NO337949B1 - Innretning for preparering av en drikk fra en kapsel ved injisering av et trykksatt fluid, og kapselholder for bruk i innretningen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for preparering av en væske, særlig en innretning hvor det benyttes en kapsel som inneholder en eller flere næringsmiddelingredienser for preparering av en væske. Oppfinnelsen vedrører også en væskedispenser hvor det benyttes en slik innretning. Oppfinnelsen vedrører også en kapselholder for en slik innretning, hvor det benyttes en kapsel som inneholder en eller flere næringsmiddelingredienser for preparering av en væske.

Bruk av kapsler som inneholder en substans for preparering av en kald eller varm drikk ved uttrekking eller blanding med et trykksatt fluid, så som vann, som føres inn i kapselen, er særlig kjent for fremstilling av kaffe av espressotypen, filterkaffe, cappuccino, latte, macchiato, te eller sjokolade, og er av betydning, særlig av hygieniske årsaker og for oppnåelse av friskhet og bevaring av ingrediensene samt lett anvendelse.

Ulike maskintyper benyttes for preparering av drikker fra forseglede eller permeable kapsler, som inneholder en substans som skal ekstraheres eller uttrekkes, så som mat, kaffe eller te, eller en substans som skal løses eller dispergeres, så som instant kaffe, sjokolade eller melk eller en blanding eller en enkel kombinasjon av disse substansene. I hovedsaken blir fluidet for uttrekking eller løsing av substansen injisert i kapselen gjennom en vegg. Ekstraktet eller blandingen dannes da i kapselen og føres ut i form av en drikk gjennom en eller flere åpninger. Injiseringen kan skje ved hjelp av en injektor som gjennomtrenger en membran i kapselen eller som føres inn i en på forhånd utformet innløpsåpning i kapselens vegg. Drikken går ut fra kapselen når det er oppnådd et visst trykk inne i kapselen. Kapselen kan samvirke med midler for forsinkelse av uttaket, enten åpningsmidler som åpner en kapselvegg, eksempel relieffer som virker mot en utløpsmembran, eller en filtervegg som er anordnet mellom kapselen og uttaksåpningen.

WO 03/059778 vedrører en kapsel som inneholder en eller flere ingredienser og som åpnes med åpningsmidler som samvirker med midler for tilbakeholding av drikken, som påvirkes av trykkstigningen i kapselen. En slik kapsel har flere fordeler: i) en mulighet for levering av ulike drikker uten "tverrkontaminering", dvs. uten at en allerede levert drikk overfører en eller flere uønskede egenskaper, så som smak, farge og/eller lukt, til en drikk som leveres etter den første, ii) en fleksibilitet med hensyn til utforming av kapsler som er bedre tilpasset de ingredienser og produkter som skal leveres, iii) en bedre kontroll og repetering av uttrekkingen eller blandeforholdene, iv) en betydelig forenkling av leveringsmaskinen.

En ulempe med de kjente systemer for preparering av drikker fra en kapsel skyldes det faktum at de vanligvis ikke er utformet for mottak av kapsler som har ulike former, størrelser og/eller som krever spesielle tilpasninger i forbindelse med eksempelvis injiseringen av fluidet i kapselen.

Eksempelvis vil en kapsel som inneholder en cappuccinoblanding som skal løses, kreve et større volum, fordi pulvermelken som inngår i blandingen tar mer plass enn malt kaffe i en kapsel for en espressokaffe eller pulverkaffe for en filterkaffe. Pulverkaffe eller te krever vanligvis mindre lagringsplass. Visse løselige produkter må, selv om de ikke nødvendigvis opptar et stort volum, løses i et gassholdig kammer som har en størrelse tilstrekkelig til å kunne oppta den gassen som brukes for dannelse av skummet. For å redusere emballeringsomkostninger og for å ta hensyn til egenskapene eller attributtene til de drikker som skal leveres (eksempelvis en drikk med skum eller uten skum), foretrekkes det derfor å utforme kapsler hvis størrelse egner seg for ingrediensene og/eller for de drikker som skal prepareres.

Det er også kjent at injiseringsforholdene i vesentlig grad vil kunne påvirke kvaliteten til den drikken som fremstilles. Avhengig av hvorvidt det tas hensyn til at det dreier seg om en substans som er fremkommet ved oppmaling eller en substans som skal løses eller dispergeres i en væske, så som pulverkaffe eller en melkebasert substans så som cappuccino, sjokolade eller annet, eller en substans som skal trekkes, så som te, vil den måten hvormed vannet leveres og bringes til å sirkulere i kapselen kunne ha en betydelig innflytelse på kvaliteten til det sluttproduktet som produseres. De kjente innretningene er vanligvis ikke utformet for tilpasning til eller modifisering av injiseringen i samsvar med den drikketypen som skal produseres.

Nok en ulempe med de kjente innretninger skyldes det faktum at injiseringsmidlet raskt kan bli tilsmusset og/eller forkalket, med tilhørende endring av injiseringen (eksempelvis redusert strømning, økte trykktap, endring av stråleretningen etc), hvilket vil påvirke kvaliteten og/eller egenskapene til drikken. Slike midler er stort sett ikke tilgjengelige for brukeren. Brukeren kan derfor vanskelig oppdage årsaken til problemet, og konsekvensen er at brukeren vanskelig kan gjøre noe med forholdene.

EP 1 440 638 beskriver en maskin for preparering av en drikk ved hjelp av kapsler. Maskinen innbefatter et første gjennomtrengningselement som danner en innløpsåpning, og et andre gjennomtrengningselement som danner en utløpsåpning. Åpningene tilformes under bruken av kapselen. De to gjennomtrengningselementene er i form av en enkelt løsgjørbar enhet. En slik utforming tar sikte på å lette renholdet av gjennomtrengningselementene.

WO 2004/0006740 beskriver en kaffemaskin som arbeider med doser og som innbefatter en bærer med to inntrykninger plassert side om side for mottak av to ulike doser. Inntrykningene har ringformede plater med ulike diametre, er forskjøvet i høyden, og hver av dem korresponderer med dimensjonene til den plane plateoverflaten for en dose. Her er det bare mulig med to valg av ulike kapselvolumer. Et slikt system er også forholdsmessig komplekst.

WO 97/43937 vedrører en adapter for prepakkede kaffedoser og med et håndtak som utgjør en del av et perkoleringskammer som egner seg for holding av en kaffedose. Doseholderen har et lokk som begrenser en andre del av perkoleringskammeret. Lokket egner seg for tett samvirke med den nedre delen av en varmtvannsleverer og har en åpning som forbinder varmtvannslevereren med perkoleringskammeret. Hensikten er å modifisere kapselholderen i en konvensjonell varmtvannsleverer, men utstyret er beheftet med flere ulemper. Fremfor alt byr den store fluidforbindelsen mellom maskinen og kapselholderen på et problem med hensyn til varmt restvann som vil kunne ikke by på sikkerhetsproblemer, men også vanskeliggjøre bruken. Dessuten er kapselholderen utformet for tilpasning til vannlevereren ved hjelp av konvensjonelle lukkemidler, eksempelvis et bajonettsystem, hvilket innbefatter bruk av en roterende mekanisk strammebevegelse fra brukerens side. En slik bevegelse krever en viss styrke hos brukeren, og løsgjøringen av kapselholderen vil kunne by på vanskeligheter. Små fluidforbindelser, så som små fluidinnløp for tilveiebringelse av høytrykksvannstråler i kapselholderen, kan by på vanskeligheter med hensyn til nøyaktig plassering uten fare for lekkasje. Dette utstyret egner seg derfor bare for forbindelse med store fluidutløp fra kjeler. Lukkeprinsippet innbefatter bruk av et høyt dreiemoment, hvilket vil kunne påvirke den nøyaktige svingebevegelsen til lokket og kapselholderen. Tetningsflatene vil også kunne påvirkes med tilhørende rask nedsliting, hvilket må kompenseres ved at man foretar en enda sterkere tilstramming.

EP 01092 376 beskriver en espressokaffemaskin med en kapselholderen med håndtak, hvilken kapsel inneholder et kaffepulver. Kapselholderen er beregnet for forbindelse med hetvannsdelen i kaffemaskinen. Denne innretningen har de samme ulemper som den foran beskrevne.

Det er derfor en av hensiktene med foreliggende oppfinnelse å fjerne de ulemper som hefter ved de kjente innretninger.

En hensikt er å tilveiebringe en innretning som innbefatter en kapselholder som er løsgjørbar og som kan tilpasses en fluidtilføringsenhet med samtidig mulighet for mer versatilitet/frihet med hensyn til injiseringsmodusen (eksempelvis med mulighet for tilveiebringelse av en eller flere høytrykksstråler), bedre nøyaktighet i tetningsforbindelsen, og mindre fare for slitasje og lekkasje, og oppnåelse av en lettere håndtering eller betjening.

Nok en hensikt er å utforme et system som er bedre egnet til å kunne motta kapsler av spesielle størrelser, dimensjoner og/eller som krever spesielle injiseringsutforminger som relaterer seg til ingrediensene og/eller de drikker som skal produseres.

Nok en hensikt er å gjøre det lettere for brukeren å få tilgang til injiseringsmidlet og gjøre det lettere å rengjøre og/eller fjerne kalkavleiringer i innretningens injiseringsmiddel.

Andre hensikter med oppfinnelsen og også løsningen av andre problemer vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse.

De foran nevnte hensikter oppnås ved hjelp av de trekk som er angitt i de selvstendige patentkravene. De avhengige patentkravene belyser videreutviklinger av de i de selvstendige kravene definerte oppfinnelsene.

