NO337194B1

NO337194B1 - Pakkekommunikasjon mellom en innsamlingsenhet og et flertall av kontrollinnretninger over strømforsyningslinjer

Info

Publication number: NO337194B1
Application number: NO20054724A
Authority: NO
Inventors: Aleandro Frezzolini
Original assignee: Power One Italy Spa
Priority date: 2003-03-31
Filing date: 2005-10-13
Publication date: 2016-02-08
Also published as: NO20054724D0; DK1609250T3; EP1609250B1; US20070019613A1; CA2520784A1; NO20054724L; EP1609250A1; EP1471661A1; WO2004088871A1; DE602004011201T2; US8902885B2; ATE383678T1; DE602004011201D1; CN1768487B; CA2520784C; CN1768487A

Description

Foreliggende oppfinnelse er relatert til en fremgangsmåte for å tillate sending av data mellom en innsamlingsenhet og et flertall av kontrollinnretninger, og et system som bruker denne sendingsfremgangsmåten. Oppfinnelsen er også relatert til en kontrollinnretning for å implementere en fremgangsmåte av typen indikert ovenfor.

Mer spesifikt er foreliggende oppfinnelse relatert til et system innbefattende et flertall av elektriske innretninger, som hver er assosiert med en kontrollinnretning og hvor forskjellige kontrollinnretninger kan kommunisere ved å ta imot og/eller å sende data, informasjon eller kommandoer mot og fra en sentral datainnsamlingsenhet gjennom en felles kommunikasjonskanal. I særlig grad, selv om ikke eksklusivt, er foreliggende oppfinnelse relatert til et system hvor sendingen av data finner sted via effektlinjebærebølgesendinger langs strømforsyningslinjene til forskjellige elektriske innretninger til hvilke kontrollinnretningene er assosiert.

I mange industrielle og sivile sektorer kan det være hensiktsmessig å ha et system som tillater utveksling av informasjon eller data mellom en kontroll eller datainnsamlingsenhet og et flertall av elektriske apparater eller innretninger for forskjellige formål. For eksempel kan det være hensiktsmessig å ha et kontrollsystem for å operasjonen av forskjellige belysningspunkter i et offentlig belysningsnettverk eller også på innsiden av bygninger eller et industrielt område, en flyplasstruktur eller lignende. I dette tilfellet vil den elektriske innretningen være dannet ved lysinnretningene. Et system av denne typen kan bli brukt på den ene siden til å sende kommandoer eller instruksjoner (for eksempel for å velge å skru på) de forskjellige innretningene og på den annen side å samle informasjon om operasjonsbetingelsene til innretningene for å kunne handle i tilfelle av feilfunksjon.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å produsere en fremgangsmåte som tillater pålitelig utveksling av informasjon mellom kontrollinnretninger assosiert med elektriske innretninger og en innsamlingsenhet som bruker strømforsyningslinjen til innretningene via et effektlinjebærebølgesendingssystem.

Vesentlig, i henhold til et første aspekt av foreliggende oppfinnelse, er den relatert til en kommunikasjonsfremgangsmåte hvor en innsamlingsenhet og et flertall av kontrollinnretninger, som hver er assosiert med i det minste en elektrisk innretning, via en kommunikasjonskanal, hvor meldinger blir utvekslet mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretningen, som hver inneholder:

et stigende meldingstall,

et senderidentifikasjonstall,

- et adresseidentifikasjonstall,

en del av informasjonsinnhold og/eller eksekverbare kommandoer,

en teller

Videre vil et spesifikt identifikasjonstall være tildelt til hver kontrollinnretning og til nevnte innsamlingsenhet, dersom det trengs, slik at meldingene kan bli adressert selektivt til en spesifikk kontrollinnretning via adresseidentifikasjonstallet.

Senderidentifikasjonstallet behøver heller ikke være anordnet som sådann i meldingene. Det kan være forstått at informasjonsinnholdet og/eller eksekverbare kommandoer inkluderer en del (slik som for eksempel den første bit) som indikerer om meldingen kommer fra innsamlingsenheten eller fra generisk kontrollinnretning. Dersom informasjonen er gitt vil senderen være identifisert uansett siden: dersom senderen er innsamlingsenheten, vil den første bit faktisk indikere senderen. Dersom meldingen er generert og sendt av en kontrollinnretning, vil den første bit indikere at senderen er en kontrollinnretning og adresseidentifikasjonstallet indikerer adressen som faktisk genererte svarmeldingen. Dersom en melding blir mottatt av en innretning som det ikke var ment å adressere, vil en eller flere ekkoer av meldingen bli generert, under kontroll av en rutine som forhindrer generering av et ubegrenset eller overdrevet høyt antall av ekkoer for den sammen meldingen. Dette kan bli gjort ved å anordne en teller i meldingen, som blir minket hver gang meldingen blir generert om igjen ved hjelp av et ekko. Alternativt kan innretningen være programmert slik at den lagrer en informasjon på meldingen om hvilket ekko som har blitt generert, slik som det progressive antallet av meldinger. Den samme innretningen vil ikke generere et etterfølgende ekko for den samme meldingen selv om det mottas et ekko av denne.

Med en innretning av denne typen er det mulig å forutse at når en kontrollinnretning mottar en melding som inneholder et forskjellig adresseidentifikasjonstall fra dets eget identifikasjonstall, sender den et ekko av meldingen mottatt på kommunikasjonskanalen. Dette tillater at meldingen blir generert om igjen, slik at den til slutt når adressen, det vil si kontrollinnretningen eller den innsamlende enheten som den var adressert til, til tross for avstanden mellom senderen av meldingen og adressen til meldingen, og derfor også når kommunikasjonskanalen er forstyrret eller når forskjellige innretninger har stor avstand fra hverandre. Forskjellige modi for å generere et kontrollert antall av ekkoer (eller selv et enkelt ekko) er lagt frem heretter.

Sendingen av et ekko som genereres om igjen for en melding i et datasendingssystem er kjent. For eksempel US-A-4,692,761 fremlegger et nettverk i hvilket et flertall av fjerne enheter er koblet. Hver fjerne enhet utveksler informasjon med en hovedenhet. Dette blir oppnådd i hver fjerntliggende enhet som sender en pakke med informasjonsdata til hovedenheten via et utvalgt sett av kjeder eller mellomliggende fjerntliggende enheter. Hver fjerntliggende enhet langs kjeden mottar meldingen fra oppstrømsenheten og genererer et ekko som inneholder adressen til nedstrømsenheten også videre. Dette betyr at hver melding blir adressert til en spesifikk mellomliggende fjerntliggende enheten, som er den eneste som genererer et ekko av meldingen, som på sin side er adressert til en spesifikk videre fjerntliggende enhet eller til hovedenheten.

Dette kjente systemet er svært komplekst, også sett i lys det faktum at mulige avbrudd eller hindringer i den valgte veien krever omtilpasning av kjeden med enheter som er koblet til en fjerntliggende enhet eller til hovedenheten og vise versa. En selvoppdaterende kontrollprogramvare er dermed påkrevd.

Forskjellig fra slike kjente systemer er foreliggende oppfinnelse basert på den ide at en melding er enten mottatt av kontrollinnretningen (eller fjerntliggende enhet) som den er adressert til og senere å generere et svar på den mottatte meldingen, eller disse kontrollinnretningene som mottar nevnte melding genererer et ekko av denne. Derfor er det ikke noe behov for å konstruere en spesifikk meldingsrute fra hver fjerntliggende enhet til hovedenheten som påkrevd av det kjente systemet.

I henhold til en særlig fordelaktig utførelse er kommunikasjonskanalen dannet av strømforsyningslinjer til elektriske innretninger med hvilke kontrollinnretningen er assosiert. I dette tilfellet opptrer sendingen via strømforsyningsledningsbærebølgesendinger på strømforsyningslinjen ved hjelp av modem spesifikt produsert for denne funksjonen og kjent som PLM (effektlinjemodem). I en konfigurasjon av denne typen er fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse slik at informasjon tillates å bli sendt og mottatt selv ved svært lange strømforsyningsledninger.

Heretter vil spesifikk referanse bli gjort til en anvendelse av denne type, med en kommunikasjonskanal dannet av strømforsyningsledning med

effektlinjebærebølgesending. Det må imidlertid være forstått at mange innovative aspekter ved foreliggende oppfinnelse beskrevet heretter i denne spesifikke applikasjonen også kan bli anvendt i system med kommunikasjonskanaler av forskjellige typer, for eksempel via radiobølger. I dette tilfellet vil den elektriske innretningen kunne være matet av en strømforsyningsledning som ikke utfører funksjonen som kommunikasjonskanal, eller også er levert med autogene enheter,

lagringsbatterier eller lignende. Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også bli anvendt i blandede eller hybride systemer, hvor kommunikasjonskanalen er dannet delvis av strømforsyningsledning og delvis av en forskjellig kanal, for eksempel radio, en dedikert kabel, en datasendingsbuss eller lignende.

For å hindre en viss melding fra å bli gjentatt uendelig, også når for eksempel adressen til hvilken den er adressert ikke mottar den eller ikke svarer på grunn av en operasjonsfeil, vil det ifølge en første utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen være slik at meldingen også inneholder en teller og med hver generering av ekko vil telleren bli minket. På denne måten før sending av ekkoet til en melding vil kontrollinnretningen motta en melding ikke adressert til seg som kontrollerer verdien av telleren og sender ekkoet til meldingen bare dersom verdien til telleren til meldingen som er mottatt er over en minimums forhåndsetablert verdi, for eksempel over null. Den initiale verdien til hvilken telleren er satt hver gang en ny melding er generert er fordelaktig lik det minste antallet av kontrollinnretninger koblet til strømforsyningsledningen.

For å forhindre ekko fra å overlappe, vil det i henhold til en fordelaktig utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen være slik at hver kontrollinnretning sender ekkoet til meldingen som er mottatt med sin egen forsinkelse, der forsinkelsene som kontrollinnretningene sender ekkoet til meldingen som er mottatt alltid er på denne måten, og i prinsippet forskjellig fra hverandre. Disse forsinkelsene kan for eksempel bli bestemt på basis av identifikasjonstallet til den enkelte kontrollinnretning og kan være proporsjonal med varigheten av meldingen.

I en annen utførelse for å forhindre ekkoer av den samme meldingen fra å bli generert uendelig, vil en spesifikk kontrollinnretning kunne lagre, i en sirkulær buffer informasjon for å identifisere meldingen hvis ekko den genererer. Den temporære hukommelsen vil ha rom for en spesifikk og relativt begrenset kvantitet av identifiserende informasjon. Innretningen er i dette tilfellet programmert slik at før den genererer et ekko av en melding som er mottatt, men ikke adressert til seg, først kontrollerer om den allerede har generert om igjen denne meldingen tidligere via et ekko. Denne kontrollen blir utført ved å sammenligne meldingen som er mottatt med den tidligere lagrede identifiserende informasjonen. Dersom meldingen samsvarer med lagret identifiserende informasjon, vil innretningen ikke generere ekkoet. På denne måten vil en første innretning med en gang den har generert for eksempel det første ekkoet til en melding, ikke generere det en andre gang når den mottar ekkoet for den samme meldingen generert av den etterfølgende kontrollinnretningen.

Dersom innsamlingsenheten sender meldinger adressert til spesifikke kontrollinnretninger med temporære intervaller over den maksimale forsinkelsen med hvilken en tidligere melding kan bli regenerert via ekko av alle kontrollinnretningene koblet til linjen, forhindrer denne prosedyren uendelig repetisjon av ekkoet av en melding som forblir ubesvart, for eksempel på grunn av en operasjonsfeil i innretningen til hvilken den var adressert.

