NO336729B1 - Fremgangsmåte for å oppnå en andel planteprotein, spesielt for produksjon av vegetabilsk iskrem - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å fremskaffe en vegetabilsk proteinandel, spesielt for fremstilling av vegetabilsk iskrem, hvor de vegetabilske delene blir tilsatt til vann eller til et vandig løsemiddel for å oppløse og/eller dispergere planteproteiner fra de vegetabilske delene, og hvor en eller flere vegetabilske proteinandeler blir separert fra den vandige blandingen som er fremskaffet på denne måten, ved hjelp av en separasjonsmetode.

KJENT TEKNIKK

Iskrem og andre kremaktige iskremtyper inneholder animalske eller vegetabilske fettstoffer og laktoprotein og/eller laktose så vel som eggeprotein i noen tilfeller. Lakto- og eggeproteiner i iskrem oppfyller spesielt tekstureringsfunksjoner i tillegg til å gi en eventuelt ønsket smak.

Iskrem blir hovedsakelig fremstilt ved å veie ingrediensene, forhåndsblanding, homogenisering, pasteurisering, avkjøling (+4°C), tillate modning, og etterlate for frysing i isfremstillingsmaskinen (frysing), pakking og lagring.

Blant annet er det kjent iskrem slik som for eksempel softis (med minst 50% melkeandel og minst 270 g hele egg eller 90% eggeplomme pr. liter melk), kremis (med minst 18% melkefett fra pisket fløte), iskrem (med minst 10% melkefett), enkeltiskrem (med minst 3% melkefett), melkeis (melkeandel på minst 70%) og is med vegetabilsk fett (minst 3% vegetabilsk fett). Alle de nevnte istypene har det til felles at i tillegg til animalske eller vegetabilske fettstoffer, inneholder de også laktoprotein (melkeprotein) og laktose (melkesukker).

Mange mennesker har intoleranse overfor melkeprodukter eller andre animalske ingredienser slik at de bør unngå konsumering av melk- eller kremis. For denne gruppe konsumenter er det så langt ingen alternativ til melkeholdig iskrem som har sammenlignbar nytelsesverdi.

For nytelsesverdien under konsumering av iskrem er den kremaktige konsistensen spesielt viktig. Den kremaktige konsistensen blir bestemt av fettandelen og dens binding i den totale grunnmassen. I tillegg bestemmer viskositeten til smeiten den kremaktige konsistensen til isen. En smelte med høyere viskositet blir oppfattet som mer kremaktig i munnen enn en smelte som har lav viskositet. I tillegg bestemmer smelteoppførselen den organoleptiske følelsen under nytelsen av isen. En iskrem som har en langsom jevn smelteoppførsel, blir oppfattet som bedre enn en iskrem som har en heterogen og delvis meget hurtig smelteoppførsel. Smelteoppførselen blir blant annet bestemt av piskingen, det vil si den volumrelaterte gassandelen (luft eller nitrogen) i isen. De fleste kremaktige iskremtyper har en gassandel på over 40, opp til 50 volum-%. Slik pisking er hittil bare oppnåelig med konvensjonelle ingredienser.

Andre viktige kvalitetsparametere er følelsen i munnen og følelsen av kulde under konsumering. Hvis emulgeringseffekten og vannbindingen til grunnmassen er utilstrekkelig, dannes det store iskrystaller som kan gi en ru følelse i munnen og et vannaktig inntrykk. Følelsen av kulde er også bestemt av tilgjengeligheten av fettet.

Ifølge kjent teknikk kan kremaktige iskremtyper bare oppnås med større mengder fett, hvor fettinnholdet bør være høyere enn 15 vekt-%, fortrinnsvis høyere enn 20 vekt-%, for å oppnå den kremaktige følelsen.

I hittil kjente iskremfremstillinger som har vegetabilske proteinandeler, hovedsakelig basert på soya, har det vært gjort forsøk på å erstatte animalske emulgeringsmidler med vegetabilske proteiner. Tørkede vegetabilske proteiner som var blitt fremstilt i konvensjonelle vandige eller ved vann/alkohol-ekstraheringsprosesser og etter tørking som pulver, ble brukt her.

