 ekvivalent) i DMSO (8,00 L) tilsettes kalium hydroksid (90 vekt-%, 0,69 kg, 1,05 ekvivalent) porsjonsvis i 100 g porsjoner. (Alternativt kan basen tilsettes i en porsjon, i hvilke tilfelle en eksoterm finner sted). Ytterligere DMSO (4,00 l) tilsettes og reaksjosnblandingen røres ved omgivelsestemperatur til blandingen blir homogen (unntatt når det gjelder noe uoppløst KOH pellets, som ikke tilsettes i følgende trinn) og ylid dannelse er fullstendig (ca. 2-2,5 timer).

ii. Etyl 2-metylsyklopropankarboksylat:

Til en løsning av etyl trans-krotonat (1,20 kg, 1,30 L, 1,00 ekvivalent) i DMSO (3,00 l) ble det ved omgivelsestemperatur tilsatt den ovenfor dannede ylid løsningen i løpet av 30 min., mens temperaturen til reaksjonsblandingen holdes ved ca.15-20<o>C.

Fremdriften i reaksjonen følges ved gasskromatografi analyse (GC, betingelser nedenfor) til kun en liten mengde restkrotonat relativt til 2-metylsyklopropankarboksylatet blir observert (ca. 20-25 timer). Reaksjonsblandingen splittes i to like (8,5 L) porsjoner for opparbeidelse: hver porsjon blir behandlet som følger: metyl t-butyl eter (MTBE, 6 L) tilsettes, og tofaseblandingen avkjøles til 15<o>C før dråpevis tilsetting av vann (6 L) i løpet av 45 min. mens temperaturen holdes under 23<o>C. Etter separasjon av fasene blir den organiske fasen vasket to ganger med 10% saltvann; og løsemidlet blir forsiktig fjernet under vakuum (400 mbar, badtemperatur 35<o>C) som gir etyl 2-metylsyklopropankaboksylatet (1,00 kg, 26,8%) som inneholder ca. 3,3 ekvivalenter MTBE.

GC fremgangsmåte: kolonne; Varian VF-Ims, lengde: 60 m, diameter: 320 μm, tykkelse: 1 μm; gass: helium; T<o>: fra 80 til 300<o>C i løpet av 35 min.; kjøretid: 35 min.; deteksjon: FID; prøve direkte fortynnet i metanol.

iii. 2-metylsyklopropankarboksylsyre:

Blandingen ovenfor som inneholder etyl 2-metylsyklopropankarboksylat (1,00 kg, 1,00 mol, 1,00 ekvivalent) kombineres med vann (4,00 L) og 10,4 M natrium hydroksid løsning (0,32 L, 1,20 ekvivalent) og blandingen varmes opp til 46<o>C i det MTBE blir gradvis destillert. (Hvis ester finnes i en destillatfraksjon av MTBE med analyse med gasskromatografi blir den returnert til reaksjonsblandingen og MTBE blir igjen destillert). Hvis analyse med gasskromatografi viser ingen gjenværende ester i reaksjonsblandingen (ca. 1-4 timer) blir den avkjølt til 20<o>C, destillert og ytterligere MTBE (2 L) tilsetets, og sjiktene separeres. Vannfasen surgjøres med 12,18 M saltsyre og ekstraheres med MTBE (3 x 4 L). MTBE blir forsiktig destillert under vakuum (for eksempel 400 mbar, deretter til 200 mbar, badtemperatur 35<o>C) fra de kombinerte organiske ekstraktene som gir racemisk 2-metylsyklopropankarboksylsyre som inneholder en liten mengde rest MTBE, som anvendes direkte for oppløsning. (Analyse av en typisk fremstilling med gasskromatografi og NMR viser utbytte på 0,99 ekvivalenter racemisk 2-metylsyklopropankarboksylsyre som inneholder 1,7% cisisomer og 0,3 ekvivalenter MTBE).

B. Fremstilling av (S)-2-Amino-3-fenyl-1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1: 1) salt, også beskrevet som (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (S)-fenylalaninol (1: 1) salt:

Racemisk trans-2-metylsyklopropankarboksylsyre (20 g, 0.2 mol) løses i etyl acetat (200 ml). (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol [også kjent som (S)-fenylalaninol] (15,6 g, 0,103 mol, 0,51 ekviv) tilsettes i en porsjon og blandingen varmes opp til 65-70<o>C. Etter krystallisering, som kan lettes med såing, blir suspensjonen rørt ved romtemperatur i 20 timer og deretter filtrert og krystallene vaskes med etyl acetat (2 x 15 ml). Krystallene tørkes ved 40<o>C under vakuum i 3 timer: masse 18,4 g (37% molart utbytte, enantiomerisk sammensetning med chiral GC = 85/15, chiral GC fremgangsmåte nedenfor). Krystallene resuspenderes i 370 ml etyl acetat; suspensjonen varmes opp til refluks i 1 time, avkjøles i romtemperatur over natten og krystallene filtreres, vaskes og tørkes slik det er angitt ovenfor: masse 16,7 g (91% utbytte, chiral sammensetning 96/4). En andre rensing i etyl acetat (170 ml) som ovenfor gir (S)-2-amino-3-fenyl-lpropanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre(1:1) salt (16,12 g, 96,5% utbytte, chiral sammensetning 99/1 = 98% ee; 32% totalt utbytte fra racemisk trans-2-metylsyklopropankarboksylsyre).

<1>H NMR (400 MHz, DMSO): δ 0.47 (m, IH), 0.84 (m, IH), 1.01 (d, 3H), 1.07 (m, 2H), 2.5 (m, IH), 2.7 (m, IH), 3.0 (m, IH), 3.25 (dd, IH), 3.35 (d, 2H), 5.0-5.2 (br, 4H), 7.2 (m, 3H), 7.3 (dd, 2H); mp av saltet (98% ee) 130-131<o>C.

Chiral GC fremgangsmåte: kolonne: Hydrodex B-PM; bærergass: helium: injektor T<o>: 200<o>C; trykk: 30 psi; splittforhold: 1/100; deteksjon: FID, 230<o>C; strømningshastighet: 50 ml/min; injeksjonsvolum: 1 mikroL: initiell T<o>: 130<o>C. Retensjonstid av R,R-enantiomer: 8,3 min. (8,08 min. for S,S-enatiomer).

Prøvepreparering: saltet (ca. 10 mg) løses i 1N HCl (ca. 1 ml) og den frie syren ekstraheres med etyl acetat (ca. 1 ml). Etyl acetat ekstraktet injiseres direkte i GC.

C. Fremstilling av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre:

Til (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1:1) salt (12.6 g, 0.05 mol) tilsettes 1 N vandig HCl (100 ml, 0,1 mol). Etter 10 min. røring blir løsningen ekstrahert med etyl acetat (2 x 50 ml). De organiske ekstraktene tørkes (MgSO4) og konsentreres under vakuum (40-45 °C/200 mbar) som gir (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (5 g, 100%) som en fargeløs olje.

<1>H NMR (400 MHz, CDCI3): δ 0.75 (m, IH); 1.1 (d, 3H); 1.2 (m, IH); 1.3 (m, IH); 1.42 (m, IH); 11.0 (br, IH).

