NO340461B1 - Anordning for tørking av komprimert gass - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for tørking av en komprimert gass.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en anordning for tørking av komprimert gass på en ikke-spredende (non-dissipative) måte, med andre ord en anordning hvor kompresjons varmen, som er til stede i den komprimerte gassen, blir benyttet helt eller delvis til å regenerere tørkemiddelet, og hvor hele den tilførte gasstrømmen strømmer integrert igjennom anordningen, uten at noen deler av denne gassen blir blåst av i atmosfæren eller blir ført tilbake til utløpet av anordningen, som fører til at en slik anordning har en bedre effektivitet enn visse eksisterende anordninger.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en anordning for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte, som hovedsakelig består av en tilførsel av komprimert gass, for eksempel i form av en trykkluftkompressor, minst to trykkbeholdere med en inngang og en utgang og et uttakspunkt for trykkgassforbrukere.

Slike anordninger er allerede kjent, for eksempel fra US patent nr 6.171.377, hvor de ovennevnte trykkbeholdere er fylt med et tørkemiddel og hvor gassen som skal tørkes blir sendt igjennom en første regenereringstrykkbeholder for å absorbere fuktighet fra tørkemiddelet, ved å gjøre bruk av varmen fra nevnte komprimerte gass, og således å regenerere dette tørkemiddelet, og hvor denne gassen deretter blir avkjølt ved hjelp av en kjøler for så å bli ført igjennom en andre tørketrykkbeholder hvor denne avkjølte gassen blir tørket med tørkemiddelet.

Så snart tørkemiddelet i tørketrykkbeholderen er mettet blir

gjennomstrømningssekvensen i trykkbeholderne reversert, slik at den første trykkbeholderen blir en tørkebeholder, mens den andre trykkbeholderen blir gjort om til en regenereringstrykkbeholder.

Takket være den vekslende bruken av ovennevnte trykkbeholdere som en tørke- og regenereringstrykkbeholder vil således alltid en trykkbeholder bli regenerert av den komprimerte gassen, mens den andre trykkbeholderen sikrer at denne komprimerte gassen deretter blir tørket.

De kjente anordninger for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte er ufordelaktige ved at de er tilveiebragt med stort antall rør og ventiler for reversering av trykkbeholderne som regenererings- og tørketrykkbeholdere, og at de er svært store og kostbare og har en komplisert, ikke-modulær konstruksjon, slik at et stort antall varianter må understøttes, som øker utviklings-, produksjons- og vedlikeholdskostnadene.

For å gjøre de eksisterende anordninger mindre kompliserte blir det noen ganger gjort bruk av treveis- og/eller fireveisventiler, som er mye mer kostbare og mindre pålitelige enn konvensjonelle toveisventiler, slik at driftspåliteligheten til installasjonen som en helhet blir sterkt redusert.

En ytterligere ulempe for anordninger med en større kapasitet for tørking av komprimert gass er at det ofte er umulig, eller i det minste økonomisk ineffektivt å finne treveis eller fireveisventiler som imøtekommer kravene med hensyn til påkrevd temperatur, trykk og strømning.

US 6.171.377 beskriver et system for tørking av gass, slik som luft, og inkluderer en kilde med gass som skal tørkes, en multi-trinns kompressor med et innløp forbundet til kilden, og en tørker forbundet tilpasset til kompressoren og til uttaket av kompressoren. Tørkeren er forbundet tilpasset til kompressoren mellom et kompresjonsstadie og en varmeutveksler til et av kompressorstadiene for å regenerere et første tørkemiddelfylt tårn.

US 6.375.722 og WO 03035220 beskriver begge en anordning for tørking av gass på en spredende måte, hvor en del av gassen blir blåst av i atmosfæren, og hvor anordningen innbefatter minst fjorten ventiler.

Den foreliggende oppfinnelse søker å tilby en anordning for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte som ikke har de ovennevnte og andre ulemper og som kan bli benyttet på ulike typer adsorpsjonstørkeanordninger på en enkelt og billig måte.