Fordelaktig i henhold til en mulig utførelse av fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, når en kontrollinnretning mottar en melding som inneholder dens eget identifikasjonstall som adresseidentifikasjonstallet, sender den en svarmelding på linjen hvor: senderidentifikasjonstallet samsvarende med adresseidentifikasjonstallet til

meldingen som er mottatt,

- adresseidentifikasjonstallet samsvarende med senderidentifikasjonstallet til meldingen som er mottatt,

det progressive tallet er det samme som det progressive tallet til meldingen som

er mottatt økt med en forhåndsbestemt verdi,

- og delen av informasjonsinnholdet og/eller kommando (M4) inneholder et svar på meldingen som er mottatt.

Dersom fremgangsmåten bruker en teller hvis verdi er minket hver gang et ekko blir generert, vil telleren bli satt til sin maksimale verdi i svarmeldingen, slik at denne svarmeldingen kan bli generert om igjen via generering av et ekko et adekvat antall av ganger. Videre er det progressive meldingstallet i svaret påkrevd, og skal bli forklart under, for å tillate de gjenværende kontrollinnretningene til å forstå når de mottar et svar på en melding hvis ekko de genererer. På denne måten vil ekkoet til hver melding som er sendt av innsamlingsenheten til en spesifikk kontrollinnretning, generert av de gjenværende kontrollinnretningene kunne opphøre så snart et svar har blitt gitt for den.

Meldingen strukturert som definert ovenfor er adressert til spesifikke innretninger. Det vil si innsamlingsenheten kan adressere informasjonen, kommandoer eller forespørsler om informasjon til en eller flere innretninger selektivt og om nødvendig sekvensielt. Dette kan være hensiktsmessig for eksempel hver gang det er nødvendig å kontrollere korrekt operasjonsbetingelse for en eller flere elektriske innretninger ved hvilken kontrollinnretningen er koblet til, eller til individuelle brytere som er på, brytere som er av eller å regulere en eller flere elektriske innretninger.

Imidlertid kan fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse videre være forbedret ved å gjøre det mulig å sende via innsamlingsenheten meldinger adressert generelt til alle kontrollinnretningene eller til alle de elektriske innretningene som den har grensesnitt mot. Meldingene som ikke selektivt er adressert, men rettet generelt til alle kontrollinnretningene vil heretter være definert som kringkastingsmeldinger. Disse generelle meldingene krever ikke noe svar og er ikke under noen omstendigheterkarakterisertav et spesifikt adresseidentifikasjonstall. Enhver innretning som mottar dem må betrakte dem som sendt til seg, selv om det også er tilrådelig å gjøre det mulig for disse meldingene å bli generert om igjen via ekko, for å bøte på problemet med tap på linjen og dermed å nå selv de mest fjerntliggende kontrollinnretningene.

Av denne grunn vil kringkastingsmeldingene bli fordelaktigkarakterisertmed en teller og hver innretning som mottar dem, i tillegg til å lese innholdet av meldingene og å svare om nødvendig på instruksjonene i kommandoene inneholdt i dem, å sende et ekko av meldingen, og å minke telleren. På denne måten i det vesentlige, blir ulike meldinger adressert til en spesifikk kontrollinnretning, som verken er lest eller eksekvert eller generert om igjen via ekko, blir kringkastingsmeldingen både lest og eksekvert om nødvendig, og generert om igjen via ekko av en innretning som mottar den. Telleren og minkningen i verdien av telleren ved hver generering av ekkoet er påkrevd i dette tilfellet for å forhindre de forskjellige kringkastingsmeldingene å bli generert om igjen uendelig.

Kringkastingsmeldinger kan bli brukt, for eksempel til å sende nåværende tid til hver kontrollinnretning, eller å sende kommandoer som blir eksekvert uten forbehold. I tilfellet av lyssystemer, vil en kringkastingsmelding adressert til de forskjellige kontrollinnretningene assosiert med de forskjellige lysinnretningene kunne bli brukt til å kommandere simultan påskruing av de forskjellige lysinnretningene eller å redusere lysutsendelsen.

I henhold til en særlig fordelaktig utførelse av foreliggende oppfinnelse, inkluderer fremgangsmåten en initial akkrediteringsfase av kontrollinnretningene av innsamlingsenheten, under hvilket innsamlingsenheten tildeler hver kontrollinnretning dens eget identifikasjonstall.

I henhold til et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse er den relatert til et system for å implementere fremgangsmåten nevnt foran. Karakteristikkene til systemet og dets komponenter, og videre karakteristikker og fordelaktige utførelser av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er indikert i vedlagte krav og skal være beskrevet i større detalj videre med referanse til ikke-restriktive utførelser av oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse skal nå bli bedre forstått ved en følgende beskrivelse og vedlagte tegninger, som viser ikke-restriktive, praktiske utførelser av oppfinnelsen. I større detalj er det angitt i følgende tegninger: Figur 1 viser et blokkdiagram av et system i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 viser et blokkdiagram av kontrollinnretningen.

Figur 3 viser en skjematisk representasjon av meldingen utvekslet mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretningene. Figur 4 viser et oppsummerende flytdiagram av operasjonen i en generisk kontrollinnretning for styring av meldinger adressert selektivt til en kontrollinnretning i systemet. Figurene 5 og 6 viser oppsummert flytdiagrammer av operasjonen til en generisk kontrollinnretning og til innsamlingsenheten i akkrediteringsfasen.

Figur 7 viser et flytdiagram analogt til diagrammet i figur 4 i en annen utførelse.

Figur 8 viser et flytdiagram relatert til styringen av kringkastingsmeldinger.

Figur 9 viser et blokkdiagram over et annet system hvor fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt. Figur 10 viser et annet format til den digitale meldingen utvekslet mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretninger. Figurene 11 og 12 viser blokkdiagrammer som forklarer operasjonsmodusen i en annen utførelse. Figur 1 viser et system innbefattende et flertall generiske elektriske apparater eller

innretninger h, I2,13,... lj,... ln koblet til en forsyningslinje 3, innbefattende fase (L) og nøytral (N). Systemet kan innbefatte ethvert antall av innretninger li som kan være like eller tilsvarende hverandre, eller svært forskjellige. For eksempel kan hver innretning li være dannet av en lysinnretning, eller av ethvert annet elektrisk apparat som må utveksle informasjon med en innsamlingsenhet skjematisk vist som 5 og koblet til forsyningslinjen 3.

En respektiv kontrollinnretning 7i, I2,... 7n er assosiert med hver elektrisk innretning 11, I2... ln. Skjematisk vil hver kontrollinnretning 7i innbefatte (figur 2) en mikroprosessor 9, en hukommelse 11 og et modem 12 for å sende og å ta imot data via strømforsyningslinjebæresendinger på strømforsyningslinjen 3. disse modemene er som sådann kjent og vanligvis kalt effektlinjemodem (PLM). Eksempler på PLM som kan bli brukt er for eksempel TDA50051 eller TD A 5051A produsert av Philips eller innretningene ST7537 eller ST7537HS1 produsert av ST Microelectronics.

Hver kontrollinnretning 7i har grensesnitt med tilsvarende elektrisk innretning li og kan motta informasjon fra eller levere informasjon til den. Informasjon er ment å være enhver organisert serie av data som kan representere instruksjoner eller kommandoer som eksekveres og/eller er faktiske informative data, for eksempel data relatert til operasjonsbetingelser av den elektriske innretningen.

Innsamlingsenheten 5 innbefatter, analogt til de forskjellige kontrollinnretningene li, en PLM vist som 14 som har grensesnitt med en mikroprosessor 15 med en hukommelse 17. Henvisningstallet 19 indikerer en sendingsinnretning mellom innsamlingsenhetene 5 og - for eksempel - en sentral kontroll. Denne sendingsinnretningen kan være av enhver type, for eksempel basert på GSM teknologi.

Med PLM som de har til sin disposisjon vil kontrollinnretningene 7i og innsamlings innretningen 5 kunne utveksle informasjon resiprokt for å tillate på den ene side innsamlingsenheten å lære data relatert til operasjonsbetingelsene i hver elektrisk innretning li, og på den annen side slik at hver elektrisk innretning kan ta imot kommandoer, instruksjoner eller data fra innsamlingsenheten.

Det er noen forskjeller i sendingen av informasjon fra å til innsamlingsenheten 5 langs strømforsyningslinjen 3 som forsyner de forskjellige innretningene til hvilket systemet er satt sammen av. I første hånd vil hver kontrollinnretning 7i måtte være i stand til å gjenkjenne når en spesifikk melding inneholder informasjon som er adressert til den når istedenfor at den er adressert til en annen kontrollinnretning 7i. På den annen side vil enhver innsamlingsenhet 5 måtte være i stand til å skille mellom innretning 7i som sender en spesifikk melding den mottar fra strømforsyningslinjen 3. Videre må meldingene til og fra innsamlingsenheten måtte være i stand til å nå enhver innretning 7i assosiert med ethvert elektrisk apparat eller innretning når det blir posisjonert langs linjen 3. Dette betyr at systemet må være i stand til å oppheve dempningen som meldingen opplever når den blir sendt langs strømforsyningslinjen som den opplever på grunn av de uunngåelige tap langs denne linjen.

Disse problemene blir løst og håndtert på måten som er beskrevet under.

Meldingene som blir utvekslet mellom innsamlingsenheten 5 og de forskjellige kontrollinnretningene 7i er dannet av pakker med bits som har en struktur som skjematisk representert i figur 3. Dette viser en pakke med bits som danner en enkelt melding. Denne pakken er delt i en serie av segmenter eller deler av meldinger på følgende måte: en første del, indikert med Ml, inneholder et progressivt meldingstall,

indikert med Pr_N,

• en andre del, indikert med M2, inneholder et identifikasjonstall til senderen av meldingen, nevnt IDsender. Enslydende identifikasjonstall er assosiert med hver kontrollinnretning 7i og innsamlingsenheten 5, slik at hver melding kan inneholde en indikasjon (TDsendertallet) som tillater enslydende identifikasjon av apparatet som genererte og sendte den, • en tredje del indikert med M3, inneholder et identifikasjonstall for adressen til meldingen, indikert med IDadressat. Akkurat som senderidentifikasjonstallet tillater identifikasjon av senderen av meldingen, tillater adresseidentifikasjonstallet enslydende identifikasjon av adressen til hver melding, • en fjerde seksjon, indikert med M4 av passende lengde, er påkrevd for å inneholde informasjonen assosiert med hver melding, • en femte seksjon, indikert med M5, inneholder en teller som heretter vil bli benevnt med initialene TTL (TTL=tid for å leve) der betydningen vil bli forklart senere. Kort representerer tallet gangene meldingen kan bli generert om igjen via et ekko, • en sjette seksjon, indikert med M6, inneholder et kontrollfelt som er påkrevd, i seg selv på en kjent måte, for å kontrollere integriteten til meldingen. Dette er indikert med CRC.

