NO340771B1 - Anordning og fremgangsmåte for pneumatisk transport av massegods i strømningsprosess med høy tetthet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning og en fremgangsmåte for pneumatisk transport av et materiale som kan strømme, i en strømningsprosess med høy tetthet, i henhold til innledningen i de selvstendige patentkrav. Videre angår oppfinnelsen anvendelsen av anordningen i henhold til oppfinnelsen.

US 6764253 B1 omtaler et system og en fremgangsmåte for å sikre fluidisering av et materiale transportert i et pneumatisk transportsystem. Systemet for pneumatisk transport av partikkelformet bulkmateriale innbefatter en første ledning utformet av et gasspermeabelt materiale, en andre ledning utformet av et imperme-abelt materiale som omgir og er i avstand fra den første ledning, et flertall av skille-vegger anbrakt mellom ledningene og adskilt langs lengdene derav for å tilveie-bringe et flertall av plenum, innretninger som kan koples til en første gasskilde under trykk for å injiserer en gass under trykk inn i nevnte første ledning for drive ut materiale anbrakt deri og andre innretning som kan forbindes til en andre gasskilde under trykk for tilføring av gass under trykk inn i nevnte plenum for å fluidisere materiale som strømmer igjennom den første ledning, et system for tilstopp-ingsfrigjøring av den andre ledning som består av innretning forbundet til en gasskilde under trykk som kan opereres for selektivt å tilføre plenumene med utbrudd av gass under trykk for å løsne materiale avsatt i åpningene til den første ledning.

Prinsippet for den pneumatiske transport er basert på det kjente, fysikalske prinsippet at strømmende gasser under bestemte forutsetninger er i stand til å bære tunge faststoffer og føre disse med seg. Ved den pneumatiske transporten ut-nyttes dette transportprinsippet teknisk på en målrettet måte. Transporten skjer ofte gjennom rørledninger. Transportmediet er alltid en gasstrøm, særlig en luft-strøm, som drives av en trykkforskjell mellom begynnelsen og enden av rørledningen.

Den pneumatiske transporten anvendes i de forskjelligste industrigrener og med mange typer massegods. I pneumatiske transportanlegg skilles det mellom suge-og trykktransportanlegg. I trykktransportanlegg skilles det dessuten mellom tynn-strømtransport, også kalt flyvetransport, og tettstrømtransport.

Ved tynnstrømtransport transporteres massen i et pneumatisk flyvetransport-system ved bruk av store luftmengder, ved anvendelse av et blåsetrykk ved høye lufthastigheter på ca 20 - 40 m/s i relativt små mengder, i en sveve- eller jumpe-prosess. Hastigheten til transportgassen er derved betydelig høyere enn synkehastigheten til massepartiklene, slik at massegodset virvles opp og beveges til-nærmet som en fullkomment blandet strøm av gass og faststoff i stasjonær til-stand, kontinuerlig gjennom transportledningen. Trykktapet i transportgassen skyldes fluidfriksjonen til transportgassen, vekten av massen som transporteres og en andel av friksjon mellom faststoff og vegg. Denne transporttilstanden kan beskrives i likhet med en gasstrøm. Ved tynnstrømtransport kan det oppnås fyllinger på rundt 1 til 10. Fylling står for blandingsforholdet mellom antall kilo masse som transporteres per kilo transportluft. Trykkforskjellen ved tynnstrøm-transport ligger som regel i området fra 0,5 til 1 bar, men kan i unntakstilfeller komme opp i 4 bar.

En ulempe ved denne transportteknikken er på den ene side det lille transport-volumet i forhold til gasstrømmen som anvendes og den store slitasjen i transportledningene ved transport av abrasive masser, slik som f.eks. alumina. Videre kan heller ikke massegods for hvilke nedbrytning av korn er uakseptabelt, slik som sprøtt, krystall- eller granulatlignende massegods, transporteres tilstrekkelig skån-somt ved hjelp av svevetransport.

Andre forhold foreligger ved den pneumatiske tettstrømtransport, i hvilken gass-hastighetene på ca 1 -15 m/s, særlig 2-10 m/s er i området for eller lavere enn synkehastig-heten til massegodspartiklene. Betegnelsen kjennetegner faststoff-massestrømmen som ligger høyere i forhold til tynnstrømtransport, idet material-transporten her ligger nær en "forskyvning". I begrepet tettstrømtransport ligger bl.a. bunttransport som en overgangstype, kuletransport og den såkalte propptransport med en meget høy faststoffmassestrøm i forhold til transportluftmengden.

Ved tettstrømtransport oppnås fyllinger på høyere enn 10, særlig på 30 og høyere. Den øvre fyllingsgrensen kan alt etter transportgodset ligge rundt 150. Særlig ved propptransport oppnås fyllinger på 30 til 120. Trykkforskjellen ved tettstrømtran-sport ligger over 1 bar, særlig i området på 4 - 8 bar, og også trykkforskjeller på inntil 16 barer mulig.

På grunn av de lave gasshastigheter dannes det i transportledningen ansamlinger i form av "dyner" og lukkede propper. Disse propper kan fullstendig fylle rørled-ningstverrsnittet. Ved propptransporten vil det på grunn av luftgjennomstrøm-ningen dannes massegods-propper som oppløses og akselereres.

Hovedfordelen med denne transporttypen i forhold til svevetransport er den betydelig reduserte abrasjonen til massegodset, samt minsket rørslitasje og lave energiomkostninger på grunn av en lav kompressorytelse.

En ulempe ved denne fremgangsmåten er at massegodset på grunn av den kon-stante dannelsen og oppløsningen av propper beveges ikke-stasjonært gjennom transportledningen, slik at trykket i ledningen på grunn av en propp ofte øker inntil proppen beveges rykkvist videre gjennom transportledningen. På grunn av eks-pansjonen av gassvolumet som står under trykk foran proppen oppnås en høy propphastighet, som til og med kan ligge over gasshastigheten og under visse forhold fører til en skuddlignende bevegelse av proppen.

For å overvinne de ovenfor nevnte ulemper har man gått over til å tilføre trykkgass i transportledningen gjennom parallelle bypassledninger. Gasstrømmen som ledes sideveis ut av bypassledningen og inn i transportledningen bevirker at fortetninger av massegods brytes ned, slik at det motvirkes dannelse av "dyner" eller propper på grunn av den eroderende virkningen av gasstrømmen. Dessuten blir overtrykket som dannes foran proppen, henholdsvis materialfortetningen, ledet bort gjennom bypassledningen, ledet forbi proppen og tilføres transportkanalen bak proppen og deles opp. Fortetninger og propper eroderes fortløpende av trykkgassen som strømmer inn i transportkanalen.

På grunn av disse tiltak kan transportkapasiteten ved tettstrømprosessen økes og slitasjen minskes ytterligere. Videre muliggjør den ekstra sekundærledningen for trykkgass en "skånsom" gjenopptagelse av transporten ved fylt transportledning etter et transportavbrudd. Imidlertid beveges massegodset også ved den ovenfor nevnte prosessen ikke-stasjonært gjennom transportledningen, ettersom det frem-deles inntreffer massegodsfortetninger i massestrømmen.

En oppgave for den foreliggende oppfinnelsen er å foreslå en anordning og en fremgangsmåte for pneumatisk transport av massegods i en strømningsprosess med høy tetthet som muliggjør transport av massegods i en fremgangsmåte med høy strømningstetthet mest mulig uten eller med minsket proppdannelse og liten materialfortetning.