Med hensyn til dette vedrører den foreliggende oppfinnelse en anordning av ovennevnte type for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte, hvor denne anordningen i tillegg er tilveiebragt med en første fordelingsinnretning til hvilken trykkgasstilførselen og uttakspunktet er koplet og som også er koplet til hver av de respektive utløp fra ovennevnte trykkbeholdere, og fra en andre fordelingsinnretning som er tilveiebragt med en eller flere kjølere og som er forbundet til hver av de respektive innganger til de ovennevnte trykkbeholdere, og hvor de ovennevnte første og andre fordelingsinnretninger er koplet til hverandre, idet anordningen er kjennetegnet ved at den er tilveiebragt med ni eller ti avstengningsventiler; ved at den første fordelings-innretningen innbefatter tre parallelt koplede rør i hvilke det hver gang er tilveiebragt to avstengningsventiler og til hvilke det hver gang er koplet, mellom to avstengnings-ventiler, en forgrening, nemlig et første rør med en første forgrening som en kopling til den andre fordelingsinnretningen, et andre rør med en andre forgrening som er koplet til ovennevnte uttakspunkt for en trykkgassforbruker; og et tredje rør med en tredje forgrening som en forbindelse med trykkgasstilførselen og en fjerde forgrening som er koplet til den andre fordelingsinnretningen via en avstengningsventil og at den andre fordelingsinnretningen innbefatter tre parallelt koplede rør, et første rør og et andre rør respektivt, hvilke det er tilveiebragt to tilbakeslagsventiler med en motsatt strømnings-retning og et tredje rør med to avstengningsventiler i seg, hvor det første røret, det andre røret respektivt hver er koplet mellom de to tilbakeslagsventilene, til nevnte fjerde forgrening og den første forgreningen til den første fordelingsinnretningen respektivt, og hvor det første og det tredje røret til den andre fordelingsinnretningen er gjensidig koplet via en kjøler mellom ventilene.

Med avstengningsventiler menes ventiler som kan bli styrt manuelt eller på en automatisert måte, med andre ord som kan bli åpnet og stengt. Tilbakeslagsventiler som ikke kan bli styrt som sådan blir således følgelig ikke ansett som avstengningsventiler slik det menes her.

En virkelig stor fordel med en slik anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse er at den bare må tilveiebringes med et relativt begrenset antall ventiler sammenlignet med de eksisterende anordninger for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte, som et resultat av hvilket anordningen blir billigere og krever mindre vedlikeholdskostnader.

Hvis de ovenfor nevnte ventiler er utført i form av automatisk styrte ventiler kan det i denne spesifikke konstruksjon gjøres bruk av et relativt enkelt styringssystem med et begrenset antall innganger og utganger, og styringsprogrammet er også forenklet sammenlignet med de kjente anordninger.

I en foretrukket utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen er de ovennevnte første og andre distribusjonsanordninger bygd enten symmetrisk eller modulært.

Med en symmetrisk konstruksjon av distribusjonsanordningene er det ment en funksjonell symmetri i dette tilfelle, og ikke så mye en strengt geometrisk symmetri. Dette innebærer at distribusjonsanordningene kan bli gjort asymmetriske i form, men at anordningen kan bli fremstilt ved hjelp av et symmetrisk funksjonsdiagram.

En stor fordel med en slik anordning i henhold til oppfinnelsen er at, takket være den symmetriske konstruksjonen, inneholder den et stort antall felles deler, slik som for eksempel rør og trykkbeholdere, som følgelig kan bli produsert i større antall og således på en billigere måte.

En annen fordel med en anordning i henhold til oppfinnelsen er at, takket være den symmetriske konstruksjon, kan de ovennevnte fordelingsinnretninger bli montert over hverandre, slik at lengden til koplingsledningene mellom begge fordelingsinnretninger blir redusert til et minimum, anordningen får redusert størrelse, og kostnader blir spart.

En annen fordel med en anordning i henhold til oppfinnelsen er at, takket være kombinasjonen av modulkonstruksjonen og det symmetriske arrangementet av fordelingsinnretningene, kan en og samme fordelingsinnretning bli kombinert med trykkbeholdere med ulike diametre. Siden diameteren til trykkbeholderne, i motsetning til diameterne til rørene i fordelingsinnretningen, sterkt avhenger av strømningsraten som skal tørkes, er det vanligvis mange flere varianter av trykkbeholdere enn det er varianter av fordelingsinnretninger.

Siden, i henhold til oppfinnelsen, varianter av fordelingsinnretninger og trykkbeholdere er uavhengig utbyttbare, vil færre ulike deler måtte holdes i lager og produksjons-kostnader kan bli spart.

For bedre å forklare særtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse blir de følgende foretrukne utførelsesformer av en anordning i henhold til oppfinnelsen for tørking av en komprimert gass gitt bare som et eksempel uten på noen måte å være begrensende, med henvisning til de medfølgende tegninger, der: figur 1 skjematisk viser en anordning i henhold til oppfinnelsen;

figurene 2 til 5 viser funksjonen til en anordning i henhold til figur 1;

figur 6 viser en praktisk utførelsesform av anordningen i henhold til figur 1;

figurene 7 og 8 viser et riss i henhold til piler F7 og F8, respektivt, i fig. 6;

figurene 9, 14, 19 og 24 viser varianter av en anordning i henhold til figur 1;

figurene 10 til 13, 15 til 18, 20 til 23 og 25 til 28 viser funksjonen til en anordning i henhold til figurene 9, 14, 19 og 24, respektivt.

