NO335670B1 - Anordning ved veggjennomføring av rør, innbefattende en veggplate og en klemkobling - Google Patents

Abstract

Sammendrag Anordning ved veggjennomføring av rørkoblinger (1 0), spesielt rør (1 2) for vanntilførsel, hvilken anordning er av den typen som innbefatter en i og for seg kjent klemhylsekobling, og en veggplate (1 0) forsynt med et hull (22), hvilken klemhylsekobling innbefatter en første koblingsdel (24) som stikker ut fra veggplaten (1 0) og en andre koblingsdel som er utformet for å samvirke med den første koblingsdelen (24), hvilken første koblingsdel (24) er adskilt fra veggplaten (1 0) og anpasset til å fastgjøres til veggplaten (1 0) ved hjelp av et låselegeme (38). Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den første koblingsdelen (24) er oppdelt i minst tre partier (1, 11, 111) langs sin aksielle utstrekning, hvor et første parti (1) består av en flens (30) som strekker seg radielt utenfor de to andre partiene (11, 111), et andre parti (11) som oppviser et spor (32) for låselegemet (38), hvilken flens (30) til det første partiet (1) danner en første aksiell ende av sporet (32), og hvor et tredje parti (111) danner en andre aksiell ende av sporet (32), hvilket tredje parti (111) har en større tverrsnittsdimensjon enn det andre partiet (11), men liten nok til å tillate at hullet (22) til veggplaten (1 0) kan trekkes over det tredje partiet (111) til den første koblingsdelen (24) ved demontering.

Description

Anordning ved veggjennomføring av rør, innbefattende en veggplate og en klemkobling.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved veggjennomføringer for rørkoblinger, spesielt rør for vanntilførselssystem, hvilken anordning er av en type innbefattende en i og for seg kjent klemhylsekobling, og en veggplate forsynt med et hull, hvilken klemhylsekobling innbefatter en første koblingsdel som stikker ut fra veggplaten, og en andre koblingsdel utformet for samvirke med den første koblingsdelen, hvilken første koblingsdel er adskilt fra veggplaten og anpasset til å festes til veggplaten ved hjelp av et låselegeme.

Veggplater med klemhylsekoblinger av en i og for seg kjent type, brukes for gjennomføring og sammenkobling av rør, spesielt rør for vanntilførsel, gjennom vegger for eksempel i forbindelse med kraner og radiatorer i baderom eller andre steder. I en villa er for eksempel vannforsyningsrørene trukket på innsiden av veggen opp til rommet, for eksempel et baderom, hvor vannet skal brukes. Vannet blir deretter ledet til et blandebatteri på en vask eller tilsvarende, og det er i overgangen mellom det skjulte rørtrekket i veggen og det synlige rørtrekket på utsiden av veggen at veggplatene med klemhylsekoblingene blir brukt. Dette gjøres for å sammenføye rørene i veggen med rørene i rommet på en elegant og sikker måte, siden disse rørene sjelden er av samme type, både av praktiske og estetiske årsaker. Rørene i veggen er ofte fremstilt av kobber eller plast, og rørene i rommet er ofte av rustfritt stål eller forkrommet kobber.

Generelt kan en anordning i henhold til ovenstående beskrives som en veggplate som normalt er fastgjort til en første koblingsdel som for eksempel en mutter som har blitt naglet eller stuket i et hull gjennom plate i denne hensikt. Denne mutteren og platen blir satt på røret i veggen, hvilket rør normalt er kuttet 20-30 mm fra veggen og har blitt festet til veggen ved hjelp av tetningsmasse eller en fikstur. En klemhylse av kjent type blir deretter satt på rørenden så vel som en andre koblingsdel, så som for eksempel en nippel, en veggventil eller rørbend anpasset til å bli skrudd inn i den første koblingsdelen på en i og for seg kjent måte. Disse første og andre koblingsdelene er vanligvis forsynt med innvendige koniske overflater slik at klemhylsen deformeres på røret når den andre koblingsdelen blir skrudd inn i den første koblingsdelen, noe som muliggjør at røret danner en tett forbindelse i koblingen.