La oss nå anta at innsamlingsenheten 5 må utføre en utspørringssyklus for å kontrollere om alle de elektriske innretningene li, I2, ... li, ... ln opererer korrekt. Med denne hensikt vil innsamlingsenhetene 5 sende på linjen 3 et antall av spørremeldinger likt med antallet (kjent på forhånd og funnet av innsamlingsenheten 5 på en måte som blir beskrevet nedfor) for innretningen 1. Alle disse meldingene vil værekarakterisertav samme ID sender (med ID sender = ID_unit_5) og hver vil værekarakterisertav sitt eget adresseidentifikasjonstall, ID adressat. Heretter, vil ID-i indikere den generiske adressen til den i-te adressat til hvilket meldingen er adressert, som er den meldingen er bestemt for.

Siden alle meldingene blir sendt på den samme linjen 3, vil hver av kontrollinnretningene 7i, 72, 73,... 7i,... 7n motta alle meldingene om bare å prosessere de som er adressert til seg selv.

Av denne grunn vil det hver gang en generisk innretning 7i mottar en generisk melding Pr_N=k (med k=l, 2, 3... n, der n er det totale antallet av innretninger 7 og dermed av meldinger generert og sendt av innsamlingsenhetene 5), der det er slik at den første operasjonen blir utført for å kontrollere til en viss grad om ID adressat = IDi,

det vil si, om meldingen er adressert til den. Om den er det vil den prosessere meldingen, ellers vil den fortsette på følgende måte: • den vil kontrollere verdien til TTL telleren. Dersom denne er lik null vil den stoppe prosesseringen. Dersom TTL verdien er over null, vil den minke verdien til TTL telleren med en enhet og • den vil generere et ekko av meldingen som er mottatt, med den nye TTL verdien i seksjon M5 i meldingen, å sende dette ekkoet på linje 3.

Siden hver innretning 7i-7n mottar meldingen og alle unntatt en genererer et ekko, må det for å unngå overlapping av meldingene på linjen 3 være slik at hvert ekko blir generert og sendt med en forsinkelse spesifikk for innretningen som sender den. Av denne grunn vil hver innretning sende ekkoet med en forsinkelse som er lik varigheten av meldingen (indikert med Tm) multiplisert med identifikasjonstallet (ID i) til innretningen.

Den initiale verdien til TTL telleren blir satt til det totale antallet (n) av kontrollinnretninger 7 som er koblet til linjen 3 og som må ha dialog med innsamlingsenheten 5. Derfor vil hver melding bli generert om igjen som er et ekko av det som vil bli reprodusert, bare for et begrenset antall ganger, i det minste lik n. Dersom innretningen 7i til hvilket meldingen er adressert ikke mottar den eller i tilfelle den ikke reagerer korrekt på denne meldingen (det vil si den sender ikke et svar) vil generering og sending av ekkoet stoppe etter et visst antall av repetisjoner. Dersom den ikke mottar et svar på dens melding, vil innsamlingsenheten 5 rapportere en feil til innretningen li til hvilket den ubesvarte meldingen var adressert.

Generering av ekkoet er ment som regenerering av meldingen for å bøte på tap langs sendingslinjen 3. Ved denne anordningen, selv dersom innretningen ved hvilket meldingen er adressert er på en større avstand fra innsamlingsenheten 3, vil den i ethvert tilfelle motta en regenerert og dermed perfekt dekodbar melding.

Dersom innretningen er innretningen li til hvilket meldingen er adressert, det vil si om ID adressat = ID i vil innretningen prosessere meldingen. Denne prosesseringen er bestemt av innholdet i meldingen. For eksempel dersom meldingen er en forespørsel om informasjon om operasjonsstatus til den elektriske innretningen li assosiert med kontrollinnretningen 7i vil mikroprosessoren 9 i innretningen 7i sende, igjen med en melding som har strukturen i figur 3, til innsamlingsenheten 5 informasjonen som ble forespurt om operasjonsstatusen til den elektriske innretningen li.

Av denne grunn er meldingen generert og sendt på linjen 3 av kontrollinnretningen 7ikarakterisert ved: • et progressivt meldingstall lik antallet av utspørrende meldinger økt med en, det vil Pr_N = (Pr_N)Prev+ 1, hvor (Pr_N)prever det progressive tallet til utspørringsmeldingen, • adressatidentifikasjon og senderidentifikasjon utvekslet i relasjon til den opprinnelige utspørringsmeldingen (dvs. ID adressat = ID sender, ID sender = IDadresse),

en TTL tellerverdi lik den initiale verdien (TTL = n),

et meldingsinnhold (i delen M4 av meldingen) med informasjonen forespurt i utspørringsmeldingen.

Svarmeldingen blir mottatt av alle kontrollinnretningene 7i unntatt den som sendte den, så vel som innsamlingsenheten 5.

Som indikert ovenfor vil hver kontrollinnretning som mottar en melding ikke adressert til seg, sende (med en viss forsinkelse) et ekko. Ekkoet er ikke lenger nødvendig når kontrollinnretningen, til hvilket meldingen er adressert, har mottatt den og har sendt en svarmelding. Derfor vil hver kontrollinnretning også være programmert til å stoppe genereringen av ekko av spørremeldingen så snart den mottar en svarmelding. Enhver melding mottatt fra en kontrollinnretning 7i er gjenkjent som en svarmelding til en tidligere utspørringsmelding når det progressive tallet Pr_N i svarmeldingen er det samme som det progressive tallet til utspørringsmeldingen økt med en enhet. Med andre ord, når en kontrollinnretning mottar to meldinger med tilstøtende progressive tall Pr_N, er den i stand til å gjenkjenne at den første av dem har mottatt et svar.

Når de forskjellig generiske kontrollinnretningene 7i til den ene til hvilken ut utspørringsmeldingen er adressert mottar svarmeldingen, vil den automatisk stoppe genereringen av ekkoet av utspørringsmeldingen (melding Pr_N) og starter å generere ekkoet for svarmeldingen (melding Pr_N +1).

På denne måten vil svarmeldingen være regenerert og kan bli mottatt av innsamlingsenheten 5 selv dersom den har en større avstand fra kontrollinnretningen 7 som sendte svaret på utspørringsmeldingen. Også i det tilfellet at sendingen av ekkoet av svarmeldingen vil hver kontrollinnretning sende dette ekkoet med en forsinkelse lik varigheten Tm av meldingen multiplisert med sitt eget identifikasjonstall ID i. Videre også i generering og sending av ekkoet til svarmeldingen vil verdien til TTL telleren være kontrollert og minket med en enhet med hver ekkosending. Siden TTL telleren har blitt satt til "n" av kontrollinnretningen som sendte svarmeldingen, vil denne svarmeldingen også bli regenerert via ekkoet ved et maksimalt antall av ganger lik "n".

Hele prosedyren som er beskrevet her er oppsummert i flytdiagrammet i figur 4.1 flytdiagrammet (Pr_N)previndikerer det progressive tallet - lagret av innretningen - av meldingen umiddelbart før nåværende (karakterisertav det progressive tallet Pr_N).

Innsamlingsenheten 5 er programmert slik at den genererer en utspørringsmelding og venter på den respektive svarmeldingen. Som det har blitt vist, vil to meldinger (utspørring og svar) værekarakterisertav sekvensielt progressive tall. For eksempel samsvarer en svarmelding med Pr_N=j+l samsvarer med utspørringsmeldingen Pr_N=j. Med en gang innsamlingsenheten 5 har mottatt svarmeldingen (med det progressive tallet Pr_N = j+1), kan den generere og sende etterfølgende utspørringsmelding (melding med sekvensielt eller progressivt tall Pr_N=j+2). Denne nye utspørringsmeldingen blir mottatt av alle kontrollinnretningene li. Disse med nøyaktig den samme prosedyren beskrevet ovenfor med referanse til tidligere par av utspørring og svarmeldinger, gjenkjenner meldingen med progressivt tall Pr_N = j+2 som et svar på meldingen med progressivt tall Pr_N = j+1, stoppe å generere og å sende ekkoet av meldingen Pr_N = j+1 og å starte generering og sending av ekkoet til meldingen Pr_N = j+2-

Derfor vil generelt hver kontrollinnretning som ekskluderer den ene til hvilken en viss melding er adressert, se to meldinger med etterfølgende progressive tall for utspørring og svarmelding respektivt.

Med denne prosedyren illustrert i innsamlingsenheten 5 kan denne kommunisere med hvilken som helst av kontrollinnretningene li og sende selektive kommandoer, selektive forespørsler om informasjon eller enhver annen type melding. På den samme måten kan enhver kontrollinnretning svare på utspørring av innsamlingsenheten og selv sende en autonom melding som blir generert og sendt av dens innretning autonomt, og ikke som svar på en utspørringsmelding. Typisk vil en utspørringsmelding kunne bestå - som nevnt - at forespørselen fra innsamlingsenheten 5 for å kontrollere operasjonsbetingelsene til de individuelle, elektriske innretningene li assosiert med de forskjellige kontrollinnretningene 7i. På en annen side kan en kommandomelding være en melding hvor informasjonen består av en kommando om å skru på, skru av eller å regulere den elektriske innretningen li assosiert med kontrollinnretningen li til hvilken meldingen er adressert.

I tilfellet av belysningssystem hvor innretningene li er dannet av lysinnretninger, vil meldingen som kommer fra innsamlingsenheten for eksempel kunne være en skru på kommando. I dette spesielle tilfellet vil de forskjellige, elektriske innretningene (eller mer presist kontrollinnretningen 7 assosiert med den) kunne være programmert slik at de blir skrudd på eller av på et forhåndsbestemt tidspunkt (om nødvendig forskjellig fra innretning til innretning). I dette tilfellet er det å skru på og å skru av kontrollert enkelt ved å sende, via innsamlingsenheten 5, meldinger som inneholder nåværende tidspunkt. Å skru på de forskjellige innretningene som er programmert til å bli skrudd på eller av samtidig, vil finne sted på en synkronisert måte, uansett korrekt synkronisering av klokkene i hver mikroprosessor 9, siden tiden blir sendt direkte av innsamlingsenheten 5.

Innsamlingsenheten 5 virker derfor ikke bare og eksklusivt som en enhet som samler data eller informasjon som kommer fra enkelte innretninger til hvilket systemet er satt sammen av. Den kan også funksjonere som en sentral kontroll for å sende kommandoer som blir eksekvert. Derfor vil en innsamlingsenhet måtte være ment generisk som en sentral kontrollenhet for innsamling og/eller sending av data, informasjon, instruksjoner, kommandoer etc.

Fremgangsmåten som er beskrevet her er basert på ideen om å generere ekkoet til en melding fra hver kontrollinnretning som ekskluderer innretningen til hvilken meldingen er adressert, som forhindrer uendelig repetisjon av en spesifikk melding via bruken av en teller som er minket med hvert ekko som er generert.

I en alternativ fremgangsmåte for å regenerere meldingen via etterfølgende ekko fra kontrollinnretninger som ekskluderer de til hvilken meldingen er adressert, der hver kontrollinnretning genererer et enkelt ekko for hver melding som er mottatt og adressert til en forskjellig kontrollinnretning li. Denne forskjellige fremgangsmåten vil bli illustrert med referanse til flytdiagrammet i figur 7.

Den generiske innretningen li mottar en melding med et progressivt meldingstall Pr_N og som erkarakterisertav en spesifikk adresse identifikasjon (ID adressat). Dersom

Det vil si meldingen er adressert til innretningen som er under utspørring, prosesserer den meldingen og produserer innholdet i svarmeldingen og øker det progressive meldingstallet med en enhet og bytter senderidentifikasjonen med adresseidentifikasjonen. Om forespurt plasserer den svarmeldingen i feltet M4. Svarmeldingen blir sendt ved å putte den på linjen 3.