Figur 1 viser en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte som er tilveiebragt med en trykkgasstilførsel 2, som i dette tilfellet er dannet av en kompressor og som er koplet til en første fordelingsinnretning 3.

Den ovennevnte første fordelingsinnretningen 3 er i dette tilfellet dannet av tre parallelle rør som er koplet til hverandre, et første rør 4, et andre rør 5 og et tredje rør 6, respektivt, i hvilke det hver gang er tilveiebragt to ventiler 7-8, 11-12 og 9-10 som kan bli stengt av, som i dette tilfellet, men ikke nødvendigvis, er utført i form av styrte ventiler som er koplet til et styringssystem som ikke er vist i figurene.

Videre innbefatter anordningen 1 en andre fordelingsinnretning 13 som i dette tilfellet har praktisk talt de samme dimensjoner og geometri som ovennevnte første fordelingsinnretning 3 og som også hovedsakelig består av tre parallelle rør 14,15 og 16 som er koplet til hverandre, et første rør 14 og et andre rør 15, respektivt, i hvilke det hver gang er tilveiebragt to tilbakeslagsventiler 17-18,19-20, respektivt, med en motsatt strømnings-retning, og et tredje rør 16 med to ventiler 21 og 22 i seg som kan bli stengt av og som i dette tilfellet, men ikke nødvendigvis, også er utført i form av styrte ventiler som er koplet til ovennevnte styringssystem.

I det gitte eksempelet er ovennevnte tilbakeslagsventiler 17 og 18 i det første røret 14 til den andre fordelingsinnretningen 13 posisjonert slik at de tillater en strømning i retning av en tilbakeslagsventil og til den andre tilbakeslags ventilen i det aktuelle røret 14, og ovennevnte tilbakeslagsventiler 19 og 20 i det andre røret 15 til den andre fordelingsinnretningen 13 er posisjonert slik at de tillater en strømning i retning vekk fra den andre tilbakeslagsventilen i det aktuelle røret 15.

Det skal bemerkes at funksjonsdiagrammet i fig. 1 til ovennevnte første og andre fordelingsinnretning 3 og 13 er bygget opp symmetrisk. Denne symmetrien kan også bli benyttet i en praktisk utførelsesform, slik som for eksempel vist for fordelingsinnretningene 3 og 13 i figurene 6 til 8.

Mellom ventilene 7 og 8 som kan bli stengt av fra røret 4 er det koplet en første forgrening 23 som tilveiebringer en forbindelse til den andre fordelingsinnretningen 13 og som spesielt er tilkoplet via en kjøler 24 til røret 15, mellom tilbakeslagsventilene 19 og 20.

I røret 5, mellom ventilene 11 og 12 som kan bli stengt av, er det tilkoplet en andre forgrening 25 som er koplet til et uttakspunkt 26 for en trykkgassforbruker.

Mellom ventilene 9 og 10 som kan bli stengt av fra røret 6 er det tilveiebragt en tredje forgrening 27 som en forbindelse med ovennevnte trykkgasstilførsel 2 og en fjerde forgrening 28 som er koplet til den andre fordelingsinnretningen 13 via en ventil 29 som kan bli stengt av, spesielt mellom tilbakeslagsventilene 17 og 18 i røret 14.

Rørene 14 og 16 er gjensidig forbundet mellom ovennevnte ventiler 17-18 og 21-22 via en kjøler 30.

Videre er anordningen 1 for tørking av en trykkgass på en ikke-spredende måte også tilveiebragt med to trykkbeholdere 31 og 32 som er fylt med tørkemiddel, for eksempel i form av silikagel, og som begge er tilveiebragt med en inngang 33, 34 respektivt en utgang 35, 36 respektivt.

Det er klart at i stedet for silikagel som et tørkemiddel kan også andre tørkemidler bli benyttet.

Ovennevnte første fordelingsinnretning 3 er koplet til utgangene 35 og 36 til trykkbeholderne 31 og 32 med de respektive parallelle forbindelser mellom rørene 4, 5 og 6 og mens den andre fordelingsinnretningen 13 er koplet til inngangene 33 og 34 til disse trykkbeholderne 31 og 32 med de respektive parallelle forbindelser mellom rørene 14, 15 og 16.

I henhold til oppfinnelsen har anordningen 1 i dette tilfellet bare ni ventiler 7 til 12, 21, 22 og 29 som kan bli stengt av, som er mindre enn for de tidligere kjente anordninger for tørking av komprimert gass på en ikke-spredende måte, slik at, delvis takket være symmetrien, en enklere layout blir oppnådd som i tillegg er mindre utsatt for slitasje og som følgelig krever mindre vedlikehold.