Planter som brukes til å fremskaffe proteiner for anvendelser i iskrem, inneholder mellom 10 vekt-% og 50 vekt-% protein i den tørre massen, avhengig av råmaterialet. Samtidig består proteinmassen i plantene ikke av en definert substans. Den totale proteinmengden innbefatter i stedet et antall meget forskjellige proteinandeler. Samtidig er hver proteinandel sammensatt av fra flere 100 til mer enn 1000 aminosyrer som har forskjellige aminosyresekvenser. Den sekundære, tertiære og kvaternære strukturen til proteinene gir hvert molekyl spesielle egenskaper.

Individuelle proteinandeler innehar derfor spesielt gode egenskaper som emulgeringsmidler eller geldannende midler, som vannbindingsmidler, skumdannende midler eller tekstur-forbedrende midler. Avhengig av produksjonsprosessen inntreffer alle disse forskjellige proteinandelene som et blandet proteinprodukt som for eksempel blir fremskaffet ved tørking av en proteinløsning.

Hittil har vegetabilske proteinprodukter blitt fremskaffet nesten utelukkende fra soyabønner. I dette tilfellet blir bønnene skrelt, ytterligere pulverisert ved flokking eller maling og proteinet blir ekstrahert fra soyaflakene eller melet ved å tilsette vann. Det vandige ekstraktet kan separeres fra de uoppløste faststoffene slik som for eksempel fibre, ved tekniske separeringsmetoder og tømming fra ekstraheringsprosessen. Soyaproteinproduktet kan så utfelles fra ekstraktet, anriket ved membranbehandling og/eller tørket. Ved hjelp av den beskrevne teknikken blir proteinene fremskaffet som et proteinprodukt, selv om de består av forskjellige proteinandeler som har forskjellige egenskaper. Proteinandelene har hittil ikke blitt separert i henhold til emulgeringsspesifikke, funksjonelle egenskaper i henhold til teknikkens stand. Fraksjonering har i stedet blitt utført i henhold til totale materialparametere slik som utfellbarhet, løselighet eller molekylstørrelse.

Det er dermed mulig å folde proteinmolekyler fra ekstrakter ved å senke pH-verdien, ved å tilsette spesielle salter eller ved oppvarming, og å overføre dem til en vannuoppløselig tilstand. I dette tilfellet blir protein-molekylene forskutt i forhold til hverandre i form av flak. Disse kan separeres mekanisk fra proteiner lokalisert i løsning.

En annen fremgangsmåte for separering av proteiner som inneholder suspensjoner og løsninger, omfatter filtrering eller membranprosesser. Suspenderte proteiner kan separeres fra oppløste proteiner ved hjelp av en enkel filtrering. Det er også mulig å separere molekyler av forskjellige størrelser, for eksempel ved ultrafiltrering inn i en andel som omfatter større molekyler og en andel som omfatter mindre molekyler. I dette tilfellet kan de spesielle egenskapene til de andelene som frembringes, bare tilpasses behovene til matvareindustrien i liten grad. I mange tilfeller har de største og de utfellbare molekylandelene bedre egenskaper som emulgeringsmidler mens de minste eller ikke-utfellbare andelene har bedre egenskaper som skumdannende midler.

WO 2006/076889 A2 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av en vegetabilsk proteiningrediens for en iskrem. I dette tilfellet blir lupinfrøet preparert og innledningsvis knust. I ett eller flere proteinekstraheringstrinn blir så en del av lupinproteinet i de knuste lupinfrøene oppløst i en vandig fase eller i det minste dispergert. For å fremskaffe proteiningrediensen blir lupinproteinet separert ved utfelling fra den vandige fasen.

WO 2004/093560 Al «An improved method to produce lupin protein-based dairy substitutes» presenterer fremstilling av en vegetabilsk proteinandel fra lupiner. "Lupinmelk" fremstilles ved å oppløse proteiner fra lupinmel under alkaliske forhold, felle ut de oppløste proteinene og oppløse de utfelte proteinene ved å tilsette vann og planteolje (en substans som har lipofile grenseflater).

