NO338320B1

NO338320B1 - Sentrifugalvifte

Info

Publication number: NO338320B1
Application number: NO20081793A
Authority: NO
Inventors: Tormod Salvesen
Original assignee: Umoe Mandal As
Priority date: 2005-09-27
Filing date: 2008-04-11
Publication date: 2016-08-08
Also published as: JP2009510305A; US8133009B2; US20080232967A1; NO20081793L; EP1941163A1; JP5327742B2; EP1941163B1; WO2007037699A1; KR101298602B1; ATE532966T1; KR20080056748A

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelsen angår en viftehjulanordning for sentrifugalvifter og en sentrifugalvifte omfattende en viftehjulanordning. Oppfinnelsen angår spesielt sentrifugalvifter, som anvendes som en løftevifte for luftputefartøy og som er helt eller delvis laget av komposittmaterialer slik som glass- eller karbonfiberforsterket epoksy, poly- eller vinylester eller termoplastikk.

Kjent teknikk

Det finnes flere typer vifter utformet på ulik måte basert på ulike anvendelsesområder, strømningsmedium, strømningshastighet og trykkøkningskapasitet. Sentrifugalvifter er én av flere typer vifter, som blant annet er spesielt passende for bruk som løftevifter for luftputefartøy.

Større sentrifugalvifter er generelt laget av metalliske materiale, slik som stål, syrefast stål eller aluminium. Disse viftene har typisk en svært høy rotasjonshastighet som genererer enorme sentrifugalkrefter, tilsvarende til 1000-4000 ganger tyngdens akselerasjon på viftebladene. Viftekonstruksjonen må derfor være ekstremt robust slik at de store kreftene kan absorberes i konstruksjonen.

US 3 171 586 beskriver en sentrifugalvifte av metall med en rotor og vingeblader boltet til denne. Bladene er festet til en sideplate og til en bakplate ved hjelp av nagler og muttere. Disse boltene strekker seg over deler av bladet og er ment å tilveiebringe harde festepunkter, hvor korte nagler er utsatt for skjærkrefter og spenning uten bøying. Naglene tilveiebringer ingen styrking av bladene.

For bruk i militære fartøy settes det også krav til magnetisk signatur fra fartøyet og dets systemer. Blant annet produserer roterende metallstrukturer en forstyrrelse i jordens magnetfelt som kan oppfanges ved hjelp av spesielle sensorer. Det er derfor av stor viktighet at viftene produserer minimale elektriske virvelstrømmer. Dette løses ved å bruke materialer med lav elektrisk ledningsevne i konstruksjonen av viften hvor hver enkelt del er elektrisk isolert fra de andre.

Eksisterende utforming av sentrifugalvifter i kompositt har hatt en uheldig løsning av innfesting av bladene til sideskivene og senterhjulet, hvorved det oppstår store skjærkrefter i boltforbindelsen. Dette har resultert i kort levetid og også flere tilfeller av viftehavarier.

US 6 402 467 beskriver et viftehjul omfattende skovler, første og andre koaksiale skiver formet av komposittmaterialet på motsatte sider av skovlene for å feste skovlene i posisjon og en forsterkende krage. Den indre overflaten av skivene omfatter fordypninger ment å motta vingene til skovlene, disse festes til skivene. Hvis én skovl er defekt og må erstattes, må skivene fjernes.

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er dermed å tilveiebringe en robust sentrifugalvifte som helt eller delvis er laget av komposittmateriale og som unngår de ovenfor nevnte ulempene relatert til festing/fjerning av bladene og på samme tid tilveiebringe korrekt lastoverføring fra bladene. Det er ytterligere et formål å oppnå en sentrifugalvifte med en lav magnetisk signatur.

Videre har sentrifugalviften i samsvar med oppfinnelsen et lavt massetreghetsmoment slik at oppstart av viften kan gjennomføres uten en komplisert kopling og/eller giranordning mellom vifte og drivmotor.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår således en viftehjulanordning for sentrifugalvifter, omfattende et senterhjul, minst én sideskive og vifteblader hvor viftebladene har en første sideende og en andre sideende og hvor senterhjulet og sideskiven(e) er utstyrt med festeanordninger for festing av bladene. Oppfinnelsen erkarakterisert vedat senterhjulets festeanordning omfatter et fremspring som strekker seg i det vesentlige i senterhjulets radielle retning og er arrangert til å støte mot den andre sideenden i viftebladene. Hvert fremspring kan omfatte en kurvet ende anbrakt nært senteret av senterhjulet og som er tilpasset til å motta en del av viftebladets andre sideende.