Funksjonen til en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen for tørking av en trykkgass på en ikke-spredende måte er svært enkel og er vist ved hjelp av figurene 2 til 5, hvor avstengingsventiler er vist med svart når de er stengt i disse figurene, mens ventilene i deres åpne posisjon er vist i hvitt og gasstrømmen er vist uthevet.

I en første fase, som er vist i figur 2, blir trykkbeholderen 31 benyttet til å regenerere tørkemiddelet som er til stede i denne tørkebeholderen 31, og trykkbeholderen 32 blir benyttet for tørking av gass som kommer fra tilførselen 2.

Den varme, komprimerte gassen som kommer fra tilførselen 2 blir, for dette, styrt, via den åpne ventilen 9, gjennom den første trykkbeholderen 31.

Fuktighet som er til stede i tørkemiddelet i denne første trykkbeholderen 31 blir absorbert av den varme, komprimerte gassen, slik at tørkemiddelet blir regenerert i denne første trykkbeholderen 31.

Så står gasstrømmen til kjøleren 31 via tilbakeslagsventilen 17, hvor den blir avkjølt, og en del av fuktigheten i gasstrømmen vil kondensere for så å bli ledet via ventilen 22 gjennom den andre trykkbeholderen 32, hvor gassen blir tørket ved hjelp av tørkemiddelet.

Utgangen 36 til den andre trykkbeholderen 32 er på det tidspunktet koplet, via ventilen 12, til uttakspunktet 26 til hvilket en eller flere forbrukere av den tørkede trykkgassen er koplet.

Det er klart at det som kommer ut fra tilførselen 2 strømmer fullstendig og uten tap igjennom begge trykkbeholderne 25 til uttakspunktet 26.

Under en andre fase, som er vist i figur 3, og som skjer i slutten av regenereringssyklen for tørkemiddelet i regenereringstrykkbeholderen 31, blir hele produksjonen av komprimert gass suksessivt styrt via ventilen 29 igjennom kjøleren 31 og via ventilen 21 gjennom den første trykkbeholderen 31, som et resultat av hvilket den første, regenereringstrykkbeholderen 31 blir avkjølt.

Så strømmer gassen igjennom kjøleren 24 og tilbakeslagsventilen 20 til den andre trykkbeholderen 32 hvor denne gassen blir tørket ved hjelp av tørkemiddelet, hvoretter den strømmer via ventilen 12 og forgreningen 25 til uttakspunktet 26 for trykkgassforbrukere.

I en tredje, etterfølgende fase, når tørkemiddelet i tørketrykkbeholderen 32 er nesten mettet og/eller tørkemiddelet i den regenererte trykkbeholderen 31 er praktisk talt avkjølt, blir den komprimerte gassen, som vist i figur 4, for et kort tidsspenn delt via kjøleren 30 og via ventilen 21 og 22 over begge trykkbeholdere 31 og 32. Den regenererte trykkbeholderen 31 blir dermed avkjølt litt ytterligere, og den nesten mettede trykkbeholderen 32 blir litt avlastet.

En fordel med kjøling av tørkemiddelet i den regenererte trykkbeholderen 31 i slutten av regenereringssyklen er at på det tidspunktet hvor trykkbeholderne 31 og 32 blir skiftet over, slik at den regenererte trykkbeholderen 31 blir en tørketrykkbeholder og omvendt, blir temperatur- og duggpunkttopper hos den komprimerte gassen i uttakspunktet 26 unngått.

I en fjerde og avsluttende fase, vist i figur 5, blir hele produksjonen (output) av den komprimerte gassen ført via ventilen 29, kjøleren 30 og ventilen 22 gjennom den praktisk talt mettede andre trykkbeholderen 32, hvoretter den blir ledet til ovennevnte uttakspunkt 26.

Etter denne avsluttende fasen er det en retur til den første fasen, men trykkbeholderne 31 og 32 blir hermed skiftet over og den første trykkbeholderen 31 blir da tørketrykk-beholderen, mens den andre trykkbeholderen 32 vil bli regenerert, etc.

Siden det er mulig å tørke, på en ikke-spredende måte, med en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen (som sparer et trykkfall for gassen mellom innløpet og utløpet), kan energi bli spart sammenlignet med anordninger hvor en del av den komprimerte gassen blir matet tilbake eller blir blåst av i atmosfæren.

I en utførelsesform av en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen som ikke er vist i figurene kan varmeelementet være tilveiebragt, enten i trykkbeholderne 31 og 32, eller utenfor disse trykkbeholderne 31 og 32, hvilke varmeelementer er konstruert for bedre å regenerere tørkemiddelet, og ytterligere å redusere duggpunktet for gassen i utløpet fra anordningen 1.

Figurene 6 til 8 viser en praktisk utførelsesform av en anordning i henhold til figur 1, hvor den første og andre fordelingsanordningen, 3 og 13, respektivt, er gjort symmetrisk ved hjelp av rørkonstruksjoner med identisk form og som var tilveiebragt konsentrisk oppå hverandre.

