NO341279B1 - Moringsline - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fortøyningsline omfattende syntetiske fibre, hvor fortøyningslinen har en lengde på minst 800 meter og er egnet til å feste på plass et vannflytesystem.

En slik fortøyningsline omfattende syntetiske fibre og med en lengde på minst 800 meter er allerede anvendt for høyeffekt-marine formål slik som å feste på plass vannflytesystemer, fordi fortøyningslinen representerer fordelene med høye styrker og høy stivhet. Andre viktige fordeler som skal nevnes er en redusert vekt og en korrosjonsfri egenskap.

Problemet med dagens fortøyningsliner omfattende syntetiske fibre og som har en lengde på minst 800 meter tilligger den vedvarende økningen i størrelse og tonna-sje av vannflytesystemer. Derfor har kravene med hensyn på design, størrelse og mekaniske egenskaper av dagens fortøyningsliner blitt enda mer krevende. Festing av store vannflytesystemer på plass blir i økende grad vanskeligere med økning av avstanden mellom et festet forankringspunkt og vannflytesystemet. Eksterne ele-menter slik som vind, vannbølger eller vannstrømmer påvirker i stor grad vannfly-tesystemenes bevegelser. Dette fordi i mange tilfeller er det svært viktig å feste flytesystemene eksakt på plass, f.eks. i tilfelle av systemer anvendt for olje- eller naturgassproduksjon.

Materialer som generelt er anvendt i produksjon av de syntetiske fibrene omfattende fortøyningslinen er polyester, nylon, polypropylen, aramid, polyetylen og lignende, hvor hvert materiale har fordeler og ulemper.

Et eksempel på en kjent fortøyningsline som er anvendt for å feste på plass oljerigger og lignende er en fortøyningsline omfattende polyesterfibre, en slik fortøynings-line representerer god styrke og stivhet og lav kryping. Imidlertid er fortøynings-liner omfattende polyesterfibre og med en lengde på minst 800 meter svært tunge, har en diameter på mer enn 250 mm og er svært vanskelig å håndtere. En annen ulempe er at på grunn av den relativt lave stivheten av polyesterfibrene utviser vannflytesystemet, når det utsettes for eksterne faktorer slik som vindstrømmer eller vannbølger, en større forskyvning fra den opprinnelige posisjonen.

Fortøyningsliner med en lengde på minst 800 meter er også laget av ståltråd, men i tillegg til å være svært tunge, er ulempen med slike fortøyningsliner også at de ikke kan bli anvendt på steder hvor vanndybden er over 2000 meter. For vanndybder over 2000 meter representerer ståltrådfortøyningslinene i stor grad risiko for brudd under deres egen vekt på grunn av deres økte lengde. Videre trenger slike ståltråd-fortøyningsliner ofte ekstra oppdrift, og i tilfelle av svikt under belastning representerer en slik tungvekt-ståltrådfortøyningsline en økt risiko for ødeleggelse av ut-styrsenheten som den kan komme i kontakt med.

Høy-stivhetspolyetylenfibre er også anvendt i fremstilling av fortøyningslinene. En fortøyningsline omfattende polyetylenfibre har en høyere styrke enn f.eks. en for-tøyningsline som har den samme diameteren og som omfatter polyesterfibre. Den har også fordelen av å være lett av vekt og har bedre håndteringsegenskaper. Ulempen med en fortøyningsline med en lengde på minst 800 meter og anvendelse for å feste på plass et vannflytesystem, er at på grunn av den høye stivheten av polyetylenfibrene, kan vannflytesystem ets oppover- og nedoverrettede bevegelser på grunn av vannstrømmer eller bølger indusere høye spenninger samt høye topp-belastninger som kan føre til svikten av fortøyningslinen.

De ovennevnte ulempene gjør at de kjente fortøyningslinene med en lengde på minst 800 meter er mindre egnet til permanent fortøyning av vannflytesystemer, når det er store avstander mellom det festede forankringspunktet og vannflytesystemet.

En fortøyningsline fremstilt av syntetfiber er beskrevet i US 6938571, mens EP 974698 beskriver et tau laget av syntetfiber.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fortøyningsline med en lengde på minst 800 meter som er anvendelig for å feste på plass et vannflytesystem, hvor fortøyningslinen omfatter syntetiske fibre og har en forbedret balanse med hensyn på størrelse og mekaniske egenskaper.