Denne oppgaven løses med de kjennetegnende trekk i de selvstendige patentkrav. Særskilte utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Anordningen kjennetegnes ved at transportledningen er tilordnet en fluidiseringsinnretning, og at fluidiseringsinnretningen inneholder et fluidiseringselement med en fluidiseringsgasskanal og midler for gjennomstrømning av fluidiseringsgassen, for å tilføre en fluidiseringsgass fra fluidiseringsgasskanalen inn i transportkanalen.

En tverrsnittsmessig lukket transportledning betyr at denne er lukket mot den frie, omgivende atmosfæren og at ingen direkte luftutveksling mellom transportledningen og den omgivende atmosfæren kan finne sted.

Med massegodsmateriale menes særlig støvformet, pulverformet, finkornet, kornet, pellet-formet eller granulatformet massegods. Massegodset er fortrinnsvis et tørt massegods og består av en ansamling av faste partikler med f.eks. rund, kuleformet, plateformet, nålformet eller vinkelformet fasong. Størrelsen av massegodspartiklene er fortrinnsvis hovedsakelig ensartet. Massegods som transporteres med anordningen i henhold til oppfinnelsen kan oppvise kornstørrelser på inntil 20 mm, med en andel av finoppdelte eller støvformede partikler på f.eks. >2%. Massegodspartiklene har fortrinnsvis en gjennomsnittlig kornstørrelse på <2 mm, særlig fra 0,04 til 1 mm.

Sekundærledningen for trykkgass, henholdsvis trykkgasskanalen er fortrinnsvis anordnet, henholdsvis ført inn i, særlig i den øvre tverrnittshalvdelen av transport-kanalen, henholdsvis transportledningen. Uttrykkene "øvre" og "nedre" skal her forstås med hensyn til den romlige anordningen i tyngdekraftfeltet. Sekundærledningen for trykkgass er fortrinnsvis anordnet i toppområdet av den øvre tverrsnitts-halvdelen av transportkanalen. Sekundærledningen for trykkgass, henholdsvis trykkgasskanalen, kan imidlertid også være anordnet utenfor transportkanalen (på oversiden).

Midlene for gjennomstrømning av trykkgass er hensiktsmessig dannet av et gassgjennomtrengelig materiale, beskrevet i det følgende, som muliggjør at trykkgassen kan unnslippe fra sekundærledningen for trykkgass inn i transportkanalen under dannelse av en gasstrøm. Gjennomtrengeligheten for gass kan f.eks. oppnås med små åpninger, porer, hull, slisser eller perforeringer i elementet for gassgjennomtrengning.

Det gassgjennomtrengelige materialet kan f.eks. være et sintret metall, slik som sinter-bronse eller sinterjern eller et sintret keramikkmateriale, slik som aluminiumoksyd. Det porøse materialet kan også være flettet tråd, et porøst keramikkmateriale, et gjennom-hullet, slisset, henholdsvis perforert materiale, slik som blikk, en plate, eller et rør av metall eller plast. Videre kan materialet også være en gjennomtrengelig, porøs plast.

Det gassgjennomtrengelige materialet kan videre være en plan tekstilstruktur, slik som f.eks. fleece, vevnad, et nett, en matte, et strikket materiale, et sydd eller vevd materiale. De bearbeidede fiber for den plane tekstilstrukturen kan være organiske fiber, slik som naturlige fiber eller plastfiber, f.eks. polyesterfiber, eller uorganiske fiber, slik som glassfiber eller karbonfiber (aramid), metallfiber, eller keramikkfiber, slik som aluminiumoksyd. Også blandingsfiber kan anvendes.

Sekundærledningen for trykkgass omfatter fortrinnsvis gassgjennomtrengnings-åpninger i form av hull eller slisser, gjennom hvilke trykkgassen kan strømme ut av sekundærledningen for trykkgass og inn i transportkanalen. Hullene eller slissene kan f.eks. være anordnet i avstander på 3 -10 cm langs transportledningen. Hullene kan f.eks. ha en diameter på 0,1 - 2 mm. Diameteren til gjennomstrømnings-åpningene er fortrinnsvis mindre enn partikkeldiameteren til transportgodset. Trykkgassen kan på grunn av den spesielle utformningen av gassgjennomstrøm-ningsåpningene ved utløpet fra sekundær-ledningen for trykkgass ha en retningskomponent i transportretningen. Trykkgassen har imidlertid primært til oppgave å bryte opp transportgodset og ikke å bevege transportgodset.

Sekundærledningen for trykkgass kan være ført gjennomgående eller i partier parallelt med transportledningen. Sekundærledningen for trykkgass er fortrinnsvis en trykkgassrørledning, særlig en rørledning med ringformet tverrsnitt. Den indre (minste) diameteren til transportledningen tilsvarer hensiktsmessig 2,5 - 60, fortrinnsvis 3,5 - 40, særlig 4 - 30 ganger den indre (minste) diameteren til sekundær-ledningen for trykkluft.

Med rør menes i den følgende beskrivelsen, foruten ledninger med rundt eller ringformet tverrsnitt, særlig også ledninger med mangekantet, særlig firkantet eller kvadratisk tverrsnitt eller en kombinasjon av rundt og mangekantet tverrsnitt. I prinsippet kan ledningstverrsnittet være vilkårlig utformet.

Sekundærledningen for trykkgass kan også være utformet som et renneprofil, med gjennomstrømningsmidler for trykkgass anordnet på den åpne siden av dette, under dannelse av en lukket kanal, forbundet med renneprofilet.

Sekundærledningen for trykkgass er fortrinnsvis innskjøvet i transportkanalen og forbundet med transportledningen via passende festemidler, slik som skruer, nagler, lodding, sveising, fastklemming, klebing osv.

Videre kan trykkgasskanalen være en integrert del av transportledningen, ved at f.eks. transportledningen fremstilles i ett med en (mindre) trykkgasskanal og en

(større) transportkanal. Skilleveggen mellom trykkgasskanalen og transport-kanalen inneholder derved midlene for gassgjennomstrømning, henholdsvis danner disse.

Det er også mulig at sekundærledningen for trykkgass kan inneholde flere gass-kanaler, som f.eks. er dannet av flere parallelle trykkgassrør.

Som trykkgass anvendes fortrinnsvis luft. For å oppnå eller forhindre kjemiske reaksjoner eller av andre grunner kan imidlertid også andre gasser eller gassblandinger, slik som f.eks. en inertgass eller N2, anvendes.

Trykkgassen dannes i et fremstillingsanlegg for trykkgass, med hvilket sekundær-ledningen for trykkgass er forbundet via tilførselsledninger. Det nevnte anlegg består fortrinnsvis av en eller flere kompressorer, som bringer trykkgassen til det ønskede trykket. Anlegget for dannelse av trykkgass kan også inneholde en eller flere trykkgassakkumulatorer.

Sekundærledningen for trykkgass kan inneholde midler, slik som hindringer, f.eks. tverrsnittinnsnevrende innretninger, henholdsvis tverrsnittsinnsnevringer, for å be-virke et trykkfall. Videre kan gjennomstrømningsåpningene for gass i sekundær-ledningen for trykkgass inneholde ventiler som ved hjelp av en ventilstyring be-tjenes i avhengighet av trykkforskjellen mellom sekundærledningen for trykkgass og transportledningen. Trykkforskjellene bestemmes av trykkfølere.

