NO336253B1 - Regulerbar seng - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en regulerbar seng, dvs. en seng hvor rygg- og fotenden kan heves/senkes etter ønske.

Selv om en seng er laget for å sove i, ønsker mange også å kunne sitte komforta-belt i sengen. I situasjoner da man må holde sengen for eksempel grunnet sykdom, er det mer eller mindre nødvendig å kunne sitte i sengen blant annet for å kunne spise og drikke. I en alminnelig seng, vil de fleste da bygge opp en ryggstøtte av puter eller lignende. Disse har en tendens til ikke å gi tilstrekkelig støtte og det er derfor utviklet senger med regulerbare sengebunner, hvor hele eller deler av bun-nen heves og senkes for på denne måten å danne en rygg og/eller benstøtte.

Regulerbare senger er i utstrakt bruk i private hjem så vel som innen helsesekto-ren. Slike regulerbare senger består som oftest av en ramme satt sammen av tre seksjoner eller lemmer som er hengslet til hverandre. Vinkelen mellom lemmene reguleres manuelt eller v.h.a. motorer som er koblet til lemmene via linkarmer. Ovenpå denne rammen er det lagt en vanlig madrass. En ulempe med slike kjente løsninger er at madrassen blir stuket sammen i knekkpunktene når endene heves eller senkes. En annen ulempe er at madrassen lett sklir på rammen når sengen opereres. Sengen er ofte ikke tilpasset brukerens høyde, og brukeren må derfor flytte på seg underveis når ryggen eller fotenden reguleres. En ulempe er også at mens komforten er optimal når madrassen ligger flatt, blir madrassen for bløt når sengen reguleres opp i sittestilling, dvs. at madrassen gir for lite støtte. Det føles som en seng som er tilpasset en sittefunksjon, dvs. at sengen fremdeles føles som en seng når man sitter i den.

I et forsøk på å øke ergonomien ved slike senger, er det utformet senger hvor for eksempel hodedelen omfatter en hovedlem som vil ligge omtrent ved ryggen og en hodelem som vil ligge omtrent under hodet. Brukeren av sengen vil da kunne heve hodelemmen hvis hun ønsker å ligge ned, men med hevet hode for eksempel for å lese eller se på tv eller hun kan heve hovedlemmen for dermed å komme i en delvis eller fullstendig sittestilling. Tilsvarende kan fotdelen være inndelt i to lemseksjo-ner, slik at en ved heving av forenden av sengen får en knekk i madrassen omtrent ved kneet til brukeren. Imidlertid vil denne inndelingen med lemmer kun gi en be-grenset ergonomisk effekt så lenge sengebunnen er utformet av et antall plane lemmer. I tillegg vil det være en klemfare forbundet med lemmer som beveger seg i forhold til en fast ramme. Jo flere lemmer som kan bevege seg, jo større blir også faren for at fingre eller annet kommer i klem mellom lemmer eller lem og ramme. Fra europeisk patentsøknad EP 774 223 er det kjent en regulerbar seng omfattende en sengeramme, en sengebunn i form av et spilearrangement, minst en profilramme og en reguleringsmekanisme. Sengebunnen hviler på sengerammen når sengebunnen er i flat posisjon. Reguleringsmekanismen er innrettet til å kunne løfte den minst ene profilrammen. Profilrammen vil etter hvert som den løftes forme sengebunnen når sengebunnen blir løftet fra sengerammen.

Det er et ønske å fremstille en seng hvor man ved heving av i det minste en del av sengen opprettholder en ergonomisk ligge- og sittestilling for brukeren av sengen, samtidig som man i stor grad unngår ulempene nevnt over. Dette oppnås med en bevegelig seng slik den fremgår av de vedføyde patentkrav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj ved henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. la og lb viser prinsippskisser av en regulerbar seng i henhold til oppfinnelsen med og uten madrass, i langsgående snitt, idet senga ligger flatt.

Fig. 2 viser sengen i fig. lb med hodeenden delvis hevet.