Teleskopfremstilling av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre for dannelse av (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1:1) salt: i. Dimetyloksosufonium metylid (løsning i DMSO):

Til en rør suspensjon under nitrogen og trimetylsulfokonium jod (1,18 ekvivalent) i DMSO (ca. 3,3 ml per g jod) tilsettes kalium t-butoksid (1,05 ekvivalent) i en porsjon. En eksoterm finner sted. Reaksjonsblandingen røres ved 20-35<o>C til blandingen blir homogen og ylid dannelse er fullstendig.

ii. Etyl 2-metylsyklopropankarboksylat:

En løsning av etyl trans-krotonat (1,00 ekvivalent) i DMSO (3 ml per g ester) varmes opp til 80<o>C. Til den løsningen blir det sakte tilsatt den ovenfor dannede ylidløsningen mens temperaturen til reaksjonsblandingen holdes ved 80<o>C. Etter en typisk tilsetting/reaksjonstid på 1 time viser analysen med gasskromatografi (som ovenfor) kun en liten mengde rest etyl krotonat relativt til etyl-2-metylsyklopropankarboksylatet.

iii. 2-metylsyklopropankarboksylsyre:

Reaksjonsblandingen ovenfor avkjøles til 20<o>C og vandig KOH (5% vekt/vekt, ca. 1,14 ekvivalenter KOH) tilsettes i løpet av 15 min. mens temperaturen i reaksjonsblandingen holdes ved 20-30<o>C. Røring av reaksjonsblandingen i ytterligere 2 til 3 timer (til restester ikke lenger er indikert med gasskromatografi (som ovenfor). Den resulterende løsningen (pH ca. 12 med pH papir) surgjøres til pH 2-3 ved 20-30<o>C ved sakte tilsetting av 1,5 N HCl; og deretter blir blandingen ekstrahert m ed tre porsjoner isopropyl acetat (hver porsjon 5 ml per gram utgangs etyl transkrotonnat). Den kombinerte organiske fasen vaskes med 15% saltvann og blir delvis fordampet ved destillering under et vakuum på 100-300 mbar med en badtemperatur på 45<o>C (og fortynnet en gang til med isopropyl acetat, hvis nødvendig) for å gi en løsning som korresponderer til ca. 10 ml per beregnet g av 2-metylsyklopropankarboksylsyre for anvendelse ved oppløsning ved anvendelse av en tilsvarende fremgangsmåte som den som er beskrevet ovenfor.

Alternativ fremstilling av (R,R)-2-metylsyklorpropankarboksylsyre:

Under en nitrogen atmosfære blir hekysllitium (2,3 M i heksan, 8 ml, 18,4 mol) tilsatt dråpevis i løpet av 20 min til trietyl fosfonoacetat (4,5 g, 19,67 mmol) i vannfri 2-metyltetrahydrofuran (40 ml) mens temperaturen blir holdt mellom 19 og 25<o>C. Etter 30 min blir (S)-propylen oksid (1,18 g, 20,15 mmol) tilsatt og blandingen overføres til en 160 ml rustfri ståltrykk (Parr) reaktor. Blandingen varmes opp til 150<o>C i løpet av 15 min. og røres ved denne temperaturen i 16 timer. (NMR analyse av den urene blandingen indikerer >95% omdanning til (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat).

Vann (50 ml) og 30% vandig NaOH (25 ml) tilsettes og tofaseblandingen røres til refluks i 5 timer. Sjiktene separeres og den organiske fasen kastes. 37% vandig HCl (25 ml) tilsettes til vannsjiktet og blandingen ekstraheres med isopropyl acetat (2 x 50 ml). Det organiske sjiktet, som inneholder (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre, vaskes med 10% vandig NaCl (3 x 25 m) og fordampes delvis under vakuum til en totalmasse på 14.5 g før (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol [også kjent som (S)-fenylalaninol] (3.01g, 19.91 mmol) tilsettes i en porsjon som forårsaker en spontan krystallisering av (S)-2-amino-3-fenyl-1-propanol (R,R)-2-metylsyklopropanekarboksylsyre (1:1) salt.

Suspensjonen røres over natten. krystallene filtreres, vaskes med isopropylacetat (4 m) og tørkes ved 40<0>C under vakuum to som gir (S)-2-amino-3-fenyl-l-propanol (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (1:1) salt (3.4 g, 69 % totalt utbytte). Chiral GC:

>99.5% ee, 98% de. (Alternativt kan syren hensiktsmessig isoleres som disykloheksylamin (1: 1) saltet.)

Saltet kan omdannes til (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre ved anvendelse av tilsvarende den som er beskrevet ovenfor.

Fremstilling av nitril med formel IV

Unntatt der det er beskrevet annerledes blir et nitril med formel IV, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende benzonitril med formel Q-CN og propionitril og en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling IV-1, nedenfor.

Fremstilling IV-I, Q = 4-metoksyfenyl:

Kombinert 4-metoksybenzonitril (50,0 g, 376 mmol), kalium t-butoksid

(84, 2 g, 752 mmol), propionitril (62,0 g, 1,130 mmol) og toluen (1,880 ml); og rør i 72 timer. Fortynn med mettet NaHCO3og ekstraher med EtOAc. Fordamp den organiske løsningen og krystalliser fra heksan/EtOAc som gir 3-amino-3-(4-metoksyfenyl)-2-metylakrylonitril.

Utbytte: 35,1%.

ES-MS: m/e 189,2 (m+1).

Fremstilling IV-6, Q = 4-klorfenyl:

I en 2 L rundkolbe (utstyrt med gummiseptum, nitrogenteppe og rørestav) kombiner 4-klorbenzonitril (60,0 g, 1.00 ekviv, 432 mmol), propionitril (61,2 ml, 2.00 ekviv, 864 mmol), tetrahydrofuran (43,2 ml ) og 1,0 M kalium t-butoksid i t-butanol (tert-butyl alkohol, kaliumderivativ, 475 ml, 1.10 ekviv; 475 mmol); og rør i 24 timer. Stopp reaksjonen med vandig NaHCO3og ekstraher blandingen med etyl acetat. Vask den organiske fasen 2 ganger med saltvann, tørk (K2CO3), filtreres og konsentreres til tørrhet. Rens med flash kromatografi på silika, eluer med 15:85 til 50:50 etyl acetat/heksan som gir 3-amino-3-(4-klorfenyl)-2-metylakrylonitril (som en ikkekarakterisert E-/Z-blanding).

Utbytte: 49,5%.

LCMS: 193,0 (m+1).

Fremstilling IV-7, Q = 4-bromfenyl: 3-amino-3-(4-bromfenyl)-2-metyl- akrylonitril.

Fremstilling av et tioamid med formel V

Unntatt der det er beskrevet annerledes blir et tioamid med formel V, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende nitrilet med formel IV og en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling V-I, nedenfor.

Fremstilling V-I, Q = 4-metoksyfenyl:

Tilsett HCl (4 N i dioksan, 659 ml, 2,640 mmol) til en løsning av 3-amino-3- (4-metoksyfenyl)-2-metylakrylonitril (24,8 g, 132 mmol), tioacetamid (19,8 g,

264 mmol) og dioksan (132 ml) under tørr nitrogen. Rør i 2 timer, fordamp, fortynn det faste stoffet med dioksan (20 ml) og tilsett tørr TEA (40 ml). Tilsett mettet K2CO3og ekstraher med EtOAc. Fordamp den organiske løsning og krystalliser fra CHCl3/heksan (95/5); og krystalliser deretter fra med MeOH/H2for å fjerne overskudd tioacetamid som gir 3-amino-3-(4-metoksyfenyl)-2-metyl-tioakrylamid. Utbytte: 90.8%.