Fluidiseringsinnretningen inneholder et fluidiseringselement med en fluidiseringsgasskanal. Fluidiseringsgasskanalen er romlig avgrenset i forhold til transport-kanalen bl.a. av midler for gjennomstrømning av fluidiseringsgass. Fluidiseringselementet, henholdsvis fluidiseringsgasskanalen er fortrinnsvis anordnet inne i transportkanalen, henholdsvis transportledningen. Fluidiseringselementet er fortrinnsvis anordnet i det nedre tverr-snittsområdet av transportkanalen, særlig i bunnområdet av den nedre tverrsnittsflaten. Fluidiseringselementet, henholdsvis fluidiseringsgasskanalen kan også være anordnet utenfor transportkanalen (ved bunnen).

Fluidiseringsinnretningen kan i samtlige ledningspartier være anordnet med horisontale komponenter i transportretningen. Videre kan fluidiseringsinnretningen bare være anordnet som partier i bestemte ledningspartier, henholdsvis bare i ledningspartier med positiv stigning.

Fluidiseringselementet er fortrinnsvis innskjøvet i transportkanalen og forbundet med transportledningen via passende festemidler, slik som skruer, nagler, lodding, sveising, fastklemming, klebing osv. Fluidiseringselementet er særlig forbundet med transportledningen ved hjelp avfluidiserings-tilførselsledningene som erfast-gjort til transportledningen ved hjelp av skrueforbindelser.

Trykkgasskanalen i sekundærledningen for trykkgass og fluidiseringsgasskanalen

i fluidiseringsinnretningen er fortrinnsvis anordnet langs et felles tyngdekraftplan (E), som forløper langs transportledningen og fortrinnsvis krysser toppunktet og bunnpunktet i transportledningen. Det nevnte tyngdekraftplan forløper i tyngdekraftretningen.

Midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass er hensiktsmessig av et gassgjennomtrengelig materiale som under dannelse av en gasstrøm og ved fluidisering av massegodset som befinner seg i transportkanalen muliggjør en (varig) unn-slipning av gassen som står under trykk i fluidgasskanalen. Gassgjennomtrenge-ligheten kan f.eks. oppnås med små åpninger, porer, hull, slisser eller perforeringer i elementet for gassgjennomtrengning.

På grunn av utformningen av elementet for gjennomstrømning av fluidiseringsgass, særlig utformningen av åpningene for fluidiseringsgass, og/eller anordningen av elementet for gjennomstrømning av fluidiseringsgass, særlig anordningen av åpningene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass, sikres at den faste fasen i enhver driftstilstand av transportsystemet ikke kan unnslippe inn i fluidiseringsgasskanalen. Størrelsen av åpningene for fluidiseringsgass kan være slik anordnet at transportgodspartiklene ikke kan trenge gjennom åpningene i fluidgasskana len eller tilstoppe åpningene. Videre kan innrettingen av åpningene for fluidiseringsgass være slik at transportgodspartiklene bare kan komme gjennom åpningene i fluidiseringsgasskanalen ved bevegelse mot tyngdekraften.

Fluidiseringsgasselementet, henholdsvis midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass, er fortrinnsvis slik utformet at fluidiseringsgassen tilføres ensartet fordelt i transportkanalen og derved bevirker en "flat" fluidisering av transportgodset.

Det gassgjennomtrengelige materialet kan f.eks. være et sintret metall, slik som sinter-bronse eller sinterjern eller et sintret keramikkmateriale, slik som aluminiumoksyd. Det porøse materialet kan også være flettet tråd, et porøst keramikkmateriale, et gjennomhullet, henholdsvis perforert eller slisset materiale, slik som blikk, en plate, eller et rør av metall eller plast.

Midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass kan f.eks. omfatte en vegg i fluidiseringsgasskanalen, med hull eller perforeringer. Videre kan materialet også være en permeabel, porøs plast.

Det gassgjennomtrengelige materialet kan videre være en plan tekstilstruktur, slik som f.eks. fleece, vevnad, et nett, en matte, et strikket materiale, et sydd eller vevd materiale. De bearbeidede fiber for den plane tekstilstrukturen kan være organiske fiber, slik som naturlige fiber eller plastfiber, f.eks. polyesterfiber, eller uorganiske fiber, slik som glassfiber eller karbonfiber (aramid), metallfiber, eller keramikkfiber, slik som aluminiumoksyd. Også blandingsfiber kan anvendes.

Fluidiseringsinnretningen kan omfatte avbøyningsmidler for avbøyning av fluidiseringsgassen som strømmer gjennom midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgassen fra fluidiseringsgasskanalen og inn i transportkanalen. Avbøynings-midlene er hensiktsmessig slik anordnet at den avbøyde fluidiseringsgassen har i det minste én retningskomponent mot tyngdekraften som påvirker massegodspartiklene, dvs. en stigende tendens.

Avbøyningsmidlene er videre fortrinnsvis slik anordnet at de avbøyer fluidiseringsgassen umiddelbart etter utløpet fra fluidiseringsgasskanalen og før denne bevirker fluidisering.

Ved anvendelsen av avbøyningsmidler er gassåpningene i fluidiseringselementet hensiktsmessig slik innrettet at fluidiseringsgassen som strømmer ut i transport-kanalen har en retningskomponent i tyngdekraftretningen, dvs. en synkende tendens. Fluidiseringsgassen strømmer fortrinnsvis sideveis på skrå nedover ut av fluidiseringsgasskanalen.

Avbøyningsmidlene inneholder fortrinnsvis avbøyningselementer med plane, konkave eller konvekse avbøyningsflater. Disse kan f.eks. være avbøyningsblikk eller avbøyningsplater. Avbøyningsmidlene kan f.eks. være utformet som (halve) skålelementer. Videre kan avbøyningsmidlene være dannet av veggen til transportkanalen.

Fluidiseringsgassen ledes fortrinnsvis til avbøyningsmidlene i mange fine, tynne gasstrømmer fra åpninger i fluidiseringselementet, idet avbøyningsmidlene er slik utformet at gasstrømmene utsettes for en avbøyning og fortrinnsvis samtidig en spredning, slik at godset som transporteres i de avbøyde og spredte gasstrømmer fluidiseres over en stor flate og ensartet. Spredningen av gasstrømmene kan økes med særskilte utformninger av de avbøyende flater, særlig ved anbringelse av ruhetsmønstre.

Fluidiseringsinnretningen omfatter i en foretrukket utførelsesvariant fluidiserings-gassrøret som danner fluidiseringsgasskanalen. Midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass inneholder i henhold til denne utførelsen hull eller slisser i veggen til fluidiseringsgassrøret. Åpningene inneholder fortrinnsvis en retningskomponent som rager i tyngdekraftretningen, idet åpningene er anordnet overfor et avbøyningselement, særlig et avbøyningselement med konkav avbøyningsflate. Diameteren til hullene kan være 0,04 til 2 mm. Avstanden mellom de enkelte åpninger kan være 0,5 til 5 cm, særlig 2 til 20 cm. Diameteren til gjennomstrøm-ningsåpningene er fortrinnsvis mindre enn diameteren til faststoffpartiklene.