Sidehj ulets festeanordninger kan også omfatte fordypninger for mottak av den første sideenden av viftebladene, og disse fordypningene kan være arrangert til å støte mot den første sideenden i viftebladene.

Viftehjulanordningen i samsvar med oppfinnelsen kan i det vesentlige være laget av komposittmaterialer og viftehjulanordningens individuelle komponenter kan være isolert fra hverandre ved hjelp av et isolerende lag av glassfiberforsterkede plastmaterialer.

Hvert vifteblad kan ha en aerodynamisk utvendig form med to eller flere innvendige metalliske hylser med innvendige gjenger integrert i strukturen.

Enden av hvert blad kan være S-formet for å redusere kreftene i viftehjulets aksel.

Vifteplatene kan festes i sideskiven(e) og senterhjulet ved hjelp av boltene som blir skrudd inn fra siden av sideskiven(e) motsatt av senterhjulet og i senterhjulet, hvor boltene er festet til gjennomgående hylser. Skivene kan bli brukt med en stor anleggsflate montert både mot et mutterfrest komposittsete og en metallhylse med kjegleformede endesider i sideskivene, med det resultat at boltforspenningskreftene er likt fordelt mellom komposittsetet og hylsen.

Oppfinnelsen angår også en sentrifugalvifte laget i det vesentlige av komposittmaterialer, omfattende en viftehjulanordning som beskrevet ovenfor. Sentrifugalviften kan ha et viftehus utstyrt med selvtettende og innvendig glatte inspeksjonsluker hos viftehuset, som kan åpnes med en tersanordning med bjelke lengre enn bredden til luken. Inspeksjonsluken(e) kan ha et håndtak som stikker utenfor lukeåpningen.

Detaljert beskrivelse

En utførelsesform av anordningen i samsvar med oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er et perspektivriss av en utførelsesform av sentrifugalviften i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2a illustrerer en første sideskive i en viftehjulanordning i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2b er et perspektivriss av viftehjulanordningen omfattende sideskiven i fig. 2a. Fig. 2c illustrerer et senterhjul i viftehjulanordningen i fig. 2b med tre vifteblader.

Fig. 3a illustrerer en viftehjulanordning i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 3b er et sideriss av viftehjulanordningen i fig. 3a.

Fig. 4a illustrerer et sidehjul i samsvar med oppfinnelsen sett forfra.

Fig. 4b er et sideriss av sidehjulet i fig. 4a.

Fig. 5a er et perspektivriss bakfra av sidehjulet i fig. 4a.

Fig. 5b illustrerer sidehjulet i fig. 4a sett forfra med boltene i senterhjulet for festing av akselen.

Fig. 6a illustrerer senterhjulet i samsvar med oppfinnelsen sett forfra.

Fig. 6b er et sideriss av senterhjulet i fig. 6a.

Fig. 6c illustrerer posisjonen til bladene i senterhjulet.

Fig. 6d er et perspektivriss av senterhjulet i fig. 6a.

Fig. 7a er et perspektivriss av viftebladet i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 7b er et sideriss av viftebladet i fig. 7a.

Fig. 7c illustrerer viftebladet i fig. 7a innsatt i senterhjulet.

Fig. 7d illustrerer viftebladet i fig. 7a sett ovenfra.

Fig. 8a illustrerer en andre utførelsesform av viftebladet i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 8b illustrerer viftebladet i fig. 8a sett ovenfra.

Fig. 9a illustrerer festingen mellom senterhjulet, de første og andre sideskivene og viftebladene.

Fig. 9b og 9d illustrerer en detalj fra fig. 6a.

Fig. 9c illustrerer en del av sidehjulet i fig. 4a.

Fig. 10 illustrerer sentrifugalviften i samsvar med oppfinnelsen med en inspeksjonsluke i viftehuset.

Fig. lla-d illustrerer detaljer ved inspeksjonsluken.

En utførelsesform av sentrifugalviften i samsvar med oppfinnelsen er vist i fig. 1. Sentrifugalviften 1 omfatter et viftehjul 2 med selvtettende og innvendige glatte vifteluker 3, et innløp 4 og et utløp 5.