Fremstilling V-6, Q = 4-klorfenyl:

Tilsett hydrogen klorid (4 M i 1,4-dioksan, 858 ml, 16,0 ekviv; 3,43 mol) til en E-/Z-blanding av 3-amino-3-(4-klorfenyl)-2-metylakrylonitril (41,3 g, 1,00 ekviv, 214,4 mmol) og tioacetamid (32,71 g, 2 ekviv, 2.00 ekviv; 428,8 mmol) i en 2 L rundkolbe RBF (utstyrt med gummiseptum, nitrogenteppe, rørestav og kjølebad). Hold løsningstemperaturen under 30<o>C med et isbad til tilsettingen er ferdig. Fjern isbadet, rør i 2 timer og tilsett sakte blandingen til 1,5 L 30% vandig NH4OH i et isbad med røring. Ekstraher blandingen 2 ganger med etyl acetat. Vask den organiske fasen to ganger med saltvann, tørk (K2CO3) filtrer og konsentrer til tørrhet. Krystalliser blandingen fra heksan og kloroform (10/90). Triturer det resulterende faste stoffet fra etanol og vann (10/90) som gir 3-amino- 3-(4-klorfenyl)-2-metyl-tioakrylamid (som en ikke-karakterisert E-/Z-blanding). Utbytte: 82.3%.

<1>H NMR (CD3OD) δ 9.95 (s, 2H), 8.74 (s, IH), 8.29 (d, J = 6.0 Hz, 2H), 8.25 (s, IH), 8.11 (d, J = 6.0 Hz, 2H), 4.099 (s, 3H).

Fremstilling V-7, Q = 4-bromfenyl: 3-amino-3-(4-bromfenyl)-2-metyl-tioakrylamid.

Fremstilling av et amin med formel II

Unntatt der annet er beskrevet ble et amin med formel II, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende tioamidet med formel V og en tilsvarende fremgangsmåte med den for fremstilling II-1 nedenfor.

Fremstilling II- 1, Q = 4-metoksyfenyl:

Tilsett hydrogen peroksid (30% vekt-%, 2,39 g, 70,3 mmol) til en løsning av 3-amino-3-(4-metoksyfenyl)-2-metyl-tioakrylamid (7,800 g, 35,135 mmol) i metanol (703 ml). Rør i 3 timer. Stopp reaksjonen med Na2S2O3(20% i vann) og fordamp til 10 ml. Fortynn med EtOAc (500 ml) og vask den organiske fasen med saltvann (3 x 100 ml),fordamp og krystalliser fra EtOAc/heksan som gir 3-(4-metoksy-fenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin.Utbytte: 88,2%. ES-MS: m/e 221,0 (m+1).

Fremstilling II-6, Q = 4-klorofenyl:

I en 2 L rundkolbe (utstyrt med rørestav) kombiner (E/Z)-3-amino-3-(4-klorfenyl)-2-metyl-tioakrylamid (40,0 g, 1.00 ekviv, 176 mmol), metanol (882 ml, 21,80 mol) og hydrogen peroksid (30% vekt-%, 14,2 ml, 1.40 ekviv, 247 mmol). Rør i 2 timer og stopp deretter reaksjonen med Na2O3S2(20% i vann) og fortynn med vann (1 L).

Konsentrer den vandige blandingen under vakuum til 1 L volum. Tilsett heksan og etyl acetat 95/5 (500 ml), og rør kraftig i 20 min. Filtrer; vask med vann og deretter med heksan; og tørk den resulterende kaken under vakuum som gir 3-(4-klorfenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin.

Utbytte: 64.1%.

LCMS: 225.0 (m+1).

Fremstilling II-7, Q = 4-Bromfenyl: 3-(4-bromfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl- amin. ES-MS: m/e 257.0 (m+1).

Fremstilling av et fenol med formel III

Et fenol med formel III, hvori R<3>har den indikerte verdien og R-CO er (R,R)-2-metylsyklopropankarbonyl, fremstilles ved anvendelse av den korresponderende forbindelsen med formel II hvori R<1>er metyl og en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstillingen III-1, nedenfor.

Fremstilling III- 1, R<3>=H: (R,R)-N-[3-(4-hydroksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

A. 4-(5-Amino-4-metylisotiazol-3-yl)Fenol. Tilsett bor tribromid (0,227 g, 0,909 mmol) til en løsning av 3-(4-metoksy- fenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin (0,100 g, 0,455 mmol) i diklorometan (5 ml) ved -20<0>C. Rør og varm opp til romtemperatur. Rør i 4 timer og stopp reaksjonen med en 1 N HCl. Ekstraher med EtOAc (2 ganger 50 ml). Tørk (MgSO4) og fordamp. Produktet anvendes i neste trinn uten ytterligere rensing. Utbytte: 106,8%.

ES-MS: m/e 207.0 (m+1).

B. (R,R)-N-[3-(4-hydroksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Til oksalyl klorid (2 M i diklormetan, (0,291 ml, 0,583 mmol) til en rørt løsning av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (0,06 g, 0,58 mmol) og DMF (1 dråpe -katalytisk) i toluen (1 ml). Rør i 3 timer og tilsett det nå dannede syrekloridet til en rørt løsning av 4-(5-amino-4-metylisotiazol-3-yl)fenol (0,060 g, 0,291 mmol) og pyridin (0,07 g, 0,87 mmol) i, THF (1 ml). Rør i 1 time og fortynn med EtOAc (300 ml), og vask med 1 N NaOH (2 ganger 100 ml) og deretter vann (100 ml), tørk (MgSO4) og fordamp. Krystalliser fra kloroform og heksan.

Utbytte: 64.6%.

ES-MS: m/e 289.0 (m+1).

Fremstilling av nitril med formel IX

Unntatt der annet er angitt blir et nitril med formel IX, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende benzonitril med formel Q-CN og acetonitril og en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling IX-2, nedenfor,

Fremstilling IX-2, Q = 3-fluor-4-metoksyfenyl:

Kombiner 3-fluor-4-metoksybenzonitril (25,000 g, 165,563 mmol) og acetonitril (13,576 g, 331,126 mmol) og THF (33 ml). Tilsett kalium t-butoksid i THF (1 M, 182.1 ml, 182,1 mmol) med røring. Rør over natten. Fortynn med mettet NaHCO3og ekstraher med EtOAc. Fordamp den organiske løsningen og krystalliser fra heksan/EtOAc som gir 3-amino-3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)acrylonitril.

Utbytte: 78.6%.

ES-MS: m/e 193.0 (m+1).

Fremstilling IX-4, Q = Fenyl: S-amino-S-fenylacrylonitril.

