NO341140B1 - Anordning for tørking av trykkgass og fremgangsmåte anvendt for dette - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse gjelder en anordning for tørking av en trykkgass og en fremgangsmåte anvendt for dette.

I særdeleshet angår oppfinnelsen en anordning for tørking av en trykkgass og som hovedsakelig består av en trykkgasstilførsel, minst to trykktanker som er fylt med et tørkemiddel, og som er utstyrt med en første inngang og en utgang og et opptakspunkt for brukere av tørket trykkgass, slik at disse trykktankene er alternativt brukt som en tørketank for tørking av gassen, og som en regenererende tank for regenerering av tørkemidlet i den angjeldende tanken.

Slike anordninger med hvilke trykkgassen skal tørkes, er først ført gjennom en første tørketrykktank for derved å tørkes av tørkemidlet, og slik at minst en del av denne tørkede trykkgassen, enten eller ikke etter utvidelse, er sendt gjennom en andre regenererende trykktank for derved å absorbere fuktighet fra tørkemidlet og for således å regenerere dette tørkemidlet, er allerede kjente.

Når tørkemidlet i tørketrykktanken er mettet, endres gjennornstrømningsrekkefølgen til trykktankene, slik at den første trykktanken blir en regenererende tank, mens den andre trykktanken derimot blir en tørketrykktank.

Således ved vekslende bruk av trykktankene nevnt over som tørkende og regenererende trykktanker, er en trykktank hver gang regenerert, mens den andre trykktanken derimot sikres at trykkgassen tørkes.

Slike anordninger som er utført som det som betegnes "tapsfrie adsorpsjonstørkere" er allerede kjente, med hvilke et vannavvisende tørkemiddel er anbrakt i trykktankene, så som for eksempel silikagel eller aktiv aluminiumsoksid (alumina), og i hvilke for å regenerere tørkemidlet den varme trykkgassen er ledet direkte gjennom den degenererende trykktanken for derved å absorbere fuktighet fra tørkemidlet, etter hvilket den fuktige gassen avkjøles og sendes via en vannseparator til tørketrykktanken for derved å tørkes av tørkemidlet.

Med uttrykket "tapsfrie adsorpsjonstørkere" må forstås tørkere, med hvilke tørkemidlet tørkes i den regenererende trykktanken ved hjelp av komprimeringsvarmen til trykkgassen.

Med uttrykket "vannavvisende tørkemiddel" skal forstås et tørkemiddel i dette tilfellet som ikke nedbrytes under påvirkningen av fritt, flytende vann som kunne være til stede i trykkgassen, eller som kunne utvikles ved hjelp av kondensering og tørkemidlet av vannet som er til stede som damp i trykkgassen.

Et slikt vannavvisende tørkemiddel er krevet for tapsfrie adopsjonstørkere, ettersom duggpunktet til trykkgassen som går inn i den regenererende tanken kan være høyere enn temperaturen til tørkemidlet, som et resultat av hvilket fuktigheten som er til stede i gassen, kan avsettes på tørkemidlet.

En ulempe med slike kjente anordninger er at de ikke gjør det mulig å oppnå svært lave trykkduggpunkter for trykkgassen og for eksempel -70°C eller mindre.

Anordninger som er utført som det som betegnes PS A tørkere (trykkvippeadsorpsjon - "pressure swing adsorption"), med hvilke trykkgassen sendes gjennom tørketrykkbeholderen for derved å tørkes av tørkemidlet og for senere å ledes til et opptakspunkt for brukere av tørket trykkluft, er likeledes kjente.

I dette tilfellet er en del og for eksempel 15 til 20% av gassen som er tørket i tørketrykktanken, avledet og ekspandert til et mindre trykk for etterfølgende og ledes gjennom den regenererende trykktanken for derved å regenerere tørkemidlet som er tilgjengelig der.

En slik anordning er ufordelaktig ved at den forbruker en stor del av den tilførte trykkgasstrømmen, særlig i størrelsesordenen på 15 til 20% av denne strømmen ved et typisk driftstrykk på 7 bar, som et resultat av dette er energiforbruket stort.

En annen ulempe med en slik kjent anordning er at den, på grunn av det store tapet av trykkluft, må overdimensjoneres for derved å være i stand til å tilføre en bestemt strøm av tørket trykkluft.

En ytterligere ulempe med slike kjente anordninger er at den nødvendige strømmen av degenereringsgass er omvendt proporsjonalt med dens driftstrykk, noe som innebærer at ved mindre trykk øker forbruket av trykkgass ved siden av tørkeren.