Fig. 3a og 3b viser sengen med hodeenden ytterligere hevet.

Fig. 4 viser sengen når fotenden er hevet,

Fig. 5a og 5b viser sengen med både hodeenden og fotenden hevet i tverrsnitt, Fig. 6 viser en prinsippskisse av sengen i tverrsnitt, med fjærende elementer langs sidene, Fig. 7 viser en prinsippskisse av en alternativ utførelse av en regulerbar seng i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8a og 8b er perspektivbilder av ytterligere utførelse av den oppfinneriske sengen, nærmere bestemt ramme og understell av sengen, uten sengebunn og madrass.

Fig. 9 viser et sideriss av sengen i fig. 8 med sengebunn,

Fig. 10 viser sengen i fig. 9 sett fra oven.

Fig. 11 viser sengen i fig. 9 i perspektivriss.

Fig. 12 viser et sideriss av en utførelse av en seng i henhold til oppfinnelsen med madrasser.

Fig. 13 viser et perspektivriss av sengen i figur 12.

Fig. 14 viser en spileholder som kan benyttes mellom sengebunnen og rammen. Fig. la og lb illustrerer grunnidéen bak foreliggende oppfinnelse. Figuren viseren sengeramme 1 med regulerbare lemmer eller profilrammer 4, 5 og en sengebunn 2 i form av spiler lagt oppå sengerammen 1 . Senga omfatter utover en sengeramme 1 med en sengebunn bestående av spiler 2 også minst en madrass 3 som ligger oppå spilene 2, se fig. lb. Spilene 2 i den viste skissen ligger an på sengeramma 1 idet profilrammene 4,5 ligger lavere enn den øvre kanten av sengerammen når lemmene ikke er hevet.

Reguleringen av senga skjer med de profilerte lemmene eller profilrammene 4, 5.

Figurene 2 til 5 viser forskjellige mulige posisjoner for profilrammene 4,5 under heving eller senking av profilrammene 4,5. I og med at profilrammene eller - lemmene 4,5 er kurvet, vil brukeren oppleve en forbedret ergonomi ved sengen når lemmene er hevet.

I figur 2 er profilrammen ved hodeenden eller hodelemmen 5 blitt hevet slik at kun den øvre delen av rammen påvirker madrassen 3. Hodelemmen 5 blir hevet i en bevegelse som samtidig svinger den rundt et punkt som befinner seg under ramma. Ramma vil løfte de overliggende spilene og forme sengebunnen. Madrassens form vil påvirkes av lemmen ved at den gradvis løftes opp når hodelemmen 5 løf-tes. I og med at den ytterste kanten av hodelemmen 5 har en relativt bratt krumning oppover, vil lemmen i den viste posisjonen i fig. 2 fungere som en hodestøtte, for eksempel hvis man vil ligge og lese eller se på tv. Fig. 3a og 3b viser sengen når hodelemmen 5 er ytterligere hevet, slik at lemmen 5 vil støtte både hodet og ryggen til en person som sitter/ligger på sengen. Figur 3b viser en prinsippskisse av hvordan madrassen 3 vil presses oppover av spilene 2, slik at overflaten til en viss grad følger profilen til hodelemmen 5. Fig. 4 viser sengen når profilrammen ved fotenden eller fotlemmen 4 er hevet opp. Bevegelsen til fotlemmen 4 i likhet med hodelemmen 5 er trinnløs, slik at lemmene kan innstilles i enhver ønsket vinkel mellom den nedre posisjonen hvor lemmene ligger relativt flatt til en øvre posisjon hvor lemmene er maksimalt hevet opp fra rammen 1. En kan dermed på samme måte som med hodelemmen 5, heve fotlemmen 4 slik at bare krumningen på lemmen hever en del av madrassen i området under knærne til brukeren, eller man kan heve den slik at føttene blir løftet opp over grunnflaten til sengen. Profilformen til fotlemmen 4 gjør at madrassen vil gi en ergonomisk krumning tilsvarende en mer naturlig bøy på knær og ben enn det som er mulig med for eksempel to hengslete flate lemmer.