Sentrifugalviften 1 omfatter videre en viftehjulanordning (ikke vist i denne figuren) montert på en aksel 12, hvor en drivanordning (ikke vist) roterer viftehjulanordningen via akselen 12. Viftehjulanordningens rotasjonsakse er indikert ved A-A. En utførelsesform av viftehjulanordningen i samsvar med oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj. Fig. 2b illustrerer en utførelsesform av viftehjulanordningen 10 i samsvar med oppfinnelsen. Den omfatter en første sideskive 20 og en andre sideskive 30 montert på hver side av et senterhjul 40. Den første sideskiven 20 og senterhjulet 40, henholdsvis senterhjulet 40 og den andre sideskiven 30, er festet til hverandre via vifteblader 50 ved hjelp av festeanordninger 60, og via skruer i den sentrale delen av skivene. Festeanordningene 60 (se fig. 7a) omfatter fortrinnsvis en metallisk rørformet strekkstag med boltgjenger i hver ende (det samme gjelder for del 61 i fig. 9b). Fig. 2a illustrerer den første sideskiven 20 som er vesentlig ringformet med et vesentlig skråstilt radielt område 21 og en sentral åpning 22. Nært den sentrale åpningen 22 omfatter sideskiven en flens 23 i radiell retning, vendt bort fra senterhjulet 40. Flensen 23 danner en del av innløpet 4 i sentrifugalviften.

Den første sideskiven 20 omfatter første festeanordninger 24 for festing av en første sideende av bladene 50. Festeanordningene 24 er anbrakt på siden vendt mot senterhjulet 40 og omfatter en fordypning 101 (se fig. 5a) tilpasset til å motta et blad 50 og til å støte mot deler av periferien av bladet for å tilveiebringe støtte mot sentrifugalkrefter. Videre er det anbrakt hull tilpasset til festeanordningen 60 for festing av bladene 50 til sideskiven, og dette vil bli beskrevet i detalj lenger ned.

Det skal bemerkes at i denne utførelsesform en er den andre sideskiven 30 utformet på samme måte som den første sideskiven 20.

Fig. 2c illustrerer senterhjulet 40. Senterhjulet 40 er ringformet og i det vesentlige flatt, omfattende et periferisk område 41 og en sentral åpning 42. Åpningen 42 er mindre enn åpningen 22 i sideskiven 20, og for å koble viftehjulanordningen 10 til drivanordningen er akselen 12 koblet til senterhjulet 40. Området nærmest åpningen 42 danner således en flens 102 omfattende et antall hull 103 som muliggjør senterhjulet 40 å bli festet til akselen 12 (se også fig. 6a).

Senterhjulet 40 omfatter videre andre festeanordninger 44 for festing av en andre sideende av bladene 50. Festeanordningene 44 er montert på begge sider av senterhjulet 40 siden bladene 50 er montert på begge sider av senterhjulet 40 i denne utførelsesformen av oppfinnelsen. I en andre utførelsesform omfatter viftehjulanordningen 10 kun ett sett av blader 50, hvor i dette tilfellet senterhjulet kun har festeanordninger 44 på én side. Festeanordningen 44 omfatter fortrinnsvis et avlangt fremspring 45 som strikker frem en avstand fra senterhjulet 40 (se fig. 6a) og som strekker seg i det vesentlige i senterhjulets radielle retning. I fig. 3a, 6c og 7c kan det ses at fremspringet 45 er utformet til å samsvare med deler av periferien til bladet 50, for med dette å danne en støtte for bladet 50.1 likhet med festeanordningen 24 beskrevet ovenfor er det her også anbrakt hull for festeanordningen 60 for å feste bladet 50 til senterhjulet 40, og dette vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor. Fig. 3a er et perspektivriss av viftehjulanordningen 10 i samsvar med oppfinnelsen. Det kan ses i figuren at hvert blad 50 hindres fra å bevege seg utover i en radiell retning på grunn av sentrifugalkreftene. Festingen av bladene mot sentrifugalkreftene består blant annet av fremspringene 45 i senterhjulet 40 likesom fordypningene 101 i sideskivene 20 og 30. Fordypningene 101 danner et fremspring 240 på utsiden av sideskivene 20, 30. Dermed sikrer festingen posisjonering og lastoverføring fra bladene 50. Fig. 3b er et sideriss av viftehjulanordningen i fig. 3a. Figuren viser hodet til boltene 63 mot et mutterfrest sete på sideskivene 20, 30 for forspenning av strekkstag i festeanordningen 60. I en utførelsesform av oppfinnelsen er boltene 63 laget av stål. Disse boltene 63 og spennstagene vil også hjelpe til med å absorbere kreftene som skyver bladene 50 utover i sentrifugalretningen. I en andre utførelsesform av oppfinnelsen er boltene laget av titan. Metallstagene er passende for gjenger og bolteforbindelser. Fig. 4a og 4b illustrerer et sidehjul 20, 30 henholdsvis i et frontriss og et sideriss. Henvisningstallet 200 indikerer konturlinjer for fiberdukene, dvs. tilsvarende for høydekoter på et kart i området for fremspringene 240. Det er viktig å påpeke at selv om fremspringene 240 har en form som til en viss grad samsvarer med formen til bladenes ender omgir ikke festeanordningene 24 denne utførelsesformen av oppfinnelsen hele periferien til bladenes ender. Dette gjør fjerning av individuelle blader lettere uten å ta fra hverandre viftehjulanordningen. Det er også mulig å tilveiebringe en utførelsesform hvor festeanordningene 24 omgir hele periferien av bladenes ender, i dette tilfellet vil fjerning av bladet omfatte et blad inkludere en rotasjonsbevegelse sentrert i festeanordningen. Fig. 5a illustrerer sidehjulet i fig. 4a sett fra siden vendt mot senterhjulet 40.1 denne utførelsesformen av oppfinnelsen er fordypningene avlange med en oval form (flyvinge i profil). Denne utførelsesformen av oppfinnelsen (se fig. 7d) er passende for vifte i størrelsen 1,5-2 meter i viftehjulsdiameter og med en rotasjonshastighet på mellom 1000 og 2000 omdreininger pr. minutt.