Nåværende tilgjengelige veggplater med klemhylsekoblinger er imidlertid utsatt for flere problemer, hvor det største problemet dreier seg om behovet av å løsne veggplaten fra veggen. Ved større reparasjoner eller utbytting av veggplater, fra for eksempel våtromsbelegg til en flisvegg, er det ofte nødvendig å demontere veggplaten. Videre kan det være nødvendig med en montering ved en feilaktig installasjon av veggplaten. Mange nåværende veggplater er forsynt med lekkasjeindikasjon, som tillater at vannet kan sildre ut på forsiden av veggen, ved en lekkasje, gjennom et dreneringshull i veggplaten og derved bli synlig, i stedet for at det samles opp inne i veggen hvor det ikke kan oppdages, og kan føre til alvorlige skader før det eventuelt oppdages. Dreneringshullene, som kommuniserer med kanaler fra koblingen, strekker seg i et tetningslag på baksiden av platen, er ofte kun tilveiebragt i en ende av platen. Installatøren må derfor være meget observant for å sikre at platen er orientert på en slik måte at et dreneringshull vil vende mot gulvet. I motsatt fall, vil vannet bygges opp inne i platen og strømme inn i veggen dersom det oppstår en lekkasje, noe som betyr at det er nødvendig å demontere platen dersom installatøren har snudd platen feil vei. Utformingen av den nåværende lekkasjeindikasjonen kan derved medføre et problem, siden det er avhengig av hvilken vei platen har blitt snudd.

Dessverre er demontering av nåværende veggplater lettere sagt enn gjort. Med en gang deformasjonen av klemhylsen har skjedd på røret, må mutteren selvfølgelig ikke trekkes over den samme igjen, og veggplaten kan derfor ikke demonteres med mindre klemhylsen fjernes fra røret eller røret blir kuttet på innsiden av klemhylsen, noe som medfører fjerning av klemhylsen ved å skjære av rørenden som hylsen er festet til. Ingen av disse metodene er imidlertid å foretrekke. I det første tilfellet blir klemhylsen trukket av fra røret ved hjelp av en eller annen form for verktøy og siden hylsen er meget stramt festet på røret, blir det dannet deformasjoner på røret, hovedsakelig i form av langsgående riper. Disse ripene reduserer koblingens tetningsevne og kan føre til lekkasje når en ny klemkobling deretter blir festet på og koblingen blir montert igjen. I det andre tilfellet forblir røret uskadet (siden koblingen skjer på en" ny" del av røret), men i mange tilfeller er ikke denne metoden praktisk gjennomførbar overhodet, siden rørstykket som stikker ut fra veggen er for kort til å kuttes av og deretter festes i en ny kobling.

I tillegg kan det i de fleste tilfeller være ønskelig å plugge røret midlertidig i forbindelse med arbeid med større reparasjoner eller for eksempel ved utbytting av veggplater, noe som medfører at man ikke ønsker å kutte vanntilførselen siden dette kan medføre forstyrrelser for folk, spesielt dersom en hel villa eller flere leiligheter kan bli berørt. En slik plugging utføres med samme type klemhylsekobling som i sin tur, etter at arbeidet er ferdig, må demonteres - med de ovennevnte problemer. Tilsvarende pluggeprosedyre må også utføres i nybygg, hvor systemet, i henhold til offentlige bestemmelser, må trykktestes med vann eller luft før rørene til for eksempel et blandebatteri på en vask og radiatorer kan festes og klargjøres.

I den hensikt å løse de ovenfor beskrevne problemene med klemhylser som må kuttes av, eller alternativt må trekkes av mer verktøy, har det blitt presentert koblingsutforminger hvor hylsen er forsynt med spor. Klemhylsen kan da demonteres ved forsiktig å presse dem fra hverandre med et verktøy. Uheldigvis har det blitt oppnådd en koblingsutform ing hvor funksjonen til klemhylsen har blitt redusert for å holde røret i koblingen og hvor tetningen, som i det minste er av samme betydning for funksjonen til koblingen, må være forsynt med en konvensjonell tetningsring. Dette er ikke ønskelig, siden det er vel kjent at tetningsringer av en konvensjonell type har en tendens til å eldes, hvorved tetningsvirkningen blir tilsvarende redusert. I tillegg kan tetningsringer sette seg fast og der er vanskelig å få dem til å følge bevegelser som koblingen utsettes for ved temperaturvariasjoner og vibrasjoner. En klemhylse med en tetningsring betyr også en risiko forfeil sammenkobling, siden det er meget viktig at klemhylsen blir snudd på en slik måte at tetningsringen vender riktig vei. Videre vil en klemhylsen forsynt med spor også skade røret, noe som medfører en risiko ved gjentatt montering.

Svensk patentpublikasjon SE 462 504 beskriver en kjent koblingsmutter for veggplate. Hver koblingsmutter utviser her en flens med en mindre diameter enn resten av koblingsmutteren, hvilken flens er anpasset til å ledes gjennom et hull i veggplaten ved sammenstilling av koblingsmutteren. Koblingsmutteren blir deretter festet til veggplaten ved å bevege et låselegeme i form av en messingring over flensen og i inngrep med et spor i flensen på baksiden av veggplaten, ved hjelp av en plastisk deformasjon rette radielt innover. Etter monteringen kan koblingsmutteren ikke lenger demonteres fra veggplaten, hvorved problemet med demontering gjenstår.