Omfanget av oppfinnelsen er definert i de etterfølgende patentkrav.

Overraskende er formålet oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at fortøyningslinen omfatter minst en første og en andre modul, hvor minst den første og den andre modulen har forskjellige sammensetninger av syntetiske fibre.

Overraskende har det blitt funnet at fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen, hvor for-tøyningslinen av praktiske årsaker heretter er referert til som modulær fortøynings-line, er i stand til å holde vannflytesystemet mer eksakt i dets opprinnelige posisjon. En ytterligere fordel er, fordi den modulære fortøyningslinen omfatter moduler med forskjellige sammensetninger og derfor, med forskjellige mekaniske egenskaper, oppnås en bedre demping av de høye toppbelastningene som forekommer i den modulære fortøyningslinen på grunn av bølger, vind eller vannstrømmer. Den modulære designen av fortøyningslinen tillater en lettere avstemming av fortøy-ningslinen til spesifikke anvendelser hvor en korrekt balanse mellom festingen av vannflytesystemet og dempingen av de høye toppbelastningene er nødvendig. En ytterligere fordel er, på grunn av dens spesielle modulære design, utsettes den modulære fortøyningslinen for en redusert spenning. Ytterligere fordeler med den modulære fortøyningslinen oppnås, som vil fremkomme klart av beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelsen, ved å justere modulenes sammensetninger for å oppnå en korrekt balanse av styrke og størrelse av den modulære fortøyningslinen.

Med line forstås tau, snor, kordel, kabel, streng, og lignende strukturer omfattende fibre eller fibre og stapelfibre. Med fortøyningsline forstås her en line som anvendes for å forankre et vannflytesystem til et fast forankringspunkt.

Med modul forstås et segment av en fortøyningsline som har en karakteristisk sammensetning av fibre, hvor sammensetningen av fibre er forskjellige fra sammensetningen av fibre karakteristisk for segmentet(ene) eller modulen(e) tilstøten-de segmentet eller modulen.

Fortrinnsvis tilveiebringes modulen på begge ender med konnektorer, hvor konnektorene er anvendt i sammenføying av en ende av en modul med en ende av en annen modul for å danne fortøyningslinen. Videre kan konnektorene også anvendes for å forbinde den modulære fortøyningslinen til det faste forankringspunktet samt til vannflytesystemet. Konnektorene kan f.eks. være av forskjellige typer av sjakler, sløyfer, osv. F.eks. ved anvendelse av konnektorene for å sammenføye en ende av en modul med en ende av en annen modul, oppnås en rekke av to moduler. En bunt av moduler kan oppnås f.eks. ved tilkopling av en ende av en modul med en ende av to eller flere andre moduler. I henhold til bestemte anvendelser ville fagfolk velge en hensiktsmessig kombinasjon for å produsere en modulær fortøynings-line som har forbedret balanse med hensyn på størrelse og mekaniske egenskaper.

Med vannflytesystem forstås et system som er forankret til et forankringspunkt via fortøyningsliner. Vannflytesystemene kan være et system som flyter på vann eller et system med oppdrift i vann ved en bestemt vanndybde, hensiktsmessige eksempler omfatter flytende produksjonslagrings- og lossefartøyer, staker, halvt ned senkbart eller annet hydrokarbonlagrings- og/eller prosesseringsanlegg og lignende.

I den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen kan de syntetiske fibrene omfattende modulene være fibre av alle materialtyper egnet for produksjon av syntetiske fibre, f.eks. propylen, polyester, kopolymerer av polypropylen eller polyestere, nylon, aramid, polyolefiner og lignende, og kombinasjoner derav.

De syntetiske fibrene omfattende modulene blir oppnådd ved sammenvridning av syntetiske filamenter. Fortrinnsvis består de syntetiske fibrene av minst 100 syntetiske filamenter, mer foretrukket minst 200 syntetiske filamenter, og enda mer foretrukket minst 300 syntetiske filamenter. De syntetiske filamentene kan ha en lineær tetthet eller titer som varierer i et breddeområde, fortrinnsvis titeren av de syntetiske filamentene som er mellom 0,2 og 50 dtex per fiber, mer foretrukket mellom 0,3 og 20 dtex, og mest foretrukket mellom 0,4 og 10 dtex.