For vifter med større hastighet (i størrelsesorden 2000-4000 g, hvor g er tyngdens akselerasjon), er enden til bladet S-formet (fig. 8b). Denne typen form fører til lavere krefter på akselen.

Det skråstilte området 21 gir viften en mer aerodynamisk form i en høyhastighetsvifte av denne typen hvor viftens innløp krever en buet form på innsiden av sideskiven. Fig. 5b illustrerer sidehjulet i fig. 4a sett forfra med senterhjulet 120 med boltfesting 100 til akselen. Fig. 6a, 6b og 6c-d illustrerer senterhjulet 40 i en utførelsesform av oppfinnelsen sett henholdsvis forfra, fra siden og i perspektivriss. Fig. 6a illustrerer åpningen 42 i senterhjulet 40 og flensen 102 med åpninger 103 for festing av senterhjulet til akselen 12 (ikke vist). Figuren illustrerer ytterligere åpninger 104 for posisjonering av senterhjulet under fremstilling og for festing av bladene 50 til senterhjulet 40. Senterhjulet 40 er fremstilt som to halvdeler. Først fremstilles en halvdel med festeanordninger 44 hvorpå denne plasseres i en jig med fordypninger som går inn i fremspringene 45, og åpninger 104 dannes. En andre halvdel fremstilles på samme måten og til slutt settes halvdelene sammen. Figuren illustrerer også festeanordningene 44 med fremspringene 45. Fremspringene 45 danner i denne utførelsesformen av oppfinnelsen en kurvet ende 105 hvor formålet er å danne en ekstra festing for bladene 50. Denne enden 105 kalles også en "nesekrok" og er formet for å tilby muligheten av å slå ut et blad 50 etter at boltene 63 er blitt løsnet (i tilfelle individuelle blader er skadet). Det er også mulig å tilveiebringe fremspring som ikke omfatter "nesekroker". Den andre enden 144 av fremspringene 45, som også kalles "halekrok", fester bladet i posisjonen i tillegg til selve fremspringet 45. Fig. 7a, 7b og 7c illustrerer et vifteblad i samsvar med oppfinnelsen henholdsvis i perspektivriss, sideriss og innsatt i senterhjulet 40. Bladet 40 er utformet med en strømningsmessig gunstig vingprofil med en fremre kant 51 som er tykkere enn en bakre kant 52 (se fig. 7b). Den fremre kanten 51 vil være arrangert nærmere akselen 12. Videre har bladet 50 en første sideende 53 for montering til festingsanordningen 24 i den første sideskiven 20, og en tilsvarende festeanordning i den andre sideskiven 30, og en andre sideende 54 for montering til festeanordningen 44 i senterhjulet 40.

Den bakre kanten 52 til bladet 50 er tilnærmet spiss med en 90 graders egg slik at luften slipper lettere. Spissen er kuttet fordi dette gjør halen sterkere og stivere.