WO 92/21247 Al «Stabilisation of plant extracts» presenterer fremstilling av ekstrakter fra plantematerialer. Oppmalt plantemateriale blir underkastet ekstraksjon (for eksempel aceton og deretter planteoljer) for å oppnå fettløselige stoffer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremskaffe en vegetabilsk proteinandel som har spesielt gode emulgeringskarakteristikker som med spesiell fordel kan brukes som emulgeringsmiddel ved fremstilling av vegetabilsk iskrem.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Formålet blir oppnådd ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til krav 1. Fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten kan utledes fra de avhengige patentkravene og den følgende beskrivelse.

Ifølge den foreslåtte fremgangsmåten blir vegetabilske deler, spesielt skrelte eller uskrelte vegetabilske frø, tilsatt vann eller en vandig løsning for å løse opp og/eller dispergere vegetabilske proteiner fra de vegetabilske delene. En eller flere substanser, som har lipofile eller amfifile grenseflater, blir så tilsatt blandingen som er fremskaffet på denne måten, eller brakt i kontakt med blandingen, til hvilke oppløste og/eller dispergerte proteiner som har lipofile eller amfifile grupper i blandingen, heretter også kalt målproteiner, fester seg. Den ene eller de flere substansene som omfatter de tilfestede proteinene blir separert fra blandingen ved en separeringsmetode for å oppnå den ønskede eller de ønskede vegetabilske proteinandelene.

I henhold til fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen blir blandingen av forskjellige oppløste og/eller dispergerte proteinandeler som er tilstede i vann eller en vannholdig løsning, derfor fraksjonert ved å tilsette en lipofil eller amfifil fasegrense i vannet eller i blandingen. I dette tilfellet blir proteiner som har høy affinitet til lipofile stoffer, festet til de lipofile grenseoverflatene og kan dermed separeres fra andre oppløste eller dispergerte substanser.

Fremgangsmåten gjør det derfor mulig selektivt å fremskaffe overflateaktive emulgeringsmiddelproteiner som fester seg til de lipofile eller amfifile grenseflatene som et resultat av deres lipofile eller amfifile egenskaper. Denne proteinandelen som er fremskaffet ved hjelp av fremgangsmåten i anriket form, er spesielt fordelaktig for fremstilling av vegetabilsk iskrem til hvilken den fortrinnsvis blir tilsatt med en andel mellom 0,5 og 6 vekt-%. Den selektive fraksjoneringen av proteinene i en spesielt effektivt emulgerende proteinfraksjon som er gjort mulig ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, gjør det mulig å fremstille iskrem med spesielt positive egenskaper og tiltrekkende organoleptiske egenskaper.

Fremgangsmåten benytter en substans som med fordel fester seg til lipofile grupper av proteiner som et resultat av de lipofile strukturene til grenseflaten. For eksempel kan Lipofile flater av polymerer eller andre adsorberende materialer som blir brakt i kontakt med proteinblandingen som et faststofflag eller som dispergerte partikler, brukes.

Proteinandeler kan overraskende fremskaffes ved hjelp av denne fraksjoneringen hvis emulgerende kapasitet (bindings-kapasitet til olje i vann) pr. gram med protein blir økt med en faktor lik 5 sammenlignet med den opprinnelige tilstede-værende proteinblandingen. Mengden med ytterligere emulgeringsmiddel som er nødvendig for forskjellige anvendelser, kan dermed reduseres til et minimum.

I en spesielt fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten blir små oljedråper eller tettpartikler brukt som den substansen som har en lipofil grenseflate eller overflate. Proteinene som har definerte lipofile egenskaper, fester seg til denne overflaten, mens proteiner som har mindre definerte lipofile egenskaper, ikke fester seg eller bare i liten grad fester seg til fasegrenseflaten. Andre substanser eller stoffer som knapt har definerte lipofile egenskaper, slik som for eksempel sakkarider, salter eller fibre, fester seg ikke eller fester seg i liten utstrekning, til de lipofile over-flatene .