Fremstilling IX-8, Q = 3,4-diklorfenyl:

Ved anvendelse av den tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling IX-2, men ved anvendelse av 1,5 ekvivalenter kalium t-butokside og 1,5 ekvivalenter acetonitril per 1 ekvivalent 3,4-diklorbenzonitril, ble det oppnådd 3-amino-3-(3,4-diklorfenyl)akrylonitril.

Fremstilling IX-9, Q = 4-(Metyltio)fenyl:

Ved anvendelse av en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling IX-2, men ved anvendelse av 1,5 ekvivalenter kalium t-butoksid og 1,5 ekvivalenter acetonitril per 1 ekvivalent 4-(metyltio) benzonitril, ble det oppnådd 3-amino-3-[4-(metyltio)fenyl]akrylonitril.

Fremstilling IX-10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl: 3-amino-3-[4-(l,l-difluoretyl)-fenyl] akrylonitril.

Utgangs 4-(l,l-difluoretyl)benzonitril for fremstilling IX-10 ble oppnådd som følger: Tilsett bis-(2-metoksyetyl)aminosvovel trifluorid (30.516 g, 137.931 mmol) til

4-acetylbenzonitril (10.000 g, 68.966 mmol) og rør under en nitrogen atmosfære i en teflonkolbe i 24 timer. Fortynn med diklorometan, fulgt av overskudd med NaHCO3for å stoppe reaksjonen. Ekstraher med EtOAc, tørr (MgSO4) og fordamp. Kromatografi på silika gel, eluert med heksan og EtOAc (gradient 3- 30%), gir 4-(l,l-difluoretyl)-benzonitril.

Utbytte: 68.6%.

Fremstilling av tioamid med formel X

Unntatt der annet er angitt ble et tioamid med formel X, som har den indikerte verdi for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende nitril med formel IX og en tilsvarende fremgangsmåte for den i fremstilling X-2, nedenfor.

Fremstilling X-2, Q = 3-Fluor-4-metoksyfenyl:

Tilsett dioksan (65 ml) til 3-amino-3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)akrylonitril (25,0 g, 130 mmol) og tioacetamid (19,5 g, 260 mmol); og tilsett deretter 4 N HCl i dioksan (650 ml, 2,600 mmol) og rør reaksjonsblandingen i 4-8 timer til fullstendig reaksjon med TLC. Fordamp reaksjonsblandingen til tørrhet og tilsett deretter dioksan (200 ml); tilsett sakte TEA (tørket med K2CO3, 1000 ml); og deretter tilsett K2CO3(1000 ml) og ekstraher med EtOAc (2000 ml). Tørk den organiske fasen (K2CO3) og fordamp som gir 3-amino-3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)tioakrylamid.

Utbytte: 98.5%.

ES-MS: m/e 227.0 (m+1).

Fremstilling X-4, Q = Fenyl: 3-amino-3-(fenyl)-tioakrylamid.

Fremstilling X-8, Q = 3,4-Diklorfenyl: 3-amino-3-(3,4-diklorfenyl)- tioakrylamid.

Fremstilling X-9, Q = 4-(Metyltio)fenyl: 3-amino-3-[4-(metyltio)fenyl]- tioakrylamid.

Fremstilling X-10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl:

Tilsett difenylfosfinoditiosyre (13,2 g, 52,9 mmol) til en løsning av 3-amino- 3-[4-(l,ldifluoretyl)fenyl]akrylonitril (5,50 g, 26,4 mmol) i propan-2-ol (264 ml). Varm opp til 45<0>C i 4 timer. Fortynn med EtOAc (400 ml), vask med saltvann 3X (100 ml), og fordamp. Krystalliser fra EtOAc/heksan som gir 3-amino-3-[4-(l,l-difluoretyl)-fenyl] tioakrylamid.

Utbytte: 67.2%.

ES-MS: m/e 243.0 (m+1).

Fremstilling av et amin med formel VIII

Unntatt der annet er angitt ble et amin med formel VIII, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende tioamidet med formel X og en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstillingen VIII-2, nedenfor.

Fremstilling VIII-2, Q = 3-Fluor-4-metoksyfenyl:

Tilsett hydrogen peroksid (30% I vann, 8,73 g, 257 mmol) til 3-amino-3-(3-fluorl-4-metoksyfenyl)-tioakrylamid (29,0 g, 128 mmol) i metanol (1,283 ml) og rør Rekasjonsblandingen ved romtemperatur. Stopp reaksjonen med Na2S2O3(20% i vann) og konsentrer til tørrhet. Fortynn med EtOAc (900 ml) og vann (900 ml), samle opp den organiske fasen og fordamp. Krystalliser fra EtOAc/heksan som gir 3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)isotiazol-5-ylamin (1 g). Kromatografer morluten (25 g) over silika gel, eluer med 25-50% EtOAc i heksan, som gir ytterligere produkt. [I et tilfelle hørte kolonnetilsetting ved et uhell til tap av 1/2 av materialet; men ytterligere rent materiale ble utvunnet fra kromatografi (1 g).]

Utbytte: 12.2%.

ES-MS: m/e 225.0 (m+1).

Fremstilling VIII-4, Q = fenyl: 3-fenylisotiazol-5-ylamin.

ES-MS: m/e 177,2 (m+1).

Fremstilling VIII-8, Q = 3,4-Dklorfenyl: 3-(3,4-diklorofenyl)isotiazol-5-yl- amin. ES-MS: m/e 247,0 (m+1).

Fremstilling VIII-9, Q = 4-(Metyltio)fenyl: 3-[4-(metyltio)fenyl]isotiazol-5-yl- amin. ES-MS: m/e 222,3 (m+1).

Fremstilling VIII-10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl: 3-[4-(l,l-difluoretyl)fenyl]- isotiazol-5-ylamin.

ES-MS: m/e 241.2 (m+1).

Fremstilling av et isotiazol med formel VII

Unntatt der annet er angitt ble et amin med formel VII, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende aminet med formel VII og en tilsvarende fremgangsmåte med den for fremstilling VII-2, nedenfor.

Fremstilling VII-I, Q = 4-Metoksyfenyl:

Ved anvendelse av benzyl esteren og trimetylaluminum:

Til en rørt suspensjon av 3-(4-metoksyfenyl)isotiazol-5-ylamin (5,0 g, 24,3 mmol) i vannfri diklormetan (230 ml), avkjølt til 0-5<0>C, ble det tilsatt trimetylaluminum (2,0 M i toluen, 12,1 ml, 24,2 mmol) med sprøyte. Løsningen ble rørt i 5 min. og benzyl (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat (4,6 g, 24,21 mmol) ble tilsatt ved hjelp av vannfri diklormetan (10 ml). Blandingen ble deretter varmet opp til 40-45<0>C med N2strøm (nålblødende ventil) for sakte å fjerne løsemiddel. Etter 2 timer hadde det meste av diklorometanet blitt fjernet og den indre temperaturen ble hevet til ca. 50<0>C. Løsningen ble rørt i ytterligere 3 timer, avkjølt og reaksjonen stoppet forsiktig med dråpevis tilsetting av vann fulgt av 0m1 N HCl under en god N2strøm. Det resulterende residuet ble deretter fordelt mellom etyl acetat (400 ml) og 0,1 N HCl (400 ml). Det organiske sjiktet ble tørket over kalium karbonat, filtrert og fordampet til et lavt volum. Den resulterende suspensjonen ble fortynnet med heksan og det faste stoffet filtrert som ga 5,9 g av urent produkt som ble resuspendert i MTBE (100 ml), varmet opp til mild refluks i 1 time og avkjølt til romtemperatur. Etter henstand i 1 time ble det faste stoffet filtrert og tørket (20 mm Hg, 40 ° C) som ga (R,R)-N-[3-(4-metoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metyl- syklopropankarboksamid (5,2 g, 75%).