En annen kjent anordning anvendt for regenerering av et tørkemiddel i en trykktank er beskrevet i FR 2 084 301 A. En slik anordning omfatter to trykktanker, der hver har to seksjoner, i den første seksjonen absorberes vann fra gassen som skal renses og i den andre seksjonen absorberes karbondioksid. Regenerering av tørkemidlet utføres ved å levere oppvarmet reaktiveringsgass i motsatt retning av absorpsjonsretningen. Gassen varmes opp og føres derigjennom ved hjelp av en blåser.

Til sist er det likeså kjent anordninger for tørking av trykkgass, med hvilke en del og typisk 8 til 10% av trykkgassen etter ekspansjon og oppvarming brukes for å regenerere trykktanken mettet med fuktighet.

En ulempe med en slik anordning er at, ettersom tørkemidlet kun er effektivt når dets temperatur ikke er for høy, for eksempel mindre enn 50°C, mens det derimot regenereres ved en høy temperatur, er et ytterligere syklustrinn påkrevet, under hvilket tørkemidlet avkjøles umiddelbart etter dets regenerering.

For denne avkjølingen gjøres det ofte bruk av en ekspandert del av den tørkede trykkgassen ved utgangen fra denne anordningen, hvis avkjølingskraft er liten og som et resultat av dette vil denne gassen måtte sendes i en lengre periode gjennom trykktanken med det nylig regenererte tørkemidlet.

Ofte vil ved slutten av avkjølingssyklusen en forholdsvis stor mengde av restvarme fortsatt være til stede i tørkemidlet, noe som innledningsvis forårsaker en dårlig tørking, som et resultat av dette kan, når trykktankene veksles, dvs. når tørketrykktanken blir den regenererende trykktanken og vice versa, høye duggpunktspisser forekomme i trykkgassen ved utgangen fra anordningen.

Den foreliggende oppfinnelse retter seg mot å avhjelpe et eller flere av ulempene nevnt over og andre.

I dette henseendet angår den foreliggende oppfinnelse en anordning for tørking av en trykkgass og som hovedsakelig består av en tilførsel av varm trykkgass som skal tørkes, minst to trykktanker som er fylt med et tørkemiddel, og som er utstyrt med en første inngang og en utgang og et avtakspunkt for brukeren av tørket trykkgass, idet disse trykktankene er vekslende brukt som en tørketank for tørking av gass, og som en regenererende tank for regenerering av tørkemidlet i den angjeldende tanken, idet minst to lag av tørkemiddel er anbrakt i trykktankene nevnt over, henholdsvis et første lag av vannavisende tørkemiddel og et andre lag av et tørkemiddel som ikke nødvendigvis er vannavvisende, og idet trykktankene nevnt over er utstyrt med en andre inngang som åpner seg mellom henholdsvis det første laget nevnt over og det andre laget nevnt over av tørkemiddel og som separat er koblet til et rør mellom trykkgasstilførselen og en avstengningsventil via en respektiv ventil som kan lukkes, idet nevnte andre inngang er anbrakt for regenerering av tørkemiddel fra det første laget ved hjelp av komprimeringsvarmen til denne trykkgassen, og idet den første inngangen nevnt over er anbrakt motsatt det første laget av vannavvisende tørkemiddel, mens utgangen nevnt over derimot er anbrakt motsatt det andre laget av tørkemiddel.

En hovedfordel med en anordning i samsvar med oppfinnelsen er at den gjør det mulig å oppnå et svært lavt trykkduggpunkt for trykkgassen med et lite energiforbruk, ettersom det første laget nevnt over av tørkemiddel kan regenereres "tapsfritt" ved hjelp av komprimeringsvarmen til trykkgassen, mens for det andre laget over av tørkemiddel kan det derimot tas i bruk for eksempel en molekylsil, noe som tillater at det oppnås trykkduggpunkter på -70°C eller mindre, og som er regenerert ved hjelp av en del av den tørkede trykkgassen som etter ekspandering og oppvarming er ledet gjennom dette andre laget av tørkemiddel.

En ytterligere fordel er at delen nevnt over av den tørkede trykkgassen for regenerering av det andre laget av tørkemidlet likeså kan anvendes for å gjennomføre en ytterligere tørking av det første laget av tørkemiddel under regenereringssyklusen.