Hode- og fotende kan heves uavhengig av hverandre. Bevegelsene av hode- og fotenden kan også være koblet til hverandre. Når brukeren ønsker å regulere senga opp i sittestilling, skal fortrinnsvis hodeenden først begynne å heve seg. På grunn av profilelementets form, vil brukeren først merke at madrassen hever seg under nakken. Deretter vil også madrassen heve seg opp i området ved korsryggen. Etter en viss heving av hodelemmen, vil også fotenden begynne å heve seg, samtidig som bevegelsen i hodeenden fortsetter. Kurveformen av profilrammene eller - lemmene vil gi en form som er bedre tilpasset brukerens kropp enn kjente løsning-er basert på sammenhengslede flate lemmer. Figur 5a og 5b viser hvordan sengebunnen og madrassen vil kunne forme seg når begge de profilerte lemmene er i oppreist posisjon. Figurene viser bare én utforming av lemmene med et forslag til krumningsmønster. Det vil være åpenbart for enhver at det vil være enkelt å justere krumningsgradene over lemmene for å op-timalisere komfort og brukervennlighet ved sengen uten at man derved mister de mange fordelene ved oppfinnelsen. Fig. 6 viser i prinsippet hvordan spilene 2 kan understøttes av fjærende elementer 6 langs sidene. I praksis blir de fjærende elementene utformet som spileholdere. Spileholderene er beskrevet i detalj nedenfor. Når profilrammene løftes opp til spilene, vil de avlaste de fjærende spileholderne og på den måten "koble ut" fjæringa.

Når senga er i flat posisjon, hviler spilene 2 på spileholdere/sengerammen 1. Spilene er fjærende og kan gi fordelen av tynnere madrass uten at det går utover komforten. Når profilrammene 4, 5 heves opp og løfter spilene 2 opp fra spileholder-ne/sengerammen 1, blir sengebunnen hardere ettersom det blir mindre avstand mellom punktene som understøtter spilene.

Figur 7 viser en prinsippskisse av en sengebunn med fjærende spileholdere 35 som holder spilepar 36 over profilerte regulerbare lemmer 4,5. Når en bruker legger seg på en madrass hvor spilene holdes på en slik fjærende måte, vil sengebunnen på

en forbedret måte forme seg under belastningspunktene på brukerens kropp 37. En vil dermed få en jevnere vektfordeling og jevnere belastning på kroppen. Dette kan være spesielt fordelaktig for pasienter som blir liggende lenge i ro og som dermed får en konstant belastning på visse områder på kroppen. Dette prinsippet vil bli ytterligere forklart under med referanse til et utførelseseksempel på en seng i følge oppfinnelsen.

Fig. 8a og 8b viser utførelseseksempel på en sengeramme i henhold til oppfinnelsen, uten sengebunn og madrass. Sengerammen er montert på et understell omfattende to føtter 7, 8 og en subramme med to langsgående vanger 9, 10 bundet sammen av tverrgående bjelker 11, 12.

Sengeramma er todelt med et første rammeelement 13 ved hodeenden og andre rammeelement 14 ved fotenden. Rammeelementene er U-formet med en åpen en-de, hvor rammeelementene er koblet sammen. Rammeelementene er lukket mot endene av senga. Det andre rammeelementet omfatter første og andre avstivere 18, 19 som binder sidene sammen.

Første og andre rammeelement er koblet sammen av braketter 15. Det andre rammeelementet 14 er fast forbundet med brakettene 15, mens det første rammeelementet 13 er svingbart montert på brakettene 15, slik at det første rammeelementet tillates å svinge et stykke oppover, mens det ikke tillates å svinge nedover under vannrett posisjon. I utførelsen vist i Fig. 5 oppnås dette ved at det første rammeelementet 13 er hengslet til brakettene 15 ved hjelp av første gjennomgående bolter 16, mens utslaget begrenses ved andre gjennomgående bolter 17 på det første rammeelementet som løper i utsparinger i brakettene 15. Utslaget kan også begrenses på andre måter, for eksempel ved at enden av det første rammeelementet støter mot flenser på over- og undersiden av brakettene.