<1>H NMR (DMSO-Cl6) δ 7.86 (d, J= 8.8 Hz, 2H), 7.20 (s, IH), 7.00 (d, J= 8.8 Hz, 2H), 3.78 (s, 3H), 1.62 (m, IH), 1.34 (m, IH), 1.10 (d, J= 6.0 Hz, 3H), 1.09 (m, IH), 0.80 (m, IH); ES-MS m/e 289 (m+H).

Fremstilling VII-2, Q = 3-Fluor-4-metoksyfenyl:

Ved anvendelse av benzyl esteren og trimetylaluminum:

Tilsett benzyl (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat (0,55 g, 2,89 mmol) til en 0<0>C løsning av 3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)isotiazol-5-ylamin (0,59 g, 2,63 mmol) og trimetylaluminum (2,0 M i toluen, 5,26 mmol) i diklorometan (5 ml) og varm reaksjonsblandingen naturlig til romtemperatur. Varm reaksjonsblandingen til 40<0>C og rør over natten. Fortynn reaksjonsblandingen med EtOAc (100 ml) og 1 N HCl (40 mL) og vann (100 m), samle opp den organiske fasen og fordamp. Kromatografi over silika gel eluert med 25-50% EtOAc i heksan gir (R,R)-N-[3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid.

Utbytte: 55,9%.

ES-MS: m/e 307,0 (m+1).

Fremstilling VII-4, Q = Fenyl: (R,R)-2-metyl- N-(3-fenylisotiazol-5-yl)-syklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 259,2 (m+1).

Fremstilling VII-8, Q = 3,4-Diklorfenyl: (R,R)-N-[3-(3,4-diklorfenyl)isotiazol- 5-yl]-2-methylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 328,0 (m+1).

Fremstilling VII-9, Q = 4-(Metyltio)fenyl: (R,R)-N-[3-[4-(metyltio)fenyl]- isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 305,2 (m+1).

Fremstilling VII-10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl:

Ved anvendelse av benzyl esteren og kalium t-butoksid:

Bland 3-[4-(l,l-difluoretyl)fenyl]isotiazol-5-ylamin (0,.200 g, 0,833 mmol), benzyl (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylat (0,238 g, 1,250 mmol) og kalium t-butoksid (0,190 g, 1,667 mmol) i 1 time. Fortynn med mettet NaHCO3og ekstraher med EtOAc. Vask den organiske fasen med saltvann, tørk (MgSO4) og fordamp.

Kromatografer på silika gel, eluert med 10% EtOAc in CHCI3, som gir

(R,R)-N-[3-[4-(l,l-difluoretyl)fenyl]isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid. Utbytte: 50,3%.

ES-MS: m/e 323,3 (m+1).

Fremstilling av et 4-bromisotiazol med formel VI, X=Br

Unntatt der annet er beskrevet ble et amid med formel VI, hvo ri X er brom, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende amidet med formel VII og en tilsvarende fremgangsmåte med den for fremstiling VI-2, nedenfor.

Fremstilling VI-2, Q = 3-Fluor-4-metoksyfenyl:

Tilsett brom (0,15 ml, 0,.47 g, 2,94 mmol) til (R,R)-N-[3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid (0,45 g, 1,47 mmol) i diklormetan (3 ml) dråpevis. Overvåk med TLC og stopp bromtilsetting ved fullstendig reaksjon. Fortynn reaksjonsblandingen med EtOAc (100 ml) og hell over i vandig Na2S2O3(1 N). Samle opp den organiske fasen, vask med saltvann (50 ml) og vann (80 ml), og fordamp. Kromatografer over silika gel, eluer med 10-50% EtOAc i heksan, som gir (R,R)-N-[4-brom-3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 97,1%.

ES-MS: m/e 387,0 (m+1).

Fremstilling VI-4, Q = Fenyl: (R,R)-N-[4-brom-3-fenylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 339,1 (m+1).

Fremstilling VI-8, Q = 3,4-Diklorofenyl: (R,R)-N-[4-brom-3-(3,4-diklorfenyl)-isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 406,8 (m+1).

Fremstilling VI-9, Q = 4-(Metyltio)fenyl: (R9R)-N- [4-brom-3-[4-(metyltio)-fenyllisotiazol-5-yl-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 385,0 (m+1).

Fremstilling VI-10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl: (R9R)-N- [4-brom- 3-[4-(l,ldifluoretyl)fenyl]isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 403,0 (m+1).

Fremstilling av 3,4-dibromisotiazol med formel XI

Til en rørt løsning av 2-cyanotioacetamid (39,5 g, 0,395 mol) i diklor- metan (700 ml) ble det ved 0<0>C tilsatt iseddiksyre (79 ml). Deretter ble en løsning av brom (43,0 ml, 0,840 mol) i diklormetan (395 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 2 timer mens temperaturen ble holdt ved 0<0>C. Blandingen ble rørt 1 time lengre kaldt, og reaksjonenen ble deretter stoppet med tilsetting av 10% vandig natrium bisulfitt (300 ml). Vannsjiktet ble behandlet med 2 N vandig natrium karbonat til pH 9, brakt til romtemperatur og tofaseblandingen ble filtrert gjennom kiselgur, som ble vasket med diklormetan. Etter separasjon av sjiktene ble det mørke organiske sjiktet tørket (Na2SO4) og fordampet til mørkt fast stoff, som ble gjenoppløst i diklorkmetan, og tilsatt som sådan til en silika gel kolonne og deretter kromatografert, eluert med 20% etyl acetat i heksan, som ga 3,4-dibromisotiazol-5-ylamin som et off-white fast stoff (12 g, 12 %).

ES-MS m/E 259 (m+1).

Fremstilling av 3,4-dibromisotiazol med formel XII

Til (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (5,4 g, 36 mmol) i diklormetan (100 ml) ble det tilsatt DMF (to dråper), fulgt av 98% oksalyl klorid (4,8 ml, 54 mmol).

Blandingen ble rørt i 3 timer ved romtemperatur.

I en separat kolbe ble det løst opp 3,4-dibromisotiazol-5-ylamin (9,3 g, 36,05 mmol), i THF (200 ml) og, etter avkjøling av THF løsningen til 0<0>C, trietylamin (30 ml, 215 mmol). Den ovenfor dannede syrekloridløsningen ble tilsatt dråpevis ved 0<0>C, og bladningen ble brakt til romtemperatur og rørt over natten (16 timer). Den mørke løsningen fordelt mellom saltvann (800 ml) og etyl acetat (800 ml). Det organiske sjiktet ble tørket (Na2SO4) og fordampet til en mørk olje. Kromatografi over silika gel (flash 65, 10% etyl acetat i toluen) ga det urene produktet som et fast stoff, som ble rekrystallisert fra diklormetan/heksan som ga (R,R)-N- [3,4-dibrom- isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid (4.0 g, 33%):

<1>H NMR (DMSO-d6) δ 11.90 (s, IH), 2.09 (m, IH), 1.40 (m, IH), 1.12 (m, IH), 1.11 (d, J= 6.0 Hz, 3H), 0.85 (m, IH); ES-MS m/e 339 (m-H).