En annen fordel med anordningen i samsvar med oppfinnelsen er at trykktankene kan avkjøles ved sending av trykkgassen etter avkjøling gjennom trykktanken som skal avkjøles, slik at ingen gasstrøm vil tapes, mens en effektiv og kort avkjølingssyklus derimot ikke desto mindre kan oppnås, som et resultat av dette øker levetiden til tørkemidlet, noe som er blitt vist i praksis.

Den foreliggende oppfinnelse gjelder likeså en fremgangsmåte for tørking av en trykkgass ved hjelp av anordningen i samsvar med oppfinnelsen, slik som omtalt over, idet denne trykkgassen sendes gjennom en trykktank, og idet trykktanken nevnt over, utstyres med minst to lag av tørkemiddel, henholdsvis et første lag av tørkemiddel utført av et vannavvisende materiale og et andre lag av tørkemiddel utført av et materiale som ikke nødvendigvis er vannavvisende, og idet før den tørkes, ledes gassen først gjennom det første laget nevnt over av tørkemiddel og etterfølgende gjennom det andre laget nevnt over av tørkemiddel, mens for å regenerere trykktanken under en første fase sendes derimot trykkgassen kun gjennom det første laget av vannavvisende tørkemiddel i en bestemt tidsperiode for å tørke dette vannavvisende tørkemidlet, etter hvilket trykkgass i løpet av en andre fase først sendes gjennom det andre laget av tørkemiddel.

For bedre å forklare egenskapene til den foreliggende oppfinnelse er de etterfølgende foretrukne utførelsene av en anordning i samsvar med oppfinnelsen for tørking av en trykkgass likeledes en fremgangsmåte anvendt for dette, gitt som kun et eksempel uten å være begrensende på noen måte med henvisning til de vedføyde tegningene, i hvilke: figur 1 representerer en anordning i samsvar med oppfinnelsen for tørking av trykkgass;

figur 2 til 9 representerer en fremgangsmåte som kan anvendes med en anordning i samsvar med oppfinnelsen;

figur 10 representerer en variant av en anordning i samsvar med figur 1;

figur 11 til 17 representerer en fremgangsmåte som kan anvendes med en anordning i samsvar med figur 10;

figur 18 representerer en annen variant av en anordning i samsvar med figur 1;

figur 19 til 25 representerer en fremgangsmåte som kan anvendes med en anordning i samsvar med figur 18.

Figur 1 representerer en anordning 1 i samsvar med oppfinnelsen for tørking av trykkgass og som er utstyrt med en tilførsel 2 for en trykkgass som skal tørke, og som i dette tilfellet er tilformet av et første komprimeringstrinn 3, en mellomliggende kjøler 4 og et andre komprimeringstrinn 5.

Tilførselen 2 nevnt over er koblet til en første fordelingsinnretning 7 via en avstengningsventil 6 utført av tre parallelle, innbyrdes koblede rør 8, 9 og 10, et første rør 8 i hvilket er tildannet to tilbakeslagsventiler 11-12 respektive med en motsatt strømretning og henholdsvis en andre og tredje rør 9, 10, i hvilke er henholdsvis hver gang tildannet to ventiler 13-14, 15-16, som kan lukkes, og som i dette tilfellet ikke nødvendigvis er utført i formen av styreventiler som er koblet til et styresystem, som ikke er representert på figurene.

I det gitte eksemplet er tilbakeslagsventilene 11 og 12 som nevnt foran, mellom hvilke tilførselen 2 foran er koblet til det første røret 8, slik plassert at de tillater en strøm i retningen fra en tilbakeslagsventil til den andre tilbakeslagsventilen i det angjeldende røret 8.

Videre omfatter anordningen 1 en andre fordelingsinnretning 17 som i dette tilfellet har praktisk talt de samme dimensjonene og geometrien som den første fordelingsinnretningen 7 nevnt foran, og som likeså hovedsakelig består av henholdsvis tre parallelle, innbyrdes koblede rør 18, 19 og 20. nemlig et første rør 18 og et andre rør 19 i hvilke hver gang henholdsvis er tildannet to ventiler 21-22, 23-24 som kan lukkes, og som i dette tilfellet ikke nødvendigvis også er utført i formen av styreventiler som er koblet til styresystemet nevnt foran.

I det tredje røret 20 til den andre fordelingsinnretningen 17 er det tildannet kun en ventil 25 som kan lukkes, og som fortrinnsvis likeså er utført som en styreventil, som er styrt av styresystemet.