Videre er de syntetiske fibrene fortrinnsvis blitt vridd for å danne et garn, hvor gar-net fortrinnsvis består av minst 10 syntetiske fibre, mer foretrukket minst 20 syntetiske fibre, og enda mer foretrukket minst 50 syntetiske fibre. Garnene er fortrinnsvis ytterligere vridd for å danne tråder, hvor hver tråd fortrinnsvis består av minst 10 garn, mer foretrukket minst 20 garn, og mest foretrukket minst 50 garn. Modulene kan bli oppnådd ved legging, plettering eller sammenfletting eller kombinasjoner derav av trådene. Fagfolk kan velge konstruksjonstypen i forhold til den ønskede sluttkonstruksjonen og størrelsen av modulen, basert på deres kunnskap eller med hjelp av noen beregninger eller eksperimentering. Egnede eksempler omfatter hulflettede eller lagte moduler, fastflettede eller fastlagte moduler, vriddflet-tede moduler, rettflettede eller rettlagte moduler og lignende. Det skal forstås at modulkonstruksjonen ikke er begrenset bare til de ovennevnte modulkonfigurasjo-nene, og enhver annen modulkonfigurasjon kan på vellykket måte bli anvendt iføl-ge oppfinnelsen.

Fibrene omfattende modulene og/eller modulene kan være ytterligere belagt med smøremiddelbelegg som er påført derpå, for å redusere slitasje og indre friksjon, for å forhindre riving og avgnidning, for å øke modulens levetid, for å forhindre uønskede substanser å komme på innsiden av modulen, osv. Modulene kan videre inneholde et partikkelfilter anvendt som en barriere for å forhindre inntrengning av slipepartikler og samtidig tillate omgivelsen, dvs. luft eller vann, til å sirkulere på innsiden av modulen.

Heretter er det gitt eksempler på foretrukne utførelsesformer av den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen, som underbygger fordelene oppnådd ved anvendelse av modulene. Det skal forstås at de foretrukne utførelsesformene ikke er begrenset bare til disse presentert her, og en fagmann vil lett finne ytterligere utfø-relsesformer og fordeler ifølge den foreliggende oppfinnelsen som vil være nærlig-gende fra den følgende detaljerte beskrivelsen når den leses i forbindelse med de vedlagte kravene.

I en foretrukket utførelsesform er den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen egnet til anvendelse for å feste på plass et vannflytesystem, hvor modulene har en lengde på minst 100 meter, mer foretrukket minst 200 meter, enda mer foretrukket minst 300 meter, og enda mer foretrukket minst 500 meter, og mest foretrukket minst 700 meter.

Fortrinnsvis omfatter alle moduler av den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen syntetiske fibre, og mer foretrukket består alle modulene av syntetiske fibre.

I en foretrukket ytterligere utførelsesform omfatter den modulære fortøyningsline ifølge den foreliggende oppfinnelsen minst en første og en andre modul, hvor den første modulen omfatter polyesterfibre.

I en enda foretrukket utførelsesform omfatter den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen minst en første og en andre modul, hvor den andre modulen omfatter høyeffekt-polyolefinfibre som andre fibre.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform omfatter den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen minst en første og en andre modul, hvor den første modulen omfatter minst 51 vekt% av første fibre og den andre modulen omfatter minst 51 vekt% av høyeffekt-polyolefinfibre som andre fibre.

De første fibrene i den første modulen kan være fibre fra alle materialtyper egnet for fremstilling av fibre, f.eks. propylen, polyester, kopolymerer av polypropylen eller polyestere, nylon, og lignende, og kombinasjoner derav. Fortrinnsvis omfatter den første modulen minst 60 vekt% av første fibre, mer foretrukket minst 75 vekt% av første fibre, og mest foretrukket minst 95 vekt% av første fibre. I tillegg til de første fibrene kan den første modulen også omfatte høyeffekt-polyolefinfibre. De andre fibrene i den andre modulen ifølge oppfinnelsen er høyeffekt-polyolefinfibre. Fortrinnsvis omfatter den andre modulen minst 60 vekt% av høyef-fekt-polyolefinfibre som andre fibre, mer foretrukket minst 75 vekt% av høyeffekt-polyolefinfibre som andre fibre, mest foretrukket minst 95 vekt% av høyeffekt-polyolefinfibre som andre fibre. I tillegg til høyeffekt-polyolefinfibre kan den andre modulen også omfatte andre fibertyper.