Proteiner som har et definert forhold mellom lipofile og hydrofile karakteristikker, kan separeres meget effektivt fra andre oppløste eller dispergerte proteiner ved hjelp av den foreslåtte fremgangsmåten. Proteinene kan velges ved å anvende overflateegenskapene, for eksempel ved å velge forskjellige polymerer som har forskjellige polare og ikke-polare grupper ved overflaten. Siden proteiner alltid har hydrofile områder i tillegg til den lipofile gruppen, avhengig av det lipofile uttrykket til grenseflaten, kan proteiner fraksjoneres i henhold til deres forhold mellom lipofile grupper og hydrofile grupper ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Egenskapene til det proteinet som fremskaffes, kan i hvert tilfelle derfor være spesielt optimalisert for bruk i forskjellige anvendelser, for eksempel til fremstilling av vegetabilsk iskrem.

Når målproteinene fra blandingen har festet seg til overflaten, vil den gjenværende vandige blandingen bli separert fra de lipofile stoffene som omfatter de tilfestede proteinene. I tilfelle av dispergerte lipofile partikler eller smådråper, kan den vandige fasen separeres mekanisk. I tillegg til filtrering kan sentrifugalmetoder brukes til dette formålet. En forutsetning for god separering er at de lipofile partiklene eller smådråpene har en densitet som er forskjellig fra den omgivende vandige blandingen.

Siden lipofile substanser i mange tilfeller har en sammenlignbar eller noe mindre densitet enn vann, kan flotering av de lipofile stoffene sammen med de vedheftede proteinene oppnås. For å øke densitetsdifferansen, kan den vandige fasen anrikes med løslige salter eller med sukker for dette formålet, noe som resulterer i en økning av den spesifikke densiteten til væsken. På et sentrifugeområde kan de letteste lipofile stoffene sammen med de tilfestede proteinene så separeres fra væsken som en flytende andel og fjernes ved hjelp av for eksempel dekantering.

I en spesielt fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blir en vegetabilsk olje eller et vegetabilsk fett tilsatt den vandige proteinblandingen som en lipofil substans eller fase. Avhengig av den spesielle størrelsen av olje/fett-fasen som kan justeres ved hjelp av tekniske midler, kan en mer eller mindre stor fasegrense gjøres tilgjengelig. De lipofile målproteinene fester seg til fasegrensen og kan separeres fra den vandige fasen ved sentrifugering. Det blir dermed mulig å separere selektivt spesielt gode emulgerende proteiner fra en vandig proteinblanding. I dette tilfellet er det sted i planten hvor proteinene blir funnet, uviktig. Proteiner som har et definert forhold mellom lipofile og hydrofile grupper, fester seg til olj efasegrensen.

Oljen som skal brukes som oljefasen i emulgeringen i den etterfølgende anvendelse i matvarer, blir fortrinnsvis brukt som nevnte vegetabilske olje. Hvis det for eksempel er ønskelig å fremstille en iskrem med rapsfrøolje som ingrediens, blir små dråper av rapsfrøolje, eventuelt også sammen med andre bestanddeler av rapsfrøet, fortrinnsvis brukt som den lipofile fasegrensen i den vandige proteinblandingen. Rapsfrøoljeblandingen som oppnås ved hjelp av fraksjoneringen, kan så brukes direkte som ingrediens for den vegetabilske iskremen.

Det samme gjelder iskrem hvor andre vegetabilske oljer blir brukt. Visse stoffer som er ønsket ved den etterfølgende prepareringen, kan for eksempel tilsettes oljen før bruk som lipofil substans. Smakstilsetningsstoffer, fargestoffer, vitaminer, sekundære vegetabilske stoffer eller andre bioaktive substanser kan således tilsettes. Disse substansene eller stoffene er dermed tilstede i iskremen med en bestemt konsentrasj on.

I en ytterligere fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, blir fasegrensen frembrakt direkte med oljen fra den proteinholdige planten. Soyaolje fra soyabønner kan for eksempel brukes til fraksjonering av soyaproteiner. For dette formål er det nødvendig å fremstille små oljedråper ved hjelp av agitatorer, hurtigløpende blandingsenheter slik som for eksempel Turrax® eller ved hjelp av ultralyd, ved overflaten hvor proteinene kan feste seg. I tilfelle med mindre dråpestørrelse blir større overflateareal tilgjengelig for tilfesting av proteinene. I dette tilfellet blir oljedråper som har en dråpestørrelse på <100 um, fortrinnsvis <10 ym, frembrakt ved hjelp av blandings- eller pulveriseringsanordningen.