I tillegg til vesentlige problemer ved demontering og montering av nåværende veggplater og koblinger, finnes det ytterligere problemer.

Mange av de nåværende utformingene er relativt kostbare å produsere, for eksempel er det nødvendig med en ekstra arbeidsinnsats for å stuke hylsen.

Videre er mange utforminger designet kun for å kombineres med en spesiell koblingsdel og ikke med konvensjonelle klemhylsekoblinger som er tilgjengelige på markedet og som er vanlig i vanlig bruk i de synlige rørkoblingene. Disse demonteringsmulige utformingene vil også kreve bruk av spesialverktøy for montering og demontering, noe som er uønsket for eksempel for installatøren, eller kanskje primært for reparatøren, som derved i mange tilfeller må være utstyrt med en rekke spesialverktøy og spesielle koblingsdeler for å kunne reparere alle typer veggjennomføringer.

Som beskrevet over er tidligere kjente veggjennomføringskoblinger for rør, spesielt rør for vanntilførselssystemer, beheftet med en rekke problemer og hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å løse disse problemene ved å tilveiebringe en anordning som: • har en design som tillater demontering av veggplaten uten at det medfører skade på røret; det vil si uten å måtte fjerne klemhylsen fra røret eller å måtte kutte røret for å bli kvitt klemhylsen; • muliggjør plugging av koblingen ved hjelp av den eksisterende første koblingsdelen, slik vannforsyningssystemet kan trykkprøves etter montering og er operasjonelt under reparasjon eller en utbytting av veggplater; • tilveiebringer en pålitelig lekkasjeindikasjon uavhengig av hvilken vei veggplaten ble snudd under monteringen; • gir en meget enkel montering og demontering som for eksempel ikke krever bruk av spesialverktøy; • er enklere å fremstille enn tidligere utforminger; • kan kombineres med de standard koblingsdelene til Vatette<®>-systemet; • kan brukes for alle typer rør, for eksempel både for rør av kobber eller rustfritt stål. Og for plastrør, for eksempel PEX-rør. Alupex-rør, Presol-rør og PB-rør.

Disse hensiktene oppnås med en anordning i henhold til krav 1 og en foretrukket utførelsesform er beskrevet i de medfølgende uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig.1 viser et skjematisk, delvis tverrsnitt sett fra siden, av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen og en delvis forstørrelse av samme. Fig. 2 viser en skjematisk perspektivskisse av følgende ikke-sammensatte deler: pakning, første koblingsdel, veggplate og låsering; Fig. 3 viser et skjematisk sideriss av den første koblingsdelen; Fig. 4a viser skjematisk i perspektiv låseringen i en "sammensatt" posisjon; Fig. 4b viser skjematisk i perspektiv låseringen i en "demontert" posisjon; og Fig. 4c viser et skjematisk tverrsnitt gjennom låseringen i en "sammensatt" posisjon.

Oppfinnelsen vedrører en koblingsanordning ved veggjennomføring for rør, spesielt rør for et vannforsyningssystem, hvilken anordning er av den typen som innbefatter en i og for seg kjent klemhylsekobling og en veggplate. Som beskrevet over, er anordningen spesielt anvendelig for rør i et vannforsyningssystem, hvilket vannforsyningssystem for eksempel kan være beliggende i en villa eller enhver annen type bygning. Som også beskrevet over henviser begrepet veggjennomføring vanligvis til overgangen, eller rørkoblingen, mellom det ofte skjulte rørtrekket inne i veggen og det ofte synlige rørtrekket på utsiden av veggen.

Ved overgangen brukes det en tidligere kjent klemhylsekoblingen som beskrevet over, i forbindelse med en veggplate. Funksjonene til veggplaten er i og for seg kjent og består generelt i å posisjonere koblingen og dekke rørgjennomføringen, hvor dekkingen oppfyller to funksjoner: delvis å tilveiebringe den med et pent utseende og delvis for å forhindre at for eksempel vann finner vei inn i veggen ved rørene. Den sistnevnte funksjonen er spesielt viktig i våtrom, hvor veggene ofte blir sprøytet med vann i forbindelse med dusjing og rengjøring. Funksjonen til klemhylsekoblingen, som også er tidligere kjent, er å holde røret som stikker ut fra veggen og danne en tett kobling.