I det gitte eksempelet er de ovennevnte rørkonstruksjoner utført i henhold til standarddimensjoner, slik at de kan bli kombinert med trykkbeholderen 31 og 32 med ulike volumer og for anordninger 1 med ulike kapasiteter. Arrangementet av trykkbeholderne og rørkonstruksjonen er således modulær, som et resultat av hvilket antallet varianter for produksjonen er begrenset og kostnader blir spart.

I dette tilfellet kan de ovennevnte forgreninger og forbindelser/koplinger bli realisert på en enkel måte ved hjelp av korte rør eller ledninger tilveiebragt mellom rørkonstruksj onene anordnet oppå hverandre.

Figur 9 viser en annen utførelsesform av en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen, hvor ingen kjøler er tilveiebragt i den ovennevnte første forgrening 23 til den første fordelingsinnretningen 3 i dette tilfellet.

Dette vil redusere kostnadene ved anordningen enda mer, mens det ikke desto mindre er mulig å oppnå en god produksjon (output) med anordningen 1.

Funksjonen til denne varianten er praktisk talt analog med den i den foregående utførelsesformen.

De første, tredje og fjerde faser som vist i figurene 10, 12 og 13, respektivt, er identisk med de første, tredje og fjerde faser til den foregående utførelsesform, som vist i figurene 2, 4 og 5, respektivt.

Den andre fasen, som er vist i figur 11, er litt forskjellig i denne utførelsesformen fra den beskrevet ovenfor.

Under denne andre fasen blir hele produksjonen av gass som skal tørkes ført via ventilen 29 gjennom kjøleren 30 i dette tilfellet, hvoretter denne gassen strømmer via ventilen 22 til inngangen 34 til den andre, tørketrykkbeholderen 32 for å bli tørket.

Så strømmer den tørkede komprimerte gassen via ventilen 8 og gjennom den første forgreningen 23 til den første fordelingsinnretningen 3 til røret 15, hvor denne gassen strømmer via tilbakeslagsventilen 19 til regenereringstrykkbeholderen 31 for så å bli ført via forgreningen 25 til uttakspunktet 26.

Siden den komprimerte gassen blir avkjølt og tørket først, før den strømmer igjennom regenereringstrykkbeholderen 31, vil denne gassen avkjøle regenereringstrykkbeholderen 31.

Figur 14 viser nok en annen utførelsesform av en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte, hvor en forbindelsesledning 37 er tilveiebragt mellom ventilene 7 og 8 i røret 4 og mellom ventilene 21 og 22 i røret 16, i hvilke det er tilveiebragt en ventil 38 som kan bli stengt av.

I dette tilfellet blir anordningen 1 i henhold til oppfinnelsen styrt ved hjelp av ti avstengningsventiler, som er vesentlig mindre enn med tidligere kjente anordninger som gjør det mulig å gjennomgå de samme faser og å tørke på en ikke-spredende måte.

Funksjonen til en slik utførelsesform i henhold til figur 14 er praktisk talt analog med den i den første utførelsesformen, og er vist i figurene 15 til 18.

I en første fase, som er vist i figur 15, blir den varme komprimerte gassen først ledet via ventilen 9 gjennom regeneringstrykkbeholderen 31, hvoretter den fuktige gassen blir ledet via tilbakeslagsventilen 17, kjøleren 30 og ventilen 38 gjennom forgreningen 23 og kjøleren 24 for deretter å strømme igjennom tilbakeslagsventilen 20 til tørketrykk-beholderen 32 hvor den blir tørket.

Den tørkede komprimerte gassen blir til slutt ført via ventilen 12 og forgreningen 25 til ovennevnte uttakspunkt 26 for trykkgassforbrukere.

Følgelig er kjølerne 30 og 24 seriekoplet i dette tilfellet, som et resultat av hvilket kjølekapasiteten blir øket og som et resultat av hvilket gassen kan bli tørket mer effektivt. Dette fører til et lavere duggpunkt for den komprimerte gassen i uttakspunktet fra tørkeren.

Under den andre fasen, som er vist i figur 16, strømmer gassen igjennom anordningen 1 på en identisk måte som under den andre fasen til anordningen, som vist i figur 3, mens regenereringstrykkbeholderen 31 blir avkjølt.

Under den tredje og fjerde fasen, som er vist i figurene 17 og 18, respektivt, blir de ovennevnte kjølerne 30 og 24 hver gang koplet i serie ved åpning av ventilen 38 og lukking av ventilen 22.

I den tredje fasen, etter strømning gjennom kjølerne 30 og 24, blir gassen splittet opp via tilbakeslagsventilene 19 og 20 i røret 15 til regenereringstrykkbeholderen 31, for det første, og tørketrykkbeholderen 32, for det andre.