Videre omfatter understellet to profilrammer, henholdsvis første profilramme 20 og andre profilramme 21. Begge er utformet som U-formede rammer. Den første profilramma er lukket med første og andre tverrstag 22, 23, mens den andre profilramma er åpen hele veien. Den første profilramma er dreibart koblet til brakettene 15 med første og andre linkarmer 24, 25 på hver side. Den andre profilramma er på tilsvarende måte dreibart koblet til det andre rammeelementet med tredje link armer 26 på hver side. Linkarmene styrer bevegelsen av profilrammene slik at profilrammene heves med både en dreiende og lineær bevegelse.

Profilrammenes posisjon reguleres med en motorenhet 27. Motorenheten 27 inne-holder to drivmotorer med gearsystem i et felles langstrakt hus. Motorenheten er montert inne i det andre rammeelementet 14 og er boltet på avstiverne 18 og 19. Motorenheten har to utganger som er friksjonsmessig koblet til henholdsvis første og andre dreiestag 28 og 29. Dreiestagene er lagret opp i sidene til det andre rammeelementet 14.

Det første dreiestaget 28 er påmontert to første løftearmer 30. Løftearmene 30 har trinser 31 i endene. Trinsene 31 ligger an mot undersiden av to formelementer 32 på den første profilramma 20. Formelementene 32 er montert mellom enden av profilramma og det første tverrstaget 22. Når motorenheten 27 dreier det første dreiestaget 28 vil de første løftearmene 30 dreies oppover og løfte formelementene 32 og dermed profilramma 20. På grunn av kurvaturen i formelementene vil bevegelsen ikke bli jevn men bli bestemt av kurvaturen og av lengden av løftearmene, dvs. hvor endene ligger an mot undersiden av formelementene.

Tilsvarende har det andre dreiestaget 29 påmontert andre løftearmer 33. De andre løftearmene er koblet til den andre profilramma 21 i hengselpunktene 34. Når mo-toren går og dreier dreiestaget 29, vil bevegelsen overføres via løftearmene til tverrstaget, og derved løfte profilramma. Dette er en enklere løsning enn den som er benyttet for hodeenden av senga, men det er selvsagt mulig å benytte samme løsning for begge profilrammene, om det er ønskelig.

I Fig. 9 er det vist en utførelse av et spilearrangement egnet for bruk med en regulerbar seng i henhold til oppfinnelsen. Et antall spiler 2 er arrangert parvis i spilepar 36 og forbundet av en elastisk spileholder 35, hvorved spilene ligger ovenpå sengerammen. Spilene 2 er forbundet med sengerammen 1 ved hjelp av de elastiske spileholderne. I det minste noen av spileholderne 35 glir i spor eller slisser på oversiden av sengeramma, ikke vist. Rammen kan i en utførelse være laget av ekstru-derte aluminiumsprofiler, hvor spor eller slisser er ekstrudert inn i profilet.

På oversiden av hver spile 2 er det fortrinnsvis festet en stripe med borrebånd. Et motsvarende lag av borretekstil er festet på undersiden av madrassen som skal ligge på spilene. Når madrassen legges på spilene vil den derfor feste seg og holdes fast. Bevegelsen i madrassen når sengen reguleres vil bli tatt opp ved at spileholderne glir i forhold til sengeramma.