Rørene 8 og 9 er innbyrdes koblet mellom tilbakeslagsventilene 11-12 nevnt foran og ventilene 13-14 via en kjøler 26.

Mellom lukkeventilene 15 og 16 i røret 10 er koblet en første avgrening 27 som tildanner en forbindelse med den første fordelingsinnretningen 17, og som er koblet til røret 18, særlig via en andre kjøler 28, mellom ventilene 21 og 22 som kan lukkes.

Mellom lukkeventilene 13 og 14 av røret 9 er det tildannet en andre avgrening 29 som er koblet til den første avgreningen 27 nevnt over via en ventil 30, som kan lukkes, særlig mellom kjøleren 28 og røret 18.

I røret 19 er en tredje avgrening 31 som er koblet til et opptakspunkt 32 for brukeren av tørket trykkgass, koblet mellom ventilene 23 og 24 som kan lukkes.

Videre er anordningen 1 for tørking av en trykkgass likeså utstyrt med to trykktanker 33 og 34 som i samsvar med oppfinnelsen er fylt med minst to lag av tørkemiddel, nemlig et første nedre lag 35 utført av et vannavvisende tørkemiddel, så som for eksempel silikagel, aktiv alumina eller lignende, og et andre øvre lag 36 laget av et tørkemiddel som ikke nødvendigvis er vannavvisende, så som for eksempel i formen av en molekylsil eller lignende, idet trykktankene 33 og 34 nevnt over begge er forsynt med henholdsvis en inngang 37, 38 plassert motsatt det første laget nevnt over av tørkemiddel 35 og henholdsvis en utgang 39, 40 tildannet motsatt det andre laget nevnt over av tørkemiddel 36.

Den første fordelingsinnretningen 7 nevnt over er koblet til inngangene 37 og 38 til trykktankene 33 og 34 med de respektive parallelle forbindelsene mellom rørene 8, 9 og 10, mens den andre fordelingsinnretningen 17 derimot er koblet til utgangene 39 og 40 fra disse trykktankene 33 og 34 med de respektive parallelle forbindelsene mellom rørene 18, 19 og 20.

I samsvar med oppfinnelsen er hver av trykktankene 33 og 34 nevnt over utstyrt med henholdsvis en andre uinngang 41, 42 som åpner seg mellom det første og andre laget nevnt over av tørkemiddel 35-36, og som er separat forbundet med rører mellom trykkgasstilførselen 2 og avstegningsventilen 6 via en ventil 43 som kan lukkes.

Ventilene 43 og 44 nevnt over som kan lukkes, er fortrinnsvis likeså utført som styreventiler som er koblet til styresystemet nevnt over.

Inngangene 37 og 38 nevnt over til trykktankene 33 og 34 er hver koblet til et felles uttømmingsrør 47 mot atmosfæren via henholdsvis en ventil 45, 46 som kan lukkes. Til sist er det mellom hver av disse inngangene 37 og 38 på den ene side og ventilene 45 og 46 på den annen side tildannet henholdsvis en styrbar uttømmingsventil 48, 49 på hvilket de er koblet henholdsvis i en lyddemper 50, 51.

Funksjonen til en anordning i samsvar med oppfinnelsen for tørking av en trykkgass er svært enkel og er illustrert ved hjelp av figurene 2 til 9, idet ventiler som kan lukkes, er representert som lukket i sort på disse figurene, mens ventiler som er åpne, er representert i hvitt og strømmen av gass er representert i fet linje.

I en første fase som er representert på figur 2, brukes trykktanken 33 for å regenerere det første laget av tørkemiddel 35 som er til stede i denne trykktanken 33, og trykktanken 34 brukes for å tørke trykkgassen som kommer fra tilførselen 2.

I dette henseende er den varme trykkgassen som kommer fra tilførselen 2, ledet via den åpne ventilen 43 og langs den andre inngangen 41 til den første trykktanken 33.

Fuktighet som befinner seg i det første laget av tørkemiddel 35 i denne første trykktanken 33, absorberes av den varme trykkgassen, slik at det første laget av vannavvisende tørkemiddel 35 er regenerert i denne første trykktanken 33.

Dernest senders gasstrømmen via tilbakeslagsventilen 11 til kjøleren 26 og deretter via den andre avgreningen 29 til den andre kjøleren 28, som et resultat av dette er denne gasstrømmen avkjølt og en del av fuktigheten som befinner seg i gasstrømmen, vil kondensere for deretter å bæres via ventilen 16 gjennom den andre trykktanken 34 der gassen er tørket til et duggpunkt på -70°C eller mindre av de tilgjengelige lagene med tørkemiddel 35 og 36.