Fortrinnsvis er den frie enden av den andre modulen omfattende høyeffekt-polyolefinfibre tilkoplet ankeret som vil tilveiebringe forankringspunktet på sjøbun-nen. Følgelig er den frie enden av modulen omfattende første fibre fortrinnsvis utstyrt med konnektorer som egnet til å forankre den modulære fortøyningslinen til vannflytesystemet. Sammenkoplingen av de frie endene av den modulære fortøy-ningslinen ifølge oppfinnelsen til vannflytesystemet og til ankeret som vil tilveiebringe forankringspunktet på sjøbunnen gjøres fortrinnsvis ved anvendelse av et ståltrådtau eller en stållenke med en lengde på fortrinnsvis høyst 100 meter. Etter installering er ståltrådtauet eller stållenken anvendt for å forhindre den direkte kon-takten av den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen med vannflytesystemet eller forankringspunktet på sjøbunnen for å forhindre eventuelle skader som kan bli påført modulene ved friksjon, mishandling, osv.

En enda mer foretrukket utførelsesform er en modulær fortøyningsline ifølge oppfinnelsen omfattende minst en første og en andre modul hvor den første modul omfatter minst 51 vekt% av polyesterfibre og den andre modul omfatter minst 51 vekt% av høyeffekt-polyolefinfibre som andre fibre.

Egnede polyolefiner som kan bli anvendt for å produsere høyeffekt-polyolefinfibrene omfatter f.eks. polyetylenhomopolymer, polypropylenhomopolymer, en polyetylen-kopolymer, og en polypropylenkopolymer og lignende og kombinasjoner derav. De mest foretrukne høyeffekt-polyolefinfibrene er fortrinnsvis ultrahøy-molekylvekt-polyetylen (UHMWPE) fibre.

Denne utførelsesformen av den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen kombinerer holdbarhet og lav kryping spesifikk for polyesterfibre med lett vekt og høy styrke spesifikk for UHMWPE-polyetylenfibre, som betydelig reduserer totalvek-ten og volumet og forbedrer håndteringsegenskapene av den modulære fortøy-ningslinen. Det ble funnet at vekten og volumet av den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen i stor grad ble redusert sammenlignet med eksisterende polyes-terfortøyningsliner. En ytterligere fordel er at bruddlengden i vann av den modulæ re fortøyningslinen er betydelig økt. Pa grunn av dens lette vekt har den modulære fortøyningslinen forbedrede håndteringsegenskaper og derfor økt sikkerhet for per-sonell som er involvert i installasjonen og vedlikeholdet av den modulære fortøy-ningslinen, samt redusert risiko for skade av utstyret som kan komme i kontakt med den modulære fortøyningslinen. Det ble også i påfallende grad funnet at den modulære fortøyningslinen ifølge oppfinnelsen utviser økt spenning, torsjon og bøyningstretthet.

Nærværet av modulen omfattende polyesterfibre, hvor polyesterfibrene har lavere stivhet enn UHMWP-fibrene, har den fordel at virkningen av bølgekarakteristikken til oljerigger og lignende blir mer effektivt avstemt. Derfor tilveiebringer nærværet av modulen omfattende polyesterfibre, den modulære fortøyningslinen med gode dempnings-egenskaper som bidrar til å redusere toppbelastningene som forekommer i den modulære linen.

Dessuten representerer den modulære fortøyningslinen en bedre kombinasjon av stivhet, bruddforlengelse og energiabsorpsjon. En ytterligere fordel er at nærværet av modulen omfattende UHMWP-fibre bidrar til å holde vannflytesystemet mer eksakt i dets opprinnelige posisjon, også etter en lang driftstid.

Derfor oppnås en bedre festing, en bedre kontroll over bevegelsene av vannflytesystemet og en minimalisering av den totale spenningen i den modulære fortøy-nings-linen, når den modulære fortøyningslinen anvendes ifølge oppfinnelsen. Den modulære fortøyningslinen er spesielt egnet til å bli anvendt for festing på plass av vannflytesystemer på steder som er utsatt for stormer eller på steder hvor vann-strømmene er svært sterke. Slike steder kan bli funnet f.eks. i Mexico-gulfen hvor det på grunn av hyppige forekomster av orkaner, sterke vinder og sterke vann-strømmer, er svært viktig med en god festing av oljerigger og lignende.