Dersom meldingsidentifikasjonstallet indikerer til innretningen li at meldingen er adressert til en annen adresse, utfører den rutinen med å kontrollere om ekkoet må bli generert. Av denne grunn vil det progressive meldingstallet bli sammenlignet med en viss mengde j av tidligere meldingsidentifikasjonstall samsvarende med meldinger til hvilket innretningen som er under utspørring har sendt ekkoet til.

I flytdiagrammet i figur 7 vil det totale av disse identifikasjonstall være indikert med (Pr_Nymem, hvor j er størrelsen av identifikasjonstall som er lagret, i eksempelet j=l, 2... 10. Dersom det progressive meldingstallet Pr_N som er mottatt er forskjellig fra alle disse som er lagret, vil innretningen generere et ekko etter en forsinkelse som er beregnet med den samme prosedyren beskrevet foran for det tidligere eksempelet av utførelse.

Det progressive meldingstallet Pr_N blir lagret.

På den annen side, dersom det progressive meldingstallet Pr_N er det samme som et av de lagrede verdiene, betyr dette at kontrollinnretningen som er under utspørring allerede har sendt et ekko av meldingen som det er spørsmål om, og genererer ikke et andre ekko.

De progressive meldingstall til hvilket innretningen li genererer ekkoet blir lagret temporært i en sirkulær buffer eller i FIFO typeregister. Dersom (som eksempelvis i dette tilfellet) kan ti progressive tall bli lagret i hukommelsen, vil det eldste av det lagrede progressive tallet bli slettet fra hukommelsen når innretningen genererer ekkoet til en ellevte melding, lagrer den de respektive progressive tall, og sletter fra hukommelsen de eldste av de lagrede progressive tallene.

Dersom innsamlingsenheten putter meldinger på linjen 3 adressert til forskjellige kontrollinnretninger 7 i avstand fra hverandre med en tilstrekkelig lang tid, over den maksimale forsinkelsen med hvilken kontrollinnretningene genererer ekkoet, vil dette unngå uendelig repetisjon av meldinger som ikke har mottatt et svar.

Figurene 10 til 12 viser blokkdiagrammer som forklarer en videre utførelse av foreliggende oppfinnelse. I figur 10 er en forskjellig struktur til det digitale signalet, det vil si av pakken med data som danner meldingen utvekslet mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretningen blir vist. Denne pakken er delt i en serie med segmenter eller deler av meldinger på følgende måte. • en første del, indikert med Ml, inneholder et progressivt meldingstall, indikert med Pr_N, • en andre del, indikert med M3, inneholder et identifikasjonstall til adressaten til meldingen, indikert med ID adressat som i utførelsen i figur 3. Adressatidentifikasjonstallet tillater enslydende identifikasjon av adressatene av hver melding. Som det vil bli forklart senere, med en gang en melding adressert til en kontrollinnretning identifisert av ID adressat har blitt generert, vil identifikasjonstallet ikke bli forandret i svarmeldingen, generert av kontrollinnretningen og adressert til innsamlingsenheten, • en valgfri seksjon M3' som inneholder serienummeret til kontrollinnretningen til hvilken meldingen er adressert. Som det vil bli forklart senere, vil serietallet til innretningen være tildelt til den under produksjon og i en akkrediteringsfase vil innsamlingsenheten kunne assosiere hvert serienummer (Ser N) et identifikasjonstall ID I, • en tredje seksjon, indikert med M4, med passende lengde, er påkrevd til å inneholde informasjonen assosiert med hver melding. Den første seksjonen av denne delen, det vil si den første bit av den, kan anta to forskjellige verdier, avhengig av om meldingen har blitt generert av innsamlingsenheten eller av en av kontrollinnretningene,

en fjerde seksjon, indikert med M6, inneholder et kontrollfelt som er påkrevd, på

en kjent måte, for å kontrollere integriteten til meldingen. Dette er indikert med CRC som i figur 3.

Prosedyren er som følgende. La oss anta at innsamlingsenheten 5 må utføre en utspørringssyklus for å kontrollere om alle de elektriske innretningene li, I2,... li,... ln opererer korrekt. Av denne grunn vil innsamlingsenheten 5 sende på linje 3 en sekvens av utspørringsmeldinger likt med antallet av innretning 1. Hver melding vil blikarakterisertav sitt eget adressatidentifikasjonstall, ID adressat. Heretter vil IDk indikere den generiske adressen til adressaten k til hvilket meldingen er adressert. Innsamlingsenheten 5 kan være programmert slik at den genererer en individuell melding og venter helt til den mottar et svar på den tidligere meldingen før den sender etterfølgende melding.

Siden alle meldingene er sendt på den samme linjen 3, vil hver kontrollinnretning 7i, 72, 73,... 7i,... 7n i prinsippet motta alle meldingene om bare å prosessere den som er adressert til den.

Av denne grunn, hver gang en generisk innretning 7j mottar en generisk melding Pr_N=x (med x=l, 2, 3...n, n som definert ovenfor), kontrollerer den om meldingen er adressert til den. Dersom den er det, vil den prosessere meldingen, det vil si dersom meldingen er adressert til innretningen som det er spørsmål om, vil den generere en svarmelding som vil ha et progressivt meldingstall økt med en, om påkrevd, som inneholder et svar i feltet eller meldingsdelen M4.

Dersom for eksempel meldingen som er sendt av innsamlingsenheten 5 er en utspørring om statusen til den elektriske innretningen lk, kan svaret være en melding som inneholder data som bekrefter at innretningen opererer korrekt, eller data som inneholder informasjon om operasjonsparameterne til innretningen.

Svarmeldingen blir sendt ved å putte den på linjen 3. Det første bit i M4 feltet er forandret for å indikere at svarmeldingen kommer fra en kontrollinnretning 7 heller enn fra innsamlingsenheten 5. Siden ID adressat ikke er forandret, vil kombinasjonen av den første bit i M4 feltet sammen med ID adressat i felt M3 faktisk gi en informasjon samsvarende med ID sender fremlagt med referanse til tidligere utførelsen.

Dersom kontrollinnretningen li som mottar meldingen ikke er den k-te innretningen til hvilken meldingen faktisk er adressert, utfører kontrollinnretningen 7i en rutine for å kontrollere om ekkoet må bli generert. Av denne grunn vil det progressive meldingstallet bli sammenlignet med et visst antall "j" av foregående meldingsidentifikasjonstall samsvarende med meldinger til hvilke innretningen det er spørsmål har sendt ekkoet til. I flytdiagrammet i figur 11 vil det totale av disse lagrede identifikasjonstall være indikert med (Pr_Nymem, hvor j er størrelsen av identifikasjonstall som er lagret, i eksempelet j=l, 2... 10. Dersom det progressive meldingstallet Pr_N som er mottatt er forskjellig fra alle disse lagrede, vil innretningen generere et ekko etter en forsinkelse beregnet med den samme prosedyren som er beskrevet foran for den tidligere utførelsen. Forsinkelsen med hvilken den generiske innretningen 7i genererer og sender ekkoet på linjen 3 er fortrinnsvis satt slik at det alltid er lengre enn den maksimale tiden som er påkrevd av innretningen (7k) til hvilken meldingen er adressert i å generere en svarmelding. Dette tillater ekkogenereringsrutinen å bli avbrutt dersom en svarmelding faktisk blir generert og mottatt av innretningen 7i under forsinkelsesintervallet. Innretningen 7i gjenkjenner svarmeldingen ved at dens progressive tall er lik Pr_N + 1.

Det vil si lik det progressive tallet til meldingen for ekkoet som er under prosess av å bli generert, økt med en.

Dersom det under forsinkelsesintervallet (den maksimale varigheten som er indikert som TCmaxi flytdiagrammet i figur 11) ikke blir mottatt noen melding, vil ekkoet eventuelt bli generert og sendt og det progressive meldingstallet Pr_N blir lagret i FIFO hukommelsen i innretningen 7i. Dette sikrer at dersom et ekko for den samme meldingen blir generert av en annen innretning (for eksempel kontrollinnretningen 7i) og blir mottatt av li innretningen, vil den sistnevnte ikke generere et videre ekko lenger. Med andre ord dersom det progressive meldingstallet Pr_N er det samme som for en av de lagrede verdiene, betyr dette at kontrollinnretningen som det er spørsmål om allerede har generert et ekko for meldingen som det er spørsmål om og genererer ikke et andre ekko. Dersom (som eksempelvis i dette tilfellet) det er slik at ti progressive tall kan bli lagret i hukommelsen, vil det eldste av de lagrede progressive tallene bli slettet fra hukommelsen når innretningen genererer ekkoet til en ellevte melding.

Som uttalt ovenfor, i denne utførelsen vil innsamlingsenheten generere en etterfølgende utspørringsmelding adressert til en annen innretning 7 bare etter at:

- svarmeldingen på den foregående spørremeldingen har blitt mottatt, eller

- en forhåndsbestemt maksimal tid (TCmax) har forløpt siden den foregående utspørringsmeldingen har blitt sendt, uten at en svarmelding har blitt mottatt

(time-out)

som oppsummert i flytdiagrammet i figur 12. Dette unngår ubegrenset repetisjon av ekkoer, selv for de meldinger som ikke mottar et svar, for eksempel på grunn av at kontrollinnretningen 7 til hvilken de er adressert er slått av eller siden de ikke kan bli nådd på grunn av et avbrudd i sendingslinjen, eller fordi innretningene faktisk mottar spørremeldingen, men svaret ikke kan nå innsamlingsenheten av en eller annen grunn.

Er det slik at en spørremelding fra innsamlingsenheten 5 for den k-te kontrollinnretningen ikke mottar et svar innenfor den forutsatt maksimale tidsgrensen, vil innsamlingsenheten 5 sette den utspurte k-te kontrollinnretningen 7k som ikke operativ og kan sende en alarmmelding til et operasjonssenter. I tilfellet av et belysningssystem, dersom en lampe i et lysnettverk er brutt, vil tilsvarende kontrollinnretning 7 ikke svare på spørremeldingen og innsamlingsenheten 5 vil generere en tilsvarende alarmmelding som vil avstedkomme en vedlikeholdshandling. Den neste spørremeldingen til en annen kontrollinnretning 7 (i flytdiagrammet i figur 12 innretning k7(k+i) vil så bli generert og sendt og vil ha et progressivt tall Pr_N økt med 1 med hensyn til foregående spørremelding, som forble ubesvart (dvs. innsamlingsenheten vil sette Pr_N = Pr_N + 1).

Faktisk som indikert i flytdiagrammet i figur 12, vil alarmmeldingen som er sendt av innsamlingsenheten 5 til et operasjonssenter eller en sentral enhet bli generert bare dersom den gitte kontrollinnretningen 7k feiler i å svare på en spørremelding for mer enn et forhåndssatt antall av etterfølgende utspørringsmeldinger, det vil si etter at et forhåndsbestemt antall av spørresykluser. Dette forhåndsbestemte antallet er indikert som NOmaxi flytdiagrammet i figur 12. En teller (NOk) blir gitt for en gitt k-te kontrollinnretning 7k. Telleren blir økt hver gang en spørremelding til kontrollinnretningen 7k ikke blir besvart. Bare ved å nå slike maksimale tall av ubesvarte meldinger blir en alarmmelding, det vil si en advarselsmelding som er sendt ut. Kontrollinnretningen som er involvert er satt som ikke-opererende av innsamlingsenheten. Dette betyr at innsamlingsenheten ikke vil sende meldinger til kontrollinnretningen før vedlikeholdsintervensjon.