A

lternativ fremstillin av et 4-bromisotiazol med formel VI, X=Br

Unntatt der annet er beskrevet, ble et amid med formel CI, hvori X er brom, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av den korresponderende borsyren Q-B(OH)2og et amid med formel XII, (R,R)-N-[3,4-dibromisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, og en tilsvarende fremgangsmåte med den til alternativ fremstilling VI-3 nedenfor.

Alternativ fremstilling VI-3, Q = 4-Etoksyfenyl:

Avgass en løsning av (R,R)-N-[3,4-dibromisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid (0,500 g, 1,471 mmol), (4-etoksyfenyl)borsyre (0,485 g, 2,941 mmol), DMF (3 ml) og toluen (29 ml) med nitrogen. Tilsett natrium karbonat (2 M) (4,41 mmol) og Pd(PPh3)4(0,255 g, 0,221 mmol); og forsegl deretter under nitrogen. Varm opp til 60<0>C over natten. Tilsett 100 mg Pd(PPh3)4og varm opp i 1ytterligere dag. Fortynn med EtOAc og vask med saltvann. Separer og fordamp. Kromatografer på silika gel, eluert med15- 50% EtOAc i heksan, fulgt av krystallisering fra EtOAc og heksan som gir (R,R)-N-[4-brom-3-(4-etoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 53,5%.

ES-MS: 380,0 (m+1).

Alternativ fremstilling VI-5, Q = 4-Fluorfenyl:

Ved anvendelse av en tilsvarende fremgangsmåte med den i fremstilling VI-3, men ved anvendelse av 1,3 ekvivalenter 4-fluorfenylborsyre til 1 ekvivalent (R,R)-N-[3,4-dibromisotiazol-5-yl]- 2-metylsyklopropankarboksamid og røring av reaksjonsblandingen ved 70<o>C i 1 dag ga dette (R,R)-N-[4-brom-3-(4-fluorfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid.

ES-MS: m/e 357,0 (m+1).

Eksempler med formel I

Unntatt der annet er beskrevet ble et amid med formel I, som har den indikerte verdien for Q, fremstilt ved anvendelse av det korresponderende aminet med formel II og en tilsvarende fremgangsmåte med den i eksempel 1, nedenfor.

Eksempel 1, Q = 4-Metoksyfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (A):

Ved anvendelse av benzyl esteren og trimetylaluminum:

Tilsett trimetylaluminum (2 M i toluen, 3,59 g, 45,5 mmol) til en 0<o>C løsning av 3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin (10,0 g, 45,5 mmol) i diklormetan (455 ml). Rør i 5 min. og tilsett benzyl (R,R)-2-metylsyklopropan-karboksylat (8,64 g, 45,5 mmol). Varm opp til 50<o>C med nitrogenstrøm for å fjerne løsemiddel.

Den resulterende oljen varmes opp til 50<o>C i 3 timer. Stopp reaksjonen med vann og fortynn blandingen med EtOAc (300 ml). Vask med 0,1 N HCl, tørk (K2CO3), fordamp og krystalliser from heksan/EtOAc som gir (R,R)-N-[3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 80,4%.

ES-MS: m/e 303,0 (m+1). (Morluten kan anvendes for ytterligere rekrystalliseringer.)

Ved anvendelse av syrekloridet:

Oksalyl klorid (170 g, 120 ml, 1,05 ekvivalent) ble dråpevis tilsatt i løpet av ca.

1,5 timer til en løsning ved 21<o>C av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre(150 g, 1,06 ekvivalent) og DMF (katalytisk, 0,03 ekvivalent) i diklormetan (1.30 L), hvorved den endoterme reaksjonen avkjøler blandingen til ca. 16<o>C. Reaksjonsblandingen røres ved omgivelsestemperatur i 30 min. og varmes deretter opp til refluks i 30 min.som gir en løsning av (R,R)-2-metylsyklopropankarbonyl klorid, som avkjøles til 25<o>C for anvendelse i nevnte trinn.

Til en løsning av 3-(4-metokyfenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin (280 g, 1,00 ekvivalent) og pyridin (katalytisk, 0,03 ekvivalent) i vannfri THF (350 ml) ble det tilsatt syreklorid løsningen ovenfor dråpevis i løpet av 30 min.ved 6 til 13<o>C; og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time. (Fremskrittet i reaksjonen kan følges med HPLC, og syreklorid tilsetting termineres hvis overvåkningen indikerer fullstendig reaksjon av aminet). Vann (2.5) tilsettes, fasen separeres og vannfasen re-ekstraheres med diklormetan. Den kombinerte organiske fasen vaskes (vandig NaOH (1 L), deretter vann (1 L)), delvis fordampes ca. 1 kg, og fortynnes deretter med THF (2 L) som gir en homogen løsning, fra hvilken noe vann separerer. Blandingen blir stående over natten ved romtemperatur hvorved de to fasene separeres, med vannfasen over den organiske fasen. Fasen separeres, THF tilsettes til hver fase, vann tilsettes til den øvre (organiske) fasen og hvert sjikt likevektsinnstilles, med svært langsom faseseparasjon og den organiske fasen som toppsjiktet. Den kombinerte organiske fasen tilsettes til en rotasjonsfordamper (10-L kolbe) gjennom en klargjørende membran (5 μm), toluen (4 L) tilsettes, som resulterer i at blandingen blir opak og THF/vann fordampes (160 mbar, badtemperatur 45<o>C). Idet THF/vannet fordampes begynner krystaller å bli dannet. Idet 2 L har blitt destillert blir toluen (2 L) tilsatt og destillasjon fortsetter (85 mbar, badtemperatur 45<o>C). Etter destillering av 2 L løsemiddel ble systemet satt til atmosfæretrykk, kjølt til omgivelsestemperatur, og etter 1 time, ble den resulterende suspensjonen filtrert. Filterkaken ble resuspendert i toluen (1 L), refiltrert en gang til og vasket med toluen (1 L) før tørking over natten som ga (R9R)-N- [3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl] -2- metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 357 g, 92%.

For overvåking av reaksjonen med HPLC: kolonne: XTerra MS C182,5 μm; 4,6 x 50 mm; eluent A, 0,1% TFA i vann, eluent Bm acetonitril; strømningshastighet 1,50 ml/min; tilnærmet gradient A/B: 0-0,5 min. ved 85/15, 1,5 til 7 m in. 85/15 til 5/95, 7 min. til 7,5 min. ved 5/95, 7,5-8 min. 5/95 til 85/15, 8-10 min. ved 85/15; kjøretid, 10 min; deteksjon, UV, 210 nm, prøvepreparering, fortynnet i 70:30:1 acetonitril-vann-TFA.