Så kommer disse splittede gasstrømmene sammen igjen via ventilene 11 og 12 i forgreningen 25 for å bli styrt til uttakspunktet 26.

Under den fjerde fasen blir hele den komprimerte gasstrømmen, avkjølt ved hjelp av kjølerne 30 og 24, sendt igjennom tørketrykkbeholderen 32, hvoretter den strømmer via forgreningen 25 til uttakspunktet 26.

Analogt med de foregående utførelsesformer blir tørketrykkbeholderen 31 deretter endret til regenereringstrykkbeholder 32.

Det skal bemerkes at i denne utførelsesformen av anordningen 1 kan begge de tilgjengelige kjølere 30 og 24 bli benyttet i en hvilken som helst fase av tørkeprosessen, og således blir, i hver fase, den komprimerte gassen maksimalt avkjølt før den strømmer inn i tørketrykkbeholderen 31, som fører til et minimalt duggpunkt for gassen i uttakspunktet 26.

Figur 19 viser en annen variant av en anordning 1 i henhold til figur 1, hvor, i dette tilfellet, en forbindelsesledning 39 er tilveiebragt mellom ventilene 7 og 8 som kan bli stengt av i røret 4 og mellom tilbakeslagsventilene 17 og 18 i røret 14, i hvilket er tilveiebragt en ventil 40 som kan bli stengt av.

Funksjonen til en slik variant er analog med den i den foregående utførelsesform, selv om i dette tilfellet imidlertid kjølerne 30 og 24, i den første, tredje og fjerde fasen, er koplet parallelt, som et resultat av hvilket kjølekapasiteten vil være vesentlig større enn med en enkelt kjøler, og gassen kan bli tørket bedre.

Videre, ved å parallellkople kjølerne 30 og 24, vil trykkfallet over disse kjølerne 30 og 24 bli lavere enn når disse kjølerne 30 og 24 er seriekoplet.

Kjølerne 30 og 24 blir seriekoplet, som vist i figurene 20, 22 og 23, ved åpning av ventilene 40 og 22 som kan bli stengt av.

Figur 24 viser nok en annen utførelsesform av en anordning i henhold til figur 1, hvor tre trykkbeholderen 41, 42 og 43 er tilveiebragt som er koplet til en første fordelingsinnretning 44 med deres utganger og med en andre fordelingsinnretning 45 med deres innganger.

Ovennevnte første fordelingsinnretning 44 består i dette tilfellet av tre hovedrør, nemlig et første 30 hovedrør 46 til hvilket det er koplet tre forgreninger 47 til 49; et andre hovedrør 50 med forgreninger 51 til 53; og et tredje hovedrør 54 med forgreninger 55 til 57.

Hver av de ovennevnte forgreninger 47 til 49, 51 til 53 og 55 til 57 er koplet til utgangen av en respektiv trykkbeholder 41, 42 og 43.

I forgreningene 47 til 49 og 51 til 53 er det hver gang tilveiebragt en avstengningsventil, mens det i hver av forgreningene 55 til 57 er tilveiebragt en tilbakeslagsventil som er posisjonert slik at den tillater en strømning til den respektive trykkbeholder 41, 42, 43 som den aktuelle forgrening 55 til 57 er tilkoplet.

Hovedrørene 46 og 54 er koplet til hverandre ved hjelp av et omløp (bypass) 58, og den ovennevnte tilførsel 2 for komprimert gass er direkte koplet til hovedrøret 50.

Den andre fordelingsinnretningen 45 er oppbygd på praktisk talt samme måte som den første fordelingsinnretningen 44, og den er også tilveiebragt med tre hovedrør, et første hovedrør 59 med tre forgreninger 60 til 62; et andre hovedrør 63 med forgreninger 64 til 66; og et tredje hovedrør 67 med forgreninger 68 til 70, respektivt.

Hver av de ovennevnte forgreninger 60 til 62, 64 til 66 og 68 til 70 er koplet til inngangen av en respektive trykkbeholder 41, 42 og 43.

I forgreningene 60 til 62 og 64 til 66 er det hver gang tilveiebragt en avstengningsventil, mens i hver av forgreningene 68 til 70 er det tilveiebragt en tilbakeslagsventil som er posisjonert slik at tillater en strømning fra de respektive trykkbeholdere 41, 42, 43 som de aktuelle forgreninger 68 til 70 er tilkoplet.

Hovedrørene 63 og 67 til den andre fordelingsinnretningen 45 er koplet til hverandre via en kjøler 71.

Ovennevnte hovedrør 54 er koplet til hovedrøret 59 og til uttakspunktet 26 for trykkgassforbrukere ved hjelp av en første forbindelsesledning 72 med en ventil 73 som kan bli stengt av tilveiebragt i seg.