De foretrukne polyesterne som kan bli anvendt for å produsere polyesterfibrene er lineære tereftalatpolyestere, dvs. polyestere av en glykol inneholdende fra 2 til 20 karbonatomer og en resterende dikarboksylsyrekomponent inneholdende fortrinnsvis minst 75 %, mer foretrukket 90 %, tereftalsyre. Den resterende di karboksyl sy-ren kan være enhver egnet di karboksyl sy re slik som sebacinsyre, adipinsyre, isof-talsyre, sulfonyl-4,4'dibenzosyre, 2,8-dibenzofuran-dikarboksylsyre, eller 2,6-naftalendikarboksylsyre. Glykolene kan inneholde mer enn to karbonatomer i kje-den, f.eks. dietylenglykolbutylenglykol, dekametylenglykol og bis-(l,4- hydroksymetyl)cykloheksan. Den mest foretrukne lineære tereftalatpolyesteren er poly(etylentereftalat).

Polyesterfibrene har fortrinnsvis en strekkfasthet på minst 0,6 GPa, mer foretrukket minst 0,7 GPa og mest foretrukket minst 0,8 GPa. Bruddforlengelsen av polyesterfibrene er fortrinnsvis minst 3 %, mer foretrukket minst 10 % og mest foretrukket minst 16 %. Titeren av polyesterfibrene er fortrinnsvis høyst 50 dtex, mer foretrukket høyst 110 dtex og mest foretrukket høyst 220 dtex.

UHMWP-fibrene er fortrinnsvis produsert ifølge en gelspinneprosess. Gelspinning av UHMWPE er velkjent for fagfolk; og er beskrevet i en rekke publikasjoner, omfattende EP 0205960 A, EP 0213208 Al, US 4413110, GB 2042414 A, EP 0200547 Bl, EP 0472114 Bl, WO 01/73173 Al, og Advanced Fiber Spinning Technology, Ed. T. Nakajima, Woodhead Publ. Ltd (1994), ISBN 1-855-73182-7, og referanser angitt der. Gelspinning forstås å omfatte minst trinnene for spinning av minst én fiber fra en løsning av ultrahøy-molekylvekt-polyetylen i et spinneløsningsmiddel; kjøling av fiberen oppnådd for å danne en gelfiber; fjerning av minst delvis spinneløsnings-midlet fra gelfiberen; og trekking av fiberen i minst ett trekketrinn før, under eller etter fjerning av spinneløsningsmidlet. Egnede spinneløsningsmidler omfatter f.eks. parafiner, mineralolje, kerosen eller dekalin. Spinneløsningsmidler kan fjernes ved fordampning, ekstraksjon, eller ved en kombinasjon av fordampnings- og ekstrak-sjonsruter. Formen på tverrsnittet av fibrene kan bli valgt her ved valg av formen på spinneåpningen.

Innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelsen forstås ultrahøy-molekylvekt-polyetylen (UHMWPE) å være polyetylen med en intrinsisk viskositet (IV) på minst 5 dl/g. IV ble bestemt ifølge metoden PTC-179 (Hercules Inc. Rev. 29. april 1982) ved en temperatur på 135 °C og ved anvendelse av dekalin som et løsningsmiddel for UHMWPE, med en oppløsningstid på 16 timer, med en antioksidant DBPC i en mengde på 2 g/l oppløsning, og ekstrapolering av viskositetene ved forskjellige konsentrasjoner til null konsentrasjon. Spesielt egnet er UHMWPE med en IV fortrinnsvis mellom 8 og 40 dl/g, mer foretrukket mellom 10 og 30 dl/g, enda mer foretrukket mellom 12 og 28 dl/g, og mest foretrukket mellom 15 og 25 dl/g.

Fortrinnsvis er UHMWPE et lineært polyetylen med mindre enn en forgrening eller sidekjede per 100 karbonatomer, og fortrinnsvis mindre enn en sidekjede per 300 karbonatomer, en forgrening inneholder vanligvis minst 10 karbonatomer. Det li neære polyetylenet kan videre inneholde opp til 5 mol% av én eller flere komono-merer, slik som alkener som propylen, buten, penten, 4-metylpenten eller okten.