Den maksimale tiden TCmaxkan være en konstant verdi. I henhold til en fordelaktig utførelse vil imidlertid den maksimale tiden TCmaxkunne være variabel og kan bli satt på forskjellige verdier for hver kontrollinnretning 7. Prosedyren for å sette TCmaxverdien for en gitt kontrollinnretning 7k kan være på følgende måte. Et første tidsintervall TCmaxblir satt. Dersom kontrollinnretningen 7k svarer på en melding i en tid kortere enn TCmax, vil tidsintervallet TCmaxfor den neste spørremeldingen adressert til den samme kontrollinnretningen 7k bli forkortet.

På den annen side dersom innsamlingsenheten 5 ikke mottar et svar fra kontrollinnretningen 7k innenfor nåværende verdi for tiden til intervallet TCmaxvil slike tidsintervall kunne bli økt i den neste spørresyklusen. Dersom kontrollinnretningen 7k ikke svarte på den foregående meldingen, kan dette virkelig være på grunn av det faktum at antallet av ekkoer som er påkrevd for å nå kontrollinnretningen 7 og å sende tilbake et svar til innsamlingsenheten 5 krever en tid som er lengre enn den forhåndssatte TCmaxtidsintervall. I slike tilfeller vil innsamlingsenheten 5 ikke motta et svar selv om kontrollinnretningen 7k faktisk opererer korrekt. Den etterfølgende utspørringssyklusen vil tillate mer tid for 7k for å kontrollere innretningen til å svare. Bare dersom etter at NOmaxetterfølgende utspørringssykluser og ved å bruke økende TCmaxverdier og svaret ikke er mottatt, da vil alarmsignalet bli sendt til sentralenheten.

Prosedyren reduserer samlet tid som er krevd for en full utspørringssyklus, det vil si tiden som er krevd av innsamlingsenheten 5 for å sende en melding til hver kontrollinnretning 7 og å ta imot et svar fra disse.

De forskjellige kontrollinnretningene som er forskjellig fra den til hvilket nevnte nye utspørringsmelding Pr_N + 1 er adressert, vil tolke den nye meldingen som et svar på den foregående og dette vil forhindre videre generering av ekkoer for den foregående Pr_N meldingen. Ekko for Pr_N + 1 meldingen vil bli generert i henhold til rutinen beskrevet ovenfor.

Styring av kringkastingsmeldinger.

Som nevnt før kan systemet være i stand til å sende en kringkastingsmelding fra innsamlingsenheten 5 til de forskjellige kontrollinnretningene li, det vil si ikke adressert til en enkelt innretning, men bestemt for alle innretningene koblet til linjen 3. Av denne grunn må hver innretning motta og tolke meldingen, om nødvendig å eksekvere kommandoen inneholdt i den, og på samme tid generere et ekko for meldingen, slik at alle innretningene mottar den, uten at ekkoet for den ene kringkastingsmeldingen forblir uendelig på strømforsyningslinjene 3.

Prosedyren som er implementert for dette formål vil nå bli beskrevet med referanse til

flytdiagrammet i figur 8. Den generiske innretningen 7i mottar en kringkastingsmelding. Dette erkarakterisert vedhjelp av et forskjellig meldingsidentifikasjonstall enn noen av de progressive meldingstall for en generisk melding adressert til en spesifikk innretning. Dette identifikasjonstallet er indikert med Pr_B. Det kan for eksempel være en fast verdi over verdien som Pr_N kan ha.

Den generiske innretningen 7i er i stand til å gjenkjenne kringkastingsmeldingen fra verdien til Pr_B, det vil si verdien inneholdt i feltet Ml. Strukturen til meldingen kan være identisk til den som er i figur 3, hvor data uten betydning og som ikke blir brukt er gitt i feltene M2 og M3.

Når kontrollinnretningen gjenkjenner meldingen som en kringkastingsmelding, leser den TTL verdien. Dersom telleren er over null, vil innretningen minke telleren og generere et ekko for kringkastingsverdien med en forsinkelse beregnet som i eksempelet som er illustrert med den samme fremgangsmåten som beskrevet for meldingen med valgt adresse. Innretningen eksekverer så meldingen. Meldingen kan også bli eksekvert før rutinen med å generere ekkoet eller parallelt med dette. Eksekveringen av meldingen kan kreve enhver type operasjon, selv enkelt lesing og oppta av informasjon inneholdt i meldingen. Mer generelt vil det omfatte å eksekvere en kommando sendt av innsamlingsenheten i alle kontrollinnretningene.

Det må observeres at fremgangsmåten som er implementert for å styre

kringkastingsmeldinger er svært lik den som er implementert for å styre meldinger med en spesifikk adresse beskrevet med referanse til diagrammet i figur 4. Dersom systemet er programmert til å styre meldinger med en spesifikk adresse i henhold til diagrammet i figur 7, vil kringkastingsmeldingene adressert til alle kontrollinnretningene bli styrt på en vesentlig forskjellig måte fra meldingene med en spesifikk adresse. Faktisk vil kringkastingsmeldingene ikke gi opphav til lagring av progressivt tall inneholdt i seksjonen Ml i meldingen i den temporære hukommelsen i hver kontrollinnretning. Dette skyldes det faktum at siden alle kringkastingsmeldinger erkarakterisertmed den samme verdien (PrB) i feltet Ml, vil en generisk innretning aldri sende ekkoet for en

andre kringkastingsmelding. Dette gjør det nødvendig å bruke en fremgangsmåte for å generere ekko basert på bruken av telleren TTL.

Å kontrollere adgang til sendingskanalen.

Meldingene er sendt av innsamlingsenheten 5 og av kontrollinnretningene li på forsyningslinjen 3, derfor på en enkel sendingskanal. Aksess til denne kanalen må bli regulert, for å unngå konflikter i sendingen. Av denne grunn kan to situasjoner bli skilt ut.

Når den i-te generiske kontrollinnretningen mottar en melding med en spesifikk adresse bestemt for den (det vil si med adressatidentifikasjon lik ID i), forsøker den å sende svaret øyeblikkelig. Modemet 13 er i stand til, som kjent av en fagmann, å detektere om en modulasjon allerede er til stede på linjen 3. Det vil si dersom sendingen av en annen melding er i startfasen. Dette forhold blir kommunisert til mikroprosessoren 9, som suspenderer meldingssendingsprosedyren og gjentar den etter et tidsintervall, som kan bli beregnet med prosedyren beskrevet ovenfor, eller ved å generere en tilfeldig forsinkelse. Sendingsforsøkene blir gjentatt helt til sendingen er suksessfull. Dersom kanalen er fri, finner sendingen sted uten en forsinkelse.

I tilfellet av sending av et ekko på linjen 3, er prosedyren identisk med den som er vist ovenfor, med unntak av det faktum at den første sendingen også forsøker å plassere den med en forsinkelse, beregnet som beskrevet ovenfor.

Akkrediteringsfase.

Prosedyren som beskrives heretter antar at innsamlingsenheten kjenner det totale antallet av kontrollinnretninger li i systemet. Videre må det være antatt at både innsamlingsenheten 5 og hver kontrollinnretning li kjenner identifikasjonstallet ID i tildelt til hver kontrollinnretning li. Denne betingelsen kan bli oppfylt for eksempel ved å programmere innsamlingsenheten og alle kontrollinnretningene li under installasjon. Uansett vil prosedyren med å tildele identifikasjonstall til de forskjellige kontrollinnretningene 7 av enheten 5 kunne være automatisk. I en mulig utførelse vil identifikasjonstallet til innretningene 7 kunne bli representert av serienummeret til innretningen, tildelt til denne under produksjon, eller nevnte serienummer kan være brukt i kombinasjon med et identifikasjonstall som innsamlingsenheten tildeler til hver kontrollinnretning, startende fra serienummeret derav. Dette kan bli gjort med følgende prosedyre.

Av denne grunn kan det være en initial fase, heretter kalt akkrediteringsfase, hvor innsamlingsenheten 5 enkelt med kunnskap om det totale antallet "n" av kontrollinnretninger 7i, I2, ... 7n koblet til systemet er i stand til å tildele et spesifikt identifikasjonstall ID i til hver av dem.

Akkrediteringsfasen starter når alle kontrollinnretningene li og innsamlingsenheten 5 har blitt koblet til strømforsyningslinjen 3 og etter at innsamlingsenheten 5 har blitt forsynt med tallet "n" med innretninger li koblet som de eneste innganger som utgangspunkt. Hver kontrollinnretning li erkarakterisertav et spesifikt tilfeldig serienummer, heretter indikert med Ser_N(i) for den i-te kontrollinnretningen li.

I akkrediteringsfasen sender innsamlingsenhetene 5 en "akkrediteringsforespørsel" melding på linjen 3, som vil ha et passende format, for eksempel det samme formatet som meldingen i figur 3, hvor seksjonen M4 inneholder akkrediteringsforespørselen og seksjonen M3 inneholder en generisk verdi som ikke er korrelert til en spesifikk adresse.

Så snart som en generisk kontrollinnretning li mottar en

akkrediteringsforespørselsmelding, genereres et tilfeldig tall N_RND og beregner en temporær forsinkelse

hvor Tm er varigheten av akkrediteringsforespørselsmeldingen. Den sender sitt svar på akkrediteringsforespørselen på strømforsyningslinjen. Dette svaret inneholder serienummer Ser_N(i) til innretningen. Siden hver kontrollinnretning li sender sitt svar med en tilfeldig forsinkelse, vil svarmeldingene normalt bli sendt på forskjellige tidspunkt og innsamlingsenheten 5 vil motta svarmeldingene på tidsmessige intervaller bestemt av de tilfeldige tallene generert i hver innretning 7. Den er programmert til å motta bare den første svarmeldingen, og å ignorere alle andre under etterfølgende prosessering. I praksis vil derfor akkrediteringsforespørselsmeldingen være en melding av typen "den hurtigste som svarer".

Etter mottak av svarmeldingen på akkrediteringsforespørselen av den hurtigste av kontrollinnretningene li (dvs. av den som genererte den laveste N_RND) vil innsamlingsenheten 5 assosiere et sekvensielt identifikasjonstall ID I med Ser N for denne innretningen. I sin hukommelse lagrer den forskjellige identifikasjonstall assosiert med den relative Ser N til de forskjellige kontrollinnretningene som under denne akkrediteringsprosedyren svarer på etterfølgende akkrediteringsforespørsler fra enheten 5. Denne enheten sender så en akkrediteringsbekreftende melding på linjen 3, med det samme formatet som meldingen i figur 3, hvor

og i hvilken den i-te kontrollinnretningen blir informert i innholdet av meldingen som er identifikasjonstallet ID i. Den i-te innretningen som mottar bekreftelsesmeldingen forandrer sin status, det vil si: svarer ikke lenger på etterfølgende akkrediteringsforespørsler, og sender ekkoet for etterfølgende akkrediteringsforespørsler, med vesentlig analoge fremgangsmåter til de som er beskrevet tidligere med referanse til normale kommunikasjonsmeldinger mellom innsamlingsenheten 5 og kontrollinnretninger 7i.

På denne måten siden kontrollinnretningene mottar sine identifikasjonstall ID i kan de bli ekskludert fra akkrediteringsfasen, men starte å regenerere etterfølgende akkrediteringsforespørsler og respektive svar, via et ekko for meldingen, slik at disse akkrediteringsforespørsler og relative svar også kan nå de mest fjerntliggende innretningene i forhold til innsamlingsenheten 5.