Utgangen 40 fra den andre trykktanken 34 er forbundet med opptakspunktet 32 via ventil 24 og dette tidspunktet, på hvilket en eller flere upresenterte brukere av tørket trykkgass er tilkoblet.

Det er klart at strømraten som kommer fra tilførselen 2, strømmer fullstendig og uten noen tap gjennom de to trykktankene 33 og 34 til opptakspunktet 32.

Under den andre fasen som er representert på figur 3, og som skjer ved slutten av regenereringssyklusen til det første laget av tørkemiddel 35 i trykktanken 33, er hele strømraten av trykkgass ledet til trykktanken 34 via den åpne avstengningsventilen 6 og kjølerne 26 og 28 for derved å tørkes, etter hvilket den tørkede trykkgassen sendes til avtakspunktet 32 via ventilen 24 i røret 19.

I løpet av dette trinnet er ventilen 48 åpen, slik at gassen i den regenererende trykktanken 33 kan avblåses via lyddemperen 50.

Et tredje trinn i samsvar med oppfinnelsen og som er representert på figur 4, består av føring av hele gasstrømmen som kommer fra tilførselen 2, analogt med trinn 2, til tørketrinntanken 34 via kjølerne 26 og 28 for å tørkes, etter hvilket imidlertid en del av den tørkede gassen føres til utgangen fra den regenererende trykktanken 33 via røret 20 og den fullstendig eller delvis åpne ventil 25 i dette tilfellet, enten eller ikke etter å ha blitt oppvarmet, for eksempel i et oppvarmingselement som ikke er representert på figurene.

Den tørre varme gasstrømmen sendes deretter gjennom den regenererende trykktanken 33 for derved å regenerere henholdsvis det andre laget av tørkemiddel 36 og det første laget av tørkemiddel 35 som er allerede blitt delvis eller fullstendig regenerert for etterfølgende og avblåses til atmosfæren via ventil 45 og uttømmingsrøret 47.

Et etterfølgende trinn består av avstegning av oppvarmingselementene, dersom anvendelig, mens den tørkede og ekspanderte luften strømmer videre over begge lag av tørkemiddel i samsvar med skjemaet representert på figur 4, som et resultat av dette kan disse lagene avkjøles minst delvis eller regenereres ytterligere.

Et følgende trinn som anvendes i dette tilfellet i fremgangsmåten for tørking av trykkgass, består i lukking av ventil 45, slik som representert på figur 5, slik at et trykk bygges opp i den regenererende trykktanken 33 av en del av den avgrenede tørkede gassen.

I en neste faste som er representert på figur 6 og som forekommer når trykktanken 33 er blitt fullstendig regenerert og satt under trykk, føres trykkgassen som kommer fra tilførselen 2, til den første kjøleren 26 via avstengningsventil 6, etter hvilket denne gasstrømmen deles i en første gasstrøm og en andre gasstrøm.

Den første gasstrømmen nevnt over føres gjennom trykktanken 33 via ventilen 13 og inngangen 37 og deretter til den andre kjøleren 28 via ventilen 21 for til slutt å sendes via ventilen 16 og gjennom tørketrykktanken 34 gjennom røret 19 til avtakspunktet 32.

Den andre gasstrømmen nevnt foran føres til den første avgreningen 27 nevnt over via den fullstendig eller delvis åpnede ventilen 30 for å sendes til avtakspunktet 32 sammen med den første gasstrømmen nevnt over via kjøleren 28 og tørketrykktanken 34.

I det følgende trinnet som er representert på figur 7, føres hele strømmen av trykkgass til inngangen 37 i den første trykktanken 33 via avstengningsventil 6 og den første kjøleren 26 for ytterligere å avkjøles og for etterfølgende å bæres til avtakspunktet 32 via ventilen 21 og første avgreningen 27, via den andre kjøleren 28 og gjennom tørketrykktanken 34.

I løpet av alle unntatt det siste trinnet av fremgangsmåten sendes, slik som er tydelig på figur 8, trykkgassen som kommer fra tilførselen 2, suksessivt gjennom kjølerne 26 og 28 for etterfølgende å deles i en første gasstrøm som går gjennom den første trykktanken 33 og ventilen 23 til avtakspunktet 32, og en andre gasstrøm 5 som føres gjennom den andre trykktanken 34 og ventilen 24 til avtakspunktet 32.