Det er mange typer klemhylsekoblinger, hvorav kun en er vist i utførelsesformen som skal beskrives snart, men det bør innses at oppfinnelsen er anvendelig for en lang rekke andre typer klemhylsekoblinger. Koblingene som sådan vil ikke bli beskrevet mer detaljert. Videre er det tidligere kjent mange forskjellige typer veggplater, for eksempel med forskjellige størrelser, for forskjellige antall rør og rør forsynt med forskjellige typer muttere. Heller ikke noen av disse vil bli beskrevet i detalj. Til slutt bør man være oppmerksom på at det er en rekke forskjellige variasjoner av hvordan rørene er beskyttet i veggen ved hjelp av beskyttelsesrør etc, og dette vil kun bli kort beskrevet med henvisning til utførelsesformene.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av en foretrukket utførelsesform med henvisning til fig. 1-4, hvor anordningen anvendes for en normal veggjennomføring av et såkalt PEX-rør i en vegg.

I tegningene angir henvisningstall 10 en i og for seg kjent veggplate. Veggplaten 10 er av den typen som anvendes ved gjennomføring og sammenføyning av to rør 12 og består av en tynn, i det vesentligste rektangulær plate, for eksempel fremstilt av rustfritt stål, med en forside benevnt som dens første side 14, og en bakside benevnt som dens andre side 16, og som langs sin ytre periferi, er tilveiebragt med en kontinuerlige utstrekkende kant som strekker seg i retningen til den andre siden 16 og som er utformet slik at det dannes en åpning mellom platen 10 og en vegg 18 når platen 10 blir holdt med den andre siden 16 mot veggen 18. Denne åpningen er på en kjent måte fylt opp ved hjelp av en mutter 20 som normalt består av et stykke med celleplast, for eksempel celle-polyetylen. Mutteren 20 kan for eksempel sees i fig. 2. Videre er veggplaten 10 forsynt med utsparinger for skruer, ved hjelp av hvilke veggplaten 10 er festet til veggen. I det viste eksempelet, er veggplaten 10 også forsynt med to i det vesentligste sirkulære hull 22, anbragt ved overgangen mellom rørene. I en alternativ, ikke vist utførelsesform, kan hullene 22 oppvise andre former en sirkulær, så som for eksempel rektangulære eller polygonale former. På denne måten er en førstekoblingsdel, benevnt 24, anordnet i hvert respektive hull 22, for kobling av respektive rør, som stikker ut fra veggen 18. Minst et av hullene 22 har en diameter som overskrider diameteren til den første koblingsdelen 22 slik at det dannes en åpning mellom hullet 22 og den første koblingsdelen 24. På en kjent måte er denne åpningen ment å gjøre koblingsdelen 24 litt forskyvbar i hullet 22 for å kompensere for eventuelle monteringsfeil som kan oppstå når avstanden mellom hullene 22 ikke sammenfaller med avstanden mellom rørene 12 (som har blitt festet til veggen 18, på en kjent måte, ved hjelp av en tetningsmasse eller en fikstur). Fortrinnsvis er diameteren til hullet 22 1 mm større enn diameteren til koblingsdelen 24 i den del av koblingsdelen24 som strekker seg gjennom hullet 22. Dette resulterer i en total toleranse på +/- 2 med mer dersom begge hullene

22 har den større diameteren.

I eksempelet, er rørene 12 vist plassert i en vertikal linje og veggplaten 10 er orientert tilsvarende, selv om det bør bemerkes at veggplaten 10 selvfølgelig også kan være påsatt en sammenstilling hvor rørene 12 er plassert på en horisontal linje.

Som tidligere nevnt, innbefatter anordningen også en første koblingsdel 24, som for eksempel kan sees i fig. 1 og 3, hvilken første koblingsdel 24 er anordnet til å stikke ut fra veggplaten 10 en sammensatt tilstand og som også utgjør en del en i og for seg kjent klemhylsekobling. Klemhylsekoblingen innbefatter videre en andre koblingsdel (ikke vist) som er anpasset for samvirke med den første koblingsdelen og en første klemhylse (ikke vist). Klemhylsekoblingen kan kort beskrives ved å si at den første koblingsdelen 24 er forsynt med en indre gjenge 26 (som vil bli beskrevet nærmere under) og en indre konisk overflate 28. Den andre koblingsdelen, som for eksempel kan bestå av en nippel, en kuleventil eller et rørbend, kan være skrudd inn i den første koblingsdelen 24 og er derved tilveiebragt med en gjenge som tilsvarer gjengen 26 i den første koblingsdelen. Den andre koblingsdelen er også forsynt med en konisk overflate. Ved innskruing av den andre koblingsdelen i den første koblingsdelen, vil den koniske overflaten i hver del, på en i og for seg kjent måte, samvirke med en ytre periferiske overflaten til klemhylsen og vil derved presse ringen hardt nok mot røret 12, slik at ringen blir festet til røret 12 og deformerer røret litt.