Som illustrert i fig. 7b omfatter den første sideenden 53 og den andre sideenden 54 en støttestruktur 55 som fortrinnsvis er dannet av kompositt. Mellom disse støttestrukturene er et bladlegeme 56 av et komposittmateriale integrert. Bladlegemet 56 er i form av den ovenfor nevnte vingprofilen og inneholder gjennomgående åpninger 57 i metallstaget (for å spare vekt).

Fig. 7d illustrerer et vifteblad i fig. 7a sett ovenfra, og viser formen til sideendene 53 og 54. Den første sideenden 53 er fortrinnsvis utformet slik at den er tilpasset inn i festeanordningene 24 i en sideskive 20, 30. Siden festeanordningen 24 er delvis montert i det kurvede området 21 i sideskiven 20 vil den første sideenden 53 også ha en krumning tilpasset området 21. Krumningen gjør det mulig å lage et aerodynamisk viftehjul med solid støtte ved sideflatene.

Den andre sideenden 54 er også utformet slik at den er tilpasset inn i festeanordningene 44, og har følgelig en vesentlig flat overflate. Fig. 8a og 8b illustrerer en andre utførelsesform av viftebladet 50 i samsvar med oppfinnelsen, denne utførelsesformen er passende for høye rotasjonshastigheter. I denne utførelsesformen har den bakre kanten 52 en rett avslutning. Formålet med dette er å beskytte de eksponerte haletypene mot slag fra objekter som kan passere gjennom viftehjulet. Denne utførelsesformen fører til vesentlig mindre støy enn andre utførelsesformer når viften må rotere ved tilnærmet 1900 omdreininger/min. med lufthastigheter opptil 120 m/s. Det kan ses av figuren at den første sideenden 53 i dette bladet 50 er S-formet for å oppnå et aerodynamisk innløp hos viften. Fig. 9a illustrerer festingen mellom henholdsvis senterhjulet 40, de første og andre sideskivene 20 og 30 og viftebladene 50, fig. 9b illustrerer også en detalj fra fig. 9a. Festingen utføres slik at bladene 50 plasseres i festeanordningene 44 i senterhjulet 40 og i festeanordningene 24 i sideskivene 20, 30 og festes ved hjelp av en festeanordning 60. Som det kan ses fra figurene, når bladene 50 er på plass i festeanordningene 44 og 24, er det kun de nedre delene av bladene som hindres fra å bevege seg i radiell retning ved hjelp av festeanordningene. Dette gjør det mulig å fjerne et ødelagt blad ved å løsne boltene 63 og utøve en kraft mot akselen 12. Festeanordningen 60 omfatter hule, f.eks. metalliske hylser 61 eller metallrørstag plassert i gjennomgående åpninger 57 i bladlegemet 56 (fig. 7c) og to bolter 63 for hver hylse, hvor boltene er arrangert ved hver ende av hylsene. Hylsen 61 omfatter en innvendig gjenget del ved hver ende. Videre er en hul, fortrinnsvis metallisk hylse 62 montert i åpningene i festeanordningene 24, 44 i den første sideskiven 20 henholdsvis senterskiven 40. Formålet med hylsen 62 er å sikre at bolten ikke kan grave seg vei inn i komposittmaterialet. Festeanordningen 60 omfatter videre en bolt 63 som er stukket inn i en skive 64, hylsen 62 i sideskiven 22, bladets støttestruktur 55 og skrus deretter til én av hylsene 61 i bladet 50. På den samme måten festes bladene 50 til senterhjulet 40 og på den samme måten festes bladene 50 mellom senterhjulet 40 og den andre sideskiven 30.

Det skal bemerkes at festeanordningen 24 i den første sideskiven 20 omfatter en del 26 tilpasset til å motta bladet 50 (fig. 9b, 9c). På den motsatte siden av den første sideskiven 20 omfatter sideskiven 20 en del 27 i det vesentlige parallelt til senterhjulet 40. Dette tilveiebringer at kreftene fra festingen av bladene absorberes vinkelrett på retningen til rotasjonen av viftehjulanordningen 10.

Henvisningstallet 126 henviser til et elektrisk isolerende lag, f.eks. av glassfiber som dekker hele bladets side. Laget kan også dekke bladene 50 dersom et slitasjesjikt er ønskelig. Innsiden av sideskivene 20, 30 og senterhjulet 40 er isolert for å redusere virvelstrømseffekten.