Ifølge et inventivt aspekt vedrører oppfinnelsen en innretning for preparing av en drikk fra en næringsmiddelsubstans som er anordnet i en kapsel, innbefattende en fluid tilføringsenhet med et fluid tilføringsmiddel, og en kapselholder utformet for mottak av en kapsel, hvilken kapselholder er løstagbar fra fluidtilføirngsenheten. Innretningen innbefatter fordelaktig komplementære samvirkemidler i fluidtilføirngsenheten og i kapselholderen. Disse komplementære samvirkemidlene er fordelaktig utformet for å muliggjøre innføring av kapselholderen i fluidtilføringsenheten i en første innføringsretning i hvilken kapselholderen preplasseres i fluidtilføirngsenheten i en referansestilling hvor fluidtilføringsmidlet befinner seg i en relativ avstand fra kapselholderen. Fluidtilføringsenheten innbefatter videre fordelaktig lukkemidler som er utformet for å bevege fluidtilføirngsmidlet relativt sett nærmere kapselholderen, på en slik måte at fluidtilføirngsmidlet bringes til en fluidleveringsstilling for levering av fluid i kapselen.

Ifølge et mer særlig aspekt kan lukkemidlene i fluidtilføirngsenheten være utformet for å bringe fluidtilføirngsmidlet nærmere kapselholderen i en retning som adskiller seg fra den første innføringsretningen for kapselholderen i referansestillingen.

Ifølge et aspekt er den første innføringsretningen lineær.

I en foretrukket modus kan de komplementære samvirkemidlene bestå av et komplementært sett av føringskanter og føringsribber som muliggjør en innføring av kapselholderen ved at den føres med en glidebevegelse inn i fluidtilføirngsenheten. En slik glidende innføring er lett for brukeren å gjennomføre, den er pålitelig og krever ingen særlig kraftutøvelse.

Ifølge en foretrukket modus kan lukkemidlene være utformet for å bringe fluidtilføringsmidlet relativt nærmere kapselholderen i fluidleveringsstillingen ved hjelp av en kraftutøvelse som skjer mot kapselholderen, fordelaktig ved at det utøves nedadrettet kraft.

Mer særskilt kan fluidtilføringsinnretningen innbefatte en føringsbasis hvor kapselholderen føres inn med en glidebevegelse langs føringskantene. En fluidtilføirngsbasis er også anordnet som en del av fluidtilføirngsenheten som bærer fluidtilføringsmidlet. Fluidtilføirngsbasisen innbefatter et fluidutløp. Fluidtilføirngsbasisen er svingbar i forhold til føringsbasisen, fra den lengere avstandsstillingen og til fluidleveringsstillingen for fluidtilføirngsmidlet.

Mer nøyaktig, fluidtilføringsbasisen er svingbart forbundet med føringsbasisen ved hjelp av et leddsystem som muliggjør at en trykkpåvirkning på kapselholderen i en foretrukket retning annen enn innføringsretningen, vil medføre at tilføringsbasisen bringes tett inntil føringsbasisen i fluidleveringsstillingen.

For å lette injiseringen av fluid i kapselen, har kapselholderen en fluid injektor for innføring av fluid i kapselen. Fluidinjektoren er et foretrukket element, men kan utelates, alt avhengig av hvilken kapseltype som legges inn i kapselholderen.

Det skal være underforstått at i den inventive konteksten skal uttrykket "kapsel" bety en éngangspakning eller en resyklerbar pakning, en beholder, en pose eller en beholder som inneholder en eller flere ingredienser og som er fleksibel, helt eller delvis stiv.

Uttrykket "drikk" er her benyttet i sin videste betydning og er ment å innbefatte enhver varm eller kald drikkbar væske.

Ifølge et annet inventivt aspekt foreslås det ifølge oppfinnelsen en innretning for preparering av en drikk fra en kapsel ved injisering av et trykksatt fluid i kapselen, hvilken innretning innbefatter en fluidtilføringsenhet og en fluidinjektor for innføring av fluid i kapselen,karakterisert vedat injektoren er adskillbar fra fluidtilføringsenheten og ved at innretningen innbefatter en kapselholder utformet for mottak av en kapsel, hvilken kapselholder er løstagbar fra tilføringsenheten.

Ved å utforme en kapselholder som kan tas ut fra den trykksatte fluidtilføringsenheten, blir det mulig å kunne foreta endringer eller variasjoner i selve kapselholderen så vel som med hensyn til kompatibiliteten mellom kapselens form og/eller størrelse og kapselholderen og/eller endringer eller variasjoner i injiseringsmidlet eller, hvor det måtte være egnet, andre mulige funksjonelle samvirker mellom kapselen og kapselholderen.

"Løstagbar" betyr at injektoren kan skilles fra tilføringsenheten når kapselholderen frigjøres fra tilføringsenheten. Denne løstagbarheten kan skje enten som følge av at kapselholderen skilles fra tilføringsenheten, eller den kan gjennomføres manuelt ved at påvirker selve injektoren.

Kapselen ifølge oppfinnelsen kan innbefatte en eller flere ingredienser som egner seg for produksjonen av en drikk. Drikken kan eksempelvis være kaffe, te, sjokolade eller en melkebasert væske og kombinasjoner av disse, eller saus, suppe eller andre næringsmiddelvæsker. Ingrediensene kan være i form av pulver, oppmalt materiale, uttrekk, væske eller gel eller en kombinasjon av disse.

Ifølge et inventivt aspekt innbefatter injektoren minst en injiseringsåpning for injisering av minst en fluidstråle i kapselen. Injektoren kan ha mange former, alt avhengig av den ønskede injiseringstypen.

I noen tilfeller kan injektoren innbefatte et perforeringsmiddel som kan være i form av et eller flere tilspissede elementer, eller kniver eller andre skarpe, skjærende eller rivende elementer, utformet for påvirkning av en stiv, halvstiv eller fleksibel kapselvegg for derved å tilveiebringe en eller flere inngangsåpninger i kapselen for innføring av minst en dyse for injisering av fluid fra injektoren. I andre tilfeller kan injektoren innbefatte en fluidmanifold utformet i en vegg, hvilken manifold fører til en eller flere injiseringsåpninger.

Injektoren velges i samsvar med de ønskede injiseringsbetingelser, når eksempelvis en annen drikk kreves, enten fra en og samme kapsel eller fra en annen kapsel.

Eksempelvis kan en injektor benyttes for fremstilling av en rettet høyhastighetsstråle inn i kapselen for derved å tilveiebringe turbulens der når kapselen inneholder ingredienser som skal løses og/eller for dannelse av en skummet drikk. På den annen side kan det eksempelvis benyttes en annen injektor utformet for tilveiebringelse av en mer diffus fluiddistribuering og med en lavere leveringshastighet, eksempelvis når kapselen inneholder oppmalt materiale så som malt kaffe, slik at man derved kan fukte ingrediensene grundig og tilveiebringe en kaffe av espressotypen eller en filterkaffe.

I en første utførelse utgjør injektoren en del av eller er tilknyttet kapselholderen. Når kapselholderen skilles fra fluidtilføringsenheten, vil da også injektoren skilles fra fluidtilføringsenheten. Dette medfører flere ekstra fordeler. Injektoren kan tilpasses den spesielle kapselholdertypen og derved også til den kapseltypen som kan legges inn i kapselholderen, uten at brukeren behøver å bekymre seg om hvilken injektor som skal brukes for en gitt kapselholder eller kapsel. Med andre ord, dette gir en mulighet for kombinering av et egnet par: en kapselholder og en injektor, i avhengighet av den drikken som skal fremstilles.

Eksempelvis vil en kapsel som inneholder et produkt som skal løses, så som en blanding av kaffepulver eller pulvermelk for fremstilling av en cappuccino, kreve et større kapselholderhus og en injektor som gir en rettet høyhastighetsstråle. En kapsel som inneholder et produkt som skal uttrekkes, så som oppmalt kaffe, for fremstilling av en espresso- eller filterkaffe, krever derimot et mindre kapselholdervolum og en injektor som gir en eller flere mer diffuse og langsommere stråler. De muligheter som byr seg for utforming av kapselholder/injektoren vil derfor være mange og vil naturligvis være avhengig av de egenskaper som de fremstilte drikker skal ha.

I en annen utførelse utgjør injektoren en del av eller er tilordnet fluidtilføringsenheten. I et slikt tilfelle kan injektoren være direkte tilknyttet tilføringsenheten. Man oppnår da bare den fleksibiliteten som skyldes de mulige endringer eller utbyttinger mellom kapselholderne. En slik utførelse har imidlertid den fordelen at kapselholderen blir enklere. Utførelsen reduserer også eventuelle ulemper eller små farer som er forbundet med bruken av injektoren, så som faren for stikk eller andre mindre, tilfeldige sår.

Injektoren er fordelaktig anordnbar på kapselholderen i en referansestilling i forhold til kapselen, i samsvar med stillingen for injisering i kapselen. Injektoren kan derfor utformes på kapselholderen i en referansestilling i forhold til kapselen svarende til injiseringsstillingen. Man vil da være sikret at injektoren er i riktig stilling i forhold til selve kapselen. Brukeren behøver da ikke bekymre seg om hvorvidt injektoren er plassert riktig i forhold til kapselen. Det er anordnet posisjoneringsmidler for plassering av injektoren i den første injiseringsstillingen, før eller under samvirket mellom kapselholderen og fluidtilføringsmidlet. Derved hindres farer for en uriktig tilordning av injektor og tilføringsenhet når kapselholderen og tilføringsenheten settes sammen for preparering av en drikk.