I en annen utførelse av oppfinnelsen omfatter midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass en gassgjennomtrengelig, plan struktur av tekstil. Den plane tekstilstrukturen er fortrinnsvis slik anordnet at fluidiseringsgass som kommer inn i transportkanalen fra fluidiseringsgasskanalen har en retningskomponent rettet mot tyngdekraftretningen, dvs. en stigende tendens. Transportgassen strømmer fortrinnsvis hovedsakelig vertikalt gjennom den plane tekstilstrukturen inn i transport-kanalen.

Den plane tekstilstrukturen er fortrinnsvis påført på et åpent renneprofil med festemidler slik som klemmer, nagler, klebing osv., og danner sammen med dette en tverrsnittsmessig lukket fluidiseringsgasskanal for den faste fasen.

Den plane tekstilstrukturen danner særlig foretrukket en såkalt fluidiseringsbunn, som står i rett vinkel med det ovenfor nevnte tyngdekraftplanet (E).

En mulighet er at fluidiseringselementet inneholder flere fluidiseringskanaler, f.eks. flere parallelle fluidiseringsgassrør.

Transportledningen i anordningen i henhold til oppfinnelsen består i en foretrukket utførelse av anordningen av flere sammensatte, dvs. innbyrdes sammenføyde transportledningspartier. De enkelte transportledningspartier kan ha lengder på noen meter, f.eks. fra 1 til 18 meter. Som regel utgjør lengden av et transportledningsparti omtrent 6 meter. De enkelte transportledningspartier er fortrinnsvis utformet rette og stive. Eventuelle retningsendringer skjer fortrinnsvis via separate bøyepartielementer, som er koblet til ledningspartiene, f.eks. via koblinger. Bøye-partielementene er f.eks. støpte deler, særlig støpte deler av metall eller plast. De kan omfatte transportvinkler som er større enn 0° og mindre enn 180°. Transportledningspartiene danner fortrinnsvis en skjøt der disse er koblet til et gasstett ledningssystem ved hjelp av koblingselementer. Transportledningspartiene kan imidlertid også være sammenskjøvet eller være forbundet med hverandre via andre forbindelses-teknikker, slik som sveising, lodding, skruer, nagler, klebing. Kombinasjoner av forskjellige forbindelsesteknikker er også tenkelig.

De enkelte eller alle transportledningspartiene omfatter et fluidiseringselement med en fluidiseringsgasskanal med en eller flere fluidiseringsgass-tilførselsåpninger og midler for gjennomstrømning av fluidiseringsgass. Fluidiseringskanalen er fortrinnsvis lukket i hele omkretsen, dvs. gasstett lukket særlig på de to endene. Fluidiseringselementet på de enkelte transportledningspartier er følgelig fortrinnsvis ikke direkte forbundet med hverandre.

Fluidiseringselementet i et transportledningsparti forløper i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen ikke utenfor endeflatene på transportledningspartiet. Fluidiseringsgass-kanalen, henholdsvis fluidiseringselementet er fortrinnsvis like lang som eller kortere enn transportledningspartiet, slik at transportledningspartiene uten problemer kan sammen-føyes ende mot ende.

Hvert fluidiseringselement i et transportledningsparti er tilordnet en, to eller flere fluidiseringsgassledninger som munner ut i fluidiseringsgasskanalen. Dersom fluidiseringselementet er anordnet i transportkanalen, forløper fluidiseringsgass-tilførselsledningene gjennom veggen i transportledningen.

Fluidiseringsgass-tilførselsledningene er forbundet med et trykkgassfremstillingsanlegg via et fluidiseringsgass-ledningssystem. Dette anlegget består fortrinnsvis av en eller flere kompressorer, som bringer fluidiseringsgassen til det ønskede trykknivået. En eller flere trykkakkumulatorer kan være tilordnet trykk-gassfremstillingsanlegget og mellomlagrer den dannede trykkgassen.

Fluidiseringselementene i flere eller alle transportledningspartiene kan være forbundet med hverandre via et felles fluidiseringsgass-tilførselsledningssystem og reguleres av en sentral styring. Reguleringsmidler, slik som trykkreguleringsventiler eller lignende midler med tilhørende styring, kan sørge for at de enkelte fluidiseringselementer kan styres uavhengig av hverandre og tilføres fluidiseringsgass uavhengig av hverandre. Videre kan det være anordnet midler som mulig-gjør individuell styring av gasstrykket for de enkelte fluidiseringselementer.

Fluidiseringselementene i flere eller i alle transportledningspartier gis fortrinnsvis tilførsel fra et felles trykkgassfremstillingsanlegg. De kan imidlertid også gis til-førsel fra enkeltvise eller gruppevise, uavhengig av hverandre arbeidende trykkgassfremstillingsanlegg.

Dersom transportledningen oppviser en bøyning oppover mot tyngdekraften, særlig en bøyning på rundt 90°, kan en ekstra fluidiseringsinnretning være anordnet i bøyepartiet som fluidiserer transportgodset ved innløpet til det oppover rettede ledningspartiet. Som regel forløper det oppover rettede ledningspartiet vertikalt. Fluidiseringsinnretningen er anordnet i bunnområdet av bøyepartiet og inneholder et fluidiseringsgasskammer, for gjennomstrømning av fluidiseringsgass og midler for tilførsel av fluidiseringsgass. Midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass er fortrinnsvis dannet av en plan tekstilstruktur. Det er imidlertid også tenkelig med andre midler for gjennomstrømning av fluidiseringsgass, slik som beskrevet ovenfor. Midlene for gjennomstrømning av fluidiseringsgass i fluidiseringsinnretningen i ledningspartiet trenger ikke å være den samme som i bøyepartiet.

Den plane tekstilstrukturen skiller fluidiseringsgasskammeret fra transportkanalen og danner en såkalt fluidiseringsbunn. Fluidiseringsinnretningen er fortrinnsvis løsbart og gasstett tilkoblet en bunnåpning i bøyepartielementet. Forbindelsen kan dannes av sammenskrudde ringflenser.

Bøyepartiet kan være en støpt del, særlig en støpt del av metall eller plast, som omfatter en bunnåpning for flenstilkobling av den ovenfor beskrevne fluidiseringsinnretningen. Transportledningspartiene er f.eks. ved hjelp av koblinger anbragt på innløps- henholdsvis utløpsåpningen til bøyepartiet.

I prinsippet kan den ovenfor beskrevne fluidiseringsinnretningen i bøyepartiet være anordnet uavhengig av eksistensen til en fluidiseringsinnretning eller sekundær trykkgassledning i ledningspartiet til transportanlegget. Det beskrevne bøye-partielementet med fluidiseringsinnretning er også å betrakte som en uavhengig oppfinnelsesgjenstand. Denne finner særlig anvendelse i et tettstrømstransport-anlegg ifølge definisjonen i beskrivelsens innledning.

Som fluidiseringsgass anvendes fortrinnsvis luft. For å oppnå eller forhindre kjemiske reaksjoner eller av andre grunner kan imidlertid også andre gasser eller gassblandinger, slik som f.eks. en inert gass eller N2, anvendes.

Ettersom trykkgassen og fluidiseringsgassen i transportkanalen blandes med transportgassen, er disse med hensyn til sammensetning fortrinnsvis identiske. Trykkgassen, transportgassen og fluidiseringsgassen kan også stamme fra den samme trykkgass-frembringer (f.eks. kompressor), henholdsvis trykkgassakkumulator. Dette betyr også at den nødvendige trykk- og transportgassen i tettstrøm-prosessen for trykkoppbygning i senderen, se nedenfor, kan stamme fra den samme trykkgassfrembringer, henholdsvis trykkgassakkumulator og dermed fra det samme trykkgass-ledningsnettet.