I en foretrukket utførelsesform inneholder UHMWPE en liten mengde av relativt små grupper som sidekjeder, fortrinnsvis en C1-C4 alkylgruppe. Det ble funnet at en fiber fra UHMWPE med en viss mengde av slike grupper viste redusert krypeopp-treden.

Hvis sidekjedene er for lange, eller hvis mengden av sidekjedene er for høye, vil deres nærvær negativt påvirke bearbeidingen og spesielt trekkoppførselen av UHMWPE-fibrene. På grunn av dette inneholder UHMWPE fortrinnsvis metyl- eller etylgrupper eller kombinasjoner derav som sidekjeder, mer foretrukket inneholder UHMWPE bare metylgrupper som sidekjeder. Mengden av sidekjeder er fortrinnsvis minst 0,3 per 1000 karbonatomer, mer foretrukket minst 0,5 per 1000 karbonatomer, mest foretrukket minst 1 per 1000 karbonatomer. Mengden av sidekjeder er fortrinnsvis høyst 20 per 1000 karbonatomer, mer foretrukket høyst 10 per 1000 karbonatomer.

UHMWPE kan være en eneste polymerkvalitet, men også en blanding av minst to forskjellige UHMWPE-kvaliteter. Med UHMWPE-kvalitet forstås UHMWPE med en spesifikk IV eller molvektfordeling, og et bestemt antall sidekjeder, hvor sidekjedene har en bestemt konfigurasjon.

UHMWPE-polymeren kan videre inneholde vanlige mengder, generelt mindre enn 5 vekt% av vanlig additiver, slik som antioksidanter, varmestabilisatorer, fargestof-fer, kjernedannende midler, flytforbedrere, katalysatorrester og lignende, og kan også inneholde andre polymerer, fortrinnsvis polyolefiniske polymerer, som andre polyetylener, polypropylener, eller deres kopolymerer, omfattende gummiaktige kopolymerer som EPDM, EPR og lignende.

UHMWPE-fibrene kan ha en filamentlineær tetthet eller titer som varierer mellom brede områder. Fortrinnsvis ertiteren av UHMWPE-filamentene mellom 0,2 og 20 dtex per fiber, mer foretrukket mellom 0,3 og 10 dtex, og mest foretrukket mellom 0,4 og 5 dtex.

Fortrinnsvis er strekkfastheten av UHMWPE-fibre minst 1,5 GPa, mer foretrukket minst 2,0 GPa, og mest foretrukket minst 3,0 GPa. Strekkfasthet bestemmes på flerfibergarn som angitt i ASTM D885M, ved anvendelse av en nominell målelengde av fiberen på 500 mm, en krysshodehastighet på 50 %/min og Instron 2714 klem-mer, type Fibre Grip D5618C.

Fortrinnsvis er stivheten av UHMWPE-fibrene minst 35 GPa, mer foretrukket minst 50 GPa, enda mer foretrukket minst 70 GPa, enda mer foretrukket minst 100 GPa, og mest foretrukket minst 140 GPa. I en foretrukket utførelsesform er stivheten av UHMWPE-fibrene mellom 110 GPa og 135 GPa.

Lengden av den første modulen omfattende polyesterfibre er fortrinnsvis høyst 2000 meter, mer foretrukket høyst 1500 meter, enda mer foretrukket høyst 1000 meter, enda mer foretrukket høyst 400 meter, og enda mer foretrukket høyst 350 meter, og mest foretrukket 200 meter. Forholdet mellom lengden av modulen omfattende polyesterfibre og lengden av modulen omfattende UHMWPE-fibre er fortrinnsvis høyst 90 %, mer foretrukket høyst 60 %, og mest foretrukket høyst 30 %.

Fordelen med å justere forholdstallet er, avhengig av stedene hvor den modulære fortøyningsline anvendes, at modulen omfattende UHMWPE-fibre er plassert på

en vanndybde hvor vanntemperaturen fortrinnsvis er under 15 grader. Dette sikrer at modulen omfattende UHMWPE-fibre anvendes på vanndybder hvor vanntemperaturen bidrar til å opprettholde UHMWPE-fibrenes mekaniske egenskaper.