Siden formatet til akkrediteringsforespørselen og svar på

akkrediteringsforespørselsmeldinger er det samme som figur 3, vil også her telleren TTL forhindre uendelig repetisjon av en melding og det progressive tallet Pr_N vil tillate hver kontrollinnretning å stoppe å generere og sende ekkoet for en akkrediteringsforespørselsmelding så snart som meldingen mottar et svar.

Akkrediteringsfasen stopper når innsamlingsenheten 5 har sendt "n" akkrediteringsforespørselsmeldinger og har mottatt "n" svar. På dette punkt vil det faktisk være slik at hver kontrollinnretning 7i og blitt tildelt sitt respektive identifikasjonstall ID I og innsamlingsenheten 5 har lagret for hver av de "n" identifikasjonstall ID I et tilsvarende og likelydende serienummer Ser N.

Hver kontrollinnretning li har en hukommelse, for eksempel en EEPROM, hvor en kode blir lagret som indikerer om eller ikke, innretningen har blitt akkreditert. Videre vil akkrediteringsforespørselsmeldingen som er sendt av innsamlingsenheten 5 værekarakterisertav et innhold i feltet M5 som tillater innretningene å gjenkjenne denne meldingen som en akkrediteringsforespørselsmelding og dermed skille den fra andre typer av meldinger.

Dersom etterfølgende til en akkrediteringsforespørselsmelding er slik at to kontrollinnretninger fremdeles ikke er akkreditert (det vil si til hvilket de respektive identifikasjonstall ID I ikke har blitt tildelt) genererer det samme tilfeldige tallet N_RND og dette tallet det laveste av alle tallene som er generert i denne syklusen, vil disse to svarmeldingene bli kansellert og innsamlingsenheten vil motta som den første svarmeldingen den som kommer fra den tredje hurtigste av kontrollinnretningene li som ennå ikke er akkreditert.

Akkrediteringsprosedyren er oppsummert i flytdiagrammet i figur 5 og figur 6, som representerer operasjonene eksekvert respektivt av innsamlingsenheten 5 og av den generiske kontrollinnretningen li.

Kombinasjonen av identifikasjonstall (ID i) og serietall (Ser N) tillater innsamlingsenheten 5 å informere en sentral kontroll om informasjon som kommer fra en hvilken som helst av kontrollinnretningene li og å kombinere den med det respektive serienummeret Ser_N(i). Dette tillater for eksempel en operatør øyeblikkelig og utvetydig å identifisere via serienummeret Ser N kontrollinnretningen som rapporterer en feil, for å kunne handle raskt.

Dersom en kontrollinnretning i systemet blir erstattet med en annen, kan innsamlingsenheten bli informert om denne erstatningen av den sentrale kontrollen som vil erstatte Ser_N i den gamle innretningen med Ser_N til den nye innretningen installert istedenfor den tidligere. På denne måten kjenner innsamlingsenheten hvilke identifikasjonstall som er tilgjengelige og som må være assosiert med innretningen som er installert som erstatning og vil dermed eksekvere en akkrediteringssyklus som beskrevet ovenfor med passende intervaller helt til den mottar svaret på akkrediteringsforespørselen fra den nye innretningen. På denne måten vil den nye kontrollinnretningen motta et spesifikt identifikasjonstall ID i.

I tilfellet i hvilket "m" videre kontrollinnretninger blir lagt til systemet (heller enn istedenfor for andre), må den sentrale kontrollen først for eksempel informere innsamlingsenheten 5 om det nye totale tallet (n+m) av kontrollinnretninger til stede i systemet. På dette punkt vil innsamlingsenheten kunne sende en kommando for generell nullstilling og start av en ny, total akkrediteringsfase, hvor den redistribuerer identifikasjonstallet til alle kontrollinnretningene. Alternativt kan en akkrediteringsfase starte hvor bare de m nye innretningene som er installert blir akkreditert.

Figur 9 viser et eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse som er anvendt på en fotoelektrisk inverterer som leverer strøm til forskjellige innretninger via konvertering av soleffekt. I denne figuren indikerer 101 fotoelektriske paneler av typen som er kjent for en fagmann og bestemt til å bli installert for eksempel på taket av et hus. Tallet 102 indikerer generisk sensorer assosiert med panelene, også kjent i teknikkens stand. Tallene 71og 72indikerer to kontrollinnretninger assosiert med enheten 101, 102 og koblet via strømforsyningslinjen 104 til respektive inverterer 106. Disse transformerer effekten som er mottatt av de fotoelektriske panelene til spenningen for den normale strømforsyningslinjen 3. Invertererene 106 er koblet til kontrollinnretninger 1$og 74analogt med kontrollinnretningene 7i og 72og akkurat som disse som er bestemt til å sende og ta imot informasjon langs linjen 3 og langs linjene 104. Andre generisk elektriske apparater h, I2er også koblet til strømforsyningslinjen, koblet til det eksterne strømforsyningsnettverket, hvor disse kan være lysapparater eller enhver annen elektrisk innretning som krever en elektrisk strømforsyning. Tallet 5 indikerer en datainnsamlingsenhet koblet til linjen 3 og til en visningsenhet 6.

Systemet vist skjematisk i figur 9 opererer på følgende måte. De fotoelektriske panelene 101 leverer strøm gjennom konvertering av soleffekt som blir fanget. Effekten blir konvertert av invertererene 106 og lagt ut på strømlinjen 3. Fra dette vil effekten bli gjort aksesserbar for forskjellige brukere. Når det er påkrevd, vil effekten kunne bli levert av strømforsyningsnettverket til hvilket linjen 3 er koblet, eller overskytende energi kan bidra til strømforsyningsnettverket.

Alle de elektriske apparatene (inverterere, paneler og sensorer, generiske brukere) er assosiert med respektive kontrollinnretninger li. Disse kommuniserer med innsamlingsenheten 5 via en kommunikasjonskanal som i dette tilfellet er blandet, og er dannet av strømforsyningslinjen 3 og av linjen 104.

I dette systemet, men også i systemet beskrevet før, vil sending mellom kontrollinnretningene 7i og innsamlingsenheten 5 kunne finne sted på en forskjellig kommunikasjonskanal istedenfor den ene som er dannet av strømforsyningslinjen for sending, for eksempel via radio, eller via en dedikert datalinje, en sendingsbuss eller på annen passende måte. Når en strømforsyningslinje imidlertid er anordnet er dette foretrukket også å bli brukt for å sende data og informasjon mellom innretninger koblet til denne linjen.

Claims

1. Kommunikasjonsfremgangsmåte mellom en innsamlingsenhet (5) og et flertall av kontrollinnretninger ( li), som hver er assosiert med i det minste en elektrisk innretning (li), via en kommunikasjonskanal, hvori meldinger blir utvekslet mellom innsamlingsenheten (5) og kontrollinnretningene ( li), som hver inneholder i det minste: et progressivt meldingstall (Pr_N), - et adressatidentifikasjonstall (ID adressat), en del med informativt innhold og/eller eksekverbare kommandoer (M4), hvor et spesifikt identifikasjonstall (ID i, Ser Ni), er tildelt til hver kontrollinnretning, der meldingene blir adresserbart selektivt for en spesifikk kontrollinnretning via adressatidentifikasj onstallet, og hvor det når en kontrollinnretning (7i) mottar en melding inneholdende et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID_i, Ser_Ni), etter et gitt forsinkelsesintervall, vil nevnte kontrollinnretning generere og sende på kanalen (3) i det minste et ekko av nevnte melding, unntatt når et svar på meldingen fra kontrollinnretningen, til hvilken meldingen ble adressert, ble mottatt, da vil en rutine bli aktivert som forhindrer ubegrenset generering av ekko av en gitt melding, ved å anordne en teller i meldingen, eller ved å programmere kontrollinnretningen slik at den lagrer en informasjon på meldingen om hvilket ekko som har blitt generert.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat kontrollinnretningen (7i) som genererte et ekko for meldingen mottatt og adressert til en annen kontrollinnretning, lagrer temporært identifikasjonsinformasjon for meldingen og genererer ikke etterfølgende ekko for meldingen, mens identifikasjonsinformasjonen forblir lagret.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2,karakterisert vedat hver kontrollinnretning lagrer identifikasjonsinformasjon om meldinger til hvilket det har blitt generert et ekko i en temporær liste inneholdende identifiserende informasjon om et forhåndsbestemt maksimalt antall av meldinger.

4. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat hver kontrollinnretning er programmert til å generere ekkoet med en forhåndssatt forsinkelse, der forsinkelsen er lengre enn tiden som er påkrevd av kontrollinnretningen til hvilket meldingen er adressert i å generere svar på meldingen.

5. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat innsamlingsenheten (5) er programmert slik at hver gang den genererer en melding adressert til en spesifikk kontrollinnretning (7i), bytter den til en ventebetingelse og venter på et svar på meldingen.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5,karakterisert vedat dersom innsamlingsenheten ikke mottar svaret innenfor et forhåndssatt tidsintervall (TCmax), vil innsamlingsenheten (5) bytte fra ventebetingelsen til en operativ betingelse og generere en melding adressert til en annen kontrollinnretning (7i).

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6,karakterisert vedat dersom innsamlingsenheten (5) ikke mottar et svar på et maksimalt antall (NOmax) av etterfølgende meldinger adressert til kontrollinnretningen (7i), vil innsamlingsenheten (5) generere en alarmmelding og sette kontrollinnretningen som ikke opererende.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7,karakterisert vedat det maksimale antallet (NOmax) er større enn 1.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, 7 eller 8,karakterisertv e d at det forhåndssatte tidsintervallet (TCmax) er variabelt og kan være forskjellig satt for hver kontrollinnretning.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert vedat for en gitt kontrollinnretning blir det forhåndssatte tidsintervallet (TCmax) forkortet dersom kontrollinnretningen svarer på en melding innenfor en tid som er kortere enn tidsintervallet og det forhåndsatte tidsintervallet blir økt dersom svaret fra kontrollinnretningen ikke blir mottatt innenfor det forhåndssatte tidsintervallet.

11. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat delen med informativt innhold og/eller eksekverbare kommandoer (M4) i meldingen inkluderer data som indikerer om meldingen er generert av innsamlingsenheten (5) eller av en kontrollinnretning (7i).

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat når en kontrollinnretning (7i) mottar en melding som inneholder et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID i), sender den et ekko av meldingen mottatt på kanalen (3), minker en teller (TTL) med en forhåndsbestemt verdi.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 12,karakterisertv e d at kringkastingsmeldinger blir sendt fra innsamlingsenheten, adressert til alle kontrollinnretningene (7i) koblet til kanalen, og hvor kringkastingsmeldingene er identifisert med et progressivt tall (Pr_B) som er forskjellig fra det progressive tallet som skiller meldingene adressert til individuelle kontrollinnretninger og inneholder telleren (TTL).

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 13,karakterisertv e d at når en kontrollinnretning mottar en kringkastingsmelding, sender den et ekko av kringkastingsmeldingen på kanalen (3), minker teller (TTL) med en forhåndsbestemt verdi.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 12 eller 13,karakterisertv e d at før det sendes ekko av meldingen på kanalen (3) kontrollerer kontrollinnretningen verdien inneholdt i telleren (TTL) og sender ekkoet av meldingen på kanalen bare dersom verdien av telleren til meldingen som er mottatt er over en minimum føretablert verdi.

16. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat hver kontrollinnretning (7i) sender ekkoet av meldingen som er mottatt med sin egen spesifikke forsinkelse (AT).

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 16,karakterisertv e d at forsinkelsen ved hvilken hver kontrollinnretning sender ekkoet av meldingen som er mottatt er bestemt som en funksjon av identifikasjonstallet (ID i) tildelt til kontrollinnretningen (7i).

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17,karakterisertv e d at forsinkelsen er lik varigheten av meldingen (Tm) multiplisert med identifikasjonstallet (ID i) til den respektive kontrollinnretningen (7i) som sender ekkoet.

19. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat når en kontrollinnretning (7i) mottar en melding som inneholder dens eget identifikasjonstall (ID i) som adressatidentifikasjonstallet (ID_ adressat), sender den en svarmelding på kanalen (3) i hvilket: det progressive tallet (Pr_N) er det samme som det progressive tallet for meldingen som er mottatt (Pr_N) økt med en forhåndsbestemt verdi - og delen med informativt innhold og/eller kommando (M4) inneholder et svar på meldingen som er mottatt.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 19,karakterisertv e d at svarmeldingen inneholder: - senderidentifikasjonstallet (ID sender) samsvarer med adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) tilmeldingen som er mottatt, - adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) samsvarer med senderidentifikasjonstallet (ID sender) til meldingen som er mottatt.

21. Fremgangsmåte i henhold til krav 19 eller 20,karakterisertv e d at det progressive tallet i svarmeldingen er det samme som det progressive tallet i meldingen som er mottatt, økt med en enhet.

22. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat sendingen av et ekko for en første melding i en kontrollinnretning (7i) er forhindret når kontrollinnretningen mottar en andre melding inneholdende et progressivt tall som er det samme som det progressive tallet (Pr_N) til den første meldingen økte med en enhet.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 12,karakterisertv e d at den initiale verdien til telleren (TTL) er satt lik det totale antallet (n) av kontrollinnretninger (7i) koblet til kanalen (3).

24. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter en initial akkrediteringsfase for kontrollinnretningene (7i) i innsamlingsenheten (5), under hvilket innsamlingsenheten tildeler et spesifikt identifikasjonstall (ID i) til hver kontrollinnretning (7i).

25. Fremgangsmåte i henhold til krav 24,karakterisertved at: innsamlingsenheten kjenner det totale antallet (n) av kontrollinnretninger (7i) koblet til kanalen, - under akkrediteringsfasen sender gjentatt innsamlingsenheten (5) en akkrediteringsforespørsel på kanalen, hver kontrollinnretning (7i), til hvilket et identifikasjonstall (ID i) fremdeles ikke har blitt tildelt av innsamlingsenheten, sender med en forsinkelse (AT), et svar på akkrediteringsforespørselen, der svaret inneholder et serienummer (Ser N) enslydende korrelert med kontrollinnretningen, innsamlingsenheten prosesserer bare den første av svarene som blir mottatt, kombinerer et enslydende identifikasjonstall (ID i) med et respektive serienummeret (Ser N) inneholdt i den og sender identifikasjonstallet til kontrollinnretningen til hvilket serienummeret samsvarer, via en melding adressert til kontrollinnretningen, og kontrollinnretningen som mottar identifikasjonstallet lagrer det og stopper å svare på enhver etterfølgende akkrediteringsforespørsel, sendt av innsamlingsenheten.

26. Fremgangsmåte i henhold til krav 25,karakterisertv e d at under akkrediteringsfasen når hver kontrollinnretning (7i), til hvilket et identifikasjonstall ennå ikke har blitt tildelt, mottar en akkrediteringsforespørsel, genererer den et tilfeldig tall (N RND) og sender svaret med en forsinkelse som er en funksjon av det tilfeldige tallet.

27. Fremgangsmåte i henhold til krav 26,karakterisertv e d at forsinkelsen er lik med den tidsmessige varigheten av meldingen som inneholder forespørselen, multiplisert med det tilfeldige tallet.

28. Fremgangsmåte i henhold til krav 24, 25, 26 eller 27,karakterisert vedat hver kontrollinnretning til hvilket et spesifikt identifikasjonstall allerede har blitt tildelt, sender i det minste et ekko for hver av de etterfølgende akkrediteringsforespørslene på kanalen.

29. Fremgangsmåte i henhold til krav 28,karakterisertv e d at hver kontrollinnretning til hvilket et spesifikt identifikasjonstall allerede har blitt tildelt, sender i det minste et ekko av hver av de etterfølgende svarene på kanalen.

30. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav fra 25 til 29,karakterisert vedat akkrediteringsforespørselen og svaret inneholder i det minste: - et progressivt tall (Pr_N), - et felt med en kommando (M4) som forespør et svar.

31. Fremgangsmåte i henhold til et av flere de foregående krav,karakterisert vedat innsamlingsenheten (5) og kontrollinnretningene (7i) er koblet til hverandre via en strømforsyningslinje (3) til de elektriske innretningene (li), som danner sendingskanalen, og langs hvilket informasjon blir utvekslet mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretningene via strømforsyningslinjebærebølgesending.

32. System innbefattende en innsamlingsenhet (5) som inkluderer i det minste en prosessor (15), en hukommelse (17) og en sender- og mottakerinnretning (13), og et flertall av kontrollinnretninger (7i), der hver innbefatter i det minste en prosessor (9), en hukommelse (11) og en sender- og mottakerinnretning (12) og som har grensesnitt med i det minste en elektrisk innretning (li), der innsamlingsenheten (5) og kontrollinnretningene (7i) er koblet til hverandre via en kommunikasjonskanal,karakterisert vedå innbefatte: hvor innsamlingsenheten (5) og kontrollinnretningene (7i) er programmert til å utveksle meldinger mellom innsamlingsenheten og kontrollinnretningene, der hver av meldingene i det minste inneholder: et progressivt meldingstall (Pr_N), et adressatidentifikasjonstall (ID adressat), - en del med informasjonsinnhold og/eller eksekverbare kommandoer (M4), hvor hver kontrollinnretning er tildelt sitt eget identifikasjonstall (ID I, Ser Ni), der meldingene er adresserbart selektivt til en spesifikk kontrollinnretning via adressatidentifikasj onstallet, og hvor det når en kontrollinnretning (7i) mottar en melding inneholdende et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID_i, Ser_Ni), etter et gitt forsinkelsesintervall, vil kontrollinnretningen generere og sende på kanalen (3) i det minste et ekko av meldingen, unntatt når et svar på meldingen fra kontrollinnretningen til hvilket meldingen var adressert allerede har blitt mottatt, der en rutine er gitt for å forhindre ubegrenset generering av ekko for en gitt melding, ved å anordne en teller i meldingen, eller ved å programmere kontrollinnretningen slik at den lagrer en informasjon på meldingen om hvilket ekko som har blitt generert.

33. System i henhold til krav 32,karakterisert vedat kontrollinnretningen (7i) som genererte et ekko av meldingen som er mottatt og adressert til en annen kontrollinnretning er programmert til temporært å lagre identifiserende informasjon om meldingen og ikke å generere etterfølgende ekkoer av meldingen, mens den identifiserende informasjonen forblir lagret.

34. System i henhold til krav 33,karakterisert vedat hver kontrollinnretning innbefatter en hukommelse, og er programmert til å lagre den identifiserende informasjonen om meldinger den har generert et ekko til i en temporær liste som inneholder den identifiserende informasjonen om et forhåndsbestemt maksimalt antall av meldinger.

35. System i henhold til et av kravene 32 til 34,karakterisertv e d at hver kontrollinnretning er programmert til å generere ekkoet med en forhåndssatt forsinkelse, der forsinkelsen er lengre enn tiden som er påkrevd av kontrollinnretningen ved hvilket meldingen er adressert i å generere et svar på meldingen.

36. System i henhold til et av kravene 32 til 35,karakterisertv e d at innsamlingsenheten (5) er programmert slik at hver gang den genererer en melding adressert til en spesifikk kontrollinnretning (7i), går den over i en ventebetingelse og venter på et svar på meldingen.

37. system i henhold til krav 36,karakterisert vedat innsamlingsenheten er programmert slik at dersom innsamlingsenheten ikke mottar svaret innenfor et forhåndssatt tidsintervall (TCmax), vil innsamlingsenheten (5) gå fra ventetilstanden til en operativ tilstand og genererer en melding adressert til en annen kontrollinnretning.

38. System i henhold til krav 37,karakterisert vedat innsamlingsenheten er programmert slik at dersom innsamlingsenheten (5) ikke mottar et svar på et maksimalt antall (NOmax) av etterfølgende meldinger adressert til kontrollinnretningen (7i) vil innsamlingsenheten (5) generere en alarmmelding og sette kontrollinnretningen som ikke-opererende.

39. System i henhold til krav 38,karakterisert vedat det maksimale antallet (NOmax) er større enn 1.

40. System i henhold til krav 37, 38 eller 39,karakterisertv e d at det forhåndssatte tidsintervallet (TCmax) er variabelt og kan være forskjellig satt for hver kontrollinnretning.

41. System i henhold til krav 40,karakterisert vedat innsamlingsenheten er programmert slik at for en gitt kontrollinnretning vil nevnte forhåndsatte tidsintervall (TCmax) bli forkortet dersom kontrollinnretningen svarer på en melding innenfor en tid som er kortere enn tidsintervallet og det forhåndssatte tidsintervallet blir økt dersom svaret fra kontrollinnretningen ikke blir mottatt innenfor det forhåndssatte tidsintervallet.

42. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 41,karakterisert vedat delen med informativt innhold og/eller eksekverbare kommandoer (M4) i meldingen inkluderer data som indikerer om meldingen er generert av innsamlingsenheten (5) eller av en kontrollinnretning (7i).

43. System i henhold til krav 32,karakterisert vedat kontrollinnretningene er programmert slik at når en kontrollinnretning mottar en melding inneholdende et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID i) sender den et ekko av meldingen mottatt på kanalen (3), minker telleren (TTL) med en forhåndsbestemt verdi.

44. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 43,karakterisert vedat innsamlingsenheten sender kontrollinnretningene kringkastingsmeldinger adressert til alle kontrollinnretningene koblet til kanalen, og hvor kringkastingsmeldingene er identifisert av et progressivt tall (Pr_B) som er forskjellig fra de progressive tall som skiller meldingene adressert til hver kontrollinnretning og som inneholder en teller (TTL).

45. System i henhold til krav 44,karakterisert vedat kontrollinnretningene er programmert slik at når en kontrollinnretning mottar en kringkastingsmelding, sender den ekko av kringkastingsmeldingen på kanalen (3), minker telleren (TTL) med en forhåndsbestemt verdi.

46. System i henhold til i det minste krav 43 eller 45,karakterisert vedat hver kontrollinnretning (7i) er programmert slik at før sendingen av ekkoet av en melding på kanalen (3), kontrollerer den verdien inneholdt i telleren (TTL) og sender ekkoet av meldingen på kanalen bare dersom verdien til telleren i meldingen som er mottatt er over en minimum forhåndsetablert verdi.

47. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 46,karakterisert vedat hver kontrollinnretning er programmert til å sende et ekko av meldingen som er mottatt med en spesifikk forsinkelse (AT).

48. System i henhold til krav 47,karakterisert vedat hver kontrollinnretning er programmert til å sende ekkoet med en forsinkelse bestemt som en funksjon av identifikasjonstallet (ID i) tildelt til kontrollinnretningen.