Den første koblingsdelen 24, som i eksempelet består av en mutter, har et i det vesentligste sirkulært tverrsnitt i det viste eksempelet, og er oppdelt i minst tre partier I, II og III langs sin aksielle utstrekning, som vist med romertall i fig. 1 og fig. 3. I alternative ikke viste utførelsesformer, kan den første koblingsdelen 24 og oppvise andre tverrsnitt enn et sirkulært, så som for eksempel rektangulær eller andre polygonale tverrsnitt. Det første partiet I består av en flens 30 som strekker seg radielt litt utenfor de to andre partiene II, III. Neste parti, det andre partiet II, danner et radielt spor 32 hvor det første partiet I, det vil si flensen 30, danner en første aksiell ende av sporet 32 og hvor det tredje partiet III danner den andre aksielle enden av sporet 32. Det tredje partiet III har derved en større tverrsnittsdimensjon enn det andre partiet II, men lite nok til at hullet 32 i veggplaten 10 kan trekkes tilbake over det tredje partiet III til den første koblingsdelen 24 ved demontering. I en liten avstand fra enden av sporet 32, har den ytre periferiske overflaten til det tredje partiet blitt forsynt med en verktøykontaktflate 34, for eksempel i form av en sekskant eller en tilsvarende klent kontaktflate for en skiftenøkkel eller et annet verktøynøkkel. Det vil derved ikke være nødvendig med noe spesialverktøy for montering og demontering.

Flensen 30 er forsynt med minst en stuking, og fortrinnsvis flere stukinger 36, som vil resultere i at de aksielle overflatene til flensen 30 ikke vil være plane, men ha en mer eller mindre bølgeform avhengig av antallet stukinger. I eksempelet er flensen 30 forsynt med fire stukinger 36 som er likt fordelt over flensen 30, se fig. 2 og 3. Det bør imidlertid legges merke til at dette nødvendigvis ikke er det mest hensiktsmessige antallet i alle utforminger. Senere vil funksjonen til disse stukingene 36 bli beskrevet og det vil da også være klart at monteringen forenkles dersom det spesifikke antallet stukinger 36 har blitt jevnt fordelt rundt flensen 30.

Den første koblingsdelen er som tidligere nevnt, også forsynt med et indre gjennomgående hull forsynt med en gjenge 26. Dette gjengede hullet er anpasset med hensyn til størrelse, type og dimensjon å passe til standardsettene til søkerens Vatette® system. Det er derfor mulig å kombinere anordningen med et stort antall eksisterende koblingsdeler.

I motsetning til tidligere kjente veggplater med klemhylsekoblinger, er den første koblingsdelen 24 i henhold til foreliggende oppfinnelse adskilt fra veggplaten 10 og ikke fast festet til veggplaten 10. Den blir imidlertid fast festet til veggplaten 10 ved hjelp av et låselegeme 31.

Hvordan dette oppnås vil bli beskrevet mer detaljert senere. Først vil det følge en beskrivelse av låselegemet 38 i den foretrukne utførelsesformen.

Hensikten med låselegemet 38 er å feste den første koblingsdelen 24 til veggplaten 10 og derved er dets form avhengig av formen til disse felene.

I eksempelet er låselegemet fortrinnsvis formet som en låsering, og denne ringen 38, kan for eksempel sees i fig. 4a-4c. Låseringen 38 er fortrinnsvis med et radiespor 40. Videre oppviser de aksielle sidene til ringen 38 en parallell-konisk form, på en slik måte, at dersom man studerer tverrsnittet til ringen 38, kan man se at formen i det vesentligste er parallellogramformet, se fig. 1. man kan også si at ringen har en konkav overflate 42 og en konveks overflate 44.

Med henvisning nå til fig. 4a-4c, er sporet 40 fortrinnsvis avfaset og avfasingen 46 har blitt gjort i kanten mellom den konkave overflaten og ringen 38 og de respektive overflatene dannet av de motstående overflatene til ringen 40. Skråfasingen 46 strekker seg derved mellom det ytre periferien til ringen 38 og dens indre periferi og et radialt tverrsnitt til sporet 40 oppviser en V-form 48 hvor åpningen i V-formen 48 derved er rettet mot den konkave overflaten 42 til ringen 38.

Materialet i låseringen 38 bør være fleksibelt og fortrinnsvis, for eksempel av en type polymermateriale eller rustfritt fjærmateriale. Videre bør låseringen 38 fortrinnsvis være fremstilt med en liten forspenning, slik at låseringen 38, når den ikke er montert, det vil si i en ubelastet tilstand, vil redusere sin diameter ved å la de frie endene ved sporene 40 overlappe hverandre, se fig. 4b. I en montert tilstand bør ringen 38 ha en slik diameter, at endene av sporet 40 møter og derved omgir spissen av V-formen, se fig. 4a.