Mer særskilt, ifølge et mulig aspekt, utgjør injektoren en del av et injiseringssystem i kapselholderen, hvilket gjør den bevegbar mellom en frikoblet stilling og en injiseringsstilling for injisering i kapselen. I frikoblingsstillingen til injektoren, kan en kapsel fritt plasseres i kapselholderen. Deretter kan injektoren bevege seg til injiseringsstillingen. Særlig gjelder at i injiseringsstillingen vil gjennomtrengningsmidlene kunne gjennomtrenge kapselen slik at injiseringsåpningen vil være riktig innført og plassert i kapselen.

I en mulig utførelse innbefatter injiseringssystemet

- en injektorbærerdel montert dreibart på kanten av kapselholderhuset,

- et elastisk middel som holder bærerdelen i injiseringsstillingen, og

- et aktiveringsmiddel for bevegelse av bærerdelen og injektoren til den frikoblede stillingen mot virkningen til det elastiske midlet.

Injektoren blir således automatisk plassert i injiseringsstillingen etter at en kapsel er plassert i kapselholderen, dvs. når aktiveringsmidlet er utkoblet, slik at det elastiske midlet påvirker bærerdelen for plassering av injektoren i injiseringsstillingen relativt kapselen. Eksempelvis kan systemet og dets elastiske middel være utformet for, ved hjelp av den tilveiebrakte returkraften, å bøye injektorens bærerdel mot kapselens overflate, slik at injektoren derved kan trenge gjennom kapselens overflate.

Injektoren forbindes vanligvis tett med fluidtilføringsenheten ved hjelp av en relativ bevegelse av i det minste en del av tilføringsenheten og injektoren. Tilføringsenheten innbefatter en fluidutløpsdel som aktiveres ved å presses mot en fluidinnløpsdel i injektoren. Forbindelsen blir derfor fordelaktig tilveiebrakt som en enkel og fri forbindelse og med kraftkontakten mellom tilføringsenheten og injektoren. Forbindelsen kan også være en mekanisk klemforbindelse som aktiveres og deaktiveres ved utøvelse av mekanisk trykk mellom tilføringsenheten og injektoren. Slike forbindelser vil derfor i betydelig grad forenkle innretningen. De medfører også at injektoren automatisk løsnes fra enheten så snart kontaktkraften eller trykket avlastes eller så snart det anvendes en enkel og motsatt rettet åpningskraft (eksempelvis når det dreier seg om en mekanisk klemforbindelse), dvs. at generelt blir den løstagbare kapselholderen på enkel måte skilt fra tilføringsenheten eksempelvis når en brukt kapsel erstattes med en ny.

I et fordelaktig eksempel har injektoren en i hovedsaken stumpkonisk innløpsdel, mens fluidtilføringsenheten har en komplementær og i hovedsaken stumpkonisk utløpsdel som samvirker med injektorens fluidinnløpsdel. Derved oppnås en fri forbindelse av konus-konus-typen uten andre forbindelsesmidler. Injektorens innløpsdel kan være fremspringende, mens fluidutløpets utløpsdel kan være forsenket eller omvendt. Det kan benyttes ekstra tetningsmidler så som en eller flere pakninger, eksempelvis en O-ring eller et annet middel. Fagpersoner vil kunne tenke seg andre overflatearrangementer innenfor oppfinnelsens ramme.

Ifølge et inventivt aspekt innbefatter kapselholderen et avlangt element som danner et håndtak. Derved lettes den manuelle innføringen av kapselholderen i fluidtilføringsenheten.

Ifølge en mulig utførelse kan kapselholderen og tilføringsenheten innbefatte ekstra samvirkemidler som muliggjør at kapselholderen kan preplasseres i tilføringsenheten på en slik måte at injektoren plasseres i en referansestilling i forhold til tilføringsenhetens fluidtilføringsmiddel. Denne pre- eller forplasseringen kan benyttes for utforming av injektorens virkelige referansestilling ved hjelp av tilføringsmidlene som den skal plasseres mot. Tilføringsmidlene beveges også for å gjennomføre tilknytningen av tilføringsmidlene til injektoren.

Mer særskilt kan tilføringsenheten innbefatte en føringsbasis hvor kapselholderen samvirker under innføringen frem til fluidtilføringsmidlets referansestilling. En fluidtilføringsbasis innbefatter en fluidutløpskobling utformet for tilordning til en komplementær kobling i injektoren.

Tilføringsbasisen er mobil eller bevegelig i forhold til føringsbasisen, fra en frikoblet stilling for koblingene og til en samvirkende og avtettet koblingsstilling. En slik utforming av enheten med to distinkte deler, en tilføringsbasis og en føringsbasis, medfører den fordelen at det blir lettere å plassere kapselholderen i to trinn: et første trinn for innføring ved at kapselholderen skyves inn til den riktige forstillingen for injektoren, og et andre trinn for tilordning av tilføringsmidlene til injektoren så snart kapselholderen og injektoren er brakt til referansestillingen. Disse to trinnene kan en gjennomsnittlig og noenlunde omtenksom bruker uten videre gjennomføre.

Ifølge en særlig utførelse er fluidtilføringsbasisen til tilføringsenheten svingbart forbundet med føringsbasen ved hjelp av en leddsystem, slik at et trykk utøvet i en foretrukket retning som adskiller seg fra kapselholderens innføringsretning og virkende mot kapselholderen, medfører at tilføringsbasisen går mot føringsbasisen når koblingene føres sammen, slik at tilføringsenheten går mot kapselholderen. De midler som benyttes, særlig låsemidler, for å holde tilføringsbasisen mot kapselholderen, er pålitelige i bruk. De muliggjør et nøyaktig og repeterbart samvirke mellom de ulike komponenter i et stort antall cykluser.

Ifølge et inventivt aspekt vedrører oppfinnelsen en kapselholder som sådan, beregnet for forbindelse med en fluidtilføringsenhet i en drikk-prepareringsinnretning, for preparering av en drikk av en næringsmiddelsubstans som er opptatt i en kapsel, idet et fluid føres inn i kapselen. Kapselholderen innbefatter holdemidler så som et beger for opptak av kapselen. Kapselholderen innbefatter en injiseringsinnretning med en injektor som kan forbindes med fluidtilføringsenheten og er utformet for overføring av fluidet fra tilføringsenheten og til kapselen i form av minst en fluidstråle.

Injektoren innbefatter en fluidinnløpsåpning, en injiseringskanal og minst en injiseringsåpning for injisering av minst en trykksatt fluidstråle i kapselen.

Ifølge et inventivt aspekt utgjør den pakningsbærende flaten et begrenset flateareal direkte over huset og mindre enn det større flatearealet til huset. En slik utførelse medfører flere fordeler. For det første konsentreres tetningskreftene mellom injektoren og fluidtilføringsinnretningen over et mindre flateareal, med tilhørende økning av det totale tetningstrykket (eller en mindre nødvendig mekanisk kraft for oppnåelse av et tilsvarende tetningstrykk). En økning av tetningstrykket vil gi større motstand mot fluidtrykket og derved også en redusert fare for fluidlekkasje i denne fluid-forbindelsessonen. Det kan derfor oppnås en mer effektiv vannavtetning innenfor et øket fluidtrykkområde. For det andre kan fluidforbindelsen mellom kapselholderen og fluidtilføringsenheten tilveiebringes ved hjelp av en enkel utøvelse av kompresjonskrefter og uten fastspenning. Fluidforbindelsen blir derfor enklere, mer nøyaktig og vil også forbli mer pålitelig over tid. Koblingen mellom kapselholderen og fluidtilføringsenheten i maskinen blir derfor enklere og mer pålitelig.

Ytterdiameteren (dvs. diameteren til den sirkulære linjen som begrenser den ytre konturen) til tetningsflaten kan være minst tre eller til og med fire til tyve ganger mindre enn husets store diameter. Ytterdiameteren til tetningsflaten kan ha en diameter mindre enn 2 cm, fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,5 cm. Tetningsflaten kan omgi en fluidinnløpsåpning som er meget liten, eksempelvis mindre enn 2 mm, fortrinnsvis fra ca. 1 til 1,5 mm.

Lagerflaten kan være hovedsakelig stumpkonisk. Denne stumpkoniske flaten kan ha et rettlinjet eller krummet (konveks eller konkav) generatrise.

I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen kan tetningsflaten omgi fluidinnløpsåpningen, og både tetningsflaten og fluidinnløpsåpningen er plassert i hovedsaken eksentrisk over huset. Avstanden mellom åpningen og husets senter kan være fra ca. 1 til 3 cm, fortrinnsvis ca. 1,5 til 2 cm. En slik utførelse gir også flere fordeler. En fordel er at den oppløsning som oppnås med injektorens strål e/strål er i den eksentriske stillingen, er mer effektiv når det gjelder visse næringsmiddelsubstanser, særlig pulvere så som fettbaserte pulvere. Det tilveiebringes turbulens i substansmassen og substansen omrøres helt til det er oppnådd full oppløsning. En annen fordel er at en fluidtett forbindelse kan oppnås på en effektiv måte med en mindre momentkraft på kapselholderen. Kapselholderen vil da bli mer robust, med mindre fare for brekkasje.

Injiseringsinnretningen innbefatter en bærerdel eller et deksel, som helt eller delvis dekker begeret hvor injektoren er montert. Bærerdelen eller dekselet er bevegbart i forhold til begeret, slik at injektoren kan beveges ut fra begerhuset og begeret således kan føres inn sammen med en kapsel. Injiseringsinnretningen beveger således injektoren fra en injiseringsstilling inn i kapselen og til en tilbaketrukket stilling som muliggjør at kapselen kan plasseres i huset. I samvirkestillingen befinner injektoren seg fordelaktig eksentrisk i huset. En slik stilling fremmer en virvelbevegelse av fluidet i kapselen. Denne stillingen gjør det også mulig å benytte en mindre injektorbærerdel, som delvis dekker huset og derfor har en mindre momentvirkning, hvilket gir et større trykk for injektoren mot kapselen for oppnåelse av bedre injiseringstetning og, om nødvendig, en mer effektiv perforering av kapselveggen.