Trykkgassen som anvendes for de ovenfor nevnte formål kan, som nevnt, mellom-lagres i en eller flere innbyrdes avhengige eller uavhengige trykkakkumulatorer ut-styrt med kjente reguleringsmidler. Trykkgassen kan ledes via kjente trykkreguleringsventiler, omkoblingsventiler og innstillingsventilerfra trykkgassfrembringeren, henholdsvis fra trykkgassakkumulatoren, til bestemmelsesstedet, dvs. til senderen, til fluidiseringsgasskanalen, til sekundærledningen for trykkluft eller til transportledningen. Trykkgassen bringes hensiktsmessig via trykkreguleringsventiler til det tilsvarende trykknivået og tilføres via separate tilførselsledninger til transportkanalen, henholdsvis senderen, fluidiseringsgasskanalen og den sekundære ledningen for trykkluft.

På grunn av det store trykkfallet langs transportledningen som skyldes den høye faststoffkonsentrasjonen inneholder den pneumatiske tettstrømtransportøren, som nevnt, en trykkbeholder, også kalt sender, for tilførsel av faststoff i transportledningen. Videre er midler for ensartet eller taktvis tilførsel av en trykkgass for trykkoppbygning i trykkbeholderen tilordnet senderen. Midlene inneholder f.eks. en eller flere kompressorer, en trykkgassledning og reguleringsventiler, og eventuelt en trykkgassakkumulator. Tettstrømtransportanlegget er her et lukket system med kontrollerte trykkforhold inne i et ledningssystem.

Fyllingsbegrensningen for trykkbeholderen kan sikres av en grensebryter. Med en pneumatisk ventilstyring kan fyllingen i trykkbeholderen reguleres nøyaktig. Fyllingsbegrensningen for trykkbeholderen kan sikres ved dosering eller veiing. Formen til trykkbeholderen sikrer at massegodset drives kontrollert, ensartet og fullstendig inn i transportledningen.

En akkumulatorbeholder eller en tilførselsledning er anordnet foran trykkbeholderen. Trykkbeholderen er koblet direkte eller indirekte til transportledningen. Eventuelt kan i tilknytning til trykkbeholderen være anordnet midler for ensartet eller taktvis tilførsel av en ekstra transportgass i transportledningen, hvilket ikke må for-veksles med tilførselen av trykkgass fra sekundærledningen for trykkgass. Transportledningen ender i en forbruker, som f.eks. kan være en bearbeidingsinnretning eller en akkumulatorbeholder.

Transportledningen, sekundærledningen for trykkgass og fluidiseringselementet kan bestå av metall, særlig stål eller aluminium, eller av en trykkfast plast. Dersom de nevnte ledninger eller kanaler er dannet av et rør, kan disse være fremstilt ved en ekstruderingsprosess eller som et valseprodukt. I det sistnevnte tilfellet oppviser rørene sveisesømmer eller loddesteder. Dersom fluidiseringselementet eller sekundærledningen for trykkgass inneholder et renneprofil, kan dette like-ledes være fremstilt ved en ekstruderingsprosess eller som et valseprodukt.

Transportledningen, henholdsvis -røret, er i tverrsnitt fortrinnsvis ringformet. Derved kan de enkelte transportrørpartier med enkle koblinger sammenkobles til en transportledning. Prinsipielt kan imidlertid ledningstverrsnittet være vilkårlig utført. For drift av tettstrøm-transportanlegget tilføres transportgodset fra en forrådsbe-holder, henholdsvis via en tilførselsledning, inn i trykkbeholderen. Senderinnhol-det kan overvåkes av nivåsonder. Ved dannelse av et bestemt blandingsforhold for gass og transportgods tilføres først transportgassen i trykkbeholderen. Trykket i senderen kan overvåkes av trykkfølere. Som transportgass anvendes fortrinnsvis luft. For å oppnå eller forhindre kjemiske reaksjoner eller av andre grunner kan imidlertid også andre gasser eller gassblandinger, slik som f.eks. en inert gass eller N2, anvendes.

Deretter slippes transportgodset som står under trykk ut av senderen og inn i den tilkoblede transportledningen. Med en følerstyrt styreanordning sikres at transportgodset kontrollert, ensartet og fullstendig drives inn i transportledningen.

Via sekundærledningen for trykkgass tilføres trykkgass i det øvre tverrsnittsom-rådet av transportkanalen, for å løsgjøre transportgodset og forhindre eller minske materialfortetninger. Tilførselen av trykkgass i transportkanalen i transportledningssystemet kan skje midlertidig eller permanent og gjennomgående eller i sek-sjoner, tilpasset de lokale transportforholdene. Videre kan trykkgassen tilføres ensartet, eller med vekslende intensitet. Tilførselen av trykkgass kan skje gjennom hele transportledningen eller punktvis, henholdsvis avsnittsvis. Dette betyr at trykkgassen bare innblåses på steder der massegodset fortettes til "dyner" eller propper. I den sistnevnte utførelsen er det nødvendig med en tilsvarende styring av trykkgasstilførselen via ventiler. De tilsvarende styresignaler kan dannes av trykkmålinger som foretas av trykkfølere i transportkanalen.

Transportgodset som er løsgjort av den tilførte trykkgassen fluidiseres ved tilførsel av fluidiseringsgass i det nedre området, dvs. bunnpartiet, av transportkanalen. Fluidisering betyr at massegodset løsgjøres av den tilførte fluidiseringsgassen og overføres til en blanding av gass og faststoff, idet partiklene heves av den opp-strømmende fluidiseringsgassen fra bunnen, mot tyngdekraften og overføres til en svevetilstand, idet det oppstår et luftsjikt mellom partiklene slik at den indre friksjo-nen i transportgodset avtar betydelig. Blandingen av gass og faststoff forholder seg med hensyn til strømnings-forholdene ved trykkforskjeller inne i rørledningen på lignende måte som en væske. Det fluidiserte transportgodset flyter ved det permanente transporttrykket i likhet med en væske i transportretningen til en forbruker.

Tilførselen av fluidiseringsgass i transportkanalen i transportledningssystemet kan skje midlertidig eller permanent og gjennomgående eller i partier, tilpasset de lokale transportforhold. Videre kan tilførselen av fluidiseringsgass i de enkelte ledningspartier endres med endrende transportbetingelser under transportprosessen. Tilførselen av fluidiseringsgass kan i hele varigheten av transporten skje ensartet eller med vekslende intensitet. Ettersom fluidiseringselementene i de enkelte transportledningspartier fortrinnsvis ikke henger direkte sammen, kan via egnede (trykk-) følere og styringsmidler fluidiseringsbetingelsene, som nevnt ovenfor, holdes forskjellig i de enkelte transportledningspartier.

Den drivende kraft er i tettstrømprosessen i henhold til oppfinnelsen, i motsetning til svevetransport i betydelig grad det statiske trykket som er oppbygget i trykkbeholderen og eventuelt via trykkgassledningen i transportledningen. Driften av transport av massegodset skjer hovedsakelig på grunn av trykkgradientene inne i transportledningen. Kompresjonen av gassene i transportledningen er derved ved tettstrømtransport, i motsetning til svevetransport, av stor betydning. Tilførselen av trykkgass gjennom sekundærledningen for trykkgass og fluidiseringsgassen tjener fortrinnsvis utelukkende til løsgjøring og fluidisering av transportgodset og ikke eller høyst i liten grad til driften for transport av transportgodset.