I det etterfølgende vil montering og demontering av foreliggende oppfinnelse bli beskrevet med detaljert.

Rørene 12, som normalt tillates å stikke ut ca. 120-30 m fra veggen 18, avhengig av valg av kobling, er festet i den ytre platen til veggen 18, som for eksempel kan være fremstilt av puss, i en fikstur eller ved hjelp av en tetningsmasse (ikke vist) i en avstand fra hverandre som i det vesentligste korresponderer med avstanden mellom hullene 22 og veggplaten 10. Rørene 12 kan, inne i veggen 18, være dekket med et kjent fleksibelt beskyttende rør 50, som ved veggen 18 er forsynt med en kjent beskyttende rørfestehylse 52. Disse delene kan sees i fig. 1.

Heretter vil kun røret 12 bli beskrevet, men det bør legges merke til at i en T-rørs gjennomføring brukes de to låseringer 27 til første koblingsdeler 24.

Den første koblingsdelen 24 med sin flens 30 rettet mot veggen 18, er festet til rørene 12. Det er så tid for å feste klemhylsen (ikke vist). Ved en ny installasjon, kan man velge å skru i den andre koblingsdelen og ferdiggjore koblingen for deretter å plugge den frie ende av den andre koblingsdelen, med en gang dette er gjort, kan man utføre en trykkprøving av systemet, det vil si at man starter vannstrømmen i løpet av en kort tidsperiode for å se at alt er i roden før man fortsetter med tilkobling til blandebatterier og radiatorer. Dette er også prinsippet for å holde vannforsyningssystemet i drift under pågående arbeid, for eksempel i et baderom, når man ønsker å ha vannet tilkoblet til resten av bygningen. Trykkprøving og plugging trenger ikke å utføres med for eksempel T-røret 1 som er ment for bruk i den endelige koblingen, men en nippel eller tilsvarende kan med fordel brukes.

Etter trykkprøving, eller når reparasjonsarbeidet er ferdig, og når det derved er tid for den endelige installasjonen, blir den midlertidige andre koblingsdelen fjernet og det er tid for å montere veggplaten 10, eller alternativt at den valgte andre koblingsdelen skal brukes videre avhengig av om veggplaten 10 kan trekkes over denne eller ikke. Dersom for eksempel et T-rør brukes som en andre koblingsdel, må veggplaten 10 monteres først. Det samme gjelder tilfellet hvor man ikke har gjort noen trykkprøving eller plugging eller hvor klemhylsen fremdeles ikke er deformert på røret 12.

Den andre siden 16 av veggplaten 10, baksiden, som skal vende mot veggplaten 18, er forsynt med en skive 20 av en kjent type, ved hjelp av lim eller annet klebemiddel. Skiven 20 har naturligvis to hull tilsvarende posisjonen til hullene 22i platen 10. Disse hullene må imidlertid være større enn hullene i platen 10, nemlig lik eller større enn diameteren til flensen 30 på koblingsdelen.

Veggplaten 10 blir deretter trukket over en eventuell andre koblingsdel og deretter over det tredje partiet, dvs. verktøyanleggsflaten 34, til den første koblingsdelen 24 og blir deretter plassert i det andre partiet, dvs. sporet 32. Flensen 30 vil da støte mot den andre siden 16 av veggplaten 10.

Etter dette blir veggplaten 10 festet med skruer i veggen 18 og det er tid for å feste den første koblingsdelen 24 på veggplaten 10 ved hjelp av låseringen 38.

Låseringen 38 blir ekspandert og trukket over den første koblingsdelen 24 med den konkave siden av 42 av låseringen 38 vendende mot den første siden 14 av veggplaten 10, og blir deretter løsgjort inn i sporet 32 som utgjør dens andre parti. Den parallell-koniske formen til låseringen 38 betyr at den indre periferien til låseringen 38 vil støte an mot en ende av sporet 32 i den første koblingsdelen 24 og at den ytre periferien til låseringen 38 vil ligge an mot den første siden 14 til veggplaten 10. Det oppnås derved både en aksiell og en radiell forspenning av den første koblingsdelen 24 mot veggplaten 10, noe som resulterer i en god tetning mot vannsprut, det vil si vann som spruter over anordningen og som holder låseringen 38 og koblingsdelen 24 på plass i forhold til hverandre. Når ringen 38 er på plass, blir den snudd slik at sporet 40 blir plassert i en retning ned mot gulvet. Årsaken til å gjøre dette har å gjøre med lekkasjeindikasjonen til anordningen, og vil bli beskrevet videre senere.