På figur 9 ser en også at de profilerte rammene eller lemmene i den viste utførelsen vil ligge i det minste delvis over sengerammen 1. Spileholderen 35 omfatter elastiske avstandsstykker 38 som løfter spilene opp over sengerammen 1 og profilrammene 20, 21, slik at sengen får en plan overflate når profilrammene ligger nede og sengen er ubelastet. Madrassen, som er anbragt på sengebunnen i form av spilepar, vil dermed også ligge plant, som på enhver alminnelig seng. Når en kropp ligger på sengen, vil madrassen bli forskjellig belastet og vil presse ned de elastiske avstandsstykkene hovedsakelig der profilrammene 20, 21 ikke rager opp over rammen, som skissert på fig. 8. Når profilrammene løftes opp fra nedslått posisjon, vil først kun enkelte av spilene 2 løftes, men etterhvert som vinkelen på profilrammene over sengerammen øker, vil de fleste spilene løftes samsvarende med krumningene til profilrammene 20, 21. En vil dermed oppnå den ergonomiske effekten av profilerte lemmer til forskjell fra alminnelig kjente flate lemmer.

I og med at spileparene 36 ligger løst oppå profilrammene og er glidbart montert til sengerammen ved de elastiske avstandsstykkene 38, vil disse kunne forskyve seg i forhold til rammene når krumningen på madrassen endrer seg ved regulering av profilrammene 20,21. På denne måten sikrer man at madrassen i betydelig mindre grad blir stuket i krumningene som vil oppstå i området der spilene under madrassen går fra å hvile på sengerammen 13, 14 til å hvile på en av profilrammene 20, 21.

Det første rammeelementet 13 er dreibart forbundet med det andre rammeelementet 14. Derfor vil det første rammeelementet kunne følge med når den første profilrammen 20 løftes opp over sengerammen 1. Dette er spesielt fordelaktig med hen-syn til klemfare, da en ikke vil få en vinkel mellom profilramme og sengeramme hvor noe, for eksempel en hånd eller en gjenstand, kan komme i klem. Som beskrevet over, er det første rammeelementet 13 i den viste utførelsen hengslet på en slik måte at det kun kan løftes oppover og ellers vil ligge flatt støttende under spileholderne 35.

Siden det andre rammelementet 14 ligger fast, er det fordelaktig om kun en andel av de elastiske avstandsstykkene 38 er forbundet med rammeelementet. De avstandsstykkene 38 som ligger over den andre profilrammen 21 bør hvile oppå det andre rammeelementet 14 på en slik måte at de fritt i forhold til sengerammen, kan løftes opp når den andre profilrammen 21 løftes. Når disse frie avstandsstykkene løftes av profilrammen, vil avstandsstykkene som er forbundet med rammeelementet gli i et spor i rammeelementet, slik at spileparene til enhver tid opprettholder en hovedsakelig konstant avstand til hverandre. Figur 10 viser utførelseseksempelet på en seng i henhold til oppfinnelsen sett fra oven. Spilene 2 er parvis forbundet til spileholdere 35 på en slik måte at spilene 2 ligger med en hovedsakelig jevn avstand mellom spilene over sengens lengde. Figur 11 viser et perspektivriss av sengen på figur 10 hvor en bedre kan se organise-ringen av spilene 2 i spilepar 36 og hvordan spileholderne 35 er arrangert over en slisse 39 i sengerammen 1. Figur 12 viser et perspektivriss av en utførelse av en spileholder egnet til bruk med en seng i henhold til oppfinnelsen. Spileholderen 35 omfatter et antall elastiske avstandsstykker 36 forbundet til hverandre med et forbindelseselement 40. De elastiske avstandsstykkene 36 er også utstyrt med et koblingsorgan 41 egnet for glid-bar kobling med sengerammen eller et av rammeelementene til sengen. Koblings-organene 41 har en liten utstrekning i forhold til dimensjonene til de elastiske avstandsstykkene, slik at en bruker av sengen ikke vil merke om de enkelte koblings-organene ligger oppå sengerammen eller er glidbart montert i den. De elastiske avstandsstykkene er videre forsynt med spilefester 42. Spilefestene 42 kan oppta minst en spile, slik at disse blir liggende plant i overflaten til en sengebunn til en seng. I det viste eksempelet kan spiler monteres parvis i spilefestene. Det skal be-merkes at spilene kan ligge i spilefestene uten å være fast festet til disse, slik at en spile enkelt kan frigjøres fra spileholderen. Dette kan være nyttig hvis spiler må byttes ut, for eksempel hvis de knekker.