Virkningen av et overtrykk på forbrukeren kan unngås med anordningsmessige, henholdsvis fremgangsmåtetekniske tiltak, idet trykket i transportstrømmen f.eks. til det opptredende trykket hos forbrukeren, som regel atmosfæretrykk, bygges opp.

I motsetning til den kjente transportrennen, også kalt "air slide" eller fluidiserings-renne, som også anvender prinsippet med fluidisering, er den foreliggende anordningen ikke nødvendigvis begrenset til et geodetisk tilfelle.

Den foreliggende anordning og fremgangsmåte tilsvarer heller en slags kombinasjon av tettstrømtransport og flytetransport. Gasshastigheten i transportretningen ligger fortrinnsvis i området til synkehastigheten til partiklene eller lavere.

Gasstrykket i fluidiseringsgasskanalen er høyere enn i transportkanalen. Det samme gjelder også for gasstrykket i sekundærledningen for trykkgass, som gene-relt er høyere enn i transportkanalen. Dersom transportkanalen oppviser en til-stopning, hvilket ikke skulle forekomme under løpende drift, men bare ved starten av transportprosessen med fylt transportledning, kan gasstrykket som bygges opp etter proppen overstige gasstrykket i sekundærledningen for trykkgass, slik at transportgassen strømmer inn i sekundærledningen for trykkgass og på denne måten omgår proppen.

Gasstrykket i fluidiseringsgasskanalen kan være høyere, lik eller lavere enn i sekundærledningen for trykkgass. Fortrinnsvis er gasstrykket i fluidiseringskanalen 0,1 til 1 bar høyere enn i sekundærledningen for trykkgass.

Transporthastigheten er fortrinnsvis 15 m/s eller mindre, særlig 10 m/s eller mindre og fortrinnsvis 5 m/s eller mindre, og fortrinnsvis 0,1 m/s eller høyere, særlig 1 m/s eller høyere, fortrinnsvis 2 m/s eller høyere. De anvendte trykkforskjeller mellom sender og forbruker ligger foretrukket over 1 bar, særlig over 2 bar, fortrinnsvis over 4 bar og fortrinnsvis under 20 bar, særlig under 10 bar og fortrinnsvis under 8 bar.

Fyllingen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen ligger fortrinnsvis over 10, særlig over 30, fortrinnsvis over 40 og fortrinnsvis under 200, særlig under 160, fortrinnsvis under 80.

Med anordningen i henhold til oppfinnelsen kan transportgodset transporteres energigunstig langs horisontale, skrå og vertikale strekninger, nedover og oppover. Med anordningen i henhold til oppfinnelsen kan særlig stigninger større enn 0° til 20° overvinnes uten problemer. Videre kan, som beskrevet ovenfor, også vertikale stigninger overvinnes ved anordning av en fluidiseringsenhet i rørbuer, uten problemer.

Transportstrekningene kan uten videre utgjøre noen kilometer, f.eks. 0 til 5 kilometer. Den indre diameteren i transportledningen kan ligge innen et stort område, og er avhengig av massegodset og de transportkapasiteter som kreves. Denne kan f.eks. utgjøre 30 til 750 mm, særlig 50 til 500 mm. Sekundærledningen for trykkgass og fluidiseringsinnretningen er dimensjonert i henhold til størrelsen av transportkanalen.

Transportprosessen kan, uten fullstendig å tømme transportkanalen, avsluttes ved senkning av gasstrykket. Materialet som forblir i transportledningene vil avsettes ved kompresjon. Ledningene forblir dermed delvis fylt, slik at umiddelbart etter gjenopptagelse av transportprosessen tilføres forbrukeren transportgods, uten at det på forhånd er nødvendig med en tidkrevende fylling av transportledningen.

Ved fornyet oppstarting av transportprosessen løsgjøres det fortettede massegodset av den innstrømmende trykkgassen fra sekundærledningen for trykkgass inn i transport-kanalen. Det løsgjorte transportgodset kan fluidiseres ved tilførsel av fluidiseringsgassen, slik at umiddelbart etter at anlegget er i drift starter transporten av massegods uten andre tiltak. En tomblåsing av transportledningene, som er nødvendig med andre pneumatiske transportsystemer, er med det foreliggende anlegg i henhold til oppfinnelsen ikke nødvendig. Dette betinger imidlertid at transportledningen, som beskrevet, er tilordnet en sekundærledning for trykk-gass, ettersom transportgodset som er avsatt lokalt, eventuelt i større mengder i det stillestående transportanlegget, ikke særlig godt eller overhodet ikke lar seg løsgjøre, henholdsvis fluidisere bare ved tilførsel av en fluidiseringsgass.

Anordningen og fremgangsmåten tjener fortrinnsvis til transport av bauxitt og aluminiumoksyd, henholdsvis alumina i masseform i aluminiumindustrien. Denne kan f.eks. være overføring av alumina fra transportmidler, slik som skip eller kjøre-tøy, til en lagerinnretning, slik som en silo eller bunker, eller fra en lagerinnretning til en elektrolysehall, og for tilførsel til elektrolyseceller. Det nevnte alumina kan inneholde tilsetninger slik som fluorid eller flussmidler.

Videre kan anordningen og fremgangsmåten også anvendes i:

- kullkraftverk for transport av pulverisert kull eller aske,

- den kjemiske industri for transport av plastpulver, henholdsvis -granulat og annet massegods, - næringsmiddelindustrien, f.eks. for transport av næringsmidler som massegods, slik som salt, sukker, kakaopulver, mel, melkepulver eller finkornede frø, - sement -henholdsvis bygningsvareindustrien for transport av f.eks. gips, sement, murstensmel og tilsetningsstoffer, sand, kvarts, oppmalt kull eller kalk.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen, henholdsvis fremgangsmåten, finner anvendelse for transport av massegods mellom et transportmiddel, slik som skip, skinne- eller veikjøretøy, og en lagerinnretning, slik som silo eller bunker, eller om-vendt, og videre for transport av massegods mellom to lagerinnretninger eller mellom to transportmidler. Videre finner oppfinnelsen anvendelse for transport av massegods mellom en lagerinnretning, henholdsvis et transportmiddel og en forbruker, slik som en bearbeidingsinnretning (f.eks. elektrolyseovn).

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av eksempel og med henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1: tverrsnitt gjennom transportledningen i en anordning i henhold til oppfinnel sen, ifølge en første utførelsesvariant. Fig. 2: tverrsnitt gjennom transportledningen i en anordning i henhold til oppfinnel sen, ifølge en andre utførelsesvariant. Fig. 3: lengdesnitt gjennom en fluidiseringsinnretning ifølge den første utførelses- varianten. Fig. 4: en sideprojeksjon av en fluidiseringsinnretning i henhold til den første utfør- elsesvarianten. Fig. 5: tverrsnitt gjennom en rørbue i overgangen til en vertikal stigning med en

fluidiseringsinnretning anordnet i denne.

Fig. 6: en skjematisk projeksjon av et pneumatisk tettstrøm-transportsystem.