49. System i henhold til krav 48,karakterisert vedat forsinkelsen er lik varigheten av meldingen (Tm) multiplisert med identifikasjonstallet (ID i) til den respektive kontrollinnretningen.

50. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 49,karakterisert vedat hver kontrollinnretning (7i) er programmert slik at når den mottar en melding inneholdende dets eget identifikasjonstall (ID i) som adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) sender den en svarmelding på kanalen hvor: - det progressive tallet (Pr_N) er det samme som det progressive tallet til meldingen som er mottatt, økt med en forhåndsbestemt verdi, og delen med informativt og/eller kommando (M4) inneholder et svar på meldingen som er mottatt.

51. System i henhold til krav 50,karakterisert vedat hver kontrollinnretning er programmert slik at svaret inneholder: - senderidentifikasjonstallet (ID sender) samsvarende med adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) til meldingen som er mottatt, adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) samsvarer med senderidentifikasjonstallet (ID sender) til meldingen som er mottatt.

52. System i henhold til krav 50 eller 51,karakterisertved at det progressive tallet (Pr_N) i svarmeldingen er den samme som det progressive tallet til meldingen som er mottatt, økt med en enhet.

53. System i henhold til et eller flere krav 32 til 52,karakterisertv e d at hver kontrollinnretning er programmert slik at sendingen av et ekko av en første melding er hindret når kontrollinnretningen mottar en andre melding inneholdende et progressivt tall (Pr_N) som er den samme som det progressive tallet til den første meldingen, økt med en enhet.

54. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 53,karakterisert vedat innsamlingsenheten og kontrollinnretningen er programmer til å tildele hver gang som initial verdi til telleren (TTL) det totale antallet (n) av kontrollinnretninger ( li) koblet til kanalen (3).

55. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 54,karakterisert vedat innsamlingsenheten og kontrollinnretningene er programmert til eksekvere en initial akkrediteringsfase av kontrollinnretningene ( li) i innsamlingsenheten (5), under hvilket innsamlingsenheten tildeler de respektive identifikasjonstall (ID_i) til hver kontrollinnretning.

56. System i henhold til krav 55,karakterisert vedå innbefatte: det totale tallet (n) av kontrollinnretninger koblet til kanalen er lagret i innsamlingsenheten, - innsamlingsenheten (5) er programmert til gjentatt å sende en akkrediteringsforespørsel på kanalen under akkrediteringsfasen, kontrollinnretningene er programmert slik at hver kontrollinnretning som ikke enda har blitt tildelt et identifikasjonstall (ID i) av innsamlingsenheten, sender med en forsinkelse (AT) et svar på akkrediteringsforespørselen på kanalen (3), der svaret inneholder et serienummer ( Ser N) enslydende korrelert med kontrollinnretningen, innsamlingsenheten er programmert til å prosessere bare den første av svarene som er mottatt, å kombinere et enslydende identifikasjonstall (TDi) med det respektive serienummeret (Ser_N) og å sende identifikasjonstallet til kontrollinnretningen til hvilket serienummeret korresponderer via en melding adressert til den, og kontrollinnretningene er programmert slik at kontrollinnretningen som mottar identifikasjonstallet, lagrer det og stopper å svare på enhver etterfølgende akkrediteringsforespørsel sendt av innsamlingsenheten.

57. System i henhold til krav 56,karakterisert vedat kontrollinnretningene er programmert slik at under akkrediteringsfasen når hver kontrollinnretning (7i) som ikke ennå har blitt tildelt et identifikasjonstall som mottar en akkrediteringsforespørsel, genererer et tilfeldig tall (N_RND) og sender svaret med en forsinkelse som er en funksjon av det tilfeldige tallet.

58. System i henhold til krav 57,karakterisert vedat forsinkelsen er lik den tidsmessige varigheten av meldingen inneholdende forespørselen, multiplisert med det tilfeldige tallet.

59. System i henhold til krav 57, 58 eller 59,karakterisertv e d at kontrollinnretningene er programmert slik at hver kontrollinnretning, som allerede har blitt tildelt sitt eget spesifikke identifikasjonstall (ID i), sender i det minste et ekko av hver av de etterfølgende akkrediteringsforespørslene og/eller etterfølgende svar på kanalen.

60. System i henhold til krav 57, 58, 59 eller 60,karakterisertv e d at akkrediteringsforespørslene og svarene inneholder: - et progressivt tall (Pr_N), - et felt med en kommando for å forespørre et svar (M4).

61. System i henhold til et eller flere av kravene 32 til 60,karakterisert vedat kommunikasjonskanalen er dannet av en strømforsyningslinje (3) for de elektriske innretningene, der sendingen finner sted via strømforsyningslinjebærebølgesending, der sendingen og svarinnretningene innbefatter respektive modem.

62. Kontrollinnretning (7i) for elektriske innretninger (li) innbefattende i det minste en prosessor (9), en hukommelse (11), en forbindelse til en tilsvarende elektrisk innretning (li), og en innretning for å sende og ta imot (12) på en kommunikasjonskanal for mottaket og sendingen av informasjon og/eller kommandoer, til hvilket et identifikasjonstall (ID i) er tildelt, der kontrollinnretningen er programmert til å ta imot og å sende meldinger via kommunikasjonskanalen,karakterisert vedat hver melding inneholder i det minste: - et progressivt meldingstall (Pr_N), et adressatidentifikasjonstall (ID adressat), - en del med informasjonsinnhold og/eller eksekverbare kommandoer (M4), og er programmert slik at når den mottar melding inneholdende et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID i) fra kanalen via sin egen sendings- og mottaksinnretning (12), sender den i det minste et ekko av meldingen som er mottatt på kanalen (3) etter et gitt forsinkelsesintervall, unntatt om den mottar på kanalen et svar på meldingen, der en rutine er gitt for å forhindre ubegrenset generering av ekkoer for en gitt melding, ved å anordne en teller i meldingen, eller ved å programmere kontrollinnretningen slik at den lagrer en informasjon på meldingen om hvilket ekko som har blitt generert.

63. Kontrollinnretning i henhold til krav 62, programmert til temporært å lagre identifiserende informasjon om hver melding som den genererer et ekko og ikke å generere etterfølgende ekko for meldingen, mens den identifiserende informasjonen forblir lagret.

64. Kontrollinnretning i henhold til krav 63, programmert til å lagre den identifiserende informasjonen til meldinger til hvilket den generert et ekko i en temporær liste med identifiserende informasjon relatert til et maksimalt antall av meldingene.

65. Kontrollinnretning i henhold til krav 62,karakterisertv e d at hver kontrollinnretning er programmert slik at når den mottar en melding som inneholder et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget adressattall (ID i) sender den et ekko av meldingen mottatt på kanalen (3), minker telleren (TTL) med en forhåndsbestemt verdi.

66. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 62 til 65, programmert til å ta imot kringkastingsmeldinger adressert til en generisk innretning, og å sende på kanalen ekko av kringkastingsmeldingene, der kringkastingsmeldingene inneholder en teller (TTL) og kontrollinnretningen er programmert til å generere et ekko av kringkastingsmeldingen bare dersom telleren ikke inneholder et tall under en minimums forhåndsetablert verdi.

67. Kontrollinnretning i henhold til i det minste krav 65, programmert slik at før sendingen av ekkoet av meldingen på kanalen (3), kontrollerer den verdien inneholdt i telleren (TTL) og sender ekkoet av meldingen på kanalen bare dersom verdien av telleren til meldingen som er mottatt er over en minimums forhåndsetablert verdi.

68. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 62 til 67, programmert til å sende ekkoet av meldingen som er mottatt med en spesifikk forsinkelse (AT).

69. Kontrollinnretning i henhold til krav 68,karakterisertved at forsinkelsen er bestemt som en funksjon av dets eget identifikasjonstall (ID_i).

70. Kontrollinnretning i henhold til krav 69,karakterisertv e d at forsinkelsen (AT) er lik varigheten av meldingen (Tm) multiplisert med identifikasjonstallet (ID i) til kontrollinnretningen.

71. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 62 til 70, programmert slik at når den mottar en melding inneholdende deres eget identifikasjonstall (TDi) som adressatidentifikasjonstall (ID adressat), sender den en svarmelding på kanalen hvor: - det progressive tallet (Pr_N) er det samme som det progressive tallet til meldingen som er mottatt, økt med en forhåndsbestemt verdi, - og delen med informativt innhold og/eller kommando inneholder et svar på meldingen som er mottatt.

72. Kontrollinnretning i henhold til krav 71,karakterisertved at i svaret er: - senderidentifikasjonstallet (ID sender) korresponderende med adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) til meldingen som er mottatt, - adressatidentifikasjonstallet (ID adressat) samsvarer med senderidentifikasjonstallet (ID sender) til meldingen som er mottatt.

73. Kontrollinnretning i henhold til krav 71 eller 72,karakterisertv e d at det progressive tallet i svarmeldingen er det samme som det progressive tallet til meldingen som er mottatt, økt med en enhet.

74. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 71 til 73,karakterisert vedå være programmert slik at når den har mottatt en første melding inneholdende et adressatidentifikasjonstall (ID adressat) som er forskjellig fra dets eget identifikasjonstall (ID i), stopper den å sende ekko av meldingen når den mottar en svarmelding på den første meldingen fra kanalen.

75. Kontrollinnretning i henhold til kravene 71 og 74,karakterisert vedå være programmert slik at sendingen av et ekko av en første melding er hindret når kontrollinnretningen mottar en andre melding inneholdende et progressivt tall (Pr_N) som er det samme som det progressive tallet til den første meldingen, økt med en enhet.

76. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 62 til 75,karakterisert vedå være programmert til å utføre en initial akkrediteringsfase i en innsamlingsenhet (5) koblet til kanalen, under hvilket innsamlingsenheten tildeler et spesifikt identifikasjonstall (TD_ i) til hver kontrollinnretning (7i).

77. Kontrollinnretning i henhold til krav 76,karakterisertv e d å være programmert til å: å sende med en forsinkelse (AT), på forespørsel fra en kommando mottatt fra kanalen, et svar på en akkrediteringsforespørsel, der svaret inneholder et serienummer (Ser_N) enslydende korrelert med kontrollinnretningen, og å ta imot og lagre et identifikasjonstall (ID i) fra en innsamlingsenhet koblet til kanalen, der kontrollinnretningen opphører å svare på enhver etterfølgende akkrediteringsforespørsel som kommer fra kanalen etter å ha mottatt identifikasjonstallet.

78. Kontrollinnretning i henhold til krav 77,karakterisertv e d å være programmert slik at under akkrediteringsfasen, som svar på en akkrediteringsforespørsel, genererer et tilfeldig tall (N_RND) og sender svaret med en forsinkelse som er en funksjon av det tilfeldige tallet.

79. Kontrollinnretning i henhold til krav 78,karakterisertv e d at svaret er likt den tidsmessige varigheten av meldingen inneholdende forespørselen, multiplisert med det tilfeldige tallet.

80. Kontrollinnretning i henhold til krav 77, 78 eller 79,karakterisert vedat svaret inneholder: - et progressivt tall (Pr_N), et felt med en kommando som forespør et svar (M4).

81. Kontrollinnretning i henhold til et eller flere av kravene 62 til 80,karakterisert vedat sendings-og mottaksinnretningen (12) innbefatter et modem for sending via strømforsyningslinjebærebølgesending på en strømforsyningslinje (3) som former kommunikasjonskanalen.