Injektoren innbefatter minst en avtettet lagerflate beregnet for anlegg mot en fluidtilføringskanal i tilføringsenheten. Lagerflaten er i hovedsaken stumpkonisk, enten som en fordypning eller en forhøyning. Denne stumpkoniske flaten kan ha en rettlinjet eller krummet (konveks eller konkav) generatrise.

Ifølge en utførelse innbefatter injektoren minst en dyse som innføres i kapselen, idet injiseringsåpningen er plassert ved enden av denne dysen.

Dysen har fordelaktig en perforeringsdel eller skjæredel for dannelse av minst en perforering eller utskjæring i en innløpsvegg i kapselen, for innføring. Dysen kan også være ikke-perforerende, idet den da føres inn i en på forhånd tilformet åpning i kapselveggen.

Ifølge et alternativ kan injektoren innbefatte en enkel kobling (i stedet for dysen) som slutter ved injiseringsåpningen og som helt enkelt anordnes mot en åpning i kapselveggen.

Dysen eller koblingen har et tetningsmiddel utformet mellom dysen og perforeringen eller utskjæring i kapselveggen, når injektoren er i en injiseringsstilling i kapselen.

Tetningsmidlet ved dysens eller koblingens basis gir tetning mellom dysen/koblingen og kapselveggen, slik at det trykksatte fluidet i kapselen ikke kan gå ut mellom injektoren og kapselens injiseringsåpning. Tetningsmidlet kan eksempelvis være et elastisk pakningselement. Elementet kan være av gummi eller myk plast. Tetningsmidlet kan også være i form av et fast og avtrappet parti rundt basisen til den delen av injektoren som går inn i kapselen. Dette partiet kan tilveiebringe en inntrykning i kapselens overflate. Det avtrappede partiet kan være av et stivt plastmateriale som er utformet i ett med injektorens bærer. I en slik utførelse oppnås fluidtettheten ved at kapselens øvre folie deformeres tilstrekkelig mot det avtrappede partiet. I stedet for at tetningsmidlet deformeres, kan således kapselens overflate tilformes for tilveiebringelse av tetningsfunksjonen.

I en utførelse innbefatter injiseringsinnretningen en bærerdel som bærer injektoren og delvis dekker begeret. I en utførelse er bærerdelen montert svingbart på begerkanten. Et elastisk returmiddel holder bærerdelen og injektoren i kontakt med kapselens innløpsvegg. På denne måten holdes tetningen bedre når kapselholderen fjernes fra tilføringsenheten, fordi injektoren bibeholder kontakten med kapselen.

Injektoren innbefatter også et middel for blokkering av kanalen. Dette blokkeringsmidlet, i kombinasjon med tetningselementet, tjener til å holde kapselveggen avstengt mot luften når kapselholderen skilles fra fluidtilføringsenheten. Derved hindres luft i å gå inn i kapselen, og derfor hindres væske i å sile ned i bunnen av kapselen. I noen tilfeller, når et resttrykk er relativt høyt, slikt tilfellet er når det dreier seg om oppmalt kaffe, vil dette også hindre en trykkvæskereturvirkning på utsiden av injektoren, når kapselholderen skilles fra fluidtilføringsenheten.

Et blokkeringsmiddel kan eksempelvis være en ventil. En slik ventil er utformet til å åpne seg i injiseringsretningen under påvirkning av fluidinjiseringen med injektoren, og til å lukke seg så snart injiseringen stopper. Ventillukkingen kan aktiveres med et elastisk element og/eller påvirket av resttrykket i kapselen. En slik ventil kan være en kuleventil eller en nåleventil, en membranventil eller et ekvivalent middel.

Et annet lukkemiddel kan eksempelvis være at en del av kanalen med et mindre tverrsnitt medfører en tilbakeholding av væske som følge av kapillærvirkning. Kanalens kapillærdel kan fordelaktig ha en diameter mindre enn 1 mm, særlig mindre enn 0,7 mm. Kapillærdelen har også fordelaktig en lengde på minst 1 mm og mindre enn 3 mm. En større lengde vil gi et for stort trykktap, med et utilstrekkelig trykk i kapselen. En for kort lengde vil være utilstrekkelig med hensyn til tilveiebringelsen av den ønskede kanalblokkeringen.

Injektorkanalen kan fordelaktig være rettlinjet for derved å lette vedlikeholdet. Den er da orientert vertikalt mot begerbunnen. Som følge av kanalens mindre tverrsnitt, blir det i kapselen tilveiebrakt en trykkstrålevirkning som gir en kraftig blanding, hvilket fremmer oppløsningen av de løselige substanser.

I andre mulige utførelser kan kanalen ha flere etter hverandre anordnede rettlinjede partier med innbyrdes skråvinkler (ikke-nullvinkel). I slike tilfeller slutter kanalen med en del eller et parti som er orientert med en ikke-nulls vinkel i forhold til begerets vertikale akse og eksentrisk i forhold til begerets senter. En slik orientering fremmer en virvelvirkning i kapselen for oppnåelse av bedre oppløsning av det løselige materialet i kapselen.

I andre mulige utførelser kan injiseringsinnretningen innbefatte en injiseringsvegg eller et deksel som helt dekker begeret. En slik utforming kan være hensiktsmessig av ulike årsaker. På den ene side vil injiseringen av fluidet kunne skje med en bedre fordeling i kapselen. På den annen side kan veggen eller dekselet bidra til å holde et trykk mot kapselens tetningskanter, slik at disse hindres i en delaminering når trykket i kapselen når høye verdier. Veggen kan også tilveiebringe tetning for injiseringsfluidet mellom dekselets bunnflate og kapselens toppflate, som følge av tetningstrykket utøvet av en klemkant på dekselet mot en kapselkant og mot begerkanten, idet kapselkanten klemmes mellom disse to klemkantene. I en slik utførelse vil det være nødvendig å ha en tetning som presser enten mot den periferielle klemkanten på begeret eller mot dekselets klemkant.

Oppfinnelsen vedrører også en drikkleverer med en innretning som beskrevet foran.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere i form av ikke-begrensende utførelseseksempler som vist på tegningen, hvor

Fig. 1 er et perspektivriss av en leveringsinnretning med en prepareringsinnretning ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 er et perspektivriss av prepareringsinnretningen før innføring av kapselholderen i fluidtilføringsenheten,

Fig. 3 er et perspektivriss av kapselholderen og av en kapsel som skal plasseres i kapselholderen,

Fig. 4 er et perspektivriss av kapselholderen med en kapsel plassert i kapselholderen,

Fig. 5 er et lengdesnitt gjennom kapselholderen i fig.4,

Fig. 6 er et detaljriss av kapselholderinjektoren,

Fig. 7 er et sprengriss av innretningen ifølge oppfinnelsen,

Fig. 8 er et snitt gjennom prepareringsinnretningen i den lukkede stilling, når tilføringsenheten er forbundet med injektoren, Fig. 9 viser innføringen av kapselholderen i fluidtilføringsenheten før lukking og forbindelse med injektoren,

Fig. 10 viser lukkingen av fluidtilføringsenheten og forbindelsen med injektoren,

Fig. 11 viser et perspektivriss av en variant av kapselholderen, som opptar en kapsel som har en størrelse som adskiller seg fra den i den første utførelsen,

Fig. 12 viser et snitt gjennom kapselholderen i fig. 11,

Fig. 13 viser en detalj av kapselholderinjektoren i fig. 12,

Fig. 14 viser et lengdesnitt gjennom nok en variant av en kapselholder med en annen injektortype,

Fig. 15 viser et lengdesnitt gjennom nok en variant av en kapselholder med en annen injektortype,

Fig. 16 viser et lengdesnitt gjennom en kapselholder ifølge nok en variant av oppfinnelsen,

Fig. 17 viser et lengdesnitt gjennom en innretning ifølge en variant, hvor kapselholderen i fig. 16 er innført i tilføringsenheten,

Fig. 18 viser et riss ovenfra av en annen variant av en kapselholder ifølge oppfinnelsen,

Fig. 19 viser et snitt etter linjen etter linjen A-A i fig. 18, med injektoren plassert for injisering i kapselen,

Fig. 20 er et snitt som i fig. 19, men med injektoren i en tilbaketrukket stilling i forhold til kapselen,

Fig. 21 viser bare injektoren i fig. 18 og i et sideriss,

Fig. 22 viser bare injektoren i fig. 21 i et perspektivriss, og viser injiseringsflaten,

Fig. 23 viser bare injektoren i fig. 21, i et perspektivriss, og viser forbindelsesflaten med tilføringsinnretningen,

Fig. 24 viser et perspektivriss av kapselholderen med en kapsel ifølge nok en variant av oppfinnelsen,

Fig. 25 viser kapselholderen og dens kapsel som vist i fig. 24, i lengdesnitt, og

Fig. 26 viser et detalj snitt av fluidforbindelsen mellom kapselholderen og fluidtilføringsmidlet ifølge nok en variant av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en foretrukket utførelse av en drikkleveringsinnretning eller leveringsmaskin 1 i perspektivriss. Maskinen innbefatter en prepareringsinnretning eller -modul 2 ifølge oppfinnelsen. Innretningen vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Den er forbundet med en ramme 3 i maskinen som innbefatter et vanntilføringssystem, i og for seg kjent, utformet for tilføring av trykkvann til innretningen. Vanntilføringssystemet innbefatter et vannreservoir 30, så som en gjennomsiktig beholder, en pumpe og en vannvarmer (ikke synlig) inne i rammen. Videre forefinnes det en vanninnløpskanal 31 som forbinder pumpen og vannvarmeren med innretningen 2. Vanninnløpet i innretningen kontrolleres med et aktiveringssystem 32 som eksempelvis innbefatter, i og for seg kjent, en ventil og en manuell betjenbar spak. Man kan tenke seg andre aktiverings- eller betjeningssystemer, så som eksempelvis en stoppknapp tilordnet en elektromekanisk ventil. På rammen er det anordnet en strømtilførselsstyring 38. Denne benyttes for strømtilførsel til maskinen og eksempelvis, om nødvendig, for forvarming av vannet i vannvarmeren.