Det pneumatiske tettstrøm-transportsystemet 1 i henhold til oppfinnelsen, ifølge en første utførelsesform (fig. 1), inneholderen transportledning 3 med en transportkanal 2 som har lukket tverrsnitt. Pilen S viser tyngdekraftretningen.

I toppområdet 15 av den øvre kanalhalvdelen 14a er anordnet en trykkgassrørled-ning 4 med en trykkgasskanal 18 og med gjennomstrømningsåpninger 5 for gass.

I bunnområdet av den nedre kanalhalvdelen 14b av transportkanalen 2, dvs. motsatt av trykkgassrørledningen 4, er anordnet fluidiseringselementet 6 i fluidiseringsinnretningen. Dette inneholder et fluidiseringsrør 7 som danner fluidiseringsgasskanalen 8, med gjennomstrømningsåpninger 9 for fluidiseringsgass. Gjen-nomstrømningsåpningene 9 for fluidiseringsgass er rettet på skrå nedover, dvs. at de har en retningskomponent i tyngdekraftretningen, slik at gassen som strømmer ut fra fluidiseringsgasskanalen strømmer ut på skrå nedover, og ikke noe transportgods kan komme inn i fluidiseringskanalen. Fluidiseringselementet 6 inneholder videre en avbøyningsinnretning 10 i form av en konkav (halv) skål, som er anordnet slik at den utstrømmende fluidiseringsgassen avbøyes i transportkanalen, og det dannes en retningskomponent mot tyngdekraften. Avbøyningsinnret-ningen 10 inneholder videre gjennomgående åpninger for gjennomføring av fluidiseringsgass-tilførselsledningen 11.

Fluidiseringsgassen som kommer ut av åpningene i mange fine, tynne gasstrøm-mer spres under avbøyningen over disse, slik at transportgodset fluidiseres over en stor flate og ensartet av den avbøyde fluidiseringsgassen.

Fluidiseringsinnretningen inneholder videre en fluidiseringsgass-tilførselsledning II med en fluidiseringsgass-tilførselskanal 12 for tilførsel av den trykksatte fluidiseringsgassen i fluidiseringsgasskanalen 8 (fig. 3). Fluidiseringsgass-tilførselsledningen 11 er med en mutter 17 over en underlagsskive 16 og en gummitetning 13 mot denne fastgjort mot transportledningen 3. Fluidiseringsgass-tilførselsledningen 11 er slik forbundet med fluidiseringsrøret 7, f.eks. sveiset, at også fluidiseringsrøret 7 er fastgjort i transportkanalen 2 på grunn av fastgjøringen av fluidiseringsgass-tilførselsledningen 11 til transportledningen 3 ved hjelp av mutteren. Ettersom avbøyningsinnretningen 10 er innklemt mellom veggene til transportledningen 3 og fluidiseringsrøret 7, trenger ikke denne nødvendigvis å være forbundet med fluidiseringsrøret 7 eller transportledningen 3.

Det pneumatiske tettstrøm-transportsystemet21 i henhold til oppfinnelsen inneholder i en andre utførelsesform (fig. 2) en transportledning 23 med en tverrsnittsmessig lukket transportkanal 22. I toppområdet 35 av den øvre kanalhalvdelen 34a er anordnet en trykkgass-rørledning 24 med trykkgasskanal 30 og med åpninger 25 for gassgjennom-strømning. I bunnområdet av den nedre kanalhalvdelen 34b i transportkanalen, dvs. motsatt av trykkgassrørledningen 24, er anordnet fluidiseringselementet 26 i en fluidiseringsinnretning. Dette inneholder renneprofilet 27 som danner fluidiseringsgasskanalen 28. Gjennomstrømningsåpning-ene for fluidiseringsgass er dannet av en plan tekstilstruktur 29, som er anordnet i det øvre området av fluidiseringsgasskanalen 28 som vender mot transport-kanalen. Den plane tekstilstrukturen holdes over en bærende bunn 36, slik at den danner en plan flate, i likhet med en fluidiseringsbunn som omfatter passasjer eller åpninger for gassirkulasjon i fluidiseringsgasskanalen 28. Den bærende bunnen 36 er i tverrsnitt bølgeformet. Den plane tekstilstrukturen er fastklemt langs hele lengden av renneprofilet 27. Den plane tekstilstrukturen kan dessuten være fast-limt og/eller fastskrudd, henholdsvis fastnaglet. De langsgående, sideveise ende-partier 37 av renneprofilet 27 er ombøyd og trykker klemmende mot den plane tekstilstrukturen 29 som ligger mot en langsgående skulder- eller kantflate 38 på renneprofilet 27.

Fluidiseringsgasskanalen 28 er som nevnt dannet av et renneprofil 27 som oventil er lukket av en plan tekstilstruktur 29. Renneprofilet 27 er fortrinnsvis et metallisk valseprodukt formet til et renneprofil med en passende formeteknikk, slik som rullebøyning. Det kan imidlertid også være et ekstrudert profil.

Fluidiseringsgassen strømmer ifølge denne utførelsesformen ved at transportgodset strømmer mot tyngdekraftretningen i en stigende bevegelse fra fluidiseringskanalen 28, gjennom den plane tekstilstrukturen 29 og inn i transport-kanalen 22.

Fluidiseringsinnretningen inneholder dessuten en fluidiseringsgass-tilførselsledning 31 med en gasstilførselskanal 32 for tilførsel av den trykksatte fluidiseringsgassen i fluidiseringsgasskanalen 28. Fluidiseringsgass-tilførselsledningen 31 er fastgjort mot transportledningen 23 av en mutter 41, via en underlagsskive 40 og en mot denne liggende gummitetning 33. Fluidiseringsgass-tilførselsledningen 31 er slik forbundet med fluidiseringselementet 27, f.eks. sveiset, at ved fastgjøringen av fluidiseringsgass-tilførselsledningen 31 til transportledningen 23 fastgjøres også fluidiseringselementet 26 i transport-kanalen 22.

Et plateformet anleggselement 39, som fluidiseringsgass-tilførselsledningen 31 er ført gjennom, danner en plan anleggsflate for renneprofilet 27 og utgjør samtidig motholds-element for fastgjøring av fluidiseringsgass-tilførselsledningen 31. An-leggselementet 39 er f.eks. kvadratisk eller firkantet og inneholder et gjennomgående hull.

Partikkelstrømmen som er vist i fig. 1 og 2 er bare illustrerende, og tilsvarer ikke nødvendigvis den faktiske densitetsfordelingen i transportgodset i tettstrømmen.

Utførelsesformen ifølge fig. 1 og 2 kjennetegnes ved en enkel og derfor kostnads-gunstig konstruksjon. Samtidig er konstruksjonen også meget robust og har lang brukstid i abrasivt miljø, og er dessuten meget enkel å reparere.

Fig. 4 viser en sideprojeksjon av et fluidiseringsgassrør 42, med på dette anbragte fluidiseringsgass-tilførselsledninger 43 ifølge fig. 1. For montering av fluidiserings-gassrøret 42 i transportledningen innføres fluidiseringsgassrørpartiene i transport-rørledningspartiene, og fluidiseringsgass-tilførselsledningene 43 føres utover gjennom åpninger i fluidiseringsgassrørpartiet. Fluidiseringsgassrørpartiet fastgjøres til transportledningen, idet veggen til transportledningen fastgjøres ved fastklemming i spalten 45 mellom gummitetningen 44 og avbøyningselementet 47 ved hjelp av festeskruen 46.