Med en gang den første koblingsdelen 24 er festet i veggplaten 10, blir den andre koblingsdelen til slutt skrudd på (dersom den ikke allerede er på plass). I den andre koblingsdelen, kan man deretter feste røret som skal ledes ut på utsiden av veggen til for eksempel en radiator eller en vask.

Ved nye installasjoner, ønsker man normalt ikke at veggplaten 10 med sin skive 20, låsering 38 og den første koblingsdelen 24 i deler. Fortrinnsvis kan derfor sammenstilling av disse delene til en enhet skje allerede ved produksjonsanlegget, slik at installasjonen ute ved forbrukerenden kan påskyndes.

Som beskrevet innledningsvis, er hovedfordelen med oppfinnelsen at den forenkler demontering, noe som gjør det mulig å demontere veggjennomføringen uten å skade røret 12, det vil si uten å måtte fjerne klemhylsen fra røret 12 eller uten å måtte kutte røret 12 for å bli kvitt klemhylsene. Som nevnt, er det en rekke tilfeller, hvor det er et behov for å kunne demontere veggplaten og/eller koblingen: ved reparasjoner eller en bytting av veggplater, ved trykkprøving og ved plugging for å holde vanntilførselssystemet i drift under lengre arbeidsperioder.

Ved å bruke foreliggende oppfinnelse, blir monteringen meget enkel, siden veggplaten 10 kan trekkes over den første koblingsdelen 22 og siden klemhylsen derved ikke blir skadet.

Demontering blir mer spesielt gjort på en slik måte at den andre koblingsdelen blir skrudd ut av den første koblingsdelen 24, slik at rørenden 12 og klemhylsen (ikke vist) bli eksponert. Den sporforsynte låseringen 38 blir deretter presset opp med for eksempel en skrutrekker og fjernes fra den første koblingsdelen 24. Den første koblingsdelen 24 er deretter ikke lenger festet til veggplaten 10 og siden hullet 22 i veggplaten 10 er større enn partiene i den første koblingsdelen 24, at veggplaten 10 kan skrus ut av veggen 18 og trekkes forbi den første koblingsdelen 24 som da er i igjen på røret 12 sammen med klemhylsen (ikke vist).

Dersom arbeidet er beregnet å strekke seg over en lengre tidsperiode, og man ønsker å opprettholde vanntilførselen i drift under denne perioden, blir en andre koblingsdel (ikke vist) skrudd med en plugg inn i den første koblingsdelen 24. Den er da enkel å fjerne igjen når det er tid for å montere systemet sammen igjen og replassere veggplaten 10.

Til slutt skal det vises hvordan anordningen, ved hjelp av sin utforming, tilveiebringer en pålitelig lekkasjeanvisning. Dersom det er en lekkasje i koblingen eller noe har hendt med røret i veggen 18, skal vannet kunne være i stand til å komme ut på forsiden av veggen 18 slik at personer som bor i bygningen blir klar over at noe er galt. Dette oppnås passende med en type dreneringskanal som strekker seg fra baksiden 16 av veggplaten 10 og utover. Ved utforming av dreneringskanalen møter man imidlertid det problemet at samtidig som vannet skal være i stand til å finne sin vei ut av veggplaten 10, skal vannet forhindres fra å trenge inn i veggplaten 10 ved en utvending sprøyting.

Anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse løser dette problemet. Som beskrevet over, er flensen 30 forsynt med minst en stuking 36 og i eksempelet, fire stukinger 36 som er jevnt fordelt rundet flensen 30. Hver stuking 36 er utformet til å danne en radiokanal 54 sammen med veggplaten 10 når flensen 30 ligger an mot veggplaten 10, hvilken kanal 54 strekker seg i det vesentligste langs hele radioutstrekningen til flensen 30, og er derved i kommunikasjon med hullet 22 i veggplaten 10. Siden hullet 22 er større enn periferien til den første koblingsdelen 24, kan vannet strømme gjennom hullet 22 til sporet 32 i den første koblingsdelen 24. Vannet kan derved strømme fra innsiden av veggplaten 10 gjennom er dannet mellom flensen 32 hvor låseringen 38 er plassert. Det bør derfor legges merke til at flere stukinger 36 på flensen 30, i lik fordeling rundt samme, er foretrukket fremfor en stuking, siden vannet da sannsynligvis vil finne en kanal 54 uansett hvordan det strømmer.