Vanligvis har leveringsmaskinen en leveringssone 33 som egner seg for mottak av en beholder. Denne sonen strekker seg vertikalt mellom prepareringsinnretningen 2 og en beholderbærer 34, som eksempelvis er forsynt med et dryppbrett 35 og en dreneringsrist 36. Begge disse komponentene kan tas løs fra rammen for ren<g>jøring.

Innretningen eller modulen for preparering av en drikk fra en kapsel, vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 2 til 11.

Prepareringsinnretningen 2, se fig. 2, innbefatter en kapselholder 4 og en trykkfluidtilføringsenhet 5. Ifølge et viktig inventivt aspekt er kapselholderen 4 utformet for samvirke med tilføringsenheten på en løsgjørbar måte ved hjelp av komplementære samvirkemidler. Disse vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Tilføringsenheten 5 er festet til maskinrammen, både mekanisk og med fluidforbindelse. Mer nøyaktig: tilføringsenheten er festet ved hjelp av mekaniske forbindelsesmidler, så som skruer eller andre midler, som antydet med forbindelsesaksene 5a-5d. Enheten har forbindelse med pumpen og vannvarmeren via kanalen 31, som er forbundet med en fluidkobling 50 som er anordnet over enheten. Fluidkoblingen 50 kan også innbefatte en tilbakeslagsventil 500 som holder kanalen lukket når det hersker et minimalt hydraulisk trykk oppstrøms for ventilen.

Kapselholderen 4, se fig. 3 til 5, er utformet for opptak av en kapsel 6. Kapselholderen har derfor et beger 40 med vegger hvis indre flater fordelaktig tilsvarer kapselens form. Sampassingen mellom kapselholderen og kapselen er vist i fig. 5. Et kapsellegeme 60 har således ytre flater som er komplementære med de indre flatene 41 i begeret. En kapseltype som leverer en særskilt drikk, kan således tilordnes en tilpasset kapselholder. Det er derfor enkelt, ved å modifisere størrelsen og/eller formen til begeret, å avvise en kapsel som ikke er beregnet for bruk i den aktuelle kapselholderen. Dette trekket kan benyttes for kontroll av standarden, detaljene og/eller kvaliteten til de leverte produktene.

Det skal også nevnes at begeret kan utelates dersom kapsellegemet 60 er tilstrekkelig stivt. I et slikt tilfelle kan kapselen helt enkelt holdes mot den øvre kanten til kapselholderen. Eksempelvis kan holdemidlet da være en bærerring som bærer kapselens øvre kant.

Begeret i kapselholderen er i bunnen forsynt med en utløpsåpning 42 utformet med kanter 420 rundt en tømmeåpning 61 i kapselen. Fordelaktig dimensjoneres denne åpningen slik at kantene 420 ikke tilsmusses av en drikk som strømmer gjennom kapselen. Dette reduserer nødvendig rengjøring og reduserer også faren for tverrkontaminering mellom to drikker. Videre strekker utløpsåpningen 61 seg fordelaktig i hovedsaken ned forbi kantene 420 for derved å redusere faren for at væsken får kontakt med kantene 420. Kantene 420 kan i denne forbindelsen også være tynnere enn veggen i resten av begeret 40.

Som vist i fig. 3, har begeret en bærerkant 43 som muliggjør at kapselen 6 kan hvile der ved hjelp av sin sidekant 62. Kapselen holdes således stabil i kapselholderen, med en tverrgående fluidinnløpsvegg 63 øverst. Denne tverrveggen er ikke tildekket. Veggen kan være en membran som er forseglet til kapselkanten eller eksempelvis en halvstiv vegg som er forbundet med kapsellegemet ved hjelp av andre midler. Som en indikasjon kan nevnes at legemets 60 vegg typisk er av et plastmateriale valgt fra en gruppe som innbefatter EVOH, PVDC, PP, PE, PA i enkelt- eller flerlags form. Legemet 60 er hermetisk avtettet med fluidinnløpsveggen 63, eksempelvis ved at et lokk er varmforseglet på legemets 60 kant. Lokket er typisk av et materiale som kan perforeres ved hjelp av et perforeringsmiddel, særlig en injektor. Dette vil bli nærmere omtalt nedenfor. Materialet i lokket 63 kan eksempelvis være valgt fra gruppen som innbefatter aluminium, en aluminiums/polymerkompositt, cellulose/aluminium/polymer, en enkelt-lags- eller flerlagspolymer.

I det viste eksempelet ser man at kapselen fordelaktig har et eget åpningsmiddel utformet for å muliggjøre at drikken kan gå gjennom utløpsåpningen 61 når kapselen trykksettes ved at et fluid injiseres i kapselen. Som vist i fig. 5, har således kapselen i sin bunndel en tynn film 65 som er forseglet mot en indre kant 650 i kapsellegemet 60. Denne filmen 64 ligger over en skive 66 som har et antall forhøyninger 67 på overflaten som vender mot filmen. Derved dannes det flere kanaler 68 som munner ut ved skivens omkrets. For en mer detaljert beskrivelse av kapselen 6, vises det til WO 03/059778, innlevert 13. januar 2003. Oppfinnelsen er imidlertid ikke ment å være begrenset til en kapsel av den type som finnes beskrevet i den nevnte internasjonale patentsøknaden.

Ifølge et inventivt aspekt er kapselholderen 4 og en injektor 70 for injisering av fluid under trykk i kapselen, forbundet med hverandre. Injektoren kan utgjøre en del av kapselholderen eller kan være løsgjørbart tilordnet denne. I det foretrukne eksempelet som er vist i fig. 3, er injektoren en del 70 som utgjør en del av et injiseringssystem 7 innbefattende en bærerdel 71 for injektoren 70, hvilken bærerdel er svingbart montert på en side av begerets 40 omkretskant. Delen 71 er svingbart montert om en leddakse 72 ved siden av begeret. Den siden hvor bærerdelen 71 er montert, er fordelaktig den som også innbefatter et håndtak 73 som muliggjør både griping av kapselholderen og håndtering av injiseringssystemet ved frigjøring. Bærerdelen 71 kan således føres til en frigjort stilling i hvilken injektoren 70 er frikoblet fra begerets åpning (fig. 3) for derved å muliggjøre en innlegging av en kapsel i begeret. Deretter svinges bærerdelen til en samvirkestilling i hvilken injektoren går inn i en perforering i kapselens innløpsvegg (fig. 4).

Injiseringssystemet 7 har et elastisk middel, så som minst en fjær (ikke vist) og et aktiveringsmiddel 74 for bevegelse av bærerdelen 71 og injektoren. Det elastiske midlet bringer bærerdelen til en løskoblet eller frigjort stilling, slik at en kapsel kan legges inn i begeret. Aktiveringsmidlet 74 kan være en pal som kan påvirkes med en tommelfinger og som beveger seg i en utsparing 75 i håndtakets 73 fremre del. Når palen ikke er trykket ned, vil således injiseringssystemet være i en samvirkestilling, slik at det ikke er noen fare for at brukeren kan stikke seg.

Som vist i fig. 3, har kapselholderen sideføringskanter 44, 45. Disse er i form av rettlinjede ribber som strekker seg ut og forløper i en innføringsretning for kapselholderen i tilføringsenheten. Disse kantene strekker seg langs begerets 40 åpning for derved å gi en god understøttelse for kapselholderen i innføringsenheten. På kapselholderens frontside kan det også være utformet et formbetegnelseselement eller en del 46 beregnet for samvirke med en komplementær utforming i tilføringsenheten.

Et eksempel på en injektor skal nå beskrives under henvisning til fig. 3, 5 og 6. Injektoren har en innløpsåpning 76 utformet på den ytre flaten til en innløpsdel eller kobling 77. Innløpsåpningen bør være relativt liten, fordelaktig med en diameter mindre enn 3 mm. En liten åpning muliggjør en mer nøyaktig og pålitelig og mer sikker fluidforbindelse og bidrar til å hindre dannelsen av varmt restvann når kapselholderen tas ut. Innløpsdel en eller koblingen 77 rager opp over bærerdel ens 71 overside og er fordelaktig stumpkonisk. I den andre enden har injektoren 70 en perforeringsdel 78 som avsluttes med en kniv- eller skjæreflate 780 som muliggjør at perforeringsdel en kan perforere kapselveggen 63 og gå inn i kapselen. Denne delen har også en eller flere fluidutløpsåpninger 79 som er orientert på en måte egnet for fordeling av fluidet i kapselen i en eller flere egnede retninger, slik det er vist i fig. 5 og 6. Innløpsåpningen 66 og utløpsåpningen 79 er forbundet med hverandre ved hjelp av en innvendig kanal 750 som går aksialt gjennom injektoren.