Spileholderen 35 kan være støpt av et polymermateriale i et stykke. Alternativt kan spileholderen være sammensatt av to forskjellige polymermaterialer, ettersom det er forskjellige krav til polymermaterialet i den elastiske øvre delen og i glidedelen nederst.

Når sengen skal reguleres/beveges, vi tar her utgangspunkt i ei flat seng, vil profilene 20, 21 presses opp mot undersiden av spilene 2 og løfte dem. Denne bevegelsen skjer gradvis, idet løftet først skjer øverst ved hodeenden. Deretter vil profilen løfte opp madrassen 2 i området ved brukerens korsrygg, før bevegelsen forplanter seg til hele ryggdelen. Rygg- og fotdelene kan reguleres individuelt, men bevegelsen kan også være koblet. Bevegelsen starter da i ryggdelen slik at hodet og kors ryggen løftes før fotdelen begynner å røre på seg. I hodeenden av senga vil spileholderne 35 løfte med seg det første rammeelementet 13 som er hengslet til brakettene 15. I fotenden hvor bevegelsen ikke er så stor, vil spileholderene strekkes og delvis løftes over rammeelementet 14. Det andre rammeelementet 14 er fiksert, dvs. at det ikke er hengslet men fast forbundet med brakettene 15. Når profilelementene 20, 21 heves vil madrassen til en visst grad kjennes hårdere, både på grunn av at spileholderne 35 løftes fri fra underlaget, og fordi profilelementene 20, 21 understøtter spilene 2, ikke i ytterkant men lenger inn på spilene. Det er en hensikt at systemet beveger seg om et område eller tenkt punkt nær brukerens hofteledd.

I den eksempelvise utførelsen av oppfinnelsen vist i figurene 8-11 benyttes forme-lementet 32 for å styre løftebevegelsen til det første rammeelementet 20. Det er også mulig å bruke løsninger hvor løftearmene 30 i stedet ligger an direkte mot undersiden av sidene av selve rammeelementet 20. Undersiden av rammelementet kan også gis en egen tilpasset profil, for eksempel ved hjelp av profiljern festet til undersiden.

Figurene 13 og 14 viser en seng i henhold til oppfinnelsen utstyrt med madrasser. En kantmadrass 43 er montert rundt sengerammen på en slik måte at alle bevegelige deler en omsluttet av madrassen. Kantmadrassen kan festes til sengen ved festeorganer (ikke vist) som eksempelvis kan festes til spileholderen, fortrinnsvis i de elastiske avstandsstykkene til spileholderne. Når profilrammene løfter spileholderne, vil disse festeorganene sørge for at den omsluttende kantmadrassen følger sengebunnens bevegelse opp og ned. Kantmadrassen 43 er videre fordelaktig forsynt med et trekk som strekkes under sengerammen, slik at kun føttene stikker ut av madrasstrekket, som skissert i fig. 15. Kantmadrassen har også en overside (ik-ke vist) som vil ligge oppå spilene under overmadrassen 44. Undersiden av denne oversiden kan med fordel være trukket med et borrestoff som vil feste seg i borre-låsbånd festet på oversiden av spilene, slik at oversiden av kantmadrassen vil følge spilenes bevegelse. For å bedre komforten kan man oppå kantmadrassen anbringe en overmadrass 44. Dette kan være en fordel med tanke på renhold av seng, madrasser og sengetøy.

Ved at madrass og sengeramme med føtter fremstår som en integrert enhet, vil ingen bevegelige deler være tilgjengelige i seg selv, ved bruk. Lemmene og rammene som heves og senkes vil ved bruk være omsluttet av en madrasskonstruksjon som beskytter brukeren, samtidig som en jevn overflate på sengen oppnås i enhver posisjon. Samtidig sikrer utformingen av benene at gulvet under sengen er lett til-gjengelig, noe som forenkler renhold under sengen. En kan også tenke seg at det anbringes en lyskilde under sengen som kan aktiveres av brukeren. Dette er nyttig hvis man trenger å se under sengen, hvor det ellers kan være relativt mørkt, for eksempel ved renhold eller hvis man leter etter forsvunne gjenstander.