Til slutt i den siste fasen som er representert på figur 9, bæres hele strømmen av trykkgass suksessivt via kjølerne 26 og 28 gjennom den praktisk talt fullstendig mettede andre trykktanken 34 og via ventilen 24 til avtakspunktet 32 nevnt over. For konstant å garantere det samme trykket i begge trykktanker er ventilen 24 åpen i denne siste fasen.

Etter denne siste fasen gås det tilbake til den første fasen, men trykktankene 33 og 34 er vendt og den første trykktanken 33 blir nå tørketrykktanken, mens den andre trykktanken 34 derimot blir den regenererende trykktanken, etc.

Ettersom det første laget av vannavvisende tørkemiddel 35 bortsett fra et trykkfall i gassen mellom innløpet og utløpet av anordningen kan tørkes tapsfritt, er det mulig å spare energi sammenliknet med i tradisjonelle anordninger for tørking av en trykkgass.

Figur 10 representerer en variant av anordningen 1 i samsvar med oppfinnelsen i hvilken ved sammenlikning med anordningen 1 representert på figur 1 styreventilen 30 og røret 29 er blitt utelatt, imidlertid uten at dette får noen innvirkning på funksjonaliteten til anordningen 1.

Funksjonaliteten til den første fasen omtalt over fra figur 2 kan da opprettholdes for eksempel ved sending av gasstrømmen ved utgangen fra kjøleren 26 over den åpne ventilen 14 til tørketrykktanken 34, slik som er representert på figur 11.

Liknende fasen som representert på figur 3 vil trykksenkningen i trykktanken 33 som skal regenereres, finne sted i denne utførelsen, slik som representert på figur 12, og regenereringen av det andre laget analogt med det som er representert på figur 4 ved åpning av ventilen 45, slik som angitt på figur 13, og med enten eller ikke påkobling av et oppvarmingselement som ikke er representert på figurene.

Dernest analogt med det som skjer i fasen som er representert på figur 5, er det en trykkoppbygning som er representert på figur 14 for den foreliggende utførelse, etterfulgt av avkjølingsfaser som er representert på figur 14 og 15, og som svarer til fasene fra de respektive figurene 7 og 8.

Til sist analogt med fasen fra figur 9 sendes hele strømmen av trykkgass til avtakspunktet 32 via kjøleren 26 og ventilen 14 gjennom den nesten mettede trykktanken 34 i samsvar med skjemaet på figur 17.

Etter denne endelige fasen veksler trykktankene 33 og 34, slik at den første trykktanken 33 nå blir en tørketrykktank, den andre trykktanken 34 blir en regenererende trykktank, etc.

Figur 18 representerer enda en annen utførelse av en anordning 1 i samsvar med oppfinnelsen og som likeså har en utforming som er praktisk talt analog med den til anordningen 1 fra figur 1, men med færre rør og ventiler enn denne første utførelsen av anordningen 1.

I dette tilfellet er imidlertid det tredje røret 10 til den første fordelingsinnretningen 7 og det første røret 18 til den andre fordelingsinnretningen 17 blitt utelatt, slik som representert i utførelsen på figur 1, likeledes den første avgreningsledningen 27, den avgreningsledningen 29 og den andre kjøleren 28.

Funksjonen til anordningen 1 i samsvar med figur 18 er nesten identisk med den til den foranstående utførelsen og den er representert trinn for trinn på figur 19 til 25.

I det første trinnet som er representert på figur 19 analogt med det første trinnet i anordningen i samsvar med figur 1 sendes hele strømmen av trykkgass som kommer fra tilførselen 2, via den andre inngangen 41 i den første regenererende trykktanken 33 til det vannavvisende tørkemidlet 35 for derved å regenerere det.

Dernest sendes trykkgassen gjennom kjøleren 26 for deretter å tørkes i den andre tørketrykktanken 34 og for å føres til opptakspunktet 32 via ventilen 24 og avgrensningsledningen 31.

I det andre trinnet som er representert på figur 20, tilsvarende fasen som er representert på figur 3, føres hele strømmen av trykkgass først gjennom kjøleren 26 og deretter gjennom tørketrykktanken 34 til avtakspunktet 32.

Under dette trinnet er ventilen 48 åpen, slik at gassen i den regenererende trykktanken 33 kan avblåses via lyddemperen 50.