Det enatiomeriske overskuddet (ee) og stereokjemisk renhet av karboksamidet kan bestemmes ved HPLC: stasjonær fase (kolonne): Chiralcel OJ (240 x 4,6 mm, i.d.) fra Daicel kolonne; mobil fase: metanol:dietyl amin (100:0,1 volum/volum); deteksjon: UV ved 280 nm; injeksjonsvolum: 5 μlM prøvetemperatur: 20<o>C; kolonnetemperatur: omgivelsestemperatur; kjøretid: 20 min; prøveløsemiddel: metano; prøvekonsentrasjon: ca. 5 mg/ml metanol. I et typisk kromatogram R,R)-N-[3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metyl-syklopropankarboksamid en retensjonstid på 10,519 min, (S,S)-isomeren har en retensjonstid på 12,981 min., og spormengder av de to cis-2-metyl isomerene har retensjonstider på 14,189 min og 14,980 min. ee og prosent av cisurenheter av det typiske preparatet vil avhenge av ee og prosent cis-urenheter i utgangssyren og grad av ytterligere rensing med rekrystallisasjon. Typiske preparater slik det er beskrevet ovenfor gir en ee på mer enn 97% og cis-urenheter på ca. 0,5% til ca. 1%.

Generelt blir forbindelsen i eksempel 1, når det fremstilles og isoleres som beskrevet i eksemplene heri, oppnådd som et krystallinsk fast stoff slik det bestemmes med mikroskopi, røntgenpulverdiffraksjon (XRPD) og/eller differensiell scanning kalorimetri (DSC). Preparatene som har blitt undersøkt med XRPD er karakterisert med absorpsjoner ved (<o>2T, relativ intensitet): 5,944, 1,00; 13,856, 0,01; 15,445, 0,01;

17,806, 0,06; 19,797, 0,02; 22,718, 0,02; 23,812, 0,01; og mer særlig ved absorpsjoner ved (°2T, relativ intensitet): 5,944, 1,00; 17,806, 0,06; 19,797, 0,02; 22,718, 0,02; og betegnet som vannfri form I. Når forbindelsen oppslemmes i metanol/vannblandinger blir en andre form betegnet som vanfri form II, karakterisert ved absorpsjoner ved (°2T, relativ intensitet): 6,727, 1,00; 11,371, 0,04; 18,159, 0,04; 20,220, 0,12; 22,782, 0,09; 30,026, 0,04; 36,818, 0,02; 25,482; 0.03; og mer særlig ved absorpsjoner vedd (°2T, relativ intensitet): 6,727, 1,00; 20,220, 0,12; 22,782, 0,09, oppnådd under betingelser med lavere vannaktivitetet (aw), for eksempel ved aw mindre enn eller lik 0,66; og en monohydrert form betegnet som monohydrat I, kjennetegnet ved absorpsjoner ved(°2T, relativ intensitet): 5,193, 0,07; 10,336, 0,82; 14,005, 0,77; 20,686, 0,19; 22,907, 1,00; 24,716, 0,53; 26,375, 0,29; og mer særlig ved absorpsjoner ved (°2T, relativ intensitet): 10,336, 0,82; 14,005, 0,77; 22,907, 1,00; 24,716, 0,53, oppnås under betingelser med høyere vannaktivitet for eksempel større enn eller lik 0,91.

XRPD mønsteret ble oppnådd på et Bruker D8 Advance røntgenpulver diffraktmeter, utstyrt med en CuKD kilde (O=1,54056 Å) og en elektronisk Sol-X detektor, som ble drevet ved en minimalt 30 kV og 40 mA. Hver prøve ble scannet ved romtemperatur (25<o>C) mellom 4<o>og 40<o>2T, med en trinnstørrelse på 0,02<o>i 2T og en maksimum scanhastighet på 3 sek/trinn, og med kontrollert variabel (v 12) divergens og mottakende spalter og en 0,1 mm detektorspalte.

Eksempel 1, Q = 4-Metoksyfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (B):

Til en tørr kolbe som inneholder (R,R)-N-[3-(4-hydroksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid (l00 mg, 0,347mmol) tilsettes tørr aceton (2 ml), K2CO3(50 mg, 0,347 mmol), og metyl jodid (19 μl, 0,313 mmol). Reaksjonsblandingen varmes opp i 16 timer til 45<o>C og behandles med ytterligere metyl jodid (19 μl, 0,313 mmol). Etter oppvarming i ytterligere 6 timer blir løsemidlet fordampet og residuet fordelt mellom etyl acetat og vann. Etyl acetat løsningen vaskes (mettet vandig K2CO3(to ganger) og saltvann), tørkes (MgSO4), og løsemidlet fordampes.

Kromatografi over silika gel, eluert med EtOAc/heksan, gir (R,R)-N-[3-(4-metoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid (35mg, 33%) som et hvitt fast stoff.

<1>H NMR; ES-MS: m/e 303 (m+1).

Eksempel 2, Q = 3-Fluor-4-metoksyfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) – kobling med en forbindelse av formel VI, X=Br:

Tilsett PdCl2(PPh3)2(0,15 g, 0,21 mmol) og Sn(CH3)4(0,79 ml, 1,02 g, 5,71 mmol) til (R,R)-N-[4-brom-3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)-isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid (0,55 g, 1,43 mmol) i DMF (3 ml), og rør reaksjonsblandingen ved 130<o>C i et forseglet rør over natten. Fortynn med EtOAc (100 ml) og saltvann (100 ml). Samle opp den organiske fasen, tørk (K2CO3) og fordamp. Ta opp resulterende oljen i 1:1 MTBE:KF (vandig, 15%) (50 ml) og rør ved refluks i 1 time. Hell den avkjølte løsningen over kiselgur og filtrer med MTBE (100 m). Samle opp den organiske fasen, tørk (K2CO3) og fordamp. Kromatografi over silika gel, eluert med10-30% THF i heksan gir (R,R)-N-[3-(3-fluor-4-metoksyfenyl)-4- metylisotiazol -5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 49,2%.

ES-MS: m/e 321,0 (m+1).

Eksempel 3, Q = 4-Etoksyfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) – kobling med en forbindelse med formel VI, X=Br:

Tilsett PdCl2(PPh3)2(0,07 g, 0,09 mmol) og Sn(CH3)4(0,34 ml, 0, 44 g, 2,48 mmol) til (R,R)-N-[4-brom-3-(4-etoksyfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan- karboksamid (0,24 g, 0,62 mmol) i, DMF (1 ml) og rør reaksjonsblandingen ved 130<o>C i et forseglet rør over natten. Fortynn med EtOAc (100 ml) og saltvann (100 ml). Samle opp den organiske fasen, tørk (MgSO4), og fordamp. Filtrer over silika gel og vask med EtOAc. Fordamp og krystalliser fra EtOAc/heksan som gir (R,R)-N- [3-(4-etoksyfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 81,7%.

ES-MS: m/e 317,0 (m+1).