Som et resultat av den større mengden med kilefluid mellom de minste oljedråpene, kan flere oppløste proteiner som ikke har de spesifikke egenskapene til de proteinene som er festet til grenseflatene, fjernes. I dette tilfellet er det nyttig å separere kilefluidet eller sperrefluidet fra emulgeringsproteinene som kleber seg til oljedråpene, i ett eller flere vasketrinn. En fagkyndig på området er i stand til å justere den nødvendige dråpestørrelsen i henhold til den ønskede proteinrenheten ved å velge agiterings- eller ultralyd-betingelsene og benytte det nødvendige antall vasketrinn som gir de beste resultatene for den ønskede proteinrenheten.

Spesielt gode emulgeringsproteiner blir fremskaffet ved å bruke oljeholdige planter slik som rapsfrø, palmekjerner, lin-eller solsikkefrø. Det er imidlertid også mulig å bruke oljeholdige planter slik som for eksempel soya eller lupiner for den nevnte anvendelsen. Utvelgelsen blir hovedsakelig foretatt på grunnlag av de ønskede organoleptiske egenskapene til iskremen.

I en fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tjener oljen som en absorberende overflate og blir ikke separert fra proteinet etter en proteinfraksjonering. Den fuktige olje/protein-blandingen blir så inkorporert spesielt fordelaktig, direkte inn i iskremen. Isen blir dermed anriket med vegetabilsk olje, og en spesielt stabil isemulering blir dannet, i hvilken ingen organoleptisk merkbare oksidativendringer inntreffer selv etter ganske lang lagring i frosset tilstand. I tillegg blir proteinene beholdt i deres oppløste grunnstruktur. Fullstendig separering av vann ved hjelp av tørking vil for eksempel endre proteinene og dermed forårsake en forringelse av kvaliteten til iskremen.

Hvis fasegrensen ikke blir frembrakt med vegetabilsk olje, men med andre adsorberingsmidler slik som for eksempel med polymerer, må proteinene i etterkant separeres fra de adsorberende midlene. Vann, emulgeringer eller lipofile væsker slik som heksan, aceton, alkoholer eller andre løsemidler, kan brukes til dette formålet. Proteinet kan eventuelt fremskaffes i ren form fra disse væskene ved igjen å separere væsken fra proteinet. I tilfelle av løsemidler, kan fordampning finne sted.

Et rent protein kan også fremskaffes ved separering av proteinet sammen med oljedråper fra den vandige blandingen.

Etter borttørking av vannet, kan olje/proteinblandingen som er frembrakt på denne måten, behandles med et lipofilt løsemiddel slik som for eksempel heksan eller aceton, eller andre midler, hvorved oljefasen blir fjernet og proteinet blir fremskaffet i ren form. Dette rene emulgeringsproteinet kan også brukes i

andre matvarer enn iskrem.

Dette gjelder også blandingen av protein og vegetabilsk olje fremskaffet ved hjelp av en fraksjonering, som, i tillegg til den planlagte bruken i iskrem, også kan brukes til andre anvendelser som emulgeringsmiddelprotein. Mulige anvendelser for slike proteiner eller protein/olje-blandinger er for eksempel kremer, majones, supper, sauser, drinker, brød, bakte produkter, delikatesser, salater og smørepålegg.

Etter separering av den lipofile proteinandelen fra den vandige blandingen, forblir hydrofile proteinandeler i løsning. Disse kan konsentreres ved isoelektrisk utfelling eller filtreringsmetoder og tilveiebringes som et proteinisolat som er spesielt kjennetegnet ved høy vannløselighet, skumdannende egenskaper, geldannende egenskaper og viskositetsdannende egenskaper. Dette hydrofile protein-produktet kan med fordel brukes i fremstillingen av drinker, skumaktige matprodukter slik som sjokolademarengs, vann- og melkbaserte desserter eller bakte produkter.