De kurvede områdene 21 i sideskivene 20, 30 danner en del av innløpet 4 i sentrifugalviften 1. Luftstrømmen passerer så sideskivene og senterhjulet forbi bladene 50 og ut til utløpet 5 gjennom utløpsåpningen. Huset 2 kan ha en sneglehusformet utløpsåpning som illustrert i fig. 10. Siden festeanordningen 24 i denne utførelsesformen omgir hele sidekanten til bladet 50 tilveiebringer festeanordningene 24 en stabil innfesting av bladene 50 og sikrer at sentrifugalkreftene fordeles likt til den første sideskiven 20.

Fig. 1 la-d illustrerer detaljer ved inspeksjonsluken 3. Luken 3 er koblet til en

tersbjelke 200, som i tillegg til en pakning 205 på innsiden av viftehuset etter luken. For å åpne luken løsnes skrumekanismen, skoen 202 (som sikrer at tersen er sikkert anbrakt) roteres og tersen 200 roteres diagonalt. Luken 204 kan så vippes inn i huset og roteres før den smaleste banen på lukerektangelet kan trekkes ut av den videste åpningen. 111 indikerer et håndtak som festes til luken 3 ved hjelp av en plate 203. Dette arrangementet tilveiebringer en glatt overflate på innsiden av viftehuset, det er selvtettende og hindrer videre luken fra å falle inn i viften ved et uhell.

Claims

1. Viftehjulanordning (10) for sentrifugalvifter (1), omfattende et senterhjul (40), minst én sideskive (20, 30) og vifteblader (50), hvor viftebladene har en første sideende (53) og en andre sideende (54), og hvor senterhjulet (40) og sideskiven(e) (20, 30) er utstyrt med festeanordninger (24, 44) for festing av bladene,karakterisert vedat senterhjulets (40) festeanordning (44) omfatter et fremspring (45) som strekker seg vesentlig i senterhjulets radielle retning og er arrangert til å støte mot den andre sideenden (54) i viftebladene (50).

2. Viftehjulanordning (10) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat hvert fremspring (45) omfatter en kurvet ende (105) anbrakt nærmest senteret av senterhjulet (40), hvor den kurvede enden (105) er tilpasset til å motta en del av viftebladets (50) andre sideende.

3. Viftehjulanordning (10) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat sidehjulets (20, 30) festeanordninger (24) omfatter fordypninger (101) for å motta den første sideenden (53) av viftebladene (50), hvor fordypningen er arrangert til å støte mot deler av periferien til den første sideenden (53) hos viftebladene (50).

4. Viftehjulanordning (10) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat den i det vesentlige er laget av komposittmaterialer.

5. Viftehjulanordning (10) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat viftehjulanordningens (10) individuelle komponenter er isolert fra hverandre ved hjelp av et isolerende lag av glassfiberforsterkede plastmaterialer (126).

6. Viftehjulanordning (10) i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat hvert vifteblad (50) har en aerodynamisk utvendig form med to eller flere innvendige metallhylser (61) med innvendige gjenger integrert i konstruksjonen.

7. Viftehjulanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat enden av bladene er S-formet for å redusere kreftene i viftehjulets aksel (12).

8. Viftehjulanordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat viftehjulene (50) er festet til sideskivene (20, 30) og senterhjulet (40) ved hjelp av bolter (63) koblet til gjennomgående hylser (61).

9. Viftehjulanordning i samsvar med patentkrav 8, karakterisert vedat skivene (64) med en stor anleggsflate er montert både mot et mutterfrest komposittsete (27) og metallhylse (62) med kjegleformede endesider i sideskivene, med det resultat at boltforspenningskreftene fordeles jevnt mellom komposittsetet (27) og hylsen (62).

10. Sentrifugalvifte (1) laget i det vesentlige av komposittmaterialer, omfattende en viftehjulanordning i samsvar med ett av patentkravene 1-9.

11. Sentrifugalvifte i samsvar med patentkrav 10, karakterisert vedat den omfatter et viftehus (2) utstyrt med selvtettende og innvendige glatte inspeksjonsluker (3) på viftehuset (2), som kan åpnes ved hjelp av en terselanordning (200) med en bjelke så vidt lenger enn bredden til luken (3).

12. Sentrifugalvifte i samsvar med patentkrav 11, karakterisert vedat inspeksjonsluken(e) (3) har et håndtak (111) som stikker utenfor lukeåpningen.