I bøyepartiene av transportledningen er fortrinnsvis anordnet en ekstra fluidiseringsinnretning. Transportledningspartiet 63 som er skjematisk vist i fig. 5 har en 90° bøy. I bunnområdet av bøyepartielementet 71 er en fluidiseringsinnretning 65 løsbart og gasstett forbundet med bøyepartielementet 71 via en påskrudd ring-flensforbindelse 64. Fluidiseringsinnretningen 65 inneholder et fluidiseringskam-mer 68 og en fluidiseringsgass-tilførselsledning 62. Midlene 69 for gassgjennom-strømning er dannet av en plan tekstilstruktur. Denne skiller fluidiseringskamme-ret 68 fra transportkanalen 61b i bøyepartiet og danner en såkalt fluidiseringsbunn. Tilførsels-transportkanalen 61a inneholder videre en fluidiseringsinnretning 70 og en sekundær trykkgassledning 67 i henhold til oppfinnelsen (bare vist skjematisk).

Bøyepartielementet kan være en støpt del, særlig en støpt del av metall eller plast, og som har en bunnåpning for flensfastgjøring av den ovenfor beskrevne fluidiseringsinnretningen. Transportledningspartiene er anbragt på innløps- henholdsvis utløpsåpningen av bøyepartielementet, f.eks. ved hjelp av koblinger.

Fig. 6 viser skjematisk et lukket, pneumatisk tettstrømsanlegg 51. Fra en lagersilo 52 tilføres transportgodset i en trykkbeholder (sender) 53, drives under trykk inn i transportledningen 54 og transporteres til mottakeren 55.

Claims (21)

1. Anordning for pneumatisk transport av massegodsmaterialer i strømnings-prosess med høy tetthet, omfattende en i tverrsnitt lukket transportledning (3) med en transportkanal (2), en sekundær trykkgassledning (4) innen transportkanalen med en trykkgasskanal (18) og midler (5) for gjennom-strømning av trykkgass for tilførsel av en trykkgass til transportkanalen (2) fra trykkgasskanalen (18), og for innstrømning av transportgassene inn i trykkgassledningen (4) i tilfelle av en blokkering, karakterisert vedat transportledningen (3) er tilordnet en fluidiseringsinnretning og at fluidiseringsinnretningen inneholder et fluidiseringselement (6) med en fluidiseringsgasskanal (8) og midler (9) for gjennomstrømning av fluidiseringsgass for tilførsel av en fluidiseringsgass fra fluidiseringsgasskanalen (8) inn i transportkanalen (2).

2. Anordning ifølge krav 1, idet midlene (5) for gjennomstrømning av trykkgass omfatteren gassgjennomtrengelig skillevegg mellom trykkgasskanalen (18) og transportkanalen (2).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, idet sekundærledningen (4) for trykkgass er et trykkluftrør med åpninger for gassgjennomstrømning i toppområdet (15) inne i transportkanalen (2).

4. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 3, idet midlene (5) for gjennomstrømning av trykk-gass omfatter hull, slisser, perforeringer eller porer i veggen til sekundær-ledningen (4) for trykkgass.

5. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 4, idet fluidiseringselementet (6) er anordnet i det nedre området inne i transportkanalen (2).

6. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 5, idet midlene (9) for gjennomstrømning av fluidiseringsgass omfatter en gassgjennomtrengelig skillevegg mellom fluidiseringsgasskanalen (8) og transportkanalen (2).

7. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 6, idet midlene (9) for gjennomstrømning av fluidiseringsgass omfatter en vegg i fluidiseringsgasskanalen (8) som har hull, perforeringer eller porer.

8. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 7, idet fluidiseringsinnretningen omfatter avbøyningsmidler (10) for avbøyning av fluidiseringsgassen som kommer ut av midlene (9) for gjennomstrømning av fluidiseringsgass i transportkanalen (2), idet avbøyningsmidlene (10) er slik anordnet at den avbøyde fluidiseringsgassen har en retningskomponent mot tyngdekraften som påvirker transportgodspartiklene.

9. Anordning ifølge krav 8, idet avbøyningsmidlene (10) omfatter avbøynings-elementer slik som plane eller konkave avbøyningsblikk eller plater eller er utformet av en vegg i transportkanalen (2).

10. Anordning ifølge ett av kravene 1 - 9, idet gjennomstrømningsåpningene for fluidiseringsgass er slik innrettet at fluidiseringsgassen som kommer ut av fluidiseringsgasskanalen (8) og inn i transportkanalen (2) har en retningskomponent rettet i tyngdekraftretningen.

11. Anordning ifølge ett av kravene 1-10, idet fluidiseringselementet (6) omfatter et fluidiseringsgassrør (7) som danner fluidiseringsgasskanalen (8) og at midlene (9) for gjennomstrømning av fluidiseringsgass omfatter åpninger, særlig hull, i veggen til fluidiseringsgassrøret (7).

12. Anordning ifølge ett av kravene 1-10, idet midlene (29) for gjennomstrøm-ning av fluidiseringsgass omfatter en plan tekstilstruktur.

13. Anordning ifølge krav 12, idet den plane tekstilstrukturen er slik anordnet at fluidiseringsgassen som kommer fra fluidiseringsgasskanalen (28) og inn i transportkanalen (22) har en retningskomponent rettet mot tyngdekraftretningen.

14. Anordning ifølge ett av kravene 1-13, idet transportledningen (23) er sam-mensatt av flere transportledningspartier og at fluidiseringsgasskanalen (28) er et lukket, hult kammer, særlig lukket i begge ender, med åpninger for fluidiserings-gasstilførsel og gjennom-strømning av fluidiseringsgass.

15. Anordning ifølge krav 14, idet hvert transportledningsparti er tilordnet et fluidiseringselement, og at fluidiseringselementene i de enkelte transportledningspartier ikke er direkte forbundet med hverandre.

16. Anordning ifølge krav 14 eller 15, idet fluidiseringselementet i et transportledningsparti er forbundet med fluidiseringselementet i det minste i nabo-transportledningspartiet via fluidiseringsgass-tilførselsledningssystemet.

17. Anordning ifølge et av kravene 14-16, idet fluidiseringselementet er like langt eller kortere enn transportledningspartiet og fortrinnsvis ikke rager utenfor endeflatene av transportledningspartiet.

18. Anordning ifølge et av kravene 14-17, idet hvert transportledningsparti er tilordnet en, to eller flere fluidiseringsgass-tilførselsledninger (11) som forløper gjennom transportledningen og munner ut i fluidiseringsgasskanalen.

19. Fremgangsmåte for transport av et massegodsmateriale ved anvendelsen av en anordning ifølge et av kravene 1-18, karakterisert vedat massegodset settes under trykk i en trykkbeholder (59) og tilføres transportledningen (54) fra trykkbeholderen og ved hjelp av trykkgass som tilføres fra sekundærledningen (4) for trykkgass ovenfra inn i transportkanalen (2) oppløses og fluidiseres av fluidiseringsgass som tilføres fra fluidiseringsgasskanalen (8) i bunnen av transportkanalen (2).

20. Anvendelse av anordningen i henhold til et av kravene 1 -18 for transport av alumina i aluminiumindustrien, særlig for tilførsel av alumina i elektrolyseovner.

21. Anvendelse av anordningen i henhold til et av kravene 1 -18 for transport av sement i sementindustrien.