Eksempel 4, Q = fenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) - metallering-metylering med en forbindelse med formel VI, X=Br:

Til (R,R)-N-[4-brom-3-fenylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid (0,50 g, 1,48 mmol) i THF (3 ml), avkjølt til -78<o>C, tilsett 1,1 ekvivalent n-butyllitium (n-BuLi) (1,6M i heksan, 0,204 mL, 3,26 mmol). Den interne temperaturen holdes under -68<o>C. Etterfølgende tilsetting blir reaksjonsblandingen rørt i 1 time. 1,1 ytterligere ekvivalenter n-BuLi (1,6M i heksan, 0,204 ml, 3,26 mmol) blir deretter tilsatt mens den indre temperaturen holdes under -66<o>C. Etter røring i 2 timer blir reaksjonsblandingen varmet opp til -40<o>C i 15 min. og deretter avkjølt tilbake til -78<o>C. Metyl jodid (0,10 ml, 1,63 mmol) blir deretter tilsatt. Reaksjonsblandingen varmes opp til romtemperatur og røre sover weekenden før reaksjonen stoppes med mettet NH4CI og fortynnes med EtOAc. Den organiske fasen vaskes med saltvann, tørkes (K2CO3) og fordampes.

Kromatografi over silika gel, eluert med 5-35% EtOAc i heksan, gir (R,R)-2-metyl-N-(4-metyl-3-fenylisotiazol-5-yl)-syklopropankarboksamid.

Utbytte: 16,4%.

ES-MS: 273,2 (m+1).

Eksempel 5, Q = 4-Fluorfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) – kobling med en forbindelse med formel VI, X=Br:

En tilsvarende fremgangsmåte som den til eksempel 3, ved anvendelse av (R,R)-N-[4-brom-3-(4-fluorfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, gir (R,R)-N-[3-(4-fluorfenyl)-4-metfylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid.

ES-MS: m/e 291,0 (m+1).

Eksempel 6, Q = 4-Klorfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (A): (R,R)-N- [3-(4-klorfenyl)-4- metylisotiazol-S-yl^-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 307,0 (m+1).

Ved anvendelse av syreklorid:

Til en løsning av (R,R)-2-metylsyklopropankarboksylsyre (7,65 ml, 7,83 g, 1,00 ekviv) i diklormetan (HPLC kvalitet, 39,2 ml, 5 ml/g syre), tilsett dimetyl-formamid (30 μl, 390 μmol, 0,005 mol/mol syre), fulgt av sakte tilsetting av oksalyl klorid (6,85 ml, 77,4 mmol, 0.99 mol/mol syre)ved 0<o>C (isbadkjøling) under en nitrogen atmosfære. Fjern isbadet etter 30 min. og varm opp til 40<o>C i 30 min. Avkjøl løsningen til omgivelsestemperatur og anvend direkte i neste trinn uten noen ytterligere behandling.

Til en løsning av 3-(4-klorfenyl)-4-metylisotiazol-5-ylamin (17,1 g, 75,9 mmol, 1 ekviv), pyridin (12,3 ml, 152 mmol, 2 mole/mol amin), og diklorometan (75,9 ml for å gi en 1 M av aminet) i en 500 ml rund kolbe (utstyrt med nitrogenteppe, rørestav og kjølebad), tilsett den ovenfor fremstilte løsningen av (R,R)-2-metylsyklopropankarbonyl klorid (1,00 ekviv; 75.9 mmol). Rør I 30 min; fjern deretter kjølebadet og rør i 3 timer. Konsentrer reaksjonsblandingen under vakuum og fortynn med etyl acetat. Vask 2 ganger med fortynnet HCl and 2 ganger med vandig NaHCO3, tørk (K2CO3), filtrer og fordamp til tørrhet. Krystalliser fra heksan og etyl acetat som gir et hvitt fast stoff og samle opp en andre avling ved å gjenta krystalliseringen som gir (R,R)-N-[3-(4-klorfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]- 2-metylsyklopropankarboksamid.

Utbytte: 92,2%.

LCMS: 307,0 (m+1).

<1>H NMR (OMSO-d6, 300MHz) δ 11.26 (s, IH), 7.62 (d, 2H, J=8.8 Hz), 7.50 (d, 2H, J=8.8 Hz), 2.28 (s, 3H), 1.90 (m, IH), 1.32 (m, IH), 1.11 (m, 4H), 0.79 (m, IH).

Eksempel 7, Q = 4-Bromfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (A): (R,R)-N- [3-(4-bromfenyl)- 4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 353,0 (m+1).

Eksempel 8, Q = 3,4-Diklorfenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) – koblet med en forbindelse med VI, X=Br:

En tilsvarende fremgangsmåte med den i eksempel 2, ved anvendelse av (R,R)-N-[4-brom-3-(3,4-diklorfenyl)isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, som ga (R,R)-N-[3-(3,4-diklorfenyl)-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid.

ES-MS: m/e 341,0 (m+1).

Eksempel 9, Q = 4-(Metyltio)fenyl, ved anvendelse av fermgagnsmåte (C) – kobling med en forbindelse med formel VI, X=Br:

En tilsvarende fremgangsmåte som den i eksempel 2, ved anvendelse av (R,R)-N-[4-brom-3-[4-(metyltio)fenyl]isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, gir (R,R)-N-[3-[4-(metyltio)fenyl]-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropan-karboksamid. ES-MS: m/e 319 (m+1).

Eksempel 10, Q = 4-(l,l-Difluoretyl)fenyl, ved anvendelse av fremgangsmåte (C) – kobling med en forbindelse med formel VI, X=Br:

En tilsvarende fremgangsmåte som den i eksempel 2, ved anvendelse av (R,R)-N-[4-brom-3-4 -(l,1-difluorethyl)fenyl]isotiazol-S-5-yl-2-metylsyjlopropanekarboksamid, gir (R,R)-N-[3-[4-(l,l-difluoretyl)fenyl]-4-metylisotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid.

ES-MS: m/e 337,3 (m+1).

Claims

P a ten tkra v 1. Forbindelse, k a r a k t e r i s e r t v e d at ved formel I,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori Q er en fenylgruppe med formel Q<A>

hvor R<1>er metyl eller etyl og R<3>er hydrogen eller fluor; eller Q er en fenylgruppe med formel Q

hvori R<3>er hydrogen eller fluor, og R<4>er hydrogen, fluor, klor eller brom; og hver av R<3>og R<4>er klor; eller R<3>er hydrogen og R<4>er metyltio eller 1,1-difluoretyl; og R-CO er (R,R)-trans-2-metylsyklopropankarbonyl.
2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Q er 4-metoksyfenyl, 3-fluor-4-metoksy-fenyl, 4-etoksyfenyl, fenyl, 4-fluorfenyl, 4-klorfenyl, 4-bromfenyl, 3,4-diklorfenyl, 4-(metyltio)fenyl eller 4-(l,l-difluoretyl)fenyl.
3. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at Q er Q<A>.
4. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at Q er Q.
5. Forbindelse ifølge krav 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at R<4>er klor.
6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 3-4, k a r a k -t e r i s e r t v e d at R<3>er hydrogen.
7. Forbindelse ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den er (R,R)-N-[3-(4-klorfenyl)-4-metyl- isotiazol-5-yl]-2-metylsyklopropankarboksamid, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
8. Farmasøytisk sammensetning, k a r a k t e r i s e r t v e d at den innbefatter en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel, eksipient eller bærer.
9. Forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, k a r a k t e r i s e r t v e d at den anvendes som et medikament.
10. Forbindelse med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, k a r a k t e r i s e r t v e d at den anvendes ved behandling av smerte.
11. Anvendelse av en forbindelse med formel I eller et faramsøytisk akseptabelt salt derav ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7 for fremstilling av et medikament for behandling av smerte.