Denne kanalen i injektoren kan dimensjoneres slik at det dannes en kapillærvirkning for holding av fluidet i kanalen når fluidtrykket avlastes. Fordelen med dette er at man da hindrer drypp fra kapselen når kapselholderen skilles fra tilføringsenheten etter en ekstrahering eller uttrekking. Fluidet vil således holdes i kanalen som følge av kapillærvirkningen, hvilket i kombinasjon med tetningen mellom injektoren og kapselflaten vil hindre at luft går inn i kapselen. Derved hindres at fluid som fremdeles befinner seg i kapselen, kan gå ut gjennom utløpsåpningen 61 i kapselen. Kanalen har fordelaktig en diameter på 0,7 mm eller mindre, fortrinnsvis mellom 0,4 og 0,6 mm, og har en lengde på minst 1 mm, fordelaktig minst 2 mm.

For løsbare produkter anordnes injiseringsstedet og injiseringsretningen fordelaktig i en avstand fra kapselens senter eller begerets 40 senter, og aksen til fluidutløpsåpningen orienteres fordelaktig i en retning vekk fra kapselens eller begerets 40 senter. Dette medfører flere fordeler. En av disse er at forbindelsen mellom kapselholderen og fluidtilføringsmidlet kan gjennomføres med en relativt større styrke uten fare for brekkasje eller deformering av kapselholderens injiseringsdel (som sammenlignet med en sentrert plassering). En annen fordel er at det kan oppnås en virveleffekt som fremmer oppløsningen av de løselige ingrediensene i kapselen. Det skal nevnes at injiseringsåpningen kan være orientert på en annen måte. Eksempelvis kan injiseringsåpningen 79 være anordnet i samme akse som den rettlinjede kanalen 750. En slik utforming av åpningen 79 i kanalens 750 forlengelse vil kunne være fordelaktig fordi den muliggjør en lettere rengjøring av kanalen, i tilfelle av blokkering eller kalkdannelser. Rengjøringen kan da gjennomføres ved hjelp av en enkel nål eller et annet middel.

Injektoren har også et avtettet parti 781 som danner en sone med et større tverrsnitt enn perforeringspartiet 78. Avtetningspartiet kan være av et mykere materiale enn perforeringsmaterialet, for derved å virke som en ekstern tetning rundt den perforeringen som tilveiebringes i kapselens innløpsvegg 63. En slik tetning kan eksempelvis være en elastomer ring eller en silikonring. Fordelen med en slik innretning er at tetningen skjer langs en liten omkrets rundt perforeringen, idet partiet 781 presser mot kapselveggen i tilstrekkelig grad for tilveiebringelse av avtetningen. Dette forenkler i vesentlig grad den mer generelle utformingen av fluidtilføringen til kapselen. Tetningen som tilveiebringes rundt kapsel-perforeringen bibeholdes når kapselholderen skilles fra fluidtilføringsenheten. I kombinasjon med egnede midler i injektoren for å holde fluidet i injektoren, vil dette medføre at en luftinnslipping hindres. Derved hindres drypp fra kapselen dersom den fremdeles skulle inneholde en viss fluidmengde. Egnede midler kan være en kapillærkanal i injektoren eller en én-veisventil som lukker innløpet til kanalen, så som en kuleventil, en nåleventil eller en spalteventil.

Oppbyggingen av tilføringsenheten skal nå beskrives nærmere, under henvisning til fig. 7 til 10. Tilføringsenheten har en hovedførings- og opptaksbasis 51 for mottak av kapselholderen 4 i enheten - en tilstand hvor injektoren vil være plassert i forhold til fluidtilføirngsmidlet i tilføringsenheten. Tilføringsenheten har en andre del, her benevnt tilføringsbasis 52, som bærer fluidtilføringsmidlet. Føringsbasisen 51 og tilføringsbasisen 52 er montert svingbart i forhold til hverandre, slik at tilføringsbasisen og føringsbasisen kan innta minst to relative stillinger: en løskoblingsstilling mellom injektoren 70 og fluidtilføirngsmidlet, hvor fluidtilføirngsmidlet befinner seg i en avstand over kapselholderen (særlig over injektoren), og en samvirkestilling mellom injektoren 70 og fluidtilføirngsmidlet.

Føringsbasisen 51 består av et føringselement som har en stor U-form. Dette føringselementet 53 har langsgående føringsribber 530, 531 som komplementerer føringskantene 44, 45 i kapselholderen. Føringselementet 53 avsluttes med en bakre tverrvegg 532 som tjener som et anslag for kapselholderen i innføringsstillingen. Et boltformet hus 533 for samvirke med delen 46, sikrer riktig innføring av kapselholderen i referansestillingen.

Føringsbasisen og tilføringsbasisen er leddforbundne ved hjelp av en leddaksel 86 og ved hjelp av et låsesystem (dvs. et kneleddssystem) 8 som innbefatter to vinger 80, 81. Disse vingene er montert fast på rammen ved hjelp av leddaksene 5a, 5c. Føringsbasisen 51 er montert i sidevingene 80, 81 ved hjelp av to leddakser 800, slik at føringsbasisen kan svinge i forhold til de til rammen festede vinger. Fluidtilføirngsbasisen er også forbundet med hver side av vingene ved hjelp av to leddakser 82 som styres i to krummede føringsåpninger 83 i vingene 80, 81 i låsesystemet.

Som vist i fig. 10, er føringsåpningene 83 utformet slik at når kapselholderen manuelt føres nedover (retning O), så vil føringsbasisen 51 svinge relativt vingene 80, 81 om aksen 800 og føre tilføringsbasisen 52, som lukkes mot føringsbasisen 51, i den retning som er antydet med pilen A. Dette skjer fordi aksene 82 er ført i de krummede åpninger 83, i den retning som er antydet med pilen F. Som vist i fig. 7, har kapselholderen referansemidler i form av to krummede deler som rager ut fra bærerkanten 43 og er utformet for innpasning i komplementære kanaler i tilføringsbasisen 52. For at tilføringsbasisen skal lukkes og fluidforbindelsen gjennomføres på en skikkelig måte, må derfor kapselholderen føres inn langs sidekantene i bærerbasisen og opp til referansestillingen. Dersom samvirket ikke er skikkelig gjennomført, kan tilføringsbasisen ikke lukkes. Naturligvis kan referansemidlene ha andre ekvivalente former på kapselholderen og/eller fluidtilføirngsenheten, så lenge man bare oppnår den ønskede referansefunksjonen.

En åpningsarm 87 (valgfri) kan også være anordnet for å lette åpningen av tilføringsenheten. Armen 87 er utført som et omvendt U-formet åk med to sideben 870, 871. Benene 870, 871 er svingbart montert på aksen 88 ved toppen av vingene 80, 81 og styres av aksene eller tappene 82 i åpningene 83. Når armen beveges manuelt i retning av pilen B, særlig nedover, se fig. 9, vil benene til åket svinge om aksen 88 og derved bevege tappene 82 i retning av pilen C, dvs. bakover, hvilket medfører at tilføringsbasisen 52 føres oppover (retning D), og således åpnes. Når tappene bunner i åpningene, vil føringsbasisen 51 føres oppover (retning Dl) for derved å gå tilbake til kapselholderens åpningsstilling eller innføringsstilling.

Som vist i fig. 8, vil fluidforbindelsen være etablert når tilføringsenheten 5 er lukket mot kapselholderen 4. Fluidtilføringsmidlet i den bevegbare tilføringsbasisen innbefatter en fluidkobling 50 utformet med en innvendig kanal 54 for føring av fluid til et utløp 55 som står i forbindelse med injektorens innløpsåpning 76. For å muliggjøre en forbindelse som kan tåle store trykk, er koblingen i tilføringsenheten fordelaktig avsluttet med en konisk del 56 som danner en fri konus-konus-forbindelse med injektorens innløpsdel 77. En pakning 57, så som en O-ring, kan være anordnet her, for å sikre en god avtetning i forbindelsen.

Alternativt kan innløpsdelen også være en omvendt stumpkonisk del for sampassing med en utragende del, så som en del av et rør eller en konisk del av fluidtilføringsmidlet. Den stumpkoniske delen kan ha et lite volum, for derved å redusere den mengden av varmt restvann som vil foreligge når kapselholderen tas ut.

Fig. 11 til 13 viser en annen kapselholder 4b ifølge oppfinnelsen. Denne kapselholderen 4b er utformet for innføring i tilføringsenheten 5 ved hjelp av de komplementære samvirkemidlene 44, 45, 46, som er identiske med de som foreligger i den nettopp beskrevne utførelse av kapselholderen 4. Som følge herav er kapselholderne 4, 4b innbyrdes utbyttbare og løsgjørbare fra tilføringsenheten 5.

Kapselholderne 4, 4b har imidlertid minst et spesifikt trekk som skiller dem fra hverandre. Dette trekket relaterer seg til:

i) formen og/eller dimensjonene til huset for opptak av kapselen, og/eller

ii) injiseringsmetoden for den injektoren som er utformet for levering av fluid til kapselen.

I det viste eksempelet er kapselholderen 4b utformet med hensyn til volum og injisering for opptak av flere særegne kapsler som inneholder ingredienser som krever et mindre lagervolum og en fukting som er fordelt over tverrsnittet til substansmengden. Ingrediensene kan eksempelvis være oppmalt kaffe eller te.

Kapselholderen 4b har således et beger 40b som utgjør en innvendig flate eller et hus 41b hvis volum er mindre enn volumet til huset 41 i den foran beskrevne kapselholderen 4. Særlig gjelder at dybden Hb mellom den indre bærerkanten 69b og toppkanten 63 er kortere enn den samme dybden H i kapselen 4. Som følge herav kan kapselholderen motta kapsler som har et mindre innhold, hvilket kan være særlig aktuelt når det dreier seg om uttrekking av espresso- eller filterkaffe fra en mengde av oppmalt kaffe.