For å øke tilgjengeligheten under sengen, er det selvfølgelig også en mulighet å erstattet de to føttene i den viste utførelsen med en sentral fot som holder sengen eller å øke antallet føtter om dette er ønskelig.

Det skal gjøres oppmerksom på at hvorvidt profilrammene er arrangert over eller under sengerammen ikke er av vesentlig betydning for oppfinnelsen og at begge disse utførelsene kan være mulig. En kan videre tenke seg andre måter å anbringe en sengebunn med spiler oppå sengeramme og profilrammer, som for eksempel en løstliggende sengebunn forsynt med spiler som på samme måte som forklart over vil kunne løfte seg og senkes med bevegelsene til profilrammen. En vil i begge disse tilfellene oppnå en ergonomisk utforming av madrassens overflate når de profilerte lemmene er hevet for bruk.

Det er et antall fordeler med profilerte lemmer i henhold til oppfinnelsen. Ved å forsyne de regulerbare lemmene med minst en krumning, vil en enkelt lem kunne fungere som enten bare hodestøtte eller ryggstøtte i stedet for å benytte flere rette lemmer som beveger seg i forhold til hverandre. Det er en fordel ved oppfinnelsen av en kan minimere antallet lemmer samtidig med at man opprettholder en ergonomisk utforming på lemmene. Å kombinere et elastisk spileholderarrangement med profilerte lemmer gir også en betydelig forbedret komfort i forhold til det som er kjent innen senger med regulerbare lemmer.

Samspillet mellom ryggprofil, spileholdere, spiler og linkarmer på en seng i henhold til oppfinnelsen gjør at ryggprofilene kan bevege seg i sengens lengderetning, ikke bare som følge av elevasjon, men også som følge av belastning. På denne måten blir komforten i alle stillinger optimal.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en seng med en helt spesiell konstruk-sjon som gjør at sengen bevege seg på brukerens premisser. Den trinnløse løfte-mekanismen for regulering av ergonomisk utformede støtteprofiler og et to-veis fjærende spilesystem tar sitte- og liggekomforten til et nytt nivå i forhold til hva som er kjent innen bevegelige senger. Nakkestøtten og korsryggstøtten er skjult i sengen og kan aktiveres automatisk ved behov. Oppbyggingen av sengen gir hele systemet en unik bevegelse som blant annet fremskaffes av hengselanordningen som gjør at sengens ryggdel blir lengre i takt med at den eleveres. Grunnet de krummede profilene vil rygg- og setedelene bevege seg etter kroppens naturlige mønster.

Sengen kan med fordel utstyres med lys under, noe som er praktisk om man trenger lys, men ikke vil vekke andre som oppholder seg i rommet eller man trenger å se hele gulvet under sengen. Det kan være hensiktsmessig å anvende for eksempel LED-lys.

Benene til sengen kan være laget i ethvert materiale som er tilstrekkelig sterkt til å holde sengen, slik som forskjellige metaller, for eksempel stål, aluminium, titan eller legeringer av disse eller andre metaller. I en fordelaktig utførelse er benene laget i støpt aluminium.

Reguleringen av sengen i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel styres med en trådløs radiofrekvent fjernkontroll. Sengen kan også styres via en App. På denne måten kan man skru av og på lyset under sengen, lagre favorittinnstillinger, stille vekking eller synkronisere sengene i en dobbeltseng slik at disse står likt uansett belastning og innstilling. Sengen og styringsenheten kan foreksempel kommunise-re i en lukket Bluetooth-forbindelse.