Ovennevnte hovedrør 50 er koplet til hovedrøret 67 ved hjelp av en andre forbindelsesledning 74, i hvilken det er tilveiebragt en ventil 75 som kan bli stengt av.

Funksjonen til en anordning 1 i henhold til figur 24 er vist trinn for trinn i figurene 25 til 28.

I en første fase blir den første trykkbeholderen 41 regenerert, mens den andre og tredje trykkbeholderen 42 og 43 begge danner tørketrykkbeholdere.

Den varme komprimerte gassen blir i denne første fasen ledet via forgreningen 51 igjennom trykkbeholderen 41, hvor den varme gassen absorberer fuktighet fra tørkemiddelet, som et resultat av hvilket denne trykkbeholderen 41 blir regenerert.

Så strømmer den fuktige, komprimerte gassen via en tilbakeslagsventil i forgreningen 68 til kjøleren 71, hvoretter den avkjølte gassen strømmer igjennom ventilene i forgreningene 65 og 66 til trykkbeholderne 42 og 43 for å bli tørket.

Den tørkede komprimerte gassen blir så ført igjennom ventilene i forgreningene 48 og 49 og via hovedrøret 46 til omløpet 58, og deretter, via forbindelsesledningen 72, til uttakspunktet 26.

I den andre fasen, som er vist i figur 26, blir den varme komprimerte gassen, som kommer fra tilførselen 2, først ført via forbindelsesledningen 74 og hovedrøret 67 gjennom kjøleren 71 for deretter å strømme via forgreningene 65 og 66 til trykkbeholderne 42 og 43 for å bli tørket der.

Den tørkede komprimerte gassen blir så ført via forgreningene 48 og 49 og via omløpet 58 gjennom tilbakeslagsventilen i forgreningen 55 inn i den første trykkbeholderen 41 som blir avkjølt av gassen.

Til slutt blir gasstrømmen ført via forgreningen 60 til uttakspunktet 26.

I den tredje fasen, som er vist i figur 27, blir den varme komprimerte gassen først ført via forbindelsesledningen 74 og hovedrøret 67 gjennom kjøleren 71 for deretter å bli splittet og ledet via hver av forgreningene 64 til 66 til de respektive trykkbeholdere 41 til 43.

Så blir de splittede gasstrømmene ført via forgreningene 47 til 49 til å strømme sammen igjen i hovedrøret 46 og å bli ført via omløpet 58 og forbindelsesledningen 72 til uttakspunktet 26.

Den første trykkbeholderen 41 blir ytterligere avkjølt i denne tredje fasen, siden den tilførte gassen først blir ført igjennom kjøleren 71.

Under den fjerde og siste fasen som er vist i figur 28 blir hele produksjonen eller utbyttet av komprimert gass ført via forbindelsesledningen 71 og hovedrøret 67 igjennom kjøleren 71.

Så strømmer gassen gjennom avstengningsventilene i forgreningene 65 og 66 til trykkbeholderne 42 og 43, for så å strømme via forgreningene 48 og 49 og omløpet 58 til forbindelsesledningen 72 og uttakspunktet 26.

En slik utførelsesform av anordningen 1 for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte med tre trykkbeholdere 41, 42 og 43 har flere avstengningsventiler 20 enn de ovenfor beskrevne utførelsesformer, men layouten synes å være vesentlig enklere enn de eksisterende med tre trykkbeholdere, slik at denne anordningen 1 kan bli realisert på en relativt billig måte.

Det er klart at i alle utførelsesformene av en anordning 1 i henhold til oppfinnelsen kan avstengningsventilene være elektrisk styrbare, men de kan også bli styrt på andre måter, slik som for eksempel på en pneumatisk måte eller lignende, eller de kan til og med være manuelt styrbare.

Den foreliggende oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til utførelsesformene beskrevet som et eksempel og vist i de medfølgende tegninger; motsatt kan en slik anordning 1 i henhold til oppfinnelsen for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte bli utført i alle mulige former og dimensjoner og allikevel forbli innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Claims (11)