På den annen side har kapselholderen 4 i fig. 5 et hus 41 hvis dybde H er større, slik at kapselholderen kan oppta kapsler hvis innholdsvolum er større, hvilket kan være mer hensiktsmessig for lagring av en større ingrediensmengde, så som melkepulver, og/eller for levering av større drikkevolumer, eksempelvis mellom 110 og 500 ml væske.

En annen forskjell mellom kapselholderne 4, 4b ligger i injiseringsmetoden. Kapselholderen 4b har et injiseringssystem 7b som virker på samme måte som injiseringssystemet 7 for kapselen 4, men injektoren 70b har en annen utforming. Som vist mer detaljert i fig. 13, har injektoren 70b en utløpsåpning 79b som har en annen form og retning. Formen og orienteringen til denne utløpsåpningen er utformet for fordeling av fluidet på en mer dispergerende måte, dvs. over et større flateareal av tverrsnittet, hvilket vil bedre fuktingen av ingrediensene og redusere dannelsen av uønskede kanaler for fluidet. Åpningsformen er fordelaktig en spalte som er anordnet på tvers i injektorens sylindriske del. Retningen er også orientert mer på tvers i kapselen. Som følge av formen og orienteringen, vil derfor strålevirkningen svekkes og fluidet kan gå gjennom ingrediensmassen for oppnåelse av en mer jevn fukting av substansmassen over hele tverrsnittet.

Man vil derfor forstå at kapselholderne har trekk som er tilpasset de ingrediensene som foreligger i kapslene og/eller den drikken som skal lages. Innretningen gir derfor større fleksibilitet, den er lettere å tilpasse og det blir mulig med levering av et større område drikker eller preparater, herunder eksempelvis drikker så som espressokaffe, filterkaffe, pulverkaffe, melkbaserte spesialiteter så som cappuccino, latte eller te, sjokolade eller andre drikker med større volum som baserer seg på kaffe, te, melk, kakao, fruktjuice, eller andre preparater som inneholder næringsmiddelingredienser, eksempelvis produktformuleringer for spebarn, for idrettsfolk, for syke mennesker eller for eldre mennesker.

Fig. 14 viser en annen utførelse av en kapselholder 4c, med et injiseringssystem 7c som skiller seg fra det foran beskrevne. Her innbefatter injiseringssystemet 7c en injektor 70c i form av en vegg eller et deksel 71c som er utformet med en fluidmanifold eller et samlekammer 710. Denne manifolden 710 fordeler fluidet gjennom flere injiseringsåpninger 79c mot kapselholderens hus 41. En slik kapselholder kan ta en kapsel med en øvre flate som er permeabel for fluidet, så som et filterpapir, eller en vevet eller ikke-vevet tekstilvegg eller en rist eller helt enkelt en kapsel som er åpen oppad. Fluidet fordeles, som i injektoren i de foregående eksemplene, gjennom en innløpsdel 77c og en innvendig kanal 750c som munner ut i manifolden. Injektoren 70c er avtettet mot kapselen ved hjelp av en pakning 740 som er anordnet i grenseflaten mellom injektorens kant 710c og kapselholderens kant 43. Pakningen kan utgjøre en del av injektoren og/eller kapselholderen og/eller kapselen. En slik kapselholder kan således ta kapsler som eksempelvis er forsynt med filtervegger. Kapslene kan være helt fleksible og være utformet med filtervegger, med en omkretskant for innklemming i kapselholderen.

Nok en utførelse av en kapselholder 4d er vist i fig. 15. Der innbefatter injiseringssystemet 7d en injektor 70b i form av en sentral nål utformet i en plate eller et deksel 71d som strekker seg inn i kapselholderens hus 41. Nålen leverer fluidet gjennom injiseringsåpningen 79d utformet i nålens omkrets. Som i de foregående eksemplene, tilføres fluidet gjennom en innløpsdel 77d og en kanal 750d, som munner ut i en manifold 710d. De andre elementene i injiseringssystemet er tilsvarende som i de andre utførelsene. Et slikt arrangement muliggjør at fluidet kan fordeles radi elt og med en ønsket dybde i huset. Nålen kan være av den perforerende eller ikke-perforerende typen, alt avhengig av hvorvidt kapselen har en vegg som skal perforeres eller en vegg som har en allerede på forhånd tilformet åpning.

Nok en variant av kapselholderen er vist i fig. 16. Kapselholderen 4e adskiller seg fra kapselholderen 4 i fig. 3-6 ved at det er foretatt visse modifikasjoner i injiseringssystemet 7e. Systemet innbefatter en injektor 70e med en én-veis ventil. Et kammer 760 er anordnet i injektoren mellom en første toppdel 761 og en andre bunndel 762 med injiseringskanalen 763. Kammeret er avtettet med en O-ring 764 som dekker forbindelsen 765 (eksempelvis skruegjenger) mellom de to delene. Kammeret er lukket med en nål 766 som påvirkes av et elastisk element, så som en skruefjær (ikke vist).

Når det trykksatte fluidet går inn i kammeret, blir nålen 766 skjøvet tilbake. Den ikke viste fjæren komprimeres og kammerinnløpet 767 åpnes slik at fluidet kan gå gjennom kanalen 763 og inn i kapselen 6.

Fig. 17 viser koblingen av injektoren 70e i kommunikasjon med fluidtilføringsenheten 5. Koblingen innbefatter et rørformet element 500 av et deformerbart materiale som ved trykkpåvirkning vil gå mot den utvendige koniske flaten på injektorens koblingsdel. Det rørformede elementet er lagt inn i en utsparing 501 ved enden av enhetens tilføringskanal. Det rørformede elementet 500 omgir fluidutløpet 55 fra kanalen 54. Elementet presser mot den koniske flaten på injektorens koblingsdel 77 og tjener derfor både som bærer- og koblingsflate så vel som til avtetning. Et slikt element kan eksempelvis være i form av et elastomert rør eller et silikonrør med rette (ikke-koniske) eller koniske ender som trykker mot injektorens koblingsflate.

Bærerdelen 71 i injektoren er svingbart montert om en leddakse 72 som er montert i en åpning for derved å muliggjøre en viss vertikal svingebevegelse slik at bærerdelen kan få en viss klaring sideveis, slik at injektorens tetningssone kan plasseres mer nøyaktig mot kapselens innløpsvegg. Bærerdelen har en avlang åpning 720. Denne avlange åpningen er vertikal og aksen 72 kan bevege seg her. Dette gir en bedre avtetning under injiseringen i kapselen. Kapselholderen 4e har også et mer ergonomisk skiveformet håndtak som er lettere å holde. Kanten 420 i leveringsåpningen 42 er også avskrådd i retning fra åpningens 61 kant 610 for derved å hindre at kanten 420 får kontakt med den utstrømmende væsken, og også for å lette fjerningen av væske i tilfelle av kontakt.

Fig. 18 til 23 viser en annen mulig utførelse av kapselholderen og injektoren ifølge oppfinnelsen. Kapselholderen 4 i fig. 18 har de samme elementer som de foran beskrevne utførelsene, og det er derfor benyttet de samme henvisningstall for identifiseringen av like komponenter. Injiseringssystemet innbefatter et aktiveringsmiddel 74 i form av en pal som benyttes for bevegelse av injektoren 70 fra en stilling for injisering av fluid i kapselen (fig. 19) og til en tilbaketrukket stilling (fig. 20). Aktiveringsmidlet 74 beveger bærerdelen eller platen 71 hvor injektoren 70 i fig. 21 til 23 er montert. Bevegelsen skjer om rotasjonsaksen 72 som er anordnet ved baksiden av begeret 40, i retning mot håndtaket 73. Et elastisk middel 740, så som en bladfjær, gir en elastisk motstand mot aktiveringen av midlet 74 for derved, i fravær av kraften til det elastiske midlet, å tilveiebringe en retur til injiseringsstillingen eller innføringen av injektoren i begeret. Dette skjer for å sikre at injektorstedet vil være rettet mot begeret, hvilket begrenser faren for stikking når kapselholderen ikke inneholder noen kapsel. Det elastiske midlet er således et blad som er forbundet med aktiveringsmidlet og presser mot utsparingen 75 i håndtaket. Når det elastiske midlet aktiveres, vil bladet bøye seg og krumningsradiusen vil redusere, som vist i fig. 20, hvilket forsterker returkraften som virker på aktiveringsmidlet når den kraft en bruker utøver på palen oppheves. Det er også anordnet et stivt og avtrappet parti 752 ved injektorens basis for derved å tilveiebringe en avtetning ved at kapselens øvre folie deformeres. Dette partiet kan være utformet i ett med bæreren 71 ved hjelp av plastsprøytestøping og lignende.

Fig. 21 til 23 viser en mulig utførelse av injektoren. Her har injektoren en dyse 751 hvor det er utboret en kanal som har en rett akse 750 og strekker seg fra innløpsåpningen 76 og til utløpsåpningen 79. Med andre ord, utløpsåpningen 79 vil påvirket av fluidtrykket være plassert mot bunnen i begeret, i hovedsaken vertikalt. Dette letter vedlikeholdet av kanalen. Det er lettere å ta løs kanalen når denne måtte være tettet med faste partikler (kalkrester, kaffekorn etc.) enn dersom kanalen har en bøy eller varierende skråstilling.

Injektordysen avsluttes med en skråskåret flate 780. Ved dysens 751 basis er det anordnet et tetningsmiddel, så som en utvidelse i form av en ringformet del 752 (fig. 19) av elastisk materiale, eksempelvis en elastomer eller silion. Den ringformede delen kan være fleksibel og i form av en omvendt U eller lett konkav for derved å fremme dens tilpasning til kapselveggen når sistnevnte sveller under påvirkning av det indre trykket. Når injektoren presses mot kapselens toppvegg, vil dysen gå inn gjennom veggen og den ringformede delen 752 presses da mot veggen for derved å tilveiebringe en tetning mellom overflaten på den innførte dysen og perforeringen eller det tilveiebrakte hullet. Det elastiske midlet 740 i injiseringssystemet vil gi den kraften som er nødvendig for en god pressing av den ringformede delen 752 mot kapselveggen.