Et tredje trinn består, slik som representert på figur 21, i samsvar med oppfinnelsen i

føring av hele gasstrømmen som kommer fra tilførselen 2 analogt med trinnet 2 på figur 20 til tørketrykktanken 34 via kjøleren 26 for derved å tørkes, etter hvilket en del av den tørkede gasstrømmen avgrenses via røret 20 i dette tilfellet og etter å ha bli oppvarmet i

for eksempel et oppvarmingselement som ikke er representert på figurene, strømmer til utgangen 39 fra den regenererende trykktanken 33.

Den varme gasstrømmen sendes deretter gjennom den regenererende trykktanken 33 for derved å regenerere henholdsvis det andre laget av tørkemiddel 36 og det første laget av vannavisende tørkemiddel 35 for etterfølgende å avblåses til atmosfæren via ventilen 45 samt uttømmingsrøret 47 og muligens, men ikke nødvendigvis via ventilen 48.

I løpet av det neste trinnet som anvendes i dette tilfellet i fremgangsmåten for tørking av trykkgassen, og som er representert på figur 22, ekspanderes en del av den tørkede gassen av den fullstendig eller delvis åpnede ventilen 25 til et lavere trykk og oppvarmingselementet nevnt over slås på, og denne gasstrømmen føres deretter gjennom tørkemidlet 35 og 36 for derved å avkjøles og etterfølgende avblåses til atmosfæren via ventilen 45 og røret 47 og muligens, men ikke nødvendigvis via ventilen 48.

Et neste trinn består, slik som representert på figur 23, i lukking av ventilen 45 og 48, slik at et trykk bygges opp i den første trykktanken 33.

I en følgende fase som er representert på figur 24, og som skjer når trykktanken 33 er satt fullstendig under trykk, føres trykkgassen som kommer fra tilførselen 2 til kjøleren 26 via avstegningsventilen 6, etter hvilket gasstrømmen deles i en første gasstrøm og en andre gasstrøm.

Den første gasstrømmen omtalt over sendes gjennom trykktanken 33 via ventilen 13 og inngangen 37 for ytterligere å avkjøle kjølemidlet 35 og 36 for etterfølgende å sendes via ventilen 23 til avtakspunktet 32.

Den andre gasstrømmen nevnt over føres via ventilen 14 til inngangen 38 i tørketrykktanken 34 for etterfølgende å sendes via ventilen 24 sammen med den første gasstrømmen nevnt over til avtakspunktet 32.

Til slutt i en siste fase som er representert på figur 25, bæres hele strømmen av trykkgassen via kjøleren 26 gjennom den nesten mettede andre trykktanken 34, etter hvilket den tørkede gassen sendes til avtakspunktet 32 nevnt over.

Etter denne siste fasen gås det tilbake til den første fasen, men trykktankene 33 og 34 er herved vekslet, og den første trykktanken 33 blir nå tørketrykktanken, mens den andre trykktanken 34 derimot vil regenereres, etc.

I samsvar med en foretrukket egenskap i henhold til oppfinnelsen og som ikke er representert på figurene, er minst en temperaturføler anbrakt nær hvert lag av tørkemiddel 35 og 36, og særlig under hvert lag av tørkemiddel 35 og 36, hvilken føler fortrinnsvis er koblet til styresystemet nevnt over.

Dette er fordelaktiv ved at hvert regenereringstrinn kan avsluttes så snart temperaturen overstiger en forbestemt verdi, noe som angir at tørkemidlet er tilstrekkelig tørket eller er blitt regenerert, slik at ytterligere energi kan spares.

Claims (15)