1. Anordning for tørking av en komprimert gass på en ikke-spredende måte, som hovedsakelig består av en trykkgasstilførsel (2), to trykkbeholdere (31, 32) med en inngang (33, 34) og en utgang (35, 36), og et uttakspunkt (26) for trykkgassforbrukere, idet ovennevnte anordning (1) i tillegg er tilveiebragt med en første fordelingsinnretning (3) til hvilke trykkgasstilførselen (2) og uttakspunktet (26) er forbundet og som også er koplet til hver av de respektive utganger (35 og 36) fra ovennevnte trykkbeholdere (31 og 32), og fra en andre fordelingsinnretning (13) som er tilveiebragt med en eller flere kjølere (30) og som er forbundet til hver av de respektive innganger (33 og 34) til de ovennevnte trykkbeholdere (31 og 32), og hvor de ovennevnte første og andre fordelingsinnretninger (3 og 13) er koplet til hverandre,karakterisert vedat anordningen (1) er tilveiebragt med ni eller ti avstengningsventiler (7-12, 21, 22, 29, 38 og 40); at den første fordelingsinnretningen (3) innbefatter tre parallelt koplede rør (4, 5 og 6) i hvilke det hver gang er tilveiebragt to avstengningsventiler (7, 8; 9, 10; 11, 12) og til hvilke det hver gang er koplet, mellom to avstengningsventiler (7, 8; 9, 10; 11, 12), en forgrening, nemlig et første rør (4) med en første forgrening (23) som tilveiebringer en forbindelse med den andre fordelingsinnretningen (13), et andre rør (5) med en andre forgrening (25) som er koplet til ovennevnte uttakspunkt (26) for en trykkgassforbruker; og et tredje rør (6) med en tredje forgrening (27) som en forbindelse med trykkgasstilførselen (2) og en fjerde forgrening (28) som er koplet til den andre fordelingsinnretningen (13) via en avstengningsventil (29) og at nevnte andre fordelingsinnretning (13) innbefatter tre parallellkoplede rør (14, 15 og 16), et første rør (14) og et andre rør (15), respektivt, hvilke det er tilveiebragt to tilbakeslagsventiler (17, 18 og 19, 20) med en motsatt strømningsretning og et tredje rør (16) med to avstengningsventiler (21 og 22) i seg, idet det første røret (14), det andre røret (15), respektivt hver er koplet mellom to tilbakeslagsventiler (17, 18 og 19, 20), til den fjerde forgreningen (28) og den første forgreningen (23) til den første fordelingsinnretningen (3), respektivt, og idet det første og tredje røret (14 og 16) til den andre fordelingsinnretningen (13) er gjensidig koplet via en kjøler (30) mellom ventilene (17, 18 og 21, 22).

2. Anordning i henhold til krav 1,karakterisert vedat ovennevnte første og andre fordelingsinnretninger (3 og 13) begge er oppbygd symmetrisk og/eller modulært.

3. Anordning i henhold til krav 1 eller 2,karakterisertv e d at nevnte tilbakeslagsventiler (17 og 18) i det første røret (14) til den andre fordelingsinnretningen (13) er posisjonert slik at de tillater en strømning i retning av en tibakeslagsventil og til den andre tilbakeslagsventilen i det aktuelle røret (14), og at ovennevnte tilbakeslagsventiler (19 og 20) i det andre røret (15) til den andre fordelingsinnretningen (13) er posisjonert slik at de tillater en strømning i retningen vekk fra den andre tilbakeslagsventilen i det aktuelle røret (15).

4. Anordning i henhold til et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat det i den ovennevnte første forgreningen (23) er tilveiebragt en ytterligere kjøler (24).

5. Anordning i henhold til et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat mellom avstengningsventilene (7 og 8) i det første røret (4) til den første fordelingsinnretningen (3) og mellom avstengningsventilene (21 og 22) i det tredje røret (16) til den andre fordelingsinnretningen (13) er det tilveiebragt en forbindelsesledning (37) i hvilken det er tilveiebragt en avstengningsventil (38).

6. Anordning i henhold til et eller flere av kravene 1 til 5,karakterisert vedat mellom avstengningsventilene (7 og 8) i det første røret (4) til den første fordelingsinnretningen (3) og mellom tilbakeslagsventilene (17 og 18) i det første røret (14) til den andre fordelingsinnretningen (13) er det tilveiebragt en forbindelsesledning (39) i hvilken det er tilveiebragt en avstengningsventil (40).

7. Anordning i henhold til et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat en eller flere av de ovennevnte avstengningsventiler (7-12, 21, 22, 29, 38 og 40) er utført i form av en styrt ventil som er koplet til et styringssystem.

8. Anordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat de ovennevnte avstengningsventiler (7-12, 21, 22, 29, 38 og 40) er utført i form av toveisventiler.

9. Anordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat ovennevnte første og andre fordelingsinnretninger (3 og 13) har praktisk talt de samme dimensjoner.

10. Anordning i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat de ovennevnte første og andre fordelingsinnretninger (3 og 13) er utført som rørkonstruksjoner som har identisk form og som er tilveiebragt konsentrisk over hverandre.

11. Anordning i henhold til krav 10,karakterisert vedat ovennevnte rørkonstruksjon har standarddimensjoner, slik at den kan bli kombinert med trykkbeholdere (31 og 32) med et ulikt volum og for innretninger (1) med en ulik kapasitet.