Som nevnt overstrømmer vannet til sporet 32 hvor de konisk formede låseringen 38 er plassert. Låseringen 38 avgrenser et i tverrsnitt i det vesentligste trekantet område, se fig. 1, som danner en radiell og tangentiell dreneringsåpning 56. Vannet strømmer da inn i åpningen 56 til sporet 40, som fortrinnsvis er orientert i gulvet, hvor det ved hjelp av avfasingene 46 kan strømme ut på forsiden 14 av veggplaten 10, siden sporet 40 og låseringen 38, på den konvekse siden 44, det vil si siden som vender ut mot rommet, er lukket. Videre er ringen 38 tett forspent både radielt og aksielt på en slik måte at det eneste stedet vannet muligens kan finne sin vei er i den radielt rettede avfasingen 46 dersom sporet 40, på en mindre hensiktsmessig måte har blitt plassert i en retning mot taket. Denne feilmonteringen kan imidlertid enkelt korrigeres ved å dreie låseringen 38, noe som ikke medfører noen skade på den første koblingsdelen 24 eller veggplaten 10.

Det bør legges merke til at oppfinnelsen ikke er begrenset til den vist utførelsesformen, men at det er tenkelig med en rekke variasjoner og modifikasjoner innen omfanget av de medfølgende krav. For eksempel behøver ikke den første koblingsdelen 24 å bestå av en gjenget mutter. Det viktige er den kan bringes til å samvirke med den andre koblingsdelen (ikke vist), for eksempel ved hjelp av gjenger, sneppforbindelser, skrueforbindelser, friksjon eller lignende. Videre er den første koblingen 24 ikke begrenset til et sirkulært eller i det vesentligste sirkulært tverrsnitt, men kan som tidligere nevnte alternativt ha et tverrsnitt i form av et rektangel, kvadrat eller annet polygon. Det samme gjelder som tidligere nevnt også for hullene 33 i veggplaten.

Videre er låselegemet 38 ikke begrenset til å være en låsering som i eksempelet, men kan for eksempel være av en annen type så som en gjenget ring, en elastisk ring av o-ring type eller andre typer legemer som låser den første koblingsdelen 24 til veggplaten 10 ved hjelp av sneppforbindelser, kileforbindelser, koniske forbindelser eller skrueforbindelser.

Det bør også bemerkes at veggplaten 10 selvfølgelig ikke e er begrenset til å ha en rektangulær form, men kan ha andre former. Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til en veggjennomføring for to rør, men antallet rør an variere. I normale tilfeller, er antall rør 1-3, men det er selvfølgelig også tenkelig med flere rør.

Liste over henvisningstall.

Claims (6)

1. Anordning ved veggjennomføringer for rørkoblinger (10), spesielt rør (12) for vanntilførselssystem, hvilken anordning er av en type innbefattende en i og for seg kjent klemhylsekobling, og en veggplate (10) forsynt med et hull (22), hvilken klemhylsekobling innbefatter en første koblingsdel (24) som stikker ut fra veggplaten (10), og en andre koblingsdel (ikke vist) utformet for samvirke med den første koblingsdelen (24), hvilken første koblingsdel (24) er adskilt fra veggplaten og anpasset til å festes til veggplaten (10) ved hjelp av et låselegeme (38), karakterisert vedat den første koblingsdelen (24) er oppdelt i minst tre partier (I, II, III) langs sin aksielle utstrekning, hvor: - et første parti (I) bestående av en flens (30) som radielt strekker seg på utsiden av de to andre partiene (II, III); - et andre parti (II) som oppviser et spor (32) for låselegemet (38), hvilken flens (30) til det første partiet 81) danner en første aksiell ende av sporet (32), og hvor - et tredje parti (III) danner en andre aksiell ende av sporet (32), hvilket tredje parti (III) har en større tverrsnittsdimensjon enn det andre partiet (II), men lite nok til å tillate at hullet (22) i veggplaten (10) kan trekkes over det tredje partiet (III) til den første koblingsdelen (24) ved demontering.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat låselegemet (38) er en sporforsynt låsering.

3. Anordning i henhold til krav 2, karakterisert vedat låseringen (38) er anpasset til å ligge an mot en første side (14) av veggplaten (10).

4. Anordning i henhold til krav 3, karakterisert vedat flensen (30) til den første koblingsdelen (24) er anpasset til å ligge an mot en andre side (16) av veggplaten (10).

5. Anordning i henhold til et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat flensen (30) er forsynt med minst en stuking (36), hvilken stuking (36) er utformet til å danne en radiell kanal (54) sammen med veggplaten (10) når flensen (30) ligger an mot veggplaten (10), hvilken kanal (54) strekker seg i det vesentligste over hele den radielle utstrekningen av flensen (30) og er derved i kommunikasjon med hullet (22) til veggplaten (10).

6. Anordning i henhold til et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat de aksielle sidene til låseringen (38) utviser en parallell, konisk form og at den indre periferien til låseringen (38) ligger an mot den første enden av sporet (32) i den første koblingsdelen (24) og at den yter periferien til