1. Anordning for tørking av trykkgass og som hovedsakelig består av en tilførsel (2) for varm trykkgass som skal tørkes, minst to trykktanker (33, 34) som er fylt med et tørkemiddel (35-36), og som er ustyrt med en første inngang (37, 38) og en utgang (39, 40), og et avtakspunkt (32) for brukeren av tørket trykkgass, idet disse trykktankene (33, 34) er vekslende brukt som en tørketank for tørking av gass, og som en regenererende tank for regenerering av tørkemidlet i den angjeldende tanken,karakterisert vedat minst to lag av tørkemiddel (35, 36) er anbrakt i trykktankene (33, 34) nevnt over, henholdsvis et første lag (35) av vannavvisende tørkemiddel og et andre lag (36) av et tørkemiddel som ikke nødvendigvis er vannavvisende, og at trykktankene (33, 34) nevnt over er utstyrt med en andre inngang (41, 42) som åpner seg mellom henholdsvis det første laget nevnt over (35) og det andre laget nevnt over (36) av tørkemiddel og som separat er koblet til et rør mellom trykkgasstilførselen (2) og en avstengningsventil (6) via en respektiv ventil (43, 44) som kan lukkes, idet nevnte andre inngang (henholdsvis 41, 42) er anbrakt for regenerering av tørkemiddel fra det første laget (35) ved hjelp av komprimeringsvarme til denne trykkgassen, og at den første inngangen (37, 38) nevnt over er anbrakt motsatt det første laget av vannavvisende tørkemiddel, mens utgangen (39, 40) nevnt over derimot er anbrakt motsatt det andre laget av tørkemiddel.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat det første laget (35) nevnt over av vannavvisende tørkemiddel er laget av silikagel eller aktivt alumina.

3. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat det andre laget nevnt over av tørkemiddel (36) er utført av en molekylsil.

4. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat anordningen er utstyrt med minst et oppvarmingselement for oppvarming av tørket gass som kommer fra tørketrykktanken.

5. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat nær hvert av lagene nevnt foran av tørkemiddel (35, 36) er det anbrakt minst én temperaturføler.

6. Anordning ifølge kravene log5,karakterisert vedat temperaturfølerne nevnt over er koblet til et styresystem som styrer ventilene (43, 44) nevnt foran og som kan lukkes.

7. Fremgangsmåte for tørking av en trykkgass ved hjelp av en anordning (1) ifølge et eller flere av de foranstående kravene, idet denne trykkgassen sendes gjennom en trykktank (33, 34),karakterisert vedat trykktanken (33, 34) nevnt over utstyres med minst to lag av tørkemiddel (35, 36), henholdsvis et første lag av tørkemiddel (35) utført av et vannavvisende materiale og et andre lag av tørkemiddel (36) laget av et materiale som ikke nødvendigvis er vannavvisende, og at for å tørke trykkgassen føres først denne gassen gjennom det første laget (35) nevnt over av tørkemiddel og etterfølgende gjennom det andre laget (36) nevnt foran av tørkemiddel, mens for å regenerere trykktanken (33, 34) under en første fase sendes derimot trykkgassen kun gjennom det første laget (35) av vannavvisende tørkemiddel i en bestemt tidsperiode for å tørke dette vannavvisende tørkemidlet, etter hvilket trykkgass under en andre fase først sendes gjennom det andre laget (36) av tørkemiddel.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat i betraktning av regenereringen til trykktanken (33, 34) i den andre fasen sendes trykkgassen etter dens passasje gjennom det andre laget (36) av tørkemiddel gjennom det første laget (35) av tørkemiddel.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat i betraktning av regenereringen til trykktanken (33, 34) i den andre fasen avblåses trykkgassen etter dens passasje gjennom det andre laget (36) av tørkemiddel mellom det første laget (35) og det andre laget (36) av tørkemiddel.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat for å regenerere det første laget (35) nevnt over av vannavvisende tørkemiddel sendes trykkgass gjennom dette vannavvisende tørkemidlet og som kommer direkte fra tilførselen (2) nevnt over for trykkgass, og idet regenereringen gjennomføres ved hjelp av komprimeringsvarme som er tilgjengelig i gassen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat for å regenerere det andre laget (36) av tørkemiddel sendes en del av trykkgassen gjennom dette andre laget (36) av tørkemidlet og som kommer fra utgangen fra tørketrykktanken (33, 34).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat delen nevnt foran av trykkgass som kommer fra utgangen (39, 40) fra tørketrykktanken (33, 34), oppvarmes før den føres gjennom det andre laget (36) av tørkemidlet i den regenererende trykktanken (34, 33).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat delen nevnt foran av trykkgass som kommer fra utgangen (39, 40) fra tørketrykktanken (33, 34), ekspanderes før den føres gjennom det andre laget (36) av tørkemiddel i den regenererende trykktanken (34, 33).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat lengden til regenereringsfase bestemmes av et styresystem som er koblet til ventiler (13 til 16; 21 til 25; 30 og 43 til 46), som kan lukkes for styring av tilførselen av trykkgass gjennom trykktankene (33, 34).

15. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 7 til 14,karakterisert vedat når en bestemt temperaturverdi overstiges i den regenererende trykktanken (33, 34) avsluttes regenereringsfasen.