Avhengig av behovene for den hydrofile proteinandelen, kan forskjellige forhåndsbehandlingstrinn med flere eller færre lipofile adsorberingsmidler i den vandige protein blandingen, utføres. I dette tilfellet kan ytterligere oppdelinger eller fraktureringer separeres, og egenskapene til proteinene som er fjernet med adsorberingsmidler og proteiner som er tilbake i blandingen, kan spesifiseres nærmere. Ved å kombinere forskjellige adsorbenter, kan definerte hydrofile proteiner i meget ren form til slutt fremskaffes som sluttprodukt.

UTFØRELSESEKSEMPLER

Eksemepl 1: Kremaktig vegetabilsk is med redusert fettinnhold

100 g med malte, skrelte solsikkefrø blir blandet med 400 g av en sukkeroppløsning, og pH-verdien til løsningen blir justert til 7,5 med natriumhydroksidløsning. Blandingen blir omrørt i 4 minutter ved hjelp av et dispergeringsverktøy. Proteinene i solsikkefrøene blir derved oppløst i vannet. Under denne prosessen blir oljen som befinner seg i frøene, frigjort som en ytterligere lipofil fase i tillegg til den vandige fasen, og blir derfor tilgjengelig som en adsorberende overflate. Proteinene med spesielt gode emulgeringsegenskaper fester seg primært til de små oljedråpene.

De uløselige komponentene, hovedsakelig fibre og skall-rester, blir så separert fra protein/olje/vann-dispergeringen ved hjelp av en sil som har en maskestørrelse på 63 um. Emulgeringsfasen blir fremskaffet etter sentrifugering av filtratet ved å fjerne det øvre laget. Etter sentrifugering, i motsetning til emulgeringsfasen, inneholder væskefasen de proteinene som emulgeres mindre effektivt, men som er spesielt oppløselige i vann og som videre kan prepareres for gjenvinning av proteinene. Disse proteinene kan for eksempel fremskaffes ved ultrafiltrering.

Restene fra faststoff-filtreringen blir igjen vasket med 200 g sukkerløsning, og en annen andel av emulgeringsproteinene blir sammen med restoljen og andre løselige

komponenter derved fremskaffet.

Den kombinerte emulgeringsfasen (82 g) som inneholder emulgeringsproteinene sammen med solsikkeoljen, blir blandet med 400 g vann for å separere urenheter slik som løselige, ikke-emulgerende proteiner. Blandingen blir så sentrifugert. De emulgerende proteinene forblir derved forbundet med oljen og kan dermed separeres som en oppflytende fase. Denne emulgeringsfasen blir så vasket med vann på samme måte for å separere uønskede, løselige forbindelser. 82 g med et emulgeringsmiddel som inneholder omkring 1,5% emulgeringsproteiner og 33% fett, blir så fremskaffet. Til slutt blir det ønskede vann- eller oljeinnholdet i emulsjonen justert ved tilsetting av vann.

Den emulgeringen som fremstilles, blir brukt til å produsere iskrem i henhold til den resepten som er gitt i Tabell 1. I tillegg til stabilisatorproteinet har emulsjonen allerede en fettandel slik at en ytterligere tilsetning av vegetabilsk fett kan utelates. I dette tilfellet blir det oppnådd en spesielt kremaktig, rent vegetabilsk iskrem som har meget lavt fettinnhold på bare 8%. I dette tilfellet er fettet også godt emulgert, slik at ingen store iskrystaller dannes i isen selv etter ganske lang lagring, for eksempel i seks måneder. Isen er derfor meget stabil under lagring og forblir kremaktig over et langt tidsrom.