Den regulerbare sengen i henhold til oppfinnelsen har spesialkonstruerte spileholdere som gir en betydelig forbedret fjæring i forhold til det som er kjent innen spileholdere. Når en spileholder trykkes ned, forplanter bevegelsen seg i systemet og fører nærmeste spileholder med mindre belastning opp i madrassen. Dermed får man en dobbelt effekt av nedfjæringen og belastningen fordeles utover spilene.

Spilene kan videre med fordel være belagt med en borrelås og fortrinnsvis en sterk borrelås, som fester madrassen til resten av systemet i den regulerbare sengen. Borrelåstekstiler har en større eller mindre grav av elastisitet og denne elastisiteten sørger for at hver enkelt spile allikevel fjærer individuelt. Spilesystemet som an-vendes i den viste utførelsen av en regulerbar seng i henhold til oppfinnelsen kan gli fritt langs sengens spesialkonstruerte ramme og kan på denne måten hjelpe til at sengen til enhver tid tilpasser seg brukeren.

Madrassen som er vist på sengen i henhold til oppfinnelsen har en spesiell kon-struksjon som gjør at også madrassen følger kroppens bevegelser optimalt. Uansett om du ligger eller sitter i en seng i henhold til oppfinnelsen, vil den trinnløse reguleringen av ergonomisk utformede støtteprofiler, kombinert med et toveis fjærende spilesystem sørge for at du får maksimal støtte der kroppen trenger det. Nakke og korsryggstøtten kan aktiveres automatisk ved behov ettersom madrassens rygg- og setedel beveges seg etter kroppens naturlige mønster.

Det er en fordel om madrassen på en regulerbar seng i henhold til oppfinnelsen er trukket med et tekstil i et bevegelig stretch-materiale. Tekstiloverflaten til sengen vil da kunne følge sengens bevegelser, slik at man unngår rynker og skrukker på madrassoverflaten.

Claims (7)

1. Regulerbar seng omfattende ei sengeramme (1) og en sengebunn i form av et spilearrangement som hviler på sengeramma (1) når senga er i flat posisjon, og videre omfatter minst ei profilramme (20, 21) som ligger under sengebunnen, en reguleringsmekanisme som er koblet til den minst ene profilramma (20, 21), idet reguleringsmekanismen er innrettet til å kunne løfte nevnte minst ene profilramme (20, 21) slik at den løfter sengebunnen i forhold til sengeramma (1) slik at den minst ene profilramma bestemmer sengebunnens profil, karakterisert vedat sengeramma omfatter et første rammeelement (13) og et andre rammeelement (14), idet det andre rammeelementet er montert på et understell (7, 8, 9, 10, 11, 12) og det første rammeelementet er svingbart koblet til det andre rammeelementet.

2. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor profilrammen (20, 21) omfatter minst en krumning på en slik måte at spilene (2) i sengebunnen vil innta samme krumning når disse kommer i kontakt med profilrammen (20,21).

3. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor den minst ene profilramma (20, 21) er koblet til sengeramma (1) via dreibare linkarmer (24, 25, 33) på hver side av profilramma (1).

4. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor reguleringsmekanismen omfatter en drivmotor (27) koblet til et første dreiestag (28) og minst en første løftearm (30), idet den minst ene første løftearmen (30) har en første ende som er festet på dreiestaget og en andre ende som ligger an mot undersiden av et profilelement (32) i den første profilramma (20) og er innrettet til å løfte dette.

5. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor reguleringsmekanismen omfatter en drivmotor (27) koblet til et andre dreiestag (29) og minst en andre løftearm (33), idet den minst ene andre løftearmen (33) har en første ende som er festet på dreiestaget og en andre ende som er dreibart festet til den andre profilramma (21) og er innrettet til å løfte denne.

6. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor sengebunnen består av et antall spiler (2) og elastiske spileholdere, hvor hver spileholder holder en ende av en spi le (2) og er glidbart festet til sengeramma (1).

7. Regulerbar seng ifølge krav 1, hvor sengerammen, profilrammer og andre bevegelige deler er omsluttet av et madrassarrangement (43).