Den innvendige kanalen har minst et avsnitt 781 med et mindre tverrsnitt eller en mindre diameter, for holding av fluidet i injektoren som følge av kapillærvirkning. Kanalen er forlenget i retning mot innløpsåpningen med et parti som har en større diameter 782. Den delen av kanalen som har det mindre tverrsnittet, ender i utløpsåpningen 79. Dette bidrar også til å tilveiebringe en kraftig fluidstråle inn i kapselen under injiseringen. Denne strålen gir en kraftig blandevirkning i kapselen og bidrar til rask og fullstendig løsing av den løsbare substansen. Størrelsen til den innvendige diameteren i kapillæravsnittet er mindre enn 1 mm, fordelaktig mindre enn 0,7 mm, og enda bedre fra 0,6 til 0,4 mm. Partiet 782 med den større diameteren, benyttes for å sikre at trykktapet i injektoren, særlig som følge av partiet med det reduserte tverrsnittet, ikke blir for stort. Det totale trykktapet i injektoren kan være mellom 2 til 5 bar og pumpen må være tilstrekkelig kraftig til å kunne overvinne dette trykktapet og sende ut fluidet med et trykk på ca. 2 til 4 bar. Pumpen i tilføringsenheten må derfor velges slik at den kan levere et statisk trykk som ligger mellom et minimum på 4 bar, fordelaktig mellom 5 og 15 bar.

Den lufttetningen som kapillærkanalen gir, er viktig for å hindre problemet med væskedråper eller lekkasje gjennom kapselens bunn som følge av at luft trenger inn i injektoren og derved inn i kapselen. For å hindre dette, er avsnittet 781 utformet til å være væskefylt, som følge av kapillærvirkning, når kapselholderen tas ut fra resten av maskinen. Som nevnt, kan en slik kapillærkanal eventuelt erstattes med en én-veis ventil eller et annet ekvivalent middel. Fig. 24 og 25 viser en utførelse hvor injektordysen er erstattet med en enkel kobling 752 som munner i en åpning 79f. Injektoren tilpasses for kontakt med veggen 63 og mot en åpning 630 i kapselen. Det foreligger her således en på forhånd tilveiebrakt åpning som ikke tilveiebringes av injektoren. Koblingen kan være et sylindrisk element eller ha en hvilken som helst annen egnet form. Koblingen kan helt eller delvis være av et elastomert materiale som derved også tjener til avtetning. Som vist i fig. 25, vil kapselens vegg 63 i hovedsaken bli deformert som følge av det mekaniske trykket som injiseringsinnretningen utøver, hvilket bidrar til oppnåelse av en bedre avtetning. I en alternativ utførelse (ikke vist), kan dekselet være mer stivt og derfor mindre deformerbart eller ikke deformerbart i det hele tatt, og det vil da være koblingen som trykker mot veggen for kompensering for klaringer og for tilveiebringelse av avtetningen. I en annen mulig utførelse kan begge elementene, både veggen 63 og koblingen 752, være deformerbare. Fig. 26 viser nok en variant av forbindelsen mellom en kapselholder 4g og en fluidtilføringsenhet 5. Forbindelsen gjennomføres ved at det utøves et enkelt trykk ved hjelp av en utragende rørformet del 510 som trykkes inn i en fordypning 770 i injektorsystemet 7g, rundt en sentral fluidinnløpsåpning 76. Den nødvendige fluidtettheten oppnås mellom kapselholderen og fluidtilføringsinnretningen ved et røret får kontakt med flaten i fordypningen. Fordypningen og røret kan ha komplementære stumpkoniske utforminger som vist, for bedring av en god kontakt over et større flateområde. Fordypningen er utformet i bærerdelen 71g til injektoren, eksempelvis ved hjelp av plastsprøytestøping, eller kan være en forlengelse av selve injektoren 70g. Den rørformede delen 510 kan være av et deformerbart og ettergivende materiale som er bedre tilpasset flatene i fordypningen. Den stumpkoniske formen til enden 511 vil fremme en bøying av disse kontaktflatene mot fordypningen 770. Fordypningen 770 har et lite volum, med en største bredde som er mindre enn ca. 2 cm og med en dybde som er mindre enn ca. 0,5 cm, slik at det derved forblir lite restvann igjen når kapselholderen løskobles fra fluidtilføringsmidlet. Den rørformede delen 510 kan være en løstagbar eller en permanent del, innført i eller overstøpt på oppstrømsdelen til fluidtilføringsenheten 5. Den rørformede delen kan være av et ettergivende og varmemotstandsdyktig gummi-, elastomer- eller plastmateriale, mens resten av enheten er av metall eller et hardt plastmateriale. Injektoren 70g danner en innvendig ledning med et avsluttende kapillæravsnitt med redusert tverrsnitt ved fluidinnløpet 55.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de beskrevne utførelseseksempler. Man kan således tenke seg andre utførelser med ekvivalente kapselholdere, alt avhengig av kapseltype eller den drikktype som skal fremstilles.

Claims (14)

1. Innretning for preparering av en drikk fra en kapsel (6), ved injisering av en trykksatt fluid inn i kapselen, innbefattende en fluidtilføringsenhet (5) og en injektor (70) for injisering av fluid inn i kapselen; og en kapselholder (4) utformet for mottak av en kapsel (6), hvilken kapselholder er løstagbar fra fluidtilføringsenheten (5)karakterisert vedat: injektoren (70) kan være separert fra fluidtilføringshenheten (5) og være en del av, eller være tilkoblet kapselhj olderen (4), og kapselholderen (4) innbefatter samvirkemidler (44, 45) for insetting i nevnte enhet.

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisert vedat injektoren (70) innbefatter minst en injiseringsåpning (79, 79b, 79c, 79d, 79f) for injisering av minst en trykksatt fluidstråle i kapselen (6).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat injektoren (70) innbefatter en fluidinnløpsåpning (76) som kan forbindes på en tettende måte med et fluid utløp (50) tilføringsmidlet (5).

4. Innretning ifølge krav 3,karakterisert vedat injektoren (70) kan utformes på kapselholderen (4) i en referansestilling i forhold til kapselen svarende til injiseringsstillingen.

5. Innretning ifølge et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat injektoren (70) utgjør en del av et injiseringssystem (7) i kapselholderen (4), der nevnte system (7) gjør injektorein (70) bevegbar mellom en frikoblet stilling og en stilling for injisering i kapselen.

6. Innretning ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat injektoren (70) forbindes på en tettende måte med fluidtilføringsenheten (5) ved hjelp av en relativ bevegelse av i det minste en del av tilføringsenheten (5) mot injektoren (70).

7. Innretning ifølge krav 6,karakterisert vedat injektoren (70) er utformet i frikoblingsstillingen slik at den tillater plassering av kapselen (6) i et hus (41) i kapselholderen (4).

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisert vedat injiseringssystemet (7) innbefatter: en bærerdel (71) for injektoren, hvilken bærerdel er dreibart montert på kanten (43) av huset (41) til kapselholderen (4); et elastisk middel som holder nevnte bæredel (71) i injiseringssillingen; og et aktiveringsmiddel (74) for bevegelse av bærerdelen (71) og injektoren (70) i den frikoblede stillingen mot virkningen til det elastiske midlet.

9. Innretning ifølge et av de foregående kravkarakterisert vedat kapselholderen (4) innbefatter et avlangt element (73) som utgjør et håndtak.

10. Innretning ifølge et av de foregående kravkarakterisert vedat kapselholder (4) og tilføringsenheten (5) innbefatter komplementære samvirkemidler (44, 45, 46; 53, 530, 531, 533) som muliggjør posisjonering av kapselholderen (4) i tilføringsenheten (5) i en utforming der injektoren (70) er anordnet i en referansestilling relativ til fluidtilføringsmidlet (50, 54, 56) til tilføringsenheten (5).

11. Innretning ifølge krav 10,karakterisert vedat de komplementære samvirkemidlene innbefatter et komplementært sett av føringskanter og føringsribber (44, 45; 530, 531) med hvilket kapselholderen innføres ved å glideinnføres inn i tilføringsenheten, i henhold til en foretrukket retning.

12. Innretning ifølge krav 11,karakterisert vedat tilføringsenheten (5) innbefatter: en føringsbasis (51) hvor kapselholderen (4) under innføringen frem til tilføringsmidlet når sin referansestilling relativ til fluidtilføringsmidlene (50, 54, 60); en fluidtilføringsbasis (52) innbefattende en fluidutløpskobling (56) utformet for tilordning til en komplementær kobling (77) i injektoren (70); og tilføringsbasisen (52) er mobil eller bevegelig i forhold til føringsbasisen (51), fra en frikoblet stilling for koblingene (56, 77) til en samvirkende og avtettet stilling til koblingene (56, 77).

13. Innretning ifølge krav 12,karakterisert vedat fluidtilføringsbasisen (52) til tilføringsenheten (5) svingbart forbundet med føringsbasen (51) ved hjelp av en leddsystem (8), slik at et trykk utøvet i en foretrukket retning som adskiller seg fra kapselholderens (4) innføringsretning, medfører at tilføringsbasisen (52) går mot føringsbasisen (51) så langt som til stilltingen hvor koblingene (56, 57) føres sammen.

14. Drikki everingsinnretning (1),karakterisert vedå innbefatte en innretning (2) i henhold til et hvilket somhelst av de foregående krav.