Eksempel 2: Vegetabilsk is med kremiskarakter

Emulsjonen fra eksempel 1 blir innbefattet i en kremaktig isoppskrift i stedet for krem. Som et resultat av den gode emulgerende effekten av proteinet, kan tilsetningen av kunstige emulgeringsmidler utelates. Stabiliteten til emulgeringen i denne "kremisen" er også meget god, og det oppnås gode lagringsegenskaper.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en vegetabilsk proteinandel, spesielt for produksjon av vegetabilsk iskrem,karakterisert vedat vegetabilske deler blir tilsatt vann eller en vandig løsning for å oppløse og/eller dispergere vegetabilske proteiner fra de vegetabilske delene, og hvor en eller flere vegetabilske proteinandeler blir separert fra den vandige blandingen som er fremskaffet på denne måten, ved hjelp av en separasjonsmetode, hvor en eller flere substanser som har lipofile eller amfifile grenseflater blir tilsatt blandingen for å separere en eller flere vegetabilske proteinandeler, til hvilke oppløste og/eller dispergerte proteiner som har lipofile eller amfifile grupper i blandingen, fester seg, og hvor den ene eller de flere substansene som omfatter de tilfestede proteinene, blir separert fra blandingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene eller de flere substansene blir dispergert i blandingen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den ene eller de flere substansene er polymerer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at den ene eller de flere substansene er fettpartikler.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ene eller de flere substansene er små oljedråper som er tilsatt blandingen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at vegetabilsk olje og/eller vegetabilsk fett blir tilsatt blandingen som den ene eller de flere substansene.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at vegetabilsk olje og/eller vegetabilsk fett blir tilsatt blandingen som den ene eller de flere substansene, som er nødvendig for etterfølgende preparering av iskremen ved å bruke den ene eller de flere separerte, vegetabilske proteinandelene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at additiver nødvendig for den etterfølgende fremstilling av iskremen blir tilsatt den vegetabilske oljen og/eller det vegetabilske fettet.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 6 til 8,karakterisert ved at den vegetabilske oljen sammen med de vegetabilske proteinene blir ekstrahert fra de vegetabilske delene og blir fordelt som små oljedråper i blandingen ved hjelp av en blandings- eller pulveriseringsanordning.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at oljedråpene som har en dråpestørrelse <100 um blir fremstilt ved hjelp av blandings- eller pulveriseringsanordningen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at oljedråpene som har en dråpestørrelse <10 um blir fremstilt ved hjelp av blandings- eller pulveriseringsanordningen.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 5, 9 til 11,karakterisert ved at etter separering fra blandingen, blir de små oljedråpene med de tilfestede proteinene underkastet ett eller flere vasketrinn for å vaske bort kilevæske.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-12,karakterisert ved at før tilsetning av vannet eller det vandige løsemidlet, blir de vegetabilske delene underkastet flokking.

14. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-13,karakterisert ved at vegetabilske deler fra et helfettfrø blir tilsatt vannet eller den vandige løsningen.

15. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-14,karakterisert ved at den ene eller de flere vegetabilske proteinandelene som har en andel på fra 0,5 til 6 vekt-%, blir brukt til å fremstille iskrem.

16. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-15,karakterisert ved at den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene blir separert fra blandingen ved hjelp av en mekanisk separeringsmetode.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene blir separert som en flytende andel.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17,karakterisert ved at en substans som øker egenvekten til blandingen blir tilsatt blandingen for å øke den spesifikke densitetsdifferansen mellom blandingen og den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene.

19. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 16 til 18,karakterisert ved at den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene blir separert ved sentrifugering.

20. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 19,karakterisert ved at den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene blir brukt direkte til preparering av iskrem etter separasjon, uten ytterligere separeringstrinn.

21. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 19,karakterisert ved at den ene eller de flere substansene med vedheftede proteiner blir separert fra de vedheftede proteinene ved hjelp av ett eller flere ytterligere separeringstrinn.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at de vedheftede proteinene blir separert ved å bruke en eller flere væsker.

23. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 22,karakterisert ved at etter separering av den ene eller de flere substansene med de vedheftede proteinene fra blandingen, blir proteiner som er igjen i blandingen, konsentrert ved isoelektrisk utfelling eller filtrering og fremskaffet som proteinisolat.

24. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 23,karakterisert ved at proteinandelene som har forskjellige proteinkarakteri-stikker og/eller hydrofile proteiner i meget ren form som proteinisolat, blir fremskaffet ved hjelp av flere separeringstrinn som hvert utføres med substanser som har forskjellige lipofile eller